P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging



Like dokumenter
BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

BSN PROSESS 2 BRUK AV BIM TIL VISUALISERING

P07 Overdragelse til entreprenør

BSN PROSESS 3 - BRUK AV BIM TIL KOLLISJONSKONTROLL

Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt

Prosessen har til formål å digitalisere søknad og behandling av søknad.

Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder

buildingsmart Norge konferanse Ι 2. september 2010 OPPSUMMERING! NORGE

Hvordan lykkes med LEAN i hele prosjektet fra prosjektering, til igangkjøring tekniske anlegg

GRUPPE 3 - BYGGING! buildingsmart Norge konferanse Ι 2. september Overdragelse/! FDV! Prosjektering! detaljfase! Bygging! Prosjektoppstart!

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen

E2 Leveranser av modelldata ut på anlegg Praktiske erfaringer og muligheter

BSN PROSESS 4 - BRUK AV BIM I KOSTNADSKALKYLE

Armering i BIM ved T2 prosjektet

GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART

BIM på større sykehus

Ytelsesbeskrivelse for BIM- prosjekt

buildingsmart Norge konferanse Ι 2. september 2010 buildingsmart Norge Visjon Bærekraftig bygd miljø NORGE

"medlemmers erfaringer med hvordan de har fått til vellykket utveksling og

Foredrag P1. Bestill alt i 3D. Foredragsholder: Roar Granheim, Statens vegvesen

BIM KOORDINATOR (BIMK)

SiV Linde prosjektet

3D-METODIKK VED REGULERING OG PROSJEKTERING

Skanska BIM prosjektering til FDV. Rupert Hanna BIM Knowledge Manager, Skanska 07.Januar 2014

sekallen, rkitektbedri*enes BIM- utvalg akgrunn for IDM- arbeidet ålet tatus idere arbeid

BYGG- OG ANLEGGSPROSJEKTER I EN DIGITALISERT VERDEN: ENTREPRENØRPERSPEKTIVET

Dialogkonferanse Kjell Ivar Bakkmoen Fagansvarlig BIM Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. BIM - Muligheter og utfordringer

BIM som verktøy i produksjonsfasen og over i drift ved Kenneth Gjessingen og Lars Chr Christensen

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS

BIM-MANUAL. Alta brannstasjon. Trine Østmo. Alta kommune Besøksadresse: Sandfallveien 1, 9510 ALTA Postadresse: Postboks 1403, 9506 ALTA

BIM i bygging. Bim til Georeferering BIM til byggegrop BIM på Site. Bim som arbeidsform.

MMI Modell Modenhets Indeks

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE

God prosjekteringsledelse: utnytte mulighetene som modellbasert prosjektering gir for produktiv og effektiv informasjonslogistikk

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Modellbasert gjennomføring. Styrk Lirhus prosjekteringsleder E6 Biri-Otta

BIM i prosjektet Tannklinikk - Østfold Fylkeskommune. Revisjonsdato emne utført Generelt ØFK

Nytt Østfoldsykehus BIM i praksis

Byggherrens åpenbim-bestilling Case Østensjø skole. 25. april Hvordan gå frem som byggherre for å bygge kompetanse og stille rette krav

YTELSESBESKRIVELSE NORD-AURDAL UNGDOMSSKOLE (NAUS) OG VALDRESHALLEN YTELSESBESKRIVELSE NORD-AURDAL UNGDOMSSKOLE OG VALDRESHALLEN

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER

Erfaringer med bruk av BIM - teknologi i prosjekteringsfasen

BIM som prosjekteringsverktøy

«Den digital byggeplass» modellbasert prosjektering, produksjon og drift. BIM & merkede komponenter i FDVU DEMO

KURS: NBEF FDVU-verktøy, as built dokumentasjon og BIM Trondheim 19-20/5-2011

God prosjekteringsledelse: utnytte mulighetene som modellbasert prosjektering gir for produktiv og effektiv informasjonslogistikk

MEDLEMSMØTE! TEMA: BIM OBJEKTER! LUNSJ I RESTAURANTEN! VI STARTER KL. 13:00! BUILDINGSMART NORGE MEDLEMSMØTE BIM OBJEKTER 21. MAI 2015!

TIL DETALJPROSJEKT 2010 PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTERINGSVERKTØY PROSJEKTERFARINGER

Ski stasjon 3D i samspill og dialog

Skanska: BIM prosjektering til FDV. Rupert Hanna BIM Knowledge Manager, Skanska 07.mai 2014

FDVU/FM med EDMmodelServer

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU

SLIK STØTTER buildingsmart NÆRINGEN

Erfaring fra Nytt østfoldsykehus - detaljprosjekt/bygging

KOMPLEKSE BYPROSJEKTER

Time Kommune. BIM og dokumenthåndtering Frøyland Skule

Fullskala BIM Entreprenørdagen Øyvind Engelstad, Markedssjef Energi, Norconsult AS

Hvordan å få jernbaneteknikk med i BIM modellen. Henrik Folke Holmberg

Veidekke Entreprenør AS. Bruk av åpenbim Østensjø Skole

KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN i BERGEN (KHiB) 5. mar. 2015: Infomøte for byggebransjen i Bergen v/ Prosjektsjef H.T. Holm, Statsbygg.

Trefylket Treindustrien inn i fremtiden Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene?

Offentlig byggherre med krav om bruk av BIM

3D prosjektering kommer for fullt.

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn

Tegningsløs prosjektering og bygging

buildingsmart Norge Læreplan 01 - BASIS

Vår felles framtid - den digitale hverdag Bane NOR sine krav og forventninger til bransjen

BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG?

Er det mulig å prosjektere kompliserte infrastrukturanlegg på 3-4 uker? Ja - det er det, men vi gjør det ikke i dag.

LEAN OG BIM PROSJEKTERING OG UTFØRELSE: KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

Modellbasert prosjektering/ prosjektgjennomføring

Bruk av åpen_bim på byggeplassen (og hvordan etablere den) buildingsmart Norge

Løsninger i erfaringslæring metode og prosesser

Novapoint VA/kabel Brukererfaring fra prosjektet FP3 E6/Dovrebanen. Thomas Holmsberg COWI, VA-teknikk Trondheim

NORGES STØRSTE OG LEDENDE FORMIDLER AV: BYGGEVAREDATA DOKUMENTASJON BYGGEREGLER

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av IDM for kollisjonskontroll. Process Map og Exchange Requirement

KONKRETE buildingsmart MÅL FOR FREMTIDEN HVORDAN SKAL BYGGENÆRINGEN BLI BÆREKRAFTIG? GARDERMOEN 10. NOV. 2011"

Erfaringer med bsn Guiden vers. 1.0

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

:01 QuestBack eksport - buildingsmart Norge - Brukerundersøkelse

Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen Bruk av samordningsmodell i praksis

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller

Nytt østfoldsykehus - Kalnes. Dialogkonferanse BIM Kai Martin Lunde

buildingsmart Norge Læreplan 03 BYGGHERRE

BIM Bygningsinformasjonsmodeller:

NÅTID OG FREMTID MED BIM FOR ENTREPRENØRER

YTELSESBESKRIVELSE (YT-FREMKO)

Statoil, Fornebu og utvikling av a- lab s kvalitetssystem NAL

Nytt østfoldsykehus - Kalnes

BIM* I NÆRINGEN OSLO STEEN SUNESEN. *åpenbim BIM* I NÆRINGEN OVERSKRIFT OSLO STEEN SUNESEN. * åpenbim

Treet - Verdens høyeste trehus av Marina Trifkovic. buildingsmart konferanse 2015

Prosjekt: Høvik stasjon Illustrasjon: Norconsult AS/Jernbaneverket. arkitektur PUNKTSKYER

MEDLEMSMØTE LYSAKER 7. MARS STEEN SUNESEN!

BIM strategi for Helse Sør Øst

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn

Samspill mellom arkitekt og oppdragsgiver/entreprenør. Lars-Idar Vegsund Incudo Plan as

Side 1 av EIKERTUN. BIM instruks ØVRE EIKER KOMMUNE. OEC Consulting AS

Prosjekt BIM -manual. Prosjekt: OCCI Ullern Innovasjonspark. Revisjon: 3. Dato:

Norges største eiendomsforvalter

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Transkript:

P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging Innledning Denne prosessen omfatter flere del-prosesser som er aktuelle for alle faser hvor det finnes objekt modeller i prosjekter. Den omfatter visualisering, kollisjonskontroll og byggeplanlegging. Del-prosessene er samlet i en prosess i guiden ettersom BIM kravene er de samme. Kravene i denne prosessen oppfattes som grunnleggende for å bruke BIM og kan ikke fravelges i guiden. Kollisjonskontrollverktøyet kan samle flere fag modeller og finne avvik i geometrisk størrelse og/eller plassering av objekter innen eller på tvers av fag. Formål Formål med prosessen "koordineringsmodell og byggeplanlegging" er å samordne fag modeller under prosjektering og bygging. Bruk av denne prosessen vil kunne øke tverrfaglig kommunikasjon og forståelse og sikre koordinert fremdrift. Det vil kunne forbedre et koordinert produksjonsunderlag mellom fagene i prosjektet, samtidig som det gir et bedre beslutningsgrunnlag i prosjektering og byggeplanlegging. Formålet med bruk av BIM til visualisering er å danne seg bedre forståelse for prosjektets helhet eller deler. Formålet med bruk av BIM til kollisjonskontroll er å finne avvik i prosjekteringsgrunnlaget mellom fagene før det bygges og koordinere den tverrfaglige prosjektering. Formålet med bruk av BIM til fremdriftsstyring er å optimalisere bygge-logistikk gjennom visualisering og virtuell simulering. 1. Effekt på prosjekt - Prosjektnivå Gir byggherre, bruker og interessenter bedre forståelse for tiltaket. Koordinerer fag og fagmodeller og dermed arbeidsgrunnlag for bygging. Koordinerer Hoved- og underentreprenør og gir bedre fremdrift og bedre forståelse for grensesnitt mellom leveranser. Tverrfaglig samhandling Leveransekrav Forutsetninger for at denne prosessen skal kunne fungere godt er at alle fagmodeller har samme origo. Felles origo bør fastsettes av arkitekt ved prosjektoppstart. For del-prosessen kollisjonskontroll er det viktig at alle objekter skal modelleres med riktig dimensjon og plassering. Alle objekter skal ha forekomst GUID (GUID som er unik for hver enkel forekomst). For del-prosessen byggeplanlegging er det viktig at alle objekter skal være tildelt korrekt etasje og at objekter deles opp i enheter som mest mulig tilsvarer intervall i fremdrift av bygging. 2. Beskrivelse av prosess - Fagnivå Visualisering Prosessbeskrivelsen for visualisering viser hvordan en BIM-modell kan brukes til ulike former for visualisering. En modell har et naturlig visuelt element gjennom sin geometriske objektinformasjon. For de fleste er førsteinntrykket av BIM nettopp visualisering av et byggs geometri. 1 buildingsmart Norge 09.03.2015

Prosessbeskrivelsen er ment å vise hva som er nødvendig for at kunne bruke modellgrunnlaget til en mengde forskjellige visualiseringsformål. Hvilke elementer man velger å visualisere, hvorfor man velger dem og hvordan man visualiserer dem, er kjernen i visualiseringsbegrepet. God visualisering skal være kilde til raskere og bedre beslutningsgrunnlag i en BIM-prosess. En visjon av virkeligheten BIM gir en helt annen mulighet til å visualisere ting slik de faktisk kommer til å se ut. Dette fordi informasjonen i BIM-modellen oppdateres jevnlig i takt med prosjekteringsfasen. I en BIMprosess kan visualiseringer ses i sammenheng med hverandre ettersom de er basert på samme opprinnelige informasjonskilde. Summen av de forskjellige visualiseringer gir derfor et bedre helhetsbilde av virkeligheten, forutsatt at det ikke gjøres store manipuleringer av grunnlagsdataene. Et viktig tema for visualisering er forventningene de enkelte brukerne har til materialet som blir presentert. En illustrasjon er et kraftfullt hjelpemiddel som noen ganger også kan være til hinder. Dette skyldes i hovedsak ulik forventning hva en visualisering er, og hva det er som skal formidles. En viktig del av enhver visualisering er å skape en bevissthet kring dette og tydelig avklare behov og forventninger på forhånd. Dette innebærer å tydeliggjøre hva som er vesentlig. En brukergjennomgang av et bygg, hvor formålet er å la brukerne vurdere funksjonalitet i romarealer, krever f.eks. en interaktiv programvare hvor man kan bevege seg fritt. Her trenger ikke alle detaljer være med, og interiør og møbler skal være enkle og generelle slik at utseende ikke tar fokus fra funksjon. En visualisering av rommets stemning vil kreve konkret og bevisst arbeid rundt valg av møbler, farger og lyssetting. Slike visualiseringer krever rendering og kan på grunn av datatekniske begrensninger ikke samtidig være interaktive. For å gi tidligfase-visualiseringer vitalitet og detaljrikdom må det som regel brukes mye tid på å "krydre" modellen med gulvbelegg, sprosseinndeling, beplantning, møblering etc., som sjelden har forankring i prosjekterte løsninger. I detaljfasen kan problemet være det motsatte. BIMmodellen er for detaljert, og det er nødvendig å fjerne uønsket informasjon som gjør modellen for tung å jobbe med til visualisering. Visualisering av bygg i terreng Visualisering av bygg i terreng er typisk den første visualisering som må gjøres. Formålet med den er å vise hvordan bygget ligger i terrenget. Hvis dette gjøres riktig, vil viktige forutsetninger rundt byggets påvirkning på omkringliggende bebyggelse og miljø bli synliggjort. Gjennom bruk av BIM er det mulighet for enkel og hyppig visualisering av bygget, inklusive alternativstudier gjennom hele prosessen. Et viktig aspekt i dette er formidlingskravet som ligger på arkitekt i en kommunal saksbehandlingsprosess, inkl. høringsrunder og nabovarsler. Det er ikke krav om bruk av avanserte visualiseringsløsninger, men de som behersker et verktøy som tidlig gir et godt visualiseringsgrunnlag opplever bruk av dette som svært nyttig i denne fasen. Det gir færre mistolkninger og forespørsler om ytterligere informasjon og kan gi raskere saksbehandling. Visualisering av bygg i terreng er tett knyttet til fagområdet geografisk informasjon. En forutsetning for riktig visualisering er at bygget georefereres, dvs. gis en faktisk posisjon i forhold til et kart. Prosessen med georeferering kan oppfattes som vanskelig for nybegynnere, så det anbefales å søke hjelp hvis man er usikker. Det er viktig at alle deltakere i et prosjekt kommer frem til felles retningslinjer for hvordan dette gjøres. Man vil da lettere unngå 2 buildingsmart Norge 09.03.2015

potensielle problemer senere i prosjektet. Georeferering vil ikke beskrives i detalj i denne IDMen, men buildingsmart har utarbeidet en egen IDM for den prosessen. Visualisering av bygning og bygningsbehov Når man jobber med BIM åpner det seg opp muligheter for å presentere og informere om både funksjonelle, tekniske og estetiske løsninger i et bygg. Større fleksibilitet for å se og oppleve alternative løsninger (også interaktivt) Visualisering som kommunikasjonsform mellom prosjekterende prosjekterende og utførende prosjekterende, oppdragsgiver og utførende Illustrasjon av geometrisk kollisjonskontroll Visuell kollisjonskontroll og vurdering av byggbarhet Visualisere fremdrift, utførelse over tid Kollisjonskontroll Kollisjonskontroll er en digital kvalitetssikring av fagmodellene på objektnivå. Kontrollen finner feil i den tverrfaglige koordineringen før det bestilles og bygges. Den viktigste type feil, som kollisjonskontrollen brukes til å finne, er hvis to eller flere objekter sitter på samme plass i BIM'en. Kollisjonskontrollerte fagmodeller gir et mye bedre grunnlag for å produsere koordinerte arbeidstegninger. I det omfang entreprenør bygger disiplinert etter tegninger kan det bygges med vesentlig færre feil funnet på byggeplass. Det øker effektivitet i bygging og kvalitet på ferdig resultat. Kollisjonskontroll kan brukes i tidlig fase prosjektering til å sjekke hovedføringer mot overordnet geometri i bygget. I detalj fase brukes prosessen til å kvalitetssikre på detalj nivå. Prosessen kan gjøres til en fast sak i prosjekteringsmøtene, hvor PGL bruker verktøyet til å sikre at alle fagene er geometrisk koordinert. Forutsetter: Avtale intervall for utveksling av fagmodeller. Dedikert person (anbefalt BIM Koordinator) som samler fagmodeller og utfører kollisjonskontroll. 3 buildingsmart Norge 09.03.2015

Prosesskart kollisjonskontroll Prosessen i kollisjonskontroll i prosjektering kan utføres i følgende overordnede delfaser: 1. Fagmodellene samles fra ARK, RIB, RIV og RIE i avtalt intervall 2. Kollisjonskontroll gjennomføres av dedikert person og det lages avviksrapport. 3. Avviksrapport gås igjennom på prosjekteringsmøte og hver kollisjon vurderes av BIM koordinator/pgl. 4. Akseptable avvik sjekkes ut. 5. Ikke-akseptable avvik behandles i prosjekteringsmøte 6. Tiltak avtales og utføres i modell. 7. Prosessen gjentas til det bare er akseptable avvik igjen. Byggeplanlegging Byggeplanlegging er en BIM-prosess som i tillegg til geometrisk informasjon i en BIM også har med en fjerde dimensjon; tid. Metoden er brukt til koordinering av hoved- og underentrepriser samt leverandører. God logistikk som skal føre til et godt resultat forutsetter samhandling mellom bestiller, prosjekterende, utførende, leverandør i flere faser/nivåer. Kommunikasjon og samhandling mellom disse er viktig for å få kontroll på byggeprosessen og for å kunne høste fordeler ved god planlegging. Når alle parter bruker ulike interne planleggingsverktøy kan BIM gi en god fellesplattform i form av dataformat og kommunikasjonsmuligheter (visualisering av informasjon). Ved bruk av BIM vil det f.eks. bli enklere å optimalisere bruk av arbeidsinnsats og levere byggevarer "just-in-time". BIM er i regel alltid brukt på en eller annen måte i Lean-konstruksjon i byggenæringen på grunn av disse fordelene. I tilfeller hvor rekkefølgen på montering i spesielle rom eller anlegg spiller en stor rolle, kan en 4D-BIM hjelpe til å sikre at dette blir kommunisert godt til alle involverte parter. En 4D-BIM krever kobling mellom selve fremdriftsplanen og modellen. Poster i planen må kobles til spesifikke objekter. 4 buildingsmart Norge 09.03.2015

3. Programvare og brukererfaringer Programvare Følgende programmer er relevante til prosesser omfattet i denne veiledning: Funksjon Programvare Kollisjonskontroll/samhandling Solibri Model Checker NavisWorks Manage Byggeplanlegging/logistikk Synchro Professional Vico Office Suit NavisWorks Simulate Visualisering Solibri Model Viewer DDS-CAD Viewer NavisWorks Freedom FZK Viewer simplebim Modellserver Catenda bimsync Modellserver er en database som kan Jotne EDMmodelServer samle, visualisere og i varierende bimserver grad redigere fagmodeller. Flere modellserverløsninger tilbyr også analyse. For en mer omfattende liste over programvarer som håndterer IFC se følgende lenke: http://www.buildingsmart-tech.org/implementation/implementations For liste over buildingsmart sertifiserte programvare se følgende lenke: http://www.buildingsmart-tech.org/certification/ifc-certification-2.0/ifc2x3-cv-v2.0- certification/participants Brukererfaringer I det følgende lister vi løpende opp erfaringer med krav, prosess og programvare som er verdifulle å dele i næringen: Foreløpig ingen brukerinnspill 5 buildingsmart Norge 09.03.2015