Sensoriske/kjemiske parametre:

Sensoriske/kjemiske parametre: ph & fotometriske målinger

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 2 av 15 Innhold Hva er ph? 3 Måleprinsipper -ph 4 Kalibrering - ph 6 Bruk og vedlikehold av ph-elektroden 7 Feilsøking ph elektroder 8 Fotometre - Prinsipper 9 Fotometre Parametre 11 Hva er Turbiditet? 13 Turbiditet Praktiske Tips 15

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 3 av 15 Hva er ph? ph angir forholdet mellom H + ioner (eg. H 3 O + ioner) og OH - ioner. Har væsken et overskudd av H + ioner (H 3 O + > OH - ) er væsken en syre, i motsatt fall base (H 3 O + < OH - ). Da aktiviteten til hydrogen ionene H + er mellom 1 og 10-14 er ph skalaen er gitt av hydrogenionkonsentrasjonen: av dette følger ph = -log 10 [H + ] ph = -log 10 [H + ] [H + ] = 10 -ph poh = -log 10 [H + ] [OH + ] = 10 -poh som gir skalaen er 0 til 14 ph, hvor 7 er nøytralt. ph 0 ph7 ph14 Batterisyre Eddik Juice Borsyre Melk Rent Blod Sjøvann Ammoniakk Blekemiddel Lut Vann

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 4 av 15 Måleprinsipper - ph ph-målinger benytter vanligvis elektrodesystemet. Det består av en måleelektrode og en referanseelektrode. Måleelektroden består av et skaft (ofte laget av glass og/eller plast) og en glassmembran. Glasset i denne membranen er komponert slik at den bare slipper gjennom hydrogen ioner. Når membranen skiller to væsker danner det seg en spenning over denne membranen. En referanseelektrode består av en glasselektrode fylt med elektrolytt. Denne elektroden er, via et filter, galvanisk forbundet med væsken som skal måles. Måling av ph foregår ved at en måleelektrode og en referanseelektrode holdes nede i væsken som skal måles. Det danner seg da en spenning mellom de to elektrodene som måles med phmeteret. Med dagens teknologi bygges både måleog referanseelektroden inn i en sensor, en såkalt kombinasjonselektrode.

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 5 av 15 Elektroden måler hydrogen aktiviteten i mv. Denne verdien regnes så om til ph-enheter av instrumentet. ph 7 er nøytralt og lik 0 mv. Hver ph-enhet tilsvarer ca. 60 mv (59,16 mv ved 25 o C). Det vil si at ph 6 er ca. lik +60 mv, ph 5 er ca. lik +120 mv etc., mens ph 8 er ca. lik 60 mv, ph 9 er ca. lik 120 mv etc. Figuren under illustrerer dette forholdet: mv signal og ph-enheter 473.28 354.96 236.64 118.32 ph 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14-118.32-236.64-354.96-473.28 mv Den mest praktiske anvendelsen av denne informasjonen er kontroll av ph-elektroder. phmeter har ofte mulighet for å vise målingen i mv-enheter i tillegg til ph-enheter. Ved å velge mv-skala (RANGE-tasten på de fleste HANNA instrumentene), vil du se ph-målingen vist som mv. Denne verdien er faktisk målt mv-verdi uten at instrumentet tar hensyn til kalibreringen av instrumentet. Det vil si at du ser råsignalet fra elektroden til instrumentet. Tabellen under viser de mv-verdier du skal ha i ph buffere: ph-buffer Teoretisk mv-verdi Tillatt avvik fra ph 4.01 177,48 mv +/-30 mv ph 7.01 0 mv +/- 30mV ph 10.01-177,48 mv +/- 30 mv

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 6 av 15 Kalibrering - ph Hver ph-elektrode har et individuelt signal. De må derfor matches med ph-meteret som de skal brukes sammen med. Dette kalles kalibrering. Instrumentet må kalibreres før første gangs bruk og med jevne mellomrom. I tillegg må instrumentet kalibreres: når elektroden byttes (gjelder ikke instrumenter som bruker IQ-elektroder) når det er gått mer enn 1 måned siden siste kalibrering etter elektroden har blitt benyttet i aggressive/korrosive løsninger etter rensing av elektrode og/eller bytte av referanseelektrolytt når maksimal nøyaktighet er påkrevet når batteriene er byttet De fleste av dagens ph-meter har mulighet for automatisk kalibrering. En typisk kalibreringsprosedyre er som følger (fra HI 9025C ph-meter): 1. Trykk på CAL-tasten på instrumentet for å sette instrumentet i kalibreringsmodus 2. Velg ønsket kalibreringsløsning ved hjelp av piltastene. Start med ph 7 for kalibrering av nullpunktet. 3. Dypp elektroden i kalibreringsløsningen, rør forsiktig og vent til målingen har stabilisert seg (CON vil komme frem i displayet). 4. Trykk så på CON (evt. CFM) tasten. For nøyaktigere kalibrering, vent i to minutter før du bekrefter. 5. Velg neste kalibreringsløsning ved hjelp av piltastene. Benytt ph 4 eller ph 10 avhengig av området du skal måle i. Gjenta punkt 3 og 4. 6. Når du har bekreftet kalibreringen i ph-buffer 4 eller 10 (andre punkt), vil instrumentet automatisk gå tilbake til målemodus. NB! Bruk aldri bufferen om igjen. Brukt bufferløsning helles ut! For minimal forurensing av kalibreringsbufferen bør elektroden først skylles i destillert vann, så skylles i samme type kalibreringsbuffer som skal brukes, før den endelig plasseres i begeret som inneholder den ønskede kalibreringsbufferen. Se figuren under: Tørk Tørk Tørk START Tørk

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 7 av 15 Bruk og vedlikehold av ph-elektroden Før du måler: Dersom elektroden er ny eller har blitt lagret tørt, må glassmembranen reaktiveres. Dette gjøres ved å la elektroden stå i oppbevaringsløsning (HI70300L) i minst en time. Under måling: Skyll elektroden i destillert vann. For å oppnå raskere respons og minimal forurensing av prøven, bør elektroden skylles med noen dråper av den løsningen/prøven som skal måles. Dypp den så i den løsningen som skal måles og rør rundt i ca. 30 sekunder. Skal du oppnå maksimal nøyaktighet, la elektroden stå i 2 minutter før du avleser målingen, da elektrodens respons gradvis blir tregere jo gamlere den er. Oppbevaring: Ved å lagre elektroden i oppbevaringsløsning holdes membranen aktiv samtidig som referansefilteret holdes åpent. Dette gjøres enkelt ved å dryppe noen dråper med oppbevaringsløsning i den beskyttelseshetten som følger med elektroden. Dersom du ikke har oppbevaringsløsning tilgjengelig, kan du benytte referanseelektrolytt (HI7071 eller HI 7082), eventuelt ph 4 eller ph 7 buffer. Om ingen av løsningene er tilgjengelig kan vanlig springvann benyttes i en meget kort periode. (et par dager). Lengre tids oppbevaring i vann vil redusere elektrodens levetid. NB! Elektroden skal aldri lagres i destillert vann! Etterfylling av elektrolytt: Noen elektroder er etterfyllbare. Disse elektrodene har et hull for etterfylling av elektrolytt (væsken som er inne i elektroden). Dette hullet åpnes ved å skru ut en liten plugg eller ved å dra ned en gummihylse. Når elektrolytten er ca. 1,5 cm under etterfyllingshullet, bør du fylle på ny elektrolytt. NB! Etter du har fylt på elektrolytt må instrumentet rekalibreres. Rensing av elektroden: Generell rensing kan gjøres ved å sette elektroden i HI 7061L Rensevæske i ca. 30 minutter. Dette fjerner generelt litt belegg fra membran og filter. For stoffer som er vanskeligere å fjerne, anbefaler vi at du benytter en rensevæske tilpasset det aktuelle stoffet som skal fjernes (se tabell under). NB! Du bør bytte elektrolytt på etterfyllbare elektroder etter rensing. Belegg/stoff Rensevæske Prosedyre Protein HI 7073L Sett i løsning i 15 minutter Uorganiske stoffer HI 7074L Sett i løsning i 15 minutter Olje & fett HI 7077L, HI 7061L Skyll i HI 7077L, sett i HI 7061L i 15 min.

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 8 av 15 Feilsøking ph elektroder Når elektroden blir eldre, vil nullpunktet forskyves og kurven har en tendens til å bli lav. Dette skyldes normalt slitasje og belegg. Elektrodens levetid kan forlenges ved riktig vedlikehold, men det vil etter en tid være påkrevd å bytte elektrode. Normal levetid for en elektrode er ca. 1-3 år, avhengig av elektrodetype, bruksområde, med mer. Dersom du har problemer med elektroden, kan du se i tabellen under for tips om sannsynlige årsaker: Symptom Mulig årsak Løsning Ustabil måling Luftbobler fanget i elektrodemembranen eller i rundt filteret Ryst elektroden (som med et standard febertermometer). Ustabil måling Ustabil måling Elektroden har mistet skjerming pga lavt elektrolyttnivå (bare etterfyllbare elektroder) Tilstoppet eller skittent filter Tøm elektroden for elektrolytt og etterfyll med ny (HI7071 for elektroder med enkelt filter, HI 7082 for elektroder med dobbelt filter). Før du etterfyller ny elektrolytt, bør du skylle cellen med destillert vann. Følg prosedyre for rensing av elektroden (kap. Bruk og vedlikehold av elektroden). Ustabil måling Tørr membran Sett i HI70300L (evt. ph4 eller ph7 i 1-2 timer) Drift Helt tilstoppet eller skittent filter Sett elektroden i varm HI 7082 (3,5M KCl) i en time. Skyll i destillert vann. Bytt elektrolytt. Du kan også prøve å rense filteret ved hjelp av en tannbørste. Lav slope (kurve) Skitten membran Følg prosedyre for rensing av elektroden (kap. Bruk og vedlikehold av elektroden). Ingen slope (kurve) Sprekk i elektroden Bytt elektroden Treg respons Helt tilstoppet/skittent filter eller utslitt membran Sett elektroden i HI 7082 (3,5M KCl) i en time. Skyll i destillert vann. Følg prosedyre for rensing av elektroden (kap. Bruk og vedlikehold av elektroden). Viser alltid ca. ph 7 Kortslutning Kontroller kabel og plugg, om OK, bytt elektroden

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 9 av 15 Fotometre Prinsipper Hanna fotometre (ION-spesifikke meter - ISM) ISM er løsningen på målinger av innholdet av spesielle kjemikalier i et medie. Disse bærbare instrumentene er spesielt beregnet for et spesifikt ion og er raske og enkle i bruk i motsetning til konvensjonelle spektrofotometere og ion-selektive elektroder. Man får ingen av problemene assosiert med ion-selektive elektroder, slik som tidkrevende preparering, dyre reagenser, temperaturkompensasjon og lang responstid! Man bruker spesialkonstruerte fotometer med en lysdiode med en spesifikk bølgelengde for å måle ett enkelt parameter. Kolorimetrisk analyse Fargen til et hvert objekt vi ser, bestemmes av en prosess av absorbering og avgiving av elektromagnetisk utstråling (lys) fra molekylene til objektet. Kolometrisk analyse er basert på prinsippet om at mange substanser reagerer med hverandre og danner et produkt med en farge som er bestemt av konsentrasjonen til substansen som skal måles. Når denne substansen utsettes for en lysstråle med intensiteten Io vil en del av utstrålingen bli absorbert av substansens molekyler og en utstråling I som er svakere enn Io avgis. Mengden av utstråling absorbert, er gitt av Lambert-Beers lov: A = log Io / I Absorberingen er også gitt av: A = e? c d e? = molar ekstinksjonkoeffisienten til substansen ved bølgelengden? c = molariteten (molar konsentrasjonen) til substansen d = lysets optiske distanse gjennom prøven Konsentrasjonen c kan derfor regnes ut direkte fra fargen til substansen, som kan bestemmes av mengden av utstråling I, ettersom de andre faktorene er kjent. Et typisk diagram av prinsippet ser ut som dette: LED Linse Kyvette Fotodetektor Mikroprosessor Display En monokromatisk LED (light emitting diode) avgir et lys med en spesifikk bølgelengde som er nødvendig for å måle den aktuelle substansen (parameteren). Den optiske distansen er gitt av dimensjonene til kyvetten som inneholder prøven. Fotodetektoren detekterer lyset igjennom prøven, som omgjøres til et elektrisk potensiale i mv. Mikroprosessoren bruker dette potensialet til å omforme inngangsverdien til den ønskede måleenhet som vises i displayet. Prepareringen av løsningen skjer etter standardiserte forhold som er beskrevet i metodebeskrivelsen. Måleprosessen er foretatt i to faser: Nullstilling av instrumentet og selve målingen. Den første fasen består av å definere en kalibreringskurve som da nullprøven. På denne måten settes det en referanseverdi, slik at det er mulig å se hvor mye fargen har variert mellom referanse og den virkelige prøven.

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 10 av 15 Kyvetten har en viktig rolle da den er et optisk element og som sådan trenger en spesiell oppmerksomhet. Først av alt er det avgjørende at både måle- og kalibreringskyvettene er optisk identiske for å gi de samme måleforhold. Det er derfor viktig at kyvettens overflater er ren og uten riper som kan forstyrre målingene pga. uønskede refleksjoner og absorberinger av lys. Du bør således ikke berøre sidene med fingrene uten at det tørkes godt av før måling. Samtidig skal alltid korkene på kyvettene være påskrudd ved måling for å hindre at lys utenfra slipper inn og påvirker målingene.

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 11 av 15 Fotometre Måleparametre Alkalitet Alkalitet indikerer vannets korrosive egenskaper som forårsakes av karbonater, bikarbonater og oppløste stoffer. Det påvirker vannets ph-verdi og bufferkapasitet, og derved muligheten til å justere ph-verdien. Aluminium Aluminium er det tredje vanligste elementet i jordens overflate. En konsekvens av dette er at det finnes naturlig i vann. Det er også et vanlig utslipp fra industrier som buker mineraloljer i produksjonsprosessen, slik som mekaniske verksteder og raffinerier. Aluminium i drikkevann, selv i små konsentrasjoner under grensen for det tillatte nivå, gir en ubehagelig smak. En høy konsentrasjon av aluminium er skadelig, og fisk er ofte utsatt for denne faktoren. Innholdet av aluminium overvåkes derfor meget nøye innen fiskeoppdrett. Ammoniakk Ammoniakk er ofte en god indikasjon på animalsk eller vegetabilsk mikrobiologisk nedbrytning. Innen fiskeoppdrett testes både saltvann og ferskvann for innhold av ammoniakk på grunn av den skadelige effekten av stoffet. Ammoniakk i elver og drikkevannsreservoar kan gi en pekepinn om forurensing fra landbruk og/eller industri. Parameteret testes ofte i innsjøer, elver, kjelevann, kloakk og industrielt avløpsvann. Fargetall Farge er sammen med lukt, smak og turbiditet er en naturlig del av menneskets sanser, og kan defineres som sensoriske parametre. Begrepet Fargetall brukes normalt om Ekte Farge, det vil si fargen etter at turbiditeten er fjernet. Dersom man ikke filtrerer prøven, gir Fargetallet Tilsynelatende Farge. Man måler da både suspenderte stoffer og partikler i løsningen. Fargetallet påvirkes av naturlige ioner slik som jern og mangan, og videre av plankton, humus og torv. Industrielt avløpsvann kan også påvirke fargetallet, spesielt avløpsvann fra tekstil- og papirindustri. Fosfat Fosfater er spesielt viktig for veksten og utviklingen til planterøtter, og er derfor en av de vanligste gjødningsmidler innen agrikultur. De er også vanlige i såper og rengjøringsmidler, og er nødvendige i små mengder i sentralvarmesystemer. Høye konsentrasjoner av fosfat er skadelig for miljøet og er den viktigste årsaken til uvanlig stor algevekst. På grunn av dette må fosfatnivået overvåkes innen fiskeoppdrett, samt ved kontroll av både kommunalt og industrielt avløpsvann. Hardhet, Kalsium Magnesium - Total Alt vann untatt destillert vann inneholder oppløste stoffer (kalsium- og magnesiumkarbonater). Konsentrasjonen av disse saltene er avgjørende for vannets hardhet. Hardheten uttrykkes som oftest i mg/l Kalsium-hardhet eller mg/l Magnesiumhardhet. Summen av disse to utgjør Total Hardhet. Oppløste stoffer i vannet kommer vanligvis fra underjordiske kilder, som igjen stammer fra regnvann filtrert gjennom dype underjordiske jordlag. På veien gjennom jordlagene oppløser vannet noen av mineralene i jord, stein med mer, og hardheten avhenger da av hvilke typer jordlag vannet passerer. Høy hardhet er vanligvis uønsket, spesielt fordi det forårsaker avleiringer og rust i rørsytemer innenfor for eksempel sentralvarmeanlegg, kjøletårn, revers-osmose anlegg. Jern Konsentrasjonen av jern i vannet trenger å måles da sterke konsentrasjoner av stoffet er skadelig. I drikkevann for eksempel, kan jern gjøre smaken ubehagelig, sette flekker på klær

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 12 av 15 under vask, ødelegge keramikk som vaskes, og skape gode vekstvilkår for spesielle bakterier. Jern er også en indikator på korrosjonsnivået i fabrikker, sentralvarmesystemer og kjøletårn. Det blir også målt i avløpsvann fra gruver for å unngå mulig kontaminering. Klor Klor er et av parametrene som oftest kontrolleres, både av økonomiske og sikkerhetsmessige grunner. Det brukes verden over for sanitetskontroll av drikkevann, svømmebassenger, industrielt utstyr og kjøletårn. For store mengder av klor kan være skadelig og nivået kontrolleres nøye. Kobber Kobber finnes i vann og avløpsvann både som salt og suspendert stoff. Det er et sterkt giftig stoff for planter og dyr, og konsentrasjonen overvåkes meget nøye innen industrien og offentlige anlegg. Lave konsentrasjoner er ofte brukt for å hindre veksten til alger og plankton, for eksempel innen fiskeoppdrett. Krom, Heksavalent Krom motstår korrosjon ved normale temperaturer. Det er derfor et viktig stoff innen galvaniserings- og elektrolyseindustri, så vel som i kjøletårnsystemer. Det har også visse kvaliteter som gjør det nyttig innen produksjonsprosesser i tekstilindustrien. Heksavalent (seksverdig) krom er den vanligste formen av metallet, men siden det er meget giftig må nivået i avløpsvann overvåkes til en hver tid. Nitritt Nitritt er et mellomprodukt i nitrogensyklusen, og blir produsert når ammoniakk oksiderer med vann, eller direkte i industrielt avløpsvann. Det må ikke være tilstede i drikkevann, og kan være skadelig for akvatiske organismer selv i små konsentrasjoner. På grunn av dette overvåkes mengden nitritt vanligvis i drikkevann, innsjøer og elver. Nitrittmengden måles også i kjøletårn, hvor nitritt tilsettes vannet for å hindre korrosjon. Ved hjelp av kolorimetriske nitrittmålinger kan man også utlede mengden natriumnitritt og nitrogennitritt. Silika Silika finnes naturlig i vann i form av oppløste mineraler. Det er ofte uønsket i større mengder, spesielt innen industri, da det forårsaker avleiringer. Det er spesielt skadelig for turbiner, revers-osmose anlegg og sentralvarmesystemer.

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 13 av 15 Hva er turbiditet? Måling av turbiditet i drikkevann foretas oftere enn alle andre målinger, men er minst forstått. Høres det kjent ut? Hva er egentlig turbiditet? For mange av oss er det kun en måling som har blitt foretatt i årevis, og som er en del av parametrene regulert i drikkevannsforeskriften. Har du noen gang hatt problemer med å få repeterbare og stabile målinger? Får du ofte varierende resultater, selv når vannet som testes hver dag ser ut som å være uendret? Har du problemer med å få ett instrument til å måle det samme som et annet? Dette er helt vanlige spørsmål og problemstillinger rundt turbiditet. Man kan da spørre seg om det er verdt å måle turbiditeten, og svaret er JA. Turbiditeten er en nøkkelverdi når det gjelder vannkvalitet, men like viktig er den en indikator for bruk av kjemikalier som reduserer suspenderte stoffer. Når det gjelder vannkvalitet indikerer turbiditet ofte om det finnes bakteria og ikke-koliforme patogener slik som Legionella, Giardia, samt innhold av virus. Turbiditet kommer fra ordet turbid, som betyr uklar, sløret, grumset, gjørmet. Drikkevannet vårt, både råvann og behandlet vann, er i ulike grader turbid. Det inneholder suspenderte stoffer partikler slik som silt, slam, leire, alger, organiske og inorganiske stoffer, og andre mikroorganismer. Ved filtrering får man bort mesteparten av disse partiklene og naturligvis: jo bedre filtrering dess renere vann. Men selv med avansert mikrofiltrering vil en del av de suspenderte stoffene slippe gjennom. De finnes to metoder for å måle mendgen suspenderte stoffer. En metode er hvor man teller antallet partikler ved bruk av et mikroskop eller våt-kjemi. Den andre og langt mer praktiske metoden for måling av suspenderte stoffer er turbiditetsmåling. For å si det enkelt, er turbiditetsmålingen en optisk egenskap i forholdet mellom lys og suspenderte stoffer. Når en lysstråle passerer gjennom ultrarent avionisert vann finnes det nesten ingen brytning av lysstrålen. Når suspenderte stoffer er tilstede i vannet, vil de forstyrre lysstrålen og forårsake refleksjon og/eller absorbsjon av lysenergien. Retningen og intensiteten til brytningen av lysstrålen avhenger av størrelsen, fasongen, og sammensetningen av partiklene. Det finnes en korrelasjon mellom distribusjonen av lysbrytningen som relaterer størrelsen på partiklene til bølgelengden på det innkommende lyset. Generelt sett kan vi si at mindre partikler forårsaker en relativt symmetrisk lysbrytning, mens større partikler forårsaker en lysbrytning i retningen forover.

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 14 av 15 Vanligvis måles turbiditeten i 90 o vinkel fra lysstrålen. Det er fordi suspenderte stoffer i filtrert vann vanligvis er av størrelsesorden submikron, og submikronpartikler tenderer til mer symmetrisk lysbrytning ved 90 o. Lyskilde Kyvette Refleksjonsstopper Sensor Display

Rev.: 1.1NOG:\D_ASS\DRIFTSOP\D. 13-2002 vann\kurskompendium\houminnleggdriftsopperatørsamling D13.docSide 15 av 15 Turbiditet Praktiske Tips Ut fra tegningen kan vi nå danne et bilde av hvordan en turbiditetsmåling foretas, og hvilke faktorer utenom selve vannet som spiller inn på målingen. Kvaliteten på lyskilde, kyvette og sensor er viktig, og i tillegg kommer selve instrumentet (det vil si kvalitet på programmet i mikroprosessoren som regner om lysmålingene til enheter turbiditet). I tillegg vil nøyaktigheten til kalibreringsstandarden påvirke måleresultatet. Av disse kan brukere spesielt passe på kyvetten, samt å passe på at målecellen (hvor kyvetten plasseres) er ren og fri for smuss. Kalibreringsstandarden må ikke være utløpt på dato eller brukt i ripede eller skadede kyvetter. Et eksempel på kyvettens betydning er tester som har vist at selv med helt rene og nye kyvetter, fylt med 0.5 NTU standard, rotert 90 o 3 ganger og målt i hver posisjon, kan gi varierende målinger (0.46 til 0,51 NTU). Samme test uten rekalibrering før hver måling ga enda dårligere nøyaktighet (0.41 til 0.63 NTU). Først ved 20 NTU kunne alle de nye kyvetten produsere innenfor retningslinjene (US EPA nøyaktighet +/-1 NTU ved 20 NTU). Ellers kan vi anbefale følgende: 1. Bruk en loggbok og skriv ned alt (evt. bruk instrumenter som logger målinger med dato, tid, måle- & kalibreringsdata). 2. Les instruksjonsmanualen til instrumentet nøye, og ha den tilgjengelig. Det er den beste måten å gjøre seg kjent med instrumentet og vedlikeholdsprosedyrene. 3. Hold instrumentet alltid PÅ når du foretar måleserier. Mange vil spare batteri/strøm, men det er viktig at lyskilden har korrekt temperatur og derved bølgelengde når målinger foretas. Skru instrumentet på i god tid før du skal måle (gjelder ikke alle typer lyskilder). 4. Pass på at kyvettene ikke har fingeravtrykk eller at løsningen i kyvetten er full av luftbobler under måling. Hold kyvetter rene og beskytt dem når de ikke er i bruk. Når en kyvette blir skadet eller ripet, må den byttes ut. Indekser kyvettene du bruker. 5. Jevnlig kalibrering mot standard. Pass på at kalibreringen utføres i rene kyvetter, og at datoen for kalibreringsløsningen ikke er utløpt. For en fullstendig behandling av emnet turbiditet, anbefales det å anskaffe og lese The A-B- C s of NTU s A Primer on Turbidity, utgitt av Advanced Polymer Systems. Den kan bestilles fra Hanna Instruments (N) AS eller direkte fra utgiver (00-1-800-827-9283 eller via internet).