Tips til undervisningsopplegg 5.-7.trinn Hva betyr det at nissen gjør «et pek», eller hva vil det si at «nissen ble med på lasset»? Nisser er det gøy å vite litt om, spesielt når vi nærmer oss jul. Her er et undervisningsopplegg som går ut på å lese to nissetekster som er hentet fra SALTO, Nissepek og Fjøsnissen, for deretter å sammenlikne de to tekstene. Bytt gjerne ut en av tekstene med en annen nissetekst, f. eks. https://no.wikipedia.org/wiki/nisse Vi tar i bruk arbeidsark hentet fra ressursbanken til SALTOs bokhylle som nå er gratis tilgjengelig for Gyldendalbrukere. Disse arbeidsarkene bygger på lesestrategiene SALTO (Superblikket, Alt jeg vet, Lesemåte, Tenkestopp, Oppsummering). Du vil oppdage at disse arbeidsarkene kan brukes på de aller fleste tekster. Dette opplegget er beregnet på elever fra 5.trinn til 7.trinn. Vi ser for oss en felles oppstart, gjennomgang av teksten felles i klassen, så individuelt arbeid og til slutt en felles avslutning. Som lærer vet du hva som kan egne seg for din gruppe. Plukk og miks fra ideene nedenfor, og bruk materiellet som er gjort klart for dere. Opplegget er tenkt til inspirasjon. Tekstene og oppgavene kan kopieres og deles ut, ha det digitalt på tavla, eller noe digitalt og noe på papir. Mål for timen: Lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten. Referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst. Forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst. Uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Oppstart: SUPERBLIKK ALT JEG VET! Som oppstart foreslår vi en liten felles språklek der elevene jobber med å lage sammensatte ord. Det første ordet kan begynne på nisse-. Eleven som starter kan f.eks. si nisseverksted, den neste nisselue, den tredje nissepresang osv. Hele tiden må eleven komme med et nytt sammensatt ord som begynner på nisse -.
Se på illustrasjonene på s.146,147, 148 og s.149 og skumles teksten. Hva tror dere teksten handler om? Be elevene snakke med læringspartneren sin om sine antakelser av tekstens innhold Elevene fyller ut skjemaet «4.Superblikk». Felles tekstgjennomgang: LESEMÅTE TENKESTOPP Tekstene leses høyt i klassen - elevene bytter på å lese. Stopp opp og snakk om tekstens innhold og vanskelige ord. Skriv opp ordene og begrepene på tavla. Sammenlikn de to tekstene med hverandre i et venndiagram. Hva er likt? Hva er ulikt? Her kommer det noen flere oppgaver å velge mellom. Bruk de oppgavene du mener dine elever trenger å jobbe med, og vurder hvor mye tid dere har til disposisjon. Finn nøkkelord i teksten og gi ordforklaring. «15. Tenkestopp»
Skriv ned tanker og informasjon. Bruk «16. Tenkestopp» Skriv et sammendrag av teksten. Bruk gjerne illustrasjonene og skriv sammendraget på de fine tegningene som du kopierer opp på forhånd. Avslutning: OPPSUMMERING Hvilke nye ord og begreper har dere lært? «Lapp i hatt»-leken. Skriv opp nye ord og begreper. Dette kan elevene gjøre sammen med læringspartner, evnt. at lærer har forberedt dette på forhånd. Ordet på den ene siden, forklaringen på den andre siden. Legg lappene oppe i en hatt, eske el. Elevene trekker en lapp mens én elev (evnt. sammen med læringspartner) svarer. Fortsett språkleken felles i klassen som man startet timen med, men nå med mer konkurransepreg. Denne gangen kan man f.eks lage sammensatte ord ved å velge ordet JUL- som første ord. Her er det naturlig å snakke om at vi kan bruke en bindebokstav (fugebokstav) til å binde de to ordene sammen med. Den eleven som sitter igjen til slutt, og således har kommet på flest JUL- e-ord, har vunnet. Avslutt gjerne timen med å synge «Hei, tomtegubben ta i ring». Lykke til!
NIVÅ 3 4 Jeg bruker tankekart! 4 Superblikk Teksten jeg leser: Les tittelen. Se på alle bildene i teksten. Hva tror du teksten handler om? Hvem handler det om? Skriv eller tegn det du tenker på i tankekartet. Tittel: HVOR? (Skriv hvor du tror det skjer.) NÅR? (Skriv når du tror det skjer.) Gyldendal Norsk Forlag HVA? (Skriv eller tegn hva du tror det handler om og hva som skjer.)
NIVÅ 7 8 15 Tenkestopp Teksten jeg leser: Tenkestopp Nøkkelord: Nøkkelord: Nøkkelord: Nøkkelord: Nøkkelord: Forklaring: Forklaring: Forklaring: Forklaring: Forklaring: Gyldendal Norsk Forlag Les teksten og skriv ned fem nøkkelord. Forklar nøkkelordene.
NIVÅ Jeg tenker! 5 6 16 Tenkestopp Teksten jeg leser: Gyldendal Norsk Forlag Skriv ned alle spørsmålene og tankene du har i hodet i boblene.
LESETRENING Nissepek Magnus er på besøk hos farfar og hjelper til med å sette opp julepynten. På loftet i uthuset står det alltid en liten nisse med ei lykt. Hvorfor står alltid nissen her, farfar? Jeg syns det er koselig med nisser, sier farfar. Det minner meg om bestemora mi, din tippoldemor. Hun vokste opp på en gård, og der trodde de på nissen. De var sikre på at nissen bodde og hjalp til på gården, og var nøye med å ta hensyn til ham. Hvis ikke, kunne han gjøre rampestreker og ugagn mot både folk og dyr. Når det skjedde noe rart på gården, var de sikre på at det var fjøsnissen som hadde gjort et pek. Fjøsnissen I gamle dager trodde folk at fjøsnissen bodde i uthusene på gårdene. Hver gård hadde sin nisse. Fjøsnissen var en liten mann. Han var ikke større enn et hestehode, med langt skjegg, grå nikkers og rød lue, slik bøndene ofte hadde i gamle dager. Noen tror ordet nisse kommer av det norrøne ordet nidsi. Det betyr «den lille, kjære slektningen». Kanskje de trodde at nissen var stamfaren på gården. Mange trodde at nissen levde videre på gården etter at han var død. Fjøsnissen var nyttig å ha. Han kunne hjelpe til med å stelle dyrene og passe på gården. Menneskene satte ofte ut mat til nissen, så han ville fortsette å hjelpe dem. Theodor Kittelsen: «Nissen som står og ler av katten som er snytt for maten sin» (1887) Snakk om teksten 1 Hva tror du nissen hjalp menneskene med? 2 Hvorfor tror du folk trodde på nissen før i tida? 146 Kapittel 8 Kom, vinter! slektning en person som er i slekt eller familie med noen stamfar den første mannen i ei slekt pek en rampestrek LESETRENING 147
LESETRENING Bestemor fortalte mange historier om nissen. En kveld hadde nissen flyttet hesten inn i fjøset og oksen inn i stallen. Du kan tro husbonden fikk seg litt av en overraskelse da han oppdaget det neste morgen! En annen gang kalvet ei av kuene på kvelden. Siden alle hadde gått fra fjøset for kvelden, slo nissen blikkspann mot rutene, så menneskene skvatt til og stormet ut. Og da de hørte lydene fra fjøset, skjønte de hva som var på ferde, og fikk hjulpet kalven ut. Bestemor fortalte at en familie en gang forsøkte å rømme fra husnissen sin, siden han gjorde så mange pek. De pakket alle sakene for å flytte, men da de kom fram, oppdaget de at nissen hadde flyttet med på lasset. Dette uttrykket bruker vi faktisk i dag når vi snakker om noen som prøver å rømme fra problemene sine. /: Hei, tomtegubber ta i ring, kom la oss lystige være! :/ En liten tid, vi lever her, med meget møye og stort besvær. Hei, tomtegubber ta i ring, kom la oss lystige være! Den sangen synger jo vi også når vi går rundt juletreet! sier Magnus. Og vi danser jo også rundt i huset fra rom til rom når vi synger! Ja, det gjør vi, sier farfar. Det er en hyggelig tradisjon i vår familie! I år skal jeg jammen se om jeg ser en nisse! Gjør det, sier farfar og humrer. Jeg sier som bestemora mi: Enhver får tro det han selv vil! Kari Kolbjørnsen Bjerke På gården til bestemor satte de ikke bare ut grøt til nissen på julekvelden, men de lot restene av julematen stå framme på bordet over natta slik at nissen også kunne forsyne seg. Og da de gikk rundt juletreet på julaften, danset de i en lang rekke fra rom til rom på gården mens de sang for nissen: Snakk om teksten 1 Hvorfor gjorde nissene pek? 2 Gi eksempler på noen andre juletradisjoner. 148 Kapittel 8 Kom, vinter! husbond en mann som eier og bor på en gård blikkspann ei bøtte laget av tynt metall LESETRENING 149