Bade og svømmeanlegg



Like dokumenter
Tilstandsanalyse som arbeidsverktøy

Nr Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn.

Vi kan lære av hverandres erfaringer? Noen eksempler på løsninger

Bygningsfysikk badeanlegg

DERFOR LØSNER FLISER I BASSENGER. Seniorforsker Arne Nesje

Vannkvalitet: Optimal vannkvalitet i bade og svømmeanlegg

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller

FLISKLEDTE BADEANLEGG

Hvilke krav til gode løsninger?

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT)

Vil du vinne i ROT-markedet?

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november Marit Thyholt.

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

informerer Nr Fliskledte svømmeanlegg - vannkvalitet og materialvalg Del 3: Valg av membran-, lim- og fugeprodukter. Stemmer kjemien?

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Bygningsfysisk prosjektering

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Uavhengig kontroll våtrom- boliger

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus

Restprodukter på betongfabrikker en ressurs!

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

RADcon Scandinavia AS

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

informerer Nr Flislegging av slanke veggkonstruksjoner av betong. Hvordan unngå løse og sprukne fliser.

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar

Slik bygger du skadefrie svømmebassenger. Seniorforskerne Arne Nesje og Hans Stemland, SINTEF Byggforsk på oppdrag fra Norsk Byggkeramikkforening

men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker?

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

SINTEF Sertifisert ETTERISOLERING AV MURFASADE.

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs

Eksempel D Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hygrotermiske problemstillinger i praksis

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR BYGG (YT-RIB) Prosjektnr: Nytt Sola Sykehjem. Dato

Revisjon av energikrav i TEK Konsekvenser for maxit Leca

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

Etter Eldre hus <=> stort energiforbruk? Nye hus <=> mindre energiforbruk? Kursdagane 2011

Rekkehus - Beskrivelser modellbygg. takstoler

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Lydutfordringer i norske bygg

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

TEK 10 På vei mot TEK 15 Krav til byggmoduler og BA-moduler. MATHIEU VEULEMANS Norsk utleiekonferanse, Clarion Hotel Gardemoen

informerer No Moderne hjørnesluk for våtrom Slukplasseringen teller

HUSPAKKE AV BETONG - VERDI SOM ØKER -

Under følger forutsetningene som er benyttet ved kalkulasjon av investering og vedlikehold for de ulike bygningstypene.

Nye krav Fuktsikre løsninger

Byggforskserien

FRP vinduer for BEET byggesystem

Energikrav og muligheter et innspill

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.:

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Er lufttette hus farlige for helsen?

Gamle hus representerer store ressurser

Sluttrapport nov. 2006

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

Othilienborg Borettslag

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

GLAVA KOMPAKTE TAK. Rehabilitering av tak

Utvid ditt hjem. Med en vinterhage tilpasset norske forhold

Energisparing i gamle murgårder

informerer Nr Legge fliser på fliser på vegger.

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

til passivhus - et fremskritt?

Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk

Transkript:

Bade og svømmeanlegg benyttes tilgjengelig kunnskap ved planlegging og bygging? Seniorforsker Arne Nesje. Svømmehallkompetanse 2010 Quality Hotel Stavanger 1 Organisering av Administrasjon personal økonomi KS Hovedkontor i Oslo, Forskningsveien 3b, I integrert samvirke med NTNU på 7 lokaliteter med laboratorier i Trondheim. Bygninger Byggematerialer og og konstruksjoner Infrastruktur Kunnskapssystemer og og sertifisering NBL AS Norges branntekniske laboratorium 2 1

Dagens meny Tekniske løsninger Planlegging og energibruk i svømmeanlegg Tak og fasader Overflater Materialvalg 3 Status i BADENORGE : Ca 1100 svømmehaller i offentlig eie Alder 10 40 år, gj.snitt 25 år. Varierende kvalitet Ca 200 er utbedret de senere 10 årene 200-300 privateide anlegg SPA og velværeanlegg kommer for fullt 4 2

BadeNorge er langstrakt Skolebassengene ligger i både tettsteder og byer. Det er vanskelig å finne lokal kompetanse på byggsiden med tidligere erfaring. 5 Alle ønsker feilfrie bygg Ingen eiere ønsker bygninger og bassenger som ikke holder den kvalitet som forventes De som planlegger og prosjekterer ønsker å lage løsninger som fungere og som man kan stole på. Ingen materialleverandører ønsker å levere produkter som ikke holder mål. De som jobber på byggeplassen ønsker ikke å gjøre jobben om igjen og rett opp feil. De som drifter gjør ofte sitt beste 6 3

Sitat fra entreprenør: Hadde vi visst det vi nå vet etter at jobben der ferdig hadde vi ikke tatt på oss oppdraget Vi undervurderte kompleksiteten Vi tapte penger 7 Hva gjør bassengutbedring så komplisert? Området er tverrfaglig Teknisk komplisert Stadig nye aktører på planlegging og utførende side Byggherrene har ikke erfaring Mangelfull kontroll i kritiske faser Det er lett å tråkke feil.. 8 4

Litt historisk utvikling 9 Det går bra når man anvender kjent teknologi. 25 år gammelt Bygget etter anvisninger fra Byggforsk (Rapport 96) Godt vedlikeholdt Lite skader 10 5

Noen 50 og 60- talls bassenger kan ha gunstig utforming mht. energibruk. 11 Planløsninger og materialvalg Store vinduer gir: Lys Luft Utsikt Innsikt Stort energibruk om vinteren Overoppvarming om sommeren? 12 6

Energibetraktninger bør gjøres rundt mengde og plassering av vinduer. 13 Utfordring :Fasader og tak Fyrer vi for kråka? 14 7

Milleniumsgenerasjonen ( Mykje lys og varme ( -tap). Har også negative sider. 15 Klorresistente alger elsker sol 16 8

Tenk solavskjerming 17 Energibruk i svømme og badeanlegg. Hver 5. krone er energikostnader ( Kilde: Håndbok 52 ) 18 9

Totalt gjennomsnittelig energiforbruk i idrettshaller og svømmehaller kwt/m2 og år. Svømmehaller Kombinerte haller Idrettshaller År 2000 614 394 224 19 Anbefaling: Energitiltaksmetoden TILTAK KRAVNIVÅ TEK 07 Forslag KRAVNIVÅ (svømmehaller) Samlet glass, vindu og dørareal U-verdi yttervegg U-verdi tak U-verdi gulv på grunn eller mot det fri Gjennomsnittlig U-verdi for glass, vindu og dører Kuldebroer Luftlekkasje Varmegjenvinning av ventilasjonsluft Spesifikk effekt for ventilasjonsanlegg 20 % av bygningens bruksareal (BRA) 0,18 W/m 2 K (25 cm isolasjon) 0,13 W/m 2 K (30-35 cm isolasjon) 0,15 W/m 2 K (20-25 EPS og kantisolasjon) 1,2 W/m2 K 0,06 W/m2 K 1,5 luftvekslinger 70 % 2,0/1,0 kwm 3 s? % av bygningens bruksareal (BRA) 0,16 W/m 2 K 0,12 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K (20-25 EPS og kantisolasjon) 0,8 W/m 2 K 0,04 W/m 2 K 0,4 i hall/dusj 1,0 ellers Kombinert med avfukting via VP 2,0/1,0 kwm 3 s 20 10

Der været fikk overtaket Tålte ikke fukt Prefab takelementer Fukt (kondens) ned i tak og vegger Full ombygging Også mange andre skader innvendig 21 Fasader og tak ofte luftlekkasjer og mangelfull isolasjon 22 11

Fukt på avveie Skallmurvegger Utsatte Luftlekkasjer, diffusjon Kondens, frostskader 23 Bruksendring gjøres uten å vurdere konsekvenser. Gammelt skoleanlegg Hulmur Endret bruk fra svømmehall til badeanlegg Store konsekvenser 24 12

Kondensproblemer på glass Nedbrytning av foringer og karmer Lite egnet materiale (tre)? For dårlig bestrykning med tørr luft 25 Trevinduer lider fuktig miljø 26 13

Beslagsløsninger det er viktig det.. Overgang vegg/tak Luftlekka sjer 27 Energisparetiltak- Bygningsmessige tiltak Etterisolering av fasader og tak Skifte vinduer ( redusere arealet? ) Tette luftlekkasjer 28 14

Energi og ventilasjonstekniske tiltak. Gjenvinning av ventilasjonslufta med gjenvinning via avfuktigsaggregatet. Døgnregulering av ventilasjonsmengdene som sirkuleres. Gjenvinning av dusj- og avløpsvann ( gråvann) 29 Tekniske installasjoner 30 15

Leverandørene har løsninger for det meste. Noe koster mer enn andre annet. 31 Energisparepotensiale ved gjenvinning av gråvannet. ( Kilde: Minerga) 32 16

Vannet Materialenes verste fiende Samspill vannkvalitet og materialvalg. 33 Basseng og dusjområder er to ulike påkjenningssoner hva gjelder vann og materialvalg. 34 17

Fugene i dusjen ble borte etter fem år. Årsak? Limet forsvinner. Årsak? 35 Typisk norsk vannkvalitet Overflatevann som er surt og bløtt: ph <6.5 Alkalitet <0.02 mmol/l Kalsium (Hardhet) <3 mg Ca/l Vannbehandling for korrosjonskontroll er vanligvis påkrevet. Anbefalt drikkevannskvalitet etter behandling: ph = 7.5-8.5 (>8.0) Alkalitet = 0.6-1.0 mmol/l (~1.0 mmol/l) Kalsium = 15-25 mg Ca/l (~20 mg Ca/l) eller ph ~ 8.0-8.5 og 5-15 mg SiO 2 /l 36 18

Gjør bassengvannet mindre agressivt 37 38 19

Derfor brukes syrer ( ph- regulering) i bassengvann Syrer tærer på sementbaserte produkter. Mange badende medfører at mye klor tilsettes som øker ph- verdien i vannet. ph-verdien nedjustertes ved hjelp av syrer 39 Aggressivitet ph=7.2 Kalsium, mg Ca/l 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Moderat aggressivt 35 C 35 C 25 C 25 C Svært aggressivt 35 C 25 C 25 C Lite aggressivt 35 C 25 C Lite utfelling 35 C Likevekt Moderat utfelling 25 C 35 C 0,3 0,6 0,9 1,2 1,5 1,8 2,1 2,4 2,7 3 3,3 3,6 Alkalitet, mmol/l 40 20

LSI - oppsummering LSI er benyttet for å angi vannets aggressivitet overfor sementbaserte fuger. Aggressiviteten kan reduseres vesentlig ved å øke ph fra 7.2 til 7.6. Høy temperatur reduserer aggressiviteten. 41 Kalsium-utfellinger symptom på positiv LSI-indeks 42 21

Forslag til materialvalg LSI - indikator Flisfuger Lim Membran LSI < -1.0 Epoksy Epoksy / Spesial sementbasert lim Epoksy / Spesial sementbasert membran -1.0 <LSI< -0.15 Epoksy Spesial sementbasert lim Spesial sementbasert membran -0.15 <LSI< 0.15 Sement Spesial sementbasert lim Spesial sementbasert membran 43 Kjemikalieforbruk Vår påstand: Nesten alle anlegg kan redusere sitt kjemikalieforbruk. Tenk miljø. 44 22

Utfordring:Bassengkonstruksjon 45 Norsk betongmiljø har mye kompetanse på betong. Blir den brukt? Hva med design? 46 23

Svinn i betong gir utfordringer. 47 Golv og vegger bør støpes i samme tidsperiode for å sikre ens svinnforløp. 48 24

Fall på golv er komplekst. 49 Riktig avrenning er en utfordring 50 25

Følg Norske Betongforenings publikasjon nr 21 mht. sementer og tilslag. Unngå å bruke betongerkvaliter som kan forårsake alkalisilicautfellinger. 51 Materialvalg 52 26

Sklisikre fliser finnes, velg riktig. Regler finnes bruk dem. 53 Universell utforming nye utfordringer 54 27

Til leverandørene: Ikke lever noe du vet ikke vil fungere 55 Korrosjon et undervurdert tema Øk kvaliteten på stål og metallkomponenter!!! 56 28

Varmforsinket og lakkert stål fungerer; rustfritt stål ikke. 57 Tetthet i gjennomføringer i vanskelig 58 29

Still krav til leverandørene Betal det noe ekstra og få noe som fungerer 59 Dokumentasjon av produkter Bør det kreves dokumentasjon f.eks. membransystemer, for bruk i vannpåkjente områder som basseng? 60 30

61 Materialvalg blir for dyrt hva kan spares? Bruk ikke produkter som ikke tåler belastningen. Det kan være dyrt å spare på de gale stedene. SINTEF kan gi tekniske godkjenninger på materialer. 62 31

For ordinære våtrom kan du velge en Godkjent bedrift. For bassenger????? 63 Bør bassengprosjektering og -bygging sertifiseres? 64 32

SINTEF er et kompetansenter for prosjektering og bygging av svømme og badeanlegg. Utgi, oppgradere og ha oversikt over aktuell faglitteratur som håndbøker, byggdetaljsamlin ger, beskrivelser, artikler 65 SIAT s Målgrupper NÆRINGSLIVET DET OFFENTLIGE IDRETTEN TOPP & BREDDE Fag / Bransje Leverandører Produktutvikling Selskaper Eiere, Investor, Driftsorg. Kommuner Fylkeskommuner Staten Dep er Idrettsråd / Klubb Idretts- / Særkrets Idretts - / Særforbund FORSKNING & UTDANNING Idrettsanlegg SIAT Teknolog i 66 33

Læring skjer hele livet. Takk of oppmerksomheten. 67 34