Prop. 1 S (2014 2015) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2014 2015)

Innst. 14 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 1 S (2014 2015) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2014 2015) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015, kapitler under Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområde 2 og 3)

Innst. 14 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 1 S (2014 2015) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2014 2015) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015, kapitler under Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområde 2 og 3)

Innhold 1. Oversikt over kapitler og poster rammeområde 2... 5 2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2... 9 2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2... 9 2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet... 12 2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet... 14 2.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti... 16 2.2 Kap. 231 Barnehager... 20 2.3 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet... 22 2.4 Kap. 840 Krisetiltak... 23 2.5 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning... 23 2.6 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842... 24 2.7 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda... 25 2.8 Kap. 844 Kontantstøtte... 25 2.9 Kap. 845 Barnetrygd... 26 2.10 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.... 26 2.11 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet... 28 2.12 Kap. 850 Barneombudet... 28 2.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte... 28 2.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker... 29 2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet... 29 2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855... 32 2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere, jf. kap. 3856... 35 2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak... 35 2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, jf. kap. 3858... 38 2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram, jf. kap. 3859... 39 2.21 Kap. 860 Forbrukerrådet... 39 2.22 Kap. 862 Positiv miljømerking... 40 2.23 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak... 40 2.24 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning... 41 2.25 Kap. 867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget... 41 2.26 Kap. 868 Forbrukerombudet... 41 2.27 Kap. 2530 Foreldrepenger... 41 2.28 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet... 42 2.29 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet... 42 2.30 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram... 43 3. Oversikt over kapitler og poster rammeområde 3... 43 4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3... 47 4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3... 48 4.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet... 50 4.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet... 52 4.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti... 56 4.2 Kap. 300 Kulturdepartementet (jf. kap. 3300)... 59 4.3 Kap. 314 Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring... 59 4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål... 59 4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)... 63 4.6 Kap. 321 Kunstnerformål... 67 4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)... 68 4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)... 70 4.9 Kap. 324 Scenekunstformål (jf. kap. 3324)... 72 Side

Side 4.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)... 74 4.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)... 76 4.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)... 80 4.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)... 81 4.14 Kap. 335 Mediestøtte... 83 4.15 Kringkasting... 85 4.16 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk... 85 4.17 Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3339)... 86 4.18 Kap. 3329 Arkivformål... 86 4.19 Kap. 3334 Film- og medieformål... 86 4.20 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser... 87 5. Forslag fra mindretall... 87 5.1 Rammeområde 2 (Familie og forbruker)... 87 5.2 Rammeområde 3 (Kultur)... 87 6. Komiteens tilråding... 87

Innst. 14 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 1 S (2014 2015) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2014 2015) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområde 2 og 3) Til Stortinget Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkev o l d, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 16. oktober 2014, jf. Innst. 1 S (2014 2015) og referat 4. november 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2014 2015). 1. Oversikt over kapitler og poster rammeområde 2 Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2014 2015) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2014 2015). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2 Kap. Post Formål Prop. 1 S Tillegg 1 (2014 2015) Utgifter Kunnskapsdepartementet 231 Barnehager 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51... 284 939 000 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud... 15 660 000 51 Forskning, kan nyttes under post 21... 8 517 000 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder... 134 339 000

6 Innst. 14 S 2014 2015 Kap. Post Formål Prop. 1 S Tillegg 1 (2014 2015) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1 Driftsutgifter... 162 715 000 21 Spesielle driftsutgifter... 11 929 000 840 Krisetiltak 21 Spesielle driftsutgifter... 3 124 000 61 Tilskudd til incest- og voldtektsentre, overslagsbevilgning... 79 980 000 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., 37 982 000 kan nyttes under kap. 858 post 1... 841 Samliv og konfliktløsning 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning... 13 185 000 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.... 6 927 000 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning... 7 330 000 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1... 4 132 000 842 Familievern 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70... 250 157 000 21 Spesielle driftsutgifter... 28 415 000 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1... 147 975 000 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda 1 Driftsutgifter... 4 843 000 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning... 1 777 500 000 845 Barnetrygd 70 Tilskudd, overslagsbevilgning... 15 235 000 000 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50... 13 664 000 50 Forskning, kan nyttes under post 21... 3 109 000 70 Tilskudd... 10 426 000 72 Tiltak for lesbiske og homofile... 10 755 000 73 Tilskudd til likestillingssentre... 6 227 000 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, 3 352 000 kan overføres... 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet 50 Basisbevilgning... 54 035 000 850 Barneombudet 1 Driftsutgifter... 13 621 000 852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning 10 663 000 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker 1 Driftsutgifter... 166 609 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 7 257 000 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71... 92 373 000

Innst. 14 S 2014 2015 7 Kap. Post Formål Prop. 1 S Tillegg 1 (2014 2015) 22 Barnesakkyndig kommisjon... 6 656 000 50 Forskning og utvikling... 13 122 000 60 Kommunalt barnevern... 607 183 000 61 Utvikling i kommunene... 31 702 000 65 Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige, 1 202 158 000 mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning... 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21... 39 949 000 72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet... 66 855 000 855 Statlig forvaltning av barnevernet 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60... 4 359 542 000 21 Spesielle driftsutgifter... 22 227 000 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1... 1 772 356 000 60 Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 1... 198 358 000 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere 1 Driftsutgifter... 201 877 000 857 Barne- og ungdomstiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71... 3 479 000 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres... 28 175 000 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71 114 934 000 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner... 117 900 000 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 21... 1 572 000 72 Tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn... 11 500 000 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres... 10 321 000 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1... 242 410 000 21 Spesielle driftsutgifter... 13 181 000 859 EUs ungdomsprogram 1 Driftsutgifter, kan overføres... 8 038 000 860 Forbrukerrådet 50 Basisbevilgning... 125 673 000 51 Markedsportaler... 18 110 000 862 Positiv miljømerking 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking... 7 145 000 865 Forbrukerpolitiske tiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 4 561 000 70 Tilskudd... 1 300 000 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres... 5 646 000 866 Statens institutt for forbruksforskning 50 Basisbevilgning... 27 039 000 867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget 1 Driftsutgifter... 10 403 000 868 Forbrukerombudet 1 Driftsutgifter... 23 266 000

8 Innst. 14 S 2014 2015 Kap. Post Formål Prop. 1 S Tillegg 1 (2014 2015) Folketrygden 2530 Foreldrepenger 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning... 18 093 000 000 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning... 394 000 000 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning... 465 000 000 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning... 55 000 000 Sum utgifter rammeområde 2 46 910 378 000 Inntekter Inntekter under departementene 3842 Familievern 1 Diverse inntekter... 658 000 3855 Statlig forvaltning av barnevernet 1 Diverse inntekter... 14 331 000 2 Barnetrygd... 3 959 000 60 Kommunale egenandeler... 1 278 508 000 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter... 112 370 000 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 1 Diverse inntekter... 433 000 3859 EUs ungdomsprogram 1 Tilskudd fra Europakommisjonen... 2 300 000 Sum inntekter rammeområde 2 1 412 559 000 Netto rammeområde 2 45 497 819 000 II Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at fra 1. januar 2015 blir maksimalprisen for foreldrebetalingen for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsatt til 2 580 kroner per måned og 28 380 kroner per år, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager 1. III Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2015 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 842 post 1 kap. 3842 post 1 kap. 855 post 1 kap. 3855 postene 1, 2 og 60 kap. 856 post 1 kap. 3856 post 1 kap. 858 post 1 kap. 3858 post 1 kap. 859 post 1 kap. 3859 post 1 kap. 868 post 1 kap. 3868 post 1

Innst. 14 S 2014 2015 9 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år. IV Satser for barnetrygd Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2015 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd 10 kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år. Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0 3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0 3 år vedkommende faktisk forsørger. V Satser for kontantstøtte Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2015 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre 7 kan utbetale kontantstøtte med disse beløpene: Avtalt oppholdstid i barnehage per uke Kontantstøtte i prosent av full sats Kontantstøtte per barn i alderen 13 23 måneder Ikke bruk av barnehageplass 100 6 000 Til og med 19 timer 50 3 000 20 timer eller mer 0 0 Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2015 i medhold av lov 28. februar 1997 VI Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon nr. 19 om folketrygd 14-17 kan utbetale stønad med følgende beløp: Engangsstønad ved fødsel og adopsjon 38 750 kroner per barn 2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2 Ved Stortingets vedtak av 1. desember 2014 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 45 670 067 000, jf. Innst. 2 S (2014 2015). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden 43. Brev av 19. november 2014 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om innføring av nøytral moms følger som vedlegg. 2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2 Sammenlignende oversikt over flertallets forslag innenfor rammen for rammeområde 2 familie og forbruker. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

10 Innst. 14 S 2014 2015 Kap. Post Formål Prop 1 S med Tillegg 1 H, FrP + KrF Utgifter (i tusen kroner) 231 Barnehager 21 Spesielle driftsutgifter 284 939 284 718 (-221) 51 Forskning 8 517 8 509 (-8) 70 Tilskudd for svømming i barnehagene, prøveprosjekt frivillige organisasjoner 0 10000 (+10 000) 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1 Driftsutgifter 162 715 162 556 (-159) 21 Spesielle driftsutgifter 11 929 11 917 (-12) 840 Krisetiltak 21 Spesielle driftsutgifter 3 124 3 120 (-4) 841 Samliv og konfliktløsning 22 Opplæring, forskning, utvikling mv. 6 927 6 920 (-7) 842 Familievern 1 Driftsutgifter 250 157 274 932 (+24 775) 21 Spesielle driftsutgifter 28 415 28 390 (-25) 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. 147 975 157 975 (+10 000) 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda 1 Driftsutgifter 4 843 4 838 (-5) 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd 1 777 500 1 751 500 (-26 000) 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. 21 Spesielle driftsutgifter 13 664 13 646 (-18) 50 Forskning 3 109 3 106 (-3) 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet 50 Basisbevilgning 54 035 53 981 (-54) 850 Barneombudet 1 Driftsutgifter 13 621 13 607 (-14) 852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet 10 663 16 663 (+6 000)

Innst. 14 S 2014 2015 11 Kap. Post Formål Prop 1 S med Tillegg 1 H, FrP + KrF 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker 1 Driftsutgifter 166 609 176 444 (+9 835) 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 21 Spesielle driftsutgifter 92 373 92 288 (-85) 22 Barnesakkyndig kommisjon 6 656 6 650 (-6) 50 Forskning og utvikling 13 122 13 095 (-27) 60 Kommunalt barnevern 607 183 627 183 (+20 000) 65 Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger 1 202 158 1 205 158 (+3 000) 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv. 39 949 41 949 (+2 000) 855 Statlig forvaltning av barnevernet 1 Driftsutgifter 4 359 542 4 355 523 (-4 019) 21 Spesielle driftsutgifter 22 227 22 205 (-22) 22 Kjøp av private barnevernstjenester 1 772 356 1 770 632 (-1 724) 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere 1 Driftsutgifter 201 877 201 677 (-200) 857 Barne- og ungdomstiltak 21 Spesielle driftsutgifter 3 479 3 475 (-4) 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 114 934 136 934 (+22 000) 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 1 Driftsutgifter 242 410 287 175 (+44 765) 21 Spesielle driftsutgifter 13 181 13 168 (-13) 859 EUs ungdomsprogram 1 Driftsutgifter 8 038 8 030 (-8) 860 Forbrukerrådet 50 Basisbevilgning 125 673 122 566 (-3 107) 51 Markedsportaler 18 110 18 094 (-16)

12 Innst. 14 S 2014 2015 Kap. Post Formål Prop 1 S med Tillegg 1 H, FrP + KrF 865 Forbrukerpolitiske tiltak 21 Spesielle driftsutgifter 4 561 4 553 (-8) 866 Statens institutt for forbruksforskning 50 Basisbevilgning 27 039 27 013 (-26) 867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget 1 Driftsutgifter 10 403 10 394 (-9) 868 Forbrukerombudet 1 Driftsutgifter 23 266 23 243 (-23) 2530 Foreldrepenger 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon 394 000 449 700 (+55 700) Sum utgifter 46 910 378 47 082 626 (+172 248) Inntekter (i tusen kroner) Sum inntekter 1 412 559 1 412 559 (0) Sum netto 45 497 819 45 670 067 (+172 248) 2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet TRYGGE FAMILIER Høyre og Fremskrittspartiet, mener familiene er våre sterkeste sosiale fellesskap og ønsker å bidra til gode samliv, trygge barn og foreldre, og å styrke familienes stilling i samfunnet. F l e r t a l l e t mener det er helt avgjørende at samfunnet har gode velfungerende familieliv og at det legges til rette for å hjelpe de som trenger det i en sårbar situasjon. F l e r - t a l l e t er derfor tilfreds med regjeringens delmål 3.2: Trygge familierelasjoner, likestilte foreldre og godt foreldresamarbeid til beste for barna. F l e r t a l l e t viser til at forebyggende familievern er en hovedsatsing i budsjettet. Å styrke relasjonen og samhandlingen mellom de voksne gir styrke og evne til å skape trygge oppvekstvilkår for barna sine. Spesielt viktig er arbeidet med barnefamilier hvor det er vold og høyt konfliktnivå. F l e r t a l l e t ønsker å gjøre en innsats for å bekjempe vold i hjemmet, som er skadelig for barn enten de blir utsatt for vold selv eller blir vitne til vold. Et godt familieverntilbud bidrar til å hindre at skadelig adferd får utvikle seg, og forebygger derfor utvikling av problemer innen vold, rus og psykiatri. F l e r t a l l e t vil peke på at samhandling mellom etater er viktig i dette arbeidet. F l e r t a l l e t er derfor tilfreds med at regjeringen vil øke satsingen på samarbeid mellom familievernkontorene og for eksempel helsestasjonene. F l e r t a l l e t viser til tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» som ble lansert 20. november 2014, som inneholder 43 konkrete tiltak for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. F l e r t a l l e t mener det er svært viktig å følge effekten av tiltaksplanen nøye. F l e r t a l l e t påpeker at regjeringen har opprettet en ny tilskuddsordning som gir støtte til tiltak for barn som har vært utsatt for vold og overgrep, og stiller seg svært positive til denne. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen skal utvikle en strategi mot barnefattigdom. Strategien vil bygge på samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet om å øke innsatsen mot barnefattigdom, jf. forslag fra Dokument 8:125 S (2012 2013). Arbeidet vil også ta hensyn til anbefalingene som kom frem i Riksrevisjonens un-

Innst. 14 S 2014 2015 13 dersøkelse av barnefattigdom i Dokument 3:11 (2013 2014). F l e r t a l l e t ønsker å gi alle barn mulighet til deltakelse og inkludering, og er derfor positive til at den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom som ble etablert i 2014 foreslås videreført i 2015, og at tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn foreslås videreført og styrket i 2015. FAMILIEVERN OG BARNEVERN F l e r t a l l e t viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern og at det er et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. F l e r t a l l e t påpeker at både det kommunale og det statlige barnevernet styrkes i budsjettet, samtidig som regjeringen gjennomgår barnevernets struktur og lovverk. F l e r t a l l e t bemerker at regjeringen tar tak i strukturelle utfordringer i barnevernet, og har satt i gang et arbeid med å endre ansvarsdelingen mellom stat og kommune i barnevernet. God kjennskap til barnet og barnets situasjon er viktig for å kunne sørge for rett tiltak til rett tid, og målet er derfor at kommunene skal få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. F l e r - t a l l e t fremhever samtidig det viktige arbeidet som nå er igangsatt med en ny, tydelig og oversiktlig barnevernlov som vil bedre rettssikkerheten til barn og familier med tiltak i barnevernet. F l e r t a l l e t mener det er svært viktig at rettssikkerheten til barn og familier med tiltak i barnevernet er ivaretatt. F l e r t a l l e t er derfor glade for at regjeringen allerede har innført en rekke grep for å sikre rettssikkerheten til barn i barnevernet, og at det gis en bedre oppfølging til foreldre med barn i barnevernets omsorg. Flertallet viser til regjeringens evaluering av Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, og grep den har tatt for å sikre habilitet hos sakkyndige. Der omsorgsovertakelse er til et barns beste, er det av avgjørende betydning at fosterhjemsomsorgen er god og gir det enkelte barn en bedre hverdag. F l e r t a l l e t bemerker at regjeringen har varslet en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen, som vil gi en oversikt over dagens fosterhjemsomsorg, og i tillegg være et særdeles viktig grunnlag for videre rekruttering av gode fosterhjem. BARNEHAGER F l e r t a l l e t peker på våre tre hovedsatsinger på barnehagefeltet som er flere barnehageplasser, en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og et kunnskapsløft i barnehagene. F l e r t a l l e t viser til at det er et ønske om et mer fleksibelt barnehageopptak, hvor muligheten til å få plass ikke avhenger av et barns fødselsdato. For å muliggjøre opptak av flere barn enn dagens såkalte rettighetsbarn er det nødvendig å opprette flere barnehageplasser i hele landet. F l e r t a l l e t viser til Prop. 1 S (2014 2015) og til budsjettforliket av 21. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås bevilgninger til å opprette 3 400 nye barnehageplasser. F l e r t a l l e t mener de nye barnehageplassene vil gi kommunene rom til å tilby et mer fleksibelt barnehageopptak. F l e r t a l l e t peker samtidig på den nye sosiale profilen på foreldrebetalingen av barnehageplasser. Etter dagens regelverk plikter hver kommune å tilby moderasjonsordninger til lavinntektsfamilier, men kun 85 prosent av kommunene etterlever dette kravet. Dette betyr at mange lavinntektsfamilier i dag betaler makspris for en barnehageplass. Moderasjonsordningene varierer i tillegg fra kommune til kommune. F l e r t a l l e t er derfor svært tilfreds med at det i Prop. 1 S (2014 2015) foreslås en nasjonal moderasjonsordning, i tillegg til at kommunale moderasjonsordninger oppfordres videreført. F l e r t a l - l e t viser til budsjettforliket av 21. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås en nasjonal moderasjonsordning til familier med en samlet inntekt på under 473 000 kroner fra 1. mai 2015. Moderasjonsordningen medfører at ingen familier skal måte betale mer enn 6 prosent av sin inntekt for en barnehageplass, med maksprisen som tak, og vil føre til en billigere barnehageplass for omtrent 13 prosent av Norges barnehagebarn. F l e r t a l l e t bemerker en reell økning på 100 kroner i maksprisen og at denne foreslås til 2 580 kroner i måneden for familier med en inntekt på over 473 000 kroner. F l e r t a l l e t påpeker at maksprisen for en barnehageplass reelt er på samme nivå som i 2012 og noe lavere enn den var i 2011 sett i forhold til den generelle lønns- og prisøkningen. F l e r t a l - l e t viser til budsjettforliket av 21. november mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor ny makspris foreslås innført fra 1. mai 2015, samtidig som den nye moderasjonsordningen inntreffer. F l e r t a l l e t mener kvalitet i barnehagen er avgjørende for å gjøre barn klare for skolen, og for å gi barn gode forutsetninger senere i livet. F l e r t a l l e t er tilfreds med at det i Prop. 1 S (2014 2015) er gitt et kvalitetsløft som for eksempel kan bidra til: 200 nye plasser på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. 100 nye plasser på tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk. 150 nye barnehageansatte med fagbrev. Barnehagefaglig grunnpakke til 1600 flere barnehageassistenter.

14 Innst. 14 S 2014 2015 F l e r t a l l e t viser til at det i 2015 skal utvikles en foreldreportal for barnehager som vil synliggjøre kvalitetsforskjeller mellom barnehagene og som også vil gi hver enkelt barnehageeier og -styrer et viktig verktøy for å forbedre kvaliteten. 2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet e r p a r t i e t viser til at Norge er et mangfoldig samfunn, og at det er viktig å tilrettelegge for at alle kan bruke sine ressurser og ta del i felleskapet. Alle barn har rett til en trygg oppvekst, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og livssituasjon. På samme måte skal alle ha krav på en hverdag fri for diskriminering. LIKESTILLING Disse medlemmer mener at en moderne og målrettet likestillingspolitikk har gitt kvinner en stor grad av økonomisk selvstendighet og likeverdige muligheter. Mødre og fedre har gjennom velferdsordninger fått muligheten til å kombinere omsorgsoppgaver med jobb. En historisk barnehageutbygging, økt foreldrepermisjon og egen fedrekvote har underbygget dette. Disse medlemmer viser også til at en aktiv, fleksibel og moderne likestillingspolitikk har bidratt til at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn, og til at kvinners deltakelse i arbeidslivet er viktigere for norsk økonomi enn oljeinntektene. Disse medlemmer vil understreke at et familievennlig arbeidsliv krever at man ser familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng. At nettopp en slik samlet innsats har ført Norge til topps i verden når det gjelder likestilling, og at vi har relativt høye fødselstall i europeisk sammenheng. Videre vil d i s s e m e d l e m m e r understreke at til tross for at vi er kommet langt på likestillingsområdet, gjenstår mye for å sikre full likestilling i Norge. Menn og kvinner har ikke like stor makt, ikke lik lønn og pensjon, jobber mer ufrivillig deltid, har ikke likt foreldreansvar, og vold mot kvinner er et stort og alvorlig problem. På nett hetses kvinner på seksualisert vis. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at likestilling handler om like muligheter for begge kjønn. De største utfordringene framover berører fortsatt kvinner, men også menn opplever likestillingsutfordringer. Dette skjer blant annet ved at de i mindre grad enn mødrene har kontakt med barna sine etter samlivsbrudd, flere gutter enn jenter avslutter videregående opplæring uten å gjennomføre, og menn har kortere levealder og topper kriminalitetsstatistikkene. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at regjeringen har valgt å reversere likestillingen fremfor å forsterke den. Reduksjon i pappaperm, puslete innsats for flere barnehageplasser, og dårlige signaler i regjeringens egen likestillingsprofil, kan tjene som eksempler på det. Likestillingens uløste utfordringer trenger etter disse medlemmers mening engasjement og initiativer. BARNEVERN D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at målet for barnevernet i Norge må være å sikre barn rett hjelp til rett tid. Tett kontakt med og mellom helsestasjon, barnehage, skole og andre som jobber med barn er avgjørende for å fange opp utfordringer tidlig, og for riktig og god oppfølging. Barnets beste skal styre innsatsen, og tiltak være kunnskapsbaserte og faglig begrunnet. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at kvalitet må være det viktigste ved offentlige kjøp av barnevernstjenester. De ideelle organisasjoner har særskilte fortrinn som gjør at de bør prioriteres framfor kommersielle. Barnevernets behov for kompetanse til å hjelpe barn i flerkulturelle familier er avgjørende viktig. BARNEHAGER D i s s e m e d l e m m e r viser til behovet for å øke antall barnehageplasser, for å tilby småbarnsfamilier større fleksibilitet i opptak, for å holde maksprisen på et nivå som sikrer alles mulighet til å bruke barnehagen, også med moderasjons og fritaksordninger. Og, ikke minst å følge opp kvalitetsarbeidet, med nok voksne og faglig kompetente voksne i tråd med Stortingets opptrappingsplan 2020. FORBRUKERPOLITIKK D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at det føres en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling i samfunnet. Dette kan sikres gjennom å tilrettelegge for at man kan ta informerte valg. Gjennom bruk av teknologi kan stadig mer informasjon gjøres tilgjengelig, og digitale verktøy gir nye muligheter til å sortere informasjonen. Disse medlemmer mener at folk i Norge og ikke minst barn har krav på en giftfri hverdag, og etterlyser her regjeringens engasjement. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK D i s s e m e d l e m m e r vil understreke den viktige betydningen av det frivillige arbeid i regi av barne- og ungdomsorganisasjonene. At antall organisasjoner og medlemmer under LNU er i vekst er på alle vis positivt. D i s s e m e d l e m m e r er bekymra over de betydelige reaksjoner organisasjonene har gitt uttrykk for, knyttet til regjeringens budsjett og manglende bidrag til å tilrettelegge for den økte aktivitet. D i s s e m e d l e m m e r støtter ikke de effektiviseringsforslag som følger av forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti/Venstre.

Innst. 14 S 2014 2015 15 Kap. Post Formål Prop 1 S med Tillegg 1 A Utgifter rammeområde 2 (i tusen kroner) 842 Familievern 1 Driftsutgifter 250 157 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd 1 777 500 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. 70 Tilskudd 10 426 72 Tiltak for lesbiske og homofile 10 755 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet 50 Basisbevilgning 54 035 850 Barneombudet 1 Driftsutgifter 13 621 852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet 10 663 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker 1 Driftsutgifter 166 609 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet 21 Spesielle driftsutgifter 92 373 65 Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger 1 202 158 855 Statlig forvaltning av barnevernet 21 Spesielle driftsutgifter 22 227 857 Barne- og ungdomstiltak 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 114 934 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner 117 900 71 Utviklingsarbeid 1 572 72 Tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn 11 500 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 1 Driftsutgifter 242 410 258 157 (+8 000) 1 206 500 (-571 000) 13 426 (+3 000) 11 755 (+1 000) 55 035 (+1 000) 15 621 (+2 000) 16 663 (+6 000) 176 609 (+10 000) 98 373 (+6 000) 1 205 158 (+3 000) 37 227 (+15 000) 134 934 (+20 000) 127 900 (+10 000) 3 572 (+2 000) 5 500 (-6 000) 257 410 (+15 000)

16 Innst. 14 S 2014 2015 Kap. Post Formål Prop 1 S med Tillegg 1 A 860 Forbrukerrådet 50 Basisbevilgning 2530 Foreldrepenger 70 Foreldrepenger ved fødsel 125 673 18 093 000 122 673 (-3 000) 18 128 000 (+35 000) Sum utgifter rammeområde 2 46 910 378 46 467 378 (-443 000) Inntekter rammeområde 2 (i tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 2 1 412 559 1 412 559 (0) Sum netto rammeområde 45 497 819 45 054 819 (-443 000) 2.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti Komiteens medlem fra Kristelig F o l k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 46 157 119 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens opprinnelige forslag på 659 300 000 kroner. D e t t e m e d l e m viser videre til finansinnstillingen og budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. D e t t e m e d l e m er glad for at forliket styrker den sosiale profilen på budsjettet for 2015, og det er svært positivt med en styrking av familieprofilen og en kraftig styrking av barnehagesektoren. D e t t e m e d l e m viser til at den sosiale profilen er styrket på familieområdet med forlikets endringer på barnetillegg, overgangsstønad og skatt, med økt engangsstønad, at flere familier med lave inntekter får lavere foreldrebetaling i barnehagene, maksprisøkningen er utsatt, tilbudet om gratis kjernetid i barnehage til 4- og 5-åringer i husstander med lav inntekt utvides, og ved at 42 mill. kroner er satt av til gratis barnehage for barn som bor i asylmottak. D e t t e m e d l e m viser videre til at norske familier styrkes ved at Familievernets budsjetter økes kraftig, flere får mulighet til å delta på samlivskurs og foreldrekurs, og ideelle familie- og barnesentre reddes fra nedleggelse. Familiene får også en bedre hverdag når flere opplever at de har et reelt valg når permisjonstiden er over: forliket sikrer at enda flere ettåringer får barnehageplass i 2015. D e t t e m e d l e m vil videre peke på at adopsjonsstøtten økes til 1 G, det kommunale barnevernet styrkes med 20 mill. kroner i tillegg til en styrking av barnevernet i Oslo med 10 mill. kroner, budsjettet til Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker økes med 10 mill. kroner, og det settes av mer midler til rekruttering av fosterhjem. Forliket innebærer også 2 mill. kroner til økt støtte til ferietiltak for vanskeligstilte barn og 2 mill. kroner til tilskudd til organisasjoner på barnevernsområdet, Forandringsfabrikken. D e t t e m e d l e m viser til at familien er samfunnets mest grunnleggende fellesskap. Etter familien følger de andre fellesskapene som vi slutter oss til, som lokalsamfunn, organisasjoner, tros- og livssynssamfunn og staten. Dette er alle nettverk som skaper trygghet og sterke sosiale bånd og som sammen bidrar til et sivilt samfunn som en del av velferdssamfunnet vårt. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti mener mangfoldet av små og store fellesskap er et mål i seg selv, og at myndighetene har et ansvar for å legge til rette og beskytte dem. D e t t e m e d l e m viser i denne sammenheng til formuleringen i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 der det slås fast at «Familien er den naturlige og grunnleggende enheten i samfunnet og har krav på samfunnets beskyttelse.» D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti mener samfunnet har et særlig ansvar både for å sikre familiene autonomi og støtte til å fungere. Kravet om autonomi innebærer som hovedregel at familiene skal ta sine egne valg, og bare dersom familiene trenger støtte for å fungere, har samfunnet rett og plikt til å gripe inn og tre støttende til. Foreldrene har ansvaret for å gi egne barn oppdragelse og omsorg. Sam-

Innst. 14 S 2014 2015 17 funnet skal støtte opp og gi familiene mulighet til å legge opp hverdagen slik det passer barna og familien best. D e t t e m e d l e m vil understreke at det er viktig å legge til rette for at familielivet kan kombineres med deltakelse i arbeidslivet på en god måte. D e t t e m e d l e m mener imidlertid at det også er viktig å anerkjenne at foreldre som bruker tid sammen med barna gjør en verdifull samfunnsinnsats. Kristelig Folkeparti ønsker ikke et samfunn der økonomiske interesser og arbeidslivets behov er det eneste som teller. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti mener at norske barn og familier og det norske samfunnet trenger god sentrumspolitikk der det ikke er arbeidslivet og materielle verdier som sitter i høysetet, men tid, samarbeid og verdier som betyr aller mest for oss alle. D e t t e m e d l e m vil arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hverdag slik de selv ønsker. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og tid er viktig for barns oppvekstsvilkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid og fleksibilitet, at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet til arbeidsliv og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold. D e t t e m e d l e m vil understreke at behovet for respekt og støtte gjelder alle typer familier. Det er dessuten viktig å påpeke at noen opplever familien som et utrygt sted når omsorgssvikt, vold og overgrep skjer innenfor det som skal være familiens trygge rammer. Dette er dessverre ikke uvanlig. I tilfeller der barn utsettes for omsorgssvikt eller andre former for overgrep, må myndighetene gripe inn. D e t t e m e d l e m vil understreke at kampen for barn som lever med vold i familien er noe av det viktigste arbeidet og ansvaret Stortinget, regjering, kommunene og sivilsamfunnet har. Tross sin ufullkommenhet er imidlertid familien den viktigste byggesteinen i samfunnet. Familiefellesskapet gir, når det fungerer godt, det beste grunnlaget for menneskelig utvikling. Da er familien den arenaen der barna lærer å leve sammen med andre, utvikler sosiale ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. FOREBYGGENDE ARBEID OG STYRKING AV FAMILIEN D e t t e m e d l e m viser til at mange familier trenger støtte fra samfunnet for å fungere godt. D e t - t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår å styrke familien med forebyggende arbeid. Med mer midler kan familievernet gjøre en enda større innsats for å forebygge familieproblemer, bistå i bruddsituasjoner og bidra til å senke konfliktnivået. Familievernet vedlikeholder samfunnets grunnmur. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti vil at alle par som opplever behov skal kunne ta kontakt med familievernet og få tilbud om kurs eller terapi i nær framtid. D e t t e m e d l e m viser til at det er et mål for Kristelig Folkeparti at alle førstegangsforeldre skal få tilbud om et samlivskurs, samt at foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne i tillegg skal få tilbud om egne kurs. D e t t e m e d l e m viser til at skilsmisser ikke alltid er uunngåelig og at livet for noen barn og voksne blir bedre etter en skilsmisse. For mange oppleves imidlertid tiden rundt et samlivsbrudd vanskelig, og konflikt mellom foreldrene er svært uheldig for barna. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti vil at familier skal få et bedre tilbud før, under og etter samlivsbrudd. Alt arbeid som bidrar til lavere konfliktnivå mellom foreldre og bedre samarbeidsklima i familien, er et viktig gode for barn og voksne. D e t t e m e d l e m viser til at Bufetats arbeid med å videreføre og øke samarbeidet mellom familievernet og kommunene om etablering av samtalegrupper (Pis-grupper) for barn med skilte foreldre og parallelle tilbud til foreldrene (Fortsatt foreldrekurs) er viktig og verdifullt og må fortsette med forsterket kraft. D e t t e m e d l e m vil påpeke at det er viktig at erfaringene fra Ser du meg?-prosjektet tas med i det videre arbeidet. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at bevilgningene til drift av de offentlige familievernkontorene økes med ytterligere 102 mill. kroner, samt at driften ved de kirkelige familievernkontorer økes med ytterligere 29 mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at 2 mill. kroner bevilges til Stiftelsen Kirkens Familievern. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at ytterligere 5 mill. kroner settes av til lokale samlivskurs, samlinger for par og utviklingstiltak i samlivsarbeidet, i regi av frivillige organisasjoner og familievernkontorene. Videre foreslår Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett at bevilgningen til samlivskurs for førstegangsforeldre økes med 5 mill. kroner ekstra, samlivskurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne, Hva med oss?, bevilges 5 mill. kroner ekstra, og at bedre tilbud til familier etter samlivsbrudd (Pis-grupper) og bedre tilbud til familier etter samlivsbrudd (Fortsatt foreldrekurs) hver bevilges 5 mill. kroner ekstra i 2015.

18 Innst. 14 S 2014 2015 KRISTELIG FOLKEPARTI VIL ØKE ENGANGSSTØNADEN D e t t e m e d l e m viser til at det er en betydelig svakhet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet. I dag er det slik at vi som samfunn legger opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de samlet sett vil kunne bidra med like mye til samfunnet og delta like mange år i arbeidslivet, vil kvinnen som føder på «riktig tidspunkt» motta kanskje ti ganger så mye støtte som en kvinne som føder på «feil tidspunkt». D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartis mål er å erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden. Dette er også i tråd med det rådet Skjeie-utvalget ga regjeringen i sin likestillingsrapport. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår at engangsstønaden økes til 3/4 G, dvs. at den for hver enkelt mottaker økes fra 38 750 kroner til 66 278 kroner, en økning på 27 528 kroner fra 2014 til 2015. KRISTELIG FOLKEPARTI VIL HA MER KONTANTSTØTTE OG BEDRE BARNEHAGER D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti mener at de som ønsker å være hjemme litt lenger, bør få kontantstøtte, mens de som velger barnehage skal sikres en god barnehagehverdag med nok voksne. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti mener det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Kristelig Folkeparti mener at det er altfor sent å innføre krav om bemanning først innen 2020. Vi vil ha en norm på plass innen 2016. Det er uansett nødvendig å begynne på opptrappingen til flere voksne per barn i 2015. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2015 foreslår en økning på 50 mill. kroner til økt bemanning. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen foreslår differensierte satser for foreldrebetalingen, men Kristelig Folkeparti mener regjeringens modell ikke er god nok. Kristelig Folkeparti mener også familier med inntekt opp til 600 000 kroner bør ha redusert sats for foreldrebetaling. Kristelig Folkeparti mener også det blir helt feil at maksprisøkningen trer i kraft fra 1. januar 2015, mens den reduserte satsen for foreldrebetaling først skal virke fra 1. august 2015. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at maksprisøkningen utsettes til 1. august 2015 slik at de to endringene i foreldrebetaling synkroniseres. D e t t e m e d l e m viser til at alle barn som fødes før 1. september pr. i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. D e t t e m e d l e m viser til at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for barnefødsler på norske sykehus i sommermånedene. Dette er en lite fleksibel familiepolitikk som griper direkte inn i familieplanleggingen i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti vil at enda flere barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, selv om de er født på «feil» tidspunkt. Dette innebærer at kommunene må bygge ut større kapasitet (etablere lokaler og ansette personer) fordi det må tilbys plasser på andre tidspunkter enn i august når det blir ledige plasser i forbindelse med overgang til skole. D e t t e m e d - l e m viser til at flere opptak således vil innebære at det i perioder vil være overkapasitet på barnehageplasser. D e t t e m e d l e m vil påpeke at dette er bra for kvaliteten. D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen har foreslått å bevilge 100 mill. kroner til flere barnehageplasser i 2015. Forslaget legger til rette for etablering av om lag 800 flere barnehageplasser. D e t t e m e d l e m viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 400 mill. kroner anvendes til formålet i 2015. Det vil gi om lag 3 200 flere barnehageplasser enn regjeringen legger opp til. D e t t e m e d l e m viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at ytterligere 500 000 kroner utover regjeringens forslag anvendes til forskning om og for barnehager i 2015, samt at ytterligere 2 mill. kroner settes av til tiltak for bedre språkforståelse blant barn med minoritetsbakgrunn i førskolealder. D e t t e m e d l e m viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med barna og mulighet til å velge noe annet enn barnehage mens barnet er ett år, dersom de ønsker det. D e t - t e m e d l e m viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2015 hvor det foreslås å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 7 000 kroner pr. måned med virkning fra 1. august 2015. D e t t e m e d l e m foreslår også at ordningen med fem trinn i kontantstøtten gjeninnføres slik at familier kan velge kombinasjonsløsninger der én dag i barnehage kan byttes ut med én dag kontantstøtte. Kristelig Folkeparti mener at det skal bli langt enklere å kunne velge kombinasjonsløsninger mellom barnehageplass og kontantstøtte. D e t t e m e d l e m vil påpeke at kontantstøtten er en god ordning som gir noen flere familier, som ellers ikke ville hatt økonomi til det, muligheten til å

Innst. 14 S 2014 2015 19 være hjemme litt lenger, dersom de mener det er best for barnet og familien. KRISTELIG FOLKEPARTI VIL LEGGE TIL RETTE FOR AT FLERE KAN ADOPTERE D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av å legge til rette for mer adopsjon. Det handler om økonomi, å øke adopsjonsstøtten, men også om samarbeidsland og mer aktiv tilrettelegging for å få til flere utenlandsadopsjoner i Norge, blant annet. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti vil at regjeringen skal sikre at Bufetat prioriterer arbeidet med å godkjenne nye land for adopsjon. D e t t e m e d l e m viser videre til at Adopsjonsutvalget nylig foreslo å øke adoptivforeldres adopsjonsstøtte til 1 G (p.t. 88 370 kroner). D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti har programfestet at vi vil øke den til 2 G. D e t t e m e d l e m viser til at adopsjonsstøtten ble innført i 1992 for å sikre at flere familier skulle ha råd til å adoptere, men at den i dag bare dekker en brøkdel av utgiftene ved adopsjon. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i alternativ budsjett foreslår at støtte til foreldre som adopterer barn fra utlandet, blir satt til 1 G (p.t. 88 370 kroner) per barn i 2015. D e t t e m e d - l e m viser til at regjeringens forslag er en økning som tilsvarer prisjustering, 48 470 kroner. Kristelig Folkeparti foreslår altså i alternativt budsjett en økning på ca. 40 000 kroner pr. barn. NÅR BARN UTSETTES FOR OMSORGSSVIKT D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med mer ressurser til barnevernet for å sikre at alle barn og familier får den hjelpen de trenger. Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett for 2015 at barnevernet i Oslo styrkes med ytterligere 25 mill. kroner. Pr. 31. august 2014 ventet i alt 334 barn på å få plass i fosterhjem, hvorav 231 barn hadde ventet over seks uker. D e t t e m e d l e m mener det ikke er akseptabelt at barn holdes på vent i en så sårbar situasjon, de trenger umiddelbart god omsorg, trygghet og stabilitet. Kristelig Folkeparti vil ha økt innsats for rekruttering av fosterhjem. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i alternativ budsjett foreslår ytterligere 5 mill. kroner til dette formålet. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti vil ha økt kapasitet i fylkesnemndene slik at barn ikke settes på vent mens fylkesnemndene behandler saken deres langt ut over fristen. I fjor ble bare 7,5 prosent av sakene i landets fylkesnemnder behandlet innen fristen. Hittil i år har nemndene i snitt brukt 87 dager på å behandle omsorgsovertakelsene. Tallet på saker har økt med 30 prosent de tre siste årene. D e t - t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti foreslår ytterligere 30 mill. kroner til fylkesnemndene i alternativ budsjett for 2015. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øremerke 5 mill. kroner til økt støtte til fosterhjem som tar imot søsken, og økt kompetanse om søskenspørsmål i barnevernet. D e t t e m e d l e m viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å sette av 45 mill. kroner til forebyggende tiltak for barn, unge og familier i kommunene, i samarbeid mellom barnevernstjenesten, helsestasjon, familievernet og andre relevante instanser, samt øremerkede midler til støtte til fosterforeldre i kommunale fosterhjem. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at 35 mill. kroner skal bevilges Bufdir til kjøp av tjenester fra ideelle familie- og barnsentre. Kristelig Folkeparti vil at familier som kan ha god nytte av opphold på og støtte fra familie- og barnsentre skal få tilbud om det. D e t t e m e d l e m viser til at Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens sosialtjeneste og to egne stiftelser har barneog familiesentre med helt unike tilbud, sterke fagmiljøer og kompetanse og erfaring som det er stort behov for i det norske samfunnet. D e t t e m e d l e m vil peke på at disse sentrene sammen med en sterk økning i familievernets budsjetter, økte midler til barnevernet, til barnehagene, til familiehus og foreldreveiledning er blant tiltakene som Kristelig Folkeparti ønsker for å få til en helhetlig satsing mot vold i nære relasjoner. D e t t e m e d - l e m vil understreke at det må satses tungt i flere sektorer i dette arbeidet, og at Kristelig Folkeparti derfor foreslår en betydelig styrking på feltet også innen helse- og justissektorene. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner, herunder nasjonal grunnstøtte til Acta, økes med 12 mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere 2 mill. kroner til Røde Kors' tilbud om Ferie for alle. Vi foreslår også at Forandringsfabrikken bevilges 2 mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å øke støtten til Familiens hus og Åpen barnehage med 10 mill. kroner. Familiens hus er opprettet i flere kommuner og er ofte en samlokalisering med Helsestasjon, Åpen barnehage, Barnevern, m.fl. Tjenestene er rettet inn mot barn og deres familier. D e t t e m e d l e m viser til at Familiens hus kan være en kanal for å nå hjemmeværende innvandrerkvinner med barn, og gravide kvinner. Familiens hus har ofte som mål å legge til rette for at barn, unge og deres familier får styrket sitt sosiale nettverk. Stedet skal være en tilgjengelig møteplass, hvor folk bor. D e t t e m e d l e m viser til at Åpen barnehage er et tilbud i flere kommuner, hvor barna

20 Innst. 14 S 2014 2015 kommer til barnehagen sammen med en omsorgsperson, på de tider og dager man selv ønsker. Her kan hjemmeværende voksne komme og møte andre voksne/familier. D e t t e m e d l e m mener dette er veldig gode tiltak for familier og barn og at dette også er gode tiltak i et integreringsperspektiv. 2.2 Kap. 231 Barnehager K o m i t e e n viser til at barnehager skal sikre barn god omsorg, lek og læring, og bidra til økt sosial tilhørighet, samtidig som barnehager er et trygt sted å plassere barna for småbarnsforeldre i yrkesaktivt liv. K o m i t e e n er opptatt av at det skal være god kvalitet både når det gjelder kommunale og ikkekommunale barnehager, og mener det er viktig å ha god kontroll med dette. K o m i t e e n merker seg at arbeidet med kompetanseheving og rekruttering fortsetter, og er enig i at dette er et viktig arbeid framover. K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår å bevilge 112 mill. kroner for å innføre et minstekrav når det gjelder redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt med virking fra 1. august 2015. K o - m i t e e n merker seg at regjeringen legger inn 100 mill. kroner til kommunene for å få til mer fleksible ordninger når det gjelder opptak, og viser også til at det i revidert nasjonalbudsjett 2014 ble bevilget 175,1 mill. kroner til flere barnehageplasser. Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve den økte satsingen på kompetanse i barnehagene. Kvalitetene i barnehagene er avgjørende for at barn skal trives, utvikle seg og lære. F l e r t a l l e t er derfor opptatt av å ha nok voksne med riktig utdanning i barnehagene. Etter- og videreutdanning for alle yrkesgrupper i sektorene er en viktig satsing for å oppnå dette målet. F l e r t a l l e t er opptatt av at foreldre enkelt skal kunne finne ut hvilken kvalitet barnehagene har, og viser til regjeringens arbeid med å gjøre informasjon om barnehagene åpent og tilgjengelig. Det er i denne sammenheng viktig å finne noen felles nasjonale indikatorer for kvalitet. F l e r t a l l e t viser til at det i 2015 skal ferdigstilles en foreldreportal hvor man vil få tilgang til informasjon blant annet om den enkelte barnehages innhold, profil, bemanning og annen relevant informasjon om kvaliteten på tilbudet. Portalen vil være viktig for å sikre åpenhet om barnehagenes innhold og kvalitet, og i tillegg være et nyttig verktøy for barnehageeiers utvikling av barnehagetilbudet. F l e r t a l l e t viser til regjeringserklæringen hvor tiltaket om bemanningsnorm er fulgt opp. F l e r t a l - let vil også fremheve viktigheten av det arbeidet som nå gjøres innen kvalitet og åpenhet i barnehagen. Dette er med på å øke muligheten til rekruttering og er en god start for å få nok kvalifisert personell frem til 2020. Et annet flertall, medlemmene fra F o l k e p a r t i, viser til budsjettforliket av 21. november 2014 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Gjennom budsjettforliket økes bevilgningene til barnehagene med ytterligere 207 mill. kroner for at en utbygging av ytterligere 2 600 nye barnehageplasser kan realiseres i 2015, og kommunenes mulighet til flere barnehageopptak dermed økes. Med forliket fortsetter den kraftige utbyggingen av barnehagesektoren, og flere ettåringer får tilbud om barnehageplass. Det er bred enighet om at det er behov for større fleksibilitet i barnehageopptaket. Det er viktig å redusere ventetiden for foreldre som ønsker barnehageplass for barn født 1. september eller senere. En økning med ytterligere 207 mill. kroner innebærer en samlet bevilgning til fleksibelt opptak i 2015 på 307 mill. kroner, noe som vil gi rom for 3 400 nye plasser. Denne satsingen er noe større enn det regjeringen Stoltenberg II la opp til i sitt budsjettforslag for 2014, og vil legge til rette for at betydelig flere barn født om høsten vil kunne få plass i barnehage det året de fyller ett år. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en ytterligere forbedring av den sosiale profilen på foreldrebetaling i barnehagen. Inntektsgrensen for moderasjon økes fra 405 000 kroner til 473 000 kroner slik at flere familier med lav inntekt får mulighet til å benytte barnehagetilbudet. Ytterligere 123 mill. kroner er foreslått bevilget til dette formålet. I tillegg er innføringen av endringen i foreldrebetalingen satt til 1. mai 2015. 108 mill. kroner er foreslått bevilget til en utsettelse av maksprisøkningen til 1. mai 2015 slik at endringene i barnehagebetalingen synkroniseres og innføres fra samme tidspunkt. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at tilbudet om gratis kjernetid i barnehage til 4- og 5-åringer i husstander med lav inntekt gjennom forliket utvides med en bevilgning på ytterligere 51 mill. kroner. D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke at barnehagene er det stedet utenfor familien som har mest å si for å bygge god psykisk helse hos barn. D e t t e f l e r t a l l e t mener barnehagen er en viktig sosialiseringsarena, og at alle barn uavhengig av foreldres inntekt bør få tilbud om barnehageplass som en viktig forberedelse for utdanningsløpet. Spesielt viktig er dette for den videre språkopplæringen. Derfor ønsker d e t t e f l e r t a l - l e t å innføre gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i familier med lave inntekter. D e t t e f l e r t a l l e t viser også til at budsjettforliket sikrer alle 4- og 5-åringer i asylmottak et barnehagetilbud med en økt bevilgning på 42,4 mill. kroner. Barnehagen er en stor