v 05CL
Side R. ø D ø K C> M M u N E I NORDLAND FYLKE
c? MYken Sjøfarm a/s 8199 Mtf i skcqxjrett MfKEN ;,,. ty 'p ' ' gl7 o L7 N \. \ ' \. '\. ' ' '... s tj 0 ' '... '...... "' r< ' ' '.. {) c CJ s Y' ' ' ' ' o ' ' / / t / j o.melfjordbotn\/ -- \,' 1."".. / / ; " " --\ /.._. -- / / ',....;. ; -/" /'- /,,..".. Cf) f-' ro N
Side 3 "INNHOLDSFORTEGNELSE : Side Rødøy kommune i Nordand fyke... Kartskisse over Rødøy kommune... 2 Innhodsfortegnese... 3 KAP.. SAMMENDRAG.................................................. 4 KAP. 2. SYSSELSETTING............................................... 5 2. Fiskermanntaet................................................ 5 2.2 Syssesettning i foredingseddet... 5 2.3 Syssesettning i oppdrettsnæringen... 6 2.4 Virksomhet avedet av fiskerinæringen... 6 2.5 Fiskerinæringens totae syssesettning... 6 KAP. 3. FISKEFLÅTEN... 7 3. Merkeregistret... 7 3.2 Konsesjonsbidet for kommunens fiskefåte... 7 3.3 Finansiering gjennom statens fiskarbank... 7 KAP. 4. FISKEBRUKENE................................................ 8 4. Fiskebedrifter.................................................. 8 4.2.1 Råstoff, produksjon og kvantumsutviking... 8 4.2.2 Fiskeredskaper og skadyr... 9 KAP. 5. FISKEOPPDRETT... O KAP. 6. TILTAKSPLANER............................................... 11 6.1 Titakspaner for fiskerinæringen i Rødøy... 11 6.2 Fremtidsvisjoner 1991-92... 12
Side 4 KAPITTEL - SAMMENDRAG_ Rødøy-- er en kystkommune med beiggenhet på nord-hegeand. Innbyggertaet har de siste 15 årene gått tibake med 16% og kommunen har pr. i dag en befokningsmengde på 1725 personer (mot 1909 i 1980). Nc:er.::i.:n.gs.::i.-v-et i Rødøy består av fiske, jordbruk og oppdrett, samt aneggs og byggevirksomhet. Kommunen består av en rekke kretser som i feeskap skaper enheten Rødøy. I de feste kretsene er det etabert viktige servicefunksjoner som butikk, post og skoe (sistnevnte på 10 steder). IF.::i.skebedrifter finnes det i 5 av kretsene (Jektvik, Sesøyvik, Nordnesøy, Myken og Øresvik). Disse kan karakteriseres som hjørnesteinsbedrifter på sitt sted og er viktig for å oppretthode bosettningen. Iandført kvantum har de siste årene vært på meom 1300-1500 tonn bunnfisk. I 1990 er førstehåndsverdien for bunnfisk (torsk,sei osv.) over 9 mi. (ny rekord i Rødøy!). IF.::i.skerma:n.:n.taet anta fiskere har de siste 10 årene gått tibake med nesten 50% (fra 263 ti 133), mens 27% av fiskerne på bad Bi fiskermanntaet er over 60 år i 1990. F.::i.skefåte:n. merkeregistret over fiskefarkoster er i samme periode bitt "tappet" for båter. Registret er redusert med 56% (fra 318 ti 140). De feste av fartøyene er i kategorien 5 ti 10 meter (62%), mens ca. 18% av fåten er over 10 meter. Fiskeoppdrett anta årsverk innen oppdrettsnæringen har økt hvert år siden 1978 for så å gå tibake i 1990 ( fra 44 ti 37 årsverk). Produsert kvantum oppdrettsfisk i Rødøy nådde i beretningsåret nye høyder med 999 tonn ti en førstehåndsverdi av 30 mi.
Side 5 KAPITTEL 2- SYSSELSETTING : 2.1 Fiskermanntaet : AR BLAD 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 1989 A 3 2 B O 23 21 24 19 TOT. 11 24 22 27 21 1990 A o o 2 -B 7 24 20 24 O TOT. 7 25 20 25 12 60-69 0/70 TOT. GJ.SN.AR 14 25 47 69,5 18 7_ 122 4227 32 ] L 169 4 9 17 67,4 24 7_ 116 4321 28 1Q 133 Som man ser av tabeen er anta fiskere redusert med 36 personer fra 1989 ti 1990. Dette skydes hovedsakeig at pensjoniser på bad A som ikke har dokumentert inntekt/drift i fiske er strøket av manntaet. Anta yrkesaktive fiskere på bad B er gått ned med ca. 5% - noe som skydes overgang ti andre yrkerjutfyttinger/"naturig avgang". Det er bekymringsfut at anta yrkesaktive fiskere stadig går tibake, samtidig som gjennomsnittsaderen øker. Rekrutteringen innen yrket svikter og det er nødvendig å sette i gang titak for å motivere ungdom ti å satse på fiskerinæringen. 2.2 Syssesetting i foredingseddet HELTIDSANSATTE DELTIDSANSATTE ÅRSVERK ÅR Menn Kvinner Totat Menn Kvinner Totat Tisammen 1988 9 2 11 24 19 43 16 1989 12 2 14 38 35 73 22276 1990 12 o 12 5 13 18 18 Som man ser av tabeen er syssesettingen i foredingseddet gått tibake i 1990 når man sammenigner med året før. I føge foreøpig statistikk for 1990 er iandført kvantum økt i beretningsåret i forhod ti 1989. Nedgangen i anta årsverk kan forkares med mindre aktivitet ved fere av mottakene i kommunen. Måsettningen når det gjeder fiskebedriftene i Rødøy er å oppretthode de som eksisterer i dag, samt å motivere ti videreforeding ved minst en bedrift.
Side 6 2.3 Syssesetting i oppdrettsnæringen HELTIDSANSATTE DELTIDSANSATTE ÅRSVERK AR Menn Kvinner Totat Menn Kvinner Totat Tisammen 1987 1988 1989 1990 20 4 2625 4225 24 5 26 24 30275 29 27 6 11,5 21 19 7 1722 1722 9 13 37 2827 4125 3822 4426 28 3720 Som man ser av tabeen har syssesettingen i oppdrettsnæringen gått dramatisk tibake i beretningsåret. Dette skydes probemer i næringen hva gjeder sykdom på fisken og dermed svekket økonomi for oppdrettsfirmaene. Det er spesiet kvinnearbeidspassene som har fått "svi" på grunn av probemene i næringen. Driften ved de tre settefiskaneggene i kommunen er innstit innti videre som en føge av nevnte vanskeigheter (utgjorde i årsverk ca. 10,5 i 1989). Nedgangen vie ikeve vært enda verre dersom to firmaer fra Herøy og Lurøy ikke hadde etabert seg i Rødøy i 1990 (i årsverk utgjør dette 3,5 ). En forventer at nedgangen i anta årsverk vi gå ytterigere tibake i 1991. 2.4 Virksomhet som er avedet av fiskerinæringen Kvavik skipsservice (kombinert sipp,-verksted, båtbyggeri) be i 1991 sått konkurs. Verftet var kommunens største arbeidspass (utenom kommunae syssesettinger) med ca. 9 årsverk. Det foreigger paner om ny drift ved anegget, men i skrivende stund er ikke ae omstendigheter omkring videre drift karagt. I tiegg finnes det to mindre sipp i kommunen med ca. 4 ansatte. En av bedriftene er gått konkurs i 1991. Videre er Br. J.T.B. Osen etabert med notbøteri på Rødøy (2-3 årsverk). Brødrene Osen's virksomhet er inndet i 3 firmaer (totat ca. 12 årsverk -inkudert mannskap på "Rødøyværing" og ansatte på oppdrettsanegget). 2.5 Fiskerinæringens totae syssesetting En antar at ca. 35% av de yrkesaktive i kommunen var direkte tiknyttet fiskerinæringen i beretningsåret.
Side 7 KAPITTEL 3- FI SKEFLATEN : 3.1 Merkeregisterdata Meter Pr. Avg Tig Pr. Før 1930-1940- 1950-1960- 1970-1980- 1990-1990 -90-90 1991 1930 1939 1949 1959 1969 1979 1989 -- 0-4.99 _]_2_ Q 2 n o o o 2 s 5-9.99 _21.u 8 _ o o _u n_...n L 10-14.99 _!_2 4 n 2 o u s 15-19.99 _3 2 o o o o o <20 2 o o o o o o Sum 155 12 i_ 140 2 3 i IL g_ Æ 2 * Et fartøy er i oppag p.g.a. havari. Som man ser av tabeen er 29 fartøyer settet ut av merkeregistret i 1990. Dette skydes gjennomgang av merkeregistret og setting av båter der eieren ikke sto i fiskermanntaet (etter hovedrevidering av manntaet for -91). I 1990 be 14 fartøyer registrert i Rødøy. Det er positivt å registrere at fere ungdommer vagte fiskeryrket med eget fartøy - ti tross for de "mørke skyene" som for tiden "seier" over næringen. I disse arbeidsedighetstider er ofte fiske den eneste yrkesgrein som "står åpen" for ungdom i distriktene. Dersom anta fiskere ska oppretthodes på dagens nivå er det ikeve nødvendig med "kraftige" titak for å øke rekrutteringen ti næringen. Når det gjeder fartøyer over 13 meter så har kommunen 8 i taet. Av disse er 50% engasjert innenfor reketråing,- inens res ten er sei snurpere ( + drift etter andre aktuee fiskearter- sid, torsk, uer og odde). 3.2 Konsesjonsbidet for kommunens fiskefåte I 1990 hadde 40 båter i Rødøy fartøykvote for torskefiske - d.v.s. 47% av fåten der eieren står på bad B i fiskermanntaet. I 1991 er antaet med fartøykvote redusert ytterigere. Ettersom de feste fartøyene er under 9 meter er ca. 70% av fåten henvist ti maksimakvoteordningen. 3.3 Finansiering gjennom Statens Fiskarbank Anta Type Oms økt i kr. Innviget i kr. % ====== ======================= =============== =================== ========= 3 Arb. mijø tisk. 96 421,- 63 200,- 65,5 % Kjøp av utstyr 100 000,- 100 000,- 100,0 % 2 Fartøy ån (brukt) 1100 000,- 0,- 0,0 % Fartøy ån (nybygg) 595 000,- 500 000,- 84,0 % O Krisetitak 4 innviget ============================================================================ 17 Tisammen 1801 421,- 663 200,- 36,8 % ============================================================================
Side 8 KAPITTEL 4 - FISKEBRUKENE : 4.1 Fiskebedrifter RØDØY KOMMUNE ------ --1-1-- --1- -1-1- :=- 1::dr. i:bed =:dr. ;!::!. --1-1-- -1- --1-. 1 Ange11 01sen Oe Osen Br. Hoff A/S IBr. Hoff INorrek a/s Oppdrett av _ A/S Rekefabr. Finn Osen. Sesøyvik torsk Sesøyvik Havbruk a/s Matfiskoppd Myken fiskeprodukter be i 1990 sått konkurs. Br. Hoff a/s, Jektvik har siden sutten av året drevet mottak på Myken. Bedriften panegger å overta fiskebruket i øpet av 1991. Den ene fiskebedriften på Nordnesøy (Oe Osen) har i 1991 akseptert tibud om kondemnering. Anegget er nå uteid (en etasje) ti oppdrettsvirksomhet (f6rager mm). Ange Osen som driver den andre fiskebedriften på stedet har sagt seg viig ti å ta i mot råstoffet som tidigere be evert ti Oe Osen. 4.2 Råstoff, produksjon og kvantumsutviking. Tabe 4.2.1 Iandført kvantum bunnfisk og skadyr og verdi : FISKESLAG ANVENDELSE Torsk Sei Hyse brosme L Uer Annet Totat Fersk Frys Sat Heng ange 1987 _AQ _ 366 i2_ 286 309 ]_]_ 1489 2IL 12_ 425 _f_ 1988 286 101 273 301 1368 2M!A_ 284 4_L 1989 _QL 467 _ 209 299 _ 1333 --------- 1990 463 L 168 311 ]_Q_ 1532 --------- Taene for 1989 og 1990 er utkjørt på ukorrigert datagrunnag og må vurderes med varsomhet. I føge foreøpige ta for 1990 (se tabeen) har iandført kvantum i Rødøy økt med ca. 200 tonn i beretningsåret når en sammenigner med 1989 taene.
Side 9 Tabe 4.2.2. Fiskeredskaper og skadyr FISKEREDSKAPER SKALL DYR Garn/ Juksa Not Trå Sn.vad Annet Verdi Line --- --- 1985 700 _2_--- _n_ 4846 1986 _]_.M_ 237 _2Q --- 2 _22_ 5216 1987 07 7 _I.!_ ----'"-=-- 11 8208 1988 1106 _1Ji_ - --'---- 4 7012 1989 ---- - -------- 5069 1990 ---- - -------- 9383 Kvantum Verdi 71 800 66 896 84 1358 86 1419 90 1359 96 1524 Det er i tiegg iandført ca. 102 tonn sid (feitsid og vintersid) ti en verdi av ca. kr. 220 000,- i 1990. Endeig statistikk for 1989/1990 er medio oktober 1991 ikke ferdig fra fiskeridirektoratetet. Førstehåndsverdien av fisk/skadyr (ca. 1628 tonn bunnfisk/reker) er i 1990 kommet over 10 mi.. Det er ti sammenigning ca. 20 mi. mindre enn verdien av produsert oppdrettsfisk i 1990 (ca. 30 mi. i førstehåndsverdi - 999 tonn aks).
Side 10 KAPITTEL S- FISKEOPPDRETT : Oppdrettsdata, produksjon og verdi (brutto) : År Matfiskanegg Kons.voum Settefiskan. Laks/ørret 1988 6 48 000 m3 3 1989 6 68 000 m3 3 1990 8* 92 000 m3 3 ** Kons.voum Ant. stk. 750 000 750 000 750 000 * Derav to firmaer fra henhodsvis Lurøy og Herøy som er midertidig etabert med okaiteter i kommunen, men etter det en forstår har begge paner om permanent virksomhet i Rødøy. ** Driften ved de tre settefiskaneggene er innstit innti videre. I øpet av 1990/91 har fire av oppdrettsfirmaene endret eierstrukturen p.g.a økonomiske vanskeigheter/konkurs. Finn Osen a/s er bitt Sesøyvik Havbruk a/s, Sesøyvik. Mai Laks ajs, Myken er bitt Myken Sjøfarm a/s med eierinteresser fra b.a. Lurøy kommune. Kvavik Laks a/s, Jektvik er bitt ti Sea Farm Tjongsfjord A/S, Jektvik. Nordnesøy Fiskeoppdrett a/s har endret eierstruktur - Hegeands Smot a/s er b.a. bitt medeier av firmaet. Videre er 4 torskoppdrett og 2 skjedyranegg i drift. Ae disse i mindre måestokk (totat 8000 m 3 - torsk). Lyngvågen Fiskeoppdrett driver torskoppdrett på Gjerøy som en binæring ti 2-3 personer. Firmaet panegger å utvide driften ti også å gjede sakting og produksjon av torsken. Produksjon Verdi ------------ Matfisk Settefisk( stk) Ma tfisk Settefisk AL_ aks Ørret Laks Ørret Laks Ørret Laks Ørret 1987 _ _Q_ 98 110 000 300 000 629 2220 _2_,_Q 1988 50 660 000 60 000 1122 1222 * 1989 129 300 000 200 000 1825 2290 421 220 1990 2 2_2_ 2927 -- --- =============================================================== * Verdi ikke oppgitt. Taene over matfiskproduksjonen med verdi er innhentet fra Fiskeoppdretternes Sagsag A/L (som har omregnet ti rund vekt). Ti tross for harde tider i oppdrettsnæringen har produsert kvantum matfisk gått opp i 1990. Produsert kvantum i 1990 er ikeve ikke mer enn ca. 50% av hva aneggene egentig har kapasitet ti.
Side 11 KAPITTEL 6- TILTAKSPLANER : 6.1 Titakspaner for fiskerinæringen i Rødøy : I 1990 be det utarbeide en strategisk næringspan. I den forbindese be det avhodt møter i ae kretsene i kommunen (i at 11 møter/kretser). Disse møtene be avhodt på kvedstid og i hegene. Det første møtet be avhodt på Rangsund (Sesøyvik) den 13. mars og siste møte den 28. apri i Mefjordbotn. De interne kommunikasjonene gjorde det vanskeig å få reisepanen ti å "kaffe", men vi unngikk ikeve de værste kompikasjoner (når vi ser bort fra itt sjøsyke, overnatting i kade hytte-omgiveser og frosne bein/ forkjøesesutbrudd... ). Hva gjør man ve ikke for jobben... Reiseteamet besto av næringssjef, andbrukssjef, fiskeriretteder, rådmann og eder/medemmer av næringsutvaget. Et sterkt team - spør du meg. Fiskerinæringen er viet positiv oppmerksomhet i panen. Det er i at oppsatt 27 titaksprosjekter i panen, derav 11 titak som går på fiskeri- og oppdrettsnæringen. Prosjektene er b.a. som føger (uprioritert rekkeføge) : -*-Videreforeding (øke verdiskapningen). -*- Fremtidsanayse (sikre nåværende mottaksstruktur). -*-Kobing skoe-næring-kommune (sikre rekrutteringen ti næringen). -*-Forsøksfiske og markedsorientering (utnytte "nye" fiskearter). -*- Panegging og utviking av fiskeriservichavn. -*-Utnyttese av biprodukter/avfa (mijøverntitak). -*- Sakting av egenprodusert fisk/videreforeding av Oppdrettsfisk. Det be i 1990 søkt om mider gjennom Det kg. Kommunadep. ti gjennomføringen av ovennevnte prosjekter. Det er ikke kommet endeig svar på søknaden i skrivende stund. Fremtidige titakspaner : Som nevnt ovenfor. Dersom søknaden om mider ti gjennomføring av prosjektene bir avsått er det fare for at en de av prosjektene må "skrinegges". Hovedmåsettingen er å sikre og utvike fiskeri- og havbruksnæringen gjennom en bevisst satsing på to av kommunens største næringer. Fiske og oppdrett er fortsatt en bærebjeke i Rødøys næringsiv. Panen er å gjennomføre/igangsette prosjektene medio 1990 taet. Det er her viktig å ha en godt utbygd rettedningstjeneste i kommunen.
Side 12 6.2 Fremtidsvisjon 1991-92. Etter at rettederen i Meøy døde (januar -91) er jeg bitt beordret ti å avhode kontordager i Meøy to dager i uka innti juni 1992, men med muighet for utvidese av nevnte tidsperspektiv. Lønnskutt i etaten gjør det "umuig" for fiskeridirektoratet å utyse den edige stiingen. Det er kart at denne situasjonen medfører svekket tjeneste i såve Meøy som i Rødøy. Arbeidsoppgavene må prioriteres - sekretærfunksjon for fiskerinemnda, saker ti statens fiskarbank og garantikassen må nødvendigvis settes foran andre saker. Rene kontortekniske funksjoner for den enkete næringsutøver bir spesiet berørt, men i føge stiingsinnstruksens 5 ska rettederne kun unntaksvis påta seg sike oppgaver. Det er ikeve ikke med "ett hjerte" at kienteet bir avvist og det er spesiet de "svakeste" i næringen som bir berørt. Videre så er det begrenset hvor mye man kan engasjere seg i saker som har med paner og titak for å fremme fiskerinæringens interesser i den enkete kommune. Også det en viktig de av fiskerirettederens jobb - jfr. 4 i stiingsinnstruksen der det b.a. heter, sitat : {Fiskerirettederen ska i samarbeid med næringens organisasjoner, } {kommunae og... ta aktivt de i arbeidet med paner og titak for } {tivirkning omsetning eer annet som kan ha betydning for utvikingen} {av fiskerinæringen i kommunen. } Den overordnede og angsiktige måsettningen med rettedningstjenesten er å fremme interessene for fiskerinæringen gjennom rettedning og offentig titak sik at næringen i størst muig grad kan gi trygge arbeidspasser og medvirke ti at bosetningen angs kysten bir oppretthodt og styrket. Jeg håper derfor at Det Kg. Fiskeridepartement i samråd med bevigende myndighet viser forståese for den vanskeige situasjonen som rettedningstjenesten er kommmet i på grunn av budsjettnedskjæringene de siste årene. Vår fees måsettning er ve å ha en best muig rettedningstjeneste i henhod ti overordnede må..?? Vågahomen oktober 1991. Britt Hafsmo