Ukens statistikk 10. - 21. juli 2000 28 29 Ny statistikk Byggjekostnadsindeks for bustader, juni 2000........ 3 Harmonisert konsumprisindeks for Noreg, juni 2000... 4 Konsumprisindeksen, per 15. juni 2000.............. 5 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. juni 2000................................ 7 Produsentprisindeksen, per 15. juni 2000............ 8 Skogavvirkning for salg. Foreløpige tall, 1999........ 9 Byggekostnadsindeks. Rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg, juni 2000........................ 13 Jordbruk og miljø, 1999.......................... 14 Elektrisitetsstatistikk, mai 2000.................... 17 Industristatistikk. Strukturtall, 1998................. 19 Kostnadsindeks for lastebiltransport, juni 2000....... 29 Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, januar/februar 2000. 31 Skatterekneskapsstatistikk, januar-juni 2000......... 32 Utenrikshandelen med varer, juni 2000............. 34 Utenrikshandelen med varer. Volum- og prisindekser, 2. kvartal 2000.................................. 36 Harmoniserte konsumprisindekser EU/EØS, juni 2000.. 38 Salg av petroleumsprodukter, juni 2000............. 41 Spesialisthelsetjenesten, somatikk. Foreløpige tall, 1999 44 Annet stoff Har høyere gebyrer gitt bedre avløpsrensing......... 12 Utgifter til helse- og sosialtjenester, 2000............ 27 Inntektsforholdene i landbruket, 1992-1997......... 39 Blir Kyoto-kravene oppfylt?....................... 40 Sjekk sjekkemulighetene i din kommune............ 42
Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: 0804-0524. Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk er en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste (www.ssb.no). Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: http://www.ssb.no/us/. SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl. 1000. En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: http://www.ssb.no/emner/kalender/. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95 E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51 Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04. Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)
Dagens statistikk 10.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/bkibol/ Kontaktpersoner: Ase.Wilhelmsen@ssb.no, tlf. 62 88 54 61 Roger.Jensen@ssb.no, tlf. 62 88 55 45 Byggjekostnadsindeks for bustader, juni 2000 Byggjekostnadene opp 3,6 prosent Frå juni i fjor til juni i år auka byggjekostnadene for bustader totalt med 3,6 prosent. Materialkostnadene steig med 3,4 prosent i same periode. Skilnadene mellom einebustader og bustadblokker var små. Kostnadene til elektrikarar og røyrleggjarar steig mest. Under det siste året auka delindeksen for elektrikararbeid med 5,4 prosent for einebustader og 4,7 prosent for bustadblokker. Delindeksen for røyrleggjararbeid steig med respektive 6,3 og 6,0 prosent for einebustader og bustadblokker. Dette er vesentleg meir enn for dei andre delindeksane, som auka mellom 2 og 4 prosent. Frå mai til juni i år gjekk dei totale byggjekostnadene opp med 0,3 prosent. Også materialkostnadene auka med 0,3 prosent i denne perioden. Lønsstatistikk for 1. kvartal 2000 blei tatt inn i byggjekostnadsindeksen for juni. Kostnadene til måling, tapetsering og legging av golvbelegg steig mest frå mai til juni i år, med 0,4 prosent for einebustader og bustadblokker. Byggjekostnadsindeks for bustader. Januar 2000=100 Endring i prosent Juni 2000 Mai-juni Juni 1999-2000 juni 2000 Bustader i alt 1.................. 101,3 0,3 3,6 Bustader i alt, materialar......... 101,7 0,3 3,4 Einebustader av tre.............. 101,30,33,6 Einebustader av tre, materialar..... 101,7 0,33,4 Bustadblokker................. 101,2 0,2 3,4 Bustadblokker, materialar......... 101,9 0,2 3,4 1 Byggjekostnadsindeks for bustader i alt er ein vege indeks av einebustader av tre og bustadblokker. Ukens statistikk nr. 28/29 2000 3
Dagens statistikk 10.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/hkpi/ Kontaktpersoner: Lasse.Sandberg@ssb.no, tlf. 22 86 47 16 Bente.Rosnes@ssb.no, tlf. 22 86 47 19 Harmonisert konsumprisindeks for Noreg, juni 2000 Auke i bensinprisane Den norske harmoniserte konsumprisindeksen var i juni 110,5 (1996=100). Dette er ein oppgang på 0,6 prosent frå mai. Frå juni 1999 til juni i år (12-månadersveksten) auka indeksen med 3,5 prosent mot 2,9 prosent i mai. Høgare prisar på bensin, selskapsreiser, frukt, grønsaker og auka husleiger medverka til oppgangen i den harmoniserte indeksen frå mai til juni. I motsett retning trekte lågare prisar på elektrisitet. Høgast prisvekst i Irland, Island, Spania og Noreg Den harmoniserte konsumprisindeksen for heile EØSområdet auka med 0,1 prosent frå april til mai. Landa som inngår i den Europeiske monetære union (EMU) hadde òg ein oppgang på 0,1 prosent i same periode. Frå mai 1999 til mai 2000 er det Irland, Island, Spania og Noreg som har hatt høgast prisvekst med respektive 5,1, 5,0, 3,2 og 2,9 prosent. I Irland har prisane på utdanning og alkohol og tobakk auka med 14,1 og 13,1 prosent. På Island og i Spania er det spesielt prisane på bustad, lys og brensel og transport som har auka mest. Også i Noreg har prisane på transport auka ein del prosent, men det er prisane på alkohol og tobakk som har hatt den høgaste prisstiginga med 6,9 prosent. I heile EØS-området har prisane på transport auka mest dei siste 12 månadene, noko som synast å kome av oppgangen i prisane på råolje. Billigare kommunikasjon, klede og sko I EØS-området har prisane på kommunikasjon, under dette teletakstar og teleutstyr, gått ned med 5,2 prosent frå mai i fjor til mai i år. I same periode har det også vore ein nedgang i prisane på klede og sko på 0,2 prosent. Prisane på klede og sko har hatt størst nedgang i England, Irland og Danmark med respektive 6,3, 4,9 og 4,6 prosent. I Noreg var nedgangen på 2,2 prosent. Svak prisauke på mat Det har berre vore ein svak prisauke i konsumgruppene matvarer og drikkevarer utan alkohol og kultur og fritid med ein prisauke på 0,2 og 0,4 prosent i heile EØSområdet. Både Frankrike og Nederland har nedgang i prisane på kultur og fritid dei siste 12 månadene, medan Belgia, Danmark, Nederland, Finland og England har nedgang i prisane på matvarer og drikkevarer utan alkohol. Harmonisert konsumprisindeks for Noreg og andre utvalde land Endring i prosent April 2000-Mai 2000 Mars 1999-Mars 2000 April 1999-April 2000 Mai 1999-Mai 2000 Juni 1999-Juni 2000 Noreg.............. 0,1 2,6 2,7 2,9 3,5* Sverige............. 0,6 1,4 1,0 1,3 Danmark............ 0,4 3,0 2,9 2,8 Finland............. 0,5 3,2 2,5 2,7 Tyskland............ -0,1 2,1 1,6 1,5 Storbritannia......... 0,2 0,7 0,6 0,5 EØS................ 0,1 1,9 1,7 1,7 EU................. 0,1 1,9 1,7 1,7 ØMU............... 0,1 2,1 1,9 1,9 USA 1............... 0,1 3,7 3,0 3,1 Japan 1................. -0,5-0,8... 1 Nasjonal konsumprisindeks. Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT. 4 Ukens statistikk nr. 28/29 2000
Dagens statistikk 10.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/kpi/ Kontaktpersoner: Per.Espen.Lilleas@ssb.no, tlf. 22 86 47 22 Lasse.Sandberg@ssb.no, tlf. 22 86 47 16 Konsumprisindeksen, per 15. juni 2000 Sterk stigning i bensinprisane Konsumprisindeksen steig med 0,6 prosent frå 15. mai til 15. juni. Dette kjem i hovudsak av ein kraftig auke i prisane på bensin. Dei siste 12 månadene har konsumprisindeksen stige med 3,3 prosent, mot 2,8 prosent i mai. Konsumprisindeksen var 105,7 (1998=100) i juni i år, mot 102,3 i juni i fjor. Prisendring frå mai til juni Prisane på drivstoff og smøremiddel steig samla sett med 5,5 prosent sist månad. Oppgangen gjaldt alle bensintypar som inngår i konsumprisindeksen. Bensinprodukt har ei høg vekt i konsumprisindeksen, og prisauken på desse produkta er dermed den største enkeltfaktoren som verkar inn på endringa i totalindeksen siste månad. Frå 1. mai blei prisreguleringa av drosjetakstar oppheva, og nokre av aktørane i marknaden auka takstane sine allereie førre månad. Prisane på passasjertransport på veg auka med 0,6 prosent denne månaden. Dette kjem av at andre aktørar i drosjemarknaden har følgd etter og justert opp takstane sine. Husleigene auka samla sett med 0,5 prosent. Oppgangen fann stad i leigemarknaden, mens husleigene for bustader i partslag heldt seg uforandra. Prisane på produkt til vedlikehald og reparasjonar av eigen bustad auka med 1,4 prosent, mens andre tenester knytt til bustad viste ein auke på rundt 1 prosent. Desse tenestene er dominerte av løn til handverkarar. Elektrisitet Prisindeksar for olje, Brent Blend og drivstoff og smøremiddel Prisindeks (1998=100) 300 250 200 150 100 50 0 Jan. 98 Mars 98 Mai 98 Juli 98 Sep. 98 Nov. 98 Olje, Brent Blend, NOK per fat, spotpris, prisindeks Kjelde: Statistisk sentralbyrå og Norges bank. Jan. 99 Mars 99 Mai 99 Juli 99 Sep. 99 Nov. 99 Jan. 00 Mars 00 Mai 00 Drivstoff og smøremiddel, prisindeks og brensel fall i pris, og reduserte oppgangen i bukostnader. Matvareprisane auka med 1,2 prosent. Det blei spesielt registrert ein kraftig oppgang på grønsaker som kål, poteter og andre rotvekstar. Av dei ferske grønsakene var det berre paprika som fall i pris. Frisk frukt auka også i pris, men noko mindre enn prisane på grønsaker. Prisane på produkt og tenester knytte til fritid og kultur steig samla sett med 0,8 prosent. Dette kjem i hovudsak av ein auke i prisen på pakketurar. Undersøkinga av prisane på pakketurar blir utført ein gong i året og blir rekna inn i konsumprisindeksen i juni kvart år. Prisauken på pakketurar i år vart litt lågare enn auken i fjor. Tilbod på nokre brunevarer, spesielt TV-apparat, gjorde at prisane på audiovisuelt utstyr fall med 0,5 prosent. 12-månadersveksten Dei siste 12 månadene har konsumprisindeksen stige med 3,3 prosent. Ei av dei viktigaste årsakene bak denne auken finst innanfor transport. Prisane på bensin har auka sterkt sidan slutten av 1998, med unntak av mindre prisnedgang i enkelte månader. Blyfri 95-oktan bensin har gått opp med rundt 20 prosent dei siste 12 månadene. Tilsvarande prisauke finn ein også for andre typar bensin. I all hovudsak kjem prisauken på bensin av høgare prisar på råolje. Ei justering av bensinavgiftene med 2 prosent ved årsskiftet har også verka inn. Det er også registrert ein sterk auke i prisane på tenester innanfor transportsektoren. Prisane på flyreiser har stige med om lag 16 prosent dei siste 12 månadene, mens prisane på passasjertransport på veg har hatt ein auke på knapt 9 prosent. Endringane i den sistnemnde gruppa kjem i all hovudsak av auken i takstane på drosje. Høgare utgifter til bustad trekkjer også opp den generelle prisveksten. Prisane på elektrisitet har gått opp med 6,8 prosent dei siste 12 månadene, mens husleigene har vist ein auke på 3,4 prosent. Stigande råoljeprisar er også ei årsak bak prisveksten på flytande brensel det siste året. Trass i reduksjonen i prisane på parafin og fyringsolje dei to siste månadene, er prisnivået framleis rundt 35 prosent høgare enn på same tidspunkt i fjor. Ukens statistikk nr. 28/29 2000 5
Konsumprisindeksen, per 15. juni 2000 Dagens statistikk 10.07.2000 Prisane på alkoholhaldige drikkevarer og tobakk har vist ein auke på 7,0 prosent det siste året. Tobakksvarene har auka mest, med ein prisvekst på 10,7 prosent. Auken i prisane på tobakk kjem av høgare særavgifter ved årsskiftet. Klede, teleutstyr og -tenester og audiovisuelt utstyr er tre område som har hatt fallande prisar gjennom fleire år. Prisane på klede har falle med knapt 6 prosent det siste året. Fallande prisar på audiovisuelt utstyr kjem først og fremst av lågare prisar på IT-utstyr, men også prisane på brunevarer har falle det siste året. Endringar i 12-månadersveksten 12-månadersveksten gjekk opp frå 2,8 til 3,3 prosent i juni. Endringa kjem først og fremst av den kraftige prisauken på bensin frå mai til juni i år. På same tid i fjor viste bensinprisane berre ein svak auke. Svak prisauke på kjøp av eige transportmiddel i juni førte også til oppgang i 12-månadersveksten. Denne gruppa vart registrert med nedgang i mai og juni i fjor som følgje av overgang til nytt prissystem ved sal av bilar. Resten av tilskottet til endringa i 12-månadersveksten skuldast bustad- og vedlikehaldsutgifter. Elektrisitetsprisane gjekk ned med 1,0 prosent i førre månad, mot 2,7 prosent i tilsvarande månad i fjor. I tillegg har veksten i husleiger og vedlikehaldsutgifter i år vore noko kraftigare enn i tilsvarande månad i fjor. Konsumprisindeksen. 1998=100 Indeks Juni 2000 Endring i prosent Mai 2000-juni 2000 Juni 1999-juni 2000 Januar-juni 1999- januar-juni 2000 Totalindeks.......................... 105,7 0,6 3,3 2,9 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer........ 105,8 1,0 1,8 1,8 Alk.hald. drikkevarer og tobakk........... 110,3-0,1 7,0 6,8 Klede og skotøy....................... 98,1-0,1-4,0-4,5 Bustad, lys og brensel.................. 105,8 0,4 4,8 4,4 Møblar og hushaldsartiklar mv............ 102,0 0,2 0,4 0,7 Helsepleie........................... 108,2-3,3 3,5 Transport............................ 109,8 1,4 7,4 5,2 Post- og telekommunikasjonar............ 89,8-0,1-3,8-6,1 Kultur og fritid........................ 104,1 0,8 1,2 1,6 Utdanning........................... 108,5-5,3 5,3 Hotell- og restauranttenester............. 106,5 0,7 3,0 2,6 Andre varer og tenester................. 106,5 0,2 2,8 2,3 6 Ukens statistikk nr. 28/29 2000
Dagens statistikk 10.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/pif/ Kontaktpersoner: Produsentpris@ssb.no, tlf. 22 86 47 40 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15 juni 2000 Fortsatt dyrere brenselsstoff Totalindeksen for førstegangsomsetning innenlands gikk opp 0,4 prosent fra mai til juni, mens 12-månedersveksten (juni 1999-juni 2000) var 4,5 prosent. Brenselsstoffene var største bidragsyter til totalindeksens økning i en periode hvor ingen av hovedgruppene hadde fall i prisene. Tross meldinger fra OPEC om økt produksjon, steg prisen på brenselsstoff hos London Spot Markets (LSM). Fra mai til juni viser tall fra LSM en økning på vel 2,5 prosent på Brent Blend, mens prisen på blyfri bensin økte med om lag 10 prosent. Grunnet prisoppgang på mineralolje og mineraloljeprodukter steg gruppen brenselsstoffer, mineralolje og elektrisk kraft med 1 prosent fra forrige måned, mens 12-månedersveksten var 16 prosent. Prisene på råvarer, ikke-spiselige, unntatt brenselsstoffer økte med 2 prosent, og var med dette den nest største bidragsyteren til totalindeksens økning. 12-månedersveksten i denne gruppen gikk fra 8,4 prosent i mai til 10,7 prosent denne måneden. Prisene i gruppen viste en liten nedgang i samme periode i fjor. Endringen fra forrige måned skyldes i stor grad økte priser på malmer. Prisene i gruppen bearbeidede varer hovedsakelig gruppert etter materiale økte med 0,3 prosent fra mai i år og 3,4 prosent sett i forhold til juni i fjor. I mai var 12-månedersveksten 3,0 prosent. Det største positive bidraget til gruppens vekst kom fra utviklingen i importmarkedet, spesielt for ikke-jernholdige metaller. I alle andre grupper var det kun mindre endringer. Gruppert etter sluttbruk Prisene på varer til konsum økte med 0,2 prosent fra mai til juni, mens 12-månedersendring var 2,1 prosent. 12-månedersendringen for investeringsvarer var som i forrige måned 1,0 prosent. Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. 1981=100 Endring i prosent Juni 2000 Januar-juni 1999- Mai 2000-juni 2000 Juni 1999-juni 2000 januar-juni 2000 Totalindeks................................... 182,8 0,4 4,54,4 Matvarer og levende dyr..................... 177,8 0,1-0,7-1,3 Drikkevarer og tobakk....................... 274,2 0,1 3,4 3,5 Råvarer, ikke spiselige, unnt. brenselsstoffer...... 170,5 2,0 10,7 6,4 Brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft..... 175,7 1,0 16,0 19,7 Dyre- og plantefett, voks..................... 177,8 2,6-2,7-2,5 Kjemikalier................................ 173,7 0,1 4,3 3,5 Bearbeidede varer.......................... 181,3 0,3 3,4 2,2 Maskiner og transportmidler.................. 185,7 0,1 1,3 1,2 Forskjellige ferdigvarer....................... 197,7-2,1 2,8 Ukens statistikk nr. 28/29 2000 7
Dagens statistikk 10.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/ppi/ Kontaktpersoner: Produsentpris@ssb.no, tlf. 22 86 47 40 Produsentprisindeksen, per 15. juni 2000 Fall i metallprisene Produsentprisindeksen økte med 0,2 prosent fra mai til juni. Virkningen av en kraftig nedgang i prisene på metaller ble motvirket av fortsatt stigning i prisene på råolje og raffinerte oljeprodukter. 12-månedersveksten (juni 1999-juni 2000) økte med dette fra 8,0 til 8,3 prosent. Selv om OPEC rundt midten av måneden besluttet å øke produksjonen med 708 000 fat olje per dag, økte den gjennomsnittlige prisen på råolje med over 2,5 prosent fra mai til juni. Det blir antydet at dette kan skyldes skuffelse i markedet over at produksjonsøkningene ikke ble større. Prisene i gruppen oljeutvinning og bergverksdrift økte dermed med 1,3 prosent. 12-månedersendringen gikk derimot svakt ned til 45,7 prosent. Svak økning i industriens priser I gruppen produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter har prisene steget med 1,3 prosent. Dette skyldes i all hovedsak en økning i prisene på raffinerte oljeprodukter for eksport. Økte eksportpriser er også den viktigste årsaken til at prisene i gruppen treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet økte med 1,1 prosent fra mai til juni. Prisene i gruppen næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer viste også en moderat vekst fra mai til juni. I gruppen produksjon av metaller falt prisene med 4,1 prosent fra mai til juni. På London Metal Exchange har den gjennomsnittlige prisen på nikkel falt med rundt 19 prosent (målt i norske kroner) den siste måneden. Prisen på aluminium har falt med litt over 3 prosent. For de andre gruppene var det bare mindre endringer. Samlet ga dette en økning i industriens priser på 0,1 prosent. 12-månedersendringen steg fra 4,8 prosent i mai, til 5,1 prosent i juni. Produsentprisindeks. 1981=100 Endring i prosent Juni 2000 Mai 2000-juni 2000 Juni 1999-juni 2000 Januar-juni 1999 - januar-juni 2000 Totalindeks............................................ 178,8 0,2 8,3 7,7 Oljeutvinning og bergverksdrift........................ 137,8 1,3 45,7 46,4 Industri.......................................... 182,7 0,1 5,1 4,6 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer..... 205,2 0,4 0,7-0,2 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær- og lærvarer... 160,3 0,4 0,7 0,5 Produksjon av trevarer.................................. 190,5 0,5 2,8 2,2 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet......... 211,4 1,1 4,0 4,2 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter........................................ 152,0 1,3 19,6 18,8 Produksjon av mineralske produkter....................... 218,3-1,3 1,5 Produksjon av metaller.................................. 144,8-4,1 10,3 9,4 Produksjon av verkstedprodukter......................... 191,8-0,2 1,7 1,5 8 Ukens statistikk nr. 28/29 2000
Dagens statistikk 11.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/skogav/ Kontaktpersoner: Terje.Olav.Rundtom@ssb.no, tlf. 62 88 53 78 Astri.Klovstad@ssb.no, tlf. 62 88 51 88 Skogavvirkning for salg. Foreløpige tall, 1999 Stabil tømmerhogst Det ble hogd 7,7 millioner kubikkmeter tømmer for salg i 1999, viser foreløpige tall. Dette er like mye som i 1998. Samlet verdi av det solgte tømmeret var nesten 2,6 milliarder kroner, eller 35 millioner mindre enn året før. Avvirket kvantum for salg. 1977/78-1999*. 1 000 kubikkmeter 1 000 kubikkmeter 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1977/78 1979/80 1981/82 1983/84 1985/86 1987/88 1989/90 1991/92 1993/94 1995/96 1997 1999* Kvantumet av tømmer hogd for salg i 1999 avvek bare 0,5 prosent fra kvantumet hogd i 1998. De siste fem årene har avvirkningen ligget mellom 7,4 og 8,0 millioner kubikkmeter. Samlet verdi for tømmeret utgjorde i underkant av 2,6 milliarder kroner. Dette er 1,4 prosent mindre enn verdien av tømmeret hogd i 1998. I gjennomsnitt ble hver kubikkmeter tømmer betalt med 333 kroner i 1999, mot 340 kroner i 1998. Gjennomsnittspris per kubikkmeter industrivirke for salg. 1979/80-1999. Kroner Kroner 400 350 300 250 200 150 100 0 1979/80 1981/82 1983/84 1985/86 1987/88 1989/90 1991/92 1993/94 1995/96 1997 1999 Løpende kroneverdi 1980-kroner Ukens statistikk nr. 28/29 2000 9
Skogavvirkning for salg. Foreløpige tall, 1999 Dagens statistikk 11.07.2000 Avvirkning av industrivirke for salg, etter fylke. 1998 og 1999*. 1 000 kubikkmeter 1 000 kubikkmeter 2500 2000 1500 1000 500 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Det var små endringer i forhold til året før i sammensetningen av det omsatte virket. 4 millioner kubikkmeter var skurtømmer av gran og furu. Dette er 2 prosent mer enn i 1998. 3,4 millioner kubikkmeter var massevirke, og dette er 1 prosent mindre enn året før. For virkeskategoriene som utgjør et mindre volum var variasjonene noe større. Avvirkningen av spesialtømmer av bartrær gikk ned med 21 prosent, spesial- og skurtømmer av lauvtre gikk ned med 14 prosent mens avvirkningen av annet rundvirke økte med 16 prosent. 55 prosent av tømmeret ble kjøpt av sagbruk og trevareindustri og 37 prosent av tremasse- og celluloseindustri i Norge. 5 prosent av virket gikk til eksport. Hedmark er det desidert største tømmerfylket. 2,2 millioner kubikkmeter ble hogd for salg her. Dette er 28 prosent av landets totale avvirkning og 1,2 millioner kubikkmeter mer enn i Oppland som ligger på andre plass. Bare Finnmark har ingen registrert avvirkning av tømmer for salg. 1999* Mye ved til brensel Innrapporterte anslag over ved til brensel for salg i 1999 utgjør totalt 716 000 kubikkmeter. Så stort kvantum av ved for salg er ikke rapportert siden begynnelsen av 1950-årene. Tall for 1998 mangler, men gjennomsnittet for de fem foregående årene lå på 465 000 kubikkmeter per år. Årsaken til den store økningen i 1999 i forhold til årene tidligere på 1990- tallet kan i stor grad forklares av mer fullstendig rapportering i 1999. Avvirkningen av tømmer og ved for salg i 1999 utgjør totalt 8,4 millioner kubikkmeter virke. Tabell 1 Avvirkning for salg. 1995/96-1999. 1 000 m Π 1995/96 1996 1997 1998 1999 1 I alt.................. 7 798 8 212 8 544.. 8 425 Industrivirke, bartre... 7 181 7 531 7 877 7 508 7 606 Industrivirke, lauvtre... 203 215 164 162 102 Ved til brensel....... 413 466 502.. 716 1 Foreløpige tall. 10 Ukens statistikk nr. 28/29 2000
Dagens statistikk 11.07.2000 Skogavvirkning for salg. Foreløpige tall, 1999 Tabell 2 Avvirkning for salg, etter virkes-/kjøpergruppe. 1999 1. 1 000 m Π I alt Gran Furu Lauvtre I alt......................................... 7 708 6 045 1 561 102 Virkesgruppe Spesialtømmer, bartre...................... 56 3 53. Skurtømmer, bartre........................ 4 046 3 149 898. Spesial- og skurtømmer, lauvtre............... 11.. 11 Sams skurtømmer og massevirke, bartre........ 161 126 36. Massevirke............................... 3 403 2 764 548 91 Annet rundvirke, bartre..................... 30 3 26. Kjøpergruppe Sagbruk og trevareindustri................... 4 256 3 304 941 12 Tremasse- og celluloseindustri................ 2 816 2 424 361 31 Trefiber- og sponplateindustri................ 59 12 10 37 Andre norske kjøpere...................... 159 66 80 13 Utenlandske kjøpere....................... 418 240 168 10 1 Foreløpige tall. Tabell 3 Avvirkning for salg. Avvirket kvantum og bruttoverdi, etter fylke. 1998 og 1999 1 1998 1999 1 Industrivirke Bruttoverdi Industrivirke I alt Gran Furu Lauvtre Bruttoverdi 1 000 m Π Mill. kr 1 000 m Π Mill. kr I alt.................. 7 670 2 608 7 708 6 045 1 561 102 2 573 Østfold............. 389 130 419 339 77 3 137 Akershus............ 622 213 635 558 72 5 217 Oslo................ 36 12 47 43 4 0 14 Hedmark............ 2 085 751 2 170 1 589 565 16 759 Oppland............ 1 017 348 959 878 80 1 321 Buskerud............ 835 282 860 672 186 2 283 Vestfold............. 284 92 273 255 12 6 88 Telemark............ 723 237 707 492 210 5 230 Aust-Agder.......... 386 129 365 193 164 8 119 Vest-Agder.......... 139 44 145 69 71 5 44 Rogaland............ 25 7 29 18 11 1 8 Hordaland........... 52 14 55 37 17 1 15 Sogn og Fjordane..... 59 17 63 45 17 1 18 Møre og Romsdal..... 70 21 60 26 32 1 19 Sør-Trøndelag........ 278 95 285 260 24 1 97 Nord-Trøndelag....... 520 174 485 472 12 2 160 Nordland............ 111 34 115 99 1 15 36 Troms.............. 38 8 37 0 6 30 8 Finnmark............ - - - - - - - 1 Foreløpige tall. Ukens statistikk nr. 28/29 2000 11
Dagens statistikk 11.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/emner/01/sa_nrm/nrm2000/kap09.pdf/ Kontaktpersoner: Kjetil.Mork@ssb.no, tlf. 22 86 54 59 Naturressurser og miljø 2000 Har høyere gebyrer gitt bedre avløpsrensing? I Norge ble det i 1998 brukt over 3,6 milliarder kroner til transport og rensing av avløpsvann, noe som tilsvarer om lag 815 kroner i gjennomsnitt per innbygger. Årsgebyrene varierer kraftig, og alt tyder på at høyere årsgebyr er med på å sikre en bedre rensing av avløpsvannet. Formålet med de kommunale avløpssystemene (ledningsnett og renseanlegg) er å transportere avløpsvannet fra husholdninger og næringsvirksomhet til anlegg hvor avløpsvannet kan renses før det slippes ut i en egnet resipient. Rensebehovet avhenger av hvor store mengder avløpsvann det dreier seg om og hvordan forholdene er der avløpsvannet slippes ut. Forurensningsmyndighetene fastsetter rensekrav blant annet ut fra en vurdering av disse forholdene. I Norge ble det i 1998 brukt noe over 3,6 milliarder kroner til transport og rensing av avløpsvann, noe som tilsvarer ca. 815 kroner i gjennomsnitt per innbygger. Sammenhengen mellom rensegrad for fosfor og årsgebyr for avløp. Fylker 1. 1998 Avløpsgebyr, kroner per år 3000 2500 variere nokså kraftig i Norge. Gebyrnivået i kommunene i de såkalte nordsjøfylkene er jevnt over høyere enn i resten av landet, men her er også kravene til rensing av avløpsvannet mer omfattende. Mens gjennomsnittlig renseeffekt for fosfor i avløpsanleggene i Oslo/ Akershus lå på 96 prosent i 1998 og 91 prosent i nordsjøfylkene generelt, lå den på 29 prosent i landet ellers. Det må i denne sammenheng legges til at det i mange områder langs kysten fra Vestlandet og nordover ikke finnes noen krav til rensing av fosfor i avløpsvannet, noe som skyldes gode resipientforhold og lav forurensningsbelastning. Figuren viser at det er klar sammenheng mellom årsgebyr og rensegrad for fosfor. Sagt på en annen måte: Strenge rensekrav og bedre rensing av avløpsvannet gir høyere kostnader og dermed også høyere gebyrsatser. Mer informasjon: Naturressurser og miljø 2000, kapittel 9 Vann og avløp (http://www.ssb.no/emner/01/ sa_nrm/nrm2000/kap09.pdf), eller Kjetil.Mork@ssb.no, tlf. 22 86 54 59. 2000 1500 1000 500 0 0 20 40 60 80 100 Prosent Rensegrad for fosfor 1 Punktene angir verdiene for de enkelte fylker (se også tabellen). Kostnadene knyttet til etablering og drift av avløpsanlegg avhenger av en rekke faktorer som for eksempel befolkningstetthet, topografi og rensekrav. Disse kostnadene vil i stor grad reflekteres i årsgebyrene, sidene de fleste kommunene i landet legger opp til å dekke alle kostnadene gjennom gebyrer. Gebyrene viser seg å Rensegrad for fosfor og avløpsgebyr. Fylke. 1998 Rensegrad, prosent Årsgebyr, kr 01 Østfold.............. 91 2 576 02/03 Oslo og Akershus.... 96 2 387 04 Hedmark............. 92 2 449 05 Oppland............. 95 2 447 06 Buskerud............. 92 2 316 07 Vestfold.............. 85 2 023 08 Telemark............. 90 2 567 09 Aust-Agder........... 53 2 041 10 Vest-Agder........... 75 2 094 11 Rogaland............. 55 1 269 12 Hordaland............ 21 1 284 13 Sogn og Fjordane...... 13 1 469 14 Møre og Romsdal...... 24 1 288 15 Sør-Trøndelag......... 41 1 664 16 Nord-Trøndelag........ 33 1 953 17 Nordland............. 14 1 324 19 Troms............... 16 1 101 20 Finnmark............. 14 1 264 12 Ukens statistikk nr. 28/29 2000
Dagens statistikk 12.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/bkiror/ Kontaktpersoner: Ase.Wilhelmsen@ssb.no, tlf. 62 88 54 61 Arild.Thomassen@ssb.no, tlf. 62 88 54 27 Byggekostnadsindeks. Rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg, juni 2000 Rørleggerkostnadene opp 0,3 prosent De totale byggekostnadene for rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg økte med 0,3 prosent fra mai til juni i år. Kostnadene for sanitærinstallasjoner og varmeinstallasjoner steg i samme periode med henholdsvis 0,2 og 0,3 prosent. Lønnsstatistikk for 1. kvartal 2000 er lagt inn i byggekostnadsindeksen for juni. Fra juni i fjor til juni i år steg de totale byggekostnadene for rørleggerarbeid med 6,2 prosent, mens sanitærinstallasjoner og varmeinstallasjoner økte med henholdsvis 6,1 og 6,0 prosent. Abonnementskort Det blir trykket et eget månedlig abonnementskort for indeksen. Kortet kan bestilles hos Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementsservice, 2225 Kongsvinger og koster 270 kroner i året. Ukens statistikk nr. 28/29 2000 13
Dagens statistikk 12.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/jordmil/ Kontaktpersoner: Kjetil.Mork@ssb.no, tlf. 62 88 54 59 Anne.Snellingen.Bye@ssb.no, tlf. 62 88 52 39 Jordbruk og miljø, 1999 Tek jordbruket miljøansvar? På fleire område har norsk jordbruk blitt meir miljøvennleg dei siste 10 åra. Til dømes har bruken av handelsgjødsel og plantevernmiddel gått ned, omfanget av haustpløgsel er redusert over tid og stadig meir landbruksplast blir samla inn og gjenvunne. Jordbruket har gjennom tidene forma landskapet rundt oss, og påverknadene på miljøet er av både positiv og negativ karakter. Tidlegare tiders ekstensive jordbruk har ført til eit ope kulturlandskap med eit mangfald av dyre- og planteartar. Dagens intensive jordbruk har derimot kome mest i fokus i samband med erosjon og avrenning av næringsstoff til vassdrag, funn av plantevernmiddel i drikkevasskjelder og utarming av det biologiske mangfaldet. I det følgjande blir det oppsummert ein del resultat frå rapporten Resultatkontroll jordbruk 2000 - Jordbruk og miljø, med vekt på gjennomføring av tiltak mot forureining. Det er mange indikasjonar på at jordbruket tek meir miljøansvar i dag enn før: Bruken av fosfor og nitrogen i handelsgjødsel har blitt redusert dei siste 10 åra, noko som er viktig for å redusere avrenninga av næringsstoff til vassdraga. Val av jordarbeidingsmetode vil òg ha mykje å seie for kor mykje næringsstoff som går tapt, og utvalsteljingane for landbruket viser at arealet med haustpløgsel har blitt redusert med 35 prosent frå hausten 1990 til hausten 1997. 1 707 gardsbruk har lagt om til økologisk drift, og desse bruka utgjer til saman 1,8 prosent av totalt jordbruksareal i Noreg. Jord- og skogbruk stod i 1998 for 10,1 prosent av totale utslepp av klimagassar, målt i CO 2 -ekvivalentar. Jordarbeiding og erosjon Val av jordarbeidingsmetode har stor innverknad på tapet av næringsstoff frå jordbruksareal, og gjennom jordbruksavtala får korndyrkarar tilskot for å redusere jordarbeidinga på erosjonsutsett areal. Omfanget av haustpløgsel har blitt kraftig redusert dei siste ti åra, frå 3 millionar dekar hausten 1990 til 1,9 millionar dekar hausten 1997. Mykje av denne nedgangen kom på byrjinga av 90-talet, og dei siste åra har arealet med haustpløgsel vore forholdsvis stabilt. Redusert forbruk av nitrogen i handelsgjødsel Kor mykje fosfor og nitrogen ein gjødslar med har mykje å seie for kor mykje næringsstoff som går tapt til vassdraga. Frå 1997/98 til 1998/99 gjekk omsetnaden av nitrogen i handelsgjødsel ned frå 112 327 tonn til 106 017 tonn, ein reduksjon på heile 5,6 prosent. Omsetnaden av fosfor vart redusert med 51,5 prosent i perioden 1980/81 til 1998/99, frå 26 980 tonn til 13 092 tonn per år. Nedgongen siste år var på 2,4 prosent. Innføringa av obligatorisk gjødslingsplan frå og med 1998 er ei sannsynleg forklaring på nedgangen dei siste par åra. Mengda husdyrgjødsel har endra seg lite i perioden frå 1985 til 1997, men ein kan så vidt ane ein svak auke. Omsett mengde handelsgjødsel rekna som verdistoff. 1984/85-1998/99. Heile landet. 1 000 tonn Fosfor 30 Nitrogen 120 25 100 20 80 15 60 10 40 5 20 0 1984/ 85 1985/ 86 1986/ 87 1987/ 88 1988/ 89 1989/ 90 1990/ 91 1991/ 92 1992/ 93 1993/ 94 1994/ 95 1995/ 96 1996/ 97 1997/ 98 1998/ 99 0 Nitrogen Fosfor 14 Ukens statistikk nr. 28/29 2000
Dagens statistikk 12.07.2000 Jordbruk og miljø, 1999 Mindre bruk av plantevernmiddel Tal frå Statens Landbrukstilsyn viser at omsetnaden av plantevernmiddel, rekna som kilo aktivt stoff, har blitt redusert med heile 23 prosent dei siste 10 åra. Omsetnaden av ugrasmiddel gjekk mest ned. Frå 1998 til 1999 vart omsetnaden av plantevernmiddel, rekna som aktivt stoff, redusert med 16,6 prosent. Den store nedgangen kan skuldast hamstring i 1998 som følgje av ei omlegging av avgiftssystemet, men det kan òg skuldast ei meir bevisst haldning blant brukarane som følgje av krav til sprøytemiddelsertifikat og betre informasjon omkring dei negative sidene ved sprøytemiddelbruken. Det er viktig å vere merksam på at effekten av ein overgang frå preparat som krev store dosar til konsentrerte lågdosemiddel ikkje vert fanga opp av statistikk som byggjer på omsett mengde verdistoff. Meir økologisk jordbruk Ifølgje Debio hadde 1 707 gardsbruk lagt om til økologisk drift i 1999, ein auke på 8,5 prosent frå året før. Mest økologisk drive areal finn ein i Hedmark (21 622 dekar), medan Sogn og Fjordane (3,6 prosent) kjem best ut dersom ein ser det økologiske arealet i forhold til totalt jordbruksareal. På landsbasis utgjer økologisk drive areal (inklusiv karens) 1,8 prosent av totalt jordbruksareal. Noreg er likevel det landet i Norden som har minst økologisk areal. Finland er på topp med 4,9 prosent, medan Sverige har 4,3 prosent (ekslusiv beite) og Danmark om lag 3 prosent økologisk areal. Som følgje av restriksjonar på bruk av mineralgjødsel og forbod mot bruk av plantevernmiddel, vil økologisk jordbruk generelt føre til mindre skadeverknader på miljøet enn konvensjonelt jordbruk. Stabile utslepp av klimagassar Berekningar viser at jord- og skogbruket i 1998 stod for 10,1 prosent av totale utslepp av klimagassar, målt i CO 2 -ekvivalentar. CO 2 -utsleppa stod for 12 prosent av landbruket sitt samla utslepp, medan metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) stod for 41 prosent og 47 prosent. Landbruket sin del av totale utslepp har variert mellom 11,7 prosent og 10,1 prosent dei siste 10 åra. Innsamling av landbruksplast Ifølgje Plastretur AS blir det omsett om lag 6 500 tonn landbruksplast kvart år, men utviklinga over tid er ikkje kjend. Innsamla mengde har auka frå i underkant av 2 500 tonn i 1995 til rundt 4 550 tonn i 1999. I 1999 vart altså 70 prosent av omsett plastmengde samla inn med tanke på energi- og materialgjenvinning. 377 kommunar hadde i 1999 eigne mottak for landbruksplast, noko som gjev ei dekningsgrad på 87 prosent. 24 nye kommunar kom til i 1999. 91 prosent av gardbrukarane i Noreg kan levere plast til mottak/innsamlar i eigen kommune. Konklusjon Det er klare indikasjonar på at situasjonen har betra seg på enkelte område, til dømes har bruken av handelsgjødsel og plantevernmiddel gått ned, omfanget av haustpløgsel er redusert over tid og stadig meir landbruksplast blir samla inn og gjenvunne. På andre område, som til dømes jordbruket sin innverknad på kulturlandskap og biologisk mangfald, finst det i dag ikkje nok informasjon til å trekkje klare konklusjonar. Her ligg store utfordringar i åra som kjem. Jordbruket sin del av total av totale utslepp av klimagassar, målt i CO 2 -ekvivalentar. 1980, 1987, 1989-1998 CO 2 -ekvivalentar 7000000 6000000 5000000 4000000 3000000 2000000 1000000 Del av totale utslepp 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1980 1987 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 0 CO 2 -ekvivalentar Del av totale utslepp Ukens statistikk nr. 28/29 2000 15
Jordbruk og miljø, 1999 Dagens statistikk 12.07.2000 Økologisk areal og karensareal, fordelt på fylke. 1999 Del av totalt jordbruksareal i fylket. Prosent Talet på einingar Økologisk areal Karensareal Heile landet...................................... 1 707 149 510 37 988 1,80 Østfold..................................... 54 4 783 1 492 0,80 Akershus og Oslo.............................. 110 13 056 2 523 1,90 Hedmark.................................... 162 18 280 3 351 2,00 Oppland.................................... 186 15 722 5 056 2,00 Buskerud.................................... 133 9 636 2 729 2,40 Vestfold..................................... 72 7 373 1 634 2,10 Telemark.................................... 69 5 722 2 194 3,10 Aust-Agder.................................. 39 2 439 468 2,50 Vest-Agder.................................. 41 4 645 494 2,60 Rogaland.................................... 44 5 036 566 0,60 Hordaland................................... 100 6 156 1 411 1,60 Sogn og Fjordane............................. 172 11 967 5 101 3,60 Møre og Romsdal............................. 83 6 314 1 778 1,30 Sør-Trøndelag................................ 128 14 174 2 714 2,20 Nord-Trøndelag............................... 99 9 941 1 875 1,30 Nordland.................................... 99 8 830 3 244 2,10 Troms...................................... 43 4 957 1 359 2,30 Finnmark.................................... 6 479 239 0,70 Kilde: Debio. 16 Ukens statistikk nr. 28/29 2000
Dagens statistikk 13.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/elektrisitet/ Kontaktpersoner: Vegard.Hansen@ssb.no, tlf. 22 86 47 70 Pal.Marius.Bergh@ssb.no, tlf. 22 00 44 20 Elektrisitetsstatistikk, mai 2000 Elproduksjonen høgare enn nokosinne Produksjonen av elektrisk kraft var rekordhøg i mai med 11 288 GWh, ein auke på heile 28,0 prosent samanlikna med mai 1999. Forbruket av elkraft var 9 121 GWh. Dette er ein auke på 0,2 prosent frå mai månad i fjor. Produksjon, forbruk og eksportoverskot av elektrisk kraft i mai. 1979-2000. GWh GWh 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0-2000 79 81 Total produksjon 83 85 87 Ekportoverskot Brutto forbruk Forbruk i kraftintensiv industri (ekslusive uprioritert kraft til elektrokjelar) Produksjonen av elektrisk kraft i mai var 21,5 prosent høgare enn den tidlegare rekorden for mai månad og var 2 447 GWh eller 27,7 prosent høgare enn gjennomsnittleg elproduksjon for denne månaden dei siste 10 åra. For perioden januar til mai i år har produksjonen av elkraft også vore rekordhøg med 62 719 GWh, noe som er ein auke på 20,9 prosent i forhold til same periode i 1999 og ein auke på 15,8 prosent samanlikna med tidlegare rekord for perioden frå 1996. Produksjonen dei siste 12 månadene var 133 499 GWh. Dette er ein auke på 15 101 GWh samanlikna med tilsvarande 12-månadersperiode i fjor. Den høge produksjonen av elkraft kan til dels forklarast med det relativt høge tilsiget og innhaldet i vassmagasina. Innhaldet i vassmagasina var i midten av mai 49,9 prosent av total magasinkapasitet. Det er 7,7 prosentpoeng høgare enn for tilsvarande veke i fjor og 13,1 prosentpoeng høgare enn medianen på same tidspunkt (måndagen i veke 20) i åra 1990-1999. Norsk elproduksjon baseres i hovudsak på vasskraft. For dei siste 12 månader utgjorde vasskraftproduksjonen omkring 99,4 prosent av total elproduksjon, 89 91 93 95 97 99 medan vindkraft og varmekraft utgjorde resten. Produksjonen av elkraft i dei andre nordiske landa er sett saman på ein annan måte. I 1999 utgjorde vasskraft 46,8 prosent og kjernekraft 46,6 prosent av Sveriges totale elproduksjon. I Danmark baseres elproduksjonen i hovudsak på varmekraft og den utgjorde 91,9 prosent i 1999, medan vindkraft utgjorde 8,1 prosent. Dette gjer at Danmark har den største del vindkraftprodusert elektrisitet i Norden. I Finland sto vasskraft for 19,4 prosent av total produksjon av elektrisk kraft i 1999, medan varmekraft og kjernekraft utgjorde respektive 47,8 og 32,8 prosent (Elmarknaden 2000, Energimyndigheten, Sverige). Elforbruket fortsett å auke Forbruket av elektrisk kraft var i mai 9 121 GWh. Dette er ein auke på 0,2 prosent samanlikna med tilsvarande månad i fjor. Til samanlikning har den gjennomsnittlege veksten i elforbruket for mai månad dei siste 10 åra vore 1,7 prosent. Hittil i år har elforbruket vore rekordhøgt med 56 613 GWh, som er ein auke på 3,5 prosent samanlikna med den tidlegare rekorden for perioden. Forbruket dei siste 12 månadene var 122 730 GWh. Produksjon, forbruk og eksportoverskot av elektrisk kraft per månad. GWh GWh 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0-2000 Jan. 96 Juli Total produksjon Jan. 97 Juli Ekportoverskot Jan. 98 Juli Brutto forbruk Jan. 99 Juli Jan. 00 Forbruk i kraftintensiv industri (ekslusive uprioritert kraft til elektrokjelar) Ukens statistikk nr. 28/29 2000 17
Elektrisitetsstatistikk, mai 2000 Dagens statistikk 13.07.2000 Framleis høg eksport av elkraft Den høge veksten i elproduksjonen samanlikna med veksten i elforbruket har gjeve eit rekordhøgt eksportoverskot for mai månad. I mai var nettoeksporten av elektrisk kraft 2 167 GWh. Til samanlikning var det eit importoverskot på 279 GWh i same månad i fjor. Verdien av eksportoverskotet i mai var 168,2 millionar kroner. Hittil i år har Noreg eksportert 6 714 GWh og importert 608 GWh. Dette gjer eit eksportoverskot på 6 106 GWh, som er det høgste eksportoverskotet av elkraft for denne perioden sidan 1991. 18 Ukens statistikk nr. 28/29 2000
Dagens statistikk 13.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/sti/ Kontaktpersoner: Morten.Qvenild.Andersen@ssb.no, tlf. 22 86 47 64 Knut.Arild.Kjesbu@ssb.no, tlf. 22 00 44 25 Industristatistikk. Strukturtall, 1998 Høye investeringer og høy sysselsetting Bedriftene i industri og bergverksdrift investerte for 21,2 milliarder kroner i 1998, hele 3,5 milliarder mer enn i 1997. Verdiskapingen steg med 6,5 prosent til 135,7 milliarder kroner i 1998. Samtidig økte industrisysselsettingen til nesten 300 000 personer, som er det høyeste nivået siden 1988. Bruttoproduksjonsverdi i næringer. Bergverksdrift og industri. 1997-1998. Milliarder kroner Bergverksdrift Næringsmidler Tekstil/bekledning Trevarer Papirmasse/papir Forlag/grafisk Kull-/petr.prod. Kjemiske prod. Gummi-/plastprod. Mineralprod. Metaller Metallvarer Maskiner/utstyr Elektr./opt. prod. Oljeplattformer Transportmidler Annen industri 0 20 40 60 80 100 120 1997 1998 Samlet produksjon i industrien målt ved bruttoproduksjonsverdi økte med 31,4 milliarder kroner til 465 milliarder kroner i 1998. Dette tilsvarte en økning på 7,2 prosent sammenlignet med 1997, som var noe lavere enn veksten fra 1996 til 1997 på 9,5 prosent. De lave oljeprisene i 1998 førte til at verdien av produksjonen i raffineriene sank med over 4 milliarder kroner. Forholdsvis tunge næringer som produksjon av meierivarer og iskrem og produksjon av drikke- og tobakksvarer produserte for 1,2 milliarder mindre i 1998 enn i 1997. Produksjonsøkningen var størst innen bygging av oljeplattformer, der verdien økte med 7,9 milliarder kroner fra 1997 til 1998. Produksjonen av maskiner og utstyr og produksjonen av metallvarer økte med henholdsvis 4,6 og 3,5 milliarder kroner. Videre økte produksjonen av fisk og fiskevarer med 3,9 milliarder kroner, mens produksjonen av kjøtt og kjøttvarer økte med 1,4 milliarder kroner. Produksjonsverdien av fisk og fiskevarer var nå bare 10 prosent lavere enn produksjonsverdien av kjøtt og kjøttvarer. I 1993 var produksjonsverdien av fisk og fiskevarer hele 40 prosent lavere enn produksjonsverdien i kjøttindustrien. Fortsatt vekst i verdiskapingen I 1998 utgjorde verdiskapingen målt ved bearbeidingsverdi til markedspriser 135,7 milliarder kroner, som var hele 8,3 milliarder kroner mer enn i 1997. Den relative veksten i bearbeidingsverdien (6,5 prosent) var svakere enn tilsvarende vekst i produksjonsverdien som følge av at kostnadene økte relativt mer enn produksjonsverdien for tredje året på rad. Kostnadene målt ved produktinnsats økte med 7,5 prosent i forhold til 1997, og utgjorde 329,3 milliarder kroner. De totale lønnskostnadene, som omfatter lønn til ansatte, arbeidsgiveravgift og andre ytelser, vokste med 7 prosent i 1998 til 92,4 milliarder kroner. Bearbeidingsverdien økte mest i produksjon av maskiner og utstyr med 2 milliarder kroner til totalt 11,3 milliarder kroner i 1998. Dette tilsvarte en relativ vekst på over 20 prosent. Deretter fulgte bygging av plattformer, hvor bearbeidingsverdien vokste med 1,7 milliarder kroner fra 1997 til 1998. Denne næringen hadde den klart største økningen i produksjonsverdien, men også den høyeste økningen i kostnadene med 6,2 milliarder kroner. Både produksjonen av metaller og metallvarer hadde en økning i verdiskapingen på over 1 milliard kroner. Produksjonsverdien av raffinerte petroleumsprodukter ble påvirket av et kraftig prisfall som følge av lave oljepriser, og dette førte blant annet til at bearbeidingsverdien ble redusert med en halv milliard kroner fra 1997 til 1998. Årsaken til at reduksjonen ikke ble større var at prisen på den viktigste innsatsfaktoren, olje, falt tilsvarende. Kraftig investeringsoppgang i 1998 Bruttoinvesteringene i industri og bergverksdrift økte med hele 3,5 milliarder kroner fra 1997 til 1998 og var totalt på 21,2 milliarder kroner. Over 70 prosent av økningen kom som følge av økte investeringer i maskiner og utstyr, og resten av veksten i investeringer kan tilskrives en økning på nesten 1 milliard kroner i produksjonsanlegg. For andre investeringsobjekter som Ukens statistikk nr. 28/29 2000 19
Industristatistikk. Strukturtall, 1998 Dagens statistikk 13.07.2000 biler og transportmidler, produksjonsbygninger, boliger og grunn, var endringene fra 1997 til 1998 mindre. Forlagsvirksomhet og grafisk industri hadde den største økningen i investeringer fra 1997 til 1998 med over 900 millioner kroner, og det ble investert for totalt 2,4 milliarder kroner i næringen. Det var særlig store investeringer innenfor publisering og trykking av aviser. Videre økte investeringene innen næringene for produksjon av papir, produksjon av raffinerte petroleumsprodukter og produksjon av kjemiske råvarer med mer enn en halv milliard kroner for hver av næringene, slik at de totale investeringene for disse næringene utgjorde nesten 5,5 milliarder kroner i 1998. Investeringene i metallindustrien ble redusert med 766 millioner kroner sammenlignet med 1997. Totalt utgjorde investeringene i metallindustrien 1,5 milliarder kroner i 1998 mot henholdsvis 2,3 og 2,1 milliarder kroner i 1997 og 1996. Nedgangen kan blant annet forklares med ferdigstillelse av en rekke prosjekter i næringen. Investeringene innen produksjon av klær og produksjon av lær og lærvarer falt med henholdsvis 80 og 60 prosent fra 1997 til 1998, og de totale investeringene i disse næringene utgjorde til sammen bare 11 millioner kroner. Sysselsettingen økte For sjette året på rad vokste sysselsettingen, og 299 823 personer var sysselsatt i industri og bergverksdrift i 1998. Dette var det høyeste nivået på industrisysselsettingen siden 1988. Det var særlig de mellomstore bedriftene som økte sysselsettingen fra 1997 til 1998, og sterkest var veksten i bedrifter med 20-49 sysselsatte som økte bemanningen med 1 900 personer til 48 143 sysselsatte totalt. Sysselsatte i bergverksdrift og industri. 1989-1998 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Sysselsatte i gupper for bedriftsstørrelse. Bergverksdrift og industri. 1998 Sysselsatte 100000 80000 60000 40000 20000 0-4 5-9 10-19 20-49 50-99 100-199 Sysselsettingsgruppe 1997 1998 200- Det var en mindre reduksjon i antall sysselsatte blant de største bedriftene med 200 eller flere sysselsatte på om lag 650 personer. Fremdeles sysselsetter disse få, men store, bedriftene over 30 prosent av alle industriarbeidere. Sysselsettingsveksten var størst innenfor produksjon av oljeplattformer med en økning på drøyt 2 400 sysselsatte fra 1997 til 1998. Metallvareindustrien økte sysselsettingen med 1 533 personer fra 1997 til 1998, og i møbelindustrien var sysselsettingsøkningen på 544 personer i samme periode. Disse tre næringene hadde også kraftig vekst fra 1996 til 1997, med en samlet økning på over 4 300 sysselsatte. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er det næringsområdet innenfor industri som sysselsetter flest, og næringen økte sysselsettingen med 634 personer til 53 078 sysselsatte i 1998. Derimot ble sysselsettingen redusert innenfor både produksjon av fisk og fiskevarer og produksjonen av drikke- og tobakksvarer. En rekke næringer opplevde sysselsettingsnedgang i 1998, herunder næringer som bergverksdrift og tekoindustri, som har vært preget av tilbakegang over mange år. Også innenfor disse næringene var det variasjoner, og den relativt kraftigste tilbakegangen sto næringen utvinning av metallholdig malm for med en reduksjon på over 22 prosent til 547 sysselsatte. For ti år siden sysselsatte denne næringen 2 000 personer. Innenfor annen bergverksdrift som bryting av stein og utvinning av sand og leire økte sysselsettingen med nesten 100 personer fra 1997 til 1998. I tekoindustrien kom reduksjonen i antall sysselsatte innenfor produksjon av klær og produksjon av lær og lærvarer, mens det var en økning av antall sysselsatte i produksjon av tekstiler. 20 Ukens statistikk nr. 28/29 2000