Studieark til Peace & Love Bergen internasjonale filmfestival 2010 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet
Peace & Love Filmene BUDRUS, WORLD PEACE AND OTHER 4TH-GRADE ACHIEVEMENTS, og BOGOTÁ CHANGE, handler om individers deltakelse og påvirkning i samfunnet. Filmene viser hvordan enkeltpersoner kan organisere seg, påvirke og skape positive endringer i sitt lokalmiljø så vel som internasjonalt. Deltakelse en menneskerett Menneskerettighetene handler først og fremst om retten til liv. De sier også noe om individers mulighet til å påvirke egen livskvalitet. Samfunnet skal gi deg mulighet til å påvirke forhold som berører ditt liv. Deltakelse og påvirkning i samfunnet handler om ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, undervisningsrett, tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og kulturell frihet. Deltakelse ulike styresett Menneskerettighetene skal ivareta et godt forhold mellom individ og samfunn, uavhengig av hvem du er og hvor du befinner deg. Det er et statlig ansvar å påse at menneskerettighetene blir ivaretatt uavhengig av statens styresett. I demokratiske stater og institusjoner er man opptatt av å legge forholdene til rette for at personer skal kunne delta i samfunnet med egne tanker og meninger. Et karaktertrekk ved det norske samfunn, er retten til å danne og delta i organisasjoner. Også i skole og arbeidsliv skal man ha anledning til å påvirke gjennom representasjon i ulike råd og utvalg. Tenk f.eks. på elevrådet som en slik institusjon. De 3 filmene Filmene viser hvordan folk i ulike deler av verden utøver disse rettighetene på helt forskjellige måter. Det handler ikke bare om å delta. Også hvordan man deltar kan være utslagsgivende for om man klarer å påvirke endringene. I filmen BUDRUS ser man hvordan palestinere samler seg i fredlige demonstrasjoner for å forsvare sine rettigheter overfor israelske myndigheter. I WORLD PEACE AND OTHER 4TH-GRADE ACHIEVEMENTS får elever øve på å organisere seg mot et felles mål verdensfred. Til slutt viser BOGOTA CHANGE hvordan enkeltpersoner utøver sine verv som ordførere på en kreativ måte for å skape holdningsendringer i samfunnet.!#!
Spørsmål. Diskuteres i plenum eller besvares individuelt. Før filmdagen 1. Hvorfor er deltakelse og samfunnspåvirkning en menneskerett? 2. Hvilke artikler i FN s Verdenserklæring om menneskerettighetene handler om dette? 3. Gi eksempler på viktige samfunnsorganer som ivaretar folks muligheter til å delta og påvirke. 4. Kan eller bør samfunnet oppmuntre enkeltindividet til å delta og påvirke? Er det individet selv som skal hevde denne retten? 5. Hvilke personer mener du påvirker samfunnsutviklingen i positiv retning? Til å tenke på under filmdagen og diskutere i etterkant 6. Si noen ord om forholdet mellom individ og samfunn ut fra hva du har sett i filmene. 7. På hvilke samfunnsarenaer deltar du selv med dine meninger, ytringer og handlinger? Tenk jobb, skole, familie, idrettsmiljø etc. 8. Hvilke muligheter har du til å påvirke viktige forhold i ditt eget liv? Benytter du deg av disse mulighetene, i så fall hvordan gjør du dette? Hvilke menneskerettigheter utøver du da? 9. Se for deg at du har mulighet til å endre noe i samfunnet internasjonalt. Hva vil du endre på og hvordan vil du gjøre det?!$!
BUDRUS Budrus er en palestinsk landsby, med cirka 1400 innbyggere. Den ligger på Vestbredden, som er en del av de okkuperte palestinske områdene.!#$%&#%'()(*+,(%-.**./0% De palestinske områdene er ikke en egen stat. De er heller ikke en del av en annen stat, men har en spesiell status. Palestina var et land under Det ottomanske riket, som kollapset under første verdenskrig. Når krigen var over ga Folkeforbundet, forløperen til dagens FN, områdene status som */,$.*#1,+ under Storbritannia. Grensene mellom de palestinske områdene og Israel, kalt Den grønne linjen, ble trukket opp igjennom en rekke avtaler mellom Israel og nabostatene frem til 1949. Fra da og frem til 1967 var områdene delt opp mellom og okkupert av Egypt, Jordan og Syria, i tillegg til Israel. I 1967 gikk så Israel til krig, og i løpet av 6 dager hadde de tatt over både Vestbredden og Gazastripen. Siden da har FN betegnet de palestinske områdene som okkuperte. Folkerett er en samlebetegnelse på regler og avtaler for forholdet mellom stater et slags internasjonalt lovverk, men uten noe politi til å håndheve det. I henhold til folkeretten har Israel status som militær okkupant, fordi de palestinske områdene er under kontroll av israelske militære styrker. Den samme folkeretten gir dermed staten Israel en rekke plikter blant annet skal de sørge for lov, orden og sikkerhet i de palestinske områdene. Israel benekter selv at de okkuperer de palestinske områdene. Det har vært mange konflikter i området, både før og etter 1967, hvor begge sider hevder seg utsatt for urettmessige voldelige angrep som går utover sivile. I følge en rapport fra FNs generalsekretær i 2003, begynte Israel allerede i 1996 å planlegge byggingen av et gjerde langs grensen, for å hindre infiltrasjon inn i Israel fra Vestbredden. Planene ble vedtatt i 2002. Deler av muren bygges på palestinsk territorium. Ifølge rapporten til generalsekretæren vil den gjøre at 237 000 palestinere lever mellom Den grønne linjen og muren. Ytterligere 160 000 palestinere vil være nesten helt omringet av den og dermed avskåret fra resten av de palestinske områdene. 320 000 israelske nybyggere på palestinsk territorium vil også leve på den israelske siden av muren. I Budrus var muren planlagt å skulle gå bokstavelig talt tvers igjennom landsbyen. 3000 oliventrær, en stor del av livsgrunnlaget til landsbyens innbyggere, skulle rives opp, muren skulle gå tvers igjennom kirkegården og rett på utsiden av skolen. Filmen handler om hvordan Ayed Morrar klarer å forene forskjellige palestinske grupperinger, kvinner og menn, og til og med israelske fredsaktivister, i ikke-voldelige demonstrasjoner for å hindre arbeidet med å bygge muren. I filmen får vi høre stemmer fra de ulike sidene i konflikten. Blant dem finner vi ledere fra motstandsbevegelsen i landsbyen, men også en talsperson fra det israelske militæret, Doron Spielman, og Yasmine Levy, fra det israelske grensepolitiet.!%!
Spørsmål Før filmen Som okkupant har israelske myndigheter ansvaret for å sikre fred, lov og orden i de okkuperte områdene. Dette betyr blant annet at palestinerne skal få mulighet til å sørge for sitt livsopphold, søke utdanning, medisinsk hjelp og andre samfunnstjenester de har behov for. Ved å bygge muren, griper Israel inn i palestinernes liv på en måte som gjør hverdagen svært vanskelig for mange. Samtidig har Israel rett til å beskytte seg selv og sitt territorium mot angrep fra palestinsk side, som har tatt livet av mange israelske sivile. 1. Hvilke menneskerettigheter brytes for henholdsvis israelerne og palestinerne og hvordan vekter vi rettighetene? (Hvem har retten på sin side?) Er én færre død israeler (sitat fra en israelsk kaptein i filmen) verdt en hel mur, med alle konsekvensene den medfører? 2. Hadde svaret på det spørsmålet vært annerledes hvis Israel hadde bygget muren på en annen måte? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hvilke andre virkemidler kunne Israel ha brukt for å forhindre palestinske angrep? Hvilke andre motiver enn selvforsvar kan Israel ha for å bygge muren slik de gjør? 3. Hvordan kunne vi i Norge ha markert vår misnøye, dersom svenskene hadde bestemt seg for å bygge en mur langs grensa til Norge, og delvis på norsk territorium? Med eller uten makt? Tenk på forskjellige nivåer nasjonalt og regionalt, politisk og i det sivile samfunn. Hva kunne dere som enkeltpersoner ha gjort? 4. Hvilke fordeler har det å velge fredelige fremfor voldelige virkemidler i demonstrasjoner? Finnes det situasjoner der bruk av voldelige virkemidler kan forsvares i en konflikt? Til å tenke på under filmen og å diskutere etterpå 5. Hvordan skiller palestinernes reaksjonsmuligheter seg fra de mulighetene vi i Norge har tilgjengelig? 6. Hvorfor velger palestinerne i Budrus en fredelig strategi? 7. Hvorfor fungerer den? 8. Hva kunne ha skjedd hvis de hadde valgt voldelige virkemidler? 9. Hvordan klarer Ayed å forene medlemmer fra de forskjellige palestinske grupperingene? Har kvinnenes rolle i denne kampen en spesiell funksjon? Hvorfor er deres deltakelse viktig, i et ellers relativt mannsdominert samfunn?!&!
Forslag: Del klassen inn i tre grupper før dere ser filmen. Én gruppe kan se filmen ut i fra perspektivet til innbyggerne i Budrus, én fra de israelske soldatene og én fra israelske fredsaktivister. Ta gjerne notater underveis når dere ser filmen. Hvordan skiller svarene seg på spørsmålene utifra hvilket perspektiv eleven har?!(2,+#3%'()(4+,(5%#1,6(7+/,+%8$$2+20+%&#%9/$+#/$(./2%-.8#$%.&%:80$(;+%/61+/,+%,+/%(0#+20)+% *8#+/%<=>?=@?=AB5%#44.#$%CDEFGH=DIAJ%<IA?HH?=KB%$(2%L+/+#2&.#0*2(/6+/%&#%MN0%6+/+#20+)#+$O#%!'!
WORLD PEACE AND OTHER 4TH GRADE ACHIEVEMENTS Ifølge Journal of Peace Research var det 36 væpnede konflikter i verden i 2008. Disse var fordelt på 26 landområder. Mens kriger på den første halvdelen av 1900-tallet gjerne var noe som fant sted mellom stater, er mer eller mindre alle væpnede konflikter i dag borgerkriger eller interne opprør. Fredsforskere definerer krig som en konflikt som fører til mer enn 1000 dødsfall i året. I 2008 var det ifølge denne definisjonen krig i Sri Lanka, Afghanistan, Pakistan, Irak og Somalia. World Peace and other 4 th Grade Achievements handler om den amerikanske læreren John Hunter, og et rollespill han har laget om hvordan konflikter løses eller hindres i å oppstå i utgangspunktet. Klassen blir presentert for en fiktiv verden, med oppdiktede land med forskjellige interesser og tilgang på naturressurser. Over 8 uker får fjerdeklasseelevene i en helt vanlig skoleklasse tildelt roller som statsministre, finansministre, fredsmeglere fra FN og opprørsledere. De blir presentert for ulike scenarier, hvor alt fra funn av nye naturressurser via kraftig uvær til fiendtlige allianser inngått av naboland spiller en rolle. Med dette som utgangspunkt må de 10-11 år gamle elevene diskutere, resonnere, prioritere og forhandle seg frem til løsninger i et forsøk på å sikre verdensfreden. Et av delmålene er å bruke minst mulig militær makt for å oppnå akkurat det. Et annet er å sikre en mest mulig velstående verden, med god fordeling av de tilgjengelige ressursene.!(!
Spørsmål Før filmen 1. Er fred nødvendig? Hvorfor? Hvorfor er det - eller bør det være - et mål å løse konflikter med minst mulig bruk av militær makt? Er det tilfeller der bruk av militær makt kan forsvares eller lønne seg ut ifra dette perspektivet? 2. Tror dere at et slikt spill får samme løsning hver gang det spilles, uavhengig av hvem som spiller det? Hvorfor eller hvorfor ikke? 3. Hvilke verdier er det som påvirker de avgjørelsene ledere tar i en konfliktsituasjon? Hvilke egenskaper og verdier har,8 som påvirker deg i sånne situasjoner (du trenger ikke å tenke en internasjonal væpnet konflikt. Hvordan løser du for eksempel en krangel med søsken/foreldre/venner)? Hvor kommer disse egenskapene og verdiene fra? Endrer verdiene seg med rollen din (søster/bror, datter/sønn, venn, elev osv)? 4. Hvilke elementer tror dere bidrar til å avgjøre en konflikt mellom land? Hva kan endre gangen i og utfallet av en slik? Naturelementer (vær, jordskjelv), allianser med naboer, nye ledere, mer, mindre eller annen informasjon, enkeltmenneskes feilbarlighet. Bruk gjerne eksempler. Til å tenke på under filmen og å diskutere etterpå 5. Hvordan tror dere det at læreren og elevene er amerikanske former spillet og utfallene? Ville spillet sett annerledes ut hvis utgangspunktet er Norge? Ville spillet sett annerledes ut med eldre elever? Videregående? Universitetet? 6. Hva tror dere elevene lærer? 7. Hvilken rolle spiller enkeltmennesket i en internasjonal konflikt? Hvilket ansvar har man som borger av et land i krig? Som borger i et land som ikke er i krig? Husk at manglende handling er også er et aktivt valg. Forslag til utgangspunkt for mulig etterarbeid http://www.unac.org/peacecp/factsheet/role.html - om hvilken rolle FN spiller i fredsskaping http://www.fn.no/skole/rollespill/model-un - om bakgrunn for FN-rollespill Set-up for årets FN-rollespill, med utgangspunkt i Irans atomvåpenpotensiale - http://www.fn.no/skole/rollespill/fn-rollespill-2010!(2,+#3%pc#*+,%-./&2(;$%h>aqgi==jp%(%:.8#/2%.&%r+;+%s+0+#;t%a@3a5%i=h=5% T$$43DDUUU?#.02(&(2*0?;.*D!)!
BOGOTÁ CHANGE!#$%&#%'()(*+,(%-.**./0% % Bogotá er hovedstaden i Colombia med over 7 millioner innbyggere. På nittitallet var byen kjent som en av de mest kriminelle og voldelige byene i verden. Bogotá har klart å endre dette. I 1993 var det 4352 drap, 81 per 100.000 mennesker. I 2007, 1401 drap, dvs. 19 per 100.000 innbyggere. I BOGOTA CHANGE får vi se hvordan to politikere, Antanas Mockus og Enrique Peñalosa, gjør sitt for å redusere kriminaliteten. I rollen som ordførere skaper de endringer på en personlig og kreativ måte. De jobber med en forestilling om at kriminaliteten er omfattende fordi befolkningen godtar det, til tross for at det finnes lover og regler som forbyr vold og drap. Ved å bruke mimekunstnere og fornye infrastrukturen i byen skaper de holdningsendringer i befolkningen. Mer informasjon om Bogotá: http://en.wikipedia.org/wiki/bogota Mer informasjon om filmen: http://www.dfi.dk/faktaomfilm/danishfilms/dffilm.aspx?id=22407!*!
Spørsmål Før filmen 1. Hvordan dannes verdier og moral i samfunnet? 2. Diskuter forholdet mellom holdninger og handlinger i samfunnet. Er det holdninger som skaper handlinger eller omvendt? 3. Bruk et eksempel du kjenner til der holdninger og handlinger har påvirket hverandre. Eller ta utgangspunkt i Røykeloven i Norge. Er folks holdninger til røyk endret? Skjedde dette i forkant eller etterkant av loven? Eller Konkubineparagrafen. Fram til 1972 forbød norsk lov samboerskap for ugifte. Kom lovendring før eller etter holdningsendring i befolkningen? 4. Hvilke holdninger og handlinger mener du bidrar til å fremme menneskerettighetene på en god måte? Til å tenke på under filmen og å diskutere etterpå 5. Hvilke menneskerettslige aspekter tar filmen opp? 6. Diskuter muligheter til å påvirke gjennom personlige initiativ og roller i samfunnet. 7. Er det deres personligheter eller er det muligheter de får i rollen som ordførere, som gjør at Mockus og Peñalosa klarer å skape endringer Bogotá? 8. Hvilke tiltak er det som skaper disse drastiske, positive endringene i Bogotá? Kan tiltakene ha negative konsekvenser? I så fall hvilke? Kommer det fram i filmen? 9. Hvilke dilemma opplever vi i filmen mht. ytringsfrihet? Kan det være noen ulempe forbundet med å påvirke med egne meninger og ytringer? Bruk gjerne eksempler.!+,!
Muligheter for etterarbeid Raftostiftelsen er en ideell stiftelse som driver undervisning og formidling i menneskerettighetene. Stiftelsen deler årlig ut Raftoprisen til menneskerettighetsforkjempere i ulike deler av verden. Ved å klikke inn på nettsidene til Raftostiftelsen kan man finne eksempler på hvordan personer og organisasjoner jobber for å påvirke og fremme menneskerettighetene. Prismottakernes sterke historier gir verdifullt innblikk i dette arbeidet, og kan være et fint utgangspunkt for å arbeide videre med ulike menneskerettighetstema i skolen. Ta utgangspunkt i Raftoprismottakere for å diskutere ulike begreper: http://rafto.no/?page=38&show=47 1. Verdier og samfunnsmoral: José Raúl Vera López. Mexico Bulambo Lembelembe Josue. DR Kongo NCDHR. India ECPAT. Thailand 2. Ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, kulturell frihet: Kim Dae-jung. Sør-Korea Malahat Nasibova. Aserbadjan Aung San Suu Kyi. Burma Gennady Grushevoy. Hviterussland Rebiya Kadeer. Kina!++!