Det norske Skogselskap er en 114 år gammel ideell organisasjon med 11.000 medlemmer fordelt på 18 fylkesskogselskaper. Vårt formål er å vise skogens mangesidige betydning for alle. Selskapet har gått fra å sørge for gjenreising av norsk skog for 100 år siden til i dag å jobbe for en ny, jordnær, virkningsfull og moderne klimapolitikk. HM Kong Harald V er Det norske Skogselskaps høye beskytter. Næringskomiteen Finanskomiteen Energi- og miljøkomiteen Stortinget 0026 Oslo Oslo, 18. oktober 2012 Høring angående Statsbudsjettet 2013 1. Nasjonalbudsjettet tydeliggjør skogens store bidrag til Norges lave nettoutslipp. Det norske Skogselskap har merket seg at skogens rolle i klimapolitikken er et viktig element i Nasjonalbudsjettet og at internasjonale skogtiltak er en sentral del av Regjeringens klimapolitikk. Vi viser her figur 7.3 fra side 137 i Nasjonalbudsjettet for 2013: Figuren viser at opptaket i norske skoger i økende grad bidrar til at det norske nettoutslippet er vesentlig redusert og er på et meget lavt nivå i forhold til målene. 1
Den samme historiske utviklingen fremgår også av tabell 3.12 fra side 85 i Nasjonalbudsjettet som vi gjengir i det følgende: Denne tabellen viser at opptaket i norske skoger vil falle fra om lag 33 mill. tonn CO 2 til 20 mill. tonn i 2020. Gjennom aktiv skogpolitikk kan dette hindres. Skogen har en dobbel rolle i klimapolitikken. Biomasse fra skogen kan erstatte brune karbonkilder og økning av stående masse fanger og lagrer karbonet i grønn form og utgjør en ressursbase for senere høyere uttak av biomasse. 2. Innstillingen til Klimameldingen anbefaler aktiv skogpolitikk. Gjennom en aktiv skogpolitikk kan skogens bidrag løftes til et høyere nivå både gjennom biologisk fangst/lagring og substitusjon. Dette blir svært tydelig påpekt i følgende enstemmige merknad fra Energi- og miljøkomiteen til Klimameldingen. «Komiteen har merket seg at på grunn av aktiv skogskjøtsel er stående volum i norske skoger doblet de siste 80 årene. Bare siden 1990 har opptaket av CO 2 i skog økt fra rundt 11 millioner tonn til mellom 27-36 millioner tonn CO 2 pr. år. Komiteen har imidlertid merket seg at framskrivninger viser at vi har nådd det høyeste årlige CO 2 -opptaket fra skog i perioden 2002-2010, og at opptaket er forventet å avta fra om lag 30 millioner tonn pr. år til rundt 23 millioner tonn i 2020 og rundt 9 millioner tonn i 2100. Dette er på grunn av skogens alderssammensetning. Det meste av skogen i Norge har nådd den mest produktive fasen, og årlig tilvekstrate vil dermed avta. Dette skyldes blant annet at investeringer i etablering av skog over en lengre periode har vært lavere enn tidligere, særlig de siste to tiårene.» Og videre: «Komiteen peker på at utslipp av klimagasser i skogen blir påvirket av en rekke faktorer, slik som nivået på avvirkning, omfang av nyplanting, gjødsling, plantetetthet, tynning og andre skogskjøtseltiltak. Omløpstiden for norsk skog er lang sammenliknet med land i varmere 2
strøk, normalt 70-120 år. Skog skiller seg derfor fra de fleste andre sektorer ved at mange av skogtiltakene, slik som nyplanting og økt plantetetthet, vil ha liten effekt på klimagassregnskapet på kort sikt, men stor effekt på lang sikt. Endret nivå på avvirkning vil derimot ha effekt på nettoopptak også på kort sikt. Høyt avvirkningsnivå vil gi lavere nettoopptak i skogen, mens lavt avvirkningsnivå vil gi høyere nettoopptak. Samtidig er det en direkte sammenheng mellom avvirkningsnivået og hvilke arealer som er tilgjengelig for investeringer i skogkultur for framtidig skogproduksjon. Et lavt avvirkningsnivå vil også bidra til mindre tilgang på bioressurser som kan erstatte fossil energi og mer energiintensive byggematerialer. Redusert avvirkning vil også kunne gjøre skogen mindre produktiv på lang sikt.» Vi finner det sterkt beklagelig at budsjettet ikke i noen sammenheng følger opp med den økte innsatsen også i norsk skogsammenheng slik innstillingen forutsatte. 3. Vern som innebærer at skog råtner på rot motvirker målene i klimapolitikken. Det vi merker oss er økning i bevilgningene til skogvern i Norge med 218 mill. kroner. Ved at ressursene tas ut av bruk, vil et vern som innebærer at skogen råtner på rot utgjøre et negativt bidrag i klimaregnskapet. Sett fra en skogeiers synspunkt er det imidlertid like legitimt å få betalt for at skogen råtner som at den går til foredling. Så vidt vi kan se er det en økning på 10 mill. kroner i Landbruks- og matdepartementets klimarelaterte skogsatsing. Den internasjonale skogsatsingen øker med 400 mill. til 3000 mill. Den økte norske verneinnsatsen og den internasjonale satsingen har til felles at vern er det sentrale. Vi har merket oss følgende utsagn til Miljøverndepartementets budsjett. På side 212 heter det: «Også i klimasamanheng er auka skogvern viktig, og å styrke skogvernet er eit viktig klimatiltak.» Videre på side 303: «I alle landpartnarskap og multilaterale program er det lagt vekt på å bevare naturskog. Naturskogar vil i dei fleste tilfelle huse større karbonlager enn meir påverka skogar. Med godt utvikla system for kartlegging og overvaking av skogkarbon, vil eit REDD+ regime derfor stimulere til spesielt fokus på beskyttelse av naturskogar. I fråvær av slike system legg initiativet ei konservativ tilnærming til grunn. I dei resultatbaserte partnerskapa med Brasil og Guyana blir norske bidrag berekna på bakgrunn av brutto avskoging, dvs. at all avskoging også den som eventuelt blir kompensert gjennom skogplanting gir reduserte utbetalingar. Ei tilsvarande tilnærming vil bli nytta på dei andre partnerskapa.» Dersom vern innebærer at det ikke skal høstes biomasse er konsekvensen at man gir avkall på områdets biologiske kapasitet. Det kan være vel begrunnet ut fra mål om biologisk mangfold, men det har en negativ virkning for de klimapolitiske målene. 3
Vi stiller oss undrende til at opplegget aktivt motvirker skogplanting. Mengden råtnende trevirke i norske skoger har nå passert 100 mill. kubikkmeter. Den delen av tilveksten som årlig råtner er større enn den delen av tilveksten som brukes som trevirke i bygg og anlegg. 4. Riksrevisjonen påpeker ikke de faktiske utfordringene i skogpolitikken. Riksrevisjonen har nettopp sendt en meget kritisk rapport om forvaltningen av de norske skogene til Stortinget. Riksrevisor Jørgen Kosmo gjør kommunenes manglende oppfølging av skogeierne til problemet, men har ikke sett at vi står overfor det mest alvorlige uttrykk for oljerikdommens fortrengningsvirkninger. Riksrevisjonen undersøker hvordan Landbruks- og matdepartementets styring sikrer bærekraftig forvaltning og legger til rette for økt avvirkning. I sine anbefalinger for å øke avvirkningen avgrenser Riksrevisjonen sin analyse til Landbruks- og matdepartementet sin rolle. For en næring som opererer i skjæringsfeltet mellom ulike departementer er fremgangsmåten lite egnet for å vise totalsituasjonen. Vi kan ikke se at Riksrevisjonen reelt søker forklaring på hvorfor Stortinget ikke får sine mål om økt avvirkning innfridd. Det er forhåpentligvis skogsektorens verdiskapingsevne som er utløsende for Riksrevisjonens gjennomgang. Da forventes det at Riksrevisjonen gjør en helhetlig analyse og ikke fortaper seg i detaljer. Riksrevisjonens konklusjoner og forslag fremstår som et bruddstykke i rekken av faktorer som innvirker på avvirkningen. Vi har foretatt en sammenligning med Sverige. Det norske skogarealet utgjør 30 prosent av Sveriges. Hvor godt skogen forvaltes kan måles ved tre indikatorer: Tilvekst, avvirkning og investering i ny skog. Når vår evne til å produsere skog er 30 prosent av Sveriges burde hver av indikatorene også ligge på 30. Mens Sveriges tilvekst er økende er vår fallende og ligger på 25 prosent av Sverige. Vårt uttak/avvirkning av tømmer er bare 10 prosent. Det må vekke stor bekymring at investering i skogkultur og ny skog er nede på 3 prosent av det svenske. Dette betyr at investeringsnivået i norske skoger måtte tidobles for at vi skulle utnytte vår ressurs like optimalt som svenskene gjør. Skogbruket er i ressursøkonomisk teori den mest lettfattelige formen for fornybar næring og mor til bærekraftbegrepet. Før oljen var skogen Norges viktigste eksportsektor, og den mest lønnsomme næringen. Skal oljerikdommens fortrengningsmekanismer slippes så langt at vi ikke lenger dyrker og høster naturens gaver? Skal plantene visne uhøstet og trærne råtne på rot? Finanskomiteen bør ta initiativet til en vesentlig bredere analyse av tilstanden i norsk skogbruk, herunder forutsetningene for at en moderne, konkurransedyktig verdikjede kan utvikles og hva som er den mest virkningsfulle forvaltningsstrategien utfra målene i klimapolitikken. I en slik analyse må målene i klimapolitikken veies opp mot målene knyttet til biologisk mangfold. 4
5. Skal markedet alene styre avvirkningsmålene når infrastrukturen mangler? Riksrevisjonen peker for øvrig konkret på at avvirkningsutviklingen ikke samsvarer med Stortingets mål om avvirkning og anbefaler bl.a. at tilgjengeligheten til skogressursene bedres gjennom infrastrukturtiltak. Denne anbefalingen samsvarer både med Skog og Landskaps funn i Rapp. 01/2006 og hovedanbefalingen i Melding om Kystskogbruket 2008. Tross disse klare anbefalinger er landbruks- og matministerens svar til Riksrevisjonen at det er markedet som bestemmer avvirkningen. Ønsker man å utvikle en ren høstningsøkonomi vil nok en slik markedstilpassing være veien å gå, men ønsker man derimot å øke bruken av landets fornybare ressurser er dette neppe en farbar vei og spesielt ikke for en ekstremt langsiktig næring som skognæringen. Da må tilgangen til arealene være på plass når markedet etterspør produktene. Som eksempel kan detvises til deler av kystskogbruket hvor etterspørselen etter lokalt virke har vært langt høyere enn avvirkningen i mange år. Denne etterspørselen har imidlertid ikke utløst økt avvirkning selv om de hogstmodne ressursene står i skogene. Manglende infrastruktur medfører derfor at skogen råtner på rot. Infrastrukturen er et samfunnsansvar. Disse klare sammenhenger reflekteres ikke i Statsbudsjettet for 2013. Vi anbefaler at det åpnes for å bruke av avkastningen på Energifondet til slike formål. 6. Det statistiske grunnlaget for vurderinger av utviklingen i skogbrukets lønnsomhet. Vi har merket oss følgende utsagn på side 144 i NB 2013: «Nettonasjonalinntekten per innbygger har økt markert siden 1985. Klart viktigste kilde er bidraget fra den menneskelige kapitalen. De ikke-fornybare naturressursene, i all hovedsak olje og gass, er også en meget viktig inntektskilde for Norge. De fornybare naturressursene bidrar derimot lite til nettonasjonalinntekten. Dette skyldes langt på vei at en stor inntekt fra vannkraft motsvares av en stor negativ inntekt i jordbruket som følge av store subsidier til næringen. Bidragene fra fiskeoppdrett, skogbruk samt fiske og fangst er relativt små. Samlede bidrag fra fornybare naturressurser har vært om lag null de siste årene.» Videre fremgår en del nasjonalregnskapstall for skogbruk i tabell 6.2 på side 114. Det tegnes her et bilde av skogbruk som en lite lønnsom og helt marginal næring. Tidligere fremla SSB separate nasjonalregnskapstall for skogbruket. Disse viste at skogbruk var en samfunnsøkonomisk sett meget lønnsom næring. Vi vil fremheve som svært uheldig at Finansdepartementet baserer sine vurderinger og anbefalinger på et sviktende tallgrunnlag og anbefaler Stortinget å innhente nasjonalregnskapstall som viser skogens status og trendene. 5
7. Tiltak for å balansere den negative prognosen for CO 2 -opptak i norske skoger. Som påpekt foran står vi overfor et gap på 13 mill. tonn CO 2 når det prognoserte opptaket i 2020 sammenholdes med nåsituasjonen. For å kompensere dette må den samlede virkningen av at skogen lagrer CO 2 og erstatter fossile ressurser tilsvare en økning av den årlige tilveksten på om lag 7 mill. kubikkmeter. Dette utgjør en knapp tredjepart av den nåværende tilveksten. Et meget effektivt tiltak for rask økning av tilveksten med høy kostnadseffektivitet er gjødsling. Et slikt tiltak er anbefalt i Klimameldingen. Gjennom aktiv skogpolitikk er det innenfor rekkevidde å øke stående masse og tilvekst med en tredjepart i løpet av 15 til 20 år. Dette var situasjonen da den moderne skogpolitikken var mest virkningsfull. Med vennlig hilsen DET NORSKE SKOGSELSKAP Johan C. Løken Styreleder Trygve Enger Adm. direktør Kopi: Finansminister Sigbjørn Johnsen Nærings- og handelsminister Trond Giske Olje- og energiminister Ola Borten Moe Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell 6