N A T U R F A G. Uke Tema H Ø S T F E R I E. Kompetansemål. Læringsmål. Forsøk. Læringsressurs. Grunnleggende ferdighet

Like dokumenter
Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser

Naturfag barnetrinn 1-2

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

Årsplan i samfunnsfag for 6 trinn

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Naturfag 7. trinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Læreplan i naturfag - kompetansemål

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Naturfag 6. trinn

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Forelesninger Klassesamtaler

Læringsmål for trinnet Hovedområde/Tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse 33-34

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

Skogen, små dyr med store oppgaver.

FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

ÅRSPLAN I NATURFAG 6. TRINN

Naturfag 6. trinn

Årsplan i Naturfag 2017/2018

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i naturfag 2017/2018

Årsplan i naturfag 2018/2019

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NATURFAG - 7.TRINN

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Lokal læreplan for trinn ved Froland skole

Lokal læreplan Sokndal skole

Årsplan i 7. klasse

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse 33-34

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Trekke ut faglig informasjon fra tekst. -Planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. -Beskrive noen

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Årsplan naturfag 5.trinn

LOKAL LÆREPLAN I NATURFAG 7. TRINN RYE SKOLE 2017/2018

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete

Årsplan i 7. klasse

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

Årsplan Naturfag

Gjenvinn spenningen!

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan. Naturfag. 6.kl. Byskogen skole 2012/2013. Bård Søderberg. NATURFAG Formål med faget. SAMFUNNSFAG Føremål med faget

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 5. TRINN

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Årsplan i 7. klasse

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Årsplan naturfag 7. trinn

Læreplan i naturfag, samisk plan

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

ÅRSPLAN. Læringsmål for trinnet Hovedområde / tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Gode og dårlige forskere Nobelpris

Lokal læreplan «Naturfag»

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen

Måned Emne Kritisk tenkning. Lære å lære

Helhetlig plan i naturfag Page 1

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

LÆREPLAN I NATURFAG Høringsutkast

Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni Gjelder fra: 1. august 2010

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Lokal læreplan i naturfag 8

Transkript:

ke 33 34 35 36 37 38 39 ema Vakre vekster -(planlegge) og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene -undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon -undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter -beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk Moser og sopp - bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid - planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk 40 H Ø S - 41 -Du vet navnene og oppgavene til de ulike plantedelene. -Du vet navnet på et utvalg av planter fra området rundt Dvergsnes skole -Du vet hva som gjør at noen planter tilhører samme familie -Du kan beskrive hva som skjer når en plante pollineres. -Du vet hva som gjør at insektene besøker forskjellige blomsterplanter -Du kan forklare hva som skjer når et frø spirer -Du vet hva som skjer når et frø spirer -Du vet frø blir spredd -Du vet hva frukt er og kan gi eksempler på dette. est i -Du er med på å planlegge en sopp- og mosetur. -Du vet mose tar inn vann -Du kjenner egenskaper til 5 ulike soppgrupper -Du har kunnskap om spiselige og giftige sopper. -Du vet hva symbiose og parasitt betyr -Du undersøker og kan beskrive soppgrupper -Du undersøker og kan beskrive moser orsøk -å blomst til å skifte farge inne blomster rundt Dvergsnes skole Sortere plantefamilier Spiring og krefter -Når noe gjærer Sopp- og mosetur med etterarbeid -Yggdrasil 20-23 -elles/ undervisningsopplegg/ power pointpresentasjoner/ naturfag 5.- 7./blomsterplanter Yggdrasil 24-33 Yggdrasil 34-41 Yggdrasil 78-83 Muggsopp i kjøleskap: o/supe r/tv/vis/?vid=440986&pr o=351 17.-23. min runnleggende ferdighet Lesing: okolonne: ks Yggdrasil s. 28-32 Lesing: okolonne: ks Yggdrasil s. 34-35+38 Lesing: Sammendrag: ks yggdrasil s. 78-83

ke 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 ema Du kan orsøk Oppsummering av hva du har gjort og lært/ est rodig sopphage Store og viktige oppdagelser - samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk Carl von Linne og hans arbeid med planter og dyr. Charles Darwin og evolusjonsteorien lexander lemming og penicillinet lle snakker om været forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær -kunne lese og forstå et værkart med værsymboler -kunne forstå forskjellige uttrykk som brukes i værmeldingene vind og nedbør oppstår - fortelle om vær og klima i Norge vannstasjoner -Du vet hva drivhuseffekten er og hvorfor den øker -Du har undersøkt på nettet og vet hva større drivhuseffekt fører til. Naturfag.no/ biologi/ sopp 16 min Yggdrasil 6-11 -elles/ undervisningsopple gg/ power pointpresentasjoner/ /evolusjonsteorier + livets historie + pattedyr+ krypdyr Yggdrasil 12-15 Darwin: o/s uper/tv/vis/?vid=46 3421 volusjon: o/s uper/tv/vis/?vid=46 3421&pro=351 0.- 8. +17.-2 min Yggdrasil 16-19 Yggdrasil 86-89 -elles/ undervisningsopple gg/ power pointpresentasjoner/ /vann vær: o /super/tv/vis/?vid =191089&pro=351 0.-7. min+ 11.45.- 20. min Yggdrasil 90-91,98-101 vær/ regn: o/s uper/tv/vis/?vid=41 2326 0.-8. min vind: o/s uper/tv/vis/?vid=66 4946&pro=351 10.- 1 min Yggdrasil 102-109 enseanlegg: o/s uper/tv/vis/?vid=58 5414&pro=351 0.- 10. min runnleggen de ferdigheter Lesing: Læresamtalen: Yggdrasil: Darwin Lesing: læresamtalen: lemming K: levene skal kunne søke og finne relevant informasjon (Yr.no) Lesing: abeller: Væroversikt K: levene skal produseer ulike sammesatte tekster

ke 1 2 3 4 5 6 7 8 ema Du kan Verdensrommet bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare årstider og månefaser oppstår - beskrive jorda og andre planeter beveger seg i forhold til sola. -beskrive det blir dag og natt. -beskrive hvorfor det blir forskjellige årstider på jorda. -forstå og anvende tidssoner. -fortelle hva mørketid og midnattsol er. -beskrive månefasene og forklare de oppstår. est i Vindkraft (Luft i bevegelse) -gjøre rede for bruken av (noen) energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk (fra ulike kilder) for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt - planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske overføringer ved hjelp av lysuroeksempel, en energi form kan gå over til andre energiformer vindenergi blir utnyttet i seilbåter/ drager -bygge og teste legovindmølle. vindmøllen fungerer. V N 9 10 11 12 -Kunne vurdere bruken av vindturbin som energikilde. Oppsummering og test i Hold deg frisk! - forklare kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og man forebygger og behandler infeksjonssykdommer 13 P Å S K orsøk Lysuro Legovindmølle Yggdrasil 110-115 omfart: d=463421 Mars: d=466055 11.30-1 min Verdensrommet: d=471618&pro= 351 10.-13. min nimasjon: Jorda og månens bane rundt sola: viten.no/?moon? _rotate Yggdrasil 110-115 astronomi: d=453723&pro= 351 0.-10.+14.- 24. min Yggdrasil 116-118 månen: d=460296&pro= 351 12.-18. min Måneanimasjon : Viten.no/?moon_ eclipse Månefaseanima sjon: viten.no/?moon Yggdrasil 134-135, 140-143 Yggdrasil 146-147+150 allskjermhopp: d=664946&pro= 351 0.-10. min+ luft/ luftmotstand: 15.-24. min Kraftskolen.no; vindkraft. 8 min runnleggend e ferdigheter

ke 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 ema Du skal orsøk runnleggen de ferdigheter Lyd - undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene og forklare lyd kan skade hørselen hva som skjer når vi lager lyd. -Yggdrasil 174-181 -elles/ undervisnings opplegg/ power pointpresentasjoner / / hørsel og lyd knuse glass: id=721272&pro =351 fra 1-20. min lyd/ sang: id=471618&pro =351 0.-10. min -gjøre forsøk med lyd. vi kan høre og forstå lyder Øreforsøk -4 stasjoner Yggdrasil 182-183 -gjøre forsøk med lyd. orsøk med lyd -8 stasjoner elefon: id=202697 19.30.2 min hva støy er, og vi kan skjerme oss mot den. hva ultralyd er, og dyr og mennesker bruker ultralyd Yggdrasil 184-193 Oppsummering og test i Skogen (trær og krypdyr) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk -planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene kjennetegn til de varmekjære trærne: lind, bøk, eik, alm, lønn og ask. funksjonen til bladene -Yggdrasil 194-195+196-201 -elles/ undervisningso pplegg/ power pointpresentasjoner/ /fugler ur i skogen: -ndersøke kongler -Hvor høyt er treet -inn blader de norske krypdyrene: firfisle, stålorm, øgle og slange Yggdrasil 212-217 4 min. Livet i tretoppen: http://nrk.no/sko le/klippdetalj?to pic=nrk:klipp/87 0423

MMLL!!!!! formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon lese og forstå faremerking på hverdagsprodukter Mangfold i naturen undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk fortelle om noen planter, sopp og dyr brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske, og diskutere om bruken er bærekraftig Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. espekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering beskrive i hovedtrekk hjerte- og lungesystemet og hvilken funksjon det har i kroppen forklare kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og man forebygger og behandler infeksjonssykdommer samle informasjon og tallmateriale og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler enomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. Vg1 er dette hovedområdet splittet opp og kalt energi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare årstider og månefaser oppstår beskrive noen mineraler og bergarter har blitt dannet, og undersøke noen typer som finnes i nærområdet gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene og forklare lyd kan skade hørselen gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og forklare og presentere resultatene beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen forklare stoffer er bygd opp, og stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem eknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. eknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi, som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske overføringer planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt beskrive livsløpet til et produkt og diskutere i hvilken grad produktet er forenelig med bærekraftig utvikling

ke 33 34 35 36 37 38 39 ema Du skal orsøk Vakre vekster -(Planlegge og) gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre -ndersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene -ndersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspredning og vekst hos planter. - Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, (sopp- og dyre)arter og fortelle disse er ordnet systematisk -kunne navnet og oppgavene til de ulike plantedelene. -å blomst til å skifte farge -kunne navnet på et utvalg av planter fra området rundt Dvergsnes skole inne blomster rundt Dvergsnes skole -kunne hva som gjør at noen planter tilhører samme familie hva som skjer når en plante pollineres. -kunne fortelle hva som gjør at insektene besøker forskjellige blomsterplanter hva som skjer når et frø spirer -vite hva som skjer når et frø spirer -vite frø blir spredd -vite hva frukt er og kunne gi eksempler på dette. est i Moser og sopp -Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre. -Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- (og dyre)arter og fortelle disse er ordnet systematisk. -være med og planlegge sopp- og mosetur. -vite mose tar inn vann -kjenne egenskaper ved 5 ulike soppgrupper -ha kunnskap om spiselige/ giftige sopper. -kjenne begrepet symbiose og parasitt 40 H Ø S 41 -undersøke og beskrive soppgrupper -undersøke og beskrive moser Sortere plantefamilier Spiring og krefter -Når noe gjærer Sopp- og mosetur med etterarbeid -Yggdrasil 20-23 -elles/ undervisningsopplegg/ power pointpresentasjoner/ naturfag 5.- 7./blomsterplanter Yggdrasil 24-33 Yggdrasil 34-41 Yggdrasil 78-83 Muggsopp i kjøleskap: o/supe r/tv/vis/?vid=440986&pr o=351 17.-23. min

ke 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 ema Du skal orsøk Oppsummering av hva du har gjort og lært/ est rodig sopphage Store og viktige oppdagelser -Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle disse er ordnet systematisk. -orklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og forklare hvorfor det er viktig å sammenligne resultater. Carl von Linne og hans arbeid med planter og dyr. Charles Darwin og evolusjonsteorien lexander lemming og penicillinet lle snakker om været oreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale verktøy -kunne lese og forstå et værkart med værsymboler -kunne forstå forskjellige uttrykk som brukes i værmeldingene vind og nedbør oppstår -gjøre værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale verktøy -oppleve og kjenne til egenskaper med vann vannstasjoner vær og klima i Norge Naturfag.no/ biologi/ sopp 16 min Yggdrasil 6-11 -elles/ undervisningsopple gg/ power pointpresentasjoner/ /evolusjonsteorier + livets historie + pattedyr+ krypdyr Yggdrasil 12-15 Darwin: o/s uper/tv/vis/?vid=46 3421 volusjon: o/s uper/tv/vis/?vid=46 3421&pro=351 0.- 8. +17.-2 min Yggdrasil 16-19 Yggdrasil 86-89 -elles/ undervisningsopple gg/ power pointpresentasjoner/ /vann vær: o /super/tv/vis/?vid =191089&pro=351 0.-7. min+ 11.45.- 20. min Yggdrasil 90-91,98-101 vær/ regn: o/s uper/tv/vis/?vid=41 2326 0.-8. min vind: o/s uper/tv/vis/?vid=66 4946&pro=351 10.- 1 min enseanlegg: o/s uper/tv/vis/?vid=58 5414&pro=351 0.- 10. min Yggdrasil 102-109

ke 1 2 3 4 5 6 7 8 ema Du skal orsøk V N 9 10 11 12 Verdensrommet Luft i bevegelse Skjelett og muskler -Beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for jorda har blitt til. -Beskrive en modell for solsystemet og denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelser over himmelen. jorda beveger seg i forhold til sola. det blir dag og natt. hvorfor det blir forskjellige årstider på jorda. -kunne forstå og anvende tidssoner. månefasene -kunne fortelle hva mørketid og midnattsol kommer av. en planet og andre himmellegemeer i solsystemet. -fortelle om en planet til resten av klassen naturvitenskapen mener at jorda er blitt til Verdensrommet utvider seg est i -jøre greie for man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind, og vann. -(Planlegge,) bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer. ved hjelp av lysuroeksempel en energi form kan gå over til andre energiformer vindenergi blir utnyttet i seilbåter. -bygge og teste legovindmølle. vindmøllen fungerer. mennesker har utnyttet energien i luften opp gjennom tidene. Oppsummering og test i -Beskrive skjelett og muskler og gjøre greie for kroppen kan bevege seg. -Beskrive kjennetegn med virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene skjelettet er bygd opp(knokler, ledd, kosthold). -kunne beskrive musklene får kroppen til å bevege seg Lysuro Legovindmølle Studer musklene 13 P Å S K -Yggdrasil 110-114 -elles/ undervisningsop plegg/ power pointpresentasjoner/ / Solsystemet Om sola: d=184617 Yggdrasil 115-119 månen: d=460296&pro= 351 12.-18. min astronomi: d=453723&pro= 351 0.-10.+14.- 24. min Yggdrasil 120-127 Newton, meteoritter: d=124269&pro= 351 omfart: d=463421 Mars: d=466055 11.30-1 min Verdensrommet: d=471618&pro= 351 10.-13. min Yggdrasil 128-133 Yggdrasil 134-145 Yggdrasil 146-147+150 allskjermhopp: d=664946&pro= 351 0.-10. min+ luft/ luftmotstand: 15.-24. min -Yggdrasil154-161 -elles/ undervisningsop plegg/ power pointpresentasjoner/ / skjelettet+ musklene Yggdrasil 162-165

ke 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 ema Du skal orsøk skjelettet til noen virveldyr Yggdrasil 166-171 Oppsummering og test i Lyd jennomføre forsøk med lyd, hørsel, og støy, beskrive og forklare resultatene og vi kan skjerme oss mot uønsket lyd. hva som skjer når vi lager lyd. -Yggdrasil 174-181 -elles/ undervisnings opplegg/ power pointpresentasjoner / / hørsel og lyd knuse glass: id=721272&pro =351 fra 1-20. min lyd/ sang: id=471618&pro =351 0.-10. min -gjøre forsøk med lyd. vi kan høre og forstå lyder Øreforsøk -4 stasjoner Yggdrasil 182-183 -gjøre forsøk med lyd. orsøk med lyd -8 stasjoner elefon: id=202697 19.30.2 min hva støy er, og vi kan skjerme oss mot den. hva ultralyd er, og dyr og mennesker bruker ultralyd Yggdrasil 184-193 Oppsummering og test i Skogen (trær og krypdyr) Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre. -Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, (sopp-) og dyrearter og fortelle disse er ordnet systematisk. kjennetegn til de varmekjære trærne: lind, bøk, eik, alm, lønn og ask. funksjonen til bladene -Yggdrasil 194-195+196-201 -elles/ undervisningso pplegg/ power pointpresentasjoner/ /fugler ur i skogen: -ndersøke kongler -Hvor høyt er treet -inn blader de norske krypdyrene: firfisle, stålorm, øgle og slange Yggdrasil 212-217 4 min. Livet i tretoppen: http://nrk.no/sko le/klippdetalj?to pic=nrk:klipp/87 0423