18. årgang nr. 3/07 Kommunal informasjon for seniorbergensere Dagnys nye liv side 3 AktiViteteR FOR SeniOReR HøSten 2007 En æra er forbi Satser på seniorene Bergen kommune vil beholde flere seniorer i jobb. Side 12 Side 19 Stor aktivitetsguide se Midtsidene Kom og bli med! Ved seniorsentrene rundt om i bydelene er det full aktivtet i høst. Her kan man spise et godt måltid og være med på kreative aktiviteter som sang, musikk, håndarbeid og maling. Eller kanskje bridge, dans, tur eller trim frister mer Mulighetene er i det hele tatt mange for deg som vil ha en aktiv seniortilværelse.
2 nr. 3/2007 ROPERTEN Møte med sykehjemmet I disse valgtider er eldeomsorg nok en gang et hett tema. Avisene skriver om eldre som ikke får plass på sykehjem, og om personale som sliter seg ut på grunn av lav bemanning. Selv om eldreomsorgen utvilsomt har sine utfordringer, finnes det også mange lyspunkter som man sjelden hører om. I denne utgaven av Fiin gammel kan du lese om hvordan Dagny Gundersen (87) opplevde sitt første møte med sykehjemmet. NY GIV: Vågsbunnen har fått nytt liv etter at området ble stengt for trafikk. FRA TRAFIKKAOS TIL FOTGJENGERIDYLL: Slik så det ut den gangen trafikken durte gjennom Vågsallmenningen. Bildet er tatt i desember 1977. Foto: Endre Hovland Vågsbunnen tilbake til folket Nr. 3 2007 18. årg. Ansvarlig redaktør: Fungerende informasjonsdirektør Elisabeth Farstad Redaktør: Kristin Hauge Klemsdal 55 56 66 43 redaksjonen: Tora Synøve Raundalen 55 56 58 26 Ellen Økland 55 56 58 10 Vibeke Vik Nordang 55 56 60 24 Endre Hovland 55 56 66 31 Redaksjon og utgiver: Seksjon informasjon, Bergen kommune Boks 7700, 5020 Bergen 55 56 66 43 E-post: fiin.gammel@bergen.kommune.no Annonser: Cox Bergen AS Elsa Bilsbak og Marit Sola 55 54 08 00 Teknisk utgiver, Layout og montasje: Cox Bergen AS Opplag: Cirka 29 000 Fiin gammel er Bergen kommunes senioravis. Den utkommer fire ganger årlig og sendes til alle over 65 år bosatt i Bergen. Ektefeller får en avis felles. Redaksjonen avsluttet 7. september 2007. Forside: Dagny Gundersen (87), beboer ved Søreide sykehjem. Foto: Kristin Hauge Klemsdal Byområdet Vågsbunnen vokste frem i en tid da transporten foregikk til fots og med kjerrer dratt for hånd eller av hest. I forrige århundre kom bilene, men nå blir gatene igjen prioritert for fotgjengere. Vågsbunnen og Bryggenområdet er de eldste delene av Bergen, og dannet i middelalderen byens kjerne. I Vågsbunnen drev man med handel og håndverk, og her bodde og arbeidet leg og lærd. Sporene etter middelalderens byplanmønster er fortsatt tydelig, med smale stred og gater som følger terrenget. Bygrunnen er fredet og mange av bygningene likeså. I middelalderen var det fire kirker i området, og to av dem, Korskirken og Domkirken, står der den dag i dag. På grunn av områdets store historiske verdi, vedtok bystyret i 1994 at Vågsbunnen skulle skånes for gjennomgangstrafikk. Det ble også utarbeidet en reguleringsplan som skulle sikre bevaring av strøkets bebyggelse og byrom. Historisk grunn Også tidligere har det vært forslag om å sikre og utvikle områdets frodige mangfold av boliger, småforretninger og bevertningssteder. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune drev i årene 1994 til 1997 et tiltakskontor for å styrke medvirkning og bærekraftig utvikling i området. Det første området som ble opparbeidet og stengt for motorisert ferdsel var Vågsallmenningen mellom Rådstuplass og Torget. Her er det blitt plass til skråscene og plassen har fått kunstnerisk utsmykning med lys og lyd. Nå blir skostredene rustet opp. De er allerede blitt omgjort til gågater, men har ennå ikke fått nytt gatedekke. Korskirkeallmenningen står for tur De som har beveget seg i de små og nå nesten bilfrie gågatene mellom Kong Oscarsgate og Vågsallmenningen, har oppdaget at det stadig dukker opp nye forretninger og kaféer. I tillegg er mange av husene renovert. Nå skal også Nedre Korskirkeallmenning rustes opp, og Grønn etat er i gang med planlegging av allmenningen. De næringsdrivende i området stiller seg positive til å få blåst liv i denne delen av det historiske Bergen. For tiden pågår reguleringsarbeid for et underjordisk parkeringsanlegg i fjellet langs østsiden av Vågen. Dette vil gi god tilkomst også til Vågsbunnen og Korskirkeallmenningen, og gi gode vilkår for en attraktiv utvikling av strøket. Tekst: ROLF HORDNES foto: KNUT STRAND, bt og rolf hordnes
nr. 3/2007 3 livet på sykehjem GOD KONTAKT: Dagny Gundersen og hjelpepleier Paula Sørensen fant tonen med det samme. Fikk tryggheten tilbake på sykehjem Da helsen til Dagny Gundersen (87) gradvis sviktet, forsvant også tryggheten. Etter en litt tung start har hun funnet seg godt til rette som beboer ved Søreide sykehjem. Det er fredag 4. mai. En sølvgrå bil ruller inn på plassen utenfor Søreide sykehjem. I bilen sitter Dagny Gundersen sammen med datteren Britt Svendsen. Dagny kommer rett fra Haukeland Universitetssykehus, hvor hun har vært innlagt i 12 dager. Familien har lenge jobbet for å få sykehjemsplass til henne. I går kom meldingen om at Dagny kunne flytte inn på Søreide sykehjem. Alternativet var fire uker rehabilitering på Florida. Det var vanskelig å bestemme seg på stående fot, men Dagny valgte Søreide. Nå starter en ny tilværelse. Inn og ut av sykehus Det siste året har vært slitsomt for Dagny og hennes familie. 87-åringen har vært innlagt på sykehus mer enn ti ganger, og har flere ganger vært til rehabilitering. Etter hvert sykdomstilfelle har det samme gjentatt seg: Hun faller og skader seg, og må tilbake på sykehuset. På grunn av lavt blodtrykk har Dagny problemer med svimmelhet, noe som gjør at hun lett faller. Selv med trygghetsalarm og flere daglige besøk av hjemmesykepleien er hun blitt redd for å være alene. Leiligheten på Landås er ikke lenger et trygt og godt sted å være. Flytting i ekspressfart Inne i lobbyen på Søreide sykehjem blir Dagny og Britt ønsket velkommen av daglig leder Ingunn Kjemhus. Dagny er svak etter sykehusoppholdet, og plutselig kommer tårene. Vanligvis får nye beboere tid til å forberede seg, men i Dagnys tilfelle har alt skjedd i ekspressfart. Alt hun har med seg er en bag med tøy og toalettsaker. Det har heller ikke vært tid til å dra innom leiligheten på Landås, hvor hun har bodd de siste 52 årene. - Det blir litt rart, sier hun og smiler tappert. Hjelpepleier Paula Sørensen kommer og hilser varmt. Hun skal følge Dagny til rommet. - Det var kjekt at det kom en dame til oss denne gangen. Vi har faktisk mange menn her, forteller hun mens de triller gjennom korridorene. Rommet til Dagny er romslig og lyst med store vinduer. Her er et bord, to stoler og en seng. Ingen private eiendeler er kommet på plass ennå, men et glass med hvitveis i vinduskarmen pynter opp. - Du kan selvfølgelig få inn det du ønsker av egne møbler, sier Paula. - Det er ikke plass til hele salongen, konstaterer Dagny. - Nei, men sofaen og en god lenestol skal vi iallfall klare få inn til deg, sier datteren Britt.
4 nr. 3/2007 livet på sykehjem En kavaler til Dagny Like etter kommer pleiemedhjelper Linda Strande innom. Hun og Paula vil gjerne vite litt mer om sin nye beboer. Hvordan er det i matveien, og hva liker hun å holde på med? - Hvis du leser aviser, kan du få avisen levert på rommet hver morgen, sier Paula. - Det var ikke så dumt, det! sier Dagny. Hun får deretter vite mer om hvilke tilbud som finnes ved sykehjemmet. Det skorter tydelig ikke på ting å ta seg til, og Dagny smiler når hun hører at det er bingo en gang i uken. - Da mannen min levde gikk vi mye på bingo. Han likte det veldig godt, minnes hun. Etter mye praktisk informasjon er det på tide å hygge seg litt. Bordet blir dekket med et pent servise, og kaffe og kjeks blir satt fram. - Vi skal fore deg opp, slik at du blir som oss. Se hvordan man blir av å være her! sier Paula spøkefullt og tar et godt tak i magen sin. - Nei, sånn vil ikke jeg bli, kommer det kontant fra Dagny. Hun er da fortsatt opptatt av å holde figuren, må vite! Dermed bryter alle ut i latter, og brått blir stemningen lettere. De to pleierne spøker med at de har en kavaler til henne, og reklamerer med at han både er kjekk og pen. Dagny kvitterer med noen kjappe replikker. Når vi tar farvel rundt en time senere, er hun i godt humør. Hvordan har så førsteinntrykket vært? - Jeg må nok venne meg til overgangen, men det ser jo lovende ut, sier hun. Tøff start Vel fem uker senere er vi tilbake på Søreide. Dagnys rom har siden sist blitt hjemmekoselig innredet med familiebilder, pyntegjenstander og to stoler. Sofaen ble det dessverre ikke plass til. Dagny forteller at hun for det meste tilbringer dagene på rommet, med lesing, kryssordløsing og TV-titting. Mange av de andre beboerne hører dårlig, derfor er det ikke alltid like lett å prate med dem. - Men vi spiser sammen og møtes i dagligstuen, og det er hyggelig, sier hun. Noen aktiviteter har det også blitt; blant annet en utflukt til Arboretet og sommerfest. Det er tydelig at Dagny trives. Vekten har gått opp, hun sover bedre og er ikke lenger like engstelig. - Jeg har fått tryggheten tilbake, sier hun, men legger likevel ikke skjul på at starten var tøff. - Til å begynne med gråt jeg for ingenting. Flyttingen kom veldig bardust på meg. Det tok tid, men nå har jeg godtatt situasjonen. Før forbandt jeg sykehjem med noe negativt, men jeg har blitt gledelig overrasket. De ansatte er alle tiders. Alltid i godt humør og veldig hjelpsomme. Jeg føler at jeg har fått et nytt liv. I tillegg har jeg en flott familie som stiller opp. Da kan man jo ikke klage, mener Dagny Gundersen. Blomstret opp Dagnys datter Britt Svendsen forteller at moren har blomstret opp etter at hun kom på Søreide. - I begynnelsen var hun litt deprimert, men nå stortrives hun og er i bedre form enn på lenge, sier Svendsen. For familien har også livet blitt bedre. - Det føles som en bør er løftet fra skuldrene våre. Endelig får mor den hjelpen hun trenger. De steller veldig godt med henne. De ansatte er helt fantastiske. Det er bare smil å se hele tiden, selv om de har det travelt. Tekst og foto: Kristin Hauge Klemsdal fakta FREDAGSKOS I DAGLIGSTUEN: Aktivitør Tove Bowits spiller trekkspill, mens sykepleier Gina Kinden svinger seg i valsen med Finn Nordahl Pedersen. Dagny synes det er tryggest å se på. -Jeg kan jo ikke risikere å ligge strykeflat, sier hun. Søreide sykehjem Søreide sykehjem er bygget i 2004. Sykehjemmet eies av Bergen kommune, men det private selskapet Aleris Omsorg står for daglig drift. Sykehjemmet har 90 plasser, fordelt på ni avdelinger med ti beboere. Seks avdelinger er tilrettelagt for demente, mens tre er for somatiske brukere. Sykehjemmet har 130 fast ansatte og har blant annet fysioterapeut, aktivitør, fotpleier og frisør. Det finnes også sansehager og utendørsarealer som beboerne kan benytte. Alle beboerne ved Søreide har en primærkontakt og en primærsykepleier, og sykehjemmet har to tilsynsleger.
nr. 3/2007 5 livet på sykehjem VELKOMMEN TIL OSS: Daglig leder Ingunn Kjemhus tar imot Dagny Gundersen når hun ankommer sykehjemmet. 87-åringen er preget av situasjonen, og da er det godt å ha en trygg hånd å holde i. Gir tilværelsen et innhold På Søreide sykehjem står trivsel og livskvalitet i fokus. Målet er at sykehjemmet skal være minst mulig institusjon og mest mulig hjem. Pleie og omsorg alene er ikke nok. Et sykehjem skal være et levende og pulserende sted, der det er minst mulig venterom og tomrom, sier Ingunn Kjemhus, daglig leder ved Søreide sykehjem. På sykehjemmet mangler det ikke akkurat på aktiviteter å fylle dagene med. Beboerne kan blant annet være med på trim, andakt, bingo, spørrekonkurranser, sittedans og turgrupper. Noen hjelper også til med den daglige driften, ved å dekke bord eller legge sammen tøy som har kommet fra vaskeriet. Bruker mye musikk Sang og musikk er noe Søreide satser mye på. Musikken fungerer både som terapi og underholdning. - Når vi bruker musikk i stellesituasjonen blir beboerne roligere. Flere ganger har vi opplevd at demente som har mistet språket, begynner å nynne og finner tilbake til ord når de hører en kjent sang. Musikken gir fellesskap og bringer frem minner. Den er i det hele tatt et fantastisk verktøy for oss som jobber innen eldreomsorgen, sier Kjemhus. Nær kontakt med pårørende Søreide sykehjem er et typisk moderne sykehjem. Alle beboerne har eget rom med bad, og hver avdeling har også en felles dagligstue. Slik kan man velge om man vil være alene eller sammen med andre. Avdelingene er små, noe som er en fordel av flere grunner. Beboerne og ansatte blir godt kjent med hverandre. Dermed kan man gi bedre tilpasset pleie og stell. Ifølge Kjemhus fungerer avdelingene nesten som en familie. Akkurat det er også et poeng: Sykehjemmet skal være mest mulig hjem, og minst mulig institusjon. Beboerne velger selv hva de vil spise, når de vil stå opp og legge seg. Atmosfæren er hjemmekoselig med mye humor, men trygghet og ro er også viktig. - Eldre trenger god tid. Derfor er det viktig at vi ansatte ikke haster i vei, sier Ingunn Kjemhus. Det er også viktig å ha et godt forhold til de pårørende. Dørene er alltid åpne for besøkende, og det er fritt frem for å lage kaffe og steke vafler for dem som ønsker det. - Vi jobber målbevisst med å få et nært og godt forhold til de pårørende. Denne gruppen er en viktig ressurs både for beboerne og oss ansatte, sier Kjemhus. Behandler mer Det er et mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, og Søreide sykehjem opplever som andre sykehjem at beboerne de får inn blir stadig dårligere. Dermed stilles det større krav til de ansattes medisinske kompetanse, og sykehjemmet har satset spesielt på dette. - Eldre får oftere enn andre både infeksjoner og andre sykdommer, men vi prøver i det lengste å unngå sykehusinnleggelser. Vi har dyktige sykepleiere og en god legetjeneste. Dermed kan vi gi behandling for ulike sykdommer på stedet, noe som ikke alltid har vært vanlig ved sykehjem. Det er en stor belastning for pasientene å bli fraktet via legevakt til sykehus. Når vi behandler dem her, kommer de raskere til hektene. I tillegg får sykepleierne ekstra utfordringer, noe som gjør det mer attraktivt å jobbe hos oss. Våre ansatte må være faglig oppdatert på alt fra akuttmedisin til omsorg ved livets slutt, sier daglig leder Ingunn Kjemhus. Tekst og foto: Kristin Hauge Klemsdal Trives på Søreide I en spørreundersøkelse i 2006 svarte 94 prosent av beboerne at de trivdes godt eller svært godt på Søreide sykehjem, og 100 prosent av de pårørende ville anbefale sykehjemmet.
D 6 nr. 3/2007 F R I F L Y Hvorfor tror du E G L I T E M år J H T D E I R E K T 300.000 mennesker abonnerer på Fri Flyt Omega-3E? Spør hjertene deres eller leddene eller hjernen eller huden Fra kr 63,- pr mnd FRI FLYT ER NORDENS MEST POPULÆRE OMEGA-3 PRODUKT, OG DET ER IKKE UTEN GRUNN! En av de mest konsentrerte fiskeoljene på markedet! Et helt rent, naturlig og trygt kosttilskudd med de viktige omega-3 fettsyrene. Kapslene får du direkte hjem til deg portofritt! Du slipper å huske neste bestilling! Full oversikt over ditt kundeforhold gjennom "Min side" på Internett. Frihet til å bestemme når du vil ha dine forsendelser og hvor mye du trenger. Eget kundemagasin med aktuell og viktig informasjon om kosthold og helse! Flotte premier dersom du verver nye abonnenter! Tilgang til en rekke andre kvalitetsprodukter, eksklusivt for deg! Muligheten til å stille vår egen lege spørsmål om helse og omega-3. «Virkningen av omega-3 fettsyrer er vel dokumentert. Fet fisk inneholder omega-3 fettsyrer. Nasjonalforeningen for folke helsen anbefaler et daglig inntak av omega-3 fettsyrer, enten fra fet fisk eller som et kosttilskudd.» www.friflyt.net GRATIS KUNDETELEFON: 800 80 818 Åpningstider: Man fre: 08.00 16.30 Klipp langs den stiplede linjen. Porto er betalt! JA TAKK! Jeg ønsker å abonnere på Fri Flyt Omega-3E. Send meg følgende portofritt: ØKONOMI-abonnement (360 kapsler/6 mnd forbruk) kun kr 379,- NORMAL-abonnement (120 kapsler/2 mnd forbruk) kun kr 219,- 2180 BESTILL PÅ SMS: ØKONOMI-abonnement (360 kapsler): Skriv: FF A8 øko navn adresse telefon NORMAL-abonnement (120 kapsler): Skriv: FF A8 normal navn adresse telefon (eks: FF A8 øko Ann Lien Storgata 3 0100 Oslo 23456789) SENDES TIL 2180 Hvor ofte ønsker du Fri Flyt tilsendt? Hver 1 2 3 4 6 SKRIV TYDELIG MED STORE BOKSTAVER måned (sett kryss) A8-N-FF-Fiin Gammel 0907 Navn:...Telefonnr.:... Adresse:... Postnr/sted:... E-post:... Jeg fyller inn min e-postadresse og samtykker i at dere sender meg nyhetsbrev og annen informasjon. VESTERÅLENS NATURPRODUKTER AS Strandgata 16, postboks 154, 8401 Sortland Vesterålens Naturprodukter AS Svarsending 9606 0098 OSLO A8
nr. 3/2007 7 SMitt Og SMAu Kommunens økonomi friskmeldt Bergen kommune ble i sommer utmeldt av Kommunal- og regionaldepartementets «svarteliste» over kommuner med dårlig økonomi. Årsaken er at kommunen nå har nedbetalt sitt oppsamlede underskudd. Foto:????? Foto: endre Hovland Hvor mye får eldre i 2008? Det sittende byrådet har nylig lagt frem sitt forslag til bybudsjett som viser hva kommunen skal bruke over ti milliarder kroner på i 2008. På Bergen kommunes internettsider finner du en kort og lettfattelig guide til innholdet i budsjettet, samt en oversikt over hva du må betale for enkelte kommunale tjenester. www.bergen.kommune.no/tema/budsjett Foto: kristin Hauge klemsdal BeSøkeR eldre: Trygghetssykepleier Gunn Johannessen i laksevåg bydel, her på vei til hjemmebesøk i Damsgårdsområdet, får flere nye kolleger nå som ordningen med trygghetssykepleier er utvidet. bedre hjelp til eldre ved overgrep Nylig åpnet Bergen kommunes nye tilbud Vern for eldre, som retter seg mot eldre som er utsatt for overgrep. Målet er at denne gruppen skal få bedre oppfølging. alle bydeler får trygghetssykepleier bergen kommune vil styrke sitt forebyggende arbeid blant eldre og utvider fra høsten ordningen med trygghetssykepleier. Siden 2004 har kommunen hatt et prøveprosjekt med trygghetssykepleier i laksevåg bydel, og fra våren 2006 ble dette også innført i Ytrebygda og Fana bydeler. Nå innføres ordningen permanent og utvides samtidig til å omfatte alle bydeler. Trygghetssykepleierne skal drive med oppsøkende og forebyggende arbeid, primært blant personer over 80 år som ikke allerede mottar tjenester fra kommunens pleie- og omsorgstjeneste. Denne gruppen vil få tilbud om hjemmebesøk av trygghetssykepleieren, men avgjør selv om de ønsker dette eller ikke. Besøket skal ta utgangspunkt i en samtale om helse og sykdom, trygghet og trivsel, men kan også handle om alle forhold som påvirker den eldres livssituasjon. Det kan være forhold som gjelder den eldres hverdag, boligforhold, familie og nettverk, eller praktiske ting og tilrettelegging av bolig. Eldre mennesker kan være utsatt for overgrep i sitt eget hjem. ofte er overgriperen et familiemedlem eller en person man har et tillitsforhold til, og derfor kan det være vanskelig å søke hjelp. Mange som utsettes for overgrep sliter med skam- og skyldfølelse. Eksempler på overgrep kan være trusler, trakassering, vold, seksuelle overgrep, økonomisk utnyttelse og alvorlig omsorgssvikt. Vern for eldre er en del av livskrisehjelpen på Bergen legevakt. Tilbudet er gratis, åpent for alle og man kan være anonym. Kontaktinformasjon Vern for eldre 55 56 87 54. Åpningstider: Mandag til fredag kl. 08.30 til 22.30, og helligdager kl. 12.00 til 20.30. Foto: kristin Hauge klemsdal bedre vann til byens befolkning i august ble det nye vannbehandlingsanlegget i svartediket åpnet, etter vel fire år med anleggsarbeider. med dette er bergenserne sikret enda bedre kvalitet på drikkevannet. Svartediket vannverk er Bergens største vannverk. Det forsyner cirka 50.000 personer, samt næringsliv og offentlig virksomhet i sentrale områder i Bergen med drikkevann. Med det nye anlegget vil drikkevannet bli betydelig klarere, uavhengig av råvannskvalitet og årstid. Vannet sendes nå gjennom to uavhengige hygieniske barrierer, blant annet for å sikre at eventuelle parasitter blir drept. I tillegg er de fem store vannverkene i Bergen nå knyttet sammen, slik at den totale vannforsyningen kan opprettholdes selv om ett av vannverkene eventuelt skulle være ute av drift.
8 nr. 3/2007 Kurs for seniorer Seniorkurs Data: Nybegynnere: Sentrum kursstart onsdag 5. september kl. 09.30 Nybegynnere: Sentrum kursstart fredag 7. september kl. 09.30 Nybegynnere: Sentrum kursstart fredag 16. november kl. 09.30 Videregående: Sentrum kursstart onsdag 10. oktober kl. 09.30 Videregående: Sentrum kursstart fredag 12. oktober kl. 09.30 Nybegynnere: Dale kursstart onsdag 12. september kl. 15.00 Videregående: Dale kursstart onsdag 24. oktober kl. 15.00 For mer informasjon, kontakt AOF eller besøk våre hjemmesider. AOF tlf. 55 30 90 50 E-post: hordaland@aof.no Webadr.: hordaland.aof.no SKANSEGATEN BORETTSLAG med service- og opplevelestilbud Skansegaten borettslag vil være et utvidet boligkonsept som innebærer boliger med tjeneste- og servicetilbud. Aldersgruppen i Skansegaten borettslag er fra fylte 62 år. Seniorboligen skal gi færre bekymringer og flere muligheter. Høstvarene er kommet! PEN MØRK DRESS I ull og terylene kr 1.995,- STRETCH CORD kr 599,- Flere farger TERYLENE BUKSER kr 599,- Godt utvalg i YTTERJAKKER fra kr 895,- Vi fører bl.a. skjorter, jakker, benklær og pyamaser fra Kløver, strikkevarer fra Elkjær, og undertøy fra Dovre og Janus. Boligene i Skansegaten borettslag er lettstelte og praktiske leiligheter med livsløpstandard. I tillegg vil Skansegaten ha et utvidet tjeneste-tilbud. Der vil bli servicetilbud med vertskap som skal tilrettelegge for miljøskapende aktiviteter, vaktmestertjenester, mulighet til renhold av bolig, felles oppholdsrom, felles terrasse, cateringtilbud, og vaskeritjenester. Aktivitets- og kulturtilbud som turer, utflukter og kurs vil også gi flere muligheter. I Skansegaten vil du få et bredt tilbud av service og en bolig som er tilrettelagt for å gjøre din hverdag litt bedre. Den unike beliggenheten gir deg kort vei til byens fasiliteter og fantastiske naturopplevelser. Fjellveien og Fløyen ligger bare en spasertur unna. Vi tror at Skansegaten borettslag er et spennende og nyskapende prosjekt og vil være et godt utgangspunkt for en trivelig hverdag. Se våre nettsider for nærmere informasjon om prosjektet på www.stor-bergen.no, eller kontakt vår megler. Vi har byens største utvalg i luer og capser! VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG HANDEL! A/S A.PRÆSTTUN Strandkaien 18 55 32 16 53 5013 Bergen Prosjektmegler Silje Maurangsnes Tlf: 55 94 27 70 / 97 71 77 15 silje.maurangsnes@stor-bergen.no
nr. 3/2007 9 SeniorLån www..as ØKONOMISK FRIHET FOR DEG OVER 60 ÅR ER DU OVER 60 ÅR OG EIER DIN EGEN BOLIG? Nå tilbyr BNbank SeniorLån, et låneprodukt for deg som gjennom livet har spart opp kapital i boligen. Med SeniorLån kan du frigjøre en del av denne kapitalen samtidig som du er sikret å kunne bo i boligen resten av livet, uten å betale verken renter eller avdrag. Om du ønsker å kvitte deg med lån, spandere ferie på hele familien, eller bygge på hytta, så kan du nå realisere drømmen din. For med SeniorLån fra BNbank kan du bruke av dine egne midler akkurat som det passer deg. HVA ER SENIORLÅN? Du får et lån med pant i boligen pluss livsvarig rett til å bo i boligen. Du kan få lånet utbetalt som et større engangsbeløp, eller som månedlige utbetalinger. Eller som en kombinasjon. Du betaler ikke renter eller avdrag. Du beholder eierskapet til boligen. En verdistigning tilfaller deg eller dine arvinger. Du kan når som helst avslutte låneforholdet. Arvingene kan overta boligen ved å gjøre opp lånet. Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall, er det BNbank som må dekke tapet. VIL DU VITE MER OM SENIORLÅN? Ring oss på telefon 08020 så avtaler vi et møte eller tar en prat på telefon. Du finner mer informasjon på www.bnbank.no en del av Glitnir
10 nr. 3/2007 Er trappen blitt en utfordring eller et problem? Her er løsningen: Seteheis eller rullestolheis gjør tilværelsen lettere for deg som er bevegelseshemmet. Heisen kan monteres både innendørs og utendørs. Hjelpemidlene kan du få dekket av Rikstrygdeverket. Snakk med din lokale ergoterapeut i bydelen eller ta kontakt med oss i Arna Medikal for råd og veiledning. Gå inn på våre hjemmesider: www.arnamedikal.no Telefon: 55 39 59 79 post@arnamedikal.no Edvard Grieg Museum Troldhaugen...en perle ved Nordåsvannet 8 km sør for Bergen sentrum Museet omfatter foruten Edvard og Nina Griegs villa fra 1885 også Komponisthytten, gravstedet, konsertsalen Troldsalen og et eget utstillingsbygg med butikk og restaurant. Åpent: Mai september: 9 18 alle dager. Oktober april: 10 14 hverdager, 12 16 helger (i okt., nov. og april). Stengt i desember. I Troldsalen gis det konsert tre dager per uke om sommeren og hver dag i Festspilltiden. Telefon: 55 92 29 92 Internett: www.troldhaugen.com e-post: info@troldhaugen.com
nr. 3/2007 11 kjuagutten Brannsjefens stolthet: Helge Eidsnes foran den splitter nye hovedbrannstasjonen på åpningsdagen 18. juni i år. Brennende engasjert Han har bokstavelig talt gått gjennom ild og vann for jobben i 14 år, men er slett ikke utbrent av den grunn. Brannsjef Helge Eidsnes (44) synes jobben stadig er like spennende. Åsane-gutten Helge Eidsnes drømte aldri om å bli brannmann, selv om han tråkket sine barnesko på hovedbrannstasjonen. Faren var nemlig økonomisjef i Bergen brannvesen. Han utdannet seg til sivilingeniør og økonom, og fikk jobb i Aberdeen i Skottland. Men i 1991 dro han tilbake til Bergen på grunn av familien. - Da jeg droppet offshorekarrieren til fordel for en jobb i det lokale brannvesenet, trodde kollegene mine at jeg var blitt sprø, smiler Eidsnes. Etter vel to år som ingeniør i Bergen brannvesen ble han brannsjef. Det gikk ikke upåaktet hen at en ungdom på 31 år fikk denne fremskutte posisjonen, men Eidsnes har for lengst overbevist kritikerne. Av kolleger beskrives han som glødende engasjert og meget kunnskapsrik. Krevende på skadested Eidsnes selv føler seg privilegert som får være brannsjef i Bergen. - Jeg får være med på veldig mye. Allsidigheten og bredden er det mest spennende man vet aldri hvordan dagen blir. Det er mye administrasjon og møter, men får vi en stor brann eller ulykke endres fokuset momentant, sier Eidsnes. Han går vakter og rullerer jobben som vakthavende brannsjef med tre andre. - Å være på et skadested er en viktig, men noen ganger tøff del av jobben, sier han. Stolt av den nye stasjonen Det siste året har arbeidet med den nye hovedbrannstasjonen naturlig nok opptatt brannsjefen. Etter mer enn hundre års flytteplaner og vel to års byggearbeider, kunne brannvesenet endelig flytte inn i sitt 7800 m 2 nye praktbygg på forsommeren. Bygget er formet som en kvart sirkel og har fasader i glass, kobber og sibirsk lerk. - Vi har fått et enestående bygg. Nå er alle våre ressurser samlet under ett tak, og vi har fått mye bedre treningsmuligheter. Det er flere tiår siden den gamle hovedbrannstasjonen var funksjonell, sier Eidsnes. Han er spesielt fornøyd med det nye stabsrommet, som ble innviet under eksplosjonsulykken i Sløvåg i slutten av mai. Rommet er et nyttig verktøy som letter koordineringen mellom brannvesenet og andre etater når man skal organisere krevende operasjoner. Verner om familielivet Å være brannsjef er ingen ni til fire jobb, og til tider kan trykket være stort. Eidsnes er derfor opptatt av å verne om privatlivet. Fritiden tilbringer han helst sammen med sin kone og tre sønner på 10, 15 og 18 år gjerne i båten eller på hytten. - Det å ha noe utenom jobben gir overskudd og energi, sier han. - Hvordan oppleves det å være brannvesenets mann utad? - På mange måter er det en takknemlig oppgave. Vi får mye skryt, men samtidig forventes det at vi leverer. Hvis vi gjør en feil, blir det lagt merke til. Klimaendringene utfordrer Med sin tette trehusbebyggelse har Bergen spesielle branntekniske utfordringer. Likevel har vi færre branner og omkomne enn andre storbyer. Men brannvesenet blir ikke arbeidsledig av den grunn. - Mye ressurser går med til forebygging, og vi har økt beredskap i forhold til ulykker, sier Eidsnes. Han nevner forlisene av Rocknes og Server, rasulykkene på Hatlestad og i Hetlebakken og Sløvåg-ulykken som hendelser som har preget brannvesenet de siste årene. - I tillegg har vi fått nye utfordringer på grunn av klimaendringene. Det våte blir våtere, og det tørre blir tørrere. I fremtiden må vi utvikle oss videre på redningsoppdrag. Samtidig har kommunens innsparinger redusert vår totale slagkraft. Vi sliter også med høy gjennomsnittsalder på våre mannskaper, sier Helge Eidnes. - Vi har helt klart noen utfordringer foran oss, konkluderer han, uten at det ser ut til å plage ham nevneverdig. Brannsjefen har tydeligvis vært ute en varm vinternatt før... Tekst: Kristin Hauge Klemsdal foto: Jan Ove Brakstad, Bergen brannvesen
12 nr. 3/2007 bergensk brannhistorie NYOPPFØRT: Slik så hovedbrannstasjonen ut i 1889, året etter den stod ferdig oppført. Farvel til den røde stasjonen Den gamle hovedbrannstasjonen er en studie i brannvesenets kultur og historie. Etter å ha hatt tilholdssted i den røde bygningen med tårnet i nærmere 120 år, har brannvesenet nå flyttet ut. Kapasiteten ved hovedbrannstasjonen har vært sprengt i nesten hundre år, og mange forslag til plassering og utforming har vært foreslått. Da Bergen brannvesen i sommer endelig kunne flytte inn i sin splitter nye hovedstasjon på Nygårdstangen, ble det satt punktum for en langvarig og komplisert prosess. Nå har mannskapene forlatt stasjonen, men fortsatt står den der full av minner og historier. Stasjonsmester Helge Vallentinsen viser oss rundt i bygningen, som er et virvar av ganger, dører og trapper. Overalt kan man se gamle klenodier side ved side med moderne utstyr. Man kan virkelig fornemme historiens sus, og forestille seg hvordan det må ha vært den gang hest og kjerre ble brukt i brannslokkingen. Ferdig i 1888 Den karakteristiske røde brannstasjonen har vært med oss i rundt 120 år. I 1863 bestemte bystyret at brannslokking skulle inn under kommunal forvaltning og utføres av profesjonelt mannskap. Dette var blant annet en reaksjon på storbrannen i Bergen i 1855. Hagerupsgården, som i dag ligger vegg i vegg med brannstasjonen, ble den første hovedbrannstasjonen. Her var det imidlertid for liten plass, og en bygning i Christies gate ble også tatt i bruk. Bygningsarbeidet med den røde brannstasjonen i forlengelsen av Hagerupsgården startet i 1883. Da ble det reist nye bakbygninger med stallrom, høyloft og en del mannskapsrom. Etter en pause i utbyggingen ble arbeidet gjenopptatt i 1887, og året etter stod stasjonen ferdig. Bygningen er oppført i såkalt nygotisk stil, og er tegnet av den forhenværende brannassistenten Peter Blix, som senere ble landskjent som arkitekt. Hansahester til utrykning I begynnelsen hadde stasjonen plass til rundt 50 brannkonstabler og kusker. Midt på den skiferbelagte gårdsplassen sto det et stort tuntre med benk rundt. Senere ble det lagt brosten på plassen, og i dag er den asfaltert. - På denne tiden hadde stasjonen to porter, en i hver ende av bygningen. Her var det mulig å komme seg ut med hest og kjerre, forteller stasjonsmester Vallentinsen. Hestene ble brukt til å trekke slangevogner, og kom inn i brannvesenets tjeneste i 1882. Tidligere gjorde brannmennene selv denne jobben. Når ikke hestene ble brukt i brannslokkingsarbeidet, var de såkalte Hansa-hester. For å
nr. 3/2007 13 bergensk brannhistorie holde seg i form trakk de nemlig ølvogner for Hansa-bryggeriet. I 1909 hadde brannvesenet hele 20 hester, men tallet sank raskt etter at bilene gjorde sitt inntog. På rundturen i stasjonen kan vi fortsatt se trinsene i taket i den nåværende garasjen. - Her hang seletøyet klart, slik at det bare var å slippe det rett ned på hesteryggen ved utrykning, sier Vallentinsen. Bilene inntar brannvesenet Etter hvert ble den gamle stallen tatt i bruk som garasje. Den første bilen kom inn i Bergen brannvesen i 1918, men den siste hesten forlot ikke brannvesenet før i 1936. I 1934 ble de to portene i hver ende av bygningen gjenmurt og erstattet med en stor port som skulle gi plass til brannbilene. Slik står porten den dag i dag, og flere av bilene er spesialbygde for å kunne kjøre gjennom den. Ellers har det skjedd lite med fasaden til stasjonen. Men på innsiden har det vært en del endringer. - Vi hadde en større ombygging på 1980-tallet, der vi gjorde det meste selv, forteller stasjonsmesteren. Det ble blant annet bygget trapper i det gamle slangetårnet, der slangene før i tiden hang til tørk etter vask. Dette har aldri vært et utkikkstårn, slik mange tror. Måtte søke om å få gifte seg Nede i kjelleren i Hagerupsgården finner vi Hagerups stue fra 1700-tallet, som nå blir brukt til festlokaler og undervisningsrom. Her er det dekorert med gamle rekvisitter fra brannvesenets tjeneste. Lenger inne i kjelleren finner man de gamle slange- og maskinverkstedene, som helt til nylig har vært i bruk. - Før gjorde vi alt vedlikehold og reparasjoner selv, forteller Vallentinsen. Som mange av brannmennene i Bergen brannvesen bærer han på mye kunnskap om både nåtidens og PÅ GÅRDSPLASSEN: Mannskaper på hovedbrannstasjonens gårdsplass, cirka 1885. Den nåværende hjørnegarasjen var hestestall. fortidens brannvesen- og utstyr. - Før i tiden var det ikke bare bare å være brannmann. Faktisk måtte man søke brannsjefen om å få lov til å gifte seg! humrer han. I tillegg var det lite ferie å få. Bare ti dager i året kunne man forlate byen. Vemodig avskjed For det engasjerte og tradisjonsrike brannkorpset har det vært spesielt å forlate stasjonen som har vært hovedbrannstasjon omtrent like lenge som Bergen brannvesen har eksistert. Det har vært flott å flytte til den nye og moderne stasjonen på Nygårdstangen, men samtidig vemodig å forlate den røde stasjonen vår, sier stasjonsmester Vallentinsen. Det er ennå ikke avgjort hva som blir brannstasjonens skjebne nå som brannvesenet har flyttet ut. Hele rådhuskvartalet skal igjennom en omfattende opprusting, og bruken av stasjonen er dermed en bit i et komplisert puslespill. Det mest aktuelle forslaget STASELIG BYGNING: Den gamle hovedbrannstasjonen har siden oppføringen hatt en sentral plass i det bergenske bybildet. går ut på å omgjøre stasjonen til brannmuseum. Et forslag til hva som skal skje med rådhuskvartalet vil bli lagt frem for byrådet nå i slutten av september. Tekst: Vibeke Vik Nordang FOTO: BERGEN BRANNVESEN Kilder: Ildens herre byens tjenere. Av Anders Bjarne Fossen. Bergen 1988. A.s John Grieg. Fra ildhavet til nye tjenester. Bergen brannkorps forening. Bergen 2001. John Grieg AS. Bergen brannvesen 1863-1963. Av Gustav Brosing. Bergen 1963. Utgitt av Bergen brannvesen.
14 nr. 3/2007 Ønsker du din egen faste hjemmehjelp? Private omsorgstjenester, tilpasset ditt behov Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Fysioterapeut hjem til deg Ledet av tre aut. sykepleiere HJELP I HJEMMET as Vår kunnskap og erfaring gir trygghet for deg www.hjelpihjemmet.no post@hjelpihjemmet.no Mandag til fredag 09.00-15.00 Tlf. 55 29 60 02 Birkeveien 2-5093 Bergen www.oyeoptikk.no Mer hår garantert... Før... Etter... TOPS APOLLO SENTER AS For mer info eller brosjyre, ring 55 31 88 08, Christiesgt 9, Bergen Få mer hår med Apollo s permanente hårsystem. www.tops.no
nr. 3/2007 15 den gang da vi var unge EN BY I KRIG: Bergen sett fra Laksevåg, sommeren 1942. Foto: Johan Severud. Utlånt fra Motstandsarkivet, Bergen Byarkiv. BBA - 2848. I Bergen og nærmeste omegn skjedde det litt av hvert den tredje høsten under tysk okkupasjon i 1942. å Hop og Moldegård hadde P tyske «Lebensborn» opprettet hjem for norske kvinner med barn av tyske fedre. I oktober ble det som fortsatt het Tyskebryggen omringet av tyskere og motstandsgruppen Theta ble pågrepet. Omtrent samtidig begynte arrestasjonene av jøder i Bergen. Blar vi oss tilbake i Bergens Tidendes spalter til lørdag 26. september samme år, kan vi lese at ministerpresident Vidkun Quisling i sin «store tale» på det såkalte førertinget bebudet opprettelsen av Norges riksting med 158 representanter, og dessuten et kulturting og et næringsting. I avisen ble det slått fast at alt dette kunne sammenliknes med Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og få like stor betydning i landets historie. Slik gikk det som kjent ikke. I tråd med disse signalene kom det i flommen av forordninger også regler for «den norske hilsen Heil og Sæl». I en notis kan man lese at de fleste offentlige kontorer ikke brukte dette under brev som ble sendt ut. Men brukte man en «høflighetsform», var bare Heil og Sæl tillatt. Ellers hadde minister Riisnæs holdt en «kraftig og fengslende tale» i Kongsvinger, og den sluttet slik: «Bryt ut av nissefolkets ring og du vil bli stolt og gla over at du ikke lar deg blinde av løgnpropagandaen.» Fisk på Torget Folk flest gjennomskuet den egentlige løgnpropagandaen, og var mer opptatt av den hverdagen som bar stadig mer preg av okkupasjonen og dens følger. Det var for lengst innført rasjonering på det meste. Ved månedsskiftet nevnte en «rasjoneringskalender» hva man kunne få på rasjoneringskortene av sukker, brød, kaffeerstatning, fett, sjokolade, lys sirup, syltesukker, poteter, erter, bønner og spisesjokolade. Fisk var ikke rasjonert, men selv i Bergen var den likevel vanskelig å få tak i. I en notis om torghandelen lørdag 26. september het det: «Publikum vilde gjerne ha en variasjon i søndagsmiddagen, en fant litt håbrand og lenge var det ikke før bordet var tomt. Det samme var det med krabben. Ellers var det å forsyne seg med pir og sild og den frosne storsilden som ble en velkommen avveksling. Lutefisk, røkefisk og spekesild er blitt fast kost og er daglig å finne på Torget.» Men stundom kunne køene bli så lange at folk etterlyste en kø- eller nummerordning. Mange filmer på kino Underholdning var det ikke så mye av. Den foregikk for en stor del i mer private former, dels for å unngå nazisensuren og dels fordi man da kunne være trygg på sitt publikum. Men kinoene holdt det gående. I Det gamle teater gikk den finske filmen «Drømmen på Fäbovallen», og på Den Nationale Scene var det revy, bare avbrutt av vanlige forestillinger. Uken etter ble Georges Bizets eneste symfoni for første gang i Norge fremført under «Harmonien» torsdagskonsert med Sverre Jordan som dirigent. De som hadde radio, kunne glede seg over mye fin musikk i riksprogrammets sendetid fra middag til bortimot kl. 23. Men nyhetene var selvsagt preget av nazisensuren. Det begynte å bli mørkt om kveldene og det kom stadig påminnelser om blendingstiden, som i slutten av september var fra kl.19.42 til 7.20 neste morgen. Det var hyppige kontroller, og de som slurvet med blendingen, ble bøtelagt. I en tid da det var så å si umulig å få tak i noe som helst, ble avisenes rubrikkannonser flittig lest. Her foregikk det både kjøp og salg, og særlig ble bytteannonsene populære. Denne lørdagen ble leserne blant annet tilbudt et platinaskinn til 900 kroner, en barnevogn med to hjul til 25 kroner og en hvit brudekjole med tilbehør til 125 kroner. Men det var streng priskontroll, så man kunne ikke forlange ublu priser. Stundom kunne man finne enkle dikt i avisspaltene. De ble nok sensurert, de også, men jeg falt for et dikt på fire vers av Ole Sæbøe, under tittelen «Til mor der heime». Det hadde utvilsomt en dobbel klangbunn med tanke på alle dem som tjente fedrelandet utenlands. Jeg avslutter dagens lille runde med det tredje verset: Ja, åra skundar seg hastande i veg, No sit du krøkt og sliten og tenkjer godt um meg. Å mor med skrukne hender der veslestova står, mi høgste takk eg sender til deg med gråe hår. Tekst: ROLF TOFTE
16 nr. 3/2007 Trygghetsalarm når du trenger det! Mange har behov for trygghetsalarm, og får en slik av kommunen, ofte betjent av oss. Men trenger du kanskje bare denne tryggheten i kortere perioder, har Hjelp24 nå et tilbud også til deg og dine. www.hjelp24.no Med trygghetsalarm fra Hjelp24 kan du føle deg trygg. Vi har allerede ansvaret for flere enn 30 000 slike. Og tryggheten gir du videre til dine nærmeste - enten de bare er borte noen uker på ferie eller på hytta, eller de bor langt unna. Med trygghetsalarmen kan du kontakte vårt døgnbemannede alarmmottak. Det er alltid offentlig godkjent sykepleier på vakt. Vårt helsepersonell er trenet til å takle spennvidden i de forskjellige alarmene som kommer inn og ta raske og riktige beslutninger. De er trenet i å kartlegge og vurdere en nødsituasjon, men har også tid til å "bare snakke" hvis det er det du har behov for. Hjelp24 er eiet av Gjensidige Forsikring. Ta gjerne kontakt med oss på telefon 55 20 75 75 for bestilling eller mer informasjon. www.hjelp24.no Ta gjerne kontakt med oss på telefon 55 20 75 75 for bestilling eller mer informasjon.
nr. 3/2007 17 edvard griegs liv - del 3 artikkelserie om edvard Grieg I forbindelse med Grieg-året 2007 vil Fiin gammel ha en serie på fire artikler om Edvard Griegs liv. Kunstneren Grieg blir til edvard grieg traff mange musikere i København. Faktisk var det også i Danmark han ble kjent med hardingfele og norsk folkemusikk for første gang. Nina Grieg og datteren Alexandra Den store, danske komponisten Gade oppfordret Grieg til å komponere en symfoni. Grieg prøvde, men følte at de strenge lærerne i Leipzig sto over han og forlangte at verket skulle ha en helt spesiell utforming for å være riktig. - skap din egen stil Da Grieg spilte en av sine ferske klaverkomposisjoner for Ole Bull, merket han seg Bulls ambivalens. - Utmerket min unge venn. Lang pause. - Sånn kan det naturligvis også gjøres. Men det middelmådige ligger slett ikke for deg. Du har noe langt mer å by på. Det kan jeg fornemme i musikken din, sier Bull. Lang pause igjen. Lavere, mer inntrengende: - Edvard, skap din egen stil. Du har den inne i deg. Skriv musikk som vil bringe ditt eget land ære. Du må utvikle en sterk, norsk tonefølelse. Du kan bli berømt om du gjør det. Følger du i Gades spor vil du bare velte deg i mudderet. dramatiske møter i danmark Grieg flyttet ganske snart til København, han likte seg ikke i Oslo. Han traff både H.C. Andersen og Nordraak der. Nordraak kom en dag i 1863, rødhåret, fregnet, selvsikker og frisk som en vårvind inn i lokalet der Grieg satt sammen med en felles venn. Nordraak fulgte opp Ole Bulls oppfordring til Grieg om å finne sin egen norske stil. Grieg sier om dette møtet: «Med ett falt det som en tåke fra mine øyne, og jeg visste hva jeg ville. Det var møtet med Nordraak som førte til at jeg fant min nasjonale egenart», forteller Grieg. «Jeg er ham uendelig takk skyldig, hans seierssikkerhet var som medisin for meg». forholdet til nina All sin skjønnhetstrang diktet han inn i landskap, folkeliv og historie. Også sin danske kusine Nina Hagerup, traff han i København. Følelsene dem imellom utviklet seg til en fortærende brann. Ingen av familiene likte forholdet. Edvards far mente det var det rene fjolleri. Ninas familie karakteriserte sin kommende svigersønn brudebildet: Edvard Grieg giftet seg med sin kusine Nina Hagerup i 1867. som et null. Ikke var han noe, ikke hadde han noe og han komponerte musikk ingen ville høre. Ved juletider da han hadde fylt 21 år, spilte de to unge engang firhendig og «plutselig var vi forlovet», som Edvard sa. De unge giftet seg 11. juni 1867. Da var Grieg 24 år. Det at Edvard satte musikk til H.C. Andersens dikt: Jeg elsker deg var et uttrykk for kjærligheten til hans utkårede. Flere sanger kom i en rekke, alle preget av følelsene for Nina. nordraak og grieg Sammen planla Nordraak og Grieg å reise til Roma. Nordraak skulle først en tur til Berlin. Der ble Nordraak smittet av tuberkulose. Grieg fikk sjokk da han fikk se ham så blek og utmattet. Dødsangsten overfalt Grieg, han hadde selv vært nær ved å dø av lungesykdom i ungdommen i Leipzig. Den ene lungen hans ble ødelagt den gangen. Han så ingen annen utvei enn å flykte fra det hele og dro til Roma uten Nordraak. De to traff hverandre aldri igjen, og Grieg var plaget av skyldfølelse resten av livet. sorg og savn Edvard og Nina fikk en pike året etter de hadde giftet seg. Hun ble døpt Alexandra, etter Griegs far. En snau måned etter premieren på a-mollkonserten (april 1869), ble hun syk og døde av hjernehinnebetennelse, bare ett år gammel. Foreldrene kom seg antagelig aldri over tapet. De fikk heller ikke flere barn. På denne tiden hadde Grieg for alvor gitt seg i kast med 25 folkeviser og danser. Han fortalte en musikervenn: «Gud være lovet at man har noe å leve for. Da synker man ikke så lett sammen. Kunsten bærer jo mer enn noe annet ut over all sorg». En kveld kommer han hjem og vil spille noe for Nina. Hun sitter på soveværelset med hendene for ørene. - Hva er det, Nina? - Du må ikke lage kunst av det. Edvard ser på henne: - Tror du ikke jeg også har sorg, Nina? Dette er min måte å vise det på. Nina roper: Du må ikke bruke henne! TEKST: tora SynøVe RAundAlen FoTo: grieg-samlingen KIlDER: Finn Benestad og dag Scheldrup ebbe: edvard grieg. Aschehoug 1980. eivind Solås: ensom vandrer. Fantasier og refleksjoner i edvard griegs landskap. Aschehoug 1993, edvard grieg: Artikler og taler. gyldendal 1957 fakta GrieG-året 2007 I mai 2006 stiftet Bergen kommune aksjeselskapet Grieg 07, som skal koordinere og gjennomføre en nasjonal og internasjonal markering av 100-års minnet for Griegs død. I løpet av året foregår det en rekke arrangementer, som har til hensikt å fornye interessen for Griegs musikk.
18 nr. 3/2007 Høstens nyheter er kommet hos Netty! På Bergen Kino fra 27. september Netty feirer 10 års jubileum 1997-2007 Mye lekkert nattøy og ull/silke fra Calida! KLØVERHUSET U.ETG. INNG.STRANDKAIEN TLF. 55 36 92 00 VASKERELVEN TLF. 55 23 18 40 www.netty.no post@netty.no Revidert: Foto: Scanpix ANNONSE Vaginal tørrhet - et underbehandlet helseproblem 29/1-07 9/2-07 De fleste plager i forbindelse med vaginal tørrhet kan knyttes til mangel på østrogen. Etter overgangsalderen (vanligvis fra 55-60 års alderen) synker østro gen pro - duksjonen til svært lave nivåer, med tynne, skjøre og mindre elastiske slim - hinner i skjeden til følge. kvinner. Mangelen på østrogen opp - leves likevel svært forskjellig fra kvinne til kvinne. Derfor er det normalt med både få, middels og sterke symptomer. Hyppig heten av symp tom ene på østrogen mangel øker imidlertid med økende alder. BYGGER OPP: Tilførsel av østrogen kan bygge opp igjen skjedens slimhinner. Tørrhet, svie og kløe i underlivet, smerter ved samleie. Selv om nesten 50 % av alle kvinner som er ferdig med overgangsalderen får slike plager, er det få som drøfter disse symptom ene med sin lege eller andre. Vaginal tørrhet er derfor både under diagnostisert og under behandlet i Norge. Det er imidlertid ingen grunn til å lide i stillhet uten å søke hjelp. Det finnes gode lokalt virkende behandlings metoder som kan hjelpe mot slike symptomer. Kilder: Klimakteriehåndboken, Gyldendal 2004 og Mettler L, Olsen PG. Maturitas 1991, 14:23-31. Urinveisproblemer kan ha samme årsak Lavt østrogennivå fører dess uten til at slimhinnene i urin røret blir tynnere dette kan sammen lignes med at pakningen i en tappekran tørker inn. Mange kvinner som er fer dige med overgangs - alderen sliter derfor også med urin - lekkasjer og/eller gjentatte urinveis - infeksjoner. Slike symptomer kan likevel ha helt andre årsaker. Legen din vil kunne avklare dette, og gi råd om hvilken behandling som passer deg best. Symptomene øker med økende alder Østrogen er et kjønnshormon som kvinnen ikke lenger produserer etter den siste menstruasjonen. Denne biologiske endringen skjer hos alle Snakk med legen din Skjeden og de nedre urinveier er kroppens mest østrogenfølsomme organer. En eventuell behandling av symptomer i skjeden og urinveiene på østrogenmangel vil derfor vanligvis kunne begrenses til behandlings - metoder som virker lokalt i underlivet. Legen din vil kunne for telle om hvilke alter nativer som finnes. ØSTROGENKONSENTRASJON ALDER OG ØSTROGENPRODUKSJON MENOPAUSE 51 ÅR 60 ÅR ~ ~ Denne helseinformasjonen er betalt av Novo Nordisk
nr. 3/2007 19 seniorer og arbeidsliv Vil ha flere seniorer i jobb Trivselsreiser til Lanzarote og Kypros Bergen kommune vil verdsette seniorene som en ressurs som bidrar til å skape gode tjenester. Det er viktig å se etter mulighetene for å kunne beholde dem, og ofte trenger man bare tenke litt nytt. Vi utvikler oss hele livet. Gjennom forsøket med bonustid ønsker Bergen kommune å ta i bruk andre ressurser hos ansatte enn det som har vært gjort hittil. Inger Raddum ved Arbeidsgiverseksjonen leder forsøket der seniorarbeidstakere en dag i uken kan gjøre annet enn daglig arbeid. Denne aktiviteten kommer i tillegg til kommunens vanlige tjenester og kan gjerne være i den ansattes interessefelt. - Målet er å få seniorene til å stå lenger i jobb. Vi har behov for kompetansen deres, sier Raddum. Forsøket med bonustid er ett av flere seniorpolitiske tiltak som blir presentert på kommunens seniorkurs sammen med orientering om ulike pensjonsordninger. - Seniorkursene er ettertraktet og vi får gode tilbakemeldinger, sier Inger Raddum. Mange meldte seg på Forsøket med bonustid ble lyst ut rundt nyttår. Søkerne måtte være over 62 år. - Interessen har vært stor, og langt flere enn det var plass til meldte seg på, forteller Raddum. Det er arbeidsgiver som bestemmer hvordan ordningen kan gjennomføres i praksis. Arbeidstakerens ønsker skal imøtekommes så langt det er mulig, men de må veies mot hensynet til driften. På våre trivselsreiser får du: Assistanse på Flesland Bagasjen levert rett på rommet/leiligheten Transport fra flyplassen til hotellet Reiseleder med sykepleierkompetanse Tilgang på samarbeidende lokal fysioterapeut Direktefly fra Bergen Vi utvider våre trivselsreiser - nå flyr vi både til Lanzarote og Kypros. Priseksempler Lanzarote: fra: 24/10 14 dg Puerto del Carmen, Leil. Club Nautilus 7 195,- 7/11 14 dg Puerto del Carmen, Leil. Gaviotas + 6 945,- 21/11 14 dg Puerto del Carmen, Hotell Beatriz Playa 8 395,- 5/12 14 dg Puerto del Carmen, Leil. Club Nautilus 4 745,- Priseksempler Kypros: 18/10 14 dg Fig Tree Bay, Leil. Narcissos 6 595,- 14/11 14 dg Agia Napa, Leil. Electra + 5 895,- (Pris per person når 2 deler rom/leilighet, transfer og mat på flyet inkludert. På Beatriz Playa på Lanzarote er frokost inkludert) Bestill på tlf 56 57 47 50 eller vitaltour.no trygghet og omtanke Ble assistent på eldresenter Tore Sælen (64) jobber fast som renholdsassistent på Gullstøltunet. Han er en av dem som takket ja til å bytte ut en av de ukentlige arbeidsdagene med en annen type aktivitet. Først var det snakk om å være assistent for en mann med Alzheimer. Men mannen måtte opereres, og i stedet ble det aktuelt å hjelpe til ved Ortun eldresenter. - Der er jeg nå hver mandag. Jeg er med på å hente de eldre til eldresenteret, lager frokost, skøyer med dem, leser aviser, prater med dem og lager og serverer middagsmat. På ettermiddagen skal de fraktes hjem og trenger hjelp til det. Gullstøltunet får betalt vikarutgiftene til renhold fra prosjektet jeg er med på, forteller han. - Det er et trivelig arbeid, og en god avveksling fra vaskingen. Den kan være ganske slitsom. Jeg vasker på en dementavdeling og der kan en ikke bone gulvet særlig glatt, det merkes på vaskingen, forklarer han. Det må ikke se glatt ut en gang! Så lenge han føler seg frisk og rask, vil han gjerne fortsette å jobbe. - De fleste vil jo det, sier Tore Sælen. Tekst og foto: Tora Synøve Raundalen
20 nr. 3/2007 www.evatuftdesign.no * * Kjære bruker! Etter vedtak i Bergen bystyre kan hjemmetjenesten nå tilby deg en rekke nye tjenester mot betaling. Vi nevner som eksempler: * rundvask * vaktmestertjenester * innkjøp * matlaging * stryke tøy * følge til lege, tannlege og offentlige kontor følge til fellesaktiviteter, kino og teater * Ring vårt sentralbord 55 56 53 10 - så får du vite mer om våre tilbud. Med hilsen Bergen hjemmetjenester KF BERGEN KOMMUNE HJEMMETJENESTEN Kåret til beste nettprodukt! Du blir ikke yngre av å ta Omega-3, men det kan føles slik. Omega-3-6-7-9 er et naturlig kosttilskudd som er utvunnet fra sardiner og ansjos fisket i rene farvann ved Antarktis. Forskning viser at: Omega-3-6-7-9 er spesielt gunstig for: - Stive ledd og ømme muskler - Økt overskudd og energi - Hjertet og blodsirkulasjonen - Kolesterolet og blodtrykket - Diabetikere - Hjernen - Huden Du kan bestille hos VitOmega på 4 måter: 1. Tlf. 72 83 90 90 (08-16) 2. www.vitomega.no 3. SMS til 1980 vo fiin, navn, adresse (send til 1980) Eks: vo fiin, ida olsen, gaten 4, 7010 rud 4. Kupong Send inn vedlagte kupong Mat & Helse des. 05 og Dagbladet feb. 07 2 for 1 Spar kr 229,- 45 DAGER GRATIS! Ikke abonnement V Du får to bokser Omega-3-6-7-9 for kun 229,- Gjelder kun nye kunder og en gang per husstand. Navn:... Adr.:... Postnr./sted:... Tlf.:... Bruk blokkbokstaver. 18-årsgrense. Fiin gammel PORTO ER BETALT VitOmega AS Svarsending 9036 0098 OSLO