NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 99 FORBRUKSUNDERSØKELSE 986-988 SURVEY OF CONSUMER EXPENDITURE 986-988 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 990 ISBN 8-537-94-3 ISSN 0546-6504
EMNEGRUPPE 35 Personlig forbruk ANDRE EMNEORD Forbruksfordeling Fritidshus Husholdningsregnskap Varige forbruksvarer
Forord Denne publikasjonen inneholder opplysninger om gjemiomsnittlig forbruksutgift i private husholdninger i perioden 986-988, regnet i priser for 988. For de samme årene er det ogsa gitt gjennomsnittstall for brukte mengder av mat- og drikkevarer. Opplysningene bygger på resultatene fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser 986, 987 og 988. Førstesekretær Anne Lodberg-Holm, konsulent Eiliv MOrk og forstekonsulent Stein Opdahl har stått for utarbeidingen av publikasjonen. Statistisk sentralbyrå, Oslo,. mai 990 Arne Øien Gustav Haraldsen
Preface This publication contains information on average consumer expenditure in private households in the period 986-988, calculated in 988 prices. The information is based on the results from surveys of consumer expenditure in 986, 987 and 988 carried out by the Central Bureau of Statistics. The publication has been prepared by Ms. Anne Lodberg-Holm, Mr. Eiliv Mork and Mr. Stein Opdahl. Central Bureau of Statistics, Oslo, May 990 Arne Øien Gustav Haraldsen
5 Innhold Figurregister 7 Tabellregister 9 Tekstdel. Bakgrurm og formål. Datagrunnlag 3. Opplegg og gjennomføring av undersokelsene 3.. Populasjon og utvalgsmetode 3.. Innsamlingsmetode 4.3. Feltarbeid 4 3. Feilkilder og mål for usikkerheten i resultatene....... 5 3.. Utvalgsvarians 5 3.. Frafall 6 4. Korreksjoner 6 4.. Korreksjon for frafall 6 4.. Korreksjon for fravær og tilfeldig besøkende 6 5. Begrep og kjennemerker 6 6. Noen hovedtrekk i utviklingen av private husholdningers forbruk 9584988 8 6.. Utgifter pr. husholdning 8 6.. Utgifter pr. person 6.3. Forbruk av mat- og drikkevarer 7. Nærmere om utviklingen i forbruket 977-988 5 7.. Ulike typer av husholdninger 5 7.. Ulike bostedsstrok 7 7.3. Utbetalinger til bolig 8 7.4. Kjøp av en del varige forbruksgoder 9 7.5. Utgifter i tilknytning til fritid og ferie 3 Tekst på engelsk 33 Tabelldel 40 Vedlegg. Forklaring av utgiftspostenes sammensetning 4. Skjema nyttet ved innsamling av materialet 7 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 65 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrå etter. juli 989. Emneirmdelt oversikt 66 Utkommet i serien Standarder for norsk statistikk (SNS) 7 Side Standardtegn i tabeller Oppgave mangler : Tau kan ikke offentliggjøres - Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten
Contents Index of figures 8 Index of tables Text. Background and purpose. Data basis 33. Survey design and implementation 33.. Population and sampling method 33.. Compiling method 34.3. Field work 34 3. Errors and reliability of estimates 35 3.. Sampling valiance 35 3.. Non-response 35 4. Corrections 36 4.. Correction for non-response 36 4.. Correction for absence and casual visitors 36 5. Terms and variables 36 Summary of chapter 6 and 7 38 Tables 40 Annexes. Definition of the composition of the expenditure items 4. Questionnaire used for the compilation of data 7 Publications Previously issued on the subject 65 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July 989. Survey arranged by subject matter 66 Issued in the series Standards for Norwegian Statistics (SNS) 7 Page Explanation of Symbols in Tables Data not available Not for publication Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0.0 Less than 0.05 of unit employed
7 Figurregister. Forbrukets sammensetning 958-988. Forbruksutgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Prosent 0. Forbrukets sammensetning 958-988. Forbruksutgift pr. person pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Kr 3. Utgift pr. år til matvarer, bolig, lys og brensel og reiser og transport i ulike husholdningstyper. 9774988. Kr. 988-priser 6 4. Utgiftsandeler til bolig, lys og brensel og til reiser og transport i ulike bostedsstra. Prosent. 977-988 7 5. Utbetaling til bolig pr. husholdning pr. Ar, etter vare- og tjenestegruppe. 9774988. Kr. 988-priser 8 6. Utbetaling til bolig pr. husholdning pr. Ar i grupper for hovedinntektstakers alder, etter vare- og tjenestegruppe. 977-988. Kr. 988-priser 30 7. Utgift til kjøp av en del varige forbruksgoder i grupper for hovedinntzktstakers alder, etter varegruppe. 977-988. Kr. 988-priser 3 8. Utgifter i tilknytning til fritid og ferie pr. husholdning pr. Ar, etter vare- og tjenestegruppe. 977-988. Kr. 988-priser 3 Side
8 Index of figures. Composition of consumption 958-988. Expenditure per household per year, by commodity and service group. Per cent 0. Composition of consumption 958-988. Expenditure per person per year, by commodity and service group. Kroner 3. Expenditure per year for food, rent, fuel and power and transport in various types of household. 977-988. Kroner. 988 prices 6 4. Budget shares for rent, fuel and power and for transport in various areas of residence. Per cent. 977-988 7 5. Housing expenditure per household per year, by commodity and service group. 977-988. Kroner. 988 prices 8 6. Housing expenditure per household per year in groups for age of main income earner, by commodity and service group. 977-988. Kroner. 988 prices 30 7. Expenditure for purchase of some durable goods in groups for age of main income earner, by commodity group. 977-988. Kroner. 988 prices 3 8. Leisure and vacation expenditure per household per year, by commodity and service group. 977-988. Kroner. 988 prices 3 Page
9 Tabellregister Side. Utgift pr. husholdning pr. Ar, etter vare- og tjenestegruppe. 977-979, 980-98, 983-985, 986-988. Lopende priser 40. Utgift pr. husholdning pr. Ar, etter vare- og tjenesteg ruppe. 986-988 45 3. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige typer av husholdninger, etter vareog tjenestegruppe. 986-988 65 4. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige landsdeler og bostedsstra, etter vare- og tjenestegruppe. 986-988 70 5. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for forbruksutgift i alt, etter vare- og tjenestegruppe. 986-988 80 6. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for inntekt, etter vareog tjenestegruppe. 986-988 83 7. Utgift pr. husholdning pr. måned i forskjellige Arstider, etter vare- og tjenestegruppe. 986-988 86 8. Utgift pr. husholdning pr. år i grupper for hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status, etter vare- og tjenestegruppe. 986-988 88 9. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige typer av husholdninger, ener vare- og tjenestegruppe. 986-988 9 0. Par med barn 0-9 Ar og ingen andre personer i husholdningen. Utgift pr. husholdning pr. år I forskjellige grupper for antall og alder på barn, etter vare- og tjenestegruppe. 986-988... 96. Enslige. Utgift pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for inntekt, etter vare- og tjenestegruppe. 986-988 98. Par uten ugifte, hjemmeboende barn. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige størrelsesgrupper for inntekt, etter vare- og tjenestegruppe. 986-988 0 3. Par med ugifte, hjemmeboende barn 0-9 Ar. Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige størrelsesgrupper for inntekt, etter vare- og tjenestegruppe. 986-988.. 04 4. Mengder av mat- og drikkevarer pr. person pr. år, etter varegruppe. 958, 980-98, 983-985, 986-988 07 5. Forbrukte mengder av mat- og drikkevarer pr. person pr. Ar, etter va regruppe. 986-988 08 6. Andel av husholdninger med fritidshus og en del varige forbruksvarer. Prosent. 973, 977-979, 980-98, 983-985, 986-988 7. Andel av husholdninger med fritidshus og en del varige forbruksvarer i ulike husholdningstyper. Prosent. 986-988 3
0 8. Andel av husholdninger med fritidshus og en del varige forbruksvarer i ulike landsdeler og bostedsstra. Prosent. 986-988..... 4 9. Andel av husholdninger med fritidshus og en del varige forbruksvarer i grupper for hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Prosent. 986-988. 6 0. Andel av husholdninger med fritidshus og en del varige forbruksvarer i ulike størrelsesgrupper for inntekt. Prosent. 986-988 7. Andel av husholdninger med utgifter til fritidshus og en del varige forbruksvarer siste måneder, og gjennotnsnittlig utgift. 986-988...... 8. Utbetaling til egen bolig pr. husholdning pr. år i grupper for inntekt/- husholdningstype/landsdel/bostzdsstra/sosioøkonomisk status/eierforhold til boligen/hustype/innilyttingsperiode, etter vare- og tjenestegruppe. 986-988 9 3. Utgift til privat bil pr. år for husholdninger med bil i grupper for inntekt!- husholdningstype/landsdel/bostedsstrøk/sosioøkonomisk status/antall biler, etter vare- og tjenestegruppe. 986-988 Side
Index of tables Page. Expenditure per household per year, by commodity and service group. 977-979, 980-98, 983-985, 986-988. Current prices 40. Expenditure per household per year, by commodity and service group. 986-988 45 3. Expenditure per household per year in various types of household, by commodity and service group. 986-988 65 4. Expenditure per household per year in various regions and areas of residence, by commodity and service group. 986-988 70 5. Expenditure per household per year in various groups for size of consumption expenditure, total, by commodity and service group. 986-988 80 6. Expenditure per household per year in various groups for size of income, by commodity and service group. 986-988 83 7. Expenditure per household per month in various seasons, by commodity and service group. 986-988 86 8. Expenditure per household per year in groups for socio-economic status of the main income earner, by commodity and service group. 986-988 88 9. Expenditure per household per year in various household groups, by commodity and service group. 986-988 9 0. Couples with children 0-9 years and no other persons in the household. Expenditure per household per year in various groups for number and age of children, by commodity and service group. 986-988 96. Single persons. Expenditure per year in various groups for size of income, by commodity and service group. 986-988 98. Couples without unmarried children at home. Expenditure per household per year in various groups for size of income, by commodity and service group. 986-988 0 3. Couples with unmarried children at home, 0-9 years. Expenditure per household per year in various groups for size of income, by commodity and service group. 986-988 04 4. Quantity of food and beverages per person per year, by commodity group. 958, 980-98, 983-985, 986-988 07 5. Quantity consumption of food and beverages per person per year, by commodity group. 986-988 08 6. Percentage of households with holiday house and certain durable consumer goods. Per cent. 973, 977-979, 980-98, 983-985, 986-988
7. Percentage of households with holiday house and certain durable consumer goods in various types of household. Per cent. 986-988 3 8. Percentage of households with holiday house and certain durable consumer goods in various regions and areas of residence. 986-988 4 9. Percentage of households with holiday house and certain durable consumer goods in groups for socio-economic status of the main income earner. 986-988 6 0. Percentage of households with holiday house and certain durable consumer goods in various groups for size of household income. 986-988 7. Percentage of households with expenditure for holiday house and certain durable consumer goods during the last months, and average expenditure. 986-988.. 8. Housing expenditure per household per year in groups for income/type of household/region/areas of residence/socio-economic status/dwelling tenure status/type of house/period of occupancy, by commodity and service group. 986-988 9 3. Expenditure for private car per year for households with car in groups for income/type of household/region/areas of residence/socio-economic status/number of cars, by commodity and service group. 986-988 Page
. Bakgrunn og formål. Datagrunnlag 3 Siden 974 har Statististisk sentralbyrå gjennomført årlige forbruksundersøkelser. Hovedformålet med undersøkelsene har vært A gi en detaljert oversikt over private husholdningers forbruk, som grunnlag for en eventuell ajourføring av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen. Det er videre tatt sikte på å kartlegge forbruket i forskjellige grupper av husholdninger. Husholdningene er klassifisert etter kjennemerker som husholdningstype (ny standard), inntekt, sosiookonomisk status, landsdel og bostedsstra, størrelse av forbruksutgift mv. Resultatene i denne publikasjonen bygger på registreringer som ble foretatt ved forbruksundersøkelsene i 986, 987 og 988. Utgift pr. husholdning er et gjennomsnitt av husholdningenes utgifter i perioden 986-988, regnet i 988-priser. Konsumprisindeksen er nyttet ved omregningen av verditallene i 986 og 987. På grunn av små utvalg ved undersøkelsene har en unnlatt A gi tall for de enkelte årene. Ved undersøkelsen i 986 fikk en svar fra 493 husholdninger, i 987 48 husholdninger og i 988 48 husholdninger. For 974 er det gjort landsomfattende forbruksundersøkelser i 958, 967 og 973.. Opplegg og gjennomforing av undersøkelsene.. Populasjon og utvalgsmetode Utvalgene av husholdninger til undersøkelsene er trukket blant alle landets private husholdninger. Utvalgene er trukket i tre trinn. Til trekkingen på første trinn nyttes en inndeling av hele landet et sett utvalgsområder. Utvalgsområdene er kommuner. Kommuner som har færre enn 3 000 innbyggere er slått sammen med andre kommuner. UtvalgsomrAdene er først gruppen i 0 regioner. Innen hver av disse grupperingene er byer med mer enn 30 000 innbyggere tatt ut som egne strata. De øvrige utvalgsomradene er stratifisert etter kommunetype (dvs. næringsstruktur og sentralitet) og innbyggertall. For hvert av de 0 strata er det trukket ett utvalgsområde. Trekkingen på første trinn foregikk ved at utvalgsområder som utgjorde egne strata, ble trukket ut med 00 prosent sannsynlighet. Utvalgsområdene innen de øvrige strata ble trukket ut med en sannsynlighet proporsjonal med innbyggertallet i det enkelte området. De enkelte utvalgsområdene er videre delt inn i tre mindre områder. På armet trinn ble det trukket ut ett av disse tre mindre områdene fra hvert enkelt utvalgsområde. Det endelige utvalget er på tredje trinn trukket tilfeldig på grunnlag av navne- og adresseregisteret over befolkningen i disse mindre områdene. De husholdningene som var bosatt på de utvalgte adressene på intervjutidspunktet, skulle være med i undersokelsene. Felleshusholdninger som sykehus, pensjonat o.l. er ikke tatt med. En husholdning omfatter personer som har felles bolig og felles kost (minst ett måltid pr. dag). Arbeidshjelp med kost og losji og losjerende med kost ble regnet til husholdningen. Losjerende uten kost ble betraktet som egen husholdning.
4.. Innsamlingsmetode Forbruksutgiftene ble registrert ved regnskapsforing og intervju. Det ble nyttet 4 skjematyper: Skjema for innledningsintervju, to typer regnskapshefter (hoved- og bihefte) og skjema for avslumingsintervju. Skjemaet for innledningsintervju, hovedregnskapsheftet og skjemaet for avslutningsintervju fra undersøkelsene følger som vedlegg til publikasjonen. Skiema for innledningsintervju. I dette skjemaet ble det innhentet en del bakgrunnsopplysninger for undersøkelsen, som husholdningsmedlemmenes fodselsdag og -Ar, stilling i husholdningen, ekteskapelig status, yrke og yrkesstatus. For ikke-yrkesaktive personer på 5 år eller mer, ble aktivitet som f.eks. skolegang, arbeid i egen husholdning etc., registrert. Regnskapshefter. Husholdningene forte regnskap over sine private forbruksutgifter i en 4-dagersperiode. Da forbrukets størrelse og sammensetning varierer med årstiden, var det nødvendig at oppgaver ble hentet inn for hele året. /6 av husholdningene forte således regnskap fra. til 4. januar, en amen /6 fra 5. til 8. januar osv. Hver husholdning fate ett hovedregnskapshefte (H-hefte). For best mulig A sikre at alle utgifter ble registrert, fate husholdningsmedlemmer på 5 Ar eller mer særskilt regnskap over sine egne utbetalinger i et bihefte (B-hefte). Alle faktiske utbetalinger i 4-dagersperioden skulle regnskapsføres. Mengde og verdi for kjøpte mat- og drikkevarer ble fort i regnskapet da kjøpet fant sted. Forbruket av egenprodusert kjøtt, fisk, gronnsaker, frukt og bær osv. ble også tatt med. Forbruket av egenproduserte varer ble angitt i mengde. De brukte mengdene er verdsatt til produsentpris. Mottatte gaver i naturalier ble også registrert med oppgave over mengde. Verdsettingen er foretatt etter detaljpris. Skjema for avslutningsintervju. Utgifter til varer og tjenester som husholdningene kjøper forholdsvis sjelden, ble registrert i avslutningsintervjuet. Dette gjelder f.eks. en del utgifter til bolig, kjøp av private transportmidler, husholdningsmaskiner og andre elektriske apparater, kostbare klesartikler, utgifter til selskapsreiser o.l. Mottatte naturalytelser som f.eks. fri bolig, strøm og brensel og reiser, ble også registrert. Verdien av fri bolig, lys og brensel ble registrert med det belop likningsmyndighetene verdsatte disse ytelser til ved siste Riming for intervjuet fant sted. Andre frie ytelser er verdsatt til det de ville ha kostet ved kjøp..3. Feltarbeid Innsamlingen av data foregikk i tidsrommet fra desember 985 til januar 989. De uttrukne husholdningene ble vanligvis oppsøkt to ganger i løpet av undersøkelsesperioden. Første besøk skjedde før regnskapsperiodens begynnelse og siste besøk etter at regnskapsperioden var aysluttet. I en del tilfelle kontaktet også intervjuerne husholdningene i regnskapsperioden for å gi veiledning om regnskapsføringen. Ved det første besøket i husholdningene ble innledningsintervjuet foretatt. Samtidig delte intervjuerne ut regnskapsheftene og orienterte om foringen. Dersom intervjueren ikke traff husholdningen hjemme første gang, gjorde intervjueren i alt fire fors* på A treffe husholdningene før denne eventuelt ble utelatt ved undersøkelsen. Ved siste besøk i husholdningene ble regnskapsheftene samlet inn og avslumingsintervjuet foretatt.
3. Feilkilder og mål for usikkerheten i resultatene 3.. Utvalgsvarians 5 Til resultatene fra en undersøkelse er det knyttet flere former for usikkerhet eller feil. En type vil være utvalgsvarians som skyldes at det dreier seg om malinger av et utvalg istedenfor en totaltelling. Størrelsen av utvalgsvariansen (standardavviket) avhenger bl.a. av utvalgets størrelse, registreringsperiodens lengde og måten utvalget er trukket på. I tabell er standardavviket beregnet for gjennomsnittlig utgift til 50 vare- og tjenestegrupper og for summer av disse gruppene, og tabell 5 gir standardavvik for gjennomsnittlig forbrukte mengder av 40 grupper av mat- og drikkevarer. I tabellene 3-3 er standardavviket beregnet for forbruksutgift i alt i hver kolonne. For tabellene med observerte andeler (prosenttall) har SSB ikke foretatt spesielle beregninger av anslag for standardavvik. Tallene i tabell a antyder storrelsen av standardavviket for observerte andeler ved ulike utvalgsstørrelser. For A illustrere usikkerheten, kan vi bruke et interval for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M- S) og (M+ S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et interval som inneholder den sanne verdi. Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a ti å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttal på 70 er 3, når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 ± 3,, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent. Tabell a. Størrelsen av standardavviket i prosent Approximate size of standard deviation in per cent Tallet på observasjoner Number of observations Prosenttall Percentages 5(95) 0(90) 5(85) 0(80) 5(75) 30(70) 35(65) 40(60) 45(55) 50(50) 50... 3,8 5, 6, 6,9 7,5 7,9 8,3 8,5 8,6 8,7 75... 3, 4, 5, 5,7 6, 6,5 6,8 6,9 7,0 7, 00...,7 3,7 4,4 4,9 5,3 5,6 5,8 6,0 6, 6, 50..., 3,0 3,6 4,0 4,3 4,6 4,8 4,9 5,0 5,0 00...,9,6 3, 3,5 3,8 4,0 4, 4, 4,3 4,3 50...,7,3,8 3, 3,4 3,6 3,7 3,8 3,9 3,9 300...,5,,5,8 3, 3, 3,4 3,5 3,5 3,5 400..,3,8,,5,7,8,9 3,0 3, 3, 600..,,5,8,0,,3,4,5,5,5 800.. 0,9,3,6,7,9,0,,,,.. 0,8,,4,6,7,8,9,9,9,9 500.. 0,7,0,,3,4,5,5,6,6,6 000.. 0,6 0,8,0,,,3,3,3,4,4 500.. 0,5 0,7 0,9,0,,,,,, 3 000.. 0,4 0,6 0,7 0,8 0,9 0,9,0,0,0,0 4 000.. 0,4 0,6 0,7 0,8 0,8 0,9 0,9,0,0,0
6 3.. Frafall Av de 7 74 opprinnelig uttrukne husholdningene i 986-988 deltok 56,9 prosent (4 393 husholdninger) i undersokelsene. Den viktigste årsaken til frafall var nekting. Frafalte husholdninger etter årsak til frafall er vist i tabell b. Tabell b. Husholdninger som ikke deltok i undersøkelsen, etter årsak til frafall Non-respondent households, by cause of non-response Frafalte husholdninger Non-respondent households Antall Prosent Number Per cent I alt Total 3 33 00 Nekting Refused to answer 837 55 Sykdom Illness 437 3 Ikke truffet Absent 645 9 Andre årsaker Other causes 4 4. Korreksjoner 4.. Korreksjon for frafall Frafallet ved undersokelsen har ikke fordelt seg likt for alle husholdningsgrupper. Frafallet varierte med bostedsstrok, husholdningstype og når i Aret husholdningene forte regnskap. For å rette opp skjevheter i materialet, er det som ved tidligere forbruksundersøkelser korrigert for frafallet Husholdningsgrupper med stort frafall er gitt relativt større vekt ved beregning av gjennomsnittstall. 4.. Korreksjon for fravær og tilfeldig besøkende Det er foretatt en oppjustering av utgiftene i husholdninger hvor én eller flere av husholdningsmedlemmene var fraværende fra husholdningen i regnskapsperioden. For husholdninger med personer i fast kost (utenom husholdningsmedlemmene) er det foretatt en reduksjon av matvareutgiftene. 5. Begrep og kjennemerker Husholdning. Til en husholdning regnes alle som er fast bosatt i samme bolig og som spiser minst ett måltid sammen daglig. Personer som er fast bosatt i boligen, men som er midlertidig fraværende, f.eks. på grunn av skolegang, ferie, sykehusopphold, militærtjeneste e.l. regnes med. Hovedinntektstaker. Den person som inntektsmessig bidrar mest til husholdningens underhold. Alder. En persons alder er lik differansen mellom årstallet husholdningen deltar og personens fodselsår.
7 Husholdningstyve. "Par" omfatter både gifte og ikke-gifte samboende par. Inndeling av par i aldersgrupper baseres på alderen til den eldste. Med "barn" menes ugifte personer som bor sammen med en eller begge foreldre/foresatte. Gruppene "par uten bam", "par med barn" og "mor eller far med barn" omfatter ikke andre personer enn dem som er nevnt. Sosioøkonomisk status. Grupperingen skiller mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. Yrkesaktive er personer som på intervjutidspunktet hadde en vanlig arbeidstid på minst 0 timer pr. uke. De grupperes på grunnlag av 3-sifrede yrkeskoder. De yrkesaktive deles i ansatte og selvstendige, med unntak av gruppen "gårdbrukere og fiskere" der også fiskere som er ansatt inngar. Yrkene for ansatte er delt i arbeider- og funksjonæryrker. De er videre klassifisert etter utdanningsnivå og om yrket er preget av ledelsesoppgaver. Ufaglærte arbeidere omfatter arbeideryrker i laveste utdanningsgruppe uten ledelsesoppgaver. Faglærte arbeidere omfatter de andre arbeideryrker. Funksjonærer på lavere nivä omfatter funksjonæryrker i laveste utdanningsgruppe uten ledelsesoppgaver. Funksjonærer på høyere nivå omfatter funksjonæryrker i høyeste utdanningsgruppe, og funksjonærer i nest høyeste utdanningsgruppe med ledelsesoppgaver. Gruppen Funksjonærer på høyere nivå omfatter også de såkalte frie yrker. Dette er selvstendige i yrker som er plassert i hoyeste utdanningsgruppe. Selvstendige uten frie yrker deles i "gårdbrukere og fiskere" og "andre selvstendige". Ikke-yrkesaktive omfatter personer som mottok alders-, ufore-, etterlattepensjon eller stønader til ugift mor, skoleelever og studenter, personer som var inne til. gangs militærtjeneste eller sivilarbeidertjeneste, arbeidsledige, samt personer som ikke tilhørte noen av de nevnte kategoriene og som oppgav arbeid i egen husholdning som hovedbeskjeftigelse. Inndelingen er beskrevet i detalj i Standard for inndeling etter sosiookonomisk status (SNS nr. 5). Landsdel De enkelte landsdelene omfatter følgende fylker: Østlandet : Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark Agder og Rogaland : Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland Vestlandet : Hordaland, Sogn og Fjordane, More og Romsdal Trøndelag : Sør-Trøndelag og Nord-TrOndelag Nord-Norge : Nordland, Troms og Finnmark Bostedsstrøk. Inndelingen bygger på Statistisk sentralbyrås Standard for kommuneklassifisering, 985 (SNS nr. 4). Utgangspunktet for inndelingen er klassifiseringskoder for bosettingstetthet. Følgende inndeling er nyttet: Oslo, Bergen, Trondheim Tettbvgde wok utenom Oslo, Bergen, Trondheim omfatter kommuner utenom Oslo, Bergen og Trondheim hvor 50 prosent eller mer av befolkningen bor i tettbygde strøk. Spredtbygde strok omfatter kommuner hvor mindre enn 50 prosent av befolkningen bor i tettbygde strok. Som tettbygde stoic regnes områder med minst 00 bosatt pr.. november 980 og hvor aystanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hoer sammen med tettbebyggelsen.
8 Forbruksutgift i alt. Forbruksutgift i alt omfatter husholdningens utbetalinger i regnskapsperioden (omregnet til tall for hele året). En del utgifter som f.eks. utgift til bolig, kjøp av varige forbruksvarer (bil, elektriske husholdningsmaskiner o..), utgifter til kostbare klesartikler, selskapsreiser etc. er registrert ved intervju. For varige forbruksvarer utgjør forbruksutgiften differansen mellom utgift ved kjøp og "inntekt" ved eventuelt salg (innbytte). Av den grunn er det i enkelte tabeller framkommet negative tall på f.eks. varegruppen "kjøp av transportmidler". I forbruksutgift i alt inngår ikke utgifter til direkte skatter, trygdepremier, gitte gaver, realinvesteringer (f.eks. kjøp av bolig og utgifter til bygging og påbygging av bolig), og kontraktmessig sparing (f.eks. pensjonsinnskott, avdrag på lån, livsforsikring mv.). I tillegg til utbetalingene omfatter forbruksutgift i alt verdien av forbruket av egenproduserte varer og mottatte gaver. Egenproduserte varer er verdsatt etter produsentpris, og mottatte gaver etter detaljpris. Inntekt. Opplysningene er hentet fra ligningsregistrene for 986 og 987. For utvalget fra 986 er inntekt beregnet som pensjonsgivende inntekt + utlignet skatt + fradrag i skatt. For utvalgene i 987 og 988 er inntekten lik beregningsgrunnlag for medlemsavgift til folketrygden + utlignet skatt + fradrag i skatt. For husholdningene som deltok i 988 er det brukt inntektsopplysninger for 987, som er de nyeste som foreligger ved produksjonen av publikasjonen. Tallene er framskrevet med en faktor lik veksten i private husholdningers inntekt fra 987 til 988 ifølge nasjonalregnskapet. Utgifter til bolig, lys og brensel omfatter både boligutgifter og utgifter til fritidshus. For husholdninger med egen prosentliknet bolig omfatter utgiftene renter av lån til boligen, reparasjoner og vedlikehold, forsikring, vannavgift og forskjellige andre avgifter. For regnskapsliknet bolig omfatter boligutgiftene stipulert årlig husleie ifølge siste skattelikning. For husholdninger med leid bolig utgjør boligutgiftene husleie og renter på lån til boliginnskott. Verdien av fri bolig er satt til liknet beløp ved siste skattelikning. Utgifter til fritidshus omfatter eventuelle renter på lån, forsikring og avgifter. For husholdninger som har leid fritidshus, er denne utgiften tatt med. Utgifter til vedlikehold omfatter både kjøp av varer, lønningsutgifter og andre utgifter i forbindelse med vedlikehold av egen bolig, leid bolig og fritidshus. Utgiftsgruppering. Den mest detaljerte grupperingen i publikasjonen inneholder 470 vare- og tjenestegrupper. Disse gruppene er summert til forskjellige nivåer - til 50, 37 og til 9 vare- og tjenestegrupper. Eie av varige Roder. Andeler av husholdninger i tabellene 6-0 med visse varige forbruksvarer gjelder husholdninger som eier varene, men ikke husholdninger som bare disponerer varene. 6. Noen hovedtrekk i utviklingen av private husholdningers forbruk 958-988 6.. Utgifter pr. husholdning Forbruksundersøkelsene viser en sterk aning i forbruksutgifter pr. husholdning. Total forbruksutgift pr. husholdning pr. år var i 986-988 68 700 kroner, beregnet i priser for 988. Omregnet til 988-priser brukte hver husholdning 75 700 kroner i 958. De ulike forbruksområdene har hatt en til dels svært forskjellig utvikling.' Der ikke met er oppgitt brukes heretter 988-priser.
9 Utgiftene til matvarer var litt stone i 958 enn i 986-988, henholdsvis 30 000 kroner og 5 500 kroner. Disse matvareutgiftene omfatter ikke restaurantutgifter. Det er mye mer vanlig i dag enn for 30 Ar siden at husholdninger spiser pa restaurant eller kafd, særlig gjelder dette enslige. Regnet i faste priser har det derfor neppe vært nedgang av betydning i matvareforbruket. For alle andre utgiftskategorier, så som drikkevarer og tobakk, klær og skotøy, tolig, lys og brensel osv., har det vært en økning i forbruksutgiftene i perioden. Tabell C. Utgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. 958-988. 000 kr. 988-priser Expenditure per household per year, by commodity and service group. 958-988. 000 kroner. 988 prices 958 967 973 974-977- 980-983- 986-976 979 98 985 988 I alt Total 75,7 06, 8,9 9,5 36, 33, 4,7 68,7 Matvarer Food 30, 3,4 30,9 9, 6,9 7,4 6,5 5,5 Drikkevarer og tobakk Beverages and tobacco 3,0 4,3 6,3 5,8 5, 5,4 5,3 5,9 Klær og skotøy Clothing and footwear 9,9 3, 3,6,7,4,6,4,5 Bolig, lys og brensel Rent, fuel and power 0,3,4 6,6 8,3,3 3,6 8,6 39,4 MØbler og husholdningsartikler Furniture and household equipment 6,3 0,,,8,6,5,8 3,6 Helsepleie Medical care..,4,0 3,0,8 3,0,8,9 3, Reiser og transport Transport 5, 6,8 5, 4, 6,8 5,9 30,5 38,8 Fritidssysler og utdanning Recreation and education.. 4,9 8,8,5 4, 5,4 4,4 4,7 5,7 Andre varer og tjenester Other goods and services. 4,5 7, 8,8 9,8 0, 0,6, 4, Tallet på husholdninger Number of households 4793 5008 3363 36 3444 439 4567 4393 Personer pr. husholdning Persons per household.... 3,09 3,06,88,85,73,63,56,46 Tallene i tabell c viser til dels en meget sterk vekst. Veksten er et uttrykk for den materielle velstandsutviklingen som har skjedd i perioden. Imidlertid har ikke veksten vært like sterk for alle vare- og tjenestegrupper. Utgiftene til bolig, lys og brensel har Økt til nær det firedobbelte og reiseog transportutgiftene over syv ganger.
0 Figur Forbrukets sammensetning 958-988. Forbruksutgift pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Prosent Composition of consumption 958-988. Expenditure per household per year, by commodity and service group. Per cent Prosent Per cent 00 80 IR I MI III R M RIM 60 it * X X A 40 0 0 958 967 973 974-976 977-979 980-98 983-985 986-988 Matvarer Food Møbler etc. Furniture etc. Drikkevarer og tobakk Klærog sko Beverages and tobacco Clothing and footwear Helsepleie Medical care Reiser og transport Transport Bolig, lys og brensel Rent, fuel and power Fritid Recreation Andre varer og tjenester Other goods and services Etter som forbruksøkningen på de ulike områdene har vært forskjellig, er sammensetningen av forbruket blitt betydelig forandret. Matvareutgiftenes andel av totalforbruket utgjorde i 958 39,9 prosent, i 967 9,6 prosent og i 977-979 9,7 prosent. Nedgangen i matvareandelen av totalbudsjettet stoppet først noe opp på 980-tallet, men har senere fortsatt å gå ned, til 8,6 i 983-985 og helt ned til 5, prosent i 986-988. Reduksjonen i matvarenes utgiftsandel er et uttrykk for den velstandsøkningen som har funnet sted i perioden. Det er en vanlig erfaring at det brukes en prosentvis mindre andel av inntekten (og dermed av forbruksutgiftene) på matvarer jo hoyere inntekten blir. Drikkevarer omfatter alkoholholdige drikkevarer og mineralvann, men ikke melk, kaffe, te mv. som regnes som matvarer. Til drikkevarer og tobakk brukte hver husholdning i 958 3 000 kroner. Dette utgjorde 4,0 prosent. I 986-988 var utgiftene i gjennomsnitt 5 900 kroner pr. Ar, eller 3,5 prosent av totalforbruket. Utgiftsandelene til drikkevarer og tobakk har endret seg lite. Forbruket av disse varene har med andre ord økt i om lag samme takt som totalforbruket. Andelen til klær og skotøy har avtatt nokså jevnt siden 958, denne andelen utgjor i 986-988 500 kroner eller 7,4 prosent av forbruket, mens andelen i 958 var nær det dobbelte.
Prosentandelen av de totale forbruksutgiftene for gjennomsnittshusholdningen som brukes til bolig, lys og brensel var forholdsvis stabil på et nivå mellom -4 prosent de forste femten Arene etter 958. Deretter har andelen Økt jevnt til 3,4 prosent i 986-988, som utgjør 39 400 kroner i gjennomsnitt pr. Ar. Boligutgiftene omfatter husleie, avgifter, reparasjoner og vedlikehold og renteutgifter, men ikke avdrag på lan. økningen i utgiftene til bolig i 980-årene skyldes i hovedsak aning i renteutgiftene. MObler og husholdningsartikler har hatt en omtrent uendret andel av forbruket i perioden. I 986-988 brukte husholdningen 3 600 kroner pr. Ar i gjennomsnitt pa møbler og husholdningsartikler, hvilket utgjorde 8, prosent av utgiftene. Helsepleie omfatter utgifter til helsetjenester, medisiner og utstyr som husholdningene dekker selv. Andelen for disse varene og tjenestene har utgjort en liten del av de samlede utgiftene, om lag prosent for gjennomsnittshusholdningen i hele perioden, i 986-988 dreide det seg om 3 00 kroner i gjennomsnitt pr. år. Andelen til reiser og transport Økte kraftig fra 958 til 986-988 fra 6,7 til 3,0 prosent av gjennomsnittshusholdningens totale forbruksutgifter. Husholdningene brukte gjennomsnittlig 38 800 kroner til reiser og transport pr. Ar i 986-988. økningen har ikke vært jevn i perioden. Fra 958 fil 973 gikk andelen opp fra 6,7 prosent til 9,5 prosent. Andelen var relativt stabil fram til 98. Deretter opplevde vi en kraftig stigning. økte utgifter til bilkjøp er i begge vekstperiodene den viktigste årsaken til aningen i de samlede utgiftene. I den første perioden er det frigjoringen av privatbilsalget som gjør utslaget, mens det i 98 til 988 er den materielle utviklingen som slår ut. Gruppen fritid omfatter utgifter til utstyr og aktiviteter over et bredt spekter. Denne typen varer og tjenester Økte sin andel av utgiftene fram til 979. I 980-årene har imidlertid andelene gått noe tilbake. Husholdningene brukte i gjennomsnitt 5 700 kroner til fritid pr. Ar i 986-988. Dette utgjør 9,3 prosent av total forbruksutgift. Fritidsandelen av totalbudsjettet har på 30 Ar økt med ca. en tredel. Andre varer og tjenester omfatter så forskjellige ting som personlig hygiene, restaurant- og hotellbesa, selskapsreiser, tjenester fra finansinstitusjoner mv. Utgiftsposten har økt jevnt i perioden - noe som bl.a. skyldes Okt restaurant- og hotellbesøk og bruk av selskapsreiser. I 986-988 utgjorde denne utgiften 4 00 kroner, som var 8,3 prosent av samlet forbruk. 6.. Utgifter pr. person Størrelsen på gjennomsnittshusholdningen er betydelig redusert i løpet av de 30 årene fra 958 til 988. I 958 bestod den av 3,09 personer. Tallet har stadig avtatt og var nede i,46 personer i 986-988. Veksten i forbruksutgifter pr. person har derfor vært sterkere enn pr. husholdning. Utgiftene har steget fra 4 400 kroner i 958 til 68 600 kroner i 986-988, noe i underkant av en tredobling. Regnet pr. person har utgiftene Økt for alle de 9 hovedgruppene av varer og tjenester. Veksten i forbruksutgiftene har på den annen side vesentlig funnet sted på områder som er knyttet til husholdningene. Det gjelder i særlig grad områdene bolig, lys og brensel og reiser og transport. I gjennomsnitt bruker hver nordmann nær fem ganger så mye til boligformål og mer enn ni ganger så mye til transportformål som i 958.
Utgifter som er mer knyttet til de enkelte medlemmer, viser ikke samme økning. Matvareutgiftene pr. person har ligget på omtrent det samme i hele perioden. Utgiftene til klær og sko Økte noe fra 958 til 967, men har siden vært relativt stabil. Figur. Forbrukets sammensetning 958-988. Forbruksutgift pr. person pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. Kr Composition of consumption 958-988. Expenditure per person per year, by commodity and service group. Kroner Kr Kroner 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 5 000 0 000 5 000 0 000 5 000 0 Matvarer Food Møbler etc. Furniture etc. 958 967 973 974-976 977-979 980-98 983-985 986-988 El Drikkevarer og tobakk Beverages and tobacco Helsepleie Medical care Klær og sko Clothing and footwear Reiser og transport Transport Bolig, lys og brensel Rent, fuel and power r el Fritid Recreation Andre varer og tjenester Other goods and services 6.3. Forbruk av mat- og drikkevarer I tabell c kom det fram at utgiftene til mat i gjennomsnittshusholdningen har sunket de siste tretti årene. Dette skyldes at det i perioden fra 958 til 988 har vært en stadig utvikling mot mindre husholdninger. Ser vi på gjennomsnittlig forbruksutgift pr. person, viser det seg at matvareutgiftene har vært nær konstant når en regner med økningen i restaurant- og kafdutgifter. Derimot har ikke sammensetningen vært helt uten forandringer. For å unngå at forskjeller i utviklingen pa prisene pa. de enkelte varene skal påvirke analysen, ser vi på kjøpte mengder i kilo og liter pr. person.
3 Forandringer i sammensetningen av det norske kostholdet skjer langsomt. Fra 958 til 988 kan vi se forandringer i sammensetningen av basisvarene i kostholdet. I forhold til næringspolitiske målsettinger har utviklingen vært positiv for enkelte varer og gått i uonsket retning for andre. Det har vært et mål å få redusert forbruket av sukker og fett, med unntak av fet fisk. Forbruket av sukker har sunket fra 4,8 kg i 958 til 3,7 kg i 986-988 og forbruket av spisefett og - oljer fra 4,8 kg til 5,4 kg. Forbruket av mel, gryn og bakervarer har etter en tilbakegang fra midten av 970-tallet vist stigende tendens og er i 986-988 oppe i 78,0 kg. Forbruket av kjøtt, kjøttvarer og flesk var i 958 30,5 kg. Etter en økning i forbruket har det stabilisert seg de siste 5 årene på et nivå rundt 45 kg pr. person. Forbruket av fisk og fiskevarer la i 958 på 6,5 kg, men har vist en tilbakegang og har de siste 0 Arene ligget rundt 0 kg pr. person. Verken for kjøtt- eller fiskevarer er det her mulig A si noe om en eventuell overgang til mindre fettholdige varetyper. Det er imidlertid mulig for meieriproduktene. Mjølkeforbruket har totalt sett gått tilbake fra 67,8 liter i 958 til 40,0 liter i 986-988, men det har i dette skjedd en overgang til mindre fettholdige produkter. Forbruket av helmjølk har hatt en kraftig tilbakegang fra 64, liter pr. person i 958 til 73,0 liter i 986-988. I samme periode har forbruket av skummet mjølk Økt fra 3,6 liter i 958 til 4,6 liter i 986-988. I tillegg har det kommet til en ny mjølketype - lettinja - fra 983-985 som i 986-988 var oppe i et gjennomsnittlig forbruk på hele 4,4 liter pr. person. Gjennomsnittsforbruket av alkoholfrie drikkevarer (mineralvann og brus) har Okt fra 7,4 liter i 958 til 43,9 liter i 986-988. økningen er et klart uttrykk for velstandsutviklingen i perioden. Velstandsutviklingen ayspeiler seg også i tallene for forbruket av alkoholholdige drikkevarer som har Økt fra 6,4 liter pr. person pr. år i 958 til,7 liter pr. person pr. år i 986-988. Sammenlikning med omsetningstall for denne varegruppen bærer bud om at forbruket er underrapportert i forbruksundersøkelsene. Resultatene undervurderer således det faktiske inntaket av alkoholholdige drikkevarer. Utviklingen over tid påvirkes ikke på samme måte av dette forholdet, slik at tendensen i resultatene kan tolkes som et uttrykk for at forbruket har at.
Tabell d. Kjøpte mengder av mat- og drikkevarer pr. person pr. år, etter varegruppe. 958, 975-988 Quantity consumption of food and beverages per person per year, by commodity group. 958, 975-988 4 975-977- 980-983- 986-958 976 979 98 985 988 Mjøl, gryn og bakervarer Flour, meal and bakery products Kg 86,9 80,5 74, 75,4 76,4 78,0 Kjøtt, kjøttvarer og flesk Meat, meat products and pork I, 30,5 45,4 45, 46,7 46, 44,6 Fisk og fiskevarer Fish and fish products.,, 6,5 4,3 9,7 0,0 9,9 9,7 Mjølk, fløte, ost og egg Milk, cream, cheese and eggs 98,8 95,0 8, 8, 80, 79,9 Helmjølk Full cream milk it Skummet mjølk Skimmed milk,, Lettmjølk Liquid milk,, 64, 45,0 3,7 4,3,4 73,0 3,6 9,5 9,6 3,5 5,7 4,6 - _ - _ 8, 4,4 Spisefett og -oljer Edible oils and fats...,, 4,8 0,4 7,6 7,6 6,8 5,4 Grønnsaker, frukt, bær, poteter og varer av poteter Vegetables, fruits, berries, potatoes and products of potatoes Sukker Sugar,, tf 6, 69,5 49,5 57,6 53,3 58,7 4,8 5,8 8, 7,6 7,5 3,7 Andre matvarer Other foods,, 9,4 8,0 7,9 9,,5,4 Alkoholfrie drikkevarer Liter Non-alcoholic beverages. Litre 7,4 7, 9,5 9,4 3,9 43,9 Alkoholholdige drikkevarer Alcoholic beverages... Tallet på husholdninger Number of households. 6,4 7,3 8,5 8,8 9,,7 4 793 90 3 444 4 39 4 567 4 393 Personer pr. husholdning Persons per household.. 3,09,80,73,63,56,46
7. Nærmere om utviklingen i forbruket 977-988 7.. Ulike typer av husholdninger 5 Husholdningene varierer i størrelse og sammensetning. Utviklingen for gjennomsnittshusholdningen er ikke nødvendigvis representativ for alle undergrupper. I det følgende skisseres nivå og utvikling av forbruket i noen typer av husholdninger. Tre hovedtyper blir behandlet: i) - Enslige (en-person husholdninger i tre livsfaser) ii) - Par uten barn (i tre livsfaser målt etter alderen til den eldste) iii) - Par med barn (i to grupper etter alder pa yngste bam) Bolig, lys og brensel, reiser og transport og matvarer er de tre største utgiftspostene på husholdningsbudsjettet. For gjennomsnittshusholdningen har disse grovt regnet stått for 60 prosent av totalutgiftene. I figur 3 er således bare disse tre forbruksområdene tatt med. Den innbyrdes fordelingen mellom dem har endret seg vesentlig. Matvareandelen på husholdningsbudsjettet har gått kraftig ned, mens både bolig, lys og brensel og reiser og transport har økt sin betydning. Utviklingen for disse vare- og tjenestegruppene har imidlertid vært forskjellig for de ulike husholdningstypene. Utgiftene til matvarer har holdt seg jevnt for alle husholdningsgruppene i perioden. De største forskjellene går mellom de tre hovedtypene av husholdninger, mens forskjellene innenfor hver hovedtype er relativt små. Par med bam bruker mer til mat enn par uten barn, mens enslige bruker minst. MOnsteret henger selvsagt sammen med husholdningsstørrelsen. I husholdningstyper uten barn ser vi at de voksnes alder betyr lite for matutgiftene, selv om husholdninger med middelaldrende par uten barn bruker litt mer enn eldre og yngre par i samme gruppe. I barnefamiliene øker derimot matvareutgiftene tydelig etter barnas alder. Men forskjellen i disse utgiftene mellom par med store barn og par med små bam er redusert fra 7 800 kroner i 977-979 til 6 00 kroner i 986-988 i gjennomsnitt pr. år. Ensliges matvareforbruk har utviklet seg lite når vi miler med det samlede utgiftsnivået. Dette gjelder alle aldersgrupper. Bolig-, lys- og brenselsutgiftene økte kraftig i alle husholdningstypene i perioden 977-988. Størst har økningen vært for par med små barn og for de yngste parene uten barn - altså par i etableringsfasen. Begge disse to husholdningstypene har fått doblet sine utgifter til bolig, lys og brensel. Blant enslige har aningen vært størst i gruppen under 45 år. Generelt for alle de tre hovedtypene av husholdninger er at boutgiftene har økt kraftig blant dem som er i yrkesaktiv alder. For den eldste gruppen dreier det seg også om aning i boutgiftene, men da bare i moderat grad. Utgiftene til reiser og transport (herunder kjøp av bil etc.) har også vokst for alle de aktuelle husholdningstypene i perioden. økningen skjedde imidlertid først i årene 983-985. For par uten bam ate forbruket først i 986-988. Så vel blant enslige og par uten barn har de yngste husholdningene det høyeste utgiftsnivået ved siden av at de har hatt størst vekst i utgiftene. Veksten i ensliges reiseutgifter må sees i sammenheng med at en stone andel enslige anskaffer bil. Reise- og transportutgiftene for par uten barn har for de to yngste aldersgruppene ligget på et hoyt nivå i hele perioden. Mens de to eldste aldersgruppene har hatt en nokså jevn vekst i utgiftene, har gruppen under 45 år etter en mindre tilbakegang opplevd et utgiftshopp i 986-988. Par med barn har også hatt Nye reise- og transportutgifter gjennom hele perioden. Målt som faktisk utgift pr. husholdning har par med store barn i alle fire treårsperioder brukt mest til reiseog transportformål av samtlige husholdningsgrupper som er tatt med i figur 3.
Figur 3. 6 Utgift pr. år til matvarer, bolig, lys og brensel og reiser og transport I ulike husholdningstyper. 977-988. Kr. 988-priser Expenditure per year for food, rent, fuel and power and transport in various types of household. 977-988. Kroner. 988 prices Matvarer Food Kroner 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 5 000 0 000 5 000 0 000 5 000 0 Kroner 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 Enslige One person household 6-44 ir 45-64 år 65-85 år 6-44 years Kroner 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 5 000 0 000 5 COO 0 000 5 000 0 Kroner 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 Par uten barn Couples without children 6-44 kr 45-64 år 65- br Kroner 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 5 000 0 000 5 000 0 000 5 000 0 Kroner 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 Bolig, lys og 40 000 40 000 40 000 brensel 35 000 35 000 35 000 Rent, fuel and power 30 000 30 000 30 000 5 000 5 000 5 000 0 000 0 000 0 000 Par med barn Couples with children Yngste barn Yngste barn 0-6år7-9 år Youngest child Youngest child 0-6 years 7-9 years 5 000 5 000 5 000 0 000 0 000 0 000 5 000 5 000 5 000 45-64 år 65-85 år 0 6-44 år 45-64 år 65- ar 0 Yngste barn Yngste barn 0-6 Ar 7-9 ar Kroner Kroner Kroner 65 000 65 000 65 000 60 000-60 000 60 000 55 000-55 COO 55 000 50 000 50 000 50 000 45 000-45 000 45 000 40 000 40 000 40 000 Reiser og transport 35 000-35 000 35 000 Transport 30 000 30 000 30 000 5 000 5 000 5 000 0 000-0 000 0 000 5 000-5 000 5 000 0 000-0 000 0 000 5 000 - :4 5 000 5 000 0 0 0 6-44 år 45-64 år 65-85 år 6-44 år 45-64 år 65- år Yngste barn Yngste bam 0-6 it 7-9 br gt 977-979 980-98 983-985 El 986-988
7 7.. Ulike bostedsstrok Forbruksundersøkelsene bygger på oppgaver fra et begrenset antall husholdninger fordelt over hele landet. Det er derfor ikke mulig A foreta noen detaljert beskrivelse av de geografiske variasjonene i forbruket, eller detaljerte forskjeller i utviklingen av forbruket over tid. Det opereres her med en gruppering av husholdningene etter om de bor i spredtbygde eller tettbygde stra. I den siste gruppen er de tre største byene Oslo, Bergen og Trondheim holdt utenom og betraktet spesielt. Figur 4. Utgiftsandeler til bolig, lys og brensel og til reiser og transport I ulike bostedsstrok. Prosent. 977-988 Budget shares for rent, fuel and power and for transport in various areas of residence. Per cent. 977-988 Prosent Per cent 40 30 TETTBYGD STRØK UNNTATT OSLO, SPREDTBYGD STREW BERGEN, TRONDHEIM SPARSELY POPULATED AREA DEIVSELY POPULATED AREA EXCL. OSLO, BERGEN, TRONDHEIM 0 0 977-980- 983-986- 977-980- 979 98 985 988 979 98 Bolig, lys og brensel Rent, fuel and power 983-986- 977-980- 983-986- 985 988 979 98 985 988 E Reiser og transport Transport Andelen av totalutgiftene for husholdningene som gar til bolig, lys og brensel har steget fra 977 til 988 i alle de tre bostedssvokene. Storst har andelsøkningen vært i Oslo, Bergen og Trondheim med 8,6 prosent, lavest i spredtbygde stra med en stigning pa 6,7 prosent. Andelen som går til reiser og transport har også Økt. Her er stigningen lavere med 5, prosent i spredtbygde strok og,6 prosent i Oslo, Bergen og Trondheim. Stigningen skjedde først og fremst etter 98. I de storste byene var det endog nedgang i forbruket til reiser og transport i begynnelsen av 980-tallet. Fordi bolig- og transportutgiftene ikke har steget i samme takt, har andelen som går til bolig, lys og brensel nærmet seg andelen for reiser og transport. Det er nå bare i spredtbygde stra at transportutgiftene er høyere enn boligutgiftene.
8 For husholdninger i tettbygde strok unntatt Oslo, Bergen og Trondheim var ogsä andelen til reiser og transport høyere enn delen av totalutgiftene som gikk til bolig, lys og brensel i 977-979. Men med forskjellig stigningstakt i utviklingen av andelene, passerte andelen til bolig, lys og brensel reiser og transport fra 983-985 til 986-988. Andelene er derfor nå på nær samme nivå i disse strøkene. For husholdningene i Oslo, Bergen og Trondheim var andelen som gikk til reiser og transport i underkant av prosentenheter høyere enn andelen til bolig, lys og brensel i 977-979. I 986-988 hadde utgiftsandelen til bolig, lys og brensel gått forbi reise- og transportutgiftene med over 4 prosentenheter. Resultatet er at i spredtbygde strok bruker husholdningene mer til reiser og transport enn til bolig, lys og brensel, mens det i de mer urbane strok er det motsatte som gjelder. I storbyene utgjør boutgiftene en betydelig større post på husholdningsbudsjettet enn reise- og transportutgiftene. 7.3. Utbetalinger til bolig Utgifter til bolig, lys og brensel omfatter i tillegg til husholdningens faste bolig også utgifter til fritidshus. Boligutgiftene i forbruksundersøkelsen omfatter husleie, avgifter, reparasjoner, og vedlikehold og renteutgifter, men ikke avdrag på lån. For å få et riktigere uttrykk for husholdningenes boligøkonomi, blir også avdrag pa Ian til bolig i det følgende tatt med i tillegg til forbruksutgiftene. Figur 5. Utbetaling til bolig pr. husholdning pr. år, etter vare- og tjenestegruppe. 977-988. Kr. 988-priser Housing expenditure per household per year, by commodity and service group. 977-988. Kroner. 988 prices Kr Kroner 50 000 40 000 30 000 0 000 0 000 977-979 980-98 983-985 986-988