Nye standarder Eurokoder Andre standarder Steinar Leivestad Standard Norge 2009-10-12 1 Norske betongstandarder mer enn 80 års historie Eurokoder, 35 års historie 1893 Ingeniørkaptein Kolderups Lærebok 1926 Forskrift for betongarbeider 1939 NS 427 Regler for utførelse av arbeider i armert betong 1963 NS 427A Del 1 til Del5 1968 F 427 Forslag Del 6 Spennbetong 1973 NS 3473 Første utgave 1973 NS 3474 Materialer, Utførelse og 1975 EU-kommisjonen starter arbeidet med Eurokodene 1986 NS3420 Del L erstatter NS 3474 1989 NS 3473 Hovedrevisjon, 3. utgave 1989 Arbeidet med Eurokodene blir overført til standardiseringen (EU CEN) 1992-1998 Prøvestandarder ENV utgis 1998 Arbeidet med konvertering fra ENV til EN 2001 NS-EN 206-1Betong med NA, erstatter NS 3420 Del L 2003 NS 3465 Utførelse av betongkonstruksjoner, erstatter NS 3420 Del L 2003 NS 3473, 6. utgave 2005 Foreligger NS-EN 1992-1-1:2004 2007 NS-EN 206-1Betong med revidert NA 2008 NS-EN 1992-1-1 med NA 2010 Trekkes de eksisterende NS 3473 og NS 3465 2010 NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner med NA 2 1
Referansegruppen for betongområdet Ansvarlig for Standardiseringsarbeidet på betongområdet, (CEN TC104, TC250/SC2, TC51, TC229 og ISO TC71) Sven Alexander, eget firma (avventer ny nasjonal delegat til TC229) Helge Brå, SINTEF (ny 1. juni 2009) Kjersti Dunham Vegdirektoratet (ny 1. juni 2009) Steinar Helland, Skanska Per Arne Dahl, SINTEF Siri Fause, Norsk Betongforening (ny 1. juni 2009) Per Fidjestøl, Elkem Jan Karlsen, Kontrollrådet Reidar Kompen, Vegdirektoratet Alexander Kyte, Norconsult AS (ny 1. juni 2009) Steinar Leivestad, (leder) Standard Norge Jan Lindland, Stærk & Co AS (ny 1. juni 2009) Hallvard Magerøy, FABEKO Bjørn Myhr, Vegdirektoratet Magne Maage, Skanska/NTNU Terje Rønning, Norcem Jan Arve Øverli, NTNU (ny 1. juni 2009) Følgende gikk ut av Referansegruppen 1. juni 2009 Sven Alexander Finn Fluge, Svein Ivar Sørensen, NTNU Erik Thorenfeldt, SINTEF Bjørn Olav Vik, Norconsult Prosjektleder ved Standard Norge er Steinar Leivestad 3 System of European standards for Concrete WORKS Societal expectations + National legislation Eurocode - 1991 Actions on structures TC250/SC1 Eurocode - 1990 Basis of structural design TC250 Eurocode - 1992 Design of concrete structures TC250/SC2 EN 13670 Execution of concrete structures TC104/SC2 EN 206-1 Concrete TC104/SC1 ISO 6934 or ETA Tendons & PT kits EN 10080 reinforcement EN 13369 - xx or ETA Prefabricated elements TC229 Product and testing standards TC104/SCs and WGs Product and testing standards Product and testing standards Product and testing standards 4 2
Sammenstilling; Norsk Standard og Eurokoder Pålitelighet NS 3490 NS-EN 1990 Seism iske påvirkninger NS 3491-12 NS-EN 1998 (6) Laster NS 3491-1/12 NS-EN 1991 (10) Trekonstruksjoner NS 3470 NS-EN 1995 (3) Alum inium s- konstruksjoner NS 3471 NS-EN 1999 (5) Stål- Konstruksjoner NS 3472 NS-EN 1993 (20) Betongkonstruksjoner NS 3473 NS-EN 1992 (4) M ur-konstruksjoner NS 3475 NS-EN 1996 (4) Sam virkekonstruksjoner NS 3476 NS-EN 1994 (3) Geoteknisk Prosjektering NS 3480/NS -EN V1997 NS-EN 1997 (2) 5 2.1 National Provisions for the structural design of works 2.1.1 The determination of the levels of safety of buildings and civil engineering works and parts thereof, including aspects of durability and economy, is, and remains, within the competence of the Member States. 2.1.2 Possible differences in geographical or climatic conditions (e.g. wind or snow), or in ways of life, as well as different levels of protection that may prevail at national, regional or local level in the sense of article 3.2 of the CPD, will be taken into account, in accordance with Guidance Paper E, by providing choices in the EN Eurocodes for identified values, classes, or alternative methods, to be determined at the national level (named Nationally Determined Parameters). Thus allowing the Member States to choose the level of safety, including aspects of durability and economy, applicable to works in their territory. 6 3
1.4 Forskjell mellom prinsipper og anvendelsesregler (NS-EN 1990) (shall / should) (1) I denne delen skilles det mellom prinsipper og anvendelsesregler, avhengig av de enkelte punktenes art. (2) Prinsippene omfatter: generelle krav og definisjoner som det ikke finnes alternativer til, samt; krav og analysemodeller der ingen alternativer er tillatt med mindre annet er spesielt angitt. Prinsipper skrives (1)P og benytter shall (3) Prinsippene er angitt med bokstaven P etter avsnittsnummereringen. (4) Anvendelsesreglene er allment anerkjente regler som samsvarer med prinsippene og oppfyller kravene de setter. Anvendelsesregler skrives (1) og benytter should (5) Det er tillatt å bruke andre beregnings- og konstruksjonsregler enn anvendelsesreglene gitt i NS-EN 1990 for byggverk, forutsatt at det fremgår at de alternative reglene samsvarer med de relevante prinsippene, og at resultatene hva angår bærende konstruksjoners sikkerhet, brukbarhet og bestandighet minst tilsvarer dem som ville forventes ved bruk av Eurokodene. MERKNAD Hvis en alternativ beregnings- og konstruksjonsregel erstatter en anvendelsesregel, kan ikke prosjekteringen den avstedkommer hevdes å være fullstendig i samsvar med NS-EN 1990 selv om prosjekteringen vil være i samsvar med prinsippene i NS-EN 1990. Når NS-EN 1990 brukes i forbindelse med en egenskap oppført i tillegg Z i en produktstandard eller i retningslinjer om europeisk teknisk godkjenning, kan bruk av en alternativ beregnings- og konstruksjonsregel være uakseptabel i forhold til CEmerkingen. 7 Teknisk forskrift, høringsforslag 5-6 Konstruksjonssikkerhet Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet blir tilfredsstilt. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at de har tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet for laster som kan oppstå under forutsatt bruk. Kravet gjelder byggverk i endelig tilstand og under utførelse. Dersom forutsetning for bruk endres, skal byggverkets sikkerhet vurderes på nytt. Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. NS 3490 med underliggende standarder for ulike konstruksjonsmaterialer kan benyttes i en overgangsperiode fram til standardene blir trukket tilbake. Sier også at det finnes intet realistisk alternativ 8 4
Krav til av prosjektering og utførelse i NA til NS-EN 1990 (kommer fra NS 3490) Tabell NA.A1 (903) Krav til form ved prosjektering og ved utførelse avhengig av klasse Kontrollklasse B CC1/RC1 N 3) CC2/RC2 U CC2/RC2 1) Grunnleggende (DSL 1) 1) Prosjektering Kollega Uavh. eller utvidet Kontrollform Basis Utførelse Intern systematisk (IL 2) 1) Uavhengig (DSL 2) 1) 1), 2) (DSL 3) (IL 1) 1) (IL 3) 1) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke 3) kreves kreves kreves kreves kreves kreves 4) Se punktene B4 og B5 (informativt Tillegg B) for parallelle betegnelser og bestemmelser, DSL og IL. 2) DSL 3 kan utføres enten som uavhengig prosjekterings eller som utvidet kollega 3) For de deler der det benyttes materialer eller metoder som gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, slik som; høyfast stål (S355 eller høyere) høfast betong (B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, samt i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN 1998-1) utføres og eres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet ) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvars under en sertifiseringsordning med et ekstra element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling. 9 Krav til av prosjektering og utførelse Hva bringer ny byggeforskrift (SAK) Tabell NA.A1 (903) Krav til form ved prosjektering og ved utførelse avhengig av klasse Kontrollklasse B CC1/RC1 N 3) CC2/RC2 U CC2/RC2 Grunnleggende (DSL 1) 1) Prosjektering Kollega Uavh. eller utvidet Kontrollform Basis Utførelse Intern systematisk (IL 2) 1) Uavhengig (DSL 2) 1) 1), 2) (DSL 3) (IL 1) 1) (IL 3) 1) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves? kreves kreves kreves? 3) kreves kreves kreves kreves kreves kreves 4) Trolig forskjell i form og omfang av uavhengig for klasse N og U 10 5
Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering Del 2: Betong bruer - Beregnings- og konstruksjonsregler Del 3: Siloer og beholdere Ca 450 sider Ca 420 sider oversettes Ca 176 NDPer 11 NA2.4.2.4 Materialfaktorer NDP NA.2.4.2.4(1) Materialfaktorer for betong og armering i bruddgrensetilstander er gitt i Tabell NA2.1N. Dersom forutsetningene er oppfylt, kan de reduserte materialfaktorene gitt i NA.A.2.2 benyttes. Tabell NA.2.1N: Materialfaktorer for bruddgrensetilstander (anbefalte verdier) Dimensjonerende situasjoner C for betong: S for armeringsstål S for spennstål Vedvarende og forbigående 1,5 1,15 1,15 Utmatting 1,5 1,15 1,15 Ulykkessituasjon 1,2 1,0 1,0 Annex A Reduserte faktorer C,red1=1,5/1,40 S,red1=1,15/1,1 avhengig av toleranser og C,red2= 1,5/1,45 S,red2=1,1/1,05 betongens CoV C,red3=1,35/1,35 C,red4=1,3/1,30 Annex A tillater reduksjon i materialfaktor avhengig av material på betongfasthet og utførelses med hensyn på toleranser max reduksjon ca 10%, vi benytter et redusert sett av reduksjonsfaktorer. 12 6
dimensjonerende fasthet NS-EN 1992 Utnyttelse av betong på trykk med αcc = 0,85 og trykksone resultant 60 50 40 30 20 EC2 NS EC2 Res NS Res 10 0 0 20 40 60 80 100 karakteristisk fasthet fck cyl 13 Arbeidsdiagram for armering kfyk fyk fyd = fyk/ s A kfyk kfyk/ s Tabell NA.3.5(901) Dimensjonerende grensetøyning ε ud avhengig av teknisk klasse Armeringsstål Teknisk klasse Armeringens Grensetøyning A gt Dimensjonerende grensetøyning ε ud Dimensjonerende fasthet ved grensetøyningen ε ud A 2,5 % 1,0 % 1,01 f yk /γ S B B 5,0 % 2,0 % 1,02 f yk /γ S C a 7,5 % 3,0 % 1,04 f yk /γ S Særlig duktilt stål b > 10 % - f yk /γ S a) Verdiene kan benyttes også for B500NC selv om verdiene i NS3576-3 avviker noe fra verdiene i Tillegg C b) For armering med særlig stor grensetøyning, slik som enkelte typer rustfri armering, sees det bort fra fastningsøkningen hvilket tilsvarer metode b). fyd/ Es ud uk Grensetøyning for armering εud settes lik 0,4 εuk Økt utnyttelse av armering Koeffisienter NS 3473 NS-EN 1992 Metode a) Metode b) Normale 1,25 1,15 + 16,9 % + 8,6 % Reduserte 1,15 1,1 + 12,4 % + 4,5 % 14 7
Vi benytter verdier for svinn og kryp gitt i 1992-1-1 Annex B. 1992-2 Annex B benyttes ikke!! Kilde; Bo Westerberg, Sverige 15 Overdekningskrav 4.4.1.2 Minimum cover, c min (1)P Minimum concrete cover, c min, shall be provided in order to ensure: - the safe transmission of bond forces (see also Sections 7 and 8) - the protection of the steel against corrosion (durability) - an adequate fire resistance (see EN 1992-1-2) (2)P The greater value for c min satisfying the requirements for both bond and environmental conditions shall be used. c min = max {c min,b; c min,dur + c dur, - c dur,st - c dur,add; 10 mm} (4.2) where: c min,b minimum cover due to bond requirement, see 4.4.1.2 (3) c min,dur minimum cover due to environmental conditions, see 4.4.1.2 (5) c dur, additive safety element, see 4.4.1.2 (6) c dur,st reduction of minimum cover for use of stainless steel, see 4.4.1.2 (7) c dur,add reduction of minimum cover for use of additional protection, see 4.4.1.2 (8) NA.4.4.1.2(6) Verdien av c dur, settes normalt lik 0 mm. Større verdi kan vurderes i spesielle tilfelle der det foreligger et særlig behov for å redusere sannsynligheten for korrosjonsskade på armeringen. (Se merknad) NA.4.4.1.2(7) Verdien av c dur,st settes normalt lik 0 mm. Avhengig av stålets edelhet kan det benyttes høyere verdier basert på metoder gitt i spesiallitteratur, men ikke større enn 15mm. NA.4.4.1.2(8) Verdien av c dur,add settes normalt lik 0 mm.større verdi kan vurderes basert på beskyttelsestiltakene i hvert enkelt tilfelle. 16 8
Minimumsoverdekning (mm) Overdekningskrav av hensyn til bestandighet i NA Tabell NA.4.4N(901) Krav til verdier av minste overdekning c min,dur med hensyn til bestandighet for armeringsstål i overensstemmelse med EN 10080 Eksponeringsklasse Bestandighetsklasse 1) (minstekrav) Minste overdekning c min,dur (i millimeter) 50 års dimensjonerende levetid 100 års dimensjonerende levetid X0 M90 c min,b c min,b XC1 M60 15 25 XC2, XC3, XC4 M60 25 35 XD1, XS1 M45 40 50 XD2, XD3, XS2 M40 40 50 XS3 M40 50 60 1) Valg av bestandighetsklasse for eksponeringsklassene XF, XA og XSA skal være i henhold til NS-EN 206-1, Nasjonalt tillegg tabell NA.11. For klasse XA3 og XA4 bør normalt.. 17 Tabell NA.7.1N Grenseverdier av wmax (mm) Rissvidde 0,3 mm - Senteravstand 150 mm - C35/45 90 80 Eksponering sklasse Armerte konstruksjonsdeler og forspente konstruksjonsdeler med spennarmering uten kontinuerlig samvirke Forspente konstruksjonsdeler med spennarmering med kontinuerlig samvirke 3 70 60 50 c_min Lastkombinasjon Grenseverdi Lastkombinasjon Grenseverdi 40 30 c_nom + 10 mm c_nom X0 XC1, XC2, XC3, XC4 XD1, XD2, XS1, XS2 XD3, XS3 Tilnærmet permanent Tilnærmet permanent Tilnærmet permanent Ofte forekommende 0,40 1 Ofte forekommende 0,30 kc Ofte forekommende 0,30 kc 0,30 kc Ofte forekommende Tilnærmet permanent Ofte forekommende 0,30 kc 0,20 kc 0,20 kc Trykkavlastning 2 Trykkavlastning 2 20 10 0 0 100 200 300 400 Armeringsspenning (N/mm 2 ) Table 7.1N Recommended values of wmax (mm) Reinforced members and Exposure Prestressed members with prestressed members with Class bonded tendons unbonded tendons XSA Vurderes særskilt 4 Vurderes særskilt 4 MERKNAD 1 For eksponeringsklasse X0 har rissvidden ikke påvirkning på bestandigheten, og denne grensen er satt for å gi akseptabelt utseende. Der det ikke er begrensninger av hensyn til utseende, kan verdien økes. MERKNAD 2 Ved påvisning av at det ikke oppstår trykkavlastning forutsettes at hele tverrsnittet av spennarmeringen, eventuelt kabelkanalen for etteroppspente forspenningskabler, ligger minst Δcdev inn i trykksonen. MERKNAD 3 Ligger spennarmeringen innenfor et lag av ordinær armering påvises beregningsmessig rissvidde både mot kravet for ordinær armering og mot kravet for spennarmering. Ved påvisning mot kravet for spennarmeringen benyttes ofte forekommende lastkombinasjon, den beregningsmessige rissvidden kan justeres med uttrykket w2k = wk (εs2 / εs1) der εs1 er strekktøyningen i armeringen på siden med størst tøyning, εs2 er strekktøyningen i nivå med spennarmeringen og w2k er en justert beregningsmessig rissvidde som sammenlignes med grenseverdiene i tabellen. MERKNAD 4 En totalvurdering er nødvendig i disse tilfeller for å komme frem til en hensiktsmessig kombinasjon av konstruktiv utforming, materialsammensetning, overdekning, rissviddebegrensning og andre beskyttende tiltak. Quasi-permanent load combination Frequent load combination X0, XC1 0,4 1 0,2 XC2, XC3, XC4 0,2 2 XD1, XD2, XS1, 0,3 Decompression XS2, XS3 Note 1: For X0, XC1 exposure classes, crack width has no influence on durability and this limit is set to guarantee acceptable appearance. In the absence of appearance conditions this limit may be relaxed. Note 2: For these exposure classes, in addition, decompression should be checked under the quasi-permanent combination of loads. Minimumsarmering av hensyn til riss As,min s = kc k fct,eff Act (7.1) x 2 h d A hc,ef B 1 = 0 A - level of steel centroid B - effective tension area, 18 Ac,eff 9
V/ (bw d) / ftk (MPa / MPa) 6.2.2 Konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering (1) Dimensjonerende kapasitet for skjærkraft V Rd,c er gitt ved: V Rd,c = [C Rd,ck(100 l f ck) 1/3 + k 1 cp] b wd (6.2.a) med en minsteverdi V Rd,c = (v min + k 1 cp) b wd (6.2.b) der f ck er i Mpa og k = 1 200 Asl 2, 0 med d i mm og l = d b d 0, 02 A sl er tverrsnittsarealet av strekkarmeringen med en forankringslengde (l bd + d) forbi det betraktedesnittet (se figur 6.3). b w cp N Ed er den minste bredden av tverrsnittet i strekksonen [mm] = N Ed/A c < 0,2 f cd [MPa] er aksialkraften i tverrsnittet fra laster og forspenning [i N] (N Ed>0 for trykk). Det kan ses bort fra virkningen av påførte deformasjoner ved beregning av N E. A C er arealet av betongtverrsnittet [mm 2 ] V Rd,c er i [N] Trykkbrudd begrensning V Ed 0,5 b wd f cd 0,6 1 (f ck i MPa) 250 MERKNAD Verdiene av CRd,c, vmin og k1 som skal brukes i det enkelte land, finnes i det nasjonale tillegget. Anbefalt verdi av CRd,c er 0,18/ c, vmin er gitt vet uttrykket (6.3N) og k1 er 0,15. f ck w vmin =0,035 k 3/2 fck 1/2 (6.3N) d l bd l V bd V A sl A Ed Ed 45 o 45 o 45 o d A sl A A sl A l bd V Ed 19 NA.6.2.2 Konstruksjonsdeler uten behov for skjærkraftarmering Aktuell tilslagsstørrelse krever oppmerksomhet D 16mm (1) Dimensjonerende kapasitet for skjærkraft V Rd,c er gitt ved: V Rd,c = [C Rd,ck(100 l f ck) 1/3 + k 1 cp] b wd (6.2.a) NA.6.2.2(1) Faktoren C Rd,c settes lik k 2 /γ c der: k 2 = 0,15 dersom ikke betingelsene for å benytte k 2 lik 0,18 er oppfylt k 2 = 0,18 for betong med største tilslag D, etter NS-EN 12620, lik eller større enn 16 mm, og der det grove tilslaget utgjør 50% eller mer av den samlede tilslagsmengden og det ikke benyttes grovt tilslag av kalkstein eller stein med tilsvarende lav fasthet. Faktoren k 1 settes lik 0,15 ved trykk og lik 0,3 ved strekk (σ cp negativ som strekk). Minste skjærkraftkapasitet knyttet til hovedstrekkbrudd ν min bestemmes som: ν min = 0,035k 2/3 1/2 f ck (NA.6.3N) Det forutsettes at f ck ikke settes inn med større verdi enn 65 MPa i uttrykkene (6.2.a) og (6.3N). Testing av skjærkapasitet avhengig av tilslagsstørrelse - Shioya Skjærkapasitet (karakteristisk) etter ACI / EC / NS 0,3 0,2 0,2 Shioya - a=25 mm Shioya a=10 mm Shioya a<5 mm NS - karakteristisk EC 1992 Karakteristisk ACI 0,1 0,1 0,0 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 d (mm) 20 10
NA.8.3 Tillatt dordiameter ved bøying av armering NA.8.3(2) Minste tillatte dordiameter m,min bestemmes ut fra hensynet til å unngå skade på armeringen og brudd i betongen forårsaket av avbøyningskreftene i armeringen. Dordiameter m,min velges ikke mindre enn den største av verdien gitt i t abell NA.8.1N og den som bestemmes av uttrykk (8.1). m,min F bt ((1/ a b) +1/(2 ) / f cd For bøying av armering i henhold til NS 3576 kan verdier gitt i t abell NA8.1N.c benyttes. For stenger som skal ombøyes eller rettes, kan verdier i tabell NA8.1N.a benyttes. Ved bruk av annen armering enn den etter NS 3576 benyttes verdiene for Ved bøying av sveist armering eller nett beny ttes verdiene for m,min gitt i tabell NA.8.1N.b. Minste tillatte dordiameter Tabell NA.8.1N Minste dordiameter m,min for å unngå skade på armeringen ved bøying Tabell NA.8.1N.a) - for stenger og tråd etter NS -EN 10080, men som ikke er i henhold til NS 3576 m,min gitt i tabell NA8.1N.a. Stang diameter ( ) 6 8 10 12 14 16 20 25 28 32 40 m,min 4 7 10 Minste tillatte dordiametre i den anbefalte Renard - serien Minste tillatte d ordiametre i den anbefalte Renard - serien for stenger som skal bøye s og rettes (temperaturen skal ikke være lavere enn 0 0 C) 25 32 40 50 63 80 160 200 200 250 450 63 80 100 125 160 200 250 320 Tabell NA.8.1N.c) for stenger og tråd etter NS 3576 Armerings type etter Stangdiameter NS 3576 5 6 7 8 10 11 12 14 16 20 25 32 B500NC m,min 16 20 25 32 40 50 80 125 160 B500NB m,min 20 32 B500NA m,min 25 32 32 40 50 50 63 32 40 40 50 MERKNAD 1 Varmvalsede kamstenger av type B500NB og B500NC, fremstilt ved ert kjøling og anløping, kan bøyes ved temperaturer ned t il 20 o C. MERKNAD 2 For armeringstype B500NB kan dordiametrene gitt i den øverste linjen benyttes ved bøying ved temperaturer over 0 o C. 50 63 63 89 80 100 21 8.7.3 omfaringslengde (1) Dimensjonerende omfa ringslengde er: l 0 = α 1 α 2 α 3 α 5 α 6 l b,rqd l 0,min l b,rqd er beregnet ut fra uttrykk (8.3) l 0,min > max{0,3 α 6 l b,rqd ; 15 ; 200 mm} (8.11) Verdier av α 1, α 2, α 3 og α 5 er gitt i tabell 8.2. For beregning av α 3 bør i midlertid A st,min antas å være 1,0 A s ( sd / f yd ) med A s = areal for en skjøtt stang. α 6 = ( 1/25) 0,5, men skal ikke overskride 1,5 eller være mindre enn 1,0 der 1 er prosentandelen av armeringen som skjøtes innenfor 0,65 l 0 fra sentret av den aktuelle kraftinnføringslengden (se figur 8.8). Verdier av α 6 er gitt i tabell 8.3. Prosentandel av stenger som omfares i forhold til det totale tverrsnittsarealet < 25 % 33 % 50 % >50 % α 6 1 1,15 1,4 1,5 MERKNAD Mellomliggende verdier kan bestemmes ved interpola sjon. l 0 B 0,65 l 0 0,65 l 0 C D E A A B C D E Betraktet tverrsnitt Stang I Stang II Stang III Stang IV Eksempel: Stang II og III er utenfor det aktuelle tverrsnittet: % = 50 og α 6 =1,4 22 11
REFERANSEGRUPPEN Steinar Leivestad (leder) Sven Alexander Helge Brå Kjersti Dunham Steinar Helland Per Arne Dahl Siri Fause Per Fidjestøl Arbeidsgruppe NA 13670 Steinar Helland (leder) Kristin Eikemo Pål Gjerp Christne Hauck Jørn Injar Jan Karlsen Reidar kompen Steinar Leivestad Magne Maage Arbeidsgruppe NA 1504 Magne Maage (leder) Trond - Helgedagsrud Jan Lindland Eva Rodum Jan Magnus - Østvik Arbeidsgruppe Resikulert tilslag Jan Karlsen (leder) Per Arne Dahl Tom Fredvik Steinar Helland Steinar Leivestad Synnøve Myhren Jan Karlsen Reidar Kompen Alexander Kyte Jan Lindland Hallvard Magerøy Bjørn Myhr Magne Maage Terje Rønning Jan Arve Øverli Komité Betongprodukter Sven Alexander (leder) Siri Fause Jørn Injar Steinar Røine John Svanstrøm Gruppe Sprøytebetong Reidar Kompen Steinar Helland CEN TC 51 TC104 & SC1 TC104 SC2 TC104 SC7 TC104TGer ISO TC229 TC250/SC2 TC250/104 JWG TC71 TC71/SC1 TC71/SC3 TC71/SC3/WG4 TC71/SC7 TC71/SC8/WG Terje Rønning Steinar Leivestad, Steinar Helland Steinar Helland, Steinar Leivestad Magne Maage Tor A Hammer, Steinar Helland, Jan Karlsen, Steinar Leivestad, Terje Rønning Sven Alexander, Steinar Leivestad Steinar Leivestad Steinar Leivestad, Steinar Helland Steinar Leivestad Steinar Helland Steinar Leivestad, Magne Maage, Steinar Helland Steinar Helland Magne Maage, Steinar Leivestad Stefan Jacobsen 23 Utførelse av betongkonstruksjoner NS 3465 vil bli erstattet av NS-EN 13670 i 2010 EN 13670 har vært på Formal Vote Ble vedtatt 18/8-09 mot to stemmer Arbeidsgruppe arbeider med nasjonalt tillegg, det vesentligste innholdet bli videreføring og oppdatering i forhold til NS 3465, tema Kvalitetssystem, (ref. 1990 og SAK) Kompetanse Toleranser, klasse 2 24 12
Sprøytebetong Vi har fått to europeiske standarder NS-EN 14487-1 Definisjoner, spesifikasjon og samsvar NS-EN 14487-2 Utførelse Tekniske bestemmelser i NS 3420 Del L tas ut og spesifikasjonstekstene justeres Standardene oversettes det arbeides med et nasjonalt tillegg Betongforeningen vil revidere sin publikasjon 25 NS-EN 14487 dekker: Reparasjonsarbeider Bergsikring Støping av nye konstruksjoner Utfordringer ved NA til NS-EN 14487 Kvalitetsregime Krav til luft i XF2, 3, 4?? Kompetansekrav (overføring av dagens krav i NS 342 26 13
Betong rehabilitering Vi har fått en serie av europeiske standarder NS-EN 1504 Del 1 til Del 10 NS-EN 1504-9 eventuelt -10 vil trolig få et nasjonalt tillegg Tekniske bestemmelser i NS 3420 Del L tas ut og spesifikasjonstekstene justeres Det vil være tjenlig med en publikasjon som hjelper til å sette det nye grepet i en sammenheng til støtte for brukerne Flere deler vil bli oversatt til norsk 1504-1, -3, -4, -9, - 10? 27 Arbeidet i CEN TC 104 Betong EN 206 I utgangspunktet ønsker TC104 at hovedstandarden EN 206-1 skal ligge i ro det er imidlertid tatt noen første skritt med tanke på en fremtidig revisjon etter 2010 Temaer er: Selvkomprimerende betong 5 prøvemetoder Selvkomprimerende betong EN 206-9 som skal inn i EN 206 Ekvivalente betongegenskaper, bestandighetsrelatert Samsvarsvurdering av egenskaper Alkali reaktivt tilslag Bruk av resirkulert tilslag Samsvarskrav ved bruk av fiberarmering Det er etablert et Editorial Pannel (EP) Norge deltar i EP, SCC, Ekvivalent bestandighet, resirkulert tilslag mm 28 14
CEN TC 250 /SC2 Eurokode 2 CEN TC 250 har i utgangspunktet besluttet at Eurokoder skal ikke revideres før de er tatt i bruk. Det er imidlertid nødvendig med Corrigenda (trykkfeil) Endringsblad kan trenges dersom det er farlige feil Det kan bli igangsatt arbeid knyttet til vurdering av eksisterende konstruksjoner / svekket konstruksjon Det kan bli igangsatt arbeid knyttet til forsterkning med fiberarmerte polymerer Det kan bli gjort gjennomgang av valgte NDPer for å se om noen har tenkt på noe vi alle burde tenkt på. 29 Durability Service life design JWG TC250/SC2 + TC104/SC1 with participation from CEN TC229 and ISO TC71/SC3 Steinar Leivestad Standard Norge 2009-05-08/09-17 30 15
Arbeidet i CEN TC 229 Prefabrikkerte betong produkter TC 229 ferdigstiller første generasjon av produktstandarder TC 229 forbereder seg på en revisjon, og vurderer en endring av hele konseptet med EN 13369 Common rules og produkt standarder BEF bistår SN med oversettelse av NS-EN 13368 og NS-EN 1168 Hulldekkeelementer 31 Arbeide i ISO TC 71 Norge deltar i følgende underkomiteer SC1 prøvemetoder SC3 produksjon og utførelse (formann og sekretær) SC7 vedlikehold og reparasjon SC8 miljø relatert til sustainability SC3 arbeider med; har utgitt ISO 22965, parallell til EN 206 har vedtatt ISO 22966, parallell til EN 13670 har FDIS på blandevann for betong, parallell til EN 1008 har arbeid under oppstart på injiseringsstandarder (EN445-447) Har arbeid under oppstart for en standard på Durability-SLD SC7 Her har Norge bidratt meget sterkt til utviklingen av fire standarder for Prinsipper, Vurdering, Prosjektering og Utførelse SC8 Miljø/sustainability ut fra betongens premisser 32 16