2017 Songdalen kommune Vatneli renseanlegg Ombygging - Forprosjekt Oddvar Kjellesvik 03.04.2017
INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Orientering 2.0 Grunnlag 3.0 Dimensjonering 4.0 Forurensningsmyndighet og rensekrav 5.0 Eksisterende anlegg 5.1 Kvalitet 5.2 Kapasitet 5.3 Beliggenhet 5.4 Totalvurdering av eksisterende anlegg 6.0 Nytt anlegg 6.1 Kapasitet og kvalitet 6.2 Innhold 6.3 Plassering 6.4 Utforming 7.0 Anleggskostnader 8.0 Framdrift 9.0 Vurdering og konklusjon BILAGSFORTEGNELSE Bilag 1: Plassering av nytt renseanlegg Bilag 2: Plantegning av nytt renseanlegg Bilag 3: Alternativ plassering av renseanlegg 1
1.0 ORIENTERING Det eksisterende renseanlegget i Vatneli, som ble bygget i 1982 av firmaet Wallax AS, er nå 35 år. Det ble dimensjonert for 600 personekvivalenter/personer (pe). I dag er ca. 350 personer (pe) tilknyttet anlegget. På grunn av den lave belastningen på anlegget gjennom 35 år, må det konkluderes med at det eksisterende anlegget ble bygget unødvendig stort. I den siste tiden er det gjennomført flere undersøkelser for å avklare tilstanden på det eksisterende anlegget. Anlegget er i dag nedslitt og mesteparten av utstyret inne i anlegget må oppgraderes/skiftes ut. Arbeidsmiljøet er svært lite tilfredsstillende og det må foretas større ombygginger både med hensyn til prosess, personlig hygiene, drift og ventilasjon for å tilfredsstille dagens krav til arbeidsmiljø i renseanlegg. Også bygningsmessig er det behov for større tiltak. Renseanlegget tilfredsstiller imidlertid kravene til rensing av innkommende avløpsvann, men det kreves mye arbeidsinnsats/arbeidstid for å oppnå dette. På nye moderne anlegg er mange av arbeidsoppgaven fjernet eller automatisert slik at arbeidsinnsatsen/arbeidstiden på disse anleggene blir mye mindre enn på det eksisterende anlegget. Det legger her fram et enkelt forprosjekt for ombygging/nybygging av Vatneli renseanlegg hvor forskjellige tiltak blir beskrevet og vurdert før det konkluderes med forslag til løsning. 2.0 GRUNNLAG For utarbeidelsen av forprosjektet et det nytte følgende grunnlagsmateriale: 1. Rapporten: Songdalen kommune Sluttrapport Vatneli RA Tilstandsvurdering. Utarbeidet av Asplan Viak AS i juni 2015. 2. Rapporten: Vatneli renseanlegg Betongkontroll 22.11.2016. Utarbeidet av Dagfin Skaar AS. 3. Rapporten: Inspeksjon av utslippsledningen fra renseanlegg til Livann. Utarbeidet av Sørlandsdykk ANS i november 2016. 4. Befaringer på nye og nyere renseanlegg. 5. Møtereferat PM 01 PM 05. 6. Forurensningsforskriften. 7. Rapport 168/2009 fra Norsk Vann: Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg. 8. Rapport TA-525 fra Statens forurensningstilsyn: Retningslinjer for dimensjonering av avløpsrenseanlegg. Revidert utgave. 9. Rapport TA-538 fra Statens forurensningstilsyn: Kvalitetsnormer for avløpsrenseanlegg. 2
3.0 DIMENSJONERING Ut fra foreliggende planer i kommunen skal renseanlegget fortsatt dimensjoneres for 600 pe. Tilrenningen skal basere seg på de norske normverdiene med et spesifikt avløp på 200 l/d pe og en spesifikk innlekking på 100 l/d pe. På grunnlag av dette kan de dimensjonerende vannmengdene beregnes som følger etter rapport 168/2009 [7] med k maks = 2,25: Q dim. = (((k maks x200 + 100)x600):3600):24 = 3,8 l/s = 13,8 m 3 /t Q maks. dim. = 2xQ dim. = 7,6 l/s = 27,6 m 3 /t 4.0 FORURENSNINGSMYNDIGHET OG RENSEKRAV For utslipp av kommunalt avløpsvann fra en mindre tettbebyggelse på 600 pe gjelder Forurensingsforskriftens kapittel 13. Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges. Det innebærer blant annet at utslippet må renses for minst 90 % fosfor. For å oppnå dette må det nyttes kjemisk eller kjemisk/biologisk rensing av avløpsvannet. 5.0 EKSISTERENDE ANLEGG Det eksisterende renseanlegget er 35 år og bærer tydelig preg av dette. Rensingen er basert på kjemisk/biologisk rensing med sandfang, biotrinn, mellomsedimentering, utjevning, flokkulering og ettersedimentering samt luftet slamlager. 5.1 Kvalitet I forhold til et moderne renseanlegg har dagens anlegg svært mange delprosesser som krever mye tilsyn og drift. Anlegget har en støpt underetasje med forskjellige basseng. Det er gjennomført en visuell inspeksjon av to av bassengene [2]. Inspeksjonen vise at bassengene synes å være i god forfatning bare med en del små skader som relativt enkelt lar seg utbedre. Første etasje, som består av en trekonstruksjon, synes visuelt å være i relativ god stand. Den utvendige kledningen har imidlertid noen mindre råteskader. Renseanleggets servicedel tilfredsstiller ikke dagens krav til ren og skitten garderobe i renseanlegg. Hele servicedelen må derfor bygges ny. Bortsett fra blåsemaskinene er alle maskiner, rør og utstyr fra da anlegget ble bygget. Generelt medfører dette at restlevetiden er svært begrenset. Arbeidsforholdene inne i prosessdelen synes 3
svært lite tilfredsstillende. Det må derfor påregnes en fullstendig utskifting av alle maskiner, rør og annet utstyr bortsett fra blåsemaskinene i anlegget ved en eventuell ombygging. Årlige delutskiftninger blir svært kostbare og lite optimale for å oppnå et framtidsrettet lettstelt og arbeidsmiljømessig tilfredsstillende anlegg. Ventilasjonsanlegget i anlegget synes ikke å tilfredsstille dagens krav og må følgelig erstattes i sin helhet. Det samme gjelder for luktrenseanlegget. Den eksisterende inntakstavlen med blant annet gamle manuelle sikringer er moden for utskifting. Styreskapet er av nyere dato, men ved en ombygging vil driften endres med flere signaler og styreenheter, og det kan synes lite hensiktsmessig å beholde den. En større ombygging må imidlertid påregnes. Som en følge av større prosessmessige ombygginger i prosessdelen og ny servicedel må det påregnes at alle kabler, kontaktpunkt og lys må skiftes. 5.2 Kapasitet I rapport [1] er anlegget beregnet til å ha en kapasitet på bare 450 pe beregnet på grunnlag av renseanleggets utforming og nyere retningslinjer for dimensjonering av renseanlegg [8]. Med faste betongbassenger er det relativt kostbart å øke kapasiteten på anlegget til 600 pe. 5.3 Beliggenhet Avstanden til nærmeste bolighus er ca. 30 m. I [9] heter det at avstanden fra et renseanlegg til nærmeste bolighus eller annet hus for varig opphold anbefales til minst 200 m. På grunnlag av denne anbefalingen bør avstanden til nærmeste bolighus om mulig økes. 5.4 Totalvurdering av eksisterende anlegg For å oppgradere det eksisterende renseanlegget kapasitetsmessig og kvalitetsmessig kreves det store ombygginger både med hensyn til bygning, prosess, maskin og rør, ventilasjon, luktreduksjon, elektro og automatikk. Selv etter en ombygging vil anlegget ligge svært nært eksisterende bolighus. 4
6.0 NYTT ANLEGG Ved å renovere/bygge om eksisterende renseanlegg, vil det i perioder måtte gå urenset avløpsvann i Livann mens deler av renoveringen pågår. Ved å bygge nytt anlegg, kan eksisterende anlegg være i normal drift inntil nytt anlegg er ferdig. Etter dette kan avløpet kobles om fra eksisterende til nytt renseanlegg. Det vil da gå minimalt med urenset avløpsvann til Livann. Det eksisterende renseanlegget kan erstattes av et nytt anlegg noe lenger nede i lia. 6.1 Kapasitet og kvalitet Det nye anlegget skal ha en kapasitet på 600 pe med: Q dim = 3,8 l/s = 13,8 m 3 /t Q maks. dim. = 7,6 l/s = 27,6 m 3 /t Det skal bygges etter forurensningsforskriftens [6] kapittel 13 med minst kjemisk rensing og i henhold til Arbeidstilsynets anbefalinger om arbeidsmiljø i renseanlegg. 6.2 Innhold Renseanlegget, som skal bestå av en prosessdel og en servisedel, bør ha følgende renseprosesser: Silskrue Utjevningsbasseng eller tilsvarende Kjemisk eller kjemisk/biologisk rensing Slamavskilling Slamoppsamling Vannmengdemåling Vannprøvetakere Intern pumping med tørroppstilte pumper i et kjellerrom Anlegget skal ikke ha slamavvanning. Slammet skal kjøres bort med tankbil. Servisedelen skal inneholde følgende: Et større kontrollrom/driftsrom Entre Garderober med ren og skitten sone samt til tilhørende toaletter/handicaptoalett Et lite lager Bøttekott Ventilasjonen og luktrenseanlegget skal sørge for godt og luktfritt inneklima både i prosessdelen og i servisedel samt at det normalt ikke blir vesentlig lukt utenfor anlegget. Ved slamhenting skal utslipp av luktholdige gasser søkes redusert på best mulige måte. En plantegning av et tilsvarende renseanlegg, som beskrevet, framgår av bilag 2. 5
6.3 Plassering Renseanlegget plasseres noe lenger nede i lia/skråningen i forhold til dagens anlegg, se bilag 1. Dette vil medføre noe lenger avstand til de nærmeste bolighusene samt mindre synlighet og mindre skjerming av utsikt. I [1] er det sett på en alternativ plassering av et nytt renseanlegg på en tomt ca. 300 400 m sørvest for eksisterende renseanlegg, se bilag 3. Alternativet forutsetter at det må bygges en ny vei med vann og avløpsledninger samt strømforsyning fram til anlegget. I tillegg må det anlegges ny utslippsledning i Livann alternativt bygges en pumpestasjon i renseanlegget med pumpeledning tilbake til eksisterende utslippsledning. 6.4 Utforming Renseanlegget bygges så lav som mulig. 7.0 ANLEGGSKOSTNADER Anleggskostnadene som er listet opp i tabell 7 inkluderer grunnarbeider, ledningsarbeider, bygningsmessige arbeider, installasjonsarbeider, planerings- og ryddearbeider, atkomstveier, 8 % til rigg, 15 % til diverse og uforutsett samt 8 % til generalia. Prisnivå er mars 2017. Tabell 7: Nytt renseanlegg nedenfor eksisterende anlegg. 1: Grunnarbeider, atkomstveier og utvendige arbeider kr 1.000.000,- 2: Ledningsarbeider kr 200.000,- 3: Bygningsmessige arbeider kr 3.000.000,- 4: Installasjonsarbeider kr 3.200.000,- Sum kr 7.400.000,- 5: Rigg kr 590.000,- 6: Diverse og uforutsett kr 1.120.000,- 7: Riving av eksisterende anlegg kr 300.000,- 8: Generalia kr 590.000,- Sum eksklusive mva. kr 10.000.000,- ============ Eventuelle kostnader til erverv av grunn er ikke inkludert i prosjektet. Riving av eksisterende anlegg kommer i tillegg, anslått til kr 300.000,- eksklusive mva. 6
Pristillegget for den alternative plasseringen, som er vist i bilag 3 og merket alt. A, var for ca. 2 år siden anslått til kr 2.230.000,- eksklusive mva. dyrere enn et nytt renseanlegg nedenfor eksisterende anlegg [1]. Framskrevet til i dag er merkostnaden ca. kr 2.350.000,- eksklusive mva. 8.0 FRAMDRIFT Et nytt renseanlegg er tenkt bygget ut ved først å utarbeide og innhentet tilbud samt skrive en felles kontrakt på alle installasjonene som prosessutstyr med tilhørende ventilasjon, luktrensing, elektroinstallasjoner og automatikk. Dette benevnes prosessentreprise. Deretter, i samarbeid med installasjonsleverandøren, utarbeides, innhentes og skrives en felles kontrakt på grunnarbeider, atkomstveier, ledningsanlegg, bygningsmessige arbeider samt byggventilasjon og byggelektro. Dette benevnes byggentreprise. På grunnlag av denne prosjektmodellen synes følgende framdrift aktuell for et nytt renseanlegg: 2017 mars Enkelt forprosjekt ferdig 2017 mai Politiske avklaringer 2017 august Tilbudsgrunnlag på prosessentreprise ferdig til utsending 2017 oktober Prosessentreprenør innstilt og entreprisekostnad avklart 2017 november - Tilbudsgrunnlag på byggentreprise ferdig til utsending 2017 desember Finansiering i kommunestyret under budsjettbehandlingen 2018 januar Byggentreprenør innstilt og entreprisekostnad/totale kostnader avklart 2018 februar - Kontrakt med entreprenører inngått 2018 april Byggestart 2018 desember Ferdigstilling av renseanlegg 9.0 VURDERING OG KONKLUSJON Det foreligger følgende 3 alternativer for oppgradering/utbygging av Vatneli renseanlegg for en framtidig kapasitet på 600 personekvivalenter/personer (pe). Rehabilitere eksisterende anlegg Bygge et nytt anlegg i skråningen nedenfor eksisterende anlegg, se bilag 1. Bygge et nytt anlegg lenger mot sørvest, se bilag 3 alt. A. Pristillegget for den alternative plasseringen, som er vist i bilag 3 og merket alt. A, var for ca. 2 år siden anslått til kr 2.230.000,- eksklusive mva. dyrere enn et nytt renseanlegg nedenfor eksisterende anlegg [1]. Framskrevet til i dag er merkostnaden ca. kr 2.350.000,- eksklusive mva. Selv om avstanden til boligene i området blir større og følgelig mer optimal for beboerne, medfører den store kostnadsforskjellen at alternativet synes mindre aktuelt. Dagens renseanlegg kan bygges om, utvides og rehabiliteres. I rapport [1] er dagens anlegg beregnet til å ha en kapasitet på bare 450 pe beregnet på grunnlag av renseanleggets utforming og nyere 7
retningslinjer for dimensjonering av renseanlegg [8]. Anlegget har følgelig en lavere kapasitet enn den forutsatte på 600 pe. Med de faste betongbassenger, som er bygget i dagens anlegg, er det relativt kostbart å øke kapasiteten på anlegget til 600 pe. For å oppgradere det eksisterende renseanlegget kapasitetsmessig og kvalitetsmessig kreves det store ombygginger både med hensyn til bygning, prosess, maskin og rør, ventilasjon, luktreduksjon, elektro og automatikk. Selv etter en ombygging/rehabilitering vil renseanlegget ligge svært nært eksisterende bolighus. Samtidig vil anlegget bære preg av at det er gammelt og kreve mer drift og tilsyn enn et nytt anlegg. Kostnadsbesparelsen i forhold til et nytt renseanlegg vil på grunnlag av detaljerte beregninger [1] være ca. kr 2.500.000,- eksklusive mva. Det må også forventes at et nytt renseanlegg har lengre levetid enn det rehabilitert renseanlegget. Dersom levetiden for et nytt renseanlegg anslås til 40 år og levetiden til det rehabiliterte renseanlegget anslås til 25 år, blir de årlige avskrivningene eksklusive mva. for et nytt renseanlegg kr 240.000,- mot kr 280.000,- for det rehabiliterte anlegget. Ved å rehabilitere dagens anlegg, vil det i byggeperioder måtte gå urenset avløpsvann ut i Livann mens deler av ombyggingen pågår. Ved å bygge et nytt anlegg, kan dagens anlegg være i normal drift inntil det nye anlegg er ferdig. Etter dette kan avløpet kobles om fra gammelt til nytt renseanlegg. Det vil da gå minimalt med urenset avløpsvann til Livann. Konklusjon: Alle forhold tatt i betraktning bør det bygges et nytt renseanlegg uten slamavvanning, kostnadsregnet til kr 10.000.000,- eksklusive mva, i skråningen nedenfor dagens renseanlegg som deretter rives. Kristiansand, 03.04.2017 Oddvar Kjellesvik 8
BILAG 3: ALTERNATIV PLASSERING AV RENSEANLEGG En alternativ plassering av renseanlegget er vist på alt. A nedenfor. Kartet er hentet fra Rapporten [1]: Songdalen kommune Sluttrapport Vatneli RA Tilstandsvurdering. Utarbeidet av Asplan Viak AS i juni 2015. 9