DEN SDRINDISKE KIRKEN

Transkript

1 DEN SDRINDISKE KIRKEN AV INGEBRIGT DAHLE Det er fi ting av kirkelig art som har opptatt sinnene i de anglikanske og reformerte kirker slik i de senere ir som kirkeforeningen i Sar-India. Etter en tredve-hig drsftelse ble den beseglet i St. Georgskatedralen i Madras 27. september Den dag gikk den episkopale kirke i Ssr-India, metodistkirken og den tidligere forente kirke av presbyterianere og kongregasjonalister opp i en felleskirke: *The Church of South India*. Den nye kirke omfatter en fjerdedel av alle protestanter i India og teller ca, en million menighetslemmer. Den er inndelt i 14 bispedammer. Det har tidligere vxrt en rekke kirkesammenslutninger i den sterkt splittede reformerte verden. Det oppsiktsvekkende er imidlertid at dette er farste gang en episkopal kirke gir i forening med ikkeepiskopale, og at dette skjer med tillatelse av Lambethkonferansen og erkebiskopen av Canterbury. For den som er litt kjent i den anglikanske kirke fortoner dette seg som innvarslingen av en ny tid. Det faller da ogsi uttalelser om at hvis dette lykkes i praktisk samarbeid fremover, kan den dag komme da Church of England og de engelske frikirker finner hverandre. Skal vi forsti det som er gitt forut for denne forening, og de vanskeligheter som mitte overvinnes, mi vi gjwre oss klart et par ting. Den engelske og skotske misjonsvirksomhet stir i et meget nzrmere forhold ti1 hjemlandets kirker enn den norske. Det er *kirkemisjon. og ikke ~~selskapsmisjon~. Misjonsmarkene utgjsr bispedwmmer innen den anglikanske kirke og presbyterier innen den skotske kirke. De omrider som virt emne gjelder, tilhwrer den anglikanske 4 -Nonk Tidrlkrifr for Mirjon. I. 49

2 kirkeprovins dndia, Burma og Ceylon. og utgjer de fire bispedemmene Madras, Travancore og Cochin, Tinnevelly samt Dornakal. Den presbyterianske kirken utgjer presbyteriet Madras. En ny kirke som oppstgr ved forening av disse kirker, mi ogsi lase de bind som rent administrativt knytter dem ti1 sine moderkirker. Under forhandlingene kommer det inn parter som sitter langt borte fra den aktuelle situasjon, og som kan ha vanskelig for i forsti problemstillingen. Det er derfor bemerkelsesverdig at den skotske kirke faktisk stilte sine menighetslemmer i Ser-India fritt i forhandlingene. Ikke mindre bemerkelsesverdig er det at den anglikanske kirke billiger en forening som bringer nattverdfellesskapet med de fire tidligere bispedwmmer ti1 opphor, - ihvertfall midlertidig. Nir det gjelder selve problemstillingen i arbeidet for i ns fram ti1 forening i Ser-India, ligger ogsi den fjern fra vire forhold. I vire dreftelser om interkirkelig samarbeid er det vanligvis det teologiske grunnlag (&rens) som stir i forgrunnen. I den reformerte verden er det faktisk bestandig kirkesynet som st& i brennpunktet i alle dreftelser, og her igjen bide synet pi embetet og pi lokalmenighetens stilling ti1 kirken. Det som har drevet de fire kirker sammen, kanskje mer enn noe annet, var det som kom fram allerede i 1919 da 33 menn mettes i Trankebar for i drefte evangeliseringen av India. Av disse var 31 indere, 1 engelskmann og 1 amerikaner. De var omtrent alle prester i forskjellige kirkesamfunn. Mens disse menn talte sammen, ble de'r klart for dem at sden titaniske oppgave i vinne India for Kristusn ikke kunne leses av sen haer som er spredt og oppdelt, og som er innordnet i bataljoner som er gjensidig mistenksomme og uten samarbeid*. De kjente seg som en minoritet i et stort og mektig hindusamfunn. Skulle de makte i bringe evangeliet fram, mitte de fritas for denne oppdeling i forskjellige kirkesamfunn, som de selv ikke var ansvarlige for, men som var.pidyttet dem utenfrau. ~Denne oppdeling som vi ikke har skapt, og som vi heller ikke ensker i holde i live for bestandig,. som de selv uttrykker det i sin deklarasjon i mai Dermed var opptakten gjort ti1 forhandlinger mellom kirkesamfunnene. Det skulle ta nesten 30 ir fer saken ble brakt i havn. Det er imidlertid et tidenes tegn at det var innen misjonskirkene en slik

3 forening var mulig i det hele tatt. De er ikke si bunnet i kirkehistoriske motsetningsforhold som de gamle kristenland er det. Forhandlingene i Ssr-India hadde enkelte fotspor i fslge. I 0st- Afrika var det tidligere forsskt en forening mellom episkopale og ikke-episkopale kirker som hadde sine rstter i Englands jord. <<Kikuyu-konferansenn i 1913, og det som siden fulgte bide Afrika og England, har utvilsomt hatt sin store betydning for det som skjedde i Ssr-India, selv om man enni ikke har funnet fram ti1 noen enhet. Det kan imidlertid hende at det oppnidde resultat i Ssr-India i sin tur vil virke inspirerende pi enhetsbestrebelsene Pi begge steder la man <<the Lambeth Quadrilateral,, ti1 grunn for forhandlingene. Det er en deklarasjon i 4 punkter satt opp av Lambeth-konferansen i Kirker som vil slutte seg ti1 disse 4 punkter, snskes velkommen ti1 fullt fellesskap med den anglikanske kirke: =(a) De hellige skrifter i det Gamle og Nye Testamente inneholder alle ting nsdvendige ti1 frelse, og er rettesnor og absolutt autoritet for troen. (b) Den apostoliskc trosbekjennelsc anerkjennes som dipssymbol, og den nikenske trosbekjennelse som tilstrekkelig uttrykk for den kristne tro. (c) De to sakramenter som er innstiftet av Kristus selv, - dip og nattverd - brukes med Kristi egne innstiftelsesord, og med de elementer som han har foreskrevet. (d) Det historiske episkopat anerkjennes og tillempes pi de forskjellige steder, slik som behovet tilsier hos de nasjoner og folk som Gud har kalt inn i sin ene hellige 1rirke.n Disse fundamentale betingelser kan synes bide enkle og konsise, men erfaringen viser at de likevel lar mange sparsmil st; ubesvart. De samme skrifter piheropes ti1 ststte for nesten hvilken som helst tro og lxre. De to trosbekjennelser er gjenstand for sterkt avvikende fortolkninger. Fundamentalt forskjellige syn er bygd opp pi en felles antakelse av de to sakramenter sotn innstiftet av Kristus selv. Dette viste seg da ogsi under forhandlingene i Ssr-India. Og dog fant man fram ti1 en modus vivendi nir det gjaldt de tre fsrste punkter. Det var da man behandlet punkt fire, at gemyttene for alvor kom i kok.

4 Det var her det strandet ogsi i Kikuyu, slik som det for ovrig alltid har gjort i den anglikansk-reformerte kirkeavdeling. Selv de som anerkjenner.det historiske episkopatr bide som et historisk faktum og som en verdifull form for kirkestyre, har heyst forskjellige oppfatninger av det. SH kan man jo tenke seg hvordan stillingen blir n& presbyterianere og kongregasjonalistene skal prove i komme ti1 forstielse med episkopalistene. I %r-india ble man forst enige om at man ville ha biskoper i den forente kirke. Dernest at man ikke ville skape et nytt episkopat, uten forbindelse med de andre biskopelige kirker. Folgelig tok man med seg biskopene fra den anglikanske kirke i %I-India inn i den nye kirke. Videre ble man enig om i finne skikkede prester fra de andre kirker som var med i planen og ordinere dem ti1 biskoper. Ved bispeordinasjoner skulle der alltid delta minst tre biskoper foruten eventuelle kirkeledere i de andre kirker. Dermed var suksesjonen sikret i den nye kirke. Det neste sparsmhl var det uensartede presteskap. Man forlot mart tanken ph H ordinere alle prester om igjen, slik at anglikanerne fikk metodistisk og presbyteriansk *ordinasjonn, og disse pi sin side anglikansk. Ved opprettelsen av den nye kirke var man her ikke kommet fram ti1 hva vi kan kalle.ytre ensartethet.. Men fra begynnelsen hadde alle prester samme rettigheter i kirkestyrer som konsiler og synode, og som bispekandidater. Men det er klart at her er mange praktiske vansker i overgangstiden, for et nytt presteskap vokser fram, ordinert i den nye kirke med en ordinasjon som selv de haykirkelige anglikanere kan godta. Vanskeligheten vil komme om en aikke-anglikansk~ prest kommer ti1 en anglikansk menighet, eller en menighet som bestir av sammensluttede anglikanere og andre. For 5 ride bot pi dette, ble man enige om den nh si beremte d'ledge. (overenskomst, hwytidelig forsikring). Her forplikter de angjeldende kirkesamfunn seg ti1 at de ikke vil trumfe gjennom ved flertallsbeslutninger eller kirkelig makt og myndighet noe som kan stride mot menighetenes samvittighet eller gamle, innarbeidde prinsipper som de onsker i holde fast ved. Ved dette har man sikret seg at man ikke blir pidyttet prester som man ikke onsker, eller en form for.kirkelighetu som man foler fremmed. I sin form og sitt innhold gir <the Pledge* et klart uttrykk for at man onsker et 'broderlig og ipent

5 forhold, hvor man i kjzrlighet og forstielse kan drwfte de mange detaljspwrsmil som kan oppsti etter en kirkesammenslutning. Si langt var man kommet allerede i Si kom Lambethkonferansen i Dens tolkning av %the Pledge* skapte atskillig diskusjon framover. Den anglikanske kirke ville sikre seg at alle de menigheter som tilh~rte dem, fortsatt bare skulle betjenes av nbiskoplig ordinerten prester. I India hadde man tenkt seg at menighetene selv etter hvert ville se litt friere pi dette spwrsmil og godta ogsi de andre kirkers prester, slik at det skjedde utveksling og ble etablert samarbeid. At en utenforstiende instans som Lambeth-konferansen her gjorde krav gjeldende, virket inn pi de frikirkelige kretser, slik at man i lange tider gikk ti1 drwftelsene med skepsis. Dette ble ikke bedre da de frikirkelige wnsket felles nattverd ved forhandlingsmwtene, og de episkopale forhandlere splittet seg pi dette slik at det ikke kunne gjennomferes i praksis. Slike episoder forhalte den endelige forening i mange ir. Si sent som i 1945 kom det en uttalelse fra biskopene i India, Burma og Ceylon som kunne synes i utsette en enighet i det bli. Da grep biskopene i Swr-India (som for wvrig hadde vzrt med pi denne nttalelse) inn med en erklzring i 1946, hvor de ga sin fulle tilslutning ti1 de forhandlinger som var blitt fwrt og de vedtak som var fattet mellom de fire kirkesamfunn. De gikk lojalt og helhjertet inn for den nye kirke, hvor de selv gjerne ville tjene. Det var en begivenhet av vesentlig betydning for en snarlig lwsning av flokene. De visste meget vel at de mitte oppgi nattverdfellesskapet med sin egen kirke. Pi den annen side visste de at kirken i England si med stor sympati pi denne forening. Erkebiskopen av Canterbury hadde her inntatt et meget moderat og forstielsesfnllt standpunkt. Erkebiskopen hadde en meget vanskelig stilling. Som president for <<The Society for the Propagation of the Gospel. (S. P.G.), en sterkt hwykirkelig sammenslutning innen den engelske kirke, som bl. a. skaffer ti1 veie betydelige midler ti1 misjonen, mitte han vzre med pi i stoppe de ganske store bidrag ti1 den episkopale kirke i Swr- India. Da dette var gjort i overensstemmelse med grunnreglene, fikk han med stor diplomatisk klwkt i stand en innsamling ti1 disse ceksanglikanere.. Han fikk ogsi gjennomfwrt at disse prester ved eventuell hjemkomst ti1 England helt selvfwlgelig inntridte i nattverd-

6 fellesskapet igjen, og siledes kunne overta embeter hjemme. Dermed ryddet han av veien en betydelig vanskelighet for misjonxrene. Den 27. september 1947 ved festgudstjenesten i Madras ble de nye biskoper ordinert og innsatt, og presteskapet ble gitt fulle rettigheter pi like linje med hverandre. Dermed var den nye kirke en kjensgjerning. Hva innebxrer si dette for de forskjellige kirker som er med? Vi har sett hva det hetyr for anglikanerne, som nok har hatt vanskeligst for 8 finne fram ti! enhet. I eyeblikket er de i en liknende stilling ti! det anglikanske nattverdfellesskap som vi norske. Etter en overgangsperiode, hvor alle prester er blitt nbiskopelig ordinertn, vil sparsmilet om inntreden i den anglikanske union sikkert bli tatt opp. Det er tydelig at hele den anglikanske verden ser fram ti! dette som resultatet. Den kongregasjonalistiske kirke har ikke de samme prinsipielle vanskeligheter. Der er ikke den sterke administrative forbindelse mellom hjemmekirken og misjonskirken i India. Der er ikke tale om kontroll, men kun om rid og vink. Kongregasjonalistene har hele tiden latt sine bradre i Ser-India handle pi eget ansvar. P i sitt mete i desember 1942 stillet London Missionary Society (LMS) sine misjonsrer fritt i dette sporsmil. Dette selskap har stitt bak kongregasjonalistenes misjonsvirksomhet i India, og stetter lojalt den nye kirke. En del kongregasjonalistiske lrirker i Telugu var helt fram ti motstandere av foreningsplanen pi grunn av episkopatet. Etter at forhandlerne kom noen av deres betenkeligheter i mete i 1942, gikk de fra 1946 inn for enhet. N%r det gjelder presbyterianernes syn pi kirkeforeningen, er Lesslie Newbigin's bok <The Reunion of the Church* (1948) ganske instruktiv lesning. Han er en tidligere skotsk presbyteriansk misjonxr og ni biskop i Madura og Ramnad i den nye kirke. Hans bok er *et forsvarn for denne kirke. Bide presbyterianere og metodister er takknemlige for legfolkets delaktighet i kirkens styre. Synode (Synod), bispedammerid (Diocesan Council) og menighetsrid (Pastorate Committee) som den nye kirke er inndelt i, svarer jo svzrt naye ti1 deres styreform. Legfolk kan ogsi delta sammen med presten ved utdeling av nattverden. Selv om den nye kirke omfatter en fjerdedel av alle protestanter

7 i India, er det fremdeles mange som stir utenfor foreningen ogsi i Ser-India. Baptistene har ut fra sitt syn pi dip og episkopat holdt seg utenfor. Lutheranerne (Trankebarmisjonen!) har holdt seg borte av to viktige grunner. Den ene er hensynet ti1 det lutherske kirkeforbundet i India (The Federation of Evangelical Lutheran Churches in India). Dette er en sammenslutning av alle lutherslre kirker (unntatt Missouri). Hver kirke er imidlertid helt selvstendig i forhold ti1 forbundet, og dettes organer har bare ridgivende myndighet. I 1947 ble det framlagt et forslag om at forbundet skulle utbygges ti1. en all-indisk luthersk kirke med de nherende kirker som bispednmmer under denne. (Dette berarer i h0y grad Santalmisjonen.) For lutheranerne i Ssr-India har spersmilet vzrt sterkt framme om de skulle gi denne vei eller ta imot innbydelsen ti1 i gi inn i Ser-Indias kirke. I siste fall kunne lutheranerne danne ett eller to bispedsmn~er, ta med seg Luthers lille katekisme for undervisning av katekumener og konfirmanter, samt bruke sin egen liturgi. Resultatet ville bli en luthersk pivirkning p i den nye kirke. Ti1 tross for disse overveielser besluttet lutheranerne i Ssr-India seg med start flertall ti1 i gi inn for en all-indisk luthersk kirke. (Forslag om en slik kirke er ni ti1 uttalelse has de forskjellige lutherske misjonskirlrer i India.) Den annen irsak ti1 at lutheranerne holdt seg tilbake i Ssr-India var laren. De fslte seg ikke rolig ved den formulering av trosinnholder som den nye kirke bygger pi. Da de forskjellige lutherske kirker i India divergerer ikke s% lite i sin lutherdom, har de vel f01t at de for tiden best kan arbeide for en ekumenisk kirke ved i forene de forskjellige lutherske kirker, som si i sin tur kan vere med i arbeide for den ene hellige kirke i India. LITTERATUR <Towards a United Churchx, av forskjellige forfattere, London *The Reunion of the Chuchn, av J. E. Lesslie Newbigin, London xpropased Scheme of Church Union in South India., Madras xsouth India's New Church*, av C. S. Milford, London Documents concerning S. P. G. and the Church of South Indian, London sthe South India Church. An Open Letter from the Archbishop of Canterbury to Bishop Stephan Neilla, London ~Azariah of Dornakal~, av Carol Graham, London Artikler omkring v&r cmne: International Review of Missions 1948 nr. 1. Theology 1948 nr. I. Christendom. An Ecumenical Review 1948 nr. 1 ag 2, Kristen Gemcnskap 1948 nr. 1. Der Heidenbote 1948 nr. 1. Svensk Missionstidskrifr 1948 nr. 1. The Church and All Nations 1948 nr. 1. Luthersk Kirketidende 1948 nr. 1.