Prospekt DnB NOR Bank ASA i henhold til EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004 Tilrettelegger Oslo, 17. september 2009 1 av 85
Viktig informasjon* et har blitt utarbeidet med utgangspunkt i Europa-parlamentets og Rådet for det europeiske unions direktiv 2003/71/EU i forbindelse med tilbud om tegning eller kjøp av Utsteders verdipapirer som angitt i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004, Artikkel 14, første ledd, og eventuelt søknad om opptak av ett eller flere av disse på Oslo Børs, ABM (Oslo Børs' Alternative Bond Market) eller annen Markedsplass. Oslo Børs har kontrollert og godkjent et i henhold til Verdipapirhandellovens 7-7. Ny informasjon av vesentlig betydning for Selskapet eller dets datterselskaper kan bli kjent etter offentliggjøring av et, men før tegningsperiodens utløp eller notering av verdipapirer som angitt i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004, Artikkel 14, første ledd. Slik informasjon vil bli publisert som et tillegg til et i henhold til Verdipapirhandellovens 7-15. Verken utgivelsen eller utleveringen av et skal, under noen omstendighet, skape inntrykk av at informasjonen heri er fullstendig eller korrekt på et tidspunkt etter datering av et eller at Selskapets eller dets datterselskapers forretningsvirksomhet ikke kan ha blitt endret. Det er kun Selskapet og Tilrettelegger som er berettiget til å skaffe informasjon om forhold beskrevet i et. Informasjon som er skaffet av enhver annen person har ikke relevans i forhold til et og skal derfor ikke bli stolt på. et er underlagt norsk lov, såfremt ikke annet er uttrykkelig uttalt. Enhver uenighet vedrørende et skal bli løst ved norsk rett. Distribusjon av et kan være begrenset ved lov i enkelte jurisdiksjoner, dette kan gjelde eksempelvis USA og Storbritannia. Oslo Børs' kontroll og godkjennelse av et innebærer at dokumentet kan benyttes i enhver annen EØS-stat. Ut over dette er det ikke blitt foretatt noen handling for å få tillatelse til å distribuere et i noen jurisdiksjoner hvor slik handling er påkrevd. Enhver person som mottar et er pålagt av Selskapet og Tilrettelegger til selv å sette seg inn i og overholde slike restriksjoner. Dette et er ikke et tilbud om å selge eller en anmoding om å kjøpe verdipapirer som angitt i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004, Artikkel 14, første ledd. Innholdet i et er ikke en juridisk, økonomisk eller skattemessig rådgivning. Enhver eier av verdipapirer som angitt i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004, Artikkel 14, første ledd, bør konsultere sin egen juridiske- og/eller økonomiske rådgiver og/eller skatterådgiver. Kopier av et kan fåes ved henvendelse til Selskapet eller Tilretteleggeren. * Ord med stor forbokstav som benyttes i avsnittet Viktig informasjon skal ha betydning som beskrevet i kapittel 3 Definisjoner, 14.1.2 Definisjoner og 14.2.2 Definisjoner. 2 av 85
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag...4 2. Risikofaktorer...11 3. Definisjoner...19 4. Ansvarlige...21 5. Revisorer...22 6. Opplysninger om utsteder...23 7. Oversikt over forretningsområder...26 8. Organisasjonsstruktur...36 9. Fremtidsutsikter...39 10. Styre, ledelse og tilsynsorganer...41 11. Større aksjonærer...46 12. Opplysninger om utsteders aktiva og passiva, finansielle stilling og resultater...47 13. Dokumentasjonsmateriale...49 14. Finansielle instrumenter som kan utstedes under et...50 Kryssreferanseliste...79 Vedtekter...80 Vedlegg 1 Mal for Endelige Vilkår for obligasjonslån med fast eller flytende rente...85 Vedlegg 2 Mal for Endelige Vilkår for Strukturerte Obligasjonslån....85 Vedlegg 3 Mal for Endelige Vilkår for Markedssertifikat....85 Vedlegg 4 Mal for Endelige Vilkår for warrants og andre finansielle derivater med unntak av Markedssertifikat....85 3 av 85
1. Sammendrag Sammendraget er utarbeidet utelukkende for å være en introduksjon til Prospektet. Informasjonen er således ikke uttømmende. Enhver investeringsbeslutning må baseres på investors egen helhetsvurdering av Prospektet og eventuell oppdatert informasjon om Selskapet og/eller aktuelt verdipapir. Eventuell rettstvist knyttet til informasjon som gis i Prospektet kan påføre saksøkende investor kostnader knyttet til oversettelse av Prospektet forut for behandling av saken. Styret kan holdes erstatningsansvarlig for opplysningene i sammendraget dersom sammendraget er misvisende, ukorrekt eller selvmotsigende lest sammen med øvrige deler av Prospektet. Medlemmer av styret og ledelsen, rådgivere og revisorer Styret i Selskapet består av følgende personer: Navn Stilling Medlemmer Anne Carine Tanum Styreleder Bent Pedersen Nestleder Per Hoffmann Styremedlem Kai Nyland Styremedlem Torill Rambjør Styremedlem Ingjerd Skjeldrum Styremedlem Kari Marie Lotsberg Styremedlem Varamedlemmer for de ansattes repr. Jorunn Løvås Varamedlem Sverre Finstad Varamedlem Selskapets ledelse består av følgende personer: Navn Stilling Rune Bjerke Konsernsjef Bjørn Erik Næss Finansdirektør Ottar Ertzeid Konserndirektør DnB NOR Markets Cathrine Klouman Konserndirektør IT Liv Fiksdahl Konserndirektør Operations Leif Teksum Konserndirektør storkunder og internasjonal Tom Rathke Konserndirektør Liv og kapitalforvaltning Karin Bing Orgland Konserndirektør Retail Norge Solveig Hellebust Konserndirektør HR Det er ikke oppgitt rådgivere for Selskapet eller verdipapirer som utstedes under Prospektet. Det er i et gitt historisk finansiell informasjon for 2007, 2008 og 1. kvartal 2009. For 2007 har Selskapets revisor vært PricewaterhouseCoopers AS v/ statsautorisert revisor Geir Julsvoll. Ernst & Young AS ble i ordinær generalforsamling i DnB NOR ASA 30. april 2008 valgt til ny revisor for alle selskapene i konsernet fra og med 2008. For 2008 har Selskapets revisor vært Ernst & Young AS v/ statsautorisert revisor Erik Mamelund. Tilbud og forventet tidsplan Det enkelte verdipapirs struktur for eventuelle renter, avdrag, Tilleggsbeløp, Avkastningsbeløp, Utbetaling, Sluttavregning og andre egenskaper vil fremgå av aktuelle Endelige Vilkår. Tegningstidspunkt eller periode, pris/kurs på verdipapiret, betaling og tildeling angis i det aktuelle Endelige Vilkår. 4 av 85
Utsteder kan forbeholde seg retten til å kansellere utstedelsen av verdipapir under Prospektet dersom det inntreffer nærmere bestemte vilkår, som angitt i Endelige Vilkår. Honorarer som belastes investor direkte eller indirekte knyttet til verdipapir som utstedes under Prospektet, vil opplyses om i Endelige Vilkår i henhold til lov, forskrift, anbefaling eller markedspraksis. Nøkkelopplysninger Nøkkeltall DnB NOR Bank ASA 2. kvartal 2009: Nøkkeltallsutvikling DnB NOR Bank konsernet pr 2. kvartal 2009: Risikofaktorer relatert til Utsteder Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder, i hovedsak utlån. Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at Selskapets motparter (kunder) ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. 5 av 85
Markedsrisiko relaterer seg primært til bankvirksomhetens langsiktige investeringer i egenkapitalinstrumenter. Markedsrisiko oppstår som følge av Selskapets åpne posisjoner i valuta-, rente- og egenkapitalmarkedene samt handelsaktiviteter og kundeutlån og -innskudd. Likviditetsrisiko er risikoen for at Selskapet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Forretningsrisiko oppstår på grunn av uventede endringer i inntektene knyttet til eksterne faktorer. Vesentlige risikofaktorer relatert til verdipapirer som utstedes under Prospektet Obligasjonslån og markedssertifikater: Alle investeringer i obligasjonslån og markedssertifikater er forbundet med risiko. Risikoen knytter seg til generelle svingninger i verdipapirmarkedet, varierende likviditet i en obligasjon/markedssertifikat og selskapsspesifikke risikofaktorer. I hovedsak er det fire risikoforhold som samlet kan utgjøre investors totale risikoeksponering ved investering i et obligasjonslån/markedssertifikat; likviditetsrisiko, renterisiko, oppgjørsrisiko og generell markedsrisiko. Markedssertifikater har delvis, betinget eller ingen hovedstolsgaranti. For slike produkter vil også enkelte risikofaktorer knyttet til warrants og andre finansielle derivater være aktuelle. For obligasjonslån som ikke er notert på Markedsplass vil omsetteligheten avhenge av de til enhver tid tilgjengelige og etablerte kredittlinjer hos de ulike markedsaktørene. For Strukturerte Obligasjonslån/Markedssertifikater som ikke er notert vil DnB NOR Markets kunne søke å stille kjøps- og hvis mulig salgskurs på forespørsel. I tilfelle et Strukturert Obligasjonslån/Markedssertifikat har indikativ Avkastningsfaktor vil endelig Avkastningsfaktor kunne fastsettes lavere enn den indikerte, med tilhørende lavere Tilleggsbeløp/Avkastningsbeløp. Investor bærer risiko knyttet til Utsteders evne til å betale eventuelt Tilleggsbeløp/Avkastningsbeløp/Hovedstol i henhold til Endelige Vilkår (investors kredittrisiko). Warrants og andre finansielle derivater: Den enkelte investor anbefales generelt om å fordele sine investeringer på flere produkter og aktivaklasser. Tilbudet om investering i Warrant bør være et aktuelt alternativ som et tilskudd til en eksisterende portefølje for en investor som er villig til å ta risiko for å oppnå høyere avkastning. Valg av investeringsalternativ vil måtte baseres på en grundig gjennomgang av vilkårene for det enkelte investeringsalternativ. En investering i Warrant eller annet finansielt derivat karakteriseres som svært risikofylt. Muligheten for Tilleggsbeløp/Utbetaling/Sluttavregning er derfor forbundet med høy risiko for tap av Innbetalt Beløp/Premiebeløpet/kurs betalt for verdipapiret. Den enkelte investor må selv vurdere muligheten for å oppnå Tilleggsbeløp/Utbetaling/Sluttavregning opp mot risikoen for å tape hele eller deler av Innbetalt Beløp/Premiebeløpet/kurs betalt for verdipapiret. En Warrant eller annet finansielt derivat som ikke ikke er notert på Markedsplass vil kunne ha begrenset likviditet. Et eventuelt salg av Warrant eller annet finansielt derivat må foretas til markedspris på salgstidspunktet. Tilrettelegger vil søke å stille daglige kjøpskurser, og hvis mulig salgskurser på forespørsler, gjennom løpetiden. Investeringen bør derfor primært velges av investorer som ønsker å beholde investeringen frem til forfall. 6 av 85
I tilfelle Warrant eller annet finansielt derivat har indikativ Avkastningsfaktor vil endelig Avkastningsfaktor kunne fastsettes lavere enn den indikerte, med tilhørende lavere Tilleggsbeløp/ Utbetaling/Sluttavregning. Investor bærer risiko knyttet til Utsteders evne til å betale eventuell Utbetaling/Sluttavregning (investors kredittrisiko). Nærmere om Utsteder Selskapet ble stiftet 10. september 2002, men har røtter tilbake til 1822 ved stiftelsen av Christiania Sparebank. DnB NOR Bank ASA er i dag et heleid datterselskap av DnB NOR ASA og inngår i DnB NOR konsernet. DnB NOR Bank konsernet omfatter banken og bankens datterselskaper. Utsteder er et allmennaksjeselskap (ASA) underlagt norsk lovgivning og er hjemmehørende i Oslo. Utsteder er registrert i Foretaksregisteret i Brønnøysund med organisasjonsnummer 984 851 006. Selskapet har en rekke datterselskaper. Selskapet er inndelt i fire forretningsområder: Storkunder og internasjonal Forretningsområdet er etablert med virkning fra 1. juli 2009 og viderefører konsernets virksomhet overfor store konsernkunder, shippingkunder og internasjonale bedriftskunder. Storkunder og internasjonal skal bistå konsernets bedriftskunder med gode løsninger i et utfordrende marked og bygge relasjoner for fremtiden. I samarbeid med flere av konsernets produktområder tilbys kundene blant annet ulike typer finansiering, innskudd og plasseringer, forsikring, e-handelsprodukter, næringsmegling, valuta, renteprodukter, trade finance og corporate finance-tjenester. Retail Norge Forretningsområdet er etablert med virkning fra 1. juli 2009 og viderefører virksomheten i Personmarked og divisjonene Øst og Kyst fra forretningsområde Bedriftsmarked og Betalingstjenester. Retail Norge har ansvar for personkunder samt små og mellomstore bedriftskunder. De største bedriftskundene (herunder enheten Fiskeri og Havbruk) og den internasjonale virksomheten videreføres i forretningsområdet Storkunder og Internasjonal. Virksomheten er basert på merkevarene DnB NOR, Postbanken og Nordlandsbanken. I tillegg til disse merkevarene selges kredittkort gjennom eksterne samarbeidspartnere under merkevaren Cresco DnB NOR Markets Forretningsområdets hovedvirksomhet er valuta, rente- og råvareprodukter, verdipapirer og andre investeringsprodukter, fremmed- og egenkapitalfinansiering i kapitalmarkedene, analyse- og rådgivningstjenester samt verdipapiradministrative tjenester. Innen utvalgte områder og kundesegmenter som shipping, energi og fiskeri og havbruk satser DnB NOR Markets internasjonalt sammen med konsernet for øvrig. Konsernets treasury-funksjon er organisert under DnB NOR Markets. DnB NORD DnB NORD ble etablert i desember 2005 og er eid 51 prosent av DnB NOR og 49 prosent av Norddeutsche Landesbank, NORD/LB. Banken har hovedkontor i København og betjener omlag 870 000 person- og bedriftskunder gjennom 180 filialer og kontorer i Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen og Polen. DnB NORD ønsker å tilby sine kunder effektiv betjening og enkle og fleksible løsninger, og tilbyr et bredt produktspekter til både bedrifter og personkunder og satser på å bygge et sterkt merkenavn som en fullservicebank. 7 av 85
Drift og forventet utvikling Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen fremover, men noen indikatorer kan tyde på at den negative trenden kan være i ferd med å nå et vendepunkt. I DnB NORDs primærmarked i Baltikum er det imidlertid ventet betydelig reduksjon i bruttonasjonalprodukt og mulighet for fortsatt høye nedskrivninger. I tillegg er utviklingen innen shipping og næringseiendom fremdeles usikker. Anslagene for samlede nedskrivninger i 2009 er likevel fremdeles 8 til 10 milliarder kroner på årsbasis, med høyere nedskrivninger i Baltikum enn tidligere antatt, men med lavere nedskrivninger i Norge. Hovedutfordringen for bankkonsernet i 2009 vil fremdeles være å styrke resultatene fra ordinær drift, følge opp utsatte engasjementer og løse problemer i samarbeid med kundene. Det blir svært viktig å utnytte inntektspotensialet i den eksisterende kundebasen. Gjennomføringen av planlagte effektiviseringstiltak vil bli fulgt opp nøye. Det ventes at renteinntektene på kort sikt kan bli noe presset på grunn av et lavt rentenivå. Det vil delvis motvirkes av økende rentemarginer, som er nødvendig for å dekke inn økt risiko og høyere finansieringskostnader. Andre driftsinntekter må påregnes å være volatile fra kvartal til kvartal som følge av følsomheten overfor markedsverdisvingninger, men over tid forventes en positiv utvikling gjennom salg av sikringsforretninger til bankkonsernets kunder og økt kryssalg mellom produktansvarlige enheter og distribusjonsnettet. Bankkonsernets ulike kostnadstiltak ventes å kompensere for løpende pris- og lønnsvekst. I tillegg til det eksisterende kostnadsprogrammet er det definert nye kostnadstiltak for å effektivisere anskaffelser, IT og stabs- og støttefunksjoner, og forretningsområdet Retail Norge er etablert. Ved utgangen av 2009 er det forventet at kostnadstiltakene skal gi kostnadsbesparelser med en helårseffekt på 800 millioner kroner fra programmet startet i fjerde kvartal 2007. Hvis renten over tid synker ytterligere og blir liggende på et nivå nær null, vil finansnæringen møte økte utfordringer. I et slikt scenario må kreditter prises forholdsmessig høyere for å kompensere for inntektsbortfall. Et lavt rentenivå gir imidlertid også økte muligheter for inntjening på andre produkter. Etterspørselen etter alternative spareprodukter vil trolig øke. DnB NOR har et bredt totaltilbud av produkter som gir bankkonsernet viktige alternative inntektsgrunnlag. I denne sammenheng har etableringen av forretningsområdet Retail Norge blant annet som mål å øke kryssalget i bankkonsernet og derved gi ytterligere vekst i andre driftsinntekter. DnB NOR Bank-konsernet så i andre kvartal at kredittetterspørselen ble betydelig redusert som følge av nedgangskonjunkturen og redusert aktivitet i næringslivet. I lys av svekkelsen i realøkonomien ventes det ingen vesentlig endring i kredittetterspørselen ut året. Bankkonsernet vil prioritere normal kredittaktivitet i den norskrelaterte virksomheten og har nødvendig utlånskapasitet til å dekke kredittetterspørselen. DnB NOR har betydelige muligheter til å styrke inntektene i forretningsområdene, samtidig som kostnadene reduseres gjennom effektiviseringstiltak. Driften skal gi tilstrekkelig kapitaloppbygging til å dekke inn økte nedskrivninger. Målet om et driftsresultat før nedskrivninger og skatt på 20 milliarder kroner i 2010 står fast. Styret i DnB NOR vurderer DnB NOR-konsernet som tilfredsstillende kapitalisert og opprettholder ambisjonen om å styrke kjernekapitaldekningen organisk til minst 8 prosent innen utgangen av 2010. Endringer i Utsteder Det har ikke funnet sted vesentlige negative endringer i Utsteder etter sist offentliggjorte reviderte regnskaper. Større aksjonærer og transaksjoner med nærstående parter Utsteder eies i sin helhet av DnB NOR ASA. DnB NOR ASA hadde pr 31. desember 2008 utstedt ca 1.332,7 millioner aksjer fordelt på ca 47.300 aksjonærer. Selskapets 20 største aksjonærer var pr 30. juni 2009: 8 av 85
Største aksjonærer Antall aksjer Eierandel i % Staten ved Nærings- og Handelsdepartementet 453102229 34,00 Sparebankstiftelsen DnB NOR 151844864 11,39 Folketrygdfondet 51110862 3,84 Fidelity Investments 45559350 3,42 Jupiter Asset Management 31778800 2,38 Capital Research/Capital International 26406776 1,98 Barclays Global Advisors 25566526 1,92 DnB NOR Funds 11584488 0,87 People's Bank of China 13433260 1,01 State of New Jersey Com Pension Fund 12500000 0,94 Putnam 11348399 0,85 Blackrock Funds 8045068 0,60 Canada Life Funds 7450808 0,56 Dexia Bank 7163148 0,54 Neuberger Berman Management 6991718 0,52 Pioneer Asset Management 6922506 0,52 Deutsche Bank AG/DWS Investments 6817606 0,51 State Street Global Advisors 6573974 0,49 Inv. Danske Invest 6502727 0,49 L&G Legal & General Funds 5986598 0,45 Sum største aksjonærer 896690201 67,29 Andre 435963414 32,71 Totalt 1332653615 100,00 Transaksjoner med nærstående parter vil for DnB NOR Bank konsernet bestå i blant annet finansiering av DnB NOR Finans samt utlån til og innskudd fra bankens utenlandske filialer. Plassering av overskuddslikviditet og inndekning av datterselskapers finansieringsbehov vil være en naturlig del av bankens løpende virksomhet. Finansielle opplysninger Alle tall er oppgitt i norske kroner (NOK). Resultatregnskap DnB NOR Bank ASA 2. kvartal 2009: 9 av 85
Gjennomsnittlige balanseposter DnB NOR Bank ASA 2. kvartal 2009: Vesentlige endringer Det er ikke oppstått vesentlige endringer i Selskapets økonomiske stilling etter siste offentliggjorte regnskap. 10 av 85
2. Risikofaktorer 2.1 Risikofaktorer 2.1.1 Løpende status Pr 31. desember 2008: Bankkonsernet kvantifiserer risiko gjennom beregning av risikojustert kapital, som vil være veiledende for kapitalbehovet i virksomheten sett i forhold til finansiell risiko. Netto risikojustert kapital økte med 17,8 milliarder kroner til 64,2 milliarder fra utgangen av 2007 til utgangen av 2008. Økningen skyldtes i hovedsak volumvekst i kredittvirksomheten, men sterk inntektsvekst medførte også betydelig økning i målt operasjonell risiko og forretningsrisiko. Kredittveksten i 2008 var høy i første halvår, men ble sterkt avdempet mot slutten av året. På grunn av en vesentlig svekkelse av norske kroner mot dollar og euro i andre halvår, økte imidlertid utlånene målt i norske kroner betydelig. Kredittkvaliteten svekket seg i andre halvår på grunn av det sterke omslaget i verdensøkonomien. Størst forverring var det for engasjementene i DnB NORD i Danmark, men også engasjementene i Baltikum vurderes som mer utsatte. I slutten av 2008 var det sterk nedgang i fraktratene, særlig innen tørrlast- og containersegmentene. Selv om engasjementene i utgangspunktet har god kvalitet, innebærer det en gradvis økning i risiko så lenge ratene ligger på et slikt nivå. Fraktratene har økt noe i 2009. På grunn av synkende verdier på blant annet eiendom og skip har bruddene på lånevilkår knyttet til verdi av pant i forhold til lån økt. Dette er vilkår som er satt for å sikre banken en tidlig dialog med kundene slik at bankens interesser kan ivaretas før kundene får betalingsproblemer. I personmarkedet avtok volumveksten gjennom året. Kredittkvaliteten var gjennomgående stabil. Utviklingen i DnB NOR Kort, som yter forbruksfinansiering, er en viktig indikator på fremtidig utvikling for hele personmarkedet. Misligholdt volum i DnB NOR Kort var ved utgangen av 2008 på 4,4 prosent, sammenlignet med 3,6 prosent ved årets begynnelse. Veksten var sterkest i siste kvartal med en økning på 0,5 prosentpoeng. Markedsrisikoen varierte betydelig gjennom året, særlig på grunn av endringer i bankkonsernets egenkapitalposisjoner, herunder eierandel og garantistillelse i Eksportfinans. Bankkonsernets rammer for egenkapital, valuta- og renteposisjoner var i hovedsak uendrede. Utnyttelsen av valuta- og renterammene var imidlertid høyere i andre halvår enn hva som har vært normalt. Risikoen knyttet til verdiendring på bankkonsernets obligasjonsportefølje som holdes for å sikre kortsiktig låneadgang i Norges Bank og andre sentralbanker, eller som sikkerhet i valutaoppgjør, behandles som kredittrisiko. Porteføljen er klassifisert som holde-til-forfall, som innebærer at kortsiktige verdiendringer ikke blir regnskapsført etter 1. juli 2008. I 2008 ble det totalt registrert 423 operasjonelle tapshendelser, med et samlet nettotap for bankkonsernet på 58,7 millioner kroner. Halvparten av disse er karakterisert som prosess- og rutinefeil i tilknytning til bankkonsernets produkter og tjenester. Operasjonelle feil i forbindelse med kredittap kommer i tillegg. Det var fortsatt tilfeller av ustabil drift på nettbanker og andre ITsystemer. Situasjonen bedret seg imidlertid betydelig gjennom 2008. Omdømmemessig var slutten av året krevende. Iverksettelsen av en renteforhøyelse som var varslet seks uker i forkant, falt sammen med at Norges Bank satte ned styringsrenten. Det medførte mye negativ oppmerksomhet. Bankkonsernet har senere vært raskt ute med å offentliggjøre rentenedgang når utviklingen i pengemarkedsrenten har gitt grunnlag for det. De markedsmessige konsekvensene synes således å ha vært små. I forbindelse med myndighetenes tiltakspakke i oktober ble banken og to medarbeidere siktet for brudd på verdipapirhandellovens bestemmelser knyttet til salg av verdipapirer. Styret legger til grunn at alle fakta i saken skal avklares, men har ikke grunn til å tro at det foreligger straffbare handlinger. For øvrig avventes resultatet av den pågående etterforskningen. Likviditetsrisiko kvantifiseres ikke ved beregning av risikojustert kapital. I første halvår av 2008 tok bankkonsernet opp store obligasjonslån både gjennom utstedelse av ordinære senior banklån og ved bruk av obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DnB NOR Boligkreditt. Godt sikrede boliglån er grunnlaget for slike obligasjoner. Bankkonsernet hadde således et relativt godt utgangspunkt for 11 av 85
finansiering av virksomheten da finanskrisen slo til for fullt etter at Lehman Brothers søkte konkursbeskyttelse 15. september 2008. Etter den tid er de internasjonale markedene for langsiktige, usikrede innlån til banker vesentlig redusert. Myndigheter i en rekke land har derfor etablert ulike ordninger med statsgaranti for å opprettholde finansieringen av bankene. I Norge ble det valgt en modell hvor bankene kan bytte obligasjoner med fortrinnsrett i statspapirer og på den måten skaffe seg finansiering for tre år. Ordningen har fungert tilfredsstillende for DnB NOR og sikrer bankkonsernet refinansiering av obligasjonslånene som kommer til forfall i 2009. Ved utgangen av 2008 var andelen langsiktig, stabil finansiering av utlån på 93 prosent. Pr 1. kvartal 2009: Risikobildet i første kvartal var fortsatt preget av finanskrisen. Utviklingen gjennom kvartalet var om lag som ventet. Den svake utviklingen i internasjonal realøkonomi har etter hvert medført økte nedskrivninger på ordinære utlån. For DnB NOR Bank-konsernet gjaldt det særlig i de baltiske landene, hvor bankkonsernet er eksponert gjennom DnB NORD. Likviditetsrisikoen ble bedret i første kvartal, og bankkonsernet har hatt god tilgang på kapitalmarkedsfinansiering med korte løpetider og langsiktig finansiering gjennom Norges Banks bytteordning. DnB NOR Bank-konsernet kvantifiserer risiko gjennom beregning av risikojustert kapital. Netto risikojustert kapital var i første kvartal uendret fra forrige kvartal, og ble beregnet til 64,1 milliarder kroner. Utviklingen i kredittrisiko var sammensatt. En styrking av kronen, spesielt mot euro, men også mot amerikanske dollar, ga en betydelig reduksjon i eksponeringen målt i norske kroner. Denne utviklingen bidro også til at motpartsrisiko i derivatforretninger gikk ned. Den målte kredittkvaliteten var om lag uendret siden årsskiftet, men det var en forverring innen shipping og i DnB NORD. Kredittkvaliteten på shippingengasjementene var god før finanskrisen. Det medførte at bankkonsernet heller ikke i første kvartal måtte foreta individuelle nedskrivninger i denne næringen, til tross for fortsatt svake fraktrater både for tørrlast-, containerog til dels tanksegmentene. Veksten i misligholdte og nedskrevne engasjementer var i første kvartal 2009 lavere enn i fjerde kvartal 2008. Økningen i risikojustert kapital for markedsrisiko skyldtes økt verdi av Eksportfinans, som behandles som en egenkapital investering. En mindre økning i renterisikorammene for bankaktiviteter trakk også risikojustert kapital for markedsrisiko oppover. Den operasjonelle risikoen, målt ved inntrufne hendelser, var stabil og lav. Driftstabiliteten for bankkonsernets IT-systemer ble bedret sammenlignet med tidligere år. Det er et område som fortsatt gis høy prioritet. Beregningsgrunnlaget for den formelle kapitaldekningen gikk ned med 53 milliarder kroner i kvartalet, til 1 067 milliarder. Det er ikke skjedd endringer i vektingen av engasjementene fra utgangen av 2008. Bankkonsernets risikovektede beregningsgrunnlag kunne ved utgangen av 2008 maksimalt reduseres til 90 prosent av Basel I grunnlaget. I 2009 er begrensningen 80 prosent. Begrensningen etter overgangsreglene ble ikke effektiv ved utgangen av første kvartal 2009. Kjernekapitaldekningen utgjorde 7,3 prosent, mens samlet kapitaldekning utgjorde 10,1 prosent inklusive 50 prosent av delårsresultatet. I tråd med vedtatt kapitaliseringspolicy vil bankkonsernet fortsette å øke kjernekapitaldekningen fremover. Pr 2. kvartal 2009: Risikobildet i andre kvartal var i store trekk som forventet. Den svake utviklingen i internasjonal økonomi medførte økte nedskrivninger på utlån. For DnB NOR Bank-konsernet gjaldt det særlig i de baltiske landene, hvor bankkonsernet er eksponert gjennom DnB NORD, men også innen shipping og oppkjøpsfinansiering var det en viss økning i nedskrivninger. Porteføljen av norskrelaterte utlån hadde moderate tap og synes robust. Det skyldtes blant annet de omfattende stimulansetiltakene norske myndigheter har gjennomført. Likviditetssituasjonen var bedret i andre kvartal, og bankkonsernet hadde god tilgang på kapitalmarkedsfinansiering. DnB NOR Bank-konsernet kvantifiserer risiko gjennom beregning av risikojustert kapitalbehov. Netto risikojustert kapitalbehov gikk i andre kvartal ned med 0,5 milliarder kroner til 63,6 milliarder. 12 av 85
Risikojustert kapital for kreditt var om lag uendret fra første kvartal. Som følge av den makroøkonomiske utviklingen var det imidlertid en svekkelse av kredittkvaliteten. Risikojustert kapital måler risikoen i den friske porteføljen. Når svake engasjementer blir misligholdt eller nedskrevet, vil det ikke lenger bli beregnet risikojustert kapital for engasjementet. Tapsrisikoen blir i stedet dekket med nedskrivninger. Denne effekten sammen med en liten nedgang i samlet kreditteksponering, forklarer hvorfor risikojustert kapital for kreditt holder seg stabil. Svekkelsen i kredittkvalitet gjaldt særlig shipping og næringseiendom. Selv om det var en økning i fraktratene for noen segmenter, ventes en såpass langsom bedring av verdensøkonomien at shipping vil være en tapsutsatt næring en periode fremover. Nedjusterte markedsverdier øker risikoen for næringseiendom. Bankkonsernets engasjementer innen næringseiendom er imidlertid primært gitt med utgangspunkt i kontantstrømvurderinger. Norges Banks styringsrente ble fra utgangen av tredje kvartal 2008 redusert med 4,5 prosentpoeng, til 1,25 prosent. Lavere rente og en mindre økning enn ventet i arbeidsledigheten i Norge virker positivt på risikobildet for næringseiendom. De aller fleste personkunder i Norge har lån med flytende rente. Lavere rentenivå har bedret gjeldsbetjeningsevnen og påvirket boligprisene positivt. Den operasjonelle risikoen målt ved inntrufne hendelser økte noe i kvartalet, men var fortsatt på et lavt nivå. Driftstabiliteten for bankkonsernets IT-systemer er bedret sammenlignet med tidligere år. Det er et område som fortsatt gis høy prioritet. Beregningsgrunnlaget for den formelle kapitaldekningen gikk ned med 27,4 milliarder kroner i kvartalet, til 1 040 milliarder. Bankkonsernets risikovektede beregningsgrunnlag kan i 2009 maksimalt reduseres til 80 prosent av Basel I-grunnlaget, men begrensningen har ikke hatt betydning i 2009. Ved utgangen av juni 2009 ble deler av bedriftsmarkedsporteføljen overført til IRB avansert metode. Det medførte at risikovektet volum ble redusert med 21,0 milliarder kroner. For bankkonsernet utgjorde risikovektet volum ved utgangen av kvartalet 89,8 prosent av tilsvarende volum basert på Basel I-reglene. Kjernekapitaldekningen utgjorde 7,7 prosent, mens samlet kapitaldekning utgjorde 10,7 prosent, inklusive 50 prosent av delårsresultatet. Kjernekapitaldekningen har økt siden årsskiftet, da den var 6,9 prosent. Bankkonsernet vil fortsette å øke kjernekapitaldekningen fremover i tråd med vedtatt kapitaliseringspolicy. 2.1.2 Risikofaktorer relatert til DnB NOR Bank ASA For risikostyringsformål skiller DnB NOR Bank ASA mellom nedenfor nevnte risikoformer. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder, i hovedsak utlån. Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at Selskapets motparter (kunder) ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, innvilgede, ikke trukne kreditter samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter. Oppgjørsrisiko, som oppstår i forbindelse med betalingsformidling som et resultat av at ikke alle transaksjonene skjer i realtid, medfører også motpartsrisiko. Selskapets kredittprosess er knyttet til DnB NOR-konsernets kredittpolitikk, som er vedtatt av DnB NOR-konsernets styre. Det overordnede mål for kredittvirksomheten er en engasjementsportefølje med en kvalitet og sammensetning som sikrer bankens lønnsomhet på kort og lang sikt. Engasjementsporteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med DnB NOR ASAs mål om en lav risikoprofil. Det er et siktemål å unngå større risikokonsentrasjoner, herunder store engasjementer med enkeltkunder eller kundegrupper og grupper av engasjementer innenfor høyere risikoklasser, bransjer og geografiske områder. Utviklingen i risikokonsentrasjoner følges nøye med hensyn til volum, klasse og risikojustert kapital. Store kunder og kundegrupper følges opp etter risikoklasse og risikojustert kapital. Risikoklassifiseringssystemene anvendes så vel for beslutningsstøtte som for løpende risikoovervåkning og rapportering. Forventet misligholdsfrekvens, forventede tap og risikojustert 13 av 85
kapital for enkeltengasjementer og porteføljer inngår som en integrert del av kredittprosessen og oppfølgingen, herunder også oppfølging av kredittstrategiene. Innenfor Personmarked, hvor det er et stort antall kunder, er det et mål at flest mulig saker skal besluttes ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. Markedsrisiko relaterer seg primært til bankvirksomhetens langsiktige investeringer i egenkapitalinstrumenter. Markedsrisiko oppstår som følge av Selskapets åpne posisjoner i valuta-, rente- og egenkapitalmarkedene, og risikoen er knyttet til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Utover risikoen tilknyttet Selskapets investeringsportefølje oppstår markedsrisiko som følge av handelsaktiviteter samt tradisjonelle bankaktiviteter som kundeutlån og -innskudd. For sistnevnte er blant annet ulike rentebindingstider for eiendeler og gjeld en kilde til markedsrisiko. Markedsrisiko i handelsporteføljen oppstår gjennom handelsaktiviteter i rente-, valuta- og egenkapitalmarkedet. Risikoen kommer dels fra kunderettede aktiviteter, men det er også tilrettelagt for en moderat risikotagning i egenhandel med valuta og finansielle instrumenter. Ansvaret for alle DnB NOR Bank-konsernets handelsaktiviteter, med unntak for DnB NORD, tilligger DnB NOR Markets. Rammer for markedsrisiko i DnB NOR Markets gjennomgås minst årlig og fastsettes av bankens styre. Det er et hovedprinsipp at summen av tildelte rammer på lavere nivåer ikke skal overstige rammen på et høyere nivå. Rammene for valutarisiko og egenkapitalrisiko er fastsatt i nominelle posisjonsbeløp, mens rammene for renterisiko er fastsatt som verdiendring ved en renteendring på ett basispunkt. I tillegg er det definert sensitivitetsrammer for opsjoner. En egen enhet som er uavhengig av meglerne, kontrollerer daglig posisjoner og sammenholder disse med rammer og resultater. Markedsrisiko måles i form av risikojustert kapital. I tillegg benyttes stresscenarier, sensitivitetstester samt daglige beregninger fra en Value-at-Risk - modell til operativ beslutningsstøtte og kontroll i DnB NOR Markets. Likviditetsrisiko er risikoen for at Selskapet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere målemetoder. Det er etablert kortsiktige rammer som legger begrensninger på bankens kortsiktige likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som innebærer at utlån til publikum i det alt vesentlige skal finansieres ved innskudd fra kunder, ansvarlig kapital og langsiktige innlån. Likviditetsrisikostyringen inkluderer også stresstester der man simulerer likviditetseffekten av at bankens internasjonale kredittrating svekkes som følge av en eller flere negative hendelser. Resultatet av slike stresstester inngår videre i informasjonsgrunnlaget for bankkonsernets beredskapsplan for likviditetsstyring under en finansiell krise. Treasury-funksjonen er ansvarlig for den operasjonelle likviditetsstyringen. Enheten Investor Relations/kapitalanskaffelse, som inngår i stabsområdet Konsern finans og risikostyring, har ansvar for prinsipper og rammer for likviditetsstyringen samt å skaffe til veie den langsiktige innlåningen. DnB NOR Bank-konsernet styrer sin likviditet samlet ved at DnB NOR Bank ASA har ansvar for finansieringen av døtre som Nordlandsbanken og DnB NOR Finans samt filialer og datterbanker i utlandet. DnB NORD finansieres med en andel som tilsvarer DnB NOR-konsernets eierandel i banken. Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp det alt vesentlige av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i den løpende virksomhet. Som på andre risikoområder er en også her opptatt av å kunne dokumentere lav risiko og høy kvalitet. Det legges derfor stor vekt på risiko og kvalitet i driften og styringen av konsernet, herunder DnB NOR Bank ASA. Det er fastsatt rammer for styringen av operasjonell risiko. Operasjonell risiko skal være lav, og det er lagt klare føringer for både ansvar, organisering og arbeidsmetodikk i styringen av denne risikoen. Fundamentet er et entydig krav til alle ledere om å ha solid kunnskap om operasjonell risiko innenfor eget ansvarsområde. Dette sikres gjennom fortløpende risikovurderinger både av den løpende drift, av alle vesentlige endringer i virksomheten og av spesielt kritiske funksjoner. 14 av 85
Når vurderingene påviser behov for forbedringstiltak, blir disse fulgt opp spesielt. Inntrufne tapshendelser registreres i et hendelsesregister og utgjør en viktig erfaringsbase for operasjonell risiko. For å begrense konsekvensene av alvorlige hendelser, driftsstans etc. er det utarbeidet omfattende krise-, beredskaps- og kontinuitetsplaner. Disse blir jevnlig testet og oppdatert. I alle forretningsområdene er det etablert miljøer som skal støtte ledelsen i styringen av operasjonell risiko. Disse kontrollerer og rapporterer de risikoer som er identifisert, og bidrar til å forebygge tapstilfeller og utbedre områdets risikobilde. Funksjonen inngår i de respektive stabsmiljøer i områdene for å sikre uavhengighet i forhold til forretningsdriften. Arbeidet omfatter også tilrettelegging for å påse at virksomheten er i samsvar med alle lover og regler (compliance). All rapportering fra disse miljøene skjer todelt, både gjennom egen linjeorganisasjon og gjennom konsernets sentrale risikomiljø. Det sentrale arbeidet med styring av operasjonell risiko er organisert i en egen enhet innenfor stabsområdet Konsern finans og risikostyring, mens konsernets sentrale compliancefunksjon inngår i Konsernjuridisk, som er en del av samme stabsområde. DnB NOR konsernet har et bredt anlagt forsikringsprogram som vil fange opp vesentlige deler av tapene ved større katastrofer som branner, alvorlig driftsstans, kriminelle anslag og lignende. Dekning av tap etter alvorlige erstatningssøksmål inngår også. Forsikringsprogrammene er meget kostnadseffektive og tar primært sikte på dekke større tapshendelser. Egenandelsrisikoen blir ivaretatt gjennom konsernets eget egenforsikringsselskap (captive), DnB NOR Reinsurance SA. Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. Forretningsrisiko oppstår på grunn av uventede endringer i inntektene knyttet til eksterne faktorer. Årsakene til forretningsrisiko kan være konkurranseforhold som fører til reduserte volumer og prispress, eller reguleringer som reduserer lønnsomheten gjennom enten bortfall av inntekter eller økte kostnader. Tapene oppstår dersom en ikke makter å tilpasse seg endringer. Endringer i omdømme kan være en konsekvens av andre risikoformer. Et svekket omdømme kan ramme alle forretningsområder, uavhengig av hvor den opprinnelige hendelsen oppsto. Et svekket omdømme kan også skyldes tap i andre institusjoner dersom markedet grupperer Banken i samme kategori. 2.1.3 Risikofaktorer relatert til obligasjonslån og markedssertifikater 2.1.3.1 Generelt om risikofaktorer ved obligasjonslån og markedssertifikater Risikofaktorene som beskrives i pkt 2.1.3 må sees i sammenheng med beskrivelsene i pkt 2.1.1 og 2.1.2, men gir likevel kun uttrykk for generell risiko knyttet til ulike typer obligasjonslån og markedssertifikater. For et mer komplett bilde av risikofaktorer for det enkelte produkt må beskrivelsene gitt i ets kapittel 2 leses og forstås i sammenheng med risikofaktorer som opplyses om i de enkelte Endelige Vilkår. De samlede opplyste risikofaktorer må likevel ikke betraktes som en fullstendig gjennomgang av alle potensielle risikofaktorer. Den enkelte investor oppfordres selv til å vurdere de markeder som det enkelte produkt er knyttet opp mot og vurdere alternative investeringer før kjøp. En investering i markedssertifikater må ikke være høyere enn beløpet som en investor har økonomisk styrke til å tape i sin helhet. Den enkelte investor anbefales generelt om å fordele sine investeringer på flere produkter og aktivaklasser. Gjennom rådgivning har Utsteder et klart mål om å sikre at kundens valg av investeringsalternativ er tilpasset kundens egne investeringsmål og vilje og evne til å ta risiko. Tilbud om investering i obligasjonslån, og i visse tilfeller markedssertifikater, bør være et aktuelt alternativ som et tilskudd til en eksisterende portefølje. Markedssertifikater og enkelte typer obligasjonslån er kun egnet for investorer som er villig til å ta høy risiko for å oppnå mulighet for høyere avkastning. Valg av investeringsalternativ vil måtte baseres på en grundig gjennomgang av vilkårene for det enkelte investeringsalternativ. Utsteder henviser i denne forbindelse til vilkårene for obligasjonslån og markedssertifikater slik disse fremgår av et, de enkelte Endelig Vilkår, eventuell låneavtale samt eventuell tilhørende brosjyre og tegningsblankett. Investor oppfordres til å vurdere andre investeringsalternativer, herunder de kostnader som er forbundet med det enkelte alternativ. 15 av 85
Alle investeringer i obligasjonslån og markedssertifikater er forbundet med risiko. Risikoen knytter seg til generelle svingninger i verdipapirmarkedet, varierende likviditet i en obligasjon og selskapsspesifikke risikofaktorer. I hovedsak er det fire risikoforhold som samlet kan utgjøre investors totale risikoeksponering ved investering i obligasjonslån og markedssertifikater; likviditetsrisiko, renterisiko, oppgjørsrisiko og generell markedsrisiko. Samlet vil disse inntil fire risikiene gjenspeile seg i svingninger i omsetningskursen for obligasjoner og markedssertifikater i markedet ( kursrisiko ). Kursen på obligasjonslån og markedssertifikater vil svinge i forhold til rente- og kredittmarkedet generelt, markedets syn på risikoen knyttet til produktet og omsetteligheten til produktet i markedet. Til tross for underliggende positiv utvikling i utsteders forretningsmessige aktiviteter, vil kursen på produktet kunne gå ned uavhengig av dette. Obligasjonslån med relativt kort løpetid og flytende rente har dog generelt lavere kursrisiko enn tilsvarende lån med fast rente. 2.1.3.2 Renterisiko For lån med flytende rente vil avviket fra den generelle markedsrisikoen være begrenset da referanserenten er gjenstand for jevnlig (som regel kvartalsvis) justering gjennom lånets løpetid. Videre vil den primære kursrisikoen for et flytende rente lån være knyttet til en endring i markedets vurdering av gjeldende kredittmarginpåslag i forhold til lånets avtalte marginpåslag over referanserenten på et gitt tidspunkt. En eventuell endring i marginpåslag i forhold til avtalt marginpåslag kan skyldes generelle endringer i markedsforholdene og/eller selskapsspesifikke forhold. Imidlertid er det normalt slik at marginpåslaget vil reduseres ettersom gjenværende løpetid for et lån blir kortere. Kursen på obligasjoner med fast rente vil være følsom for endringer i markedsrentene. Dersom markedsrentene stiger i perioden vil prisen på obligasjonslånet falle. 2.1.3.3 Strukturerte Obligasjonslån/Markedssertifikater I Strukturerte Obligasjonslån er tilbakebetaling av Hovedstol kun sikret på Forfallsdato. For Markedssertifikater er tilbakebetaling av Hovedstol henholdsvis delvis sikret/ikke sikret overhodet, på noe tidspunkt i løpetiden. Se pkt 14.1.1 for en nærmere beskrivelse av dette. Ved salg av produktet før Forfallsdato vil oppgjør skje til gjeldende markedskurs som vil kunne være lavere eller høyere enn pari kurs, avhengig av verdiutviklingen av underliggende aktiva samt aktuelle markedsforhold. Dette inkluderer markedskurser for de forretninger som Utsteder inngår i markedet for å sikre investor avkastningen fra underliggende aktivas verdiutvikling. For Strukturerte Obligasjonslån og Markedssertifikater innebærer dette at produktet er tilpasset investorer som har til hensikt å beholde sin investering fram til Forfallsdato. Avkastningsfaktoren kan være fast eller indikativ. Opplysninger om hva den faste Avkastningsfaktoren er, eventuelt hva den indikative Avkastningsfaktoren er satt til og hvordan den endelig fastsettes, fremgår av Endelige Vilkår. Eventuelle tegningsomkostninger og overkurs er kostnader som reduserer produktets totale avkastning, og som derfor må hensyntas av investor ved vurderingen av produktet forut for eventuell investering. Markedssertifikater betraktes som finansielt derivat i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004. I tillegg til risikofaktorer som omtalt i pkt 2.1.3 vil derfor risikofaktorene i pkt 2.1.4 være aktuelle for Markedssertifikater. 2.1.3.4 Hovedstolsgaranti I obligasjonslån som utstedes av DnB NOR Bank ASA har investor rett til å få tilbakebetalt hovedstol i sin helhet, enten ved endelig forfallstidspunkt eller i form av periodiske avdrag gjennom løpetiden. Markedssertifikater vil ha en avdrags/- og/eller avkastningsstruktur som innebærer at hele eller deler av hovedstol ikke tilbakebetales til investor dersom nærmere angitte hendelser i produktet inntreffer, se beskrivelse i pkt 2.1.3.3. For produkter hvor dette er tilfelle vil slik risiko klart fremgå av Endelige Vilkår. 2.1.3.5 Markedspleie For obligasjonslån og markedssertifikater som ikke skal noteres på Markedsplass blir det ikke inngått market-maker avtale. Omsetteligheten til slike produkter vil avhenge av de til enhver tid 16 av 85
tilgjengelige og etablerte kredittlinjer hos de ulike markedsaktørene. For Strukturerte Obligasjonslån og Markedssertifikater vil DnB NOR Markets kunne søke å stille kjøps- og hvis mulig salgskurs på forespørsel. For obligasjonslån og markedssertifikater som skal noteres på en Markedsplass vil noteringskravene for den aktuelle Markedsplass bestemme nærmere regler for Markedspleie. 2.1.3.6 Investors kredittrisiko Investor har risiko på sin plassering dersom DnB NOR Bank ASA ikke klarer å gjøre opp sine forpliktelser (eksempelvis renter, Tilleggsbeløp, Avkastningsbeløp eller Hovedstol) ved forfallstidspunktet. Prisen på produktet vil i hele lånets løpetid variere med kredittmarkedets oppfatning av DnB NOR Bank ASA som utsteder. 2.1.4 Risikofaktorer relatert til warrants og andre finansielle derivater 2.1.4.1 Generelt om risikofaktorer for warrants og andre finansielle derivater Risikofaktorene som beskrives i pkt 2.1.4 må sees i sammenheng med beskrivelsene i pkt 2.1.1 og 2.1.2, men gir likevel kun uttrykk for generell risiko knyttet til ulike typer warrants og andre finansielle derivater. For et mer komplett bilde av riskofaktorer for det enkelte produkt må beskrivelsene gitt i ets kapittel 2 leses og forstås i sammenheng med risikofaktorer som opplyses om i de enkelte Endelige Vilkår. De samlede opplyste risikofaktorer må likevel ikke betraktes som en fullstendig gjennomgang av alle potensielle risikofaktorer. Den enkelte investor oppfordres selv til å vurdere de markeder som det enkelte produkt er knyttet opp mot og vurdere alternative investeringer før kjøp. En investering i Warrant og andre finansielle derivater må ikke være høyere enn beløpet som en investor har økonomisk styrke til å tape i sin helhet. Den enkelte investor anbefales generelt om å fordele sine investeringer på flere produkter og aktivaklasser. Gjennom rådgivning har Utsteder et klart mål om å sikre at kundens valg av investeringsalternativ er tilpasset kundens egne investeringsmål og vilje og evne til å ta risiko. Tilbud om investering i warrants og andre finansielle derivater bør være et aktuelt alternativ som et tilskudd til en eksisterende portefølje for en investor som er villig til å ta høy risiko for å oppnå mulighet for høyere avkastning. Valg av investeringsalternativ vil måtte baseres på en grundig gjennomgang av vilkårene for det enkelte investeringsalternativ. Utsteder henviser i denne forbindelse til vilkårene for Warrant og andre finansielle derivater slik disse fremgår av et, de enkelte Endelig Vilkår samt eventuell tilhørende brosjyre og tegningsblankett. Investor oppfordres til å vurdere andre investeringsalternativer, herunder de kostnader som er forbundet med det enkelte alternativ. Sammenlign gjerne Innbetalt Beløp/Premiebeløp/kurs betalt for verdipapiret og Utsteders margin for verdipapiret med andre leverandører av tilsvarende verdipapirer i markedet. 2.1.4.2 Spesifikke risikofaktorer relatert til warrants og andre finansielle derivater a) En investering i Warrant og andre finansielle derivater karakteriseres som svært risikofylt. Muligheten for Utbetaling/Sluttavregning er derfor forbundet med høy risiko for tap av Innbetalt Beløp/Premiebeløpet/kurs betalt for verdipapiret. Den enkelte investor må selv vurdere muligheten for å oppnå Avkastningsbeløp/Utbetaling/Sluttavregning opp mot risikoen for å tape hele eller deler av Innbetalt Beløp/Premiebeløpet/kurs betalt for verdipapiret. Avkastningsbeløp/Utbetaling/Sluttavregning som vil kunne oppnås er knyttet til utviklingen i Underliggende Aktiva, som vil variere og er forbundet med store svingninger. Den enkelte investor oppfordres selv til å vurdere de markeder som Warrant og andre finansiellle derivater er knyttet opp mot og vurdere alternative investeringer før kjøp. En investering i Warrant og andre finansiellle derivater må ikke være høyere enn et beløp som investor har økonomisk styrke til å tape i sin helhet. b) Risikoen knyttet til Warrant og andre finansielle derivater er først og fremst knyttet til utviklingen i Underliggende Aktiva. c) Warrant og andre finansielle derivater gir både høyere eksponering og avkastningspotensiale, men også høyere risiko sammenlignet med for eksempel en indeksobligasjon med hovedstolsgaranti. Risikoen ved kjøp av Warrant og andre finansiellle derivater er først og fremst at investor kan tape hele Premiebeløpet/kurs betalt for 17 av 85
verdipapiret dersom utviklingen i Underliggende Aktiva ikke er tilstrekkelig høy til å gi Avkastningsbeløp/Utbetaling/Sluttavregning. Den løpende verdien på Warrant og andre finansielle derivater vil også kunne svinge mer i løpetiden enn en tilsvarende indeksobligasjon vil gjøre. Med en warrant kan man investere mindre for å få samme eksponering, men risikerer også å tape hele Premiebeløpet/kurs betalt for verdipapiret. Dette bør hensyntas når investor bestemmer hvor mye som ønskes investert i Warrant og andre finansielle derivater. d) En investering i Warrant og andre finansielle derivater vil kunne ha begrenset likviditet. Et eventuelt salg av Warrant og andre finansielle derivater må foretas til markedspris på salgstidspunktet. For Warrant og andre finansielle derivater som ikke er notert på markedsplass vil DnB NOR Markets søke å stille indikative kurser i løpetiden, men kan ikke garantere at investor til enhver tid vil kunne få innløst sine verdipapirer. Verdien kan i verste fall falle helt til null. I tillegg til utviklingen i Underliggende Aktiva, vil også endringer i Underliggende Aktiva's volatilitet, samt rentenivå og andre aktuelle markedsforhold påvirke verdien av investeringen. Investeringen bør derfor primært velges av investorer som ønsker å beholde investeringen frem til forfall. e) Avkastningsfaktoren kan være fast eller indikativ. Opplysninger om hva den faste Avkastningsfaktoren er, eventuelt hva den indikative Avkastningsfaktoren er satt til og hvordan den endelig fastsettes, fremgår av Endelige Vilkår. f) Ettersom Warrant og andre finansiellle derivater er utstedt av DnB NOR Bank ASA har du også en risiko for at Utsteder ikke klarer å gjøre opp sine forpliktelser (eksempelvis Avkastningsbeløp, Utbetaling, Sluttavregning eller Hovedstol) ved forfallstidspunktet (investors kredittrisiko). Utsteder er pr 21. august 2009 ratet AA- av Standard & Poor's og Aa3 av Moody's slik at kredittrisikoen må anses som lav. 2.1.5 Basel II Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring og forvaltning av risiko. God risikostyring er i DnB NOR et strategisk virkemiddel for å øke verdiskapingen. Risikojustert avkastning er et viktig økonomisk styringsparameter i den interne styringen i DnB NOR Bank-konsernet. Bankkonsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapitalbehov, som beregnes for hovedkategorier av risiko og for alle forretningsområder i konsernet. Det innebærer at forretningsområdene tildeles kapital i henhold til den beregnede risikoen ved virksomheten og at det foretas en løpende oppfølging av kapitalavkastningen. Nye kapitalkrav, Basel II, trådte i kraft 1. januar 2007. De nye kapitalkravene er et EU-direktiv som samtidig ble innført i Norge gjennom EØS-avtalen. Regelverket medfører at det blir et større samsvar mellom hvordan myndighetene setter krav til kapitaldekning i finansinstitusjonene og den metodikken finansinstitusjonene selv benytter når de beregner sitt kapitalbehov. Styret har vedtatt en ny kapitaliseringspolicy i forbindelse med overgangen til Basel II. Policyen fastsetter at kjernekapitalen som andel av risikovektet beregningsgrunnlag, etter fullført gjennomføring av IRB-systemet, skal utgjøre minst 8 prosent. Innen utgangen av 2010 vil det meste av IRB-systemet være på plass. Målet operasjonaliseres ved at konsernet skal ha en kjernekapitaldekning over 8 prosent innen utgangen av 2010. DnB NOR-konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som understøtter et mål om AA-rating på ordinære langsiktige innlån til banken. I forhold til dagens risikovektede volum, som er en blanding av standardmetode og IRB-metode, er det estimert at full IRBmåling ville gitt en reduksjon på om lag 30 prosent i beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen ved utgangen av 2008. Syklikalitet i modellene basert på en ventet negativ konjunkturutvikling vil trolig gi en noe lavere reduksjon ved det planlagte innføringstidspunktet. Styret vil fortløpende vurdere kapitaliseringsbehovet i lys av den internasjonale utviklingen. 18 av 85
3. Definisjoner Med mindre annet fremgår av sammenhengen skal ord og uttrykk som benyttes i dette et ha følgende betydning: DnB NOR/ DnB NOR ASA/ DnB NOR-konsernet: Konsern bestående av DnB NOR Bank ASA, Vital, DnB NOR Kapitalforvaltning og DnB NORD, se også pkt 8.1 Beskrivelse av konsernmodell. DnB NOR Kvartalsrapport 1. kvartal 2009: DnB NOR konsernets kvartalsrapport for første kvartal 2009 slik denne foreligger på www.dnbnor.com, kan også fås ved henvendelse til Selskapet. DnB NOR Kvartalsrapport 2. kvartal 2009: DnB NOR konsernets kvartalsrapport for andre kvartal 2009 slik denne foreligger på www.dnbnor.com, kan også fås ved henvendelse til Selskapet. DnB NOR årsrapport 2008: DnB NOR årsrapport 2007: Endelige Vilkår: : IRB-systemet: Kvartalsrapport 1. kvartal 2009 DnB NOR Bank: Kvartalsrapport 2. kvartal 2009 DnB NOR Bank: Markedssertifikat: DnB NOR konsernets årsrapport for 2008 slik denne foreligger på www.dnbnor.com, kan også fås ved henvendelse til Selskapet. DnB NOR konsernets årsrapport for 2007 slik denne foreligger på www.dnbnor.com, kan også fås ved henvendelse til Selskapet. Dokument som beskriver verdipapirer som angitt i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004, Artikkel 14, første ledd, utarbeidet som en del av Prospekt. Det utarbeides nye Endelige Vilkår for hvert nytt verdipapirer som angitt i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004, Artikkel 14, første ledd, som utstedes av Selskapet. Dette dokumentet. Gyldig i 12 måneder etter publisering. Prospekt vil i denne perioden kunne utgjøres av et sammen med nye Endelige Vilkår for hvert nytt verdipapir som angitt i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004, Artikkel 14, første ledd, som utstedes. Ny informasjon av vesentlig betydning for Selskapet, dets datterselskaper eller for ets generelle vilkår og betingelser kan bli kjent etter offentliggjøring av et, men før tegningsperiodens utløp eller notering av verdipapirer som angitt i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004, Artikkel 14, første ledd. Slik informasjon vil bli publisert som et tillegg til et og er å betrakte som en del av Prospektet. Defineres som de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko. Selskapets kvartalsrapport for første kvartal 2009 slik denne foreligger på www.dnbnor.com, kan også fås ved henvendelse til Selskapet. Selskapets kvartalsrapport for andre kvartal 2009 slik denne foreligger på www.dnbnor.com, kan også fås ved henvendelse til Selskapet. Produkt med Hovedstol hvor eventuell avkastning som regel er knyttet til utviklingen i ett eller flere underliggende aktiva, eksempelvis aksje(r), 19 av 85
NOK: Prospekt: SEK: Strukturerte Obligasjonslån: Tilrettelegger: indeks(er) eller råvare(r). Markedssertifikater kan gi ingen avkastning, og har delvis, betinget eller ingen hovedstolsgaranti. Norske kroner. et med tillegg av aktuelle Endelige Vilkår utarbeidet i sammenheng med tilbud om tegning eller kjøp og/eller søknad om notering av verdipapirer som angitt i EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004, Artikkel 14, første ledd, på Oslo Børs, ABM (Oslo Børs' Alternative Bond Market) eller annen Markedsplass. Svenske kroner. Obligasjonslån hvor eventuell avkastning som regel er knyttet til utviklingen i ett eller flere underliggende aktiva, eksempelvis aksje(r), indeks(er) eller råvare(r). Strukturerte Obligasjonslån kan gi ingen avkastning, men vil ikke kunne innebære tap av Hovedstol. DnB NOR Bank ASA, DnB NOR Markets. Utsteder/Selskapet: DnB NOR Bank ASA. Heleid datterselskap av DnB NOR ASA og inngår i DnB NOR-konsernet, se også pkt 8.1 Beskrivelse av konsernmodell. VPS: Årsrapport 2008 DnB NOR Bank: Årsrapport 2007 DnB NOR Bank: Verdipapirsentralen. Selskapets årsrapport for 2008 slik denne foreligger på www.dnbnor.com, kan også fås ved henvendelse til Selskapet. Selskapets årsrapport for 2007 slik denne foreligger på www.dnbnor.com, kan også fås ved henvendelse til Selskapet. 20 av 85