Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge å følge opp boligkvaliteten ved regelmessige målinger av kundetilfredshet sette medlemmene i stand til å levere passivhusnivå boliger 1
8.4 Bygningsstandard Energikravene i TEK skal revideres langt oftere enn det som hittil har vært vanlig, minimum hvert femte år. Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Januar 2008: Klimaforliket Sp, SV, Ap, H, KrF og V: Norge CO 2 -nøytralt innen 2030 2
Passivhusutførelse Yttervegg 0,11 W/m 2 K 40 cm Vinduer og dører 0,75 W/m 2 K 3-lags, isolert karm Skråtak mot det fri 0,1 W/m 2 K 40 cm Himling mot uventilert loft 0,08 W/m 2 K 50 cm Golv på grunnen - kun konstr. 0,107 W/m 2 K 35 cm EPS Ventilasjon 82 % Roterende Lekkasjetall 0,6 luftv./time Tett! Vindus- og dørandel 20 % Likt TEK-nivå SFP 1,5 kw/(m 3 /s) Lavt Passivhusbygging Utfordringer: Prosjekteringsverktøy ( åpen BIM) Nye, superisolerte konstruksjoner Lufttetting (lekkasjetall < 0,6) Mer energieffektiv ventilasjon Forenklede varmeanlegg Fuktsikring 3
Forsøksbygging - Passivhus 4
EU varsler enda strengere krav: Vedtak i EU-parlamentet, april 2009: Nullenergihus fra 2019 5
kwh/m 2 BRA 17.11.2009 Lavere oppvarmingsbehov i nye boliger 300 250 200 Ventilasjonsvifter Elektrisk utstyr Belysning Tappevann Oppvarming 143 m 2 BRA 150 100 50 0 1970-talls standard Utgående TEK Ny TEK Passiv Energimerkeordningen Energiattest for alle bygninger som skal selges eller leies ut (innføres 1. januar 2010) Energimerke Oppvarmingsmerke Tiltaksliste Målt forbruk (frivillig) Energimerket basert på levert energibehov, ikke netto energibehov som i TEK Valg av varmeanlegg får betydning for energimerket! 6
Lavenergi- og passivbygging gir strengere krav til fuktsikring Veiledende grenser for fukttilstand i materialer og konstruksjoner NBI-blad 474.533 Uttørking og kontrollmåling av byggfukt 7
Fuktmåling i treverk bør utføres med hammerelektrode Gjennomgang av TEK-krav 8-21 Energieffektivitet (Lavenergiutførelse er ny standard) 8-22 Fornybar energiforsyning 8
TEK 8-22 Energiforsyning Vesentlig = 40 % Krav om fornybart en vesentlig del av varmebehovet dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. (varmebehov = tappevann + romoppvarming) Under 200 m 2 BRA Unntak: bygning med særlig lavt varmebehov fornybart medfører merkostnader over bygningens livsløp. Hvis unntak, skal alle boliger over 50 m 2 BRA ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Ny TEK: Årlig varmebehov i enebolig (tappevann og romoppvarming): 12.000-14.000 kwh Hvor mye penger kan du da investere i varmeanlegget? Netto varmebehov ved -5 o C: ca 10 15 W/m 2 9
Solfanger for tappevann 8-21 - To alternative modeller Energitiltaksmodellen Følge gitte energitiltak Energitiltak med omfordeling. Ved omfordeling er referansen eget bygg med 20% dør- og vindusareal (tilsvarende som i dagens varmetapsramme og energirammemetode) Rammekravsmodellen, totalt, netto energibehov: Småhus: 125 + 1600/BRA (kwh/m 2 ) Blokker: 120 kwh/m 2 10
Energibehov for småhus med nytt forskriftsnivå Forbrukspost kwh/m 2 El-apparater 23 Belysning 17 Tappevann 30 Vifter 8 Uten romoppvarming ca 78 Romoppvarming 57 Totalt 135 Normerte (faste) verdier Bygningsform påvirker oppvarmingsbehovet Uheldig? Gunstig? 11
Nytt beregningsprogram fra SINTEF Byggforsk (basert på det gamle excel-arket for varmetapsog energiberegning Tiltaksmodell Rammekravsmodell Nye TEK-krav og ny standardutførelse (småhus) fra 1. august 2009 Fritidsboliger: Ingen krav under 50 m 2 Minstekravene for fritidsboliger mellom 50 m 2 og 150 m 2 Krav Fulle krav for fritidsboliger over 150 m 2 Nye krav Ny standardutførelse Nivå Minstekrav Vindus- og dørareal 20% av BRA - Omtrent som i dag U-verdier - vinduer og dører - vegg - tak - golv W/(m 2 K) 1,2 0,18 0,13 0,15 W/(m 2 K) 1,6 0,22 0,18 0,18 W/(m 2 K) 1,2 0,22 0,13 0,15 2-lags m/bedre karm 20 cm isolasjon 30-35 cm isolasjon ca 20 cm isolasjon Lekkasjetall (v/50 Pa trykk) 2,5 h -1 3,0 h -1 2,5 h -1 God vindtetting Varmegjenvinning 70% - 80% Roterende veksler Kuldebroer - småhus - andre bygg W/K per m 2 BRA 0,03 0,06 - W/K per m 2 BRA 0,05? Tabellverdi fra NS 3031 12
Oppvarmingsbehov Hva gir størst reduksjon? Energitiltak kwh/m 2 kwh/m 2 Utgangspunkt: ny TEK-praksis 62 Fra 20 cm til 25 cm vegg 58-4 Fra 35 til 40 cm i tak 60-2 Fra 20 til 25 cm i golv 61-1 Fra 2-lags med isolert karm til 3-lags med isolert karm 54-8 Lekkasjetall fra 2,5 til 1,0 h -1 52-10 Vindtetting og luftlekkasjer 13
Lekkasjetallet (n 50 ) er en standardisert måte å måle tettheten målt luftlekkasje v/50 Pa [m 3 /h] n 50 = ----------------------------------------- netto luftvolum [m 3 ] TEK-versjon 1997: Veiledende verdi: Småhus: 4,0 luftvekslinger/time Større bygg: 1,5 luftvekslinger/time TEK-versjon 2007: Nivå: Småhus: 2,5 luftvekslinger/time Større bygg: 1,5 luftvekslinger/time Krav: 3,0 luftvekslinger/time Forenklet lekkasjemålingsutstyr Brukes til: - kontroll underveis i byggeperioden (vindsperrefase) - kontroll ved ferdigstillelse - ventilasjon (naturlig uttørking) i byggeperioden 14
Oppvarmingsbehov (kwh per m2 BRA) 17.11.2009 Enebolig to fulle etasjer; 172 m 2 BRA Nødvendig veggtykkelse for å oppnå samme energibesparelse som med forbedret lekkasjetall Utgangspunkt: lekkasjetall 2,5 luftveksl./time og 20 cm vegg 60 18 cm 20 cm 24 cm 29 cm 34 cm 40 cm 50 40 30 20 Forbedring av lekkasjetallet fra 2,5 til 1,0 reduserer varmetapet like mye som en økning av veggtykkelsen fra 20 til 34 cm 10 0 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Lekkasjetall ved 50 Pa Snitt med ny TEK (1,5 h -1 )? Spredning av lekkasjetall 30 % 2,5 h -1 4,0 h -1 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 0 1 2 3 4 5 6 Lekkasjetall (luftvekslinger per time ved 50 Pa) Det vil være en spredning om man måler lekkasjetallet i et større antall bygninger. For småhus antar SINTEF Byggforsk at gjennomsnittet har ligget rundt 2,5 3,0 luftvekslinger per time. 15
Jadarhus Sandnes (2004): Vertikaldelt tomannsbolig - med kun vindsperre: n 50 = 1,2 og 1,3 h -1 - ferdigstilt: n 50 = 0,3 og 0,4 h -1 Fjogstadhus - Sandnes: Snitt 3 eneboliger (2005) - med kun vindsperre: n 50 = 0,33 h -1 - ferdigstilt: n 50 = 0,19 h -1 Enebolig, kun vindsperre (2006) n 50 = 0,09 h -1 Erfaringer: Med gode løsninger og bevisst utførelse er lekkasjetall under 1,0 luftvekslinger per time fullt oppnåelig Bruk rullprodukter! 16
Bruk mansjettløsninger rundt gjennomføringer! 17
18
Pipe skal pusses/poretettes på alle fire sider! 19
Tenk lufttetting mot grunnen! Vinduer 20
NorDans N-Tech vindu (U-verdi 0,7 W/(m 2 K)) Moderne hus med mye vinduer? 3-lags supervinduer med isolert karm kan være løsningen for hus med stort vindusareal (mer enn 20% dør- og vindusareal) 21
Varmetapet øker når vinduet trekkes utenfor vindsperresjiktet Figur: SINTEF Byggforsk Prosjektrapport 25-2008 Trekkes vinduet ut, øker varmetapet fra vinduet med 10 15% Grunnmur 22
Utvendig isolering av yttervegger mot terreng Minimum 1/3 av samlet isolasjonstykkelse utvendig, også over terreng! Ny Leca Isoblokk 35 cm U-verdi 0,16 W/m 2 K Overdekningsbjelke 23
Yttervegger 24
I-profil 20 cm vegg: U-verdi 0,19-0,20 W/(m 2 K) 40 cm vegg: U-verdi 0,11 W/(m 2 K) Moelven Iso3 20 cm vegg: U-verdi 0,18 W/(m 2 K) Passivhus: Dobbeltvegger? Figur: SINTEF Byggforsk Tak 25
Tetting i overgang mellom yttervegg og tak Fig. 31, NBI-blad 525.108 Fig. 322, NBI-blad 525.102 Fig. 323 a, NBI-blad 525.102 Uventilerte loftskonstruksjoner krever omhyggelig damptetting for å hindre fuktskader! Figur: Byggforskserien, Anvisning 720.032 26
Tette rundt alle gjennomføringer mot loft! Modifisert takstol og kontinuerlig dampsperresjikt? 27
Modifisert takstol for føring av ventilasjonskanaler på varm side av dampsperre? Gjennomføringer ventilasjonskanaler vannledninger/-rør trekkerør, el-kabler downlights lufterør pipe varmeanlegg tele/data kabel-tv Overtrykk 28
Skorsteinseffekt gir overtrykk øverst i bygget Pipe Utett vindsperre i tak Luftlekkasjer gjennom utett himling Innvendige etasjeskillere skal ha lufttetting! Overtrykk 29