Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler. Vimå her ta utgangspunkt i midlertidlige forskjeller pr inngående balanse og midlertidlige forskjeller pr utgående balanse, dersom de er utlignet.vi har IB: 700 og UB 100. Dvs en reduksjon på 600. Denne reduksjonen fører til en skattereduserende effekt. Resultat før skattekostnad -450 Skattefritt utbytte -50 Reduksjon midlertidlige forskjeller 600 Skattepliktig resultat 100 Betalbar skatt 28 Reduksjon utsatt skatt -169 Skattekostnad -141 Vi ser her en utsatt skatt i balansen på 27 pr 2013. Vi har IB utsatt skatt på 700*0.28 = 196. Vi har derfor en reduksjon i utsatt skatt på 169 (196-27) Denne forskjellenfra utsatt skatt ogmidlertidige forskjeller 2013 kan komme av ikke utlignbare forskjeller. Betalbar skatt kommer frem som 28 (100*0.28). Kan også finne dette i balansen pr 2013. Vi følger også i denne oppgavene reglene i skatteloven, regnskapsloven og NRS resultatskatt. Vi har her ikke fradragsberettigede kostnader på 240 (aksjer i datterselsap) Og vi har også en ikke fradragsberrettiget kostnad på 70 pga en kontigent. Årsregnskapet fremkommer som et underskudd på 1000. I og med at selskapet er i en utsatt situasjon, med dårlig likviditet kan ikke ikke utlignbare midlertidlige forskjeller være en del av utsatt skatt (JF. NRS Resultatskatt). Vi har pr inngående balanse en skatteøkende midlertidlig forskjell på 100. Varer skal etter RL 5-2 vurderes til lavest av virkelig verdi og anskaffelseskost og skal nedskrives iht. NRS varer. Skattemessig vurderes de til anskaffelseskost, så lenge de ikke er solgt ut av selskapet. RM SM MF Varer 35000 38500-3500 Vi får opplyst at den skatteøkende midlertidlige forskjellen på anleggsmidler utgjør 3600. Vi får her en skatteøkende midlertidlig forskjell på 100 (3600-3500). Dette er det samme som det utgjør pr 2013.Vi får: Resultat før skatt -1000000 Ikke fradragsberettiget aksjer +240 Ikke fradragsberettiget kontigent +70 Skattepliktig resultat -999690 Vi har her et underskudd, som ikke regnes å være utlignbar på grunn av den dårlige situasjonen, det ser ikke ut som det vil bli noen bedring av situasjonen i fremtiden og kan derfor ikke ha medutsatt skattefordel på 999690*027 =26916 i balansen. Dersom det hadde vært gode utsikter med en kortsiktig bedring kunne vi hatt med dette ikke utlignbare skatteunderskuddet i balansen pr 2014. Vi
ville da fått en nedgang i utsatt skatteforpliktelse på 26916. Vi må her uansett korrigere de midlertidlige forskjellene etter det skattemessige underskuddet. Dvs en skattereduserende midlertidlig forskjell på 999690 som er underskuddsbeløpet (JF NRS resultatskatt). Utsatt skatt er den pr 2014 det samme som i 2013. 100*0.27=27. VI får: SKattepliktig resultat 0 Betalbar skatt 0 Reduksjon utsatt skatt 0 Skattekostnad 0 c) Årsundeskuddet for 2014 blir da 1000000 (10000000-0) 2a) 1) Bare halvparten av leveransen er kommet frem til kunden. Etter RL 4-1 1. ledd (transaksjonsprinsippet) Heter det at når risikoen for varen går over til kjøper er da man kan resultatføre salget. I dette tilfellet har bare 500 kommet frem til kjøper og vi fpr her en inntektsføring av bare 500 sett til 1000 kroner. 500000 2) Vi kan se her at salget har vært på 30 enheter (45000/1500). Av disse kan kr 500 inntektsføres, fordi det er bare dette som går til Sport 9 AS. Inntektsfører 500*30 =15000. Når det gjelder de resterende 70 draktene er transaksjonen enda ikke gjennomført (forrutsetter at de ikke kan bruke draktene før de retunerer dem. Slik at de ikke blir ukurante). Disse 70 draktene kan ikke resultatføres før de eventuelt er solgt. 3) Det er solgt 5000 sett. Og dette skal resultatførest iht RL 4-1. Etter NRS Inntekt og NRS Usikre forpliktelser. Ser vi at det kreves sannsynnelighetsovervekt for å inntektsføre eller nedskrive. Ettersom det er mer enn 60% sannsynlighet for at det blir solgt vil vi her måtte ha med rabatten på 40 %. Dette medfører en inntektsføring på 600*5000 = 3000000 Total inntekt 2013 blir da: 3000000 +15000 +500000 =3515000 Iht. NRS inntekt må det være mer enn 50 % sannsynnlighet for at kundene ikke bytter produktet innen de 60 dagene som går. Dersom inntekten er resultatført og personen bytter varen, vil vi måtte reversere regnskapet. Etter RL 4-1. Ser vi at transaksjonsprinsippet og sammenstillingsprinsippet blir viktig her. Varene er levert når risikoen for varen går over fra selger til kjøper. Risikoen går ikke over til kjøper før etter 60 dager med åpent kjøp. VI må også sammenstille inntekten med kostnaden i perioden. Etter IFRS er dette regelverket mer balanseorientert og bryr seg mer om virkelig verdi av salget. Salget kan resultatføres dersom det er sannsynnelighetsovervekt for at varen ikke blir byttet.. c) DEt kreves 50% sannsynnlighet for å resultatføre virkningen (NRS usikre forpliktelser Samt beste estimat etter RL 4-1). Vi ser her: 50 % sjanse for at kostnaden blir 200 20 % sjanse for atkostnaden blir 400 30% sjanse for atkostnaden blir 0 Sansynnlighetsovervekten viser oss at det her vil kunne bli kostnadsført 200 med "rimelig" sikkerthet i regnskapet. Vi kan derfor kostnadsøre 200i regnskapet. Dette kan imidlertid diskuteres. Vi har akkuratt 50 % sikkerhet og dermed ikke sannsynlighetsovervekt, selv om dette alternativet har høyst
sjanse for å inntreffe. Tilleggsinformasjonen om skader regnskapsføres ikke i og med at det ikke foreligger noen sannsynlighetsovervekt på dette. VI kan eventuelt også bruke forventningsverdi etter NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler 4.3.1. Dette fremkommer slik: 200*0.5 + 400*0.2 + 500*0.35 = 355 Her regnskapsfører vi forventet tap i regnskapet med 355 som en kostnadspost. 3a) Varer skal etter RL5-2 vurderes til lavest av virkelig verdi og anskaffelseskost. Anskaffelseskosten for tilvirkningsvarer finner vi i RL 5-4 og NRS varer. VI kan se her at hovedregelen er t de skal vurderes til full tilvirkningskost. Vi kan også se at små foretak kan unlate å bruke faste kostnader ved beregning av tilvirkningskost etter RL 5-4 og 1-6 samt NRS 8 små foretak. Beregningen får vi slik for de ferdige tilvikede varene. Jeg regner først om tilviktningskostnadere til enhetspriser. Forutsetter her at 1000 varer er normalproduksjonen til selskapet Variabel tilvirkningkostnader 800 Faste tilvirkningskostnader 400 Balansen ved bruk av full tilvirkningskost er da 100*1200= 120000 Ved bruk av variabel tilvirkningskost får vi da 80000 i balansen. Forrutsetter her at virkelig verdi er høyere enn tilvirkningskostnad (salgspris -salgskostnader) For tilvirkningsvaren: IB varer 100000 Varekjøp 750000 -UB varer 50000 Varekostnad 800000 Vi har en varekostnad på 800000 i 2014. Forutsetter her også at virkelig verdi er høyere enn anskaffelsekost (RL 5-2). De går derfor i balansen som råvarer til anskaffelseskost på 50000. Etter NRS (F) varer så skal fast tilvirkningskost beregnes i helhold til normalproduksjonen til selskapet. Dersom faktisk produksjon er høyere enn normalproduksjonen skal denne brukes. Men dersom den er lavere enn normalproduksjonen brukes normalproduksjonen til å finne de faste enhetsprisene. c) Etter regnskapsloven 5-2 skal de vurderes til lavest av anskaffelseskost og virkelig verdi. Etter NRS (F) varer går det fram at virkelig verdi beregnes som salgspris minus eventuelle salgskostnader. Vi har: AK pr enhet: 400000/50 = 8000 Virkelig verdi pr enhet blir her antatt salgsverdi minus salgskostnader: 9000-1600 = 7400 Balanseført verdi for hjørneskapene i 2014 blir her da 7400*50 = 370000
Det fremkommer her en nedskrivning av varelageret for hjørneskap på 30 000 som må resultatføres i regnskapet iht RL 4-1 4. ledd (forsiktighetsprinsippet) RL 5-2 og NRS (F) varer, (NRS 13 Usikre forpliktelser). 4a) Avskrivning av anleggsmidler blir behandlet i regnskapsloven 5-3. De vurderes til anskaffelseskost, der det skal legges til grunn en fornuftig avskrivningsplan av anleggsmidler med en økonomisk levetid. VI følger også NRS (F) nedskrivning av anleggsmidler (NRS 13 usikre forpliktelser og betingende eiendeler) Etter RL 5-3 skal heisen nedskrives dersom det antas ikke forbigående. Effekten skal sje fra året informasjonen inntraff. Bygget er dekomponert slik (Hvilket er mulig iht NRS nedskrivning av anleggsmidler): VI har pr år en ikke informasjon om at heisen trenger en større utskiftning. Avskrivningsplanen er her i utgangspunktet 2000000/20 = 100000 pr år Vi har to muligheter når det gjelder korrigering av Den nye informasjonen. Vi kan enten resultatføre endringen i år fem eller vi kan endre avskrivningsgrunnlaget. Utskiftningen blir her en påkostning, som jeg antar at skal avskrives i samsvar med gjenstående levetid for heisen. NRS Usikre forpliktelse og betingende eiendeler. Ved metode 1 finner jeg her ny anskaffelseskost for heisen som er 2500000. Denne avskrives da med 2500000/20: 125000 pr år. Regnskapet i år 5 blir her da påvirket med kostnad på 25000*4 = 100000 i forbindelse med tidligere år. OG avskrives selv også med 125 000 pr år 5. Balanseført verdi blir da 1875000. (dette er en økning i balanseført verdi på275000) Ved den andre metoden får vi den nye avsrivningsplanen pr år 5. IB år 5 er: 2000000- (100000*4) = 1600000. VI må her legge til den nye påkostningen og får 2 100000. Ny avskrivning over gjenværende levetid blir da: 2100000/15 =133333 pr år. Balanseført verdi pr år 5 blir: 2100000-133333 =1966667 Målet med metode valg er å få en mest mulig riktig og fornuftig avskrivningsplan også etter beste estimat RL 4-2. VI må anse dette som en påkostning, siden det er et stort utskift i heisen. Dette er ikke vedlikehold, men et skift av anleggsmiddel. Påkostninger skal avskrives i samsvar med en fornuftig avskrivningsplan, og jeg forutsetter her at denne påkostningen avskrives i samsvar med heisens forventede levetid. Vedlikeholdsutgifter skal etter NRS 13 Usikre forpliktelser og betingende eiendeler 7.6. VI kan gjøre dette på to foskjellige metoder: Etter periodisering RL 4-1 3. ledd (sammenstillingsprinsippet) som også er i samsvar med god regnskapskikk. Vedlikeholdsutgiftene kommer hvert tiende år, men må kunne anses som en løpende kostnad i og med at slitasjen på bygget er ikke bare gjort i år 10. VI kan dele disse 6 millionene r år og vi får en vedlikeholdskostnad i regnskapet. 6/10 =600000 pr år som vedlikeholdskostnader i regnskapet. Den andre metoden innebærer å avskrive vedlikeholdskostnadene, men denne kostnaden må avskrives separat fra bygget. (NRS Usikre forpliktelser og betingede eiendeler 7.6). dette innebærer en balanseføring av vedlikeholdkostnadene når de inntreffer og deretter avskrive dem med 600 000 pr år i de neste 10 årene i regnskapet.
c) Ved reversering av anleggsmidler må vi etter NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler 7. Vurdere. Vi ser at bygget har fått en vesentlig lengere levetid og dette vil ha en possitiv effekt på bygget. Vi vurdere dette da som grunnlag til å kunne reversere bygget. VI har her to metoder for å gjennomføre reverseringen: Vi kan resultatfør virkningen i år 8 eller vi kan avskrive det resterende over gjenværende år. Det skal korrigeres for året informasjonen inntraff. Etter RL 5-3 skal bygget reverseres dersom grunnlaget nedskrivningen ikke lenger eksisterer. Vi kan maksimalt reversere det som er nedskrevet. Metode 1: Korrigert avskrivning: 80/50 =1.6 mill avskrivning pr år. Dette er 137500 lavere enn tidligere (tidligere: 80-10.5/40). Vi får da en inntektsføring i år 8 på 137500*7=962500 og en avskrivning på 1600000. balanseført verdi bli da 87 200 000 (forrutsetter at samme metode ble brukt ved nedskrivning) Metode 2 Dersom denne metoden er benyttet ved nedskrivning kan vi da avskrive det nye beløpet på AK over gjenværende levetid Tidligere hadde i avskrivninger pr år på 2 (80/40). Denne blir fortsatt benyttet frem til informasjonen tiltreffer selskapet i år 8. balanseført verdi blir da IB år 5: 80-2*4 =72. Deretter ble nedskrivningen registrert og tidligere ble det her avskrevet 1.757 (72-10.5/15). Inntekt i år 8 blir da: 2-1,757* 3 =729000 Avskrivningen i år 8 blir: 80- (2*7) + 10.5 ) / 43 = 1.779 pr år fra og med på 8. Balanseført verdi blir da: 94.721. (80-(2*7)+10,5-1.779)+20000 Metode 1 vil her kunne vise et mer riktig estimat ovenfor hele den økonomiske levetiden, mens metode2 vil få et bedre bilde fra der informasjonen traff selskapet i år 8.