Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Like dokumenter
PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2016/2017. Endringer kan forekomme

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok. Kapittel prøve i uke 35 Arbeidsark i uke 36

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Årsplan: Matematikk 4.trinn

o Ukentlige tilbakemelding på lekser Kapitel prøve i uke 35 Individuelle arbeidsark i uke 36

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok

Årsplan i matematikk 4.klasse,

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

Årsplan matematikk 4.trinn

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

Lokal læreplan 4.trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

Emnebytteplan matematikk trinn

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 4. trinn 2013/14

Kompetansemål etter 2. trinn

Årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018

Årsplan Matematikk trinn

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

Årsplan «Matematikk» Årstrinn: 4. årstrinn. Lærere: Cordula Norheim, Kjetil Kolvik, Åshild Ruud. Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Årsplan i matematikk

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Årsplan: Uke Tema

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Kapittel 1 Koordinatsystemet. godt Kommentarer. Kan. ganske godt. Kan. Kan litt. Kompetanseoversikt i matematikk, 4. trinn for: Klasse/gruppe:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Årsplan i matematikk 3.trinn

Årsplan i matematikk, 4.trinn,

Årsplan i matematikk 2016/2017

Data og statistikk 35

4. TRINN matematikk HØST 2014

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

Årsplan Matematikk 3.trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele. fire regneartene.

Årsplan i matematikk for 3. klasse

Årsplan 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

MATEMATIKK. September

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 4. trinn 2014/15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORME R

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime

Halvårsplan høsten 2015

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Årsplan i matematikk, 4.trinn, , Eidsvåg skole

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan i matematikk 4. klasse

Årsplaner Kaldfjord skole

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Årsplan i matte for 4. trinn 2015/2016

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering

Læringsmål: Eg skal kunne..

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

plassere negative hele tall på tallinje

-utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og. subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret.

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Årsplan matematikk 3. trinn

Transkript:

Årsplan matematikk 4. klasse, 2016-2017 Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret Uke Kompetansemål (K06) Tema Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy. Koordinatsystemet Plassering i rutenett og koordinatsystem. Å lese av rutenett og koordinatsystem. Lese av riktig rute. Finne koordinater til celler i regneark ved å oppgi kolonne og rekke. Beskrive plassering og bevegelse i et rutenett, absolutt og relativt. Egenskaper ved geometriske figurer. Lengder i koordinatsystem. Praktiske oppgaver (inne og ute). 36-39 Beskrive og bruke plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tal, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. Utvikle, bruke og samtale om ulike regnemetoder for addisjon Mer enn 1000 og mindre enn 0 Store tall i praktiske sammenhenger. Å legge sammen pengebeløp. Legge sammen og dele opp pengebeløp opp til 2000 kr. Utvidelse av tallområdet til firesifrede tall. Posisjonssystemet og sifrenes tallverdi. Tallenes rekkefølge. Tall til tusen på tallinja. Avrunding til nærmeste hundrer og til nærmeste tusener, også når siste gjeldende siffer er 5. Overslagsregning. Praktiske oppgaver Matematisk samtale, praktisk erfaring blant elevene. Alle teller.

og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. Addisjon med firesifrede tall. Addisjon og subtraksjon av store tall. Matematiske modeller. Introduksjon av negative tall. Negative tall i praktiske situasjoner. Negative tall med fokus på tallinja. Å utføre enkel regning med addisjon og subtraksjon av negative og positive tall. 40-43 Beskrive og bruke plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tal, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. Utvikle, bruke og samtale om ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, velge regneart og grunngi valget, bruke Legge sammen og trekke fra Matematikk knyttet til kjøp og salg. Posisjonssystemet. Hoderegning, addisjon og subtraksjon av tosifrede tall. Avrunding av tall, til nærmeste hundrer, tusener og titusener. Overslagsregning. Tekstoppgaver: Praktisk regning. Tegne matematiske modeller. De fire regneartene. Likhet og ulikhet. Ulike metoder for addisjon av flersifrede tall. Å forklare fremgangsmåter. Addisjon av flersifrede tall med tierovergang, oppstilt regnemetode. Subtraksjon med tresifrede tall. Finne forskjell. Subtraksjon av flersifrede tall med låning, oppstilt metode. Matematisk samtale, praktisk erfaring blant elevene.

tabellkunnskap og utnytte regneartene, vurdere resultatene Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg. 44-45 Gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid, og vinkler, samtale om resultatene og vurdere om de er rimelige. Tid, klokka Praktisk bruk av tidsmåling og tidsangivelser. Lengden på ett minutt. Å måle tid i minutter og sekunder med stoppeklokke. Å regne om mellom minutter og sekunder. Å lese av klokkeslett, analogt og digitalt. Å finne tidsrommet mellom to klokkeslett. Tidstabeller. Regning med klokkeslett, timer og minutter. Tidssoner og tidsforskjeller. 46-49 Utvikle og bruke varierte metoder for multiplikasjon og divisjon, bruke de i praktiske situasjoner og finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, velge regneart og grunngi valget, bruke tabellkunnskap og utnytte Ganging og deling 1 Multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjoner. Målingsdivisjon. Tonn som målenhet. Å lese tekstoppgaver. 5- og 10-gangen. Multiplikasjonstabeller Sammenheng mellom multiplikasjon og divisjon. Multiplikasjon på tallinja. 2-, 3- og 4-gangen. Excel og kalkulator.

regneartene, vurdere resultatet Kjenne igjen, eksperimentere med, beskrive og videreføre strukturer i tallmønster. 6-, 7-, 8- og 9-gangen. Tallmønster. Multiplikasjon på rutenett. Få erfaring med at multiplikasjon er kommutativ, at faktorenes rekkefølge ikke spiller noen rolle for svaret. Muntlig presentasjon av fremgangsmåter. Multiplikasjon av større tall på rutenett. Å finne faktorene til et tall. Delingsdivisjon og målingsdivisjon. Tabellkunnskaper knyttet til multiplikasjon og divisjon. Multiplikasjon med tiere. Muntlig presentasjon av egne 1-3 - Kjenne igjen, bruke og beskrive speilsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjoner. - Lage og utforske geometriske mønstre og beskrive de muntlig. Symmetri og mønster Geometriske mønstre i dekorasjoner. Speilsymmetri. Å påvise symmetrilinjer og å lage speilsymmetriske tegninger. Speile figurer. Figurer som er speilsymmetriske om flere symmetrilinjer. Beskrive symmetri i sirkler og mangekanter. Parallellforskyving. Geometriske mønstre. Rotasjon. Vinkler som er 90 o, 180 o, 270 o og 360 o og vinkler som er 60 o, 90 o og 120 o. Felles og individuell Arbeid i læreverk. Klippe ut snøkrystaller. Halvårsprøve.

4-6 Kjenne igjen, beskrive trekk ved og sortere sirkler, mangekanter, kuler, sylinder og polyeder. Tegne, bygge, utforske, beskrive geometriske figurer og modeller i praktiske sammenhenger. Gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler, samtale om resultatene og vurdere om de er rimelige. Bruke ikke-standardiserte måleenheter og forklare formålet med å standardisere måleenheter og bruke og gjøre om mellom vanlige måleenheter. Sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige. Omkrets og areal Grunnleggende erfaringer med areal og omkrets av geometriske figurer. Lengdemåling. Omkrets. Forstå areal som størrelsen til en flate. Måle areal ved å dekke flaten med (ikkestandardiserte) målenheter. Beregne areal ved hjelp av ruter. Areal på geobrett eller prikkark. Standardisert målenhet, særlig cm 2. Målestokk. Sammenligning av areal. Arealmåling, cm 2. Rektangler med likt areal og ulik omkrets, og rektangler med lik omkrets og ulikt areal. Areal av rektangler. 7-9 Utvikle og bruke varierte metoder for multiplikasjon og divisjon, Ganging og deling 2 Praktisk bruk av multiplikasjon og divisjon. Gjentatt addisjon. Målings- og delingsdivisjon. Gjentatt subtraksjon. Gangetabellene.

bruke de i praktiske situasjoner og bruke den lille multiplikasjonstabellen i hoderegning og i Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, velge regneart og grunngi valget, bruke tabellkunnskap og utnytte regneartene, vurdere resultatet Kjenne igjen, eksperimentere med, beskrive og videreføre strukturer i tallmønster. Multiplikasjon i rutenett. Kommutativitet, d.v.s. at faktorenes rekkefølge ikke spiller noen rolle for svaret. Multiplikasjon og divisjon med flersifrede tall. Multiplisere med tiere. Sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon. Multiplikasjon med lommeregner. Tallmønstre. Posisjonssystemet. Praktisk regning, tekstoppgaver. Excel og kalkulator. Alle teller. 10-12 Gjøre overslag over og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler, samtale om resultatene og vurdere om de er rimelige. Sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige. Løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg. Målinger og desimaltall Måling i praktiske situasjoner. Volum. Vekt. Anslå tyngde. Standardiserte mål: Gram, hektogram og kilogram liter og desiliter meter, desimeter, centimeter og millimeter. Omgjøring mellom målenheter. Desimaltall. Praktiske oppgaver med volum, tekstoppgaver. Excel og kalkulator.

Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, velge regneart og grunngi valget, bruke tabellkunnskap og utnytte regneartene, vurdere resultatene Kjenne igjen, eksperimentere med, beskrive og videreføre strukturer i tallmønster. Lengdemåling, desimeter og meter. Tallinje. Omkrets. Egenskaper ved geometriske figurer. 14-16 Beskrive og bruke plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tal, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. Sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige. Brøk Brøk i dagliglivet. Brøk som del av helhet og som antall i en mengde. Å finne brøken. Å bestemme brøkdelen. Brøk som del av linjestykke. Å finne det hele når brøkdelen er gitt. Teller, nevner og brøkstrek. Brøker med samme verdi. Sammenligning av brøker. Sammenligning av brøker med ulik nevner.

17-20 Bruke plassverdisystemet for de hele tallene, bruke positive og negative hele tal, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. Utvikle, bruke og samtale om ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. Utvikle og bruke varierte metoder for multiplikasjon og divisjon, bruke de i praktiske situasjoner og i Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, velge regneart og grunngi valget, bruke tabellkunnskap og utnytte regneartene, vurdere resultatet Regning Praktisk regning. Å finne tidsrommet mellom to klokkeslett. Klokkemodell (Kopiperm 1-4 nr. 4.122). Tallforståelse og posisjonsverdi. Sifferverdi og tallverdi. Skrive tall på utvidet form. Hoderegning. Posisjonssystemet. Addisjon av flersifrede tall med tierovergang, oppstilt regnemetode. Subtraksjon av flersifrede tall med låning. Avrunding og overslagsregning. Addisjon. Sammenhengen mellom geometriske mønstre og tallmønstre. Multiplikasjon, i praktiske situasjoner. Gangetabellen. Divisjon. Excel og kalkulator.

21-22 Samle, sortere, notere og illustrere data på måter som tjener formålet, med tellestreker, tabeller og søylediagram, med og uten digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling. Statistikk Samle inn data og føre dem inn i en tabell. Lage og lese av tabeller og søylediagrammer. Gjennomføre spørreundersøkelser. Ordne data i stigende rekkefølge. Excel og PC. Helårsprøve. Hele året Beherske de fem grunnleggende ferdigheter, her med fokus på: - Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk - Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk - Å kunne lese i matematikk - Å kunne regne i matematikk - Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk De fem grunnleggende ferdighetene i faget Se mål. Jobbes med både i undervisningstimene og på læringsplan. Særlig fokus på å bruke nye ord og uttrykk hensiktsmessig for å vise at man har forståelse for dem og fokus på lesestrategier. I tillegg vil vi vektlegge egenvurdering og forståelse av hva den enkelte trenger å jobbe med for å øke kompetansenivået. Fortløpende i timene og ved prøver og presentasjoner Høstferie uke 41, juleferie uke 52, vinterferie uke 8, påskeferie uke 13 + mandag uke 14 og 5 dager fri i mai. Planen er veiledende og kan forandres.