Sysselsettingsandeler og arbeidsmarkedsutfordringer

Sysselsettingsandeler og arbeidsmarkedsutfordringer Norge har en relativt høy sysselsettingsandel på grunn av høy deltakelse i arbeidslivet blant kvinner, eldre og innvandrere. Andelen har imidlertid falt de siste åtte årene og er relativt lav for menn i «sin beste arbeidsalder». Forklaringen på fallet i sysselsettingsandelen er sammensatt. I dette notatet diskuteres konjunkturene, aldring, utstøting, innvandring og robotisering som mulige forklaringsfaktorer. En bedre konjunktursituasjon fremover vil trolig gi høyere sysselsettingsandel. Aldringen av befolkningen virker på sin side i retning av lavere sysselsettingsandel. Det viktigste for å sikre høy sysselsettingsandel i årene som kommer, er trolig å hindre at unge støtes varig ut av arbeidsmarkedet ved å sørge for et høyt utdannings- og ferdighetsnivå. Samtidig må flest mulig inkluderes i arbeidsmarkedet, også de med lavere kompetanse og utdanning. Jeanette Strøm Fjære, DNB Markets Høy sysselsettingsandel i Norge Sysselsettingsandelen angir hvor stor del av befolkningen i arbeidsdyktig alder (15 til 74 år) som er i arbeid. Norge har en av de høyeste sysselsettingsandelene i OECD-landene, på om lag 67 prosent. De resterende 33 prosentene er enten arbeidsledige eller står utenfor arbeidslivet. Det hører med til historien at fallet i sysselsettingsandelen fra 28 er fra en historisk topp, som spesielt skyldes en økning for kvinner i årene før, men også en sterk konjunktursituasjon. Trenden i sysselsettingsandelen for menn har imidlertid vært negativ helt siden årtusenskiftet. 5 3 2 1 Sysselsettingsandeler Sysselsatte i prosent av befolkningen 15-74 år ZAFᵃ GRC TUR ITA ESP FRA POL HUN BEL EA15ᵇ LUX SVK SVN MEX PRT IRL LTUᵃ FIN CHL LVA BRAᵃ OECD CZE USA COLᵃ AUT KOR DEU NLD EST CAN DNK GBR RUSᵃ AUS SWE ISR NOR JPN NZL CHE ISL 75 65 55 Prosent av befolkningen 15-74 år 5 Q1 2 Q1 24 Q1 28 Q1 212 Q1 216 Alle Kvinner Menn Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets Kilde: OECD Employment Outlook 216/DNB Markets Den høye sysselsettingsandelen i Norge skyldes høy deltakelse blant kvinner, eldre og innvandrere. Dette er grupper som i andre land har lave sysselsettingsandeler. Samtidig er det viktig å være klar over at sysselsettingsandelen for menn mellom 25 og 54 år i Norge (såkalt «prime age») på 84 prosent er lavere enn i mange andre land. Andelen er over 86 prosent for hele OECD-området. Finanskrise og oljenedtur Både finanskrisen fra høsten 28 og oljeprisfallet fra midten av 214 ga perioder med svak vekst i den økonomiske aktiviteten i Norge. Lav etterspørsel har videre gitt svakere sysselsetting og høyere arbeidsledighet. Ennå er arbeidsledigheten høyere enn den var før finanskrisen. Riktignok var arbeidsledigheten da på et svært lavt nivå etter en lang periode med sterk økonomisk vekst. Sysselsettingsandelen faller De siste åtte årene har sysselsettingsandelen i Norge falt med om lag 5 prosentenheter. Forklaringen på fallet er sammensatt. Følgende mulige forklaringsfaktorer vil diskuteres i dette notatet: 1. Konjunkturene: Finanskrise og oljenedtur 2. Demografi: Aldring av befolkningen 3. Utstøting: Unge uten jobb og utdanning 4. Innvandring: Flyktninger og arbeid 5. Robotisering: Fortrenger arbeidskraft Fra september 28 til september 29 falt sysselsettingen (målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen) med hele 32 personer. Det var i denne perioden nedgangen i sysselsettingsandelen var brattest. I perioden etter oljeprisfallet fra midten av 214 har ikke sysselsettingen vært like svak som året etter finanskrisen, men sysselsettingsveksten har vært betydelig svakere enn normalt og også svakere enn veksten i befolkningen i arbeidsfør alder. Det innebærer at også sysselsettingsandelen har falt. Mai 217 1

2 265 2 255 25 245 2 235 23 11 1 225 May-7 May-9 May-11 May-13 May-15 May-17 Sysselsatte Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets Norge: Arbeidsmarked 1 personer. Sesongjustert Registrert helt ledige+tiltak (ha) Konjunkturene har altså stor innvirkning på sysselsettingsandelen. Fallet i sysselsettingsandelen i de to ovennevnte nedgangsperiodene har gått sammen med flere arbeidsledige og flere som har forlatt arbeidsmarkedet. Yrkesdeltagelsen (andelen av befolkningen i arbeidsfør alder som er i arbeidsstyrken) har falt siden finanskrisen. En eldre befolkning En tilleggsforklaring på fallende sysselsettingsandel er demografi. 1 9 5 3 2 1 sandeler Prosent av befolkningen Kvinner Menn Totalt 15-24 år 25-54 år 54-64 år Q4 28 Q4 216 Kilde: Statistisk Sentralbyrå//DNB Markets Andelen av befolkningen som er mellom 55 og 74 år øker. Siden sysselsettingsandelen naturlig nok er lavere for de eldre, gir aldringen en lavere sysselsettingsandel totalt. Dette er en såkalt sammensetningseffekt. Utviklingen motvirkes delvis av at eldre står lenger i jobb enn før (blant annet som følge av pensjonsreformen), men den økte jobbdeltakelsen er ikke stor nok til å kompensere for sammensetningseffekten. Dersom aldersfordelingen i befolkningen i 216 var den samme som i 28, ville den totale sysselsettingsandelen vært,6 prosentenheter høyere i 216, ifølge våre beregninger. Det utgjør om lag 12 prosent av den totale nedgangen i sysselsettingsandelen i samme tidsrom. 9 5 Tegn til utstøting blant unge 13.2 13. 12.8 12.6 12.4 12.2 12. 11.8 Norge: Studenter 4 kv. snitt 11.6 28 29 21 212 213 214 216 Studenter, % av befolkningen Kilde: Statistisk sentralbyrå/dnb Markets Deltidsarbeidende, % av studenter (ha) 45 35 3 25 2 15 1 5 I tillegg faller sysselsettingsandelen blant yngre. Det skyldes nok delvis at stadig flere unge tar utdanning, og at en mindre andel studenter jobber ved siden av studiene. Samtidig har vi de siste årene sett en økning i andelen unge som verken er i jobb eller utdanning. Blant disse har bare halvparten fullført videregående skole og om lag halvparten av dem mottar sykdomsrelaterte ytelser fra NAV. 1 5 3 2 1 Norge: Ikke i jobb eller utdanning 1 personer 15-29 år 26 28 21 212 214 216 Begge kjønn Menn Kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrå/thomson Datastream/DNB Det kan tilsi at en stadig større andel unge står i fare for å støtes varig ut av arbeidsmarkedet, da de ikke bygger ferdigheter og kompetanse i form av jobb eller utdanning. En økende andel unge trygdemottagere kan være en konsekvens av dette. Generøse trygdeordninger Et generøst trygdesystem har mange positive sider. Det gir økt økonomisk trygghet og sikrer alle et visst velstandsnivå. Ulempen er at det gjør deltagelse i 1 Kilde: Meld. St. 29 (216 217), Perspektivmeldingen 217 Mai 217 2

arbeidslivet mindre attraktivt for noen. Både sykefraværet og andelen uføre synes å være høyere i Norge enn i andre sammenlignbare land. Det er lite sannsynlig at helsetilstanden i Norge er dårligere enn i andre land. Det taler for at økonomiske incentiver spiller en rolle, og at den relativt høye kompensasjonsgraden i Norge gjør at flere ender på trygd. De siste årene har andelen unge uføre økt fra vel 1 prosent til 1,7 prosent. Unge med lav utdanning er overrepresentert blant mottagere av uføretrygd og andre trygdeytelser. 1.8 1.6 1.4 1.2 1..8.6.4.2 Norge: Uføre Prosent av befolkningen 8.7 8.6 8.5 8.4 8.3 8.2 8.1 8. 7.9. 7.8 27 21 213 216 Kilde: NAV/DNB Markets 18-29 år 16-74 år (ha) Krympende utdanningsforsprang Siden det er de med lav kompetanse og med lavt ferdighetsnivå som står mest i fare for utstøting fra arbeidslivet, er det en utfordring at unge nordmenn ikke følger med utviklingen internasjonalt på utdanning og ferdigheter. 2 Den teknologiske fremgangen (se eget punkt) som stiller stadig høyere krav til arbeidskraft med høy kompetanse, forsterker denne utfordringen. På den andre siden har Norge lenge vært høyt oppe relativt til andre land på utdanningsnivå og ferdigheter. Det er naturlig, og ikke nødvendigvis negativt, at andre land med lavere utdanningsnivå tar innpå Norge. I Perspektivmeldingen 217 pekes det på at Norge er over OECD-gjennomsnittet på høyere utdanning totalt. Imidlertid tar relativt få mastergrad eller doktorgrad, og få utdanner seg innenfor teknologi- og realfag. Norge var tidlig ute med et godt offentlig utdanningstilbud. Voksenbefolkningen ligger dermed godt over OECDsnittet på alle ferdighetsnivåer i PIAAC-undersøkelsen (internasjonal undersøkelse om voksnes ferdigheter). For de under 25 år ligger imidlertid Norge langt under OECD-snittet på leseferdigheter og om lag på gjennomsnittet på tallforståelse. mellom 45 og 54 år ligger over OECD-gjennomsnittet, mens nordmenn mellom 25 og 34 år rangeres lavere enn OECD-snittet. Perspektivmeldingen peker videre på at «Sysselsettingen blant personer med videregående opplæring ligger om lag 2 prosentenheter høyere enn blant dem med bare grunnskole». Personer med universitets- og høyskoleutdanning ligger ytterligere 1 prosentenheter høyere. Innvandring og teknologiske fremskritt 74 Prosent av befolkning 15-74 år 72 68 66 64 62 58 56 54 28 21 212 214 216 Hele befolkningen Kilde: Statistisk sentralbyrå/dnb Markets Alle innvandrere Sysselsettingsandelen for de mellom 25 og 54 år har også falt i mange år, spesielt for menn. Én forklaring kan være at innvandrere utgjør en stadig større del av arbeidsstyrken. Disse har en lavere sysselsettingsandel enn innenlandsfødte. Det gjelder spesielt innvandrere som har kommet til Norge som flyktninger, men også for innvandrere fra Øst- og Sentral-Europa, som primært har kommet til Norge som arbeidsinnvandrere. Lav sysselsettingsandel blant flyktninger kan trolig forklares av manglende norskkunnskaper og betydelig lavere utdanning enn majoritetsbefolkningen. 3 Unge menn er overrepresentert blant flyktninger som har kommet til Norge de siste årene. Dermed kan man ikke utelukke at dette også er en del av forklaringen på fallet i sysselsettingsandelen blant unge. Det er liten tvil om at Norge har tjent på økt handel og økonomisk integrering mellom land. Bytteforholdet har bedret seg massivt gjennom 2-tallet, det vil si at Norge har fått mer igjen for sin råvarebaserte eksport og samtidig måttet betale mindre for import av bearbeidede varer fra utlandet. Gjennom EØS-avtalen har vi også fått muligheten til å benytte oss av billig arbeidskraft fra resten av Europa. Norge er heller ikke spesielt langt fremme på andelen som fullfører videregående opplæring. Nordmenn 3 Kilde: NOU 213: 13, Lønnsdannelsen og utfordringer for 2 Kilde: Meld. St. 29 (216 217), Perspektivmeldingen 217 norsk økonomi Mai 217 3

2-2 - - - -1 1. Endring siste 4 kvartaler 29 21 211 212 213 214 215 216 Alle land Innenlandsfødte Innvandrere Kilde: Statistisk Sentralbyrå//DNB Markets Arbeidsinnvandringen har falt markert de siste to årene i kjølevannet av oljeprisfallet. Hvis man ser på perioden fra 28 til 216 under ett har likevel arbeidsinnvandringen vært betydelig. Arbeidsinnvandringen fra land som Polen, Litauen og Sverige har vært størst innen sektorer med stor knapphet på arbeidskraft som bygg og anleggssektoren, deler av industrien og innen tjenestesektoren. Flere empiriske undersøkelser viser at det har bidratt til svakere lønnsvekst i disse sektorene, også blant innenlandsfødte. Det er mer blandede empiriske funn når det gjelder sysselsettingseffekten, både i norske og internasjonale studier. 4 Det er primært blant innvandrere at sysselsettingen i Norge har økt de siste årene, men det er uklart om dette har bidratt til å fortrenge sysselsetting av innenlandsfødte, og slik bidratt til å redusere sysselsettingsandelen samlet sett. Norske studier finner noe støtte i data for at den billige arbeidskraften, spesielt fra Sverige, har bidratt til at flere enn før taper konkurransen om jobbene, eller velger å melde seg ut av arbeidsmarkedet. Dette kan ha bidratt til noe lavere sysselsettingsandel blant innenlandsfødte. Etterspørselen innen vareproduksjon, der middelinntektsyrker i større grad har vært representert, har imidlertid gått i motsatt retning. 5 Robotisering og globalisering er begge mulige forklaringer på den fallende sysselsettingsandelen, og henger godt sammen med at fallet er størst for middelinntektsyrker og for menn i «prime age». Det er imidlertid vanskelig å sette tall på virkningene av robotisering og globalisering. Sysselsettingsandelen fremover En bedre konjunktursituasjon vil trolig bremse nedgangen i sysselsettingsandelen fremover. Aldringen av befolkningen vil på sin side virke i retning av lavere sysselsettingsandel også i tiden som kommer. For å sikre høy sysselsettingsandel på lang sikt er det viktig å hindre at unge støtes varig ut av arbeidsmarkedet og at innvandrere kommer inn på arbeidsmarkedet. Det krever at den norske arbeidsstyrken fortsetter å holde et høyt utdannings- og ferdighetsnivå. Samtidig må flest mulig inkluderes i arbeidsmarkedet, også de med lavere kompetanse og utdanning. Teknologisk fremgang og roboters inntog på arbeidsmarkedet kan også ha bidratt til lavere sysselsettingsandel, og kan tenkes å bidra i samme retning i fremtiden. Fallet i sysselsettingsandelen i Norge mellom 1993 og 21 er drevet av lavere sysselsetting for middelinntektsyrker. For lav- og høyinntektsyrker økte sysselsettingsandelen. Utviklingen er enda mer fremtredende i andre nordiske land. Noe av forklaringen på oppgangen for lavinntektsyrker kan ligge i økt etterspørsel etter tjenester, der lavinntektsyrker er dominerende. Den teknologiske utviklingen, som stiller stadig høyere krav til kompetanse, gir økt etterspørsel etter arbeidskraft innenfor høyinntektsyrker. 4 Kilder: Angrist og Kugler (23), Glitz (212), Dustmann m.fl. (25), D Amuri og Giovanni (211), Bratsberg og Raaum (213) og Røed og Schøne (213) 5 Kilde: NOU 216:3, Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Mai 217 4

IMPORTANT/DISCLAIMER This note (the Note ) must be seen as marketing material and not as an investment recommendation within the meaning of the Norwegian Securities Trading Act of 27 paragraph 3-1 and the Norwegian Securities Trading Regulation 27/6/29 no. 876. The Note has been prepared by DNB Markets, a division of DNB Bank ASA, a Norwegian bank organized under the laws of the Kingdom of Norway (the Bank ), for information purposes only. The Note shall not be used for any unlawful or unauthorized purposes. The Bank, its affiliates, and any third-party providers, as well as their directors, officers, shareholders, employees or agents (individually, each a DNB Party ; collectively, DNB Parties ) do not guarantee the accuracy, completeness, timeliness or availability of the Note. DNB Parties are not responsible for any errors or omissions, regardless of the cause, nor for the results obtained from the use of the Note, nor for the security or maintenance of any data input by the user. The Note is provided on an as is basis. DNB PARTIES DISCLAIM ANY AND ALL EXPRESS OR IMPLIED WARRANTIES, INCLUDING, BUT NOT LIMITED TO, ANY WARRANTIES OF MERCHANTABILITY OR FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE OR USE, FREEDOM FROM BUGS, SOFTWARE ERRORS OR DEFECTS, THAT THE NOTE S FUNCTIONING WILL BE UNINTERRUPTED OR THAT THE NOTE WILL OPERATE WITH ANY SOFTWARE OR HARDWARE CONFIGURATION. In no event shall DNB Parties be liable to any party for any direct, indirect, incidental, exemplary, compensatory, punitive, special or consequential damages, costs, expenses, legal fees, or losses (including, without limitation, lost income or lost profits and opportunity costs) in connection with any use of the Note, even if advised of the possibility of such damages. Any opinions expressed herein reflect the Bank s judgment at the time the Note was prepared and DNB Parties assume no obligation to update the Note in any form or format. The Note should not be relied on and is not a substitute for the skill, judgment and experience of the user, its management, employees, advisors and/or clients when making investment and other business decisions. No DNB Party is acting as fiduciary or investment advisor in connection with the dissemination of the Note. While the Note is based on information obtained from public sources that the Bank believes to be reliable, no DNB Party has performed an audit of, nor accepts any duty of due diligence or independent verification of, any information it receives. Confidentiality rules and internal rules restrict the exchange of information between different parts of the Bank and this may prevent employees of DNB Markets who are preparing the Note from utilizing or being aware of information available in DNB Markets/the Bank that may be relevant to the recipients of the Note. The Note is not an offer to buy or sell any security or other financial instrument or to participate in any investment strategy. Distribution of material like the Note is in certain jurisdictions restricted by law. Persons in possession of the Note should seek further guidance regarding such restrictions before distributing the Note. The Note is for clients only, and not for publication, and has been prepared for information purposes only by DNB Markets - a division of DNB Bank ASA registered in Norway with registration number NO 984 851 6 (the Register of Business Enterprises) under supervision of the Financial Supervisory Authority of Norway (Finanstilsynet), the Monetary Authority of Singapore, and on a limited basis by the Financial Conduct Authority and the Prudential Regulation Authority of the UK, and the Financial Supervisory Authority of Sweden. Details about the extent of our regulation by local authorities outside Norway are available from us on request. Information about DNB Markets can be found at www.dnb.no/markets. Additional information for clients in Singapore The Note has been distributed by the Singapore Branch of DNB Bank ASA. It is intended for general circulation and does not take into account the specific investment objectives, financial situation or particular needs of any particular person. You should seek advice from a financial adviser regarding the suitability of any product referred to in the Note, taking into account your specific financial objectives, financial situation or particular needs before making a commitment to purchase any such product. You have received a copy of the Note because you have been classified either as an accredited investor, an expert investor or as an institutional investor, as these terms have been defined under Singapore s Financial Advisers Act (Cap. 11) ( FAA ) and/or the Financial Advisers Regulations ( FAR ). The Singapore Branch of DNB Bank ASA is a financial adviser exempt from licensing under the FAA but is otherwise subject to the legal requirements of the FAA and of the FAR. By virtue of your status as an accredited investor or as an expert investor, the Singapore Branch of DNB Bank ASA is, in respect of certain of its dealings with you or services rendered to you, exempt from having to comply with certain regulatory requirements of the FAA and FAR, including without limitation, sections 25, 27 and 36 of the FAA. Section 25 of the FAA requires a financial adviser to disclose material information concerning designated investment products which are recommended by the financial adviser to you as the client. Section 27 of the FAA requires a financial adviser to have a reasonable basis for making investment recommendations to you as the client. Section 36 of the FAA requires a financial adviser to include, within any circular or written communications in which he makes recommendations concerning securities, a statement of the nature of any interest which the financial adviser (and any person connected or associated with the financial adviser) might have in the securities. Please contact the Singapore Branch of DNB Bank ASA at +65 6212 753 in respect of any matters arising from, or in connection with, the Note. The Note is intended for and is to be circulated only to persons who are classified as an accredited investor, an expert investor or an institutional investor. If you are not an accredited investor, an expert investor or an institutional investor, please contact the Singapore Branch of DNB Bank ASA at +65 6212 753. We, the DNB group, our associates, officers and/or employees may have interests in any products referred to in the Note by acting in various roles including as distributor, holder of principal positions, adviser or lender. We, the DNB group, our associates, officers and/or employees may receive fees, brokerage or commissions for acting in those capacities. In addition, we, the DNB group, our associates, officers and/or employees may buy or sell products as principal or agent and may effect transactions which are not consistent with the information set out in the Note. Additional Information, including for Recipients in the United States: The Note does not constitute an offer to sell or buy a security and does not include information, opinions, or recommendations with respect to securities of an issuer or an analysis of a security or an issuer. Mai 217 5