Choose either Section A or Section B. Write one comparative commentary.

M08/2/A2NOR/HP1/NOR/TZ0/XX 284 NORWEGIAN A2 HIGHER LEVEL PAPER 1 NORVÉGIEN A2 NIVEAU SUPÉRIEUR ÉPREUVE 1 NORUEGO A2 NIVEL SUPERIOR PRUEBA 1 Wednesday 21 May 08 (afternoon) Mercredi 21 mai 08 (après-midi) Miércoles 21 de mayo de 08 (tarde) 2 hours / 2 heures / 2 horas Instructions to candidates The Bokmål version is followed by the Nynorsk version. Do not open this examination paper until instructed to do so. Choose either the Bokmål version or the Nynorsk version. Section A consists of two passages for comparative commentary. Section B consists of two passages for comparative commentary. Choose either Section A or Section B. Write one comparative commentary. INSTRUCTIONS DESTINÉES AUX CANDIDATS La version en Bokmål est suivie de la version en Nynorsk. N ouvrez pas cette épreuve avant d y être autorisé(e). Choisissez ou la version en Bokmål ou la version en Nynorsk. La section A comporte deux passages à commenter. La section B comporte deux passages à commenter. Choisissez soit la section A, soit la section B. Écrivez un commentaire comparatif. Instrucciones para los alumnos La versión en Bokmål es seguida por la versión en Nynorsk. No abra esta prueba hasta que se lo autoricen. Elija la versión en Bokmål o la versión en Nynorsk. En la Sección A hay dos fragmentos para comentar. En la Sección B hay dos fragmentos para comentar. Elija la Sección A o la Sección B. Escriba un comentario comparativo. International Baccalaureate Organization 08

M08/2/A2NOR/HP1/NOR/TZ0/XX/BOK NORWEGIAN A2 BOKMÅL VERSION NORVÉGIEN A2 VERSION EN BOKMÅL NORUEGO A2 VERSIÓN EN BOKMÅL pages/páginas

2 M08/2/A2NOR/HP1/NOR/TZ0/XX/BOK Velg enten del A eller del B. Del a Analyser og sammenlign de følgende to tekster. Diskuter likheter og forskjeller mellom tekstene og deres tema(er). Inkluder kommentarer til måten forfatterne bruker elementer som struktur, stemning, bilder og andre stilistiske virkemidler for å få fram sitt budskap. Tekst 1 (a) Fylla har skylda 2 30 Da jeg flyttet til urbane, kule, hippe, unge osv. Grünerløkka i Oslo, var det musestille utenfor vinduene mine om natten. Nå, ti år etter, blir nettene punktert av apelyder, brøl og oppkastgrynt, selv midt i uka. De hippe er dritings, de urbane blir bygdetullinger, kule og ukule vrenger innsiden ut og vræler. UUAAAØØØ, låter det nye Norges seiersbrøl, for så mye penger har vi og så ivrig bevarer vi vår egen kultur, også drikkekulturen, at det bøttes ned som om vi fremdeles var vikinger. Ta deg en tur til Oslo sentrum i tre-firetiden om natten og forestill deg at det er midt på dagen. En så ekkel, utrygg, ravende by ville du aldri bodd i. Så å si alle drap skjer i fylla. Vold i hjemmet: alkohol. Vold på gata: alkohol. Sykefraværet: alkohol. Psykiske lidelser, trafikkulykker, sykehusinnleggelser, skilsmisser: alkohol. Og hvor mye av omsorgssvikten og barnemishandlingen som kommer av alkoholmisbruk, orker jeg ikke engang å tenke på. Og det er poenget. Jeg slipper å tenke på det, fordi det aldri får noen ordentlig plass i offentligheten. Alkoholmisbruket er det største sosiale problemet vi har, og vi snakker ikke om det i det hele tatt. Jeg gjentar med de store bokstavene det fortjener: VI SNAKKER IKKE OM DET. Er det mulig? I et berømt, åpent, modent demokrati? Visst er det både mulig og provoserende. Det er ikke rart at alkoholproblemer er tabu- og skambelagt privat, når det er så utrolig taust og tabu i offentligheten. På dette området er det fine demokratiet vårt bokstavelig talt dødsfeigt og villig til å svikte tusenvis av barn for den feighetens skyld. Hvor skal ektefeller og barn og kolleger og venner, for ikke å snakke om overdrikkeren selv, ta motet til åpenhet fra, når det er så dørgende stille utenfor? Ellers når noe er sosialt problematisk, la oss si henteekteskap, debatteres det. Spalte opp og spalte ned og i alle kanaler. Tanken er blant annet at debatten selv skaper endringer. Men når det gjelder denne rotnorske, livsfarlige og voldsomt økende ukulturen, kommer det knapt et pip. På dette området er jeg en real fundamentalist. KrF * er det rene fyllepartiet i forhold til meg. Jeg skulle gjerne sett hele møkka forbudt, men vet jo at det er umulig. Et personlig, elektronisk kvotekort for alkoholservering burde derimot være fullt mulig. Ramaskrik? Sikkert. Poenget er at det bare går den gale veien. Mens tobakk forbys flere og flere steder, pågår frisleppet med alkohol. Men alkobransjen fortjener samme harrystempel som tobakksindustrien og samme samfunnsansvar. Og drikkeslutterne fortjener samme heltestatus som røykeslutterne. Helst med det samme. Julebordssesongen er en fin anledning. Artikkel av Kristine Koht, programleder A-Magasinet ( november 06) * KrF: Kristileg Folkeparti

3 M08/2/A2NOR/HP1/NOR/TZ0/XX/BOK Tekst 1 (b) Etter ein rangel I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv, Eg skal aldri skråla visor meir i laddevinsrus 1, Men syngja åndelege songar på Zions bedehus, Alle kvinnfolk som eg møter skal eg sky som berre fan, Og gå vyrdeleg 2 forbi dei som ein nybakt kapellan, Eg skal sitja som ein munk i ein misjonskone-ring, og drikka kaffi medan drøset 3 går um åndelege ting, Det skal ingen meir få sjå meg når det lid til høgste natt, trur eg, koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt, Eg skal leggja meg når grisen går til kvila i sitt bol, og stå upp når hanen flaksar og gjel i morgonsol, 2 Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt, trur eg, taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt, Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst at eg mest må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst, Jacob Sande, frå lyrikksamlingen Storm frå vest (1931) 1 laddevinsrus: sterkt berusende folkelig drikk 2 vyrdeleg: ærbart 3 drøset: småsnakket Turn over / Tournez la page / Véase al dorso

4 M08/2/A2NOR/HP1/NOR/TZ0/XX/BOK Del b Analyser og sammenlign de følgende to tekster. Diskuter likheter og forskjeller mellom tekstene og deres tema(er). Inkluder kommentarer til måten forfatterne bruker elementer som struktur, stemning, bilder og andre stilistiske virkemidler for å få fram sitt budskap. Tekst 2 (a) 2 30 Det var liksom opplest og vedtatt at disse blokkene var stygge. Alle mente det, sier forfatteren Tove Nilsen. Hun har vokst opp i åttende etasje i Bølerlia 8, blokka hun ga den vakre merkelappen skyskraper en gang for alle. Jeg var livredd hvergang foreldrene mine skulle på visning i rekkehus og villaer. For meg var dette himmelen, sier Tove Nilsen. Hun står foran sin egen gamle blokk, sin egen gamle oppgang; ved foten av et hus hun har skrevet inn i bevisstheten til en hel generasjon. Det er vinter i lufta og sol nedover gavlveggene. Vet du at bare jeg står her, kommer det mange bilder fram i hodet mitt. Det er som å se en film. Tove Nilsen flyttet fra Bøler da hun var 18. Tvangsflyttet er ordet hun bruker. Til et sted nede på bakken, slik de voksne drømte om. Noen år senere skrev hun de tre bøkene som skildret både Bøler som sted, sekstiårene som tid, og en elleveåring med store drømmer. 72 familier fordelt på tolv etasjer hadde gitt en skatt å øse av. Noe av kilden til disse bøkene, var en irritasjon over at folk fra andre steder så lett kunne si at det var så grått og trist her. At folk ikke kjente hverandre på steder som dette. Særlig folk fra idylliske steder helt andre steder. Det var så feil! Det var arkitektene Preben Krag og Jens Selmer som tegnet høyblokkene i Bølerlia slik de fortsatt står der: På rekke, enkle, stramme. Bygget i 197, tolv etasjer høye, en type hus som ofte har blitt kalt betongkasser, et ord som må være oppfunnet av hageflekkfolket. For i Oslo er det bare bygårder som er pene. Blokker, derimot, er dømt til stygghet all sin dag. Likevel fikk arkitektene grosserer Harald Sundts medalje for Bølerlia 6 til 30, en medalje for arkitektonisk fremragende arbeid. Den ble oppfattet som en pris for høyblokkene, og Aftenposten slo til med en større artikkel der de ble framstilt som et arkitektonisk pust fra den store verden, fint innpasset i norsk landskap. Folk reagerte med stolthet. Og vantro. En pris! Vi var så vant til at alle sa det var stygt. Vi hadde nesten begynt å tro det selv, sier Tove Nilsen. Samtidig med at Nilsens selvbiografiske bok Skyskraperengler kom ut i 1982, var en annen bok om drabantbylivet en stor hit i Norge: Nemlig boka Å være ung er for jævlig. En bok som beskriver ungdomstiden til ei jente fra en av Berlins høyblokkområder. Tragedien passet godt inn i datidens forestilling om hva som skjer når mennesker bor i etasjer over hverandre. På bygda gikk folk mann av huse da den kom på kino ut på vinteren. Og dro lettet hjem, på spark. Skyskraperengler var en tydelig kontrast: Man kunne komme fra Bøler og likevel snakke om lykkelig barndom. Tenk det! Utdrag av intervjuet For meg var dette himmelen av Tyra T. Tronstad i Obosbladet * nr. 9. Desember 06 * Obos: forkortelse for Oslo Bolig og Sparelag. Organisasjon for bygging av rimelige og moderne boliger i Oslo etter 2. verdenskrig.

M08/2/A2NOR/HP1/NOR/TZ0/XX/BOK Tekst 2 (b) 2 Pakkis, jævla pakkis! Dere ser bestandig så uskyldige ut, men bak de svarte øya deres er det faen så mye rart. Narkotika og trygdesvindel! Det er dere som fører mesteparten av hasjen hit og ødelegger norsk ungdom, slik at avskummet deres kan komme og overta alt det vi har bygget opp! Tårene begynner å trille nedover kinnene til Saijad. Han blir helt hvit i ansiktet av redsel. En mann skal aldri gråte. I hvert fall ikke en mann på år. Men dette er verre enn å få ti slag i magen. Saijad løper ut døra og nærmest flyr ned trappene. Døra smeller igjen etter ham. I det han nærmer seg utgangsdøra, hører han Laila løpe nedover trappene. Jævla rasister, roper hun flere ganger. Jævla rasister. Saijad snur seg ikke, men løper over gårdsplassen. Han hører at Laila kommer løpende etter, og at hun ber ham om å stoppe. Hun tar ham igjen, og prøver heseblesende å be om unnskyldning for den behandlingen han fikk av faren hennes. Saijad begynner å roe seg ned. Han går mer som vanlig. Hodet henger. Laila stiller seg foran ham, slik at han blir nødt til å stoppe. Ingen av dem sier noe på en god stund. Omsider puster Laila dypt og sier: Det kom like overraskende på meg som på deg. Jeg kunne aldri tenke meg at de var sånne. Også faren min, da! Saijad ser opp. Tårene er borte, men hun kan fremdeles se sporene etter dem på kinnene. Han rister på hodet og ser oppgitt ut. Hvordan kan du si at det kom like overraskende på deg? Har du ikke bodd sammen med dem hele livet? Du må ha merket noe. Ja, han pleier å mumle noe når han leser om innvandrere i avisa eller ser på TV n. Men at han var så rasitisk det kunne jeg aldri ha forestilt meg. Men når du visste at fatter n din ikke var så begeistra for innvandrere, hvorfor ville du at jeg skulle bli med deg hjem da? Nei det var vel mest for at jeg ville vise ham at de ikke er slik han forestiller seg dem. Vel, spør Saijad med et skjevt smil, klarte du det? Klokka nærmer seg åtte. Det er fredag. En kald høstfredag. Det er overraskende få mennesker å se til å være fredag. Saijad og Laila går sammen nedover ei gate som heller ikke er så trafikkert. Han med hendene i lomma, og hun leker med noe i hendene, antakelig et nøkkelknippe. Laila har bestemt seg for å følge Saijad til T-banestasjonen. Hun bor i en drabantby. Utdrag fra Khalid Hussains roman Pakkis (Oslo 1986)

M08/2/A2NOR/HP1/NOR/TZ0/XX/NYN NORWEGIAN A2 NYNORSK VERSION NORVÉGIEN A2 VERSION EN NYNORSK NORUEGO A2 VERSIÓN EN NYNORSK pages/páginas

2 M08/2/A2NOR/HP1/NOR/TZ0/XX/NYN Vel anten del A eller del B. Del a Analyser og samanlikn dei to fylgjande tekstane. Diskuter likskapar og skilnader mellom tekstane og temaet deira. Ta med kommentarar til måten forfattarane brukar element som struktur, stemning, bilete og andre stilistiske virkemiddel for å få fram bodskapen sin. Tekst 1 (a) Fylla har skylda 2 30 Da jeg flyttet til urbane, kule, hippe, unge osv. Grünerløkka i Oslo, var det musestille utenfor vinduene mine om natten. Nå, ti år etter, blir nettene punktert av apelyder, brøl og oppkastgrynt, selv midt i uka. De hippe er dritings, de urbane blir bygdetullinger, kule og ukule vrenger innsiden ut og vræler. UUAAAØØØ, låter det nye Norges seiersbrøl, for så mye penger har vi og så ivrig bevarer vi vår egen kultur, også drikkekulturen, at det bøttes ned som om vi fremdeles var vikinger. Ta deg en tur til Oslo sentrum i tre-firetiden om natten og forestill deg at det er midt på dagen. En så ekkel, utrygg, ravende by ville du aldri bodd i. Så å si alle drap skjer i fylla. Vold i hjemmet: alkohol. Vold på gata: alkohol. Sykefraværet: alkohol. Psykiske lidelser, trafikkulykker, sykehusinnleggelser, skilsmisser: alkohol. Og hvor mye av omsorgssvikten og barnemishandlingen som kommer av alkoholmisbruk, orker jeg ikke engang å tenke på. Og det er poenget. Jeg slipper å tenke på det, fordi det aldri får noen ordentlig plass i offentligheten. Alkoholmisbruket er det største sosiale problemet vi har, og vi snakker ikke om det i det hele tatt. Jeg gjentar med de store bokstavene det fortjener: VI SNAKKER IKKE OM DET. Er det mulig? I et berømt, åpent, modent demokrati? Visst er det både mulig og provoserende. Det er ikke rart at alkoholproblemer er tabu- og skambelagt privat, når det er så utrolig taust og tabu i offentligheten. På dette området er det fine demokratiet vårt bokstavelig talt dødsfeigt og villig til å svikte tusenvis av barn for den feighetens skyld. Hvor skal ektefeller og barn og kolleger og venner, for ikke å snakke om overdrikkeren selv, ta motet til åpenhet fra, når det er så dørgende stille utenfor? Ellers når noe er sosialt problematisk, la oss si henteekteskap, debatteres det. Spalte opp og spalte ned og i alle kanaler. Tanken er blant annet at debatten selv skaper endringer. Men når det gjelder denne rotnorske, livsfarlige og voldsomt økende ukulturen, kommer det knapt et pip. På dette området er jeg en real fundamentalist. KrF * er det rene fyllepartiet i forhold til meg. Jeg skulle gjerne sett hele møkka forbudt, men vet jo at det er umulig. Et personlig, elektronisk kvotekort for alkoholservering burde derimot være fullt mulig. Ramaskrik? Sikkert. Poenget er at det bare går den gale veien. Mens tobakk forbys flere og flere steder, pågår frisleppet med alkohol. Men alkobransjen fortjener samme harrystempel som tobakksindustrien og samme samfunnsansvar. Og drikkeslutterne fortjener samme heltestatus som røykeslutterne. Helst med det samme. Julebordssesongen er en fin anledning. Artikkel av Kristine Koht, programleiar A-Magasinet ( november 06) * KrF: Kristeleg folkeparti

3 M08/2/A2NOR/HP1/NOR/TZ0/XX/NYN Tekst 1 (b) Etter ein rangel I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv, Eg skal aldri skråla visor meir i laddevinsrus 1, Men syngja åndelege songar på Zions bedehus, Alle kvinnfolk som eg møter skal eg sky som berre fan, Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kapellan, Eg skal sitja som ein munk i ein misjonskone-ring, og drikka kaffi medan drøset 2 går um åndelege ting, Det skal ingen meir få sjå meg når det lid til høgste natt, trur eg, koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt, Eg skal leggja meg når grisen går til kvila i sitt bol, og stå upp når hanen flaksar og gjel i morgonsol, 2 Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt, trur eg, taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt, Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst at eg mest må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst, Jacob Sande, frå lyrikksamlinga Storm frå vest (1931) 1 laddevinsrus: sterkt rusande folkelig drikk 2 drøset: skravlinga Turn over / Tournez la page / Véase al dorso

4 M08/2/A2NOR/HP1/NOR/TZ0/XX/NYN Del b Analyser og samanlikn dei to fylgjande tekstane. Diskuter likskapar og skilnader mellom tekstane og temaet deira. Ta med kommentarar til måten forfattarane brukar element som struktur, stemning, bilete og andre stilistiske virkemiddel for å få fram bodskapen sin. Tekst 2 (a) 2 30 Det var liksom opplest og vedtatt at disse blokkene var stygge. Alle mente det, sier forfatteren Tove Nilsen. Hun har vokst opp i åttende etasje i Bølerlia 8, blokka hun ga den vakre merkelappen skyskraper en gang for alle. Jeg var livredd hvergang foreldrene mine skulle på visning i rekkehus og villaer. For meg var dette himmelen, sier Tove Nilsen. Hun står foran sin egen gamle blokk, sin egen gamle oppgang; ved foten av et hus hun har skrevet inn i bevisstheten til en hel generasjon. Det er vinter i lufta og sol nedover gavlveggene. Vet du at bare jeg står her, kommer det mange bilder fram i hodet mitt. Det er som å se en film. Tove Nilsen flyttet fra Bøler da hun var 18. Tvangsflyttet er ordet hun bruker. Til et sted nede på bakken, slik de voksne drømte om. Noen år senere skrev hun de tre bøkene som skildret både Bøler som sted, sekstiårene som tid, og en elleveåring med store drømmer. 72 familier fordelt på tolv etasjer hadde gitt en skatt å øse av. Noe av kilden til disse bøkene, var en irritasjon over at folk fra andre steder så lett kunne si at det var så grått og trist her. At folk ikke kjente hverandre på steder som dette. Særlig folk fra idylliske steder helt andre steder. Det var så feil! Det var arkitektene Preben Krag og Jens Selmer som tegnet høyblokkene i Bølerlia slik de fortsatt står der: På rekke, enkle, stramme. Bygget i 197, tolv etasjer høye, en type hus som ofte har blitt kalt betongkasser, et ord som må være oppfunnet av hageflekkfolket. For i Oslo er det bare bygårder som er pene. Blokker, derimot, er dømt til stygghet all sin dag. Likevel fikk arkitektene grosserer Harald Sundts medalje for Bølerlia 6 til 30, en medalje for arkitektonisk fremragende arbeid. Den ble oppfattet som en pris for høyblokkene, og Aftenposten slo til med en større artikkel der de ble framstilt som et arkitektonisk pust fra den store verden, fint innpasset i norsk landskap. Folk reagerte med stolthet. Og vantro. En pris! Vi var så vant til at alle sa det var stygt. Vi hadde nesten begynt å tro det selv, sier Tove Nilsen. Samtidig med at Nilsens selvbiografiske bok Skyskraperengler kom ut i 1982, var en annen bok om drabantbylivet en stor hit i Norge: Nemlig boka Å være ung er for jævlig. En bok som beskriver ungdomstiden til ei jente fra en av Berlins høyblokkområder. Tragedien passet godt inn i datidens forestilling om hva som skjer når mennesker bor i etasjer over hverandre. På bygda gikk folk mann av huse da den kom på kino ut på vinteren. Og dro lettet hjem, på spark. Skyskraperengler var en tydelig kontrast: Man kunne komme fra Bøler og likevel snakke om lykkelig barndom. Tenk det! Utdrag av intervjuet For meg var dette himmelen av Tyra T. Tronstad i Obosbladet * nr. 9. Desember 06. * Obos: Kort for Oslo Bolig og Sparelag. Organisasjon for bygging av rimelege og moderne husvere i Oslo etter 2. verdskrigen.

M08/2/A2NOR/HP1/NOR/TZ0/XX/NYN Tekst 2 (b) 2 Pakkis, jævla pakkis! Dere ser bestandig så uskyldige ut, men bak de svarte øya deres er det faen så mye rart. Narkotika og trygdesvindel! Det er dere som fører mesteparten av hasjen hit og ødelegger norsk ungdom, slik at avskummet deres kan komme og overta alt det vi har bygget opp! Tårene begynner å trille nedover kinnene til Saijad. Han blir helt hvit i ansiktet av redsel. En mann skal aldri gråte. I hvert fall ikke en mann på år. Men dette er verre enn å få ti slag i magen. Saijad løper ut døra og nærmest flyr ned trappene. Døra smeller igjen etter ham. I det han nærmer seg utgangsdøra, hører han Laila løpe nedover trappene. Jævla rasister, roper hun flere ganger. Jævla rasister. Saijad snur seg ikke, men løper over gårdsplassen. Han hører at Laila kommer løpende etter, og at hun ber ham om å stoppe. Hun tar ham igjen, og prøver heseblesende å be om unnskyldning for den behandlingen han fikk av faren hennes. Saijad begynner å roe seg ned. Han går mer som vanlig. Hodet henger. Laila stiller seg foran ham, slik at han blir nødt til å stoppe. Ingen av dem sier noe på en god stund. Omsider puster Laila dypt og sier: Det kom like overraskende på meg som på deg. Jeg kunne aldri tenke meg at de var sånne. Også faren min, da! Saijad ser opp. Tårene er borte, men hun kan fremdeles se sporene etter dem på kinnene. Han rister på hodet og ser oppgitt ut. Hvordan kan du si at det kom like overraskende på deg? Har du ikke bodd sammen med dem hele livet? Du må ha merket noe. Ja, han pleier å mumle noe når han leser om innvandrere i avisa eller ser på TV n. Men at han var så rasitisk det kunne jeg aldri ha forestilt meg. Men når du visste at fatter n din ikke var så begeistra for innvandrere, hvorfor ville du at jeg skulle bli med deg hjem da? Nei det var vel mest for at jeg ville vise ham at de ikke er slik han forestiller seg dem. Vel, spør Saijad med et skjevt smil, klarte du det? Klokka nærmer seg åtte. Det er fredag. En kald høstfredag. Det er overraskende få mennesker å se til å være fredag. Saijad og Laila går sammen nedover ei gate som heller ikke er så trafikkert. Han med hendene i lomma, og hun leker med noe i hendene, antakelig et nøkkelknippe. Laila har bestemt seg for å følge Saijad til T-banestasjonen. Hun bor i en drabantby. Utdrag frå Khalid Hussains roman Pakkis (Oslo 1986)