Årsplan kroppsøving 2. trinn

Like dokumenter
Årsplan kroppsøving 2. trinn

Årsplan kroppsøving 2. trinn Skuleåret 2016/17

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN

Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 2.TRINN Uke Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering og observasjon 34

Kroppsøving 2.trinn

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

Lokal læreplan «Kroppsøving»

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 1. og 2. trinn

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Kroppsøving 1. 4.trinn

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn

Årsplan Kroppsøving 1. Trinn

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED Vardåsen skole. FAG: Kroppsøving TRINN: 3. Timefordeling på trinnet: 2 t/u

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg, skuleåret

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Årsplan Kroppsøving 1.trinn 2017/2018

Årsplan i kroppsøving for 1. trinn

Årsplan Kroppsøving 1.trinn 2016/2017

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2015/2016

Fagplan i kroppsøving. 3. Trinn. 2017/2018

Fag: kroppsøving 14/15 Trinn: 1

Årsplan for gym 2. trinn.

Kompetansemål etter 4. årssteget

Årsplan i kroppsøving for 2. trinn

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

Læreplan i kroppsøving

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

Tid: 2 timer i uka. En gang hver måned går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 1. TRINN, 2018/2019 Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein

Årsplan i kroppsøving for 4.årssteg.

Årsplan for skoleåret 2015/2016, Sinsen skole. Fag: Kroppsøving Lærebøker: Kun tatt i bruk kunnskapsløftet. Klasse: 3. Trinn

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Årsplan i kroppsøving for 3. trinn 2015/2016 Uke/ perio de

Årsplan i kroppsøving for 4.årssteg.

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Tid: 2 timer i uka. En gang ca. hver tredje uke går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Maria Grossmann og Lillian Iversen

Leke og være med i aktiviteter i varierte miljø der sanser, motorikk og koordinasjon blir utfordret.

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Halvårsplan høsten 2019

Årsplan i kroppsøving for 3. og 4.trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Jeg kan følge reglene i gymsalen. Jeg kan lytte når lærer blåser i fløyte.

LOKALE FAGPLANAR. Eg kan planlegga og gjennomføra ein gymtime. Eg kan planlegga ein gymtime.

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Årsplan Kroppsøving 3. trinn

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 1. TRINN 2016/2017 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

Læreplan i kroppsøving

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Årsplan i kroppsøving

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2018

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

K R O P P S Ø V I N G

Årsplan i kroppsøving 1. klasse

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2017

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Transkript:

Årsplan kroppsøving 2. trinn Føremål: Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Hovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande rørsler i ulike miljø, både inne og ute. Organiserte aktivitetar og spontan leik i varierte miljø er sentrale element. Hovudområdet omfattar òg grunnleggjande kunnskap om kroppen og personleg hygiene. (Kjelde: udir.no) Merk: Til enkelte aktivitetar er det vist til aktivitetar omtalt i Aktivitetshefte i kroppsøving av Geir Øvrevik. (Cappelen Damm ) Til boka er det laget et planleggingsverktøy som ligg på http://kroppsøving.cappelendamm.no. Det er og tenkt at enkelte av emna kan koblast til registrering i Leselos. Skuleåret 2015/2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Aug/ Sept. Sanse motorikk, koordina-sjon og samarbeid leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra samhandle med andre i ulike aktivitetar - Kunne delta i vaksen- organiserte aktivitetar på ein god måte. - få øving i å lytte etter, innrette seg etter føyte - kunne bruke kroppen med tryggleik - kunne utføre aktivitetane saman med andre på eit vis Heil gruppe: Stiv heks, Ormen lange, ulike «tikken»-leikar, zombietikken Stafettar som til dømes Skiskyttar-stafett, tunnellstafett og avis- stafett. Munnleg. Merke seg om nokon synes det er vanskeleg med samarbeid/samhandling. Elevsamtale om naudsynt

som gjer at alle har det gøy. Sjå aktivitetshefte s. 6-15 for idear Okt/ Nov. Grov-motorikk utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktivitetar - få øving i å lytte etter, og innrette seg etter føyte - kunne bruke kroppen med tryggleik - oppleve meistring og få utfordringar - Kunne delta i sirkeltrening og hinderløype organisert av ein vaksen Kunne bevege seg i ulike rørselsmiljø. Samhandling: En som passer for meg, samling, hilse på en venn, føre i blinde, vennskapsfotball 67-70) Vegg til vegg: løp, hinke, sidesteg/saks, elefantsteg, ballett-steg, froskehopp, musesteg, baklengs, på hæl, på tå. Uteskule: orientering med faglege oppgåver(tverrfag leg). Tur i skog og mark, ha leiker ute i naturen som staffet, orintering tre til tre. -Munnleg -Registrer at kvar enkelt elev meistrar grunnleggjande rørsler. Det er forska på om motorisk utvikling kan henge saman med utviklinga av hjernen og med det evna til å lære. Det kan difor vere til nytte å observere barnet sin motorikk, og setje det i samanheng med utviklinga i andre fag. Døme på skjema ligg som vedlegg i denne årsplanen.

Hinderløypen. - Kunne smyge/krype, hoppe, balansere, rulle, løfte, skyve, dra, slenge, pendle, og kaste. - Grupper med 3-5 elever i kvar gr. Sirkeltrening med stasjonar 1. Matter til forlengs rulle 2. hoppetau 3. balansebenk 4. kaste erteposer på blink 5. spenst-hopp - Hinderløype Lage tunnellar, nytte kjegler, matter, hoppetau, springbrett /trampett, tjukkas, hinder, benkar vere trygg i vatn og vere symjedyktig Er trygg i vatnet Kan ulike For idear sjå Aktivitetshefte s 40-43 Lærarstyrte aktivitetar. Sangleikar i vatn: Eple og pærer,

forklare kva personleg hygiene har å seie for eiga og andres helse og trivsel pusteteknikkar Kan fyte/gli i vatnet Kan hoppe frå kanten Eg gjekk meg over sjø og land, Hovud, skulder kne og tå, Langlang rekke. Kan dykke og hente gjenstand frå botnen Kaste liten ball parvis Des. Fin-motorikk og auge- hand koordine-ring bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar avlevere, ta i mot og leike med ulike balltypar og vere med i enkle ballspel samhandle med andre i ulike aktivitetar Kan symje 25 meter på valfritt vis Kan dusje, tørke seg og skifte sjølv, og veit kvifor dette er viktig -Kunne sikte og treffe eit objekt -Kunne sikte og treffe eit objekt som rører på seg - bli trygg på å nytte ball (ikkje vere «redd» ballen) - heie på andre - tole å tape Kunne ferdast på ski og/eller skøyter om veret tillet det Leikar i vatn: Rekke-tikken, Stiv heks, Haien kjem, vatn-fotball Individuelle øvingar med Rockering, hoppetau, avis og erteposer. 35-37) Parøvingar med ball 45) -Kylling rugby -Poengball -Einmanns Kanonball Kjeglebasket Munnleg Ekstra merksemd/elevsamtale med elevar som eventuelt trekk seg vekk. Avkryssningsskjema for å følgje utviklingen.

Kongeball 46-47) Kanonball Innebandy Hjørnefotball/sitje fotball Basketball Ski/skøyter Jan. / Feb Rytme, Samarbeid, utforsking utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og musikk vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar samhandle med andre i ulike aktivitetar - Å våge å danse fritt - Å kunne kopiere det andre gjer (spegel) - delta på ein måte som gjer at det vert gøy for alle - ta nye utfrodringar Øve til Dansens dag? -Spegel -Diskokongen befalar, Fritt svev, Rytmetog. 51) Danse linedancem, se på Youtube etter ideer. Munnleg Avkrysningsskjema for å notere ned kven som klarer å la seg rive med. Danse enkle felles danser som, makarena og trivselsdanse.

Enkle rutiner med aerobic. Mars/ April Trafikk, orientering friluftsliv ferdast ved og på vatn følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar og gjere greie for farane lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet Dansetikken Ute Aktivitetar: oppgåveløype med skriftlege oppgåver, Teikne kart, Rett vest, Bingo, Løypeorientering, skattejakt med kart 58-60) Registrering i Leselos: (?) - koding;les med fyt sjå skjema s 40 i Leselosheftet. Vurder lesinga. Les eleven oppgåva sakte og nølande, raskt og unøyaktig, tydelege vanskar med orda, gissar? Osb. - Leseforståing: å strukturere informasjon, stille spørsmål til

Mai/ Juni Idrett, Friluftsliv Tradisjo-nelle leikar og sangleikar bruke klede, utstyr og enkle bruksreiskapar for å opphalde seg i naturen på ein trygg og funksjonell måte samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar -kunne ferdast i ulent terreng. - å verte merksam på ting som ikkje høyrer heime i naturen - kjeldesortering Kunne setje namn på kroppsdelane. Setje ord på ulike rørslemåtar. Turdag Uteskule: Gå på tur i nærmiljøet, i skog og mark. Lage enkle sitjeplassar. Lage bål og grille noe enkel mat. Snakke om korleis vi skal vere rundt et bål. Felles aktivitetsdag/ idrettsdag -ryddedag til 17 mai teksten, og fortelje att informasjon frå tekst Liten test der elevane skal namngje kroppsdelar og rørslemåtar Registrering i Leselos: ordforråd Jobbe i grupper, plassere «navnelappar» på dei forskjellige kroppsdelane til kverandre.

Gjere ulike rørsle, snakke om dei etterpå. Skrive ein logg om kva vi har gjort. Gøymespel, sprette lus boksen går, bomgjømsel, hol i hatten, sjuaren, katt og mus Bro, bro brille, ta den ring,

Vedlegg: Eksempel på registeringsskjema for grunnleggjande rørsler Dato: Elev krype gå springe hinke satse lande Vende og rulle