Konseptualisme Forelesning #2, 12.10.2015
Konseptualisme Stiller kritiske spørsmål til konvensjoner, ideologier og egen rolle i samfunnet. Begrepet ble allment mot slutten av 60-tallet. Får stor utbredelse til USA, Latin-Amerika, Japan og Europa på 70-tallet. Utfordrer (den greenbergske) modernismens syn på kvalitet, estetikk, medium og autonomi. Fysisk utforming mindre viktig. Nye medier (foto, video, tekst, tabeller, readymades) og enkle, billige materialer brukt på en ikke-illuderende måte. Dokumentasjon som integrert del av verket. Prosess viktig.
ˮBeing an artist now means to question the nature of art. If an artist accepts painting (or sculpture) he is accepting the tradition that goes along with it. That s because the word art is general and the word painting is specific. Painting is a kind of art. If you make paintings you are already accepting (not questioning) the nature of art.ˮ - Joseph Kosuth: Art after Philosophy, 1969.
Spørsmål om kunstens natur bør være kunstens hovedoppgave. Maleri og skulptur, utfordrer ikke kunstens vesen og er dermed ubrukelige. Motsetter seg den greenbergske formalismen. Kunsten må smelte sammen med livet. Avantgardistisk ideal. John Cage 4 33 (1952) Konseptualiseringen av kunsten innebærer en omdefinering av kunstneren, kunstverket og betrakteren.
Reconsidering conseptual art 1966-1977 Alexander Alberro (2000) trekker frem fire retninger ved konseptkunsten på 60-tallet: Arven etter Duchamp. Problematisering av kunstverkets natur. Lingvistisk. Reduktivisme - kunstobjektet går mot en oppløsning. Dematerialisering. Kunstverket trenger ikke ha en fysisk form. (negasjon av det estetiske innholdet). Distribusjon. Plassering av verket som del av kunstnerisk kontekst.
Lingvistisk konseptualisme Joseph Kosuth, Christine Kozlov, Art&Language group (problematiserer kunstverkets tradisjonelle struktur). Kosuth mener at spørsmål om kunstens natur burde være kunstnernes hovedbeskjeftigelse. Et hvert kunstverk, gir et nytt eksempel på definisjonen av kunst.
Joseph Kosuth: One and Three Chairs (1965)
Christine Kozlov: Information: no theory (1968)
Art & Language: Secret painting (1967-68)
2. Irrasjonell/intuitiv konseptualisme Mel Bocher, Hanne Darboven, Sol LeWitt, Lee Lozano og Brian O Doherty. Sol LeWitt: Den konseptuelle prosessen er ferdig planlagt Verket er irrasjonelt Ideprosessen er like viktig som realiseringsprosessen.
Sol LeWitt: Four basic kinds of straight lines and their combinations (1969), Four basic colours and their combinations (1971)
3. Dematerialisering av verket Lucy Lippard: Six years: the dematerialization of the art object from 1966 to 1972 Lawrence Weiner og Douglas Huebler Demokratisere produksjon og resepsjon Weiners statmentet definerer verkets materielle struktur: «One Hole in the Ground Approximately 193 193 19 One Gallon Water Based White Paint Poured into this Hole».
The Fox (1970): Daniel Buren, Marcel Broodthares og Hans Haacke m.fl Kristiske til kunstinstitusjonens strukturer og mekanismer innen det kapitalistiske samfunnet. Hans Haacke: Gallery-visitors profile (1969-73)
4. Analytisk konseptualisme Argentina, Brasil, Uruguay og Chile. «Media Art» av Eduardo Costa, Raul Escari og Roberto Jacoby. De-realiserer kunststen ved å presenterer eventer i media som ikke tar sted. Verkene er en frigjøringshandling som skal snu det kapitalistiske systemet og dets mediakultur mot seg selv.
Cildo Meireles: Instertion Coca Cola (1970), fra Insertions into ideological circuits.
Postkonseptualisme Alberro trekker frem 3 retninger fra 70- og 80-tallet som utfordrer konseptualismen. 1. Mike Bidlo, John Knight, Louise Lawler, Sherrie Levine, Allan McCollum og Richard Prince. 2. Victor Burgin, Jenny Holzer, Mary Kelly og Barbara Kruger. 3. Fred Lonidier, Marha Rosler, Allan Sekula og Phil Steinmetz.
Martha Rosler: The Bowery in Two Inadequate Descriptive Systems (1974)
Konseptkunsten i Norge 80-tallet: f.eks Bård Breivik, Gerhard Stoltz, Viggo Andersen og Marianne Heske 90-tallet: Neokonseptualisme: Gardar Eide Eliasson, Mathias Faldbakken og Marius Engh.
http://vimeo.com/34283459