Fagplan Bachelor i sykepleie Kull 2007 Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2007-2008
Fagplanen er basert på Rammeplan og forskrift fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli 2004 med hjemmel i gjeldende Lov om universiteter og høgskoler, LOV-2002-06-28-62 fra 2002-07-01 Se egen Fagplan for fellesstudiepoeng av 28.04.99, revidert 19.06.02. Godkjent av dekan ved Avdeling for sykepleie 30.06.07.
INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 VERDIGRUNNLAG... 2 HOVEDMÅL FOR SYKEPLEIERUTDANNINGEN... 5 ORGANISERING... 8 ARBEIDS- OG STUDIEFORMER... 9 MODULBESKRIVELSER...17 MODUL 1: GRUNNLEGGENDE SYKEPLEIE...18 MODUL 2: SAMHANDLING MED PASIENTER, PÅRØRENDE OG MEDARBEIDERE...20 MODUL 3: SYKEPLEIE TIL PASIENTER I KOMMUNEHELSETJENESTEN...23 MODUL 4: SYKEPLEIE TIL PASIENTER I PSYKISK HELSEARBEID...25 MODUL 5: SYKEPLEIE TIL PASIENTER I SOMATISKE SYKEHUS...27 MODUL 6: SYKEPLEIE TIL BARN OG UNGE OG SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON...30 MODUL 7: RAMMEFAKTORER I SYKEPLEIETJENESTEN...32 MODUL 8: HELSEFREMMENDE OG SYKDOMSFOREBYGGENDE SYKEPLEIE...34 MODUL 9: FAGUTVIKLING I SYKEPLEIE...36 VURDERINGSORDNINGER I TEORETISKE STUDIER...38 EKSAMEN OG FORPRØVER...40 PRAKSISSTUDIER I SAMARBEID MED PASIENT OG PÅRØRENDE...43 30.6.2007
Fagplan bachelor i sykepleie bygger på Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli 2004. Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie og gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell. I en felles innholdsdel for flere helse og sosialfagutdanninger er et overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum og som skal kunne samarbeide tverrfaglig innen helse- og sosialsektoren. Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på felles verdigrunnlag hvor helhetlig menneskesyn, respekt for menneskets integritet og rettigheter står sentralt, og hvor studentene lærer å ivareta pasientens autonomi og rett til medbestemmelse. - 1-14.8.2007
SYN PÅ MENNESKET VERDIGRUNNLAG Mennesket er unikt, enestående og verdifullt i seg selv. Mennesket har egenverd uavhengig av ytre forhold, samfunnsposisjon eller nyttehensyn. Dette innebærer at ethvert menneske skal møtes med respekt, forståelse, hensynsfullhet, omsorg og barmhjertighet. Mennesket fungerer som et integrert hele hvor kropp, sjel, ånd og miljø er i et kontinuerlig samspill. De forskjellige dimensjoner vil dominere individets behov på ulik måte i opplevelsen av forskjellige livsforhold på ulike utviklingsnivåer. Mennesket er et selvrealiserende individ med rett til å utnytte sine vekst- og utviklingsmuligheter. Dette innebærer i videste forstand at mennesket uansett helsenivå skal ha mulighet til å leve et meningsfullt liv. Mennesket har styrke og er sårbart. Dette innebærer at ethvert menneske skal ha mulighet til å leve i fellesskap med andre mennesker, kunne utvikle seg i fellesskapet og kunne yte og motta beskyttelse. Mennesket har evne til å utvikle ansvarlighet både overfor seg selv og i forhold til andre mennesker. Det enkelte individ skal derfor ha mulighet til å ta sine egne beslutninger i forhold som angår det, og delta i beslutningsprosessen i det demokratiske samfunnet. SYN PÅ HELSE Helse er mer enn fravær av sykdom. Helse er en verdi for mennesket og for samfunnet. Mennesket har rett til og ansvar for å opprettholde helse. Menneskets opplevelse av helse, trivsel og velvære utelukker ikke lidelse SYN PÅ MILJØ Menneskets miljø består av både organismens interne miljø og det eksterne miljø, og omfatter derfor alle de betingelser og situasjoner som mennesker og grupper påvirker og påvirkes av. Denne påvirkningen finns både på det fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og intellektuelle området. SYN PÅ SYKDOM Sykdom er en form for helsesvikt. Helsesvikt oppstår ikke bare på grunn av arv eller fysiske påkjenninger. Helsesvikt kan også oppstå når psykiske og sosiale påkjenninger fører til tap av håp og mening, til kriseopplevelse og vedvarende stress. - 2-14.8.2007
SYN PÅ SYKEPLEIE Sykepleie er en medmenneskelig aktivitet som har sitt utspring i kristne og humanistiske verdier. Sykepleie er et vesentlig tilbud i den totale helsetjenesten til befolkningen og er rettet mot enkeltindivid, gruppe og samfunn. Sykepleiens grunnleggende ide er å yte omsorg, pleie og behandling til alle som lider, uansett årsak til lidelsen. Sykepleie innebærer å støtte, stimulere og/eller erstatte individets omsorg for seg selv. Omsorg kan forstås som å styrke livskreftene slik at pasienten gjenvinner sin egenomsorg og helse. Sykepleie kan også være en varig erstatning av egenomsorgen i de tilfeller hvor en ikke kan eller skal vente framskritt eller prestasjoner av en pasient. Sykepleie forutsetter et personlig engasjement og evne til innlevelse fra den som utøver den. Sykepleiehandlinger begrunnes gjennom faglig kompetanse. Denne kompetansen utvikles over tid ut fra erfaring, teoretisk og praktisk kunnskap og holdninger. Sykepleie analyserer samfunnets behov for sykepleietjeneste, tilpasser sitt tilbud i forhold til dette og arbeider for en tilstrekkelig ressursinnsats. Sykepleie er en selvstendig samfunnsfunksjon. SYN PÅ LÆRING OG UTDANNING Sykepleierutdanningen tilstreber at sykepleierstudentene gjennom sitt studium oppnår varig læring og personlig og faglig utvikling. Læring er en individuell psykologisk prosess som skjer på grunnlag av en gjensidig påvirkning mellom studenter, lærere, lærestoff og omgivende miljø. Læring er et resultat av studentens egen aktivitet og anstrengelse innenfor de studiemuligheter som tilrettelegges Læring krever tid, og holdningsbearbeidelse foregår langsomt. Læring foregår best i et aksepterende miljø. Læresituasjoner legges til rette slik at studenter kan anvende teoretiske, praktiske og medmenneskelige kunnskaper for å oppnå handlingskompetanse og handlingsberedskap. Teoretisk og praktisk kunnskap erkjennes å stå i et vedvarende utvekslingsforhold til hverandre. Læresituasjonene fremmer studentenes bevisstgjøringsprosess og engasjement, gleden ved å lære og erkjennelsen av at faglig kompetanse må vedlikeholdes ved en livslang læringsprosess. Studieforholdene legges slik til rette at sykepleierutdanningen fremmer mellommenneskelig forståelse og kunnskapsutveksling i internasjonalt perspektiv gjennom samhandling med andre lands sykepleierutdanning og helsetjeneste. Utveksling av lærere og studenter skjer både nasjonalt og internasjonalt. Utdanningen tar opp i seg impulser fra det omgivende samfunn som flerkulturelt miljø, IKT og kvalitetssikring. - 3-14.8.2007
Sykepleierutdanningen formidler og fornyer kultur og kunnskap. Studieprogrammet er i utvikling i samspill med det omgivende samfunnet. Utdanningen tar ansvar for å vurdere samfunnets behov for sykepleietjeneste og kontinuerlig evaluere programmet i forhold til dette. Lærerne i høgskolen gis anledning til forskning i sykepleie slik at utdanningen medvirker til systematisk utvikling av sykepleiefaget. Ut fra sin fagkunnskap deltar lærerne aktivt i samfunnsdebatten. - 4-14.8.2007
HOVEDMÅL FOR SYKEPLEIERUTDANNINGEN Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne kvalifiserte yrkesutøvere for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten. I dette arbeidet er pleie, omsorg og behandling hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Det forutsetter kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose i tillegg til kunnskap og forståelse av hvordan det oppleves å være syk. Utdanningen skal fremme en yrkesetisk holdning og en flerkulturell forståelse av helse og sykdom, og den skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Samfunnet har behov for sykepleiere som har nødvendig spesialistkompetanse på ulike fagområder, kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, kvalifikasjoner innen organisasjon og ledelse, kvalitetssikring, undervisning, veiledning, fagutvikling og forskning. SYKEPLEIEFAGLIG KOMPETANSE Kompetanse etter endt utdanning består av både handlingskompetanse og handlingsberedskap. Rammeplanen av 1. juli 2004 benytter begrepene for å beskrive hvilke forutsetninger nyutdannede sykepleiere må ha for å møte befolkningens behov for sykepleie. Handlingskompetanse knyttes til områder hvor den nyutdannede sykepleieren forventes å fungere selvstendig. Det gjelder for å ivareta grunnleggende funksjoner i sykepleien, spesielt rettet mot pasienter og pårørende. Handlingsberedskap knyttes til områder hvor sykepleierne har kunnskap om feltet, men trenger opplæring eller etter- og videreutdanning for å kunne ta selvstendig ansvar. Innenfor alle områder som er beskrevet i Rammeplanen, skal de nyutdannede sykepleierne ha både handlings- og beredskapskompetanse. MÅL FOR SYKEPLEIENS HANDLINGSOMRÅDER Helsefremming og forebygging Helsefremmende og forebyggende sykepleie til friske og utsatte grupper av befolkningen forutsetter at studentene etter endt utdanning har kunnskap om sammenhenger mellom helse og sykdom i et individ- og samfunnsperspektiv. Studenten skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse når det gjelder å forstå hvilke risikofaktorer som påvirker individet og miljøet, ha innsikt i tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom. Videre skal de kunne delta i helsefremmende arbeid og anvende kunnskap om sykdommer og menneskets reaksjoner på slik sykdom. Studenten skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap når det gjelder å kunne delta i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og bidra til å gjennomføre helsefremmende og forebyggende tiltak i kommuner og lokalmiljø. - 5-14.8.2007
Pleie, omsorg og behandling Sykepleiens handlingsområde omfatter pleie, omsorg, behandling, lindring, forebygging, rehabilitering/habilitering og hjelp til en verdig død. Å oppøve en faglig forsvarlig sykepleie krever kunnskap, klinisk erfaring og sansing. Den nyutdannede sykepleieren skal kunne forstå hvordan sykdom innvirker på mennesket og sykdommens betydning for livskvalitet, velvære, håp og mestring. Studenten skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å ivareta den enkelte pasients grunnleggende behov og møte han/henne og de pårørende med innlevelse og moralsk ansvarlighet. I dette ligger at de tar i bruk sykepleiens metoder for dokumentasjon, oppfølging og vurdering, utfører forordnet behandling etter gitte retningslinjer, og kvalitetssikrer alle prosedyrer, både tekniske og hygieniske. Studenten skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å ta del i arbeidsstedets særegne og spesialiserte behandlingsoppgaver, prosedyrer og teknisk utstyr. I tillegg skal de kunne forholde seg til alternative behandlings- og lindringsmodeller. Undervisning og veiledning Studenten skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å informere, undervise og veilede pasienter og pårørende. De skal drive helseopplysning og forebyggende arbeid, samtidig som de skal undervise og veilede medarbeidere og studenter. Studenten skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å ta del i arbeidsstedets særegne og spesialiserte undervisnings- og veiledningsoppgaver. Yrkesetisk holdning og handling Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Studenten skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å utøve sykepleie etter nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer Studenten skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å være oppmerksom på sitt profesjonelle og etiske ansvar i samfunnet og være til støtte i vanskelige eller personlige situasjoner overfor kollegaer Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen sykepleieutøvelse, anvende relevante forskningsresultater og etterspørre og delta i nødvendig opplæring på arbeidsstedet. Studenten skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å arbeide systematisk med fag- og kvalitetsutvikling og delta i klinisk forskning. Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk. Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å lede og administrere utøvelsen av sykepleie til enkeltpasienter og deres pårørende, kunne samarbeide på alle nivå i organisasjonen også tverrfaglig, og de skal kunne ha en kritisk- analytisk holdning til helsetjenesten. - 6-14.8.2007
Studentene skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor grupper av pasienter og medarbeidere, utøve saksbehandling, bidra til sosial- og helsepolitiske beslutninger og medvirke til helsefremmende og inkluderende arbeidsliv. - 7-14.8.2007
STUDIETS OMFANG ORGANISERING Sykepleierutdanningen har et omfang på 3 år eller 180 studiepoeng, av dette utgjør de praktiske studiene 90 studiepoeng. Videre fastsetter Rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 at 30 studiepoeng skal omfatte en felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene. Felles innholdsdel omfatter fagene: 1. A Vitenskapsteori og forskningsmetode...6 studiepoeng B Etikk...9 studiepoeng 2. A Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk...9 studiepoeng B Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning...6 studiepoeng INDIVIDUELL UTDANNINGSPLAN Ved starten av studiet inngås en avtale om utdanningsplan mellom den enkelte student og høgskolen. Denne fornyes for hvert studieår. SAMTALE MELLOM STUDENT OG VEILEDER Midtveis i 1., 2. og 3. studieår avholdes en samtale mellom student og veileder. Samtalen skal ta utgangspunkt i studentens egen rolle i studiet og i basisgruppen. UNDERVISNING MED NÆRVÆRSPLIKT I HØGSKOLEN Alle studenter må delta i basisgrupper i utdanningen Alle møter i basisgruppen og evt. storgruppe hvor faglærer/veileder er til stede All undervisning i Felles studiepoeng All timeplanfestet ferdighetstrening Alle praktiske studier i utdanningen Se for øvrig Reglement og utfyllende bestemmelser for studiene ved AHS/ASP i studenthåndbok for Avdeling for sykepleie vedr. nærværsplikt og fravær. VITNEMÅL - GRAD Det utstedes vitnemål til studenter som har bestått sykepleierutdanningen. Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie. Av vitnemålet fremgår det hvilke eksamener som er avlagt med angivelse av omfang, resultat og når de er avlagt. Det framgår at studenten har gjennomført og bestått obligatoriske praksisstudier. Tittel på fordypningsoppgaven framgår av vitnemålet. I tillegg utstedes diploma supplement som er en engelsk oversettelse av vitnemålet, påført graden bachelor. - 8-14.8.2007
ARBEIDS- OG STUDIEFORMER Høgskolen skal i følge Rammeplanen for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 velge arbeidsformer som stimulerer til integrasjon av kunnskapsområder hos studenten. Videre skal høgskolen tilrettelegge for arbeidsformer som har overføringsverdi til sykepleieutøvelsen og stimulere til at disse kontinuerlig evalueres og videreutvikles. Arbeidsformene skal dessuten utfordre studentens sanser, følelser, intellekt, mot og kreativitet, i tillegg til evne og vilje til samspill med andre mennesker og faggrupper. Høgskolen skal tilrettelegge for arbeids- og studieformer som fremmer studentens faglige utvikling og egenaktivitet og som stimulerer til studier både individuelt og i grupper, herunder tverrfaglige grupper. Hver student skal ha medansvar for og innflytelse på egen og medstudenters studie- og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieforløpet med drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon og analyse. PROBLEMBASERT LÆRING Utdanningens Fagplan bygger på problembasert læring (PBL). PBL kjennetegnes for det første ved at studentens læring plasseres i sentrum. Studentaktiv læring er sentralt i denne studiemodellen. For det andre legger PBL vekt på den praktiske sammenhengen som lærestoffet hører hjemme i. Skal studenter lære å arbeide med, analysere og løse problemer i klinisk sykepleie, bør samme type arbeid og problemer inngå i studiesituasjonen. PBL legger derfor vekt på integrering av ulike fag og kunnskapsområder. Ulike fag inngår som delemner under hver modul i Fagplanen. Dette skal bidra til at studenten forstår kliniske problemstillinger og ser sammenhengen mellom dem og hvordan man skal handle i bestemte situasjoner. For det tredje legger PBL vekt på at studenten styrer sin egen læreprosess mot økt forståelse og kunnskap. Å bruke problemer fra praksis som utgangspunkt for læring innebærer at evnen til livslang læring kan bli stimulert. Det å styre sin egen læring innebærer blant annet å identifisere hva som er viktig å lære, hvor man kan finne informasjon, utvikle evnen til å bearbeide informasjon og vurdere sitt eget læringsresultat. For det fjerde får studenten innenfor denne studiemodellen hele tiden mulighet til å formulere sin forståelse av ulike fenomener sammen med andre. Når studenter arbeider sammen i mindre grupper får alle anledning til å formulere sin kunnskap i en sosial sammenheng der de kan oppleve tilhørighet. Først når man selv har formulert sin forståelse av noe og fått respons på dette fra andre, vet man hva man kan og hva man har behov for å lære. Hensikten med PBL er at studenten får mulighet til å: Utvikle handlingsberedskap ved bruk av en arbeidsprosess som er relevant for sykepleiepraksis Oppdage og uttrykke egne læringsbehov Konkretisere egne læringsmål innenfor ulike moduler Innhente kunnskap gjennom litteratursøk, datasøk og gjennom kontakt med ressurspersoner i høgskolen og praksisfeltet Samarbeide med andre - 9-14.8.2007
Ta ansvar for gruppens samarbeid og læring Utvikle selvinnsikt og forståelse for andre gjennom samarbeidsprosesser i gruppen Fordype seg i spesielle emner, tilpasset gruppens læringsmål Forholde seg analytisk og kritisk til kunnskap og kunnskapskilder Få erfaring med muntlig og skriftlig formidling av faglige kunnskaper og synspunkter Anvende kunnskaper fra ulike fagområder for å belyse ulike moduler Vurdere eget og andres arbeid OM ARBEIDET I PBL-GRUPPER/BASISGRUPPER Studentene blir gjennom studiet organisert i basisgrupper med egen veileder. Basisgruppen har 8-10 medlemmer. I tilknytning til hver modul får basisgruppen utdelt en eller flere situasjonsbeskrivelser som må analyseres og utdypes i forhold til mål for modulen. En situasjonsbeskrivelse kan være en praksisbeskrivelse, en pasienthistorie, et bilde eller annet som inspirerer til utdypende studier. I tillegg får studentene ressurslister for modulen som består av anbefalt litteratur, video, ressurspersoner, internettadresser etc. Med dette som utgangspunkt skal studentene velge en problemstilling eller ett eller flere læringsmål de vil belyse nærmere. Mens et gruppearbeid ofte har spørsmålene klargjort på forhånd, må studentene i basisgruppen selv klargjøre problemene. Videre må studentene formulere læringsmål for seg selv og gruppen og utarbeide planer for den enkelte og gruppas studier. Å hente inn kunnskap fra ulike kilder og på ulike måter regnes som den individuelle studiefasen i PBL. Arbeidet med hver enkelt situasjonsbeskrivelse avsluttes med at basisgruppen møtes for å utveksle, drøfte og vurdere innhentet kunnskap. Til slutt evaluerer gruppen både læringsprosessen, gruppesamarbeidet og veilederens bidrag. Arbeidet med modulen kan også avsluttes med en presentasjon på et seminar eller i et større forum bestående av flere basisgrupper. Presentasjonen kan bestå av en demonstrasjon, et innlegg til diskusjon, et rollespill, video eller en skriftlig oppgave. Presentasjonen blir diskutert og vurdert av medstudenter og/eller faglærere. MAPPE SOM ARBEIDS-, STUDIE-, OG VURDERINGSFORM En mappe kan beskrives som en systematisk samling av arbeider og andre former for dokumentasjon som til sammen gir et bilde av studentens utvikling og læring innen et visst område. En mappe kan derfor inneholde alt fra besvarelser av studieoppgaver til egne og andres vurderinger av studentens teoretiske og praktiske arbeider/ferdigheter. Ved mappevurdering legges deler av disse arbeidene fram for vurdering. Hensikten med bruk av mappe er å bedre studentenes læringsatferd og å gi varierte former for tilbakemeldinger og vurderinger. Dette gjøres ved å fordele arbeidsinnsatsen gjennom studieåret. PBL-gruppen utgjør basis i dette arbeidet. Arbeidsmappen vil inneholde ulike typer studieoppgaver; individuelle arbeid og tilbakemeldinger, så vel som ulike typer gruppearbeid og prosjektoppgaver. Mappen vil også synliggjøre hvordan studentene trener seg i å gi respons på de ulike prosessene de deltar i, og egen og medstudenters studieoppgaver. Studenten kan justere og arbeide videre med innholdet i mappen etter respons fra medstudenter og/eller veileder. - 10-14.8.2007
FORELESNINGER Det er arbeidet i basisgruppen og selvstyrt læring som settes i sentrum. PBL har imidlertid også rom for varierte undervisningsformer, noe som vil framgå av modulbeskrivelsene i Fagplanen og timeplaner. Forelesninger innenfor denne studiemodellen har til hensikt å: Introdusere en modul Presentere emneområder, fagområder og aktuell forskning Vekke interesse Sammenfatte en modul Forelesninger kan også benyttes som ressurs- og spørretimer, dvs. at ressurspersoner stiller seg til rådighet for å svare på spørsmål, problemstillinger og læringsbehov som har oppstått gjennom arbeidet i basisgruppen eller det individuelle studiearbeidet. INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI Kunnskaper og ferdigheter innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er viktig for både gjennomføring av grunnutdanningen i sykepleie og som en forberedthet til det fremtidige yrkeslivet som sykepleier. Studentenes kompetanse oppøves gjennom å lære seg kunnskaper om og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, strukturering og bearbeiding av informasjon. Studentene må trene seg på å bruke IKT i formidling av sykepleie. Utdanningen vil legge til rette for ny teknologi og nye hjelpemidler ved å åpne for nye læreprosesser som kan omskape nye mengder av informasjon til kunnskap. Dette forutsetter at studentene i løpet av utdanningen kan benytte varierte arbeidsformer som blant annet prosjektarbeid og PBL og at de får erfaring med ulike typer læremidler innen IKT. Studentene vil få tilbud om opplæring i og bruk av datatjenester og tilgang til PClaboratorium og bibliotektjenester som oppøver ferdigheter i bruken av IKT. I tillegg til å tilby generell opplæring i informasjonshenting og søk på databaser har biblioteket en viktig funksjon i forbindelse med planlegging av prosjektarbeid, ulike typer oppgaver og seminarer. It`s Learning blir brukt som verktøy for nettbasert læring og informasjonsformidling. SEMINAR En modul kan ha seminarer flere basisgrupper utgjør en seminargruppe. Målet er å: Skape diskusjon Gi øvelse i muntlig fremstilling og presentasjon Gi øvelse i vurdering og kritikk av egen og andres faglige innsats FERDIGHETSTRENING Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte student utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studentene øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening gjennomføres i høgskolens ferdighetsrom og i praksisstudiene utenfor høgskolen. - 11-14.8.2007
PRAKTISKE STUDIER Praksisstudier og ferdighetstrening utgjør til sammen 90 studiepoeng. Praksisstudiene knyttes til alle hovedemnene. Det kliniske feltets egenart vil være avgjørende for hvordan de ulike hovedemnene vektlegges. I følge Rammeplanen er praksisstudiene fordelt slik: A: Ferdigheter, forberedelser og refleksjon over praksis; 10 uker... 15 studiepoeng B: Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende; 50 uker.. 75 studiepoeng Herunder: B1:Spesialisthelsetjenesten: Praksis i medisinsk/kirurgisk fagområde i alt... minst 16 uker Medisinsk/kirurgisk praksis må hver for seg ha et omfang på... minst 6 uker B2:Kommunehelsetjenesten: Sykepleietjeneste i kommune, eldreomsorg og hjemmesykepleie... minst 12 uker Herav praksis i hjemmebaserte tjenester/omsorgsboliger... minst 8 uker B3:Spesialist- eller kommunehelsetjenesten: Praksis knyttet til psykisk helsearbeid... minst 8 uker Øvrige praksisstudier under B... maksimum 14 uker I følge Rammeplanen skal studentene i tillegg til dette oppnå erfaring med operasjonsavdeling, overvåkingsavdelinger, forebyggende helsearbeid samt svangerskaps- og barselomsorg. Minst en praksisstudieperiode skal gjennomføres i første studieår. VEILEDET PRAKSIS Formålet med veiledede praksisstudier er at studentene skal oppnå optimal yrkeskompetanse for å kunne møte pasientenes og samfunnets behov for sykepleie som en del av et samlet behandlingstilbud. Dette forutsetter at praksisstudiene er planlagt og målrettet yrkesutøvelsen ved praksisstedet er relevant for sykepleierfunksjonen studentene får jevnlig veiledning, oppfølging og vurdering høgskolens praksislærere veileder og medvirker til å tilrettelegge gode læresituasjoner, noe som innebærer jevnlig tilstedeværelse i praksis praksisstedets sykepleiere har ansvar for daglig veiledning og opplæring Følgende praktiske studier i utdanningen er veiledet (se for øvrig vedlegg 1): Kommunehelsetjeneste/institusjon: 6-8 uker Psykisk helsearbeid: 9 uker Medisinsk fagområde: 9 uker Kirurgisk fagområde: 9 uker Kommunehelsetjeneste/hjemmebasert omsorg: 9 uker Ansvar og struktur i de veiledede praksisstudiene er beskrevet i egne praksisstudiemappe. - 12-14.8.2007
OBSERVASJONS- OG HOSPITERINGSSTUDIER Med observasjons- og hospiteringsstudier menes praksisstudier av kortere varighet og som vanligvis ikke er gjenstand for vurdering. De kan eksempelvis tilrettelegges som prosjektarbeider, observasjons- og punktpraksis og demonstrasjoner. Følgende praktiske studier i utdanningen er observasjons- og hospiteringsstudier: Hospiteringspraksis 1-2 uker i sykehjem knyttet til modul 1. Fortrinnsvis er hele PBL-gruppen sammen i praksis, med forbehold av tilgjengelige praksisstudieplasser Dagkirurgi, operasjonsavdeling, overvåkingsavdeling og poliklinikk gjennomføres i forbindelse med praktiske studier i kirurgisk fagområde Overvåkingsavdeling og poliklinikk gjennomføres i forbindelse med praktiske studier i medisinsk fagområde Forebyggende helsearbeid samt svangerskaps- og barselomsorg: 2 uker praktiske studier/feltarbeid gjennomføres i forbindelse med modulen helsefremmende og forebyggende sykepleie i 3. studieår. Fordypningspraksis: mulighet for inntil 4 ukers praktiske studier i 6. semester knyttet til avsluttende eksamen i sykepleiefaget, Bacheloroppgaven. INTERNASJONALISERING Å gjennomføre en del av studiet i et annet land gir en helt spesiell erfaring enten du planlegger yrkeskarrieren i Norge eller ønsker å arbeide internasjonalt. Et utvekslingsopphold gir deg økte språkkunnskaper, større kulturell forståelse, nye faglige synsvinkler og nye venner. Sykepleierutdanningen har etablerte samarbeidsavtaler om studentutveksling innen Norden, Europa, Nord-Amerika, Mellom-Amerika og Oseania. Studieopphold i utlandet kan være i form av et praksisstudium, et teoristudium eller begge deler, med varighet fra 4 uker til ett helt studieår. Aktuelle semester for utenlandsstudier vil være 4. og 5. semester av utdanningen. Informasjon om internasjonalisering vil bli gitt i studieveiledning, på e-læringsplattformen. - 13-14.8.2007
ORGANISERING AV STUDIET 1. studieår Modul 1 Grunnleggende sykepleie. 19 studiepoeng Modul 2, del 1 Modul 3, del 1 Modul 4 Samhandling med pasienter, pårørende og medarbeidere Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten Sykepleie til pasienter i psykisk helsearbeid 10 studiepoeng 7.5 studiepoeng 7.5 studiepoeng Modul 5, del 1 Sykepleie til pasienter i somatiske 2 studiepoeng sykehus Modul 9 Fagutvikling i sykepleie 2 studiepoeng Praktiske studier 2. semester Institusjoner i kommunehelsetjenesten, 12 studiepoeng Modul 2, del 2 Modul 3, del 2 Modul 5, del 2 2. studieår Samhandling med pasienter, pårørende og medarbeidere Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus 3.5 studiepoeng 3 studiepoeng 17.5 studiepoeng Modul 6 Sykepleie til barn og unge og 6 studiepoeng sykepleierens undervisningsfunksjon Modul 7, del 1 Rammefaktorer i sykepleietjenesten 1,5 studiepoeng Modul 9 Fagutvikling i sykepleie 1,5 studiepoeng Praktiske studier 3. semester Praktiske studier 4.semester Psykisk helsearbeid Medisinsk fagområde Kirurgisk fagområde Hjemmebasert omsorg Psykisk helsearbeid Medisinsk fagområde Kirurgisk fagområde Hjemmebasert omsorg 13,5 studiepoeng (hvorav 1,5 studiepoeng er praksisforberedelser) 13,5 studiepoeng (hvorav 1,5 studiepoeng er praksisforberedelser) - 14-14.8.2007
3. studieår Modul 7, del 2 Rammefaktorer i helsetjenesten 9 studiepoeng Modul 8 Praktiske studier 5 semester Praktiske studier 6 semester Helsefremmende og forebyggende sykepleie. Inkludert praksis i forebyggende helsearbeid, spedbarns- og barselpleie Psykisk helsearbeid, Medisinsk fagområde Kirurgisk fagområde Hjemmebasert omsorg Psykisk helsearbeid, Medisinsk fagområde Kirurgisk fagområde Hjemmebasert omsorg 9 studiepoeng (hvorav 3 studiepoeng er 2 uker praksis) 13,5 studiepoeng (hvorav 1,5 studiepoeng er praksisforberedelser) 13,5 studiepoeng (hvorav 1,5 studiepoeng er praksisforberedelser) Avsluttende eksamen / fordypningsoppgave Modul 9 Fagutvikling i sykepleie 9 studiepoeng Praktiske studier 6 semester Muligheter for fordypningspraksis i ulike deler av helsetjenesten velges i samarbeid med tildelt veileder. 6 studiepoeng STUDIEPOENG OG STUDIEINNSATS Studiepoeng er et uttrykk for hvor stor arbeidsinnsats som forventes av studentene uavhengig av studieform (selvstudier, deltakelse i grupper, forelesninger, praktiske studier o.l.). 3-årig sykepleierutdanning har et omfang på 180 studiepoeng totalt. Det innebærer at: 3 studiepoeng tilsvarer ca. 2 ukers studieinnsats 1 uke tilsvarer ca. 40 timers studieinnsats Hvert studieår består av 60 studiepoeng, dvs. ca. 40 ukers teoretiske og praktiske studier. Studiepoengene er fordelt på de ulike moduler og de praktiske studiene i utdanningen. Antall timeplanfestet undervisning i hver modul kan variere og vil fremgå av timeplanene for hvert semester. Utdanningsprogrammet består av ni moduler som blir beskrevet i samme rekkefølge som de introduseres i studiet. Antall uker praksisstudier i de ulike praksisfeltene i utdanningen vil variere for hver enkelt student avhengig av når i utdanningen studenten har praksisstudier i vedkommende praksisfelt (se vedlegg 1: Fordeling av de praktiske studiene i utdanningen). - 15-14.8.2007
BESTEMMELSER OM EKSAMEN Se Studenthåndbok for Avdeling for sykepleie vedr. Reglement og utfyllende bestemmelser for studiene ved AHS/ASP. Mappeeksamen er forskjellig fra den tradisjonelle eksamensformen. Mappeeksamen bygger på studieoppgaver som studenten arbeider med gjennom hele studieåret. Alle studieoppgaver må være levert til gitte frister før studenten får adgang til avsluttende eksamen i studieåret. Nærværspliktig studiedeltakelse og eventuelle individuelle arbeidskrav må være oppfylt / godkjent før studenten får adgang til avsluttende eksamen i studieåret. Eksamen skal gjennomføres i den rekkefølge som er beskrevet i Fagplanen. Eksamen kan først avlegges etter at forutgående eksamen, praktiske studier og forprøver er fullført med bestått resultat. Eksamen er avsluttende vurdering av en student. Det benyttes karakterskala fra A (beste karakter) til F. Det kreves E for at eksamen skal være bestått. Karakter F er ikke bestått. Karakteren bestått/ikke bestått kan også benyttes. Sensur for skriftlige eksamener skal foreligge innen 3 uker etter innlevering. Resultatet av eksamener påføres vitnemålet. Bacheloroppgaven med tittel og karakter angis på vitnemålet. - 16-14.8.2007
MODULBESKRIVELSER Innholdet i sykepleierutdanningen er inndelt i ni moduler som studeres både i høgskolen og i de praktiske studiene i utdanningen: 1. Grunnleggende sykepleie 2. Samhandling med pasienter, pårørende og medarbeidere 3. Sykepleie i kommunehelsetjenesten 4. Sykepleie i psykisk helsearbeid 5. Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus 6. Sykepleie til barn og unge og sykepleierens undervisningsfunksjon 7. Rammefaktorer i sykepleietjenesten 8. Helsefremmende og forebyggende sykepleie 9. Fagutvikling i sykepleie I Rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004, er innholdet i sykepleierutdanningen inndelt i fire hovedemner: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget Medisinske og naturvitenskapelige emner Samfunnsvitenskapelige emner I modulbeskrivelsene er hovedemnene og delemnene i Rammeplanen fordelt på de ni modulene i Fagplanen. Hensikten er både at studentene skal lære å innhente kunnskap fra ulike kilder og at kunnskapene må integreres og knyttes til sykepleiefaget og sykepleiepraksis. Praksisstudier utgjør halvparten av sykepleierutdanningen og studeres med utgangspunkt i alle modulene. Det kliniske feltets egenart vil være avgjørende for hvordan de ulike modulene vektlegges i de praktiske studiene underveis i utdanningen. Mer detaljert beskrivelse av den enkelte modul finnes på e-læringsplattformen; Modulplan PBL-arbeider o mål o situasjonsbeskrivelse o ressurspersoner o ressurs litteratur Studieoppgaver Kjernelitteratur - 17-14.8.2007
MODUL 1: GRUNNLEGGENDE SYKEPLEIE Modulen gir en introduksjon til sykepleie som fag og yrke og tar utgangspunkt i mennesker som er syke og hjelpetrengende. Modulen legger vekt på grunnleggende kunnskaper og ferdigheter en sykepleier må ha for å kunne hjelpe. Felles for alle pasienter er behov for omsorg ved sykdom og endringer i livssituasjonen. Studenten skal lære å observere, planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere sykepleietiltak til pasienten. Modulen vil gi en innføring i helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende sykepleieoppgaver i forhold til pasientens behov og situasjon. Det vil også bli gitt undervisning i førstehjelp og forflytningsteknikk. Modulen skal bidra til at studenten oppnår kunnskaper om menneskets anatomiske oppbygning og hvordan de enkelte organer og organsystemer fungerer selvstendig og i forhold til hverandre. Kunnskaper i biokjemi vil bidra til å belyse hvordan patofysiologiske prosesser starter og utvikles. Modulen omfatter også mikrobiologi og tiltak for å ivareta et hygienisk miljø. Modulen har et omfang på 19 studiepoeng og forgår i 1. studieår. Modulen følges opp i de praktiske studiene i 1. studieår og videreføres i de øvrige modulene i Fagplanen. Mål Målet er at studenten: Har kunnskap om grunnleggende begreper i sykepleie Anvender kunnskap om sykepleiefunksjonen knyttet til ivaretakelsen av pasientens grunnleggende behov Anvender kunnskap om sykepleieprosessen som problemløsende metode Har innsikt i sammenhengen mellom sykepleieprosessens problemløsende- og mellommenneskelige aspekter Anvender kunnskaper om dokumentasjon av sykepleie Anvender kunnskap om menneskekroppens anatomi, fysiologi og biokjemi som grunnlag for å gi sykepleie ved svikt i menneskets evne til å ivareta grunnleggende behov. Anvender kunnskap i mikrobiologi for å forebygge smitte i og utenfor institusjon Utfører sykepleie i samsvar med hygieniske prinsipper Innhold Sykepleie knyttet til grunnleggende behov: Personlig hygiene Sentral og perifer sirkulasjon - ødemer - sår Respirasjon - dyspné - hoste, ekspektorat - O 2 -behandling Aktivitet og hvile - immobilitet Sansing - syns- og hørselssvekkelse Væske og elektrolyttbalansen - over- og underhydrering - 18-14.8.2007
Ernæring - under- og feilernæring Fordøyelse - diaré - obstipasjon Vannlatning - inkontinens - urinretensjon Metabolisme - feber og hypotermi Seksualitet - funksjonsforstyrrelser Anatomi, fysiologi, biokjemi Organenes og organsystemenes normale oppbygning (anatomi), funksjon (fysiologi) og kjemiske prosesser i organismen (biokjemi) Mikrobiologi og hygiene Smittestoffer Sykdomsfremkallende bakterier, virus sopp og parasitter Risikogruppen for infeksjoner Diagnostikk og prøvetaking Infeksjonssykdommer Tiltak mot infeksjonssykdommer Praktiske sykepleieferdigheter Håndhygiene Håndtering av rent og skittent utstyr Forflytningsteknikk Sengereiing med og uten pasient Stell av pasient Sengebad Tannstell/munnstell/spesielt munnstell Kateterisering Sengeleier Blodtrykk, pulsmåling, temperaturmåling, oksygenbehandling Legging av elastisk bind Dokumentasjon Klystersetting 1 Nedlegging av ventrikkelsonde 1 Livreddende og skadebegrensende førstehjelp 1 Kun teoretisk innføring - 19-14.8.2007
MODUL 2: SAMHANDLING MED PASIENTER, PÅRØRENDE OG MEDARBEIDERE I denne modulen rettes fokus mot sykepleiefagets verdimessige grunnlag og yrkesetikk. En sykepleier må daglig foreta valg og prioritere sykepleietiltak ut fra etiske refleksjoner om hva som er best for pasienten. Sykepleiere skal utøve etisk forsvarlig arbeid og dette skal komme til uttrykk i praktiske situasjoner og gjennom det syn sykepleieren uttrykker i møtet med pasienter, pårørende og medarbeidere. Med de endringer vår kultur og vårt samfunn kontinuerlig gjennomgår, vil helse- og sosialfagenes verdier stadig utfordres. Etisk teori, etiske prinsipper og verdier er derfor viktige elementer i utdanningen. For å kunne møte pasientene på en faglig måte kreves kunnskaper om- og evne til kommunikasjon og samhandling. Sykepleiere skal daglig samarbeide med pasienter og pårørende og sette deres rettigheter og behov i fokus. Samarbeidet mellom pasient og sykepleier skal bygge på respekt for pasientens kunnskaper, erfaringer og personlige valg. Kommunikasjonsferdigheter er derfor av sentral betydning. For å hjelpe pasienten vil det ofte være nødvendig for sykepleieren å samarbeide med andre yrkesgrupper. De utfordringene dette skaper for sykepleieren, inngår også i denne modulen. Modulen har et omfang på 13,5 studiepoeng hvorav 10 studiepoeng i første studieår og 3,5 studiepoeng i andre studieår. I beskrivelsen av innhold vil emner merket med * inngå i Fagplan for felles studiepoeng. Felles studiepoeng i denne modulen utgjør 6 studiepoeng fra etikk og 6 studiepoeng fra kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Deler av undervisningen vil derfor foregå sammen med studenter fra Avdeling for helse- og sosialfag. Mål Målet er at studenten: Utvikler et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter Utvikler forståelse for etiske dilemmaer på samfunnsplan knyttet til helse- og sosialpolitikken og konsekvensene for levekår og velferd Oppøver evne til å identifisere verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helseog sosialarbeid på individ, gruppe- og samfunnsnivå Oppøver evne til etisk refleksjon Utvikler handlingskompetanse i kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsning Utvikler evne til lagarbeid, både sammen med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper Tilegner seg kunnskaper om ulike samarbeidsformer og andre yrkesgruppers kompetanse Innhold Helse og sykdom i et psykologisk og samfunnsmessig perspektiv Personlighet, selvbilde, identitet og rolle Kognitive funksjoner Individ, grupper og sosiale prosesser - sosialisering - sosiale nettverk - kultur, helse og sykdom Sykepleie til pasienter og pårørende i krise - 20-14.8.2007
Tap, sykdom og død Stress og mestring Kultur, religion og livssyn * Kommunikasjon, gruppe og kultur Grunnleggende kommunikasjonsteori Å arbeide i grupper, gruppeprosesser Forforståelse, tolking og samhandling Sykepleie til pasienter med talevansker/språkproblemer Afasi Ansiktslammelse Språkstimulering Bruk av tolk * Tjenesteytere og tjenestemottakere Relasjoner sykepleier pasient pårørende Kommunikasjon og yrkesrolle Ansvar, makt, ulikhet, avhengighet og autonomi Brukerorientering brukerperspektiv brukermedvirkning * Grunnleggende etiske begrep og teorier Verdibegrepet Menneskerettighetene Etikk, moral og praktisk handling Etiske teorier: pliktetikk sinnelagsetikk konsekvensetikk omsorgsetikk Ulike livssyn * Etikk og yrke Yrkesetiske prinsipper og verdier Forholdet jus etikk Taushetspliktens etiske sider Den etiske refleksjonsprosess Makt, tvang og kontroll * Etikk og praksis Analyse av etiske problemer i praksis * Kommunikasjon, gruppe og kultur Forholdet mellom egenutvikling og profesjonell utvikling Samhandling og kjønn Kulturmøter, kulturforståelse og tverrkulturell samhandling Rasisme og diskriminering på grunnlag av egenskaper og tilhørighet Profesjon, fag og kultur * Etikk, politikk og organisasjon Samfunnsutvikling, normer og verdier i forhold til utfordringene i helse- og sosialsektoren - 21-14.8.2007
Likhet/ulikhet, fordelingsproblematikk Prioriteringer i helse- og sosialsektoren Offentlighet og privatisering i helse- og sosialsektoren * Yrke og samarbeid Yrkesrolle Profesjonssosiologi Yrkessosialisering Tverrfaglig arbeid i grupper Tverrkulturell kommunikasjon Samhandling i organisasjoner Ulike faglige tradisjoner i helse- og sosialsektoren, og deres betydning for samhandling mellom yrkesgrupper Ulike forklaringsmodeller for atferd i organisasjoner Funksjonelle og dysfunksjonelle konflikter Hovedstrategier i arbeid med konflikter Praktiske sykepleieferdigheter Kommunikasjonsteknikk Kommunikasjon med mennesker i vanskelige livssituasjoner, alvorlig syke og døende. - 22-14.8.2007
MODUL 3: SYKEPLEIE TIL PASIENTER I KOMMUNEHELSETJENESTEN Et stadig økende antall sykepleiere arbeider i kommunehelsetjenesten. Sykepleiere i kommunehelsetjenesten møter innbyggere som mottar kommunale omsorgstjenester både i institusjoner og i sine private hjem. Pasientene kan være mennesker med fysisk og/eller psykisk funksjonshemming, pasienter med varierte pleie- og omsorgsbehov og pasienter under rehabilitering/habilitering. Å utføre sykepleie på private arenaer krever både kreativitet, samarbeidsevne, selvstendighet og personlig engasjement. Modulen omhandler også pasientens hjem som arbeidsplass og hvilken betydning dette har for relasjonen mellom pasient og sykepleier. Modulen vil også omhandle hjelpemidler og støtteordninger som pasientene kan benytte seg av i eget hjem og om ulike institusjoner og behandlingstilbud i kommunehelsetjenesten. Modulen har et omfang på totalt 10.5 studiepoeng fordelt på 7,5 studiepoeng første studieår og 3 studiepoeng andre studieår. Mål Målet er at studenten: Har kunnskap om kommunehelsetjenesten og de lover og regler som regulerer virksomheten Har kunnskap om kommunehelsetjenestens omsorgsideologi Har kunnskap om sykepleierens oppgaver og ansvar i kommunehelsetjenesten i hjemmebasert omsorg i institusjoner Har innsikt i pasientens hjem som arbeidsplass Forstår betydningen av forholdet mellom pasient og sykepleier i hjemmet Ser betydningen av samarbeid mellom institusjon og hjemmebasert omsorg Kan utføre sykepleie til eldre og omsorgstrengende i institusjon og i hjemmet Innhold Sykepleierens ansvar og oppgaver i kommunehelsetjenesten Kommunehelsetjenestens oppgaver Hjemmebaserte helse- og sosialtjenester Mål, organisering og oppgaver Institusjonsbaserte helse- og sosialtjenester Mål, organisering og oppgaver Målgrupper Tverrfaglig samarbeid Sykepleierens ansvar og oppgaver i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Sykepleie til eldre og kronisk hjelpetrengende hjemme og i institusjoner Å være kronisk hjelpetrengende verdsetting av sosial rolle, samfunnsskapte holdninger og handlinger mening, håp, mestring Aldringsprosessen Sykdommer hos eldre som gir varige hjelpebehov Funksjonshemninger som gir varige hjelpebehov Eldre og andre kronisk hjelpetrengende som pårørende - 23-14.8.2007
Medikamentbruk hos eldre Habilitering og rehabilitering Kulturelle aspekter ved kronisk hjelpebehov hos eldre og hjelpetrengende Å bo på institusjon Flytting til institusjon Helse-, pleie og servicetilbud på institusjon Korttidsopphold/tidsavgrenset opphold Langtidsopphold/varige opphold Å være døende i institusjon Tilrettelegging av miljø og livsvilkår i institusjon Samarbeid mellom sykehjem og hjemmebasert omsorg Sykepleie i pasientens hjem Pasientens hjem og/eller arbeidsplass Hjelpemidler og støtteordninger i hjemmet Sosialt nettverksarbeid Sosial isolasjon og ensomhet - 24-14.8.2007
MODUL 4: SYKEPLEIE TIL PASIENTER I PSYKISK HELSEARBEID Fokus i denne modulen er sykepleie til pasienter med psykiske lidelser. Det blir lagt vekt på å bevisstgjøre studentenes menneskesyn i forhold til pasienter med psykiske lidelser og hvordan dette gjenspeiler seg i samhandlingen mellom sykepleier, pasient og pårørende. Modulen gir en oversikt over sykdommer og problemer hos mennesker med psykiske lidelser, observasjon av pasienten i ulike situasjoner og relevante sykepleietiltak. Det legges vekt på tverrfaglig samarbeid og et kritisk, samfunnsrettet perspektiv på behandling av psykiske lidelser. Modulen har et omfang på 7.5 studiepoeng og foregår i 1. studieår. Mål Målet er at studenten: Har kunnskaper om sykepleierens oppgaver og ansvar i psykisk helsearbeid Har kunnskaper om årsak, diagnose og behandling av psykiatriske sykdommer Har kunnskaper om observasjon av aktuelle og mulige problemer hos pasienten Har kunnskaper om relevante sykepleietiltak i forhold til pasientens tilstand og behov Forstår pasientens opplevelser og reaksjoner på sykdom og behandling Har kunnskaper om evaluering og dokumentasjon av sykepleien Reflekterer over sykepleierens rolle i psykisk helsearbeid Innhold Psykiatriens historie Holdninger til mennesker med psykiatriske lidelser Psykiatriske sykdommer: årsaker, diagnose og behandling Psykisk helse i et samfunnsperspektiv Psykiatrisk sykepleie Syn på psykisk lidelse biologisk psykodynamisk eksistensiell relasjonsmodell sosial eklektisk Institusjoner distriktspsykiatriske sentre (DPS) kommunehelsetjenesten/hjemmesykepleien boform for heldøgns omsorg og pleie (sykehjem) dagsenter Andre arbeidsformer og tiltak Psykiatriske lidelser Angsttilstander Spiseforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser Schizofreni - 25-14.8.2007
Depresjoner Maniske tilstander Rus- psykiske lidelser- delirtilstander Psykososiale lidelser Uttrykksformer ved psykiatriske lidelser Angst Svingninger i stemningsleie Ambivalens Vrangforestillinger, hallusinasjoner Varierende evne til kontakt Tvangsfenomener Regresjon Selvbeskadigelse Aggresjon/Utagering Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Frivillig psykisk helsevern Tvunget psykisk helsevern Håndtering av lovverket Tilsyn, kontroll og overprøving Sykepleietiltak i forhold til psykiske lidelser og psykososiale lidelser/forstyrrelser Kontakt etablering kontaktformer og -midler nærhet og distanse kontinuitet relasjon avslutning av kontaktforhold Kommunikasjon egostøttende samtaler rapporteringsplikt og løfter om taushet overføring/motoverføring akseptasjon containerfunksjon pårørende som samarbeidspartner Aktivitet Sosial stimulering Miljøterapi Motivering Medikamentell behandling Brukermedvirkning Stimulering og støtte Strukturering, skjerming og grensesetting Fysiske omsorgstiltak og praktisk hjelp - 26-14.8.2007
MODUL 5: SYKEPLEIE TIL PASIENTER I SOMATISKE SYKEHUS Modulen omhandler sykepleie til pasienter som mottar øyeblikkelig hjelp og planlagt medisinsk eller kirurgisk behandling. Dette foregår i medisinske og kirurgiske avdelinger, poliklinikker, overvåkingsavdelinger, operasjonsavdelinger og dagkirurgiske avdelinger. Kunnskaper fra sykepleiens faglige, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige grunnlag skal bidra til at studenten lærer å utføre helhetlig sykepleie til pasienter med ulike sykdommer og behov. Studenten skal også lære å vurdere subjektive og objektive kriterier på sykdom og helse hos den enkelte pasient. Sykepleie tar utgangspunkt i pasientens opplevelse og beskrivelse av det å være syk. Målet er å bidra til helbredelse, lindring og mestring av symptomer og hindringer i pasientens hverdag. Dersom dette ikke er mulig skal sykepleieren iverksette tiltak slik at pasienten opplever en verdig død. Modulen omhandler observasjon, planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering av sykepleietiltak til pasienter med ulike typer lidelser og behov. Studenten skal lære å håndtere legemidler forskriftsmessig på bakgrunn av kunnskaper i farmakologi og betjene vanlig medisinsk utstyr i sykehuset. Modulen har et omfang på 19,5 studiepoeng, derav 2 studiepoeng i 1. studieår. De resterende 17,5 studiepoeng foregår i 2. studieår. Inkludert her er 3 studiepoeng etikk fra Fagplan for felles studiepoeng. I beskrivelsen av innhold vil emner merket * inngå i Fagplan for felles studiepoeng. Mål Målet er at studenten: Forstår pasientenes opplevelser og reaksjoner på sykdom og behandling Forstår hva som skjer ved funksjonssvikt og konsekvenser av denne Har kunnskap om diagnose, symptomer, prognose og behandling ved ulike sykdommer Har kunnskap om ulike prøver og undersøkelser Anvender sykepleieprosessen som metode, ved å Administrerer, observerer og rapporterer virkninger og bivirkninger av medikamentell behandling Utfører sykepleie som bidrar til optimal livskvalitet Forstår betydningen av en verdig død Innhold Generell patologi Celleskade - celledød Betennelse - infeksjon Tilheling Sirkulasjonssjokk Vekst Svulster Immunforsvar Fysiske skader Stråling - strålingsskader Miljøforhold Genetikk - 27-14.8.2007
Sykepleie ved diagnostisering og behandling av somatisk sykdom Hjerte- og karsykdommer Respirasjonssykdommer Sykdommer i bloddannende organer Hormonsykdommer Mage- tarmsykdommer Væske- og ernæringsproblemer ved sykdom, skade og behandling Parenteral væske- og ernæringstilførsel Blodtransfusjon Brannskader og frostskader Sykdommer i nyrer, urinveier og prostata Hudsykdommer Skader og sykdommer i bevegelsesapparatet Sykdommer og skader i nervesystemet Øre-, nese-, hals- og øyesykdommer Gynekologiske sykdommer Sykdommer i sanseapparatet Infeksjonssykdommer Sykepleietiltak ved prøver og undersøkelser Pre-, per- og postoperativ sykepleie Sykepleie til alvorlig syke og døende Kreftsykepleie Bruk av medisinsk- teknisk utstyr Seksualitet ved sykdom og funksjonshemning Farmakologi, legemiddelhåndtering og medikamentregning Legemidler, definisjoner, bakgrunn og regelverk Utvikling, utprøving, kontroll og bruk av legemidler Legemiddelformer Holdbarhet av legemidler Bruk og feilbruk av legemidler Forskrifter for legemiddelhåndtering ved sykehus og andre helseinstitusjoner Mål og vekt Regnemetoder Farmakodynamikk, farmakokinetikk og individuelt varierende terapirespons Medikamentelle bivirkninger og interaksjoner Tilvenning, misbruk og legemiddelavhengighet Indikasjon for medikamentell behandling - kontraindikasjon Vanlige preparater, hovedgrupper Virkning bivirkning * Etikk samarbeid i tverrfaglige grupper Praktiske sykepleieferdigheter Sårbehandling: venøst leggsår/kompresjonsbehandling Stell av operasjonssår/drenasje, skylling av sårhule Suging av øvre luftveier Innleggelse av perifert venekateter Montere intravenøs infusjon Bruk av infusjonspumpe Injeksjoner Utblanding av legemidler Medikamentregning - 28-14.8.2007