Til rektor Fra ph.d. utvalget Forslag om å redusere gjennomføringstiden av ph.d. utdanningen ved NVH I det foreliggende dokumentet gis det anbefalinger om effektivisering og tiltak for å redusere gjennomføringstiden av ph.d.-utdanningen ved NVH og samtidig sikre at utdanningen og forskningsvirksomheten holder nødvendig kvalitet. Det foreslås at ph.d.-utdanningen normeres til en treårig utdanning i henhold til den nasjonale normen, men at det gis mulighet til å søke om en utvidelse av tiden etter visse kriterier. Det er avgjørende at NVH ser utdanningen mere i sammenheng med styrking av forskergrupper, etablering av flere postdocstillinger og utvikling av diplomatutdanningen. For å kunne gjennomføre denne endringen i doktorgradsprogrammet foreslås det at NVH etablerer nye rutiner for oppfølging, veiledning og kurs. Det er også nødvendig at innhold og omfanget av utdanningen vurderes i lys av anbefalte nasjonale normer. Innledning Doktorgradsutdanningen er ved siden av publikasjonspoengene det viktigste målbare kriteriet på forskningsaktiviteten og kvaliteten ved NVH. Avlagte ph.d. grader har også direkte betydning for resultattildelingen over statsbudsjettet. Utdanningen av doktorgradskandidatene er derfor et viktig elementet i NVHs forskningsproduksjon. NVH har i de siste årene hatt en betydelig økning i antall ph.d. grader, med en topp på 22 avlagte doktorgrader i 2009, mens i 2010 ble det avlagt 17 doktorgrader. I forskningsstrategien har NVH som mål å utdanne 20 ph.d.-kandidater per år. Det er en god gjennomføringsgrad ved NVH, men den gjennomsnittlige gjennomføringstiden er over fire og et halvt år selv når permisjoner ikke medregnes. NVHs ph.d.-utvalg har som mandat å arbeide med kvalitetssikring av innholdet i ph.d.- utdanningen og foreslå tiltak som kan bedre gjennomføringsgraden og redusere tiden stipendiatene bruker på doktorgradsarbeidet. Doktorgradsutdanningen (philosophiae doctor, ph.d.) reguleres av Lov om universiteter og høgskoler (2005), Nasjonalt kvalitetsrammeverk for høyere utdanning, Forskrift om
NVH har i dag en fireårig ph.d.-utdanning hvorav ett av årene (25 %) er ment å være såkalt plikttjeneste på arbeidsstedet for å gi en bedre faglig forankring enten i klinisk arbeid, undervisning eller laboratoriearbeid, mens tre av årene inneholder forskningsdelen og den obligatoriske opplæringsdelen. Tre av årene dekkes budsjettmessig enten av øremerkede høgskolestipendiatmidler fra KD eller ulike prosjektmidler fra forskningsråd eller andre finansieringskilder, mens dett fjerde året dekker NVH over rammebevilgningen fra KD. Det fjerde året tildeles stipendiatene, enten stipendiatene er høgskolestipendiat, finansieres av eksterne forskningsmidler eller er nærings- Ph.d..-graden tildeles på grunnlag av 1) Godkjent gjennomføring av opplæringsdelenn 2) Godkjent vitenskapelig avhandling 3) Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne 4) Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen Ph.d..-utdanningen ved NVH skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard samt til annet arbeid i samfunnet som stiller store krav til vitenskapelig innsiktt og analytisk tenkning. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Selve avhandlingen er mer enn en innbinding av et antall individuelle vitenskapelige artikler. Den skal inneholde: 1) Et bakgrunnskapittel som skal gi en forståelig og systematisk oversikt over hovedtemaene studert i enkeltarbeidenee (artiklene). 2) En bakgrunn som skal gi en begrunnelse for målene med avhandlingen. 3) Hovedmål og eventuelle delmål, være klart formulerte og etterprøvbare. 4) Presentasjon av resultatene 5) En grundig diskusjon av materiale og metoder brukt i enkeltarbeidene (styrke/svakheter) og av resultatene i særdeleshet, også sett i forhold til målene med avhandlingen. ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent, (2006) og spesialistkandidat (2010), Forskrift om grader og beskyttede titler, NOKUTs forskrift omm standarder og kriterier for akkrediteringg og kvalitetssikring i UH-sektoren og UHRs anbefalte retningslinjer for gradenn philosophiae doctor. Nasjonalt og internasjonalt skjer det enn harmonisering av doktorgradsutdanningen. Doktorgradsutdanningen er en del av Bolognaprosessen hvor det d legges opp til et høyere utdanningsløp med treårig BSc + toårig MSc + treårig ph.d. Ph.d.-utdanningen i Norge er normert til tre års fulltidsstudier og o inkluderer en opplæringsdell på minimum 30 studiepoengs omfang. Opplæringsdelen består av dels obligatoriske kurs og o selvvalgte kurs og faglige aktiviteter. Ph.d.-gradens viktigste komponent er det selvstendige forskningsarbeidet som gjennomføres i aktivt samarbeid medd veileder(e) og andre forskere. UHRs veiledende retningslinjer til ph.d.-utdanningen beskriver minstekrav til innholdet i ph.d.-utdanningen. Utover disse minstekravene gis de gradstildelende institusjonene mulighet till å tilpasse ph.d.-utdanningen etter egen institusjons oppgaver og o profil. Institusjonen skal ha sin egen ph.d.-forskrift, og ph.d.- utdanningen skal omfattes av institusjonens kvalitetssystem i utdanningen.
ph.d. Derimot praktiseres det en tre-årig doktorgradsutdanning for stipendiater som tas inn som kvotestudenter fra utviklingsland. Det stilles samme kvalifikasjonskrav for disse stipendiatene. Tilsvarende gis stipendiater ved Veterinærinstituttet også en fireårs ph.d.- utdanning hvor Veterinærinstituttet bruker egne midler til finansiering av det fjerde året. Det fjerde året er ved VI beregnet som pliktarbeid også for å gi en bredere faglig forankring av forskningsarbeidet. Internt ved NVH har fjerdeåret vært benyttet svært ulikt. Mens de kliniske avdelingene i stor grad har benyttet fjerdeåret til pålagt klinisk arbeid og undervisning, har dette i liten grad vært brukt ved pre- og parakliniske avdelinger. Mange av doktorgradsstudentene ved NVH har dermed hatt et fjerdeår til egen forskning som ikke var intensjonen. Fra fire til tre årig doktorgradsutdanning Den fire-årige ph.d.-utdanningen er ressurskrevende. Med dagens antall ph.d.-stipendiater som lønnes av NVH på ca 55 stipendiater kan de årlige lønnskostnadene for det fjerde året grovt regnes til ca 5 millioner kroner i året. En betydelig del av disse ressursene kan frigjøres hvis en reduserer doktorgradsperioden fra 4 til 3 år. Innsparingstiltaket kan ikke innføres med tilbakevirkende kraft og vil derfor først få anvendelse for stipendiater som tildeles og tilsettes i 2012. Budsjettvirkningen kommer først etter 3 år, det vil si tidligst fra 2015 og består av følgende komponenter: a) Høgskolestipendiater (KD finansierte)- 33 stk. Ingen direkte besparelse siden det til enhver tid må være tilsatte stipendiater på midlene skal NVH klare å oppfylle måltallet til KD. Indirekte besparelse ved at stipendiatene har kortere fullføringstid på stipendiatstudiet og dette utløser raskere belønningsmidler fra KD. Den indirekte effekten gir i snitt 1,155 mill. kr mer i belønningsmidler til NVH per år. Implementering av den indirekte besparelsen får først effekt fra 2015 og i snitt med 1/3 årlig virkning fra 2015 og med full effekt i 2017. b) Eksternt finansierte stipendiater ca. 22 stk. per våren 2011. Første halvår 2011 hadde NVH i snitt 22 stipendiater tilsatt på eksternt finansierte prosjekter. Også disse får et fjerde år på doktorgradsstudiet finansiert fra NVH. Antar en at i snitt er hver fjerde stipendiat på fjerde året koster dette NVH ca. 3,2 mill. kr hvert budsjett år (sats på 565 200 kr i 2011) og tilsvarer den direkte besparelsen hvis NVH beslutter å kutte ut finansiering av et fjerde år. Den indirekte besparelsen (raskere fullføring) blir i snitt på ca. 770 000 kr per budsjettår. Implementering av både den
direkte og indirekte besparelsen får først effekt fra 2015 og i snitt med 1/3 virkning fra 2015 og med full effekt i 2017 (2015: 1,320, 2016: 2,650 og 2017: 3,970) Samlet gir et kutt i et fjerde år for stipendiatene estimerte varige positive budsjettvirkninger på: 2015: 1,705 mill. kr. 2016: 3,420 mill. kr. 2017 og videre: 5,125 mill. kr. KD utbetaler sin belønning to år etter at den er inntjent, dette forskyver likviditetseffekten av den indirekte besparelsen med 2 år, dette er ikke hensyntatt i talloppsettet over. Ph.d.-utvalget foreslår at frigjorte midler brukes målrettet for å øke forskningsproduksjonen ved finansiering av postdoktorstillinger, investeringer i teknisk utstyr, mulighet for utdanning av nødvendige europeiske spesialiststillinger (residency-stillinger) og andre strategiske satsinger. En slik endring vil kreve at det iverksettes tiltak som gjør det mulig å gjennomføre doktorgradsutdanningen på kortere tid enn i dag. Det forutsettes at de samme kravene og tiltakene som foreslås også gjelder for stipendiater som er ansatt ved og finansiert av institusjoner utenfor NVH. Dette skal sikres gjennom forpliktende underskrift fra ansvarlig person fra institusjonen i søknaden. Konsekvensen for det enkelte institutt, seksjon eller forskergruppe dersom pliktåret tas bort, vil variere. De instituttene som har mest undervisning og klinikkoppgaver har også de færreste stipendiatene slik at det vil ha forholdsvis mindre å si for disse instituttene. Samtidig vil disse instituttene ha mest fordel av at frigjorte midler kan allokeres til blant annet spesialistutdanning som kan bidra i undervisningen i langt større grad enn stipendiater. For de fleste av basalfagene og de parakliniske fagområdene med mindre undervisningsbelastning, men som har de aller fleste stipendiatene, bør det ha mindre å si for bemanningssituasjonen og gjennomføring av arbeidsoppgavene at pliktåret fjernes. Endringene som foreslås, vil kreve revidering av NVHs forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) og av doktorgradshåndboka. Det vil være aktuelt at revidering av
doktorgradsforskriften skjer i samarbeid med UMB for å harmonisere ordningen i forbindelse med samorganiseringen. Tiltakene som foreslås omfatter: 1. Gjennomgang av omfanget av ph.d.-utdanningen slik at den er i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer for ph.d.-utdanningen ved sammenlignbare norske universiteter og høgskoler 2. Etablering av en midtveisevaluering 3. Formulering av krav til veilederkompetanse 4. Gjennomgang og forbedring av de obligatoriske doktorgradskursene 5. Reduksjon av tiden for bedømmelseskomiteen fra tre måneder til seks uker 6. Bidra til å skape et godt arbeidsmiljø og forskermiljø blant ph.d.-studentene De forslåtte endringene har også som premiss at FS implementeres i ph.d.-utdanningen og at en forenkler en del formelle prosesser og tar i bruk nødvendige elektroniske læringsplattformer for å gi en mere oversiktlig saksbehandling. 1. Gjennomgang av omfanget av ph.d. utdanningen ved NVH Dagens gjennomføringstid av ph.d.-utdanningen ligger på over 4,5 år når pliktåret som skal utgjøre ett år, er medregnet. Normert tid etter gjeldende retningslinjer er tre års fulltidsarbeid (uten pliktår). Reduksjon til tre år og fjerning av pliktåret vil kreve en gjennomgang av nivået på ph.d.-utdanningen. Det må være et mål at NVH normerer sin ph.d.-utdanning i forhold til andre relevante universitet og høgskoler. Ved UMB, som NVH skal fusjonere med, er det en treårig ph.d.-utdanning. Tilsvarende er det ved Det medisinske fakultet ved UiO også en treårig utdanning. Veterinærstudiet gir i liten grad forskningserfaring i studietiden. En nyutdannet veterinær kan være dårligere rustet til å ta fatt på en forskerutdanning enn kandidater med en mer forskningsbasert masterutdanning. En veterinær vil derfor kunne trenge lengre tid for å lære seg avanserte laboratorieteknikker som er nødvendig for å gjennomføre forskningsoppgaven. Dette er også tilfelle for andre medisinske utdannelser. Som kjent arbeides med å etablere samme modell som UiO/Medisin har, med en forskerlinje i studiet. Pliktarbeidet er i dag ofte lite definert, men inngår som en del av rutineoppgavene ved instituttene. Det er sjelden knyttet til planlagt opplæring slik som kreves i en europeisk spesialistutdanning. Utvalget
mener at en eventuell utvidelse av tiden for den enkelte skal rettes inn mot nødvendig opplæring retta mot forskningsoppgaven, og ikke en generell utdanning i faget. Opparbeiding av undervisningskompetanse, kliniske-, laboratorietekniske- og andre ferdigheter i løpet av ph.d.-utdanningen har vært begrunnelsen for den fireårige utdanningsløpet ved NVH. Utvalget ser dette og vil fortsatt legge vekt på dette, men mener også at en må tenke gjennom dette ved rekruttering. Det er mange søkere til ph.d stillinger i kliniske fag, og en bør kunne stille krav om klinisk kompetanse hvis dette er avgjørende for gjennomføring av forskningsprosjektet. Ved NVH i dag vil ofte en nyutdannet ph.d.-kandidat anses som kvalifisert til en førsteamanuensisstilling som forutsettes å kunne drive selvstendig forskning og undervisningsarbeid. Utviklingen går imidlertid i retning av at det vil kreves større forskningserfaring og dobbelkompetanse i tillegg til ph.d.-utdanning til slike stillinger. Utviklingen går i retning av at det normalt ikke vil være aktuelt å få en fast vitenskapelig stilling kun med doktorgradskompetanse. Ved NVH leveres det i dag kun artikkelbaserte avhandlinger. Omfanget av avhandlingen kan ikke defineres ut fra antall artikler, antall sider o.l. da arbeidet som ligger bak artiklene kan variere betydelig. Allikevel ser det ut som om gjennomsnittlig antall artikler er fire, og heller oftere fem enn tre. Svært ofte er flere av artiklene også allerede publisert eller innsendt til internasjonalt referee-tidsskrift når kandidaten forsvarer avhandlingen. Det kan selvsagt ikke forventes at stipendiatene kan klare å gjennomføre samme forskningsarbeid på tre år som de i dag bruker lengre tid på, og en må påregne en reduksjon i forskningsvolumet for hver grad. Ut fra en helhetlig vurdering foreslår ph.d.-utvalget en reduksjon av den normerte doktorgradsutdanningen ved NVH fra fire til tre års fulltidsstudium inkludert den obligatoriske opplæringen. Dette medfører at det fjerde pliktåret avskaffes og at ph.d.- utdanningen vil bestå av en opplæringsdel og en forskningsdel slik som forutsatt UHRs veiledende retningslinjer. Utvalget forslår videre at en kan søke om en utvidelse ut fra følgende kriterier (må gjøres samtidig med søknad om opptak til ph.d.-studiet og inngå i tidsplanene for gjennomføringen) For å tilegne seg spesielle laboratorieteknikker kan det ved særskilte forhold søkes om forlengelse på inntil tre måneder.
Dersom det er anses som særskilt nødvendig for å skaffe seg særlig kliniske ferdigheter av direkte betydning for gjennomføring av forskningsoppgaven, kan det gis forlengelse av doktorgradsutdanningen med inntil seks måneder for en planmessig opplæring i disse ferdighetene. Utvalget forutsetter at en budsjettmessig samtidig muliggjør at ph.d. kandidater også kan gå i retning dobbelkompetanse ved å ta en internship-periode knyttet til stipendiatperioden, men at dette ikke sees direkte opp mot doktorgradsutdanningen. 2. Innføring av midtveisevaluering Et avgjørende grep for en raskere gjennomføring vil være en bedre oppfølging av stipendiatene underveis. Utvalget forslår innføring av midtveisevaluering som et hovedtiltak for å følge opp kvalitet og progresjon i ph.d-utdanningen. Dette vil innebære at alle stipendiatene innen halvgått stipendperiode skal gi en kort skriftlig og muntlig presentasjon av sitte eget prosjekt og orientere om progresjonen i forhold til den oppgitte planen. Midtveisevalueringen inngår i den obligatoriske opplæringsdelen av ph.d.-utdanningen. For å øke læringsverdien av evalueringen vil det også kreves at alle stipendiatene skal delta på minst tre av andre stipendiaters presentasjoner. Ordningen er mer utfyllende og forpliktende enn dagens ordning med halvårlige rapporteringer til instituttleder. Ordningen gir bedre mulighet til systematisk oppfølging av den enkelte stipendiaten og progresjonen i forskningsprosjektet. Slik opplegget er foreslått vil stipendiatene få trening i å legge fram forskningsmaterialet for et bredere publikum, og det vil bidra til faglige diskusjoner innad i instituttenes forskningsmiljøer. Midtveisevalueringen vil videre stimulere kandidaten til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig. Midtveisevaluering vil også gi mulighet til å avdekke om kandidaten trenger ekstra oppfølging, enten ved tilføring av ekstra veilederressurser eller eventuelt bytte av veiledere. Midtveisevalueringen foreslås å bestå av tre deler: 1) Skriving av midtveisoppgave (ca 200 ord) 2) Midtveispresentasjon (åpen del) 3) Midtveisevaluering (lukket del)
Stipendiaten og veilederne har ansvar for planlegging av midtveisevaluering. Instituttene skal være ansvarlig for gjennomføringen og kunngjøring av den åpne delen av arrangementet. Til å evaluere arbeidet til stipendiaten og progresjonen i forskningsdelen oppnevner forskningsadministrasjonen etter forslag fra instituttet to evalueringsansvarlige. De oppnevnte evalueringsansvarlige og alle veilederne skal være tilstede under hele midtveisevalueringen. Øvrige deltakere bør være instituttleder, andre ansatte, andre ph.d.-stipendiater, evt. særskilt inviterte fagpersoner. De evalueringsansvarlige skriver så en evalueringsrapport til forskningsadministrasjonen og instituttleder som omhandler den faglige presentasjonen. Det skal særlig legges vekt på progresjonen i forskningsdelen og gis en vurdering om de oppgitte planene kan gjennomføres. Det er også viktig at veiledersituasjonen gis en vurdering, og at eventuelle uenigheter og tvister mellom veileder og stipendiat blir belyst. 3. Krav til veilederkompetanse Kompetansen hos veilederne har betydning for kvaliteten og gjennomføringsgraden av ph.d.- utdanningen. Det foreslås derfor at det stilles mer formelle krav til veilederkompetanse for veiledere ved NVH. Både hovedveileder og medveileder skal ha egen ph.d.-grad og være aktive forskere Det foreslås at det innføres/etableres veilederkurs og at dette gjøres obligatorisk for å kunne påta seg hovedveilederansvar. Deler av det obligatoriske innføringskurset gjøres også obligatorisk for hovedveileder. I tillegg til veilederopplæring foreslås det også at hovedveileder bør ha erfaring som medveileder for en stipendiat som har fullført ph.d.-utdanningen. Innføring av formelle kompetansekrav for hovedveileder må gis en rimelig overgangsperiode som gjør det mulig å gjennomføre et kursopplegg for veiledere. Det bør vurderes om en oppnådd hovedveilederkompetanse skal legges vekt på ved interne lønnsoppgjør, evt. at en automatisk tildeler ett lønnstrinn. I en overgangsperiode foreslås det at det gjøres en gjennomgang av veilederkompetansen ved NVH og at erfarne veiledere gis de facto kompetanse. Forskningserfaring, tidligere
veiledererfaring og gjennomføringsgraden av tidligere ph.d.-stipendiater er blant kriteriene som bør legges til grunn. 4. Den obligatoriske opplæringsdelen Utvalget foreslår at den obligatoriske delen av opplæringsdelen skal bestå av: Introduksjonskurs Introduction to biomedical research med presentasjon av prosjektet (3 ECTS) Midtveisevaluering med presentasjon av progresjon og foreløpige resultater (5 ECTS) Kurs i sammenskriving av doktoravhandlingen og kurs i søknadsskriving (2 ECTS) I tillegg skal NVH tilby frivillige kurs i grunnleggende ferdigheter: How to write a scientific paper (2 ECTS) Litteratursøk og bruk av Reference Manager (biblioteket) Software til bruk ved publisering (Office-pakken ++); tabellredigering, grafer og figurer I tillegg bør NVH tilby hovedkurs innen hovedretningene ved NVHs forskning: Veterinary Epidemiology (10 ECTS, etablert) Clinical Trials (10 ECTS, etablert) Laboratoriebasert forskning med en grunnmodul med spesifikk påbygging i særemne (10 ECTS, ikke etablert), inklusive bruk av statistiske metoder i hver retning Det nåværende kurset i biostatistikk foreslås bygget om til to deler, ett som i dag men kortere (2 uker) og et ferdighetskurs med bruk av software. Når det gjelder introduksjonskurset, foreslår utvalget at det skal holdes to ganger årlig, dvs. både i vår- og høstsemesteret. Dette vil gjøre kurset mer aktuelt og kurset kan knyttes bedre opp til startfasen av ph.d.-utdanningen til den enkelte stipendiaten. Kurset legger vekt på forskningsetikk og metodologi og har som mål å gi studentene grunnlag for forskningsetikkog filosofi samt gi en innføring i forskningsplanlegging i biomedisin. Den spesielle delen av kurset vil ta utgangspunkt i stipendiatens egne forskningsprosjekt og det vil spesielt arbeides med forskningsprotokollen for det første delprosjektet i stipendiatens arbeid. Det foreslås
derfor at den spesielle delen av introduksjonskurset skal være obligatorisk for stipendiatens hovedveileder og frivillig for biveileder(e). Kurset i sammenskriving av avhandlingen og kurs i prosjektsøknadsskriving foreslås også avholdt to ganger årlig enten i siste halvdel av stipendperioden eller nært opptil eller i forbindelse med midtveisevalueringen. 5. Reduksjon av tiden for bedømmelseskomiteen fra tre måneder til seks uker Gjeldende regelverk setter en frist på tre måneder for bedømmelseskomiteen til å levere sin innstilling. Denne tiden fører til en uforholdsmessig forlengelse av gjennomføring av doktorgradsutdanningen. Tiden står heller ikke i riktig forhold til omfanget av evalueringsarbeidet komiteen utfører. Det foreslås derfor at tiden reduseres fra tre måneder til seks uker. For å redusere gjennomføringstiden er det også viktig at instituttene i god tid før planlagt levering av doktorgradsarbeidet har begynt å arbeide med oppnevning av bedømmelseskomiteen og fastsette tidspunkt for gjennomføring av disputasen slik at dette kan avtales med komiteen. 6. Tiltak for å bedre læringsmiljøet for stipendiatene ved NVH Stipendiatenes læringsmiljø/arbeidsmiljø er viktig for å bedre kvaliteten på ph.d.-utdanningen. Det er variasjon i arbeidsmiljøet for stipendiatene, og mange stipendiater er relativt faglig og sosialt isolert på grunn av små fagområder. Det er derfor grunn til å etablere større fagmiljøer/møteplasser for stipendiatene. Tiltak for å skape et mer aktivt stipendiatmiljø vil måtte være fellesansvar mellom veileder, forskergruppe, institutt og institusjon, men det må forventes at studentene og stipendiatenes interesseorganisasjon DIOV også tar initiativ til slike aktiviteter. NVH har avsatt midler til flere tiltak som kan stimulere til faglig engasjement blant stipendiatene. Det finnes også eksterne midler å søke som kan brukes til slik aktivitet, og det er avgjørende at NVH og DIOV etablerer et bedre samarbeid på dette området. Av tiltak og aktiviteter som det bør stimuleres til å iverksette er: Journal clubs Månedlige seminarer med presentasjon av ph.d.-forskningsoppgaver med etterfølgende diskusjon
Faglige og sosiale utflukter og arrangementer Oppfordre til å bruke muligheter til utveksling og kurs Oppfordre til å invitere gjesteforedragsholdere Videre arbeid Utvalget ber om mandat til å arbeide videre med ph.d utdanningen etter avklaring av de prinsipielle forholdene som er omtalt i notatet. Utvalget mener at nødvendig forskriftsendring og etablering av det nye systemet i form av opptaksprosedyrer, komiteer, midtveisevalueringer og oppdaterte kurs bør kunne skje høsten 2011 med et nytt system på plass fra 2012.