AKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME a Y PER VOKS0 N.M.S. legger om misjon.zrntdannelsen. En omlegging av misjonr~rutdannelsen i det Norske Rlisjonsselskap har lenge vzrt dreftet. Stadig flere misjonsprester har hevdet enskeligheten av full teologisk embetseksamen. Da saken kom opp pi generalforsamlingen i Klesund 1951, ble det imidlertid klart at misjonsvennene ikke ville gi opp Misjnnsskolen i Stavanger. Landsstyret foreslo da 5-&rig misjonsskole med h ~ve for dem som ensket det & ta teologisk embetseksamen etterpi. Etter stor debatt ble saken utsatt, vesentlig for Q avvente den varslede omlegging av det teologiske studium. Men samtidig ble det sagt at neste generalforsamling sunder enhver omstendighet~ sknlle ta avgjmelsen. Den avgjerelsen ble tatt i Kristiansand i sommer. Etter 2 dagers debatt gikk forslaget ut ph at utdannelsen av misjonsprester i N.M.S. ai regelen skjer ved selskapets misjonsskole og avsluttes med teologisk embetseksamenu. 381 stemte for, 33 imot, rnens ca. 100 lot vme 5 stemme. hlindretallets forslag var vesentlig det samme som landsstyrets fra 1951. Over 30 talere hadde ordet under debatten, som 18. pi et meget heyt nivq. Argumentene ble klart stillet opp. Pi den ene siden: Embetseksamen vil lette forholdet ti1 myndighetene og menighetene, og gjrare misjonrerene bedre kvalifisert i skole- og forkynnerarheid. Den vil ogsq gi mnligheter for aetrettstillingeru i kirken. PH den andre siden: Utdannelsen blir ikke hare dyrere, men lengre; vi mister verdifull tid. Menighetene sp0r ikke etter eksamen, men etter budskapet. Der er ingen mange1 pi\ kandidater linder den nbvrprende ordning. Vedtaket ble et kompromiss. Slik matte det vzrc, hvis det skulle bli ro omkring spersmblet. Det blir det nok nq. Men det hetyr ikke at siste ord er sagt. Det star igjen & se om den fremdeles hare varslede omlegging av det teologiske studium og - pi lengre sikt - muligheten for prestemangel vil myke opp kirkens holdning ti1 kandidatene fra Stavanger og dermed endre forntsetningene for Kristiansandvedtaket. 188
Mau-Mau, de kristne - og de hvile. Hell fra de ferste Mau-Mau-massakrer har de kristne av Kikuyustammen kjempet mot terror-bevegelsen, og ofte derfor blitt dens ferste ofre. Det vil slett ikke si at alle kristne sto fast. Sserlig i den ferste tiden var der stort frafall blant kirkemedlernmene. De som da var mest urokkelige, var de wekkelses-kristneu, kikuyer som var korunet med i de store, noksa primitive vekkelser sorn de siste Areue bar gat1 over landet, ofte utenom kirke og misjon. Men etter hvert festnet motstanden seg ogsi hlant de andre kristne. Mange tok tilbake Mau-Alau-eden, og bare i ett distrikt (Sooth Nyeri, hvor der nesten ingen cvekkelseskristne~ er) teller listen over kristne Dlau- Mau-ofre ni over femti navn. Men kirken har ikke bare vzrt stettepunkt for motstanden mot Blau-Mau. Misjonaerer og prester har ogsh vaert hovedtalsmenn for kritikken mot meget i kolonipolitikken. Den anglikanske hiskop Beecher av Alomhasi har flere ganger uttall seg skarpt om mange1 pi likestilling i Kenya, og #Church of England Newspapera foredo for en lid siden at de kolonister som ikke kunne oppfsre seg skikkelig mot folk av andre raser, burde utvises. Bide i England og i Kenya har ogsi kirken brukt de sterkeste uttrykk mot de overgrep som polititroppene har gjort seg skyldig i. Kirken har ogsi fit1 stette fra uventet hold. I solnmer hle siledes offentliggjort en bemerkelsesverdig rapport om spsykologien i Mau- Maun. Den var skrevet pi regjeringens oppfordring av dr. J. C. Carothers, som har arbeidet 20 Qr i Kenya, og er kjcnt sorn en fremragende lege og psykolog. Uten at han selv bekjcm~cr seg som kristcn, hevder han at misjonsarbeidet gir det sterste hap for framtiden. dan- sett hvor ineffektivt og ofte uheldig misjons- og skolearbeidet har v;ert, har det likevel vsert det mest verdifulle hidrag vi har ydet i en ellers psykologisk kaotisk situasjon.~ Men dr. Carothers peker ogsa ph at lnye av misjonzerenes arbcid er forgjeves, fordi de kikuyer som de har fitt omvendt, hlir desillusjouert nir de konnner ut hlant andre hvite og fir se hvordan de praktiserer de kristne idealer. De innfedte slar da ofte total1 om, og ade som hater oss mest intenst i dag, er nettopp dike desillusjonerte 'kristne' afrikanere. Men misjonserene behever ikke hebreide seg selv for det, slik mange av dem gjer. En kan bare si dette: Hvis ikke den alminnelige hvite befolkning i kolonien kan praktisere kristne prinsipper i sin behandling av og omgang med sine medmennesker, bhde hvite og svarte, da kan misjonaerene like godl pakke sine kofferter og dra hjemu.
Israelsrnisjorlen i onisfilling - og spenning. Den Norske Israelsmisjon har nettopp feiret silt 110-irs jubileum. 100-irs jubileet matte av gode grunner forhigas i stillhet, men ved generalforsamlingen pa Hainar ble milepelen markert. Israelsmisjonen stir ved jubileet enni oppe i omstillingsperioden. Etterat virksomheten i @st-europa ble umuliggjort, er ni misjonen flyttet ti1 Israel, der seks misjonierer arheider i Haifa og Tel Aviv. Pi generalforsamlingen fortalte pastor hlagne Solheim om god framgang og om srerlig stor interesse for Bibelen i kretser langt ntenfor dem misjonen vanligvis nhr. Men Israelsmisjonen, fra vart ag andre land, stir ikke bare overfor spersmilet om en geografisk omlegging. Hittil har misjonen fit1 virke forholdsvis fritt i den nye staten - hva mange ikke hadde ventet - men der er stadig innflytelsesrike kretser soln ensker i sette en stopper for den ugamrneldagsen form for misjonsarheid. Mange kristne i Israel stwtter dette kravet. Det er de sikalte messianske jeder, som anerkjenner Jesus som Messias og frelser, men som samtidig vil viere jeder, holde de jediske bud (inkl. sabbaten), la seg o~nskjiere - og i ett og alt viere solidarisk med Israel. De fleste av de messianske jwder tilherer ingen kirke, men bestir av mange sm8grnppe1', mer eller mindre ytterliggiende. Den Internasjonale Jwdekristne Allianse har ni dannet en underavdeling i Israel, som saker i samle de messianske jeder. Presidenten, dr. Fritz Kahn, erklierte nylig at asi lenge der er misjon i Israel, er vir forkynnelse frukteslesa. Men ogsi i misjonskretser utenfor Israel tas ti1 orde for iallfall en delvis omvurdering i synet pi de kristne jeder. Det gjer f. eks. den tidligere jwdemisjonier H. L. Ellison i tidsskriftet <World Dominions. Han slir fast at senhver forkynnelse som krever av jadene at de skal fornekte sin nasjonale arv, vil finne stadig mindre gjenklang. Alle jeder, hvor de sb bor, feler i stadig sterkere grad lojalitet mot Israel. De vil ikke lenger akseptere at en slik lojalitet er uforenlig med evangeliet~. Den Norske Israelsmisjon fir merke problemene i tilspisset form, i motsetningene ti1 Karmelbevegelsen, som stwtter de ytterligghende messianske jader. I Haifa har striden lenge stitt omkring den tidligere tyske kirke, som Israel ferst konfiskerte og overlot Karmel, men som siden hle lever1 tilbake ti1 det Lutherske Verdensforbund oa av det stilt ti1 disposisjon for Israelsmisjonen. Kirkeforeningen i Nord-India blir uirkelighel. Det siste halviret har ikke brakt srerlig klarhet om misjonens framtid i India, trass i flere debatter i Parlamentet og atskillige erklieringer
fra heyeste hold. Krav om forbud mot sproselyteringu veksler med forsikringer om at visumnektelser skyldes klager om politisk virksomhet eller et generelt enske om % begrense tilgangen pi misjonrerer (tallet er fordoblet fra 1947). Samtidig ko~nmer nye lovprisinger av misjonens sosiale og kulturelle innsats. Imens konsolideres de indiske kirker, og stadig sterre del av lederansvaret legges pi de innfedte. Bevegelsen for sterre kirkelig enhet gar ogsi markert framover. I juni kunne forhandlcrne fra 1,2 millioner anglikanere, baptister, metodister og reformerte kristne i Nord-India legge fram sin plan om en forent kirke. Planen gir n% ti1 de enkelte kirker og menigheter ti1 drefting og godkjenning, men en kan nok allerede sli fast at kirkesammenslutningen blir virkelighet om ikke altfor lang lid. Forhandlingene i felleskomiteen har stitt i stampe de siste 18 mbneder. Det skyldtes uenighet om det siste og vanskeligste punktet: den apostoliskc suksesjon. Planen er ellers, stort sett, laget etter skjemaet fra Ser-India, og kirkene hle allerede for ir tilbake enige om el felles tros-grunnlag. En var ogs% enige om at den nye kirken skulle ha biskoper, i alt 25. Men skulle de prester som tidligere ikke hadde fitt den apostoliske suksesjon, re-ordineres? I Ssr-India gjorde de ikke det, men anerkjente alle kirkesamfunns prester son1 likeverdige, dog slik at nye prester skulle ordineres med suksesjon. Ordningen er hovedarsaken ti1 at Ser-India-kirken ikke f%r nattverdfellesskap med den anglikanske kirke, og anglikanerne i nord var derfor strengere. Pi den andre siden hle situasjonen komplisert ved at i nord var der ogsi episkopale metodister - uten suksesjon - med. Den lesningen forhandlerne n% er biitt enige om, er: Den nye kirken skal ha den historiske suksesjon, men uten at det innebrerer en spesiell tolkning av den. Ved starten av den nye kirke skal der arrangeres en spesiell gudstjeneste, hvor alle kirkens prester og biskoper blir innviet med h%ndsp%leggelse, uten at dette skal utlegges eller oppfattes som ordinasjon eller reordinasjon. Spersm%let om dip har ogs% skapt vansker. Der er forhandlingskomiteen hlitt enig om at barnedip og voksendip skal likestilles, men slik at en ikke blir fullt medlem av kirken fer ved aen offentlig bekjennelse ti1 sin tro, -- en konfirmasjon. Lulheranerne rwrmer seg Ser-India-kirken. Den viktigste grunnen ti1 at forhandlingene i Nord-India tross store vansker er fert fram, er nok erfaringene fra ser. Ssr-Indias Forente Kirke er ni 7 ir gammel. Selv de fleste skeptikere innremmer at
arene har gitt beviser for riktigheten av det dristige skrittet. Riktignok har der de siste hene versert to rettssaker om foreningen, anlagt av lnisneyde menigheter (en lavkirkelig og en svzrt heykirkelig), men inderne herer ni engang ti1 de mest prosess-glade folk i rerden. Stort sett bersker der glede og takknemlighet, langt utenfor kirkens grenser. Det er siledes verd i merke at erkebiskopen av Canterbury ved Brsmetet i Church Missionary Society kalte Ser-India-kirken aet gjennomhrudd, som har etablert et verdifullt brohode for videre framrykkinga. Den senere tiden har en ogsa kunnet konstatere en stadig sterre tilnamming ~nellom Sor-India-kirken og de lutherske kirker, som stir utenfor. I mars hle siledes holdt en fem dagers konferanse med representanter for de to uparterw. Konferansen var enig i at en skulle seke et enda nrermere samarbeid, og den erklrerte at avi har med takknemlighet kunnet sli fast, at vi i vpre dreftinger hittil ikke har funnet noen grunnleggende rneningsforskjell i avgjerende kristne 1zrespersm.U~. MEDARBEIDERE Odd Hagen: Biskop i hletodistkirken i de nordiske landene. Tidligere rektor ved Metodistkirkens teologiske skole i Goteborg. Henrik Vika: Sokneprest ti1 As siden 1954. Misjonsprest i Det norske misjonsselskap, Hunan, China, siden 1925. Laxer ved Den lutherske presteskole pa Shekow og i Hongkong. I Japan 1927 og 1951-1953. Hans Buuarp: Misjonsprest i Det norske misjonsselskap, Madagaskar, siden 1938. Jfr. NOTM 1954 s. 128. Nils Egede Bloch-Hoell: Generalsekretrer i Den norske moham~ned- ' anermisjon siden 1950. Har skrevet en rekke artikler om kirkcligc og konfesjonshistoriske emner. Per Vokso: Redaksjonssekretrer i av%r Kirkew og pressemedarheider ved Norsk Mellomkirkelig Institutt. Norsk Tidsskrift for Misjon utgis au Egede Instituttet, men forfaiterne er selu ansuarlige for de syasmdter som gjeres gjeldende. Ettertrykk uten kildeangivelse er forbudt.