SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200400321-22 : : Gurid Lomeland Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Bystyret Utvalg for kultur og oppvekst Bystyret 16.06.2008 17.06.2008 01.09.2008 09.09.2008 45/08 (Utsatt) 87/08 (Utsatt) 63/08 UTREDNING OM Å OPPNEVNE DRIFTSSTYRER VED SKOLENE Saken gjelder Saken redegjør for administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget om å opprette driftsstyrer ved alle skolene. Historikk Sandnes bystyre fattet 26. april 2005 vedtak om å innføre driftsstyrer som en frivillig prøveordning fra 01.01.2006 til 31.12.2007, jf. sak 39/05 til bystyret og sak 15/05 til utvalg for kultur og oppvekst (vedlagt). Formålet var å vitalisere hjem-skole-samarbeidet og gi foreldrene økt innflytelse over skolens arbeid og utvikling. Det var kun samarbeidsutvalgene ved 3 skoler som valgte å gå med i prøveordningen, og evalueringsgrunnlaget var derfor begrenset. Det ble likevel foretatt en mindre evaluering av prøveordningen i 2007 som oppsummerte erfaringene fra medlemmene i prøvedriftsstyrene, jf. sak 74/07 til Utvalg for kultur og oppvekst Erfaringene med prøveordningen var i hovedsak positive, men det ble samtidig pekt på noen områder for forbedringer: Driftsstyrenes mandat, myndighet og ansvar burde klargjøres og nivået på møtegodtgjørelsen burde fastlegges. Det ble også pekt på at elevenes rolle var uklar, at opplæringen burde være grundigere og rektorene påpekte at sekretariatsfunksjonen for driftsstyrene var arbeidskrevende. På bakgrunn av evalueringen fattet utvalget 3. september 2007 følgende vedtak: Administrasjonen bes legge frem en sak hvor driftsstyrer opprettes som en fast ordning for alle skolene i Sandnes. Oppstartsdato 01.01.2009. De justeringer som fremgår av rapporten, særlig opplæring og oppfølging av elevene, innarbeides. Sammendrag Administrasjonen har arbeidet med å klargjøre de nevnte punktene og lage en modell for etablering av driftsstyrer ved skolene i Sandnes som både tar hensyn til erfaringene fra prøveordningen og samtidig lar seg integrere i den nåværende styringsordningen i Sandnes kommune. Driftsstyreordningen i andre kommuner, så som Stavanger, Bergen, Oslo og Kristiansand har også blitt vurdert som mulige modeller i Sandnes kommune. I forhold til Sandnes kommunes styringssystemer vurderes disse kort slik: Bergens og Oslos modeller er ikke sammenlignbare fordi disse kommunene har innført parlamentarisme som politisk styringssystem Stavanger har valgt å legge driftsstyret i linjen mellom direktør (rådmann) og rektor. Dette er ikke mulig i Sandnes kommune uten omfattende endringer i dagens vedtatte styrings- og kvalitetsoppfølgingssystem i Sandnes kommune (nærmere begrunnet i saken) Side 1 av 8
Kristiansand har en modell som etter rådmannens vurdering har karakter av et samarbeidsutvalg med utvidede fullmakter, og er dermed etter rådmannens vurdering ikke helt i samsvar med intensjonene med driftsstyre slik det framkommer i kommunelovens. (denne modellen var også utgangspunkt for prøveordningen i Sandnes kommune) Gjennom forsøket på å klargjøre mandat og myndighet, er det blitt klart at det ikke er mulig å opprette driftsstyrer ved alle skolene uten å endre på styringsmodellen for Sandnes kommune. Først i saken blir det redegjort for opplæringslovens bestemmelser om organer for brukermedvirkning i grunnskolen. Deretter presenteres to ulike måter å etablere driftsstyrer på og det forklares kort hvordan driftsstyrer er regulert i kommuneloven. Videre blir det gjort rede for hvordan dagens politiske og administrative styringssystem er bygget opp og hvilke dokumenter som regulerer ansvars- og myndighetsforholdene i kommunen. Til sist vurderes konsekvensene av de to ulike måtene å opprette driftsstyrer på, etterfulgt av rådmannens forslag til vedtak. Saksopplysninger Opplæringslovens bestemmelser om organer for brukermedvirkning Regler om organer for brukermedvirkning er fastsatt i kapittel 11 i Opplæringsloven. Gjennom lovfestet innflytelse for brukerne av skolen skal reglene ivareta alminnelige demokratihensyn og bidra til å sikre kvalitet i skolene. I tillegg skal lovreglene om elevenes deltakelse i skolens råd og utvalg bidra til opplæring i samarbeid og demokratisk tenkning. I 11-1 til 11-7 er det blant annet gitt lovregler om elevråd, foreldreråd, skolemiljøutvalg og samarbeidsutvalg i grunnskolen. Reglene gir brukerne fora for utveksling av meninger og anledning til å gi felles uttalelser. Samarbeidsutvalg ved skolene Etter Opplæringsloven 11-1 skal det være samarbeidsutvalg ved alle grunnskoler. Samarbeidsutvalget er et rådgivende organ uten beslutningsmyndighet etter loven. Utvalget kan uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Samarbeidsutvalget har en selvstendig stilling i forhold til den kommunale organisasjon. Det er kun et fåtall av medlemmene som er oppnevnt av kommunen, og bystyret kan i liten grad styre samarbeidsutvalgets rådgivende arbeid. Dersom samarbeidsutvalget skal få beslutningsmyndighet etter loven, må dette skje ved delegering fra bystyret. Styrer for skolene ulike måter å opprette driftsstyrer på Bystyret kan etter Opplæringslova 11-1 delegere styringsoppgaver til samarbeidsutvalget. Kommunen kan alternativt velge å oppnevne samarbeidsutvalget som styre for skolen etter 11 og 20 nr. 4 i kommuneloven. Kommunen har også adgang til å oppnevne et annet styre for skolen enn samarbeidsutvalget. Skolen vil i et slikt tilfelle ha både samarbeidsutvalg og styre. Enten kommunen formelt har oppnevnt samarbeidsutvalget som driftsstyre etter kommuneloven 11 eller gir samarbeidsutvalget styringsoppgaver uten å berøre forholdet til kommuneloven, har et samarbeidsutvalg med styringsoppgaver samme funksjon som andre driftsstyrer. I fortsettelsen omtales derfor også samarbeidsutvalg med styringsoppgaver som driftsstyre. Driftsstyrer er regulert av kommuneloven Et driftsstyre omfattes av kommunelovens regler for driftsstyrer. Driftsstyret opptrer på vegne av kommunen, er underlagt bystyrets instruksjonsmyndighet og har den myndighet som bystyret har delegert innenfor rammen av kommuneloven 11 nr. 3. Slike styrer regnes også som folkevalgte organer og nemnder i forhold til kommunelovens bestemmelser. Dette betyr blant annet at driftsstyrets saksbehandling i utgangspunktet er omfattet av saksbehandlingsreglene for folkevalgte organer og at medlemmene av styret har møteplikt. Medlemmene i et driftsstyre har rett til dekning av utgifter og økonomisk tap etter kommuneloven 41 og arbeidsgodtgjøring etter 42. Plikten til å la seg velge til kommunale organer etter kommunelovens 14 gjelder ikke for driftsstyrene. Side 2 av 8
Medlemmene i driftsstyre oppnevnt fra samarbeidsutvalg Av opplæringslova 11-1 første ledd følger det at et samarbeidsutvalg skal ha skal ha to representanter for undervisningspersonalet, en for de andre tilsatte, to for foreldrerådet, to for elevene og to for kommunen, til sammen 9 representanter. Den ene av representantene for kommunen skal være rektor ved skolen. Når samarbeidsutvalget får styringsoppgaver eller utvalget blir oppnevnt som styre etter kommuneloven, må utvalget/styret derfor ha minst disse 9 representantene. Kommunen kan oppnevne representanter i tillegg til dem som følger av opplæringslova 11-1 første ledd. Medlemmene i annet driftsstyre enn samarbeidsutvalget Dersom kommunen oppnevner et annet styre for skolen enn samarbeidsutvalget, skal minst to representanter for foreldrerådet være med i styret. Ingen av gruppene elever, tilsatte eller foreldre kan ha flertall i styret alene. Kommunen kan ha flertall i styret. Rektor har rett til å møte, tale og komme med forslag. Dagens politiske og administrative styringssystem i Sandnes kommune Utvalg for kultur og oppvekst har det politiske ansvaret for forvaltningen av Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr 61 (opplæringslova) med forskrifter og statlige retningslinjer. Utvalget har også det politiske ansvaret for utformingen av kommunens tjenester etter opplæringslova og for å føre tilsyn med virksomheten på området. 1 I delegasjonsreglement for rådmannen delegerer bystyret myndighet og ansvar til rådmannen, og gir rådmannen ansvar for bla : Å være øverste leder for den samlede kommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer bystyret fastsetter. Fullmakter innenfor personalforvaltning, intern organisering, organisasjonsutvikling og økonomistyring Oppfølging av de oppgavene kommunen etter opplæringsloven har som skoleeier, herunder kommunens ansvar for å ha et kvalitetsoppfølgingssystem for skolene (Opplæringslovens 13-10) Sandnes kommunes administrative styringssystem er et bestiller-utfører-system i to nivåer: Rådmannen v/kommunaldirektør bestiller tjenester fra resultatenheten og resultatenhetsleder har ansvar for at å utføre tjenestene til gitt kvalitet. Lederavtale Når rådmannen tilsetter en rektor/resultatsenhetsleder inngås en lederavtale som regulerer gjensidige krav og forventninger mellom resultatenhetsleder og kommunaldirektør, konkretiserer resultatkrav og gir prosedyrer for oppfølging av manglende samsvar mellom krav/forventninger og innfridde resultat. Lederavtalen skal bidra til å etablere målbare resultatkrav til ledere i Sandnes kommune. Avtalen skal bidra til bedre ledelse og bedre tjenestetilbud til kommunens innbyggere. Rektor har som resultatenhetsleder ansvar for enhetens økonomistyring, personell og tjenesteyting. Resultatenhetsleder er administrativ og faglig leder, arbeidsgiver for enhetens ansatte, ansvarlig for en effektiv organisasjon, ansvarlig for å få utført de arbeidsoppgaver som framgår av kommunens plan- og styringsdokumenter, ansvarlig for effektiv forvaltning av tildelte økonomiske ressurser i henhold til budsjett og økonomireglement, ansvarlig for en bruker- og serviceorientert utvikling av enhetens tjenester. Kontrakt Det inngås hvert år en intern kontrakt mellom rådmann v/kommunaldirektør og resultatenhetsleder. Intern kontrakt regulerer forholdet mellom rådmann som bestiller og resultatenhet som utfører. 1 Jf. Reglement for fastsettelse av arbeidsområde og delegering av avgjørelsesmyndighet for utvalg for kultur og oppvekst. Vedtatt av Sandnes bystyre 23. mars 2004 i medhold av kommunelovens 10 nr. 2. Side 3 av 8
Sandnes kommune benytter balansert resultatmåling som styringsverktøy, og resultatenhetsleder er forpliktet til å styre sin enhet etter fastsatte mål og strategier. Resultatenhetsleder rapporterer månedlig på grad av måloppfyllelse, og rådmannen pålegger resultatenhetsleder å utforme handlingsplaner som viser tiltak ved manglende/redusert grad av måloppfyllelse. I tillegg, for å følge opp opplæringslovens krav til kvalitetsoppfølging, gjennomfører kommunaldirektøren hvert år: En utviklingssamtale med skolenes ledergrupper, basert på skolens rapportering av oppnådde resultater (egenvurdering). I utviklingssamtalen formuleres forslag til skolens utviklingsmål kommende år Intern kontrakt inngås mellom kommunaldirektør og skolen ved at det gjennomføres en ledersamtale der skolens rammer og utviklingsmål fastsettes Skolen oppsummerer fjorårets resultater og peker på utfordringer i den årlige resultatvurderingen Løpende kvalitetsoppfølging, styring og veiledning skjer gjennom samtaler mellom rektor og kommunaldirektør, besøk på skolene, månedlige rektormøter og månedlige nettverksmøter for rektorene områdevis (4 geografiske områder). Rektors rolle Skolenes og rektors arbeidsoppgaver følger i stor grad av Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) med forskrifter, Læreplanverket for grunnopplæringen (Kunnskapsløftet) og av delegerte fullmakter i henhold til vedtatt organisasjonsplan for Sandnes kommune, lederavtale og intern kontrakt. I henhold til Opplæringslova 9-1 skal alle skoler ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse og det fastslås at opplæringen i skolen skal ledes av rektorer. Rektor har ansvar for å holde seg fortrolig med den daglige virksomheten i skolen og arbeide for å videreutvikle virksomheten Rektor er obligatorisk medlem av samarbeidsutvalget og vil også være obligatorisk medlem av samarbeidsutvalg oppnevnt som driftsstyre. Rektor vil også være ansvarlig for sekretariatsfunksjonen for driftsstyret. Dette innebærer at rektor ofte vil være inhabil i et driftsstyre når han eller hun har medvirket i saksforberedelsen. Dette følger av kommuneloven 40 nr. 3 bokstav b Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ. Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan og fylkesplan gjelder ikke første punktum. Rektor vil derfor ikke kunne fungere på vegne av kommunen ved å være aktiv i diskusjonen eller delta i avstemningen når saker hun har forberedt behandles i styret. Administrative og økonomiske konsekvenser Konsekvenser for kommunens styrings- og rapporteringsstruktur Ved oppretting av driftsstyrer må bystyret vedta et reglement som fastsetter styrenes myndighet. Dette kan for eksempel være ansvar for å vedta årsbudsjett, virksomhetsplan og resultatvurdering for skolen og SFO, ansvar for at skolen driver utviklingsarbeid og skolebasert vurdering og overordnet ansvar for planlegging og oppfølging av skolens og SFOs virksomhet. Bystyret må også, som for eksempel er gjort i Stavanger kommune, begrense rådmannens fullmakter ved å fastsette hvilke fullmakter driftsstyret skal ha. Side 4 av 8
Å opprette driftsstyrer ved skolene vil med andre ord innebære at bystyret overfører styrings- og resultatansvar fra administrasjonen til nye politiske styringsorganer. Dette innebærer blant annet: Rådmannens fullmakter overfor skolene må begrenses ved bystyrevedtak ved at bystyret fastsetter hvilke fullmakter driftsstyret skal ha Ved å gi driftsstyret fullmakter som i dag innehas i den administrative linjen, begrenser samtidig bystyret rådmannens styrings- og instruksjonsmyndighet overfor rektor Bestillinger til skolene innenfor driftsstyrets myndighetsområde må skje via politiske vedtak, kvalitetsoppfølgingssystemet med lederavtale, intern kontrakt og rapportering må utgå og det må fastsettes nye styringssystemer overfor skolene og nye rapporteringslinjer for rektor Økonomiske konsekvenser Medlemmene i et driftsstyre har rett til dekning av utgifter og økonomisk tap etter kommuneloven 41 og arbeidsgodtgjøring etter 42. Regler om utgifts- og møtegodtgjørelse er fastsatt av bystyret 2. Møtegodtgjørelse for utvalg utenom politiske hovedutvalg utgjør p.t. kr 600 per fremmøte. I tillegg er det fastsatt satser for legitimerte og ulegitimerte tap av inntekter og til utgifter til barnepass til barn under 12 år og regler for dekning av reiseutgifter. Årlige kostnader til arbeidsgodtgjøring til medlemmer i 26 driftsstyrer med 9 representanter som avholder 6 møter i året vil være 842 400 kroner (26 * 9 * 6 * 600 kroner). De fleste driftsstyremøter vil antakelig bli holdt på ettermiddags- og kveldstid. Krav om dekning av utgifter og økonomisk tap vil slik begrense seg noe. En kan anslå kostnader på omlag 150 000 kroner til dekning av kjøregodtgjørelse, utgifter til barnepass og økonomisk tap for driftsstyremedlemmene. Som evalueringen av prøveordningen viste, vil også opplæringen av driftsstyrene måtte utvides og forbedres, og det må, på grunn av årlige endringer i driftsstyrenes samnensetning være fast program for slik skolering hver høst. Pr. i dag er det 30 grunnskoler i Sandnes, og det vil si at dersom driftsstyrets sammensetning skal være som i prøveordningen, at opp til ca 270 representanter må omfattes av skoleringsprogrammet. Til nå har opplæring av samarbeidsutvalgene vært ivaretatt av skolene selv, og det har ikke vært behov for felles tiltak. Opplæring av driftsstyrene vil derfor medføre en årlig merkostnad for kommunen. Organisatoriske konsekvenser Det kan ved noen (små) skoler bli vanskelig å finne et tilstrekkelig antall personer som er interessert i å la seg velge til et driftsstyre, med det ansvar og arbeid dette innebærer, og med bakgrunn i tilbakemeldingen fra rektorene i evalueringen vil merarbeidet for rektor som sekretær for driftsstyret kunne medføre at administrasjonsressursene til skolene må økes. Alternative løsninger Slik rådmannen ser det, er det følgende alternativ for å imøtekomme bystyrets intensjon om økt foreldreinnflytelse i skolene: 1. Samarbeidsutvalgene kan omgjøres til driftsstyrer 2. Det kan etableres egne driftsstyrer ved skolene i tillegg til samarbeidsutvalgene 3. Samarbeidsutvalg opprettholdes og får gjennom reglement økt medinnflytelse 2 http://www.sandnes.kommune.no/fillager/internett/politikk/godtgjorelse_folkevalgte.pdf Side 5 av 8
Vurderinger og konklusjoner Alternativ 1: Å oppnevne samarbeidsutvalget til driftsstyre Et driftsstyre oppnevnt fra samarbeidsutvalget må minimum ha de medlemmer som opplæringsloven fastsetter at et samarbeidsutvalg skal ha, det vil si 9 medlemmer inkludert rektor og elever. En kan ved slikt driftsstyre derfor ikke følge anbefalingen fra evalueringen om at driftsstyre bør ha færre medlemmer og at elevene burde fritas fra slikt verv. Rektors inhabilitet kan gjøre det vanskelig å delegere styringsoppgaver til samarbeidsutvalget (eller oppnevne driftsstyre fra samarbeidsutvalget). Et driftsstyre er et folkevalgt organ som reguleres av kommunelovens 40. Rektor er obligatorisk medlem av samarbeidsutvalget (og dermed også av et driftsstyre oppnevnt av samarbeidsutvalget) og vil ikke kunne delta i saksforberedelsen når samarbeidsutvalget arbeider med styringsoppgavene. Det vil i de fleste tilfeller være hensiktsmessig at rektor forbereder sakene som legges fram til behandling i driftsstyret. Konsekvensen av dette blir at rektor, som en av kommunens to representanter, blir avskåret fra delta i behandlingen av sakene. Frafallet av rektor som kommunens representant kan motvirkes ved at kommunen oppnevner tilleggrepresentanter til driftsstyret. Det kan imidlertid vise seg å bli vanskelig å finne tilstrekkelig mange kandidater som er kvalifisert og villig til å stille som representant for kommunen i skolenes driftsstyrer. Tilleggsrepresentanter vil også gjøre utvalgene større, noe som i evalueringen framkom som en ulempe og som vil gi økte kostnader til møtegodtgjørelse. Å oppnevne samarbeidsutvalget til driftsstyre gjør at elever helt ned til 10-12-årsalderen blir satt til å medvirke i beslutninger som er styrende for skolens virksomhet. Dette kan være et for stort ansvar å tillegge elevene i forhold til deres modenhet og kompetanse. Når rektor må avstå fra å delta i saksbehandlingen der hun har forberedt saken, vil det i utgangspunktet bare være de to representantene fra undervisningspersonalet som stiller med pedagogisk kompetanse i forhold til styrende beslutninger. Det kan stilles spørsmål ved om det er riktig at beslutninger om skolens pedagogiske veivalg bør fattes av en driftsstyre uten slik kompetanse. Dersom driftsstyre oppnevnes fra samarbeidsutvalg, vil styret være på valg hvert år. Hyppig utskifting av styrets medlemmer og leder kan gjøre det vanskelig å få bygd opp den nødvendige kompetansen til at driftsstyret kan bli et godt styringsorgan for kommunen. Alternativ 2: Å oppnevne et driftsstyre i tillegg til samarbeidsutvalget Et driftsstyre opprettet som supplement til samarbeidsutvalget kan ha færre medlemmer enn et driftsstyre opprettet av samarbeidsutvalget. Et slikt driftsstyre kan derfor representere en mindre belastning for kommunen både økonomisk i form av møtegodtgjørelse og administrativt i form av skolering og opplæring. Problematikken med at driftsstyret får for mange medlemmer og at elevene er obligatoriske medlemmer og slik tillegges medansvar for beslutninger som er styrende for virksomheten, kan også unngås. Etter Opplæringslova 11-1 skal minst to representanter valgt av foreldrerådet være med i styret. Hensynet til å vitalisere og engasjere til foreldremedvirkning vil derfor bli kunne ivaretatt ved en slik løsning. Det vil imidlertid, særlig ved små skoler, kunne oppstå vanskeligheter med å rekruttere medlemmer til et driftsstyre i tillegg til alle de råd og utvalg skolen i henhold til opplæringsloven er påkrevd å ha (samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg, foreldreråd og elevråd). Dessuten vil mer av rektors arbeidstid bli bundet opp i møtevirksomhet. På den annen side vil et driftsstyre med færre medlemmer kunne bli mer effektivt, slik at dette øker sjansene for at motiverte og kompetente representanter blir rekruttert. Dette kan øke kvaliteten på driftsstyrets arbeid. Alternativ 3: Samarbeidsutvalg opprettholdes og får gjennom reglement økt medinnflytelse Side 6 av 8
På denne måten opprettholdes samarbeidsutvalgets sammensetning slik den er i dag, og de oppgavene samarbeidsutvalget har etter opplæringsloven ivaretas. I tillegg kan bystyret fatte vedtak om at samarbeidsutvalget kan få utvidede oppgaver så som for eksempel : Medinnflytelse gjennom deltakelse i utarbeidelse og endelig godkjenning av skolens/sfos virksomhets-/utviklings- og aktivitetsplan Deltakelse i utarbeidelse av skolens egenvurdering og godkjenning av rektors forslag til resultatvurdering før oversendelse til politisk behandling Fastsetting av skolens ordensreglement Fastsetting av åpningstider i SFO og bemanningsplan for SFO innenfor gitt budsjettramme Gi uttalelse til rådmannens budsjettforslag for skolen Bli orientert om og kunne uttale seg til rektors forslag til internbudsjett før beslutning fattes. Vurdere oppfølging av forslag fra skolemiljøutvalg og foreldreutvalg (FAU) Konklusjon Rådmannen er av den oppfatningen at dagens ordning med samarbeidsutvalg bør opprettholdes, men at det vil være betimelig med en utvidelse av samarbeidsutvalgets mandat ifht opplæringslovens bestemmelser, for eksempel slik det framgår av alternativ 3. Dette først og fremst fordi en ordning med innføring av driftsstyrer ved skolene vil medføre for omfattende og uhensiktsmessige endringer i dagens vedtatte styringssystem for Sandnes kommune. Rådmannen mener at dagens administrative og politiske styrings- og kvalitetsoppfølgingssystem fungerer godt, også for skolene, og ønsker ikke en særordning for en så stor andel av resultatenhetene. Rådmannen er også usikker på hvordan rektorenes behov for oppfølging, råd og støtte til nødvendige beslutninger kan ivaretas dersom store deler av rådmannens instruksjonsmyndighet overfor rektor forflyttes til et politisk sammensatt driftsstyre. Rådmannen mener at bystyrets intensjoner om økt foreldreinnflytelse på skolens daglige drift vel så godt kan ivaretas gjennom utviding av samarbeidsutvalgenes mandat som skissert ovenfor. På slik måte unngår en også å belaste rektor med ytterligere arbeidsoppgaver i en allerede travel hverdag. Både alternativ 1 og 2 innebærer også en betydelig merkostnad for kommunen, og rådmannen kan derfor ikke se at tidspunktet for omlegging er rett ifht kommunens og skolenes økonomiske situasjon. Det gjøres oppmerksom på at dersom bystyret likevel ønsker at ordning med driftstyre skal gjennomføres i Sandnes etter alternativ 1 eller 2, må saken legges fram for skolenes samarbeidsutvalg og fagforeningene til uttalelse før vedtaket kan gjøres endelig og det anbefales da at eventuell innføringstidspunkt utsettes til 01.08.09. Forslag til VEDTAK: 1. Driftsstyreordning innføres ikke ved skolene i Sandnes kommune på nåværende tidspunkt. 2. Rådmannen gis i oppdrag å vurdere utvidelse av samarbeidsutvalgenes mandat slik at foreldrenes medinnflytelse på skolens daglige drift økes. 3. Sak om utvidet mandat for samarbeidsutvalgene legges fram for Utvalg for kultur og oppvekst for endelig beslutning innen utgangen av oktober 2008. Side 7 av 8
RÅDMANNEN I SANDNES, 02.05.2008 Tore Sirnes rådmann Kari Bente Daae kommunaldirektør Trykte vedlegg: Sak 39/05 til bystyret og 15/05 til utvalg for kultur og oppvekst. Sak 74/07 til utvalg for kultur og oppvekst. Notat datert 19.08.08 fra rådmannen. Utrykte dokumenter: Geir Helgeland: Opplæringslova. Kommentarutgave. 2. utgave. Universitetsforlaget 2006. Lov 25.09.1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Side 8 av 8