Fypike gjorde selbureis i røytemåneden Norsk-russisk ordbok av Vladimir D. Arakin Anna Senje seniorrådgiver, Språkrådet 15. august 2013
Hovedpunkter i foredraget Presentasjon av ordboken Ordbokens formål og målgruppe Eksempler på oppslagsord Bakgrunnen for utvalget av oppslagsord Kilder Situasjonen i dag 2 Senje 2011
Vladimir D. Arakin Norsk-russisk ordbok (Moskva 1963) Ca. 77 000 ord Opplag: 12 000 Forskningsmagasinet Apollon 30.4.2008 En omfattende, men mangelfull ordbok 3
4
Om forfatteren Vladimir Dmitrevitsj Arakin (1904 1983) var professor i filologi ved det statlige pedagogiske universitetet i Moskva har hatt stor betydning for språkvitenskap og fremmedspråkundervisning i Russland har skrevet flere ordbøker og læreverk 5
6
Ordbokens målgruppe og formål Målgruppe: oversettere, lærere, studenter og forskere Formål: å sette leserne best mulig i stand til å forstå norsk fag- og skjønnlitteratur, aviser og tidsskrifter 7
Eksempler på oppslagsord Tekniske termer sekskantmutter snøfteventil sporlysprosjektil taljeheis tinnførende tinnaske treeddik pudlejern Fiske og fangst seistim torsketørking gyteferdig grindhval harpunkanon snurrevad snurpefiske Botanikk og zoologi sprikebygg grepplyng stankkarse tiggersoleie gåsebille glansbille snutebille sekretærfugl 8
Eksempler på oppslagsord forts. kritikakkel karnøffel snøffel bygdestripper damebris søplenisse snilefisk gaustadkandidat luskemikkel oksepannet manntimmer uværsågod hjerneflue holde tetuadunken gjøre selbureis takk for laksen være rar som en steik 9
Fypike Arakin: «lettferdig pike, gatepike» fy (interjeksjon) fypike (subst.) Bøyningsformer: en; (til interj. fy, eft. da.) fam. lettferdig pike; gatepike. Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) 10
Røytemåned Arakin: «svært varm måned» røite måned (subst.) Bøyningsformer: en; dial. hundedagene (23. juli 23. august, da maten lett råtner på grunn av varmen) (Hult Østfoldminne 128). Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) røyte betydning 3: tid med rått vêr (Nynorskordboka) 11
Selbureis gjøre selbureis (dir.) reise til Selbu Selbu: kommune i Sør-Trøndelag fylke 12
Selbureis forts. Arakin: gjøre selbureis: «dial. føde, sette til verden» selbu reis (subst.) Bøyningsformer: en; dial. i forb. gjøre selbureis (egtl. «reise til Selbu») gjøre barsel (Egge Solst. 198). Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) Peter Egge: Hansine Solstad (roman, 1925) 13
Selbureis forts. selbureis f. gjera selbureis få barn, føde (vanleg i større delar av Trøndelag), stundom særleg om fødsel i løynd eller utanfor ekteskap. Nokså utbreidd er også tydinga abortere. Ein teori om opphavet er at rikmannsdøtrer frå Trondheim som hadde komme i «ulykka», vart sendt til Selbu for å føde, for at ikkje skandalen skulle bli så synleg. Ein annen teori er at reisa til Selbu var så vanskeleg og strabasiøs i gamle dagar at ho kunne bli jamførd med ei barselferd. Trønderordboka (1997) 14
Gaustadkandidat Arakin: «person moden for sinnssykeasylet» Gaustad sykehus ble åpnet i 1855 som det første statlige sykehus i Norge for behandling av mennesker med alvorlige psykiske lidelser. gaustadkandidat (subst.) Bøyningsformer: en; fam. person moden for sinnssykeasylet (Gaustad). spekulanter, idioter, gaustadkandidater, rævepelser (Heib. III 188) Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) Arne Garborg: Trætte Mænd (roman, 1891) 15
Gaustadkandidat forts. Skougaard, Løseth: Norsk-fransk ordbok (1940) Brynildsen: Norsk-tysk ordbog (1926) 16
Gaustadkandidat forts. Ernest Poole, amerikansk forfatter (1880 1950) The Village; Russian Impressions (1918) I den norske versjonen Tarasovs Landsby: fra Rusland 1918 er «babbling fool» oversatt med «Gaustadkandidat». 17
Uværsågod Arakin: «uelskverdig, lite forekommende» uværsågod (adj.) fam., sj. uvelvillig; uelskverdig. (han forundret sig) over en saa forbandet tvær og uværsaagod maate (Hams. Mark. I 188) Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) Hamsun: Markens grøde (roman, 1917) 18
Hjerneflue Arakin: «fiks idé» hjerne flue (subst.) Bøyningsformer: en; jf. ha fluer i hodet under flue 1 foreld., sj., grille; fiks idé (Welh. I 297). Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) 19
Laks Oppført under laks: «Du skal ta takk for laksen!» Oversatt med «Du skal ha takk!» laks (subst.) Bøyningsformer: en; -er; zool. stor fisk av laksefamilien [...] lat. salmo salar. // bym. fam. du skal have tak for laksen! (Kiell. Worse 169) nei mange takk, nei vet du hvad! Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) Alexander Kielland: Skipper Worse (roman, 1882) 20
Tetuadunk Arakin: tetuadunk: «Hold tetuadunken din!» Oversatt med «Hold kjeft!» Fransk opphav? «Tais-toi!» «Tais-toi, donc!» tetuadunk (subst.) Bøyningsformer: en; (uviss opr.) bym., fam. trut jf. tetut 2. hold tetuadunken din (Dagbl. 1939/90/5/1) Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) te tut (subst.) Bøyningsformer: en; fam. 1 tut på tekjele 2 trut; munn. hold tetuten din Publikasjon: Norsk Riksmålsordbok (hist.) 21
Bakgrunn for utvalget av oppslagsord Fra kolofonen og forordet: «Forholdsvis stor plass er viet vitenskapelig og teknisk terminologi. I ordboken er det også tatt med en viss mengde foreldede ord som er nødvendige for å kunne lese norsk litteratur fra 1800-tallet.» «Forfatteren har funnet det nødvendig å ta med et betydelig antall dialektord, som han har påtruffet i litterære kilder». Noen utfordringer som nevnes i forordet: språksituasjonen i Norge (to målformer) stor valgfrihet i rettskrivning og bøyningsformer i norsk bruk av dialektord i norske litteratur 22
Arakins kilder Verk fra norsk litteratur (klassisk og samtids-), aviser og tidsskifter Tospråklige ordbøker R. Jankov: Norsk-russisk ordbok (1959) (trolig den første ordboken mellom norsk og russisk) Svensk-russisk, dansk-russisk, engelsk-russisk Ordbøker mellom norsk og andre språk (dansk, engelsk, fransk, tysk) Norsk-engelske fagordbøker (tekniske, merkantile) Enspråklige russiske ordbøker 23
Arakins kilder forts. Norske kilder T. Knudsen og A. sommerfelt: Norsk Riksmålsordbok bb. I-IV, 1937 1959 J. Sverdrup, M. Sandvei: Norsk rettskrivningsordbok (1953) B. Berulfsen, E. Lundeby: A-Bokmål fullstendig liste (1959) I. Alnæs: Norsk uttaleordbok, 2. utgave (1925) Ulf Gleditsch: Det får n si. Norsk slangordbok (1952) Forkortelsesordbok, fremmedordbok, uttaleordbok, rettskrivningsordbok 24
Arakin i ny drakt «Ny og revidert» utgave i 1998 (to bind) Forskjeller: ny tittel nytt forlag ISBN-nummer amputert forord endret kolofon (ny formulering om formål og målgruppe) utelatt kildeliste antall oppslagsord: 200 000 (annen tellemåte?) opplag: 1550 (mot førsteutgavens 12 000) 25
Situasjonen i dag
Situasjonen i dag Eksisterende ordbøker mellom norsk og russisk Allmennordbøker Berkov, Haraldsson, Kottum m.fl. (red.) Stor norsk-russisk ordbok (2003) Berkov: Russisk-norsk ordbok (1994) Fagordbøker Norsk-russisk teknisk ordbok i to bind (2012) Norsk-russisk juridisk ordbok (2010) Russisk-engelsk-norsk og norsk-engelsk-russisk skogordbok (2003) Norsk-russisk militær ordbok (1993) Russisk-norsk militær ordbok (1993) Norsk-russisk og russisk-norsk fiskeriordbok (1986) Norsk-russisk polyteknisk ordbok (1970) 27
Situasjonen i dag Arakins ordbok har liten verdi som oppslagsverk er trolig ikke i salg lenger, men brukes nok fortsatt må brukes med forsiktighet (og krever gode kunnskaper i både norsk og russisk) 28
Men likevel Arakin tok ansvar for fagterminologien. Her var han forut for sin tid. Arakin ønsket å hjelpe russiske lesere til å forstå norsk litteratur, derfor tok han med både dialektord, slang og utdaterte ord. Arakins målgruppe var russere, ikke nordmenn. Daglig kommunikasjon med utlendinger var lite aktuelt, og det var så godt som umulig å reise. Ordboken er for folk som leser, ikke for folk som snakker sammen. (Forskningsmagasinet Apollon 30.4.2008) 29
30
Nødvendig kunnskap Overskuddsinformasjon? 31