Fra kongress og GF i Trondheim 4. 6. mai 2010 sidene 17-28

Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks nr. 2-2010 - 12. årgang Fra kongress og GF i Trondheim 4. 6. mai 2010 sidene 17-28 LOKALGRUPPENE: Hedmark og Oppland Rogaland Buskerud sidene 33-39 Hjertesviktforum 2010 i Oslo 4.-5. november side 31 LKS på

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere 2 DIACOR AS LEVERER UTSTYR INNEN HJERTE-, LUNGE-, ANESTESI., INTENSIV- OG NUKLEÆRMEDISIN SAMT NEVROLOGI - Hvile EKG - Arbeids EKG - Spirometri DIACOR AS leverer: SCHILLER AT-10plus Hvile EKG - Arbeids EKG - Holter EKG - Spirometri - 24 t BT Hjerteposten ISSN 1891-0114 Fagtidsskrift for NSF-LKS Kontakttelefon for Hjerteposten: Carina Alm mobil: 900 75 402 Epost: carina.alm@nasjonalforeningen.no Utgivelse 3 ganger årlig. Opplag 1100. Neste nummer november 2010 Medlemmer i NSF-LKS får Hjerteposten fritt tilsendt. Sats og layout: Høgskoleavisa Grafiske AS Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no Tlf: 73 55 92 32 Telefaks: 73 55 92 33 Trykk: Teto Grafiske. teto@teto.no Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten Internasjonalt hjørne: Rapport fra ESC Spring meeting i Geneve Innhold Pacemakerutdannelse i Sverige Sidene 11-13 ANNONSE: DIACOR................................................. s 2 Innhold.......................................................... s 3 LEDER........................................................... s 4 Ny i styret......................................................... s 5 Styrets adresser..................................................... s 5 Endelig vedtatt landsomfattende hjerteregister............................... s 6 Rydder vei i prosedyrevellinga.......................................... s 7 TEMA RØYKFRIHET: Legemidler til røykeslutt................................ s 8 TEMA HLR: Ny norsk internettside om hjertestartere........................... s 9 Forandring av levevaner halverer faren for nye kardiovaskulære hendelser......... s 10 Pacemakerutdanning i Sverige....................................... s 11-13 ANNONSE: Videreutdanning ved Høgskolen i Akershus....................... s 14 ANNONSE: Nasjonalforeningen for folkehelsen Hjertelinjen.................. s 15 ANNONSE: NSF-LKS verveannonse..................................... s 16 Referat fra NSF-LKS kongress og GF 2010 i Trondheim.................... s 17-28 Beste poster på kongressen i Trondheim................................... s 27 INTERNASJONALT HJØRNE: Rapport fra ESC Spring Meeting i Geneve........... s 29 ANNONSE: Pfizer.................................................. s 30 ANNONSE: Produktomtale Pfizer....................................... s 31 Norsk hjertesviktforum 2010 arrangeres i Oslo i november...................... s 31 SATNU kongress 2010 arrangeres i Oslo i august program, påmelding......... s 32 LOKALGRUPPENE: LKS-Rogaland: Faglig kurshelg Sola Strand Hotell......................... s 33-35 LKS-Hedmark og Oppland: Med hjertet i fokus på Elverum..................... s 36 LKS-Nord-Trøndelag: Mestring av nye utfordringer........................ s 37-39 LOKALGRUPPENE adresser.......................................... s 39 Stipendmottakere våren 2010........................................... s 40 Kongresskalender etterlysning e-postadresser dato for kongress i Drammen 2011. s 41 ANNONSE: Merck preparatomtale....................................... s 42 ANNONSE: Orion Pharma Simdax.................................... s 43 ANNONSE: Merck.....................................................s 44 Artikler og leserinnlegg kan leveres til Tidsskriftet Hjertepostens redaksjonskomité eller styremedlemmene i NSF-LKS. - Strekkodeleser Manuskript leveres elektronisk, fortrinnsvis skrevet i Microsoft Word. Om annen programvare - Trådløs overføring benyttes oppgi hvilken. Manuskriptet bør ikke overskride til sykehusets 7 A4 sider med bruk av Times New Roman skriftstørrelse 12 og enkel linjeavstand. nettverk Ved bruk av innrykk i tekst, bruk tabulator, og ikke mellomrom. Hjerteposten ser gjerne at det følger med tabeller, bilder eller illustrasjoner til manuskriptene. De kan legges direkte i teksten, eller leveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuell bildetekst. Det er viktig at illustrasjoner er tydelige. Oppgi også referanseliste dersom det er benyttet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og bearbeide manuskripter som skal trykkes. Overskrifter og undertitler tar redaksjonen seg av. Tidsskriftet Hjerteposten samarbeider nært med nettsiden til faggruppen av LKS for elektronisk publisering av aktuelle artikler og utvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å reservere seg mot evt. publisering på DIACOR AS Postboks 179 Alnabru, 0614 OSLO, Telefon: 22 90 53 00, Faks: 22 90 53 01, nettsiden, må oppgi dette ved innsending av manuskript til Hjerte- E-post: diacor@diacor.no www.diacor.no posten. Nettadressen til NSF-LKS: www.sykepleierforbundet.no/lks 3 Side 29 Beste poster Side 37

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Øivind Kristensen, leder i NSF-LKS Kjære LKS-medlemmer! Kongress 2010 «Hjerter i utakt, taktfull sykepleie» var slagordet på årets kongress. Den gav oss tre kjempefine dager med masse faglig input og hyggelige sosiale tilstelninger. Etter å ha vært på noen kongresser i Europa de siste årene, må jeg si at NSF-LKS sine kongresser ikke ligger noe tilbake for de europeiske, heller tvert om. Vi skal være stolte over at vi klarer å skape et så stort engasjement om kongressen vår. Det er flere av faggruppene i NSF som strever med å oppnå dette. Mange av våre medlemmer melder om at det er blitt vanskeligere å få fri og økonomisk støtte til kurs og konferanser. Til tross for dette hadde vi over 300 deltakere, og det er imponerende. Gledelig var det også at uteksaminerte spesialsykepleiere i kardiologi fra høyskolen i Akershus og høyskolen i Tromsø stilte opp både under frie foredrag og som utstillere av poster. Dermed følger de opp det spesialsykepleierne i kardiologi fra høyskolen i Bergen har gjort i mange år. Det kulturelle og sosiale stod lokalgruppene i Nord- og Sør-Trøndelag for. Programmet de vartet opp med var helt utrolig. Når vi tar med et flott kongresshotell og en fantastisk mat, så skjønner en at rammen rundt kongressen var helt topp. Generalforsamling 71 medlemmer av NSF-LKS fant veien til generalforsamlingen denne gang. Vi ser en svak økning hvert år i antall deltakere. Generalforsamlingen gikk unna på under to timer uten store kontroverser. Når det gjelder valget, så var det hyggelig at så mange stilte til valg. Jeg håper at de som ikke rakk opp denne gang også stiller til valg neste år. I år fikk vi for første gang på mange år en representant fra Nord-Norge inn i styret. Berit Gravrok fra Tromsø ble valgt inn som vara. Så nå er det en fin geografisk spredning i styret fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Økonomi 2009 gav oss et pent overskudd på over 400 000 kroner. Sparetiltak fra styret og lave utgifter på NSF-LKS kongressen 2009, er årsaken til dette overskuddet. NSF-LKS har nå samlet på seg en god egenkapital, men det er ikke meningen at NSF- LKS skal sitte med mye penger på bok. Det skal bestandig være faget og ikke økonomien som skal være vårt hovedfokus. Likevel er den årlige kongressen et stort løft økonomisk og vi er ikke sikret et overskudd. Styret vil frem mot neste generalforsamling se på hvilke muligheter vi har for å forvalte egenkapitalen best mulig slik at den kommer medlemmene til gode. Lønn som spesialsykepleier i kardiologi Under kongressen kom det flere spørsmål om lønn som spesialsykepleier i kardiologi. NSF-LKS er en faggruppe, og har ikke noen påvirkning på lønnsforhandlinger. Noen spesialsykepleiere i kardiologi blir lønnet som spesialsykepleiere og noen ikke. Dette har heller ikke NSF-LKS noen innvirkning på. Lønnsspørsmål kan en enten ta opp med sin arbeidsgiver eller tillitsvalgtapparatet. Lokale forhandlinger er en mulighet for å få høyere lønn. Ved å delta på medlemsmøter til NSF kan man prøve å bli valgt som delegat. Da kan må få være med på å bestemme hva NSF skal prioritere under forhandlingene. Spesialsykepleie i kardiologi er ikke en vernet tittel og vil heller ikke bli det. Det finnes heller ikke noe rammeplan for hva en videreutdanning i kardiologisk sykepleie skal inneholde. NSF-LKS har ikke mulighet eller kompetanse til å starte arbeidet med å lage en rammeplan. Så per i dag ser det ikke lovende ut med lik lønn for spesialsykepleiere i kardiologi. Styret i NSF-LKS ønsker alle sine medlemmer en god sommer. Nytt styremedlem: Berit Gravrok Jeg jobber ved Hjertemedisinsk sengepost og utredningspost ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø. Jeg har jobbet der siden jeg var ferdig sykepleier i 2004. Til jul 2008 var jeg ferdig med videreutdanning i Kardiologisk sykepleie som første kull ved Høgskolen i Tromsø. Har vært aktiv i LKS Troms siden 2009 da jeg ble valgt inn i styret som nestleder. Arbeidet i gruppa har vært lærerik, artig og inspirerende. Helt siden mitt første møte med «Hjertepasienten» som student har jeg vært solgt! Det er nok spesielt den særegne «stå-på-viljen» og motet som nettopp denne pasientgruppen viser i en vanskelig og omveltende tid/situasjon som har vekket mitt engasjement. Jeg mener det er viktig at vi som jobber med pasientgruppen er oppdatert faglig, og engasjert i vår jobb for å sikre at pasientene får den best mulige pleien og oppfølgingen som de har krav på. På bakgrunn av dette brenner jeg nok spesielt for temaene fagutvikling og forskning innen for sykepleie og kardiologi. Styret i NSF-LKS 2009/2010: Offisiell adresse: NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS Postboks 465 Sentrum, 0104 Oslo Leder: Øivind Kristensen Selvbyggerveien 214 0591 Oslo Nasjonalforeningen for folkehelsen Tlf a: 23 12 00 93 Mobil: 93 22 88 95 Tlf p: 22 72 09 71 E-post p: oivind.kristensen@getmail.no E-post a: oivind.kristensen@ nasjonalforeningen.no Styremedlemmer: Carina S. Alm Herregårdsveien 2A, 1168 Oslo Nasjonalforeningen for folkehelsen Tlf a: 23 12 00 39 Tlf p: 22 61 19 07 Mob: 90 07 54 02 E-post: carina.alm@nasjonalforeningen.no Irene Drotningsvik Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen Tlf a: 55 97 22 20 Tlf p: 55 26 66 35 Mob: 47 75 64 39 E-post a:irene.drotningsvik@ helse-bergen.no E-post p: idrotningsvik@hotmail.com Hilde Kristin Korbøl 2110 Slåstad Medisinsk poliklinikk Sykehuset Innlandet Kongsvinger Tlf p: 62 96 71 30 Tlf m: 92 45 65 77 E-post p: sla-gard@online.no E-post a: hilde.kristin.korbol@ sykehuset-innlandet.no Kirsten Seivaag Valhallagata 29 B 4632 Kristiansand S Mobil: 99 04 82 39 HIE (Hjerte Intermediær Enhet) Kard lab/pol Kardiologisk seksjon Medisinsk avdeling. Sørlandet sykehus HF Kristiansand E-post p: k-seiva@online.no E-post a: kirsten.seivaag@sshf.no Siv Olsen Fridalsveien 35, 5063 Bergen Mobil: 97 59 00 38 E-post p: sivolsen@hotmail.com E-post a: sjol@helse-bergen.no Varamedlemmer: Aase Ervik Kroppanmarka 133, 7075 Tiller Mobil: 99 61 78 05 E-post p: aaseer@online.no E-post a: Aase.Ervik@stolav.no LKS er en flott faggruppe å kunne være medlem i. Jeg ser på det som en stor utfordring å få lov til å være med i styret, og få videreføre gruppens arbeid med blant annet å spre viktig og oppdatert kunnskap, og ikke minst engasjement ut til gruppens medlemmer. Jeg mener det er viktig å kunne jobbe tett opp mot de ulike lokalgruppene samt ha kontakt med de ulike videreutdanningene innenfor kardiologisk sykepleie. Jeg håper også å kunne representere Nord-Norge på en god måte. Berit Gravrok Hjalmar Johansens gate 96 E 9007 Tromsø Mobil: 90 12 05 65 Hjerte-lunge klinikken Hjertemedisinsk sengepost og utredningspost Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø E-post p: beritgra@hotmail.com E-post a: berit.gravrok@unn.no Valgkomite: Tone M. Norekvål (leder) Tangen, 5177 Bjørøyhamn Tlf: 56 32 99 00 Mobil: 99 04 46 35 E-post: tone.norekval@helse-bergen.no Kari Hanne Gjeilo Yggdrasilv. 13 B, 7033 Trondheim Mobil: 41 61 73 30 E-post a: kari.hanne.gjeilo@stolav.no E-post p: h-gjeilo@online.no Marit Mørkved Larsen Nils Bays vei 57 C, 0855 Oslo Mob: 92 26 87 06 E-post: marit.morkved.larsen@ oslo-universitetssykehus.no Autorisert regnskapsfører: Økonomiavdelingen NSF Postboks 465 Sentrum, 0104 Oslo Statsautorisert revisor: BDO Noraudit Postboks 1704 Vika, 0121 Oslo Internasjonalt samarbeid: Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions (CCNAP) of the European Society of Cardiology (ESC) Tone M. Norekvål: Past chair of the Board, Chair Nominating Committee, Liason AHA Øivind Kristensen: Member of National Society Committee Arbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden: Marianne Sætrang Holm Lille Damsgårdsvei 44 A 5162 Laksevåg Mob: 90 55 58 09 E-post: marho-73@tele2.no Øivind Kristensen Medlem Hjertesviktforum Merete Gulbrandsen Nordstad Storåsveien 23, 1169 Oslo E-post: meretegulbrandsen.nordstad@lds.no Mobil: 901 13 669 4 5

Endelig vedtatt! Et landsomfattende register over hjerte- og karsykdommer. En gledens dag for pasientene. Fra www.kunnskapssenteret.no: Rydder vei i prosedyrevellinga Omfanget av kliniske prosedyrer i norske sykehus er enormt. Et nettverk har tatt mål av seg til å rydde opp og bidra til samarbeid mellom sykehus, bedre kvalitet, bedre tilgjengelighet og økt bruk av forskning i utvikling av kliniske prosedyrer. Seksjonsleder Carina Alm, Nasjonalforeningen for folkehelsen Hjerte- og karsykdommer er fremdeles den største folkesykdommen i Norge, ansvarlig for 35 prosent av alle dødsfall. I Norge har vi til nå hatt altfor dårlig kunnskap om hvor mange som rammes, hvilken behandling de får, hvordan det går med pasientene etter behandling, og om alle får lik behandling uavhengig av for eksempel alder og bosted. Derfor kunne saksordfører i Helse- og omsorgskomitéen, Tove Karoline Knudsen (Ap) si at det var en gledens dag, da Stortinget mandag 22. mars, vedtok et nasjonalt hjerte- og karregister. Det var et samstemmig Storting som sto bak opprettelsen av registeret, men med ulike oppfatninger av hvordan personvernet bør ivaretas. Norge har i 60 år hatt et tilsvarende register for kreftsykdommer. Kreftregisteret har gjennom alle disse årene bidratt med uvurderlig kunnskap om forekomst, behandling og oppfølging av kreftpasienter, og har gitt viktige bidrag til forskning og kunnskap om folkehelsen. Det foreslåtte hjerte- og karregisteret er tenkt utformet på samme måte som Kreftregisteret, bestående av et basisregister og tilknyttede kvalitetsregistre. Hovedformålet med basisregisteret vil være overvåking av sykdomsforekomst og årsaksforskning, mens kvalitetsregistrene vil ha kvalitetssikring og klinisk forskning som hovedformål. Sverige og Danmark har i en årrekke hatt landsomfattende registre for hjerte- og karsykdommer og produserer årlige rapporter om hvordan disse sykdommene og behandlingen av dem utvikler seg. Det har lenge vært bred enighet blant fagfolk og pasientorganisasjoner om at et slikt register er helt nødvendig også i Norge, men motforestillingene har vært store og begrunnet i trussel mot personvernet. Pussig nok har pasientene selv sett på registeret som en mulighet for økt pasientsikkerhet, og ikke en trussel mot personvernet. Hjerte- og karregisteret vil bli personidentifiserbart og ikke avhengig av samtykke. Personidentifiseringen er viktig for å få pålitelig informasjon om pasientforløp og unngå at de samme opplysningene blir samlet inn mange ganger. Det er helt nødvendig med fødselsnumre for å følge pasienter over tid, koble til andre registre (for eksempel Dødsårsaksregisteret, Folkeregisteret og de forskjellige kvalitetsregistrene) og kvalitetssikre data. Personidentifiserbarhet innebærer ikke at data om den enkelte er synlig og tilgjengelig for mange. Alle registerdata skal oppbevares kryptert med streng tilgangsstyring og krav til IT-sikkerhet. Et hjerte- og karregister basert på samtykke innen akuttmedisinske tilstander som vår faggruppe representerer, vil være til liten nytte. Pasienter med akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag vil i mange tilfeller ha nedsatt eller mangle samtykkekompetanse og mange dør i akuttfasen. Et register som kun får med en del av pasientene og ikke inkluderer de sykeste, vil bli et dårlig register. De kardiologiske sykepleierne mener selvsagt at det er på høy tid at den mulighet for kvalitetssikring og forskning som har blitt ivaretatt av Kreftregisteret i Norge, nå blir tilgjengelig for pasienter med hjerte- og karsykdom. Arbeidet koordineres av Karin Borgen som til daglig er ansatt på OUS/Ullevål, men som nå er tilsatt i en 20 % stilling i Kunnskapssenteret. 30 foretak 35 000 prosedyrer Bakgrunnen for nettverket er at ansatte ved Sykehuset Innlandet og Oslo Universitetssykehus, Ullevål, ønsket å samarbeide om utvikling av flerfaglige, kliniske prosedyrer i stedet for å jobbe på hver sin kant. Da Nettverk for kliniske prosedyrer holdt sitt første møte 30. april i 2009, deltok interesserte fra 12 sykehus og noen sykehjem. En undersøkelse som Sykehuset Innlandet, Oslo Universitetssykehus, Ullevål og Kunnskapssenteret gjennomførte ved 30 sykehus i fjor sommer, viser at behovet for å rydde er stort. Undersøkelsen avdekket blant annet at det finnes mer en 35 000 prosedyrer og at de fleste ikke koordinerer sine prosedyrer med andre foretak. Vi fant også at enkelte avdelinger ikke hadde prosedyrer, eller bare hadde prosedyrer som var samlet i permer. Prosedyrer varierte avdelinger i mellom, prosedyrer hadde irrelevante referanser, manglet referanser eller hadde ikke vært oppdatert på flere år, det fantes prosedyrer som det ikke var mulig å gjennomføre i praksis og som ikke hadde vært på høring hos kliniske eksperter, opplyser Borgen. Klinikere og forskere sammen Forankring i fagmiljøene er vesentlig for at prosjektet skal nå sine mål. Borgen forklarer at initiativet til nye felles kliniske prosedyrer har kommet fra de kliniske miljøene. Prosedyrene skal lages i henhold til internasjonal standard. Klinikere og forskere som har ansvar for enkelte pasientgrupper, samarbeider om å lage kliniske prosedyrer. Klinikerne sørger for at prosedyrene lar seg gjennomføre i praksis, og forskerne sikrer godt dokumentert kunnskapsgrunnlag. Prosedyrene skal gjøres fritt tilgjengelig for alle helseinstitusjoner og alt helsepersonell via Helsebiblioteket, sier Borgen. Borgen opplyser at Agree-instrumentet skal brukes for å lage og vurdere prosedyrene. Metoderapport, søkehistorikk osv. skal legges ved den kliniske prosedyren. Man skal kunne gå oss etter i sømmene for å kontrollere hvordan vi er kommet frem til resultatet, sier Borgen. Metoderåd og nettverksråd Nettverket er organisert med et metoderåd som har som oppgave å holde nettverket oppdatert på den beste metoden å utføre en prosedyre på. Et eget nettverksråd skal holde nettverket informert, blant annet via nettverkets internettside. 3. september åpnes «Helsehåndboka», en gratis tjeneste på nett som gir fagfolk verktøy til å utarbeide fagprosedyrer, kvalitetssikre dem og dele med andre. Helsehåndboka skal finansieres av det offentlige. Les mer: http://sites.google.com/site/godpraksis/ Stor interesse Interessen for arbeidet er stort, i følge koordinatoren. Siden oppstarten har to regionale helseforetak, Helse Vest og Helse Sør-Øst, og flere helseforetak meldt seg til nettverket. Helse Vest er allerede i gang med arbeid for å lage prosedyrer til fellesskapet. I Helse Sør-Øst knyttes prosedyreprosjektet til arbeidet med behandlingslinjer, og inngår i prosjektet Kunnskapshåndtering og beste praksis. Kontaktperson: Karin Borgen, tlf: 46400418, e-post: Karin.borgen@kunnskapssenteret.no 6 7

Ny norsk internettside om hjertestartere: www.hjertestarter.info Legemidler til røykeslutt Rapport fra Kunnskapssenteret nr 08-2010 Sæterdal I, Ringerike T, Odgaard-Jensen J, Harboe I, Hagen G, Reikvam A, Klemp, M. Legemidler til røykeslutt. ISBN 978-82-8121-336-4 ISSN 1890-1298. Røyking er en risikofaktor for en rekke sykdommer, blant annet kreft, lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer. I Norge er det ca 21 % av befolkningen som røyker daglig. Tiltak for røykeslutt deles vanligvis inn i veiledning og medikamentell støttebehandling. I Norge finnes det to reseptpliktige legemidler til bruk ved røykeslutt, vareniklin (Champix eller Chantix ) og bupropion (Zyban ). I tillegg finnes det en rekke nikotinerstatningspreparater som ikke er reseptbelagt. Vi har oppsummert tilgjengelig forskning om effekt og sikkerhet av legemidler til røykeslutt. Vi har vurdert sammenligninger mellom ulike legemidler og mellom legemidler og placebo. Kunnskapsoppsummeringen er tenkt brukt som en del av dokumentasjonsgrunnlaget for nye nasjonale faglige retningslinjer for røykeslutt i primærhelsetjenesten. Vi har oppsummert resultater fra tre systematiske oversikter av høy kvalitet og 26 randomiserte kontrollerte studier. Våre endepunkt har vært røykfrihet (målt som 7-dagers punktprevalens eller kontinuerlig røykfrihet) etter 12, 24 og 52 uker samt bivirkninger (alvorlige bivirkninger, kvalme, vektøkning, søvnløshet, hodepine, unormale drømmer, tretthet, psykiske symptomer, angst og svimmelhet). Konklusjon: Legemidler til røykeslutt fører trolig til at flere er røykfrie etter 52 uker sammenlignet med placebo. Vareniklin fører til at flere er røykfrie etter 52 uker sammenlignet med bupropion. Vi kan ikke avgjøre om det er forskjell mellom ulike nikotinerstatningspreparater når det gjelder oppnådd røykfrihet. Kombinert bruk av to nikotinerstatningspreparat fører muligens til at flere slutter å røyke enn ved bruk av ett preparat. Legemidlene synes å gi flere bivirkninger enn placebo. Dokumentasjonen er for mangelfull til at vi kan avgjøre om legemidlene fører til alvorlige bivirkninger. Rapporten kan lastes ned her: http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/9188.cms Om lag 2.500 personer får plutselig uventet hjertestans i Norge hvert år. For å bedre overlevelsen ved plutselig hjertestans er det avgjørende med tidlig melding til 1-1-3, tidlig hjertelunge-redning (HLR) og tidlig bruk av hjertestarter. Mange bedrifter, organisasjoner og privatpersoner har skaffet seg en hjertestarter, og bruk av et slikt apparat regnes nå som en vanlig del av alminnelig førstehjelp. Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) har, i samarbeid med sin svenske søsterorganisasjon Svenska HLR-Rådet, utarbeidet en egen internettside om hjertestartere (www.hjertestarter.info). Der finner man informasjon om hva en hjertestarter er, hva den gjør, hvordan den brukes, og hvilke lover og regler som regulerer bruken av den. Den er ikke ment som en erstatning for opplæring i bruk av hjertestartere, men som et supplement og et sted å finne svar på spørsmål. I tillegg har den en side hvor man kan stille spørsmål til en spesialist. Siden er skrevet for lekfolk. For helsepersonell vises til NRR sine egne internettsider: www.nrr.org Spørsmål om dette kan rettes til anestesilege Conrad Bjørshol, NRR, tlf.: 997 33 818 eller via e-post: bjco@sus.no Norsk Resuscitasjonsråd v/leder Kristian Lexow, overlege 8 9

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Forandring av levevaner halverer faren for nye kardiovaskulære hendelser Carina Alm, seksjonsleder Nasjonalforeningen for folkehelsen Pasienter som følger rådene om et hjertesunt kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt i tillegg til å huske på sine medisiner (standard sekundærprevensjon), kan i stor grad redusere faren for påfølgende kardiovaskulære hendelser. Dette ble vist i en stor internasjonal studie, publisert i februar i Circulation (1). Studien viste at pasientene som klarte å følge både kostholds- og aktivitetsanbefalingene, hadde 54 prosent lavere risiko for store kardiovaskulære hendelser enn de som ikke fulgte rådene. De som klarte å kvitte seg med røyken hadde 43 prosent lavere risiko for nytt hjerteinfarkt sammenlignet med de som fortsatte å røyke. Og dette etter at man hadde tatt høyde for intervensjoner og medisinsk behandling. Sekundærpreventive medikamenter og gode levevaner er like viktige strategier for å redusere faren for nye hendelser hos våre pasienter. Det er ikke snakk om enten eller, men både og. Det er flott at det kommer en studie som viser hvor mye man kan oppnå ved å satse på å hjelpe pasientene til nye levevaner og tilby gode rehabiliteringsopplegg på alle sykehus. Å bare fokusere på medikamenter og glemme livsstilsbiten i sekundærprevensjon, er ikke kunnskapsbasert medisin blir det hevdet i tilhørende leder (2). I den aktuelle studien analyserte man faren for nye hendelser i løpet av 6 måneder hos nesten 20 000 pasienter med akutt koronart syndrom som rapporterte om sine levevaner på 30-dagers oppfølging. Studiens forfatter, Clara K. Chow, rapporterte at 64,8 prosent av pasientene som røykte hadde klart å slutte. 28,5 prosent av pasientene klarte ikke å følge verken kostholds- eller aktivitetsråd, 41,6 prosent klarte å følge enten kostholds- eller aktivitetsråd og 29,9 prosent klarte å følge begge deler. Når det gjaldt medisiner sto 96,1 prosent på platehemmere, 78,9 prosent på statiner og 72,4 prosent på ACE-hemmere eller ARB. De som fortsatte å røyke og ikke klarte å følge noen av rådene hadde fire ganger så stor risiko for å få en ny hendelse sammenlignet med de som aldri hadde røykt og klarte å følge både rådene om kosthold og fysisk aktivitet. Vi vet alle at det er vanskelig å få til forandring i levevaner. Noen undersøkelser har vist at ved en alvorlig hendelse som et hjerteinfarkt, er man ekstra motivert til å «ta fatt». Dette er en gylden anledning for kardiologiske sykepleiere å motivere pasientene til å starte med nye gode vaner. Her er data som viser hvor utrolig mye det nytter, og disse data må formidles til våre pasienter. Pasientene må oppfordres til å delta på rehabiliteringsopplegg/ hjerteskoler, og finnes det ikke noe slikt tilbud til «dine» pasienter må det jobbes mot avdelings-/sykehusledelse for å få det til. Sørg for å få tid i egen hverdag til å snakke med pasientene om viktigheten av gode levevaner. EUROACTION studien i UK (tidligere referert i Hjerteposten nr 3/08) har vist at sykepleierdrevne sekundærpreventive program fungerer godt. Vi har kunnskapen og vi har retningslinjer, nå er det bare å sørge for god implementering. Noter: 1. Association of Diet, Exercise, and Smoking Modification With Risk of Early Cardiovascular Events After Acute Coronary Syndromes. Chow, Clara K. Circulation 2010; 121; 750-758 2. The Rewards of Good Behavior. Patel, Neal B. MD; Balady, Gary J. MD Circulation 2010; 121; 733-735 Pacemakerutdanning Ved Kurt Tjelta, Stavanger Universitetssykehus, Rita Elisabeth Karlsen, Nordland Sentralsykehus, Bodø, Turid Rolfsen Ask, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Vi er tre intensivsykepleiere som har gjennomført pacemakerutdannelse i Lund i tidsrommet november 2008 april 2009. Vi har forskjellig bakgrunn, men har alle lang erfaring med hjertepasienter etter arbeid på hjerteovervåkning, hjertepoliklinikk og pacemakerenhet. Alle har til felles at vi skal følge opp pacemakerpasienter poliklinisk. Våre forkunnskaper har vi fått etter veiledning av kardiologer og gjennom kurs hos de forskjellige pacemakerleverandørene. ved Universitetet i Lund, Sverige Lund Domkirke Foto: Kurt Tjelta Pacemakere og pasienter Pacemakerpasientene er en stadig voksende pasientgruppe. I Norge implanteres årlig ca 2500 pacemakere (2007). I tillegg implanteres det ICD - og CRTer. Oppfølging av disse pasientene skjer poliklinisk og krever spesiell kompetanse. Pacemakerne kan programmeres og tilpasses individuelt ut fra de muligheter som ligger i den enkelte pacemaker, og ut fra pasientens behov for pacing. Programmering av pacemakere krever derfor gode forkunnskaper i kardiologi og grundig kjennskap til mulighetene som ligger i de forskjellige pacemakere. Tradisjonelt har pacemakeroppfølging stort sett vært utført av kardiologer i Norge. I de senere år har vi sett at et økende antall spesialsykepleiere har tilegnet seg denne kompetansen. Flere pacemakersentra har pr. i dag spesialsykepleiere som har lang erfaring og kompetanse i å utføre pacemakerkontroller. Kompetansekrav I Norge er kravene til spesialistgodkjenning som kardiolog at du har dokumentert 50 pacemakerkontroller. Det finnes ikke tilsvarende formelle krav for sykepleiere. Stor var gleden da vi ble klar over at Universitetet i Lund i Sverige kunne tilby et kurs i pacemakerutdanning. Kurset gir 15 studiepoeng. Dette kurset tilbys ikke i Norge. Det er kun to norske sykepleiere fra sykehuset Østfold som har tatt denne utdanningen før oss. Vi var denne gangen 32 deltagere, og gruppen var sammensatt av leger, sykepleiere og biomedisinske analytikere (teknikere). Vi var fire fra Norge, tre intensivsykepleiere fra tre ulike sykehus og en tekniker fra St. Jude Medical. 10 11

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Utdanningsmulighet i Sverige Det er kardiologer og spesialsykepleiere med lang erfaring med pacemakerpasienter som underviser. Kurset er oppbygd i fem undervisningsbolker á to til tre dager. Varighet er seks måneder over to semestre. Det er lagt opp til selvstudium 10-15 timer pr. uke, gruppearbeid og hjemmebaserte PBL (problembaserte læringsoppgaver). Bolkene innholdt også forelesninger og gjennomgang av PBL oppgavene. En forutsetning for å delta var at studentene var tilknyttet et praksissted der de fikk utført pasientkontroller med praktisk trening. Under studiet ble det lagt stor vekt på datasøk og det å finne dokumenterte relevante studieresultater etc. Kurset avsluttes med en praktisk og en teoretisk eksamen basert på kursinnholdet. Kursinnhold og mål At studentene tilegner seg medisinske, tekniske og omsorgsrelaterte kunnskaper innenfor emnet pacemakerbehandling for å kunne planlegge, forberede, kontrollere, programmere, kvalitetssikre og dokumentere ordinert pacemakerbehandling ut fra pasientens behov. Spesiell vektlegging under kurset handler om de siste års forskningsresultater innenfor området og på hvilken måte disse bør omsettes i pasientomsorgen. Spesiell vekt legges på områdene rehabilitering, pårørendeundervisning og pasientoppfølging både i sykehus og poliklinikker. Kurset er til for sykepleiere, biomedisinske analytikere og leger som arbeider med pacemakerbehandling. utredning innenfor pacemakerbehandling indikasjoner og valg av pacemakersystem hjertets elektrofysiologi arytmilære og hemodynamikk farmakologisk behandling grunnleggende el-lære og pacemakerteknikk pacemakerens funksjon og arbeidsmåte introduksjon til ICD- og CRT-behandling tolkning av pacemaker-ekg pacemakeroppfølging pacemakerprogrammering troubleshooting/problemløsning Dokumentasjon, kvalitetssikring og rapportering til nasjonalt register (svensk) pasientundervisning «handledning» psykososiale aspekter tidlige og sene komplikasjoner særskilte aspekter ved pacemakerbehandling på barn databasesøking Egne erfaringer Dette var et svært lærerikt kurs for oss som gjør pacemakerkontroller. Utdanningen tok for seg mange relevante emner. Det var ulike erfaringsgrunnlag og kunnskapsnivå på deltagerne. Men vi fikk utvekslet erfaringer, tanker og idéer på hvordan en pacemakerkontroll kan gjennomføres. Vi så at dette utføres ulikt på de forskjellige sykehus. I løpet av studietiden har vi fått impulser og sjanse til å tenke nytt. Skal det kun være en teknisk kontroll med fokus på avlesninger, målinger og innstillinger av pacemakeren? Eller bør pasientens sykehistorie trekkes inn i kontrollen? Vi mener at pasientinformasjon, individuell tilpasning og justering alltid må få plass og tid. Det er forskjell på hvordan vi dokumenterer våre funn. Mange bruker Pacemakerregister, mens andre dikterer rett inn i pasientjournalen. Vi vil påpeke viktigheten av kompetansehevning for å sikre kvalitetssikring av vårt arbeid. Det kommer stadig nye pacemakermodeller. Mulighetene til å bruke dem til hjelp i diagnostikk blir stadig flere i tillegg til avanserte programmeringsmuligheter for monitorering og lagring av data. Teknologien utvikler seg svært raskt. For å kunne gi et godt pasienttilbud, er det av den største viktighet å ha mulighet til å holde seg oppdatert om hva som kommer på markedet av nye produkter og funksjoner. Dette krever kontinuitet i både praktisk arbeid med programmering og faglig oppdatering i form av selvstudium og deltagelse på aktuelle kurs etc. Vi innser at vi har vært heldige som har fått tatt denne utdanningen. Vi er betenkte over at det pr. i dag ikke er et krav til arbeidsgiver å sørge for nødvendig kompetanse før sykepleiere kan utføre selvstendige kontroller. Vi vil takke St. Jude Medical for reisestipend og er imponert over at de ser behovet og nytten i sykepleiebasert pasientoppfølging av pacemakerpasienter. De tilbød oss plass på kurset, dekning av studiemateriell, reise, kost og losji. Vi vil også takke våre arbeidsgivere, Stavanger US, Nordland SH, Bodø og Oslo US, Ullevål som ga oss permisjon, studiedager og full dekning av studieavgift. Med denne artikkelen ønsker vi å gjøre kurset kjent for andre sykepleiere og leger som jobber med pacemakerpasienter. Nytt kurs i Lund starter høsten 2010. Ta gjerne kontakt for spørsmål eller utveksling av erfaringer. Kurt Tjelta, intensivsykepleier, Stavanger Universitetssykehus, kutjel@online.no Rita Elisabeth Karlsen, intensivsykepleier, Nordland Sentralsykehus, Bodø, rita.elisabeth.karlsen@nish.no Turid Rolfsen Ask, intensivsykepleier, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, tuas@uus.no Kursdeltagere fra venstre Bernt Harald Berntzen, Kurt Tjelta, Turid Rolfsen Ask, Rita Elisabeth Karlsen. Foto: Kurt Tjelta. 12 13

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Videreutdanning i kardiologisk sykepleie Styrk din fagkompetanse på hjertepasienter Hva er atrieflimmer? Hjertesvikt Bytt til sunt fett Vi gir deg de hjertevennlige alternativene Hjerte og kar Hjerneslag2005.indd 21 Som kardiologisk sykepleier jobber du innenfor et spennende praksisfelt. Fagområdet kardiologi er dynamisk, spesialisert, i rask utvikling, har mange pasientgrupper og behovet for faglig oppdatering er stort. Fakta om studiet: www.hiak.no/hjerte Omfang: Studiet gir 60 studiepoeng og går over 3 semestre på deltid. Søknadsfrist: 1. september 2010 Søknadsskjema: www.hiak.no/hjerte Oppstart: Januar 2011 Studieavgift: 12 500,- pr. semester + semesteravgift Opptakskrav: Det kreves autorisasjon som sykepleier, og minst to års klinisk praksis som sykepleier for relevant pasientgruppe. Studenter deltar på organdemonstrasjon Studiet gir: Økt kompetanse til sykepleie av voksne hjertepasienter, fordypning innenfor et spesialområde i kardiologisk sykepleie, sertifisering som utøver av AHLR og mulighet for kursveilederkompetanse i AHLR. Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefontilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom. Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege. Hjertelinjen formidler også Nasjonalforeningens ti hjertebrosjyrer om ulike temaer knyttet til hjerte- og karsykdommer. Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom. Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst. Hjertelinjen er åpen man-fre 10.00-14.00. Kontaktperson: Heidi.Jerpseth@hiak.no Tlf: 64 84 92 43 Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bedre folkehelsen gjennom forskning, opplysning og praktiske tiltak. Nasjonalforeningens hjerteforskning og forebyggende arbeid finansieres av innsamlede midler, uten statstøtte. 14 15

Verv ti medlemmer og vinn tur til neste års kongress i Drammen! Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det? Med mange medlemmer får vi større tyngde i mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers. Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve nye medlemmer! Referat NSF-LKS konferansen «Hjerter i utakt taktfull sykepleie» Trondheim 4. - 6. mai 2010 Medlemsfordeler: Som medlem får du tre nummer i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten Du får muligheter til å søke stipend Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSF via NSF-LKS Du får rimeligere seminaravgift på vår årlige kongress Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk av sykepleiere som jobber med hjertepasienter Du får støttemedlemskap i Norsk Cardiologisk Selskap (NCS) www.hjerte.no Du kan abonnere på Hjerteforum, tidsskriftet til NCS, for 200,- per år For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon: Navn Fødselsdato Medlemsnummer i NSF Postadresse Telefon E-post Arbeidssted Stilling Vervet av Sendes til NSF-LKS via e-post til: innmeldingnsflks@gmail.com eller meld deg inn på vår nettside www.sykepleierforbundet.no/lks Verving av 10 medlemmer gir deg: Fri deltageravgift på kongressen i Drammen 4. - 6. mai 2011 Nå er NSF-LKS også på Medlemskontingenten er kr 300,- pr. år. Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også er medlem i NSF. NB! All korrespondanse skjer via e-post Alle referat fra de tre kongressdagene er ført i pennen av stipendmottakerne. Som motytelse skal de bringe tilbake noe av stemningen og kunnskapen til alle dere andre som ikke får anledning å være med. Alle takker for tildelt stipend og sier at uten stipend hadde ikke deltakelse vært en realitet. Kristin Lande Maugesten uttrykker det slik: Siden jeg ble spesialsykepleier, har jeg deltatt på ulike fagkongresser, og i sammenlikning med andre faggrupper må jeg berømme LKS for å avsette godt med tid til frie foredrag fra dyktige sykepleiere innen fagfeltet. Det er beundringsverdig hva våre medlemmer tilegner seg av kunnskap og hvilken energi så mange kan vise i studier, masterprogram og doktorgrader. Jeg er stolt av å ha slike dyktige kolleger! Tirsdag 4. mai 2010 Referat ved Ann-Sofie Aaserud, Hjertesenteret i Oslo Det snødde da jeg gikk av flyet i Trondheim. Det var et lite sjokk for en som kom fra sydligere deler av landet og nesten hadde kommet i sommerstemning. Det la imidlertid ingen demper på min glede og forventning over å skulle på kongress for kardiologiske sykepleiere. Det å få møte kolleger fra hele landet, høre på interessante foredrag og få ny kunnskap som jeg kan bruke i mitt daglige arbeid, er et privilegium. 11 år gamle Oline Bredeli fra Levanger åpnet kongressen med vakker sang og la dermed en god stemning over den imponerende forsamlingen. Mer enn 300 sykepleiere hadde møtt opp på hotell Rica Nidelven til denne årlige «happeningen» i regi av NSF - LKS. Leder av NSF LKS Øivind Kristensen ønsket et forventingsfullt publikum velkommen. Med pasientens blikk Første foredragsholder var Bjørn Hansen. Den tidligere treneren for Rosenborg og fotballandslaget, holdt et engasjert og humoristisk innlegg om sine pasienterfaringer. Totalt sett ville han gi «Norsk helsevesen» karakteren 8 på en skala fra 1 til 10, og det negative han har opplevd blir bare et komma sett i sammenheng. Bjørn Hansen har sin erfaring fra idrettsmiljøet, men er utdannet innen pedagogikk. Han har pasienterfaring fra ST. Elisabeth, St. Olav sykehus og Orkdal sykehus gjennom hjerteinfarkt, hjertekirurgi og kreftsykdom. Det finnes 6,7 milliarder mennesker i verden, alle med individuelle behov. I følge Hansen har imidlertid alle de samme tre grunnleggende behovene, og det er: Å bli akseptert/respektert/vist tillit Å bli anerkjent for den en er Å bli verdsatt som likeverdig Dersom pasienten får dekket disse behovene skaper det selvtillit, gir trygghet, trivsel og motivasjon til å mes- 16 17

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere tre. Han presiserer at faglig kunnskap i seg selv ikke er nok, like viktig er god kommunikasjon, empati og mye positiv feedback. Det er viktig å se selv mikroskopiske fremskritt og formidle dette til pasient og pårørende. Han minner oss på, at best mulig blir vi bare sammen. Lenken ryker ved det svakeste leddet. Kjønnsforskjeller innen hjertekirurgi Neste foredragsholder var Kari Hanne Gjeilo. Hun er forskningssykepleier ved St. Olav sykehus og disputerte til sin doktorgrad i 2009 med temaet: Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Det har de siste årene vært økende oppmerksomhet omkring kjønnsforskjeller i behandlingen av hjertesykdom. Kvinner lever lengre en menn. Gjennomsnittlig levealder for kvinner er 83 år, for menn 78,5. Kvinner har imidlertid flere plager og dårligere livskvalitet enn menn. Gjeilo forteller at kvinner er eldre enn menn når de hjerteopereres (68 mot 65 år). Hun har funnet ut at preoperativt bor flere av kvinnene alene. De har høyere grad av hjertesykdom, mer nyresvikt, høyere andel diabetes, mer lungesykdom og generelt mer nedsatt helse og livskvalitet, i forhold til menn. Å være kvinne gir i seg selv 1 poeng i euroscore som er det europeiske systemet for hjertekirurgisk risikovurdering. Kvinner har postoperativt lik, eller bedre, langtidsoverlevelse enn menn, men de har høyere 30-dagersmortalitet. Kvinnene har lengre respiratortid, flere reinnleggelser, høyere forbruk av blodtransfusjoner, flere sårinfeksjoner, mer kognitive problemer og dårligere generell helse i forhold til menn postoperativt. Kvinner oppgir å ha mer smerter, angst og depresjoner etter Kari Hanne Gjeilo. Hun er forskningssykepleier ved St. Olav sykehus operasjonen. Spørsmålet er om den økte mortaliteten kan forklares av de preoperative risikofaktorene? For å få kunnskap om hjerteopererte pasienters livssituasjon etter operasjonen, forekomsten av kroniske smerter etter hjertekirurgi og for å undersøke kjønnsforskjeller i helserelatert livskvalitet, har Gjeilo gjennomført to studier. Pasientene i studiene ble operert i 2004 2005, og undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av spørreundersøkelser preoperativt, 6 og 12 mnd etter hjertekirurgi. Det var 530 pasienter hvorav 23 prosent var kvinner. Gjeilo konkluderer med at kvinner har lavere livskvalitetsskårer enn menn både før og etter hjertekirurgi, men at også kvinner har en klar forbedring av livskvalitet etter hjertekirurgi. Hun mener at kjønnsforskjellene må studeres prospektivt og spør om rehabilitering i større grad må tilpasses kvinner? Når vi som sykepleiere er klar over hva risikofaktorene er, kan vi forsøke å direkte påvirke de forskjellige faktorene. Trenger vi et hjerteinfarktregister? Neste foredragsholder var Ragna Elise Govatsmark. Hun er daglig leder ved Norsk hjerteinfarktregister ved St. Olav sykehus. Hun ga oss en innføring i bakgrunnen for opprettelsen av Norsk hjerte- og karregister og Norsk hjerteinfarktregister. Det har tidligere ikke vært noe nasjonalt register for hjerteinfarkt i Norge. Man vet for lite om forekomsten av hjerteinfarkt og for lite om kvaliteten på behandlingen som gis. Arbeidet med å få et nasjonalt register har pågått i over 50 år og i mars i år godkjente Stortinget opprettelsen av et nasjonalt hjerteog karregister med mulighet for å samle informasjon uten pasientens samtykke. Tidligere har en måttet innhente pasientenes samtykke, og dette har blant annet utelukket de sykeste pasientene og pasienter som registreres først etter utreise mfl. Formålet med registeret er å medvirke til kvalitetssikring og utvikling. Det skal være et verktøy for sykehusene til å vurdere sine behandlingsresultat og bidra til at praksis blir kunnskapsbasert. Det svenske Riks HIA er forbildet for registeret og registeret skal brukes til å dokumentere, sammenligne, oppdage forskjeller, forandre og forbedre behandlingen av hjerteinfarkt. Det skal utarbeides årlige analyser og det skal brukes i forskningsøyemed. Dette registeret er viktig både for leger og sykepleiere, fortalte en engasjert Govatsmark. Fedme hos barn og konsekvenser Siste foredragsholder denne dagen skulle være Charlotte Bjørk Ingul som er forsker ved institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU. Hun måtte dessverre melde forfall, men Arnt Erik Tjønna steppet sporty inn og holdt et spennende foredrag om forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme. Overvekt er et voksende problem over hele verden. For barn, både gutter og jenter, har overvektproblemet økt jevnt og i større grad enn hos voksne i mange år. Gutter er nå 6 ganger mer overvektig og jenter er 3 Hele salen med på fem minutters pausetrim. ganger mer overvektig enn de var i 1963. Årsaken er at barn i dag er betydelig mer stillesittende enn tidligere. En studie fra USA viste at barn satt stille 75 prosent av tiden og at de kun hadde 10 minutter pr dag med aktivitet som gjorde at de ble litt svett. Dagens barn og unge blir også oversvømt av tilgjengelig hurtigmat, brus og godteri. Tjønna fortalte at dersom begge foreldrene er overvektige er det 80 prosent risiko for at barna blir overvektige. Barnefedme øker risikoen for hjerte- og karsykdom. En dansk studie viste en linjær økning av hjerte karsykdom ved økt BMI hos barn allerede fra 7-8 års alder. I følge Tjønna kan aerob intervalltrening nedsette denne kardiovaskulære risikoen. En gruppe overvektige ungdommer fikk intervalltrening som besto av 4 minutter trening på 90 prosent av maksimal puls x 4 minutter trening på 70 prosent av maksimal puls, to ganger pr uke i tre mnd. En annen gruppe fikk tverrfaglig oppfølging med trening og kostholdsråd/treningsråd to ganger pr måned i 12 mnd. Tjønna et al konkluderer med at intervalltrening reduserer den kardiovaskulære risikoen mer enn tverrfaglig oppfølging. Intervalltrening bedrer maksimalt oksygenopptak, forbedrer endotelfunksjonen og reduserer BMI i større grad enn tverrfaglig oppfølging. I tillegg ga intervalltrening en bedre regulering av blodsukker og insulinproduksjon hos disse overvektige ungdommene. Denne kunnskapen ber Tjønna om at vi tar med oss inn i det primærforebyggende arbeidet. Som samfunn må vi promotere sunne matvaner og mer fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet i praksis Dagens program ble, passende nok, avsluttet med en treningsøkt med «Friskis og svettis»-instruktør Carina Alm. Etter så mange timer med faglig påfyll var det mange som nok ikke hadde krefter til fysisk aktivitet, men de som var med, fikk en inspirerende time hvor maksimal puls ble nådd flere ganger. NSF-LKS lokalgruppe i Sør- og Nord Trøndelag arrangerte senere på kvelden en bli-kjent-kveld på hotellet. Her ble det servert deilig «Trønder-tapas» og vin med god underholdning i kjent trønderstil. Alt i alt en svært vellykket åpningsdag for denne flotte kongressen. Onsdag 4. mai Sykepleiernes egne fremlegg Referat ved Kristin Lande Maugesten, sykehuset innlandet Lillehammer og Marit Johanne Hørthe, NSF-LKS Hedmark og Oppland lokalgruppe Hjerteskole, hjelper det pasienter med hjertesykdom? Ved sykepleier Eva Kjøl Slind Etter at liggetiden i sykehus har gått ned har informasjonsbehovet økt. Slind har i sin masteroppgave funnet at et tverrfaglig hjerterehabiliteringsprogram øker mengden av egengenerert fysisk aktivitet i løpet av de første månedene etter en akutt hjertehendelse. Dessuten er det færre reinnleggelser hos de som deltar på 18 19

hjerteskole. Det er også en reduksjon i antall daglig røykere. Viljen til å delta på et tverrfaglig rehabiliteringsprogram er høy, men en stor del av pasientene med høyrisiko for gjentagelse av hjertehendelser er ikke motivert for opplæring i form av hjerteskole. Oppfølging av pasienter med ICD Ved Kardiologisk sykepleier Ragnhild Jonassen ved hjertemedisinsk poliklinikk, UNN, Tromsø ICD = Implantable Cardioverter defibrillator. Det er en hjertestarter som avbryter ventrikkelflimmer eller ventrikkeltachycardi. Første ICD implantert i Norge var i 1984. Hvem får tilbud om ICD? Personer med dokumenterte livstruende arytmier Personer med redusert venstre ventrikkel funksjon Personer som har hatt hjertestans Enkelte personer med hjertesvikt Personer som får hjemmemonitoreringstilbudet må bo > 2 timer eller lenger fra sykehuset, enkelte kan bo nærmere pga spesielle behov. Hjemmemonitorering; hva er det? Personen med ICD kan kontrolleres der han er i Norge, det må være tilgang til analog telefonlinje. Han trykker Kongressdeltaker Susanne Wickman Rikshospitalet, Hjertelaboratoriet Har du vært på NSF LKS kongress før? Ja, én gang. Hva syns du om årets kongress? Variert program. Mye relatert til min daglige jobb. Givende. på en knapp og holder antennen over ICD n, dataene er selvfølgelig passordbeskyttet. Hvor mange har ICD med hjemmemonitorering som ligger under UNN? 103 personer har hjemmemonitorering, de aller fleste har > 2 timer reise til sykehuset. Systemet de benytter heter Carelink, og det har vært 400 overføringer siden oppstarten i april 2008. Overføringer Skjer etter 4 og 8 måneder etter kontrollen på sykehuset. 1-års kontrollen er på sykehuset. Det skjer ekstra overføringer ved behov. Sykepleierens oppgave i forbindelse med overføring Ta kontakt med pasienter, dokumentere henvendelsene i DIPS og egen perm. Sjekke om det er kommet inn overføringer hver dag. Skrive ut loggen fra ICD, og gi det til ansvarlige lege. Fordeler for pasientene som har ICD med hjemmemonitorering: Det er lett å benytte apparatet ved overføring og de slipper reise t/r sykehuset. De får rask tilbakemelding ved kontakt med sykepleier. Gir økt trygghet. Risiko for underernæring hos pasienter med hjertesvikt i hvilken grad blir det oppdaget og behandlet? Ved sykepleier Kjersti Oterhals, hjerteavdelingen Haukeland Flere studier kan tyde på at dødeligheten er dobbelt så stor hos hjertepasienter som lider av protein- og energiunderernæring sammenlignet med pasienter med normal ernæringsstatus. Det kom frem at sykepleierne har for lite fokus på ernæringstilstanden til pasienter med hjertesvikt, kun 20 prosent ble screenet ved sykehusinnleggelse. Det bør bli like viktig som å måle og dokumentere BT/puls/temperatur, kom det frem i innlegget til Kjersti Oterhals. Den nære opplevelsen av partnerens hjertestans gjennom intensiv hypotermibehandling og tilbake til livet Ved sykepleier Marianne Sætrang Holm, Haukeland Universitetssykehus Denne sykepleieren fenget virkelig de som er nære pasientens seng daglig, svært engasjert. I denne studien ble det utført 9 intervjuer, en mann og resten kvinner. De foregikk få uker til et år etter at partneren overlevde en hjertestans. Dette kom bl.a. frem: 1. Partnerens hjertestans, en svært dramatisk hendelse. En sa «Jeg sto med livet til partneren i hendene» 2. Ambivalente følelser i møtet med behandlingsrommet og den kalde kroppen. Det var skremmende syn, fremmed, men også ro og trygghet å se at han var i live. Godt at profesjonelle hadde tatt over ansvaret. Medisinsk utstyr gir både trygghet eller kan og virke skremmende. De som ikke hadde startet HLR, ikke vært Sykepleierforedragsholdere fra venstre: Ragnhild Jonassen, Marianne S. Holm, Gro Sørensen, Heidi Jerpseth, Kjersti Oterhals, Tone M. Norekvål, Ann-Sofie Aaserud og Helene Simonsen. tilstede ved hjertestansen, opplevde dette møtet sterkere enn de som hadde vært i stanssituasjonen. 3. Åpen og realistisk informasjon, tydelig og direkte, ærlig og forståelig informasjon, det øker tilliten til helsepersonell. 4. Oppvåkingen en intens tid i spenning, den verste tiden å forholde seg til, var for små forandringer, tanker fra gjenopplivingen kom tilbake, økt behov for å være hos partneren, bekymringen for fremtiden, «vil han være den samme som før»? 5. Sosialt nettverk, det kan være støtte og belastning. Godt med støtte i starten. Etter begrense informasjonsflyten, godt med grensesetting fra sykepleieren, ved å stoppe besøk i døren. 6. Hjemkomsten; opplevdes utrygg, søvnproblemer, i beredskap for ny hendelse Det kom godt frem i disse intervjuene at sykepleierne kan formidle trygghet og håp gjennom sine handlinger og informasjon. Sykepleiefaglig veiledning til pasienter med kronisk hjertesvikt, NYHA klasse III Ved sykepleier Helene Simonsen, hjertemedisinsk post Ullevål sykehus Dette var presentasjon av en litteraturstudie. Formålet var bl.a. å finne ut om egenomsorgen til pasienter med hjertesvikt bedres av å få veiledning under sykehusinnleggelse? I sitt fremlegg kom hun med at vi bør ha fokus på veiledning av pasienter med hjertesvikt i ikke farmakologisk behandling, og at guidelines kan benyttes som en veileder. Det må tas individuelle hensyn, guidelines sier ikke noe om når og hvor mye veiledning som er best. Rikshospitalets erfaringer med implanterbar LVAD som bro til hjertetransplantasjon Ved Gro Sørensen, VAD-koordinator ved Rikshospitalet En LVAD (Left Ventricular Assist Device) er en mekanisk pumpe som implanteres i hjertet, avlaster dette og gir i tillegg til farmakologisk behandling støtte ved alvorlige svikttilstander. Fra des. 2005 til des. 2009 har Rikshospitalet implantert 23 slike Ventrassist-pumper i påvente av transplantasjon eller også som bro til mer varig behandling. Pasientenes gjennomsnittsalder var 37 år (yngste pasient var 10 år). I dag er 13 pasienter transplantert. Lengste behandlingstid med pumpen er tre år. Overlevelse ved alvorlig hjertesvikt er lavere enn i de fleste cancertyper. Tilgangen på donorhjerter er begrenset og medfører lang ventetid for de som står i transplantasjonskø. Pasienter med alvorlig hjertesvikt som dilatert cardiomyopati tilbringer det meste av ventetiden i intensiv behandling. Ved implantasjon av LVAD kan disse pasientene etter en tid komme ut av sykehuset, i tillegg til at de kan gjenvinne krefter til bedre å kunne klare en eventuell transplantasjon. Pasientgruppen krever godt og tverrfaglig samarbeid mellom de ulike instanser som pasienten kommer i kontakt med, både i og utenfor sykehusene. LVAD-koordina- 20 21

tor har hovedansvar for all flyt av informasjon, opplæring av helsepersonell, skole, arbeidsplass og andre på hjemstedet i tilegg til planverk for oppfølgende kontroller ved RH. Pasienten selv og hans nærmeste er vesentlige ressurser, og har god opplæring i pumpens funksjon, dagliglivets utfordringer og muligheter og også håndtering av akuttsituasjoner. Pasienten kan når som helst ta kontakt med koordinator. Med LVAD oppnår pasientene bedre livskvalitet gjennom uavhengighet og kontroll med egensituasjonen. Å bu åleine predikerer mortalitet hjå eldre kvinner etter hjarteinfarkt Tone Merete Norekvål, Fag- og forskningssykepleier ved hjerteavd. Haukeland Universitetssjukehus/ førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Studiet som vart presentert er eit delarbeid av doktorgraden Norekvål vart ferdig med i 2009. Dei fleste studiar på grad av overleving over tid etter hjerteinfarkt er på menn. Studier på (helst yngre) menn har vist at det å ikkje bo aleine har ein vernande effekt. Det er få studiar på overlevingsgrad hos eldre kvinner etter hjerteinfarkt. Hensikten med denne studien var å finne ut om 10-års overleving hos eldre kvinner etter MI er relatert til levetilhøva. Metoden hadde eit prospektivt, longitudinelt kohort-perspektiv. På eit av landets universitetssjukehus vart alle kvinner med MI i alderen 60-80 år inkludert i studien i tida 1992-1997. Ekskludert vart dei med alvorlig komorbiditet og kognitiv svikt. Året etter fekk 145 av desse Posterutstilling. (60 % av dei som framleis levde) eit spørreskjema som inkluderte sosiodemografiske data. Det var ønske om ein sjølvrapport om oppleving av livskvalitet; både fysisk, psykisk, sosialt og miljømessig. Det vart òg henta data fra sjukehuset for å få fram verdiar på nyrefunksjon, EF, diabetes, reinnleggelser oa. Pasientane fekk oppfølging i 10 år. Resultata var eintydige. Det kom fram høgsignifikante data på at dei som bor aleine har meir enn dobla risiko for reinnleggelser og stutt overlevingstid samanlikna med dei som bor saman med nokon. Dette gjeld òg om ein justerer for alder, tid, nyrefunksjon og EF. Mortaliteten for aleinebuande var 41 % over 10 år. Den samme gruppa var òg noko mindre nøgde med helsa si jfr. sjølvrapporteringa. I praksis er det er altså viktig å være bevisst på disse pasientane. Vi treng å hjelpe aleineboende eldre kvinner med å ta tak i nettverket sitt, henvise dei til tilbod som hjerterehabilitering og likemannstjenesten og å stimulere dei til aktivitetar som øker livskvaliteten. Sykepleierens funksjon og ansvar i forhold til blodsukkerregulering hos hjerteopererte diabetespasienter Ved Ann-Sofie Aaserud, kardiologisk sykepleier ved Hjertesenteret, Oslo Universitetssykehus Foredraget var basert på en litteraturstudie, som faglig fordypningsoppgave ved videreutdanningen i kardiologisk sykepleie ved Høyskolen i Akershus. Diabetes og hjertesykdom har nær relasjon. Det viser seg at 50 prosent av de som får diagnosen nyoppdaget diabetes allerede har utviklet koronarsykdom. I 2009 har 265 000 personer i Norge kjent Diabetes; hvorav 90 % har type 2. Norske myndigheter og WHO forventer en eksplosiv økning i sykdommen i tiden framover. Data viser da også at stadig flere av pasientene som hjerteopereres i dag har diabetes mellitus; og utvikler hyperglycemi i den postoperative fasen. Økt mengde blodsukker og nedsatt insulinresistens er en del av den normale stressresponsen ved traumer som kirurgi. Bruk av hjerte- lungemaskin og hypotermibehandling øker problemet. En har lenge visst at dårlig regulering av blodsukkeret gir dårligere sårtilheling, større risiko for infeksjoner og økt mortalitet og morbiditet i den postoperative fasen. Forskning viser at en kan redusere risikoen for slike komplikasjoner ved å holde blodsukkeret stabilt i forløpet helt fram til tredje postoperative dag. Praksis viser at det er ulikt fokus på blodsukkerreguleringens betydning i det postoperative forløpet. Det er legen som definerer behandlingsnivå og metode. Som sykepleier i arbeid med denne pasientgruppen er det viktig å sette fokus på dette, hvor målet må være et godt regulert og stabilt (lavt nok) blodsukker. Det må tas hensyn til andre stressfaktorer som påvirker blodsukkeret, slik som kvalme og ikke-optimal smertebehandling. Som fagpersoner har vi selvstendig ansvar for å inkludere ny kunnskap i praksis og utarbeide gode rutiner og prosedyrer, slik at pasientene sikres god kunnskapsbasert praksis. Hjertesviktpasienten kunnskap og utdanningsbehov hos sykepleiere i hjemmesykepleien. Kompetanseheving i 1.linjetjenesten Ved Heidi Jerpseth, høyskolelektor ved Høyskolen i Akershus Dette foredraget var basert på en kartleggingsstudie fra høsten 2009 der sykepleiere fra to kommuner i Vestfold deltok; i samarbeid med Hjertesviktpoliklinikken i Vestfold, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Tidligere studier viser at reinnleggelser av hjertesviktpasienter er hyppig forekommende. Årsaksfaktorene til dette er mange, men noe kan kanskje skyldes kunnskapsbrist og manglende kompetanse fra hjemmetjenestens side. Optimal prevensjon med tanke på å unngå reinnleggelse i sykehus blir dermed vanskelig. Da de fleste sviktpasientene bor hjemme, stilles det store krav til at den som møter pasientene der har gode kunnskaper, slik at de kan gjenkjenne risikofaktorer og håndtere problemer hos denne gruppen. Samhandlingsreformen tilsier at spesialisthelsetjenesten har ansvar for å formidle sin kunnskap ut mot kommunene. Denne studiens hensikt var å kartlegge hvilke kunnskaper sykepleierne hadde, vurdere behov for og iverksette kompetanseheving, og etter hvert teste denne, Kongressdeltaker Hanne Håker St.Olavs Hospital, Klinikk for hjertemedisin, koronartun Har du vært på NSF-LKS kongress før? Nei, det er første gang. Hva syns du om årets kongress? Kjempespennende. Ett lite kick, man føler man får ny giv. Blir mer bevisst på ting man vet, men ikke tenker over til daglig. samt å kartlegge den tematikk sykepleierne selv anså som problematisk. 16 sykepleiere fordelt på to grupper deltok i studien. Alle fikk undervisning om hjertesvikt, behandling og oppfølging, og tilbud om å hospitere ved sviktpoliklinikken. I tillegg fikk intervensjonsgruppen delta i veiledning med ulike tema innen hjertesvikt; blant annet ernæring, medikamentell terapi, forverring etc. Det ble brukt spørreskjema (utviklet av N.M. Abert, phd, RN) for å teste kunnskapsnivå på to tidspunkt i løpet av studien. Dessverre viste det seg at et fåtall besvarte spørreskjemaet. I tillegg var det; selv om alt var lagt til rette for det; stor variasjon i oppmøte i veiledningsgruppa. Det kan derfor ikke gjøres en endelig analyse av denne studien. Feltnotater fra de som gikk i veiledningsgruppa viser imidlertid at sykepleierne ønsket bedre samarbeid med fastlegen og sykehuset innen tema som medisinering og symptomhåndtering. Lang epikrisetid fra sykehuset medførte at medikamentendringer ble forsinket. Det var problematisk å få satt i system medikamenter som 22 23

kan endres på kort sikt; slik som diuretika. Rådgivning fra sykepleierne til pasienter og pårørende om for eksempel kosthold, ble ikke fulgt. En kan derfor fortsatt konkludere med at det er mange utfordringer og et stort forbedringspotensiale innen håndtering av hjertesviktpasienter i kommunehelsetjenesten. Referat fra Generalforsamling Ved Hilde H. Haug, Sykehuset Levanger Årets generalforsamling (GF), ble ledet med stø hånd av Borghild Kirkebak fra NSFs fylkeskontor i Trønderlag. 71 stemmeberettigede medlemmer deltok på GF. Strategiplanen fra 2008-2012 ble enstemmig vedtatt. Så gjennomgikk leder Øivind Kristensen årsmeldingen som også ble enstemmig vedtatt. Mye av arbeidet har gått med til å planlegge årets kongress. Det er pr i dag 11 lokalgrupper og den nyeste er lokalgruppen i Buskerud. NSF-LKS har i dag ca 1000 medlemmer. Hjerteposten var i 2009 utgitt tre ganger. Pr i dag er det tre videreutdanninger i kardiologisk sykepleie, Bergen, Tromsø og Akershus. Høgskolene må selv profilere seg i Hjerteposten og styret har ingen mulighet for å følge opp kvaliteten ved utdanningene. Tone Norekvål gikk så igjennom Europeisk samarbeid 2009. Hun oppfordret alle til å melde seg inn i CCNAP (Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions). Medlemsskapet er gratis og gir flere fordeler. Kasserer Kirsten Seivaag gikk igjennom regnskapet og budsjettet. 2009 ble et godt økonomisk år for NSF- LKS, der kongressen gikk nærmere 430.000 i overskudd. Man har i år benyttet seg av kongressbyrå, da man så at belastningen på fjorårets kasserer, Guri H. Gundersen, var over smertegrensen. Årets overskudd er derfor ikke beregnet å bli så stort. Regnskapet og budsjettet ble enstemmig godkjent. Nina Fålun fremmet et spørsmål overfor styret om hvordan medlemmene kan nyte godt av pengene til NSF-LKS som står på konto (i overkant av 1 million). Det blir opp til styret å vurdere. Siste sak var valg. Det ble styrt av leder i valgkomitéen Tone Norekvål. 2 styremedlemmer, 2 varamedlemmer og 1 medlem i valgkomiteen skulle velges. Som styremedlemmer stilte følgende kandidater til valg: Hilde Korbøl, Elverum, Irene Drotningsvik, Bergen og Morten Klaseide, Oslo/Akershus. Som varamedlemmer stilte følgende kandidater til valg: Aase Ervik,Trondheim, Berit Gravrok, Tromsø, Kari Kristiansen, Oslo/Akershus, Marianne Holter, Oslo/Akershus og Lene Peersen, Kristiansand og i valgkomiteen stilte Marit Morkved Larsen, Oslo/Akershus til valg. Kandidatene presenterte seg selv eller ble presentert. Resultatet av valget ble offentliggjort på kveldens festmiddag av leder i valgkomitéen Tone Norekvål. Hilde Korbøl og Irene Drotningvik ble gjenvalgt som styremedlemmer, valgt for 2 år. Aase Ervik og Berit Gravrok ble valgt som varamedlemmer, valgt for 1 år. Marit Mørkved Larsen ble valgt til valgkomitéen, valgt for 3 år. Dette var også valgkomitéens innstilling. Festmiddag Igjen samlet vi oss til god mat. Forrett; en nydelig rull med Salmalaks. Hovedrett indrefilet og hjemmelaget pølse, dessert pannacotta med kirsebær. Alt smakte fortreffelig. Underholdningen var variert og noe for enhver smak. Operasang med en ung mann som flere hadde hørt før, flott stemme til å være 15 år. Lindydans, paret hadde vunnet et nordisk mesterskap, tenk om jeg hadde vært 20 år og kunne danse slik! Irsk folkemusikk ga oss god stemning, noen likhetstrekk med norsk gammaldans, fikk lyst til å sparke hatten av stokken. Det nye styret ble presentert og allsang til slutt, hvor gjengen fra Nord- og Sør Trøndelag var forsangere. Fra utstillingen. Torsdag 6. mai Referat ved Gro Sørensen, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Dag tre besto av 4 foredrag à 45 minutter ved «lokale krefter» fra St.Olavs hospital samt et sterkt bidrag på 60 minutter av Sidsel Tveiten, førsteamanuensis ved Høyskolen i Akershus. Intervalltrening: en effektiv folkemedisin ved Morten Høydal, forsker ved medisinsk fakultet NTNU; institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk Han henviser til en artikkel fra eget institutt; publisert i Circulation 2007: Superior Cardiovascular Effect of Aerobic Interval Training Versus Moderate Continuous Training in Heart Failure Patients. A Randomized Study. Ulrik Wisløff, PhD et al Studien viser at VO2 max (=maksimalt surstoffopptak) er en sterk prediktor på helseeffekt av trening. Jo høyere treningsintensitet, jo bedre effekt på VO2 max. Hos pasienter med koronarsykdom ble diastolisk relaksasjon bedre med bedre fylning, økt slagvolum og økt EF. ProBNP ble redusert med 40 prosent. Trening normaliserer altså systolisk og diastolisk funksjon. Calciumregulering er også helt sentralt. Calcium pumpes ut av cellene i systole og tilbake til cellene i diastole. Dette endres ved hjertesvikt. Hjertet blir stivere pga redusert Ca utslipp og tregere tilbakeføring til cellene. Forsøk på mus og rotter viser at Ca regulering går tilbake til normalt nivå med intervalltrening (høyintensitetstrening). Praktisk gjennomføring av intervalltrening er 4x4 minutter med rask gange/løp, skigåing, sykling, svømming eller andre aktiviteter med bruk av store muskelgrupper; opp i 85-95 prosent av max puls. Kontraindikasjoner er alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, alvorlige klaffefeil, ustabil koronarsykdom, iskemi ved lave belastninger, ikke stabilisert hypertoni eller diabetes, pågående infeksjon eller hjerteinfarkt i løpet av siste to uker. En viss øket risiko for plutselig død oppveies av den beskyttende effekten over tid. Det vil videre være behov for å se om trening kan erstatte medisin fullstendig i forebygging av hjerte- og karsykdom i enkelte tilfeller. Dagens frontlinjer i hjertemedisin ved Rune Wiseth, klinikksjef, prof.dr med St Olav Wiseth snakket om endringer i dagens hjertemedisin og hva vi kan forvente oss i årene som kommer. Koronarsykdom: dødeligheten går ned i den vestlige verden; på verdensbasis er det en tydelig øst-vestgradient og nord-sør gradient. Det har også vært en sterkt økende sosial gradient siste 15 år ift livsstilsfaktorer som tobakk, lite mosjon, kostvaner, overvekt. Rune Wiseth er klinikksjef ved St. Olav. Det vises til «retningslinjer for primærforebygging av hjertekarsykdommer» utgitt av Helsedirektoratet 2009. Vi vet ennå for lite om betydningen av inflammasjon, blodsukkernivå og mekanismer relatert til kjønn i forbindelse med koronarsykdom. Kan CT koronar angio erstatte tradisjonell invasiv angio? Bildene blir bedre og bedre; strålebelastning er nå som ved vanlig invasiv angio. Det er begrenset anvendelse i Norge i dag. Koronarkirurgi i Norge: antallet kirurgiske inngrep er synkende. Antall PCI er flatet ut på ca 12 000 prosedyrer pr år. Diskusjonen nå er «hvilken stent er best?». Medikamentstenter viser færre restenoser, men økt fare for stenttrombose (med høy dødelighet). Norstentstudien er en nasjonal dugnad som skal inkludere 9000 pasienter over 5 år. Det er den største randomiserte studie gjennomført i det kardiovaskulære miljø i Norge og vil gi oss viktige svar på hvilken stent som skal brukes når. Klaffefeil: TAVI, transkateteter aortaventil implantasjon, er en behandlingsform for aortastenose som øker i antall. Dette er en metode som egner seg godt for de eldste pasientene. Pasienter > 80 år utgjør 10 prosent av de som trenger aortaklaffbehandling, og TAVI er en percutan teknikk som ikke krever hjertelungemaskin. Tromsø var først ute med TAVI; de har gjort ca 40 prosedyrer. Totalt i Norge i dag mellom 70 og 80 prosedyrer. Arytmier: stadig mer avanserte pacemakere. ICD er en veletablert behandling. I forhold til andre europeiske land er det en fare for underforbruk av pacemakere, med eller uten ICD funksjon, i Norge i dag. Når det gjelder atrieflimmer er det stor underkapasitet på ablasjonsbehandling i Norge i dag. Her vil også veksten i arytmibehandling komme i følge et oppdragsdokument fra departementet fra i år. Alternativ til Marevan: «Pradaxa», dabigatran, er en direkte trombinhemmer som er på vei inn. Den skal være minst like effektiv som Marevan, men har mindre blødningsrisiko. 24 25

26 Beste poster Sekundær forebygging til kvinner med koronarsykdom Kari Kristiansen, Marianne Helseth, Hege Moltzau, spesialsykepleiere i kardiologisk sykepleie, Feiringklinikken Begrunnelse for tildeling: Posteren er faglig velbegrunnet og dekker et relevant tema. Den er nytenkende og faglig oppdatert, hvor fokus på livvidde og risiko for utvikling av metobolsk syndrom er tydelig vist. Et forebyggende aspekt er vektlagt. Sykepleiere har forebyggende oppgaver både i et samfunnsperspektiv og knyttet til den enkelte pasient. Posteren synliggjør dette ansvaret på en god og oversiktlig måte. Den har en flott lay-out. Det er valgt en form for poster som er fengende og vekker interesse. Bilde og tekst henger godt sammen. Bildene er illustrative og budskapet kommer tydelig frem. Den er lett å lese og formen er nyskapende. Hege Moltzau, Feiringklinikken, presenterte posteren og mottok prisen under festmiddagen. NSF-LKS kongressen, Trondheim 2010 Hjertesvikt: nye medikamenter er underveis, blant annet en direkte reninhemmer. Man bruker mer biventriculær pacemaker, og bruken av mekanisk sirkulasjonsassistanse som IABP og LVAD er økende. Største fremskritt siste 10 år: Regionale retningslinjer for STEMI behandling. Utfordringer de neste 10 årene: Erkjenne den sosiale gradienten når det gjelder koronarsykdom Styrke kardiologikompetanse i primærhelsetjenesten; spesielt på hjertesvikt Utvikle høyspesialisert kardiologi i Norge på samme nivå som naboland Økt bruk av Ablasjon, TAVI og ICD Kvalitetssikring Spådommer: CT angio øker Marevan erstattes TAVI øker Elektrofysiologi vil fremstå som vekstnæring Vi vil i større grad bli målt på kvalitet slik som svenskene blir med sin «Riks-Hia». Kronisk hjertesvikt hva kan vi gjøre for å lindre symptomer, redusere sykelighet og bedre overlevelse? ved Rune Mo, Universitetslektor NTNU Hjertesvikt er et klinisk symptomkompleks (syndrom) med symptomer og tegn på at cardiac output, CO, ikke dekker kroppens behov. Årsak nummer 1 er koronarsykdom. Norsk hjertesviktregister viser at 60 prosent har koronarsykdom som grunnlidelse. De vanligste komorbiditetene er hypertoni, diabetes, slag og claudicatio. Det er en økt innleggelsesrate, og hjertesvikt har en alvorlig prognose; høy morbiditet og mortalitet. 1 års mortalitet er 35-45 prosent.helseøkonomiske aspekter: I land som USA og England tar hjertesviktbehandling to til fire prosent av helsebudsjettet. Medikamentell behandling kan redusere plager, bedre livskvalitet og redusere dødelighet. Trening er også viktig. Hjertesviktpoliklinikker viser seg å gi en reduksjon i antall reinnleggelser og er en viktig bidragsyter i behandlingen av hjertesvikt. Annen type behandling er CRT, LVAD og Hjertetransplantasjon. Rune Moe er universitetslektor ved NTNU. Elektrofysiologisk undersøkelse og ablasjon ved arytmier ved Jan Pål Loennechen, dr.med, St. Olav Behandling og prognose er avhengig av arytmitype. 90 prosent av arytmimekanismene er reentry mens resten er fokale. Elektrofysiologisk undersøkelse kan være induksjon, kartlegging og/ eller konvertering av arytmier. Undersøkelse av ledningsforholdene før ablasjon: 1. noninvasivt via oesophagus, via pacemaker/icd. 2. noninvasivt (vanligst) via seldinger teknikk. Ablasjon: startet med radiofrekvensablasjon i 1986. dette har lav komplikasjonsrisiko og gjøres via et styrbart kateter. Effektivitet av ablasjon: ved atrietachycardier 90-99 prosent. Ved atrieflimmer 70 prosent, altså 30 prosent har behov for gjentatte prosedyrer. Det er lav komplikasjonsrate ved ablasjoner: ikke atrieflimmer: død 0.1 prosent, slag 0.2 prosent, totalblokk 0.3 prosent og tamponade 1 prosent. Ved atrieflimmer: død 0.1 prosent, slag 0.3 prosent, tamponade 1.2 prosent, lungevenestenose 1.3 prosent, atrieflutter 3.7 prosent og oesophagusfistel < 0.1 prosent. Det er veldig viktig å være obs på tamponade (væske i pericardhulen) ved ablasjoner. Tegn på tamponade kan være halsvenestuvning, blodtrykksfall, bevisstløshet, sirkulasjonsstans. Diagnose stilles ved ekko, og behandling er umiddelbar pericardtapping. Loennechen konkluderte med at elektrofysiologi og radiofrekvensablasjon er en effektiv og etablert behandling ved arytmier. Atrieflimmer er fortsatt en utfordring, og ventelistene for ablasjon er lange. Det forventes en betydelig økt teknologisk utvikling. Dette er et satsningsområde innenfor helsevesenet med stort behov for kvalifisert personell. Empowerment, veiledning og coaching som grunnlag for livstilsendring ved Sidsel Tveiten, Førsteamanuensis, Høgskolen i Akershus Det finnes ingen godt dekkende oversettelse av begrepet empowerment til norsk. Empowerments tre hovedprinsipp (brukt fra 1920): Maktomfordeling fra fagperson til bruker. «den enkelte har hovedansvar for eget liv». Helsevesenet har vært bærer av tradisjonen å vite den annens beste. Målet er å redusere paternalisme og gi makt tilbake til pasienten. Medvirkning. Anerkjennelse av brukers kompetanse på seg og sitt liv. Empowermentprosessen er en sosial prosess; en bevissthet som gir opplevelse av endring, oppdagelsen av ens medfødte kapasitet til å ta ansvar for eget liv. Helsepersonell er hjelpere i den sosiale prosessen. Betydning for praksis: «empowerment er lettere sagt enn gjort». Det er to eksperter som skal samhandle, 27

to som er eksperter på hvert sitt område. Samhandling skal skje i lys av de tre prinsippene. Individnivå, gruppenivå, organisasjonsnivå, samfunnsnivå; alt henger sammen! Hvordan hjelpe: være en anerkjennende samarbeidspartner. Bruke veiledning som er en assymetrisk dialog der styrking av mestringskompetanse er hensikten. Coaching: hjelp til å nå egne mål; mål innen egen kontroll som innebærer at coach stiller spørsmål. Resultatet av prosessen er mestring; større kontroll over eget liv og helse og autonomi til å ta egne valg. Forutsetning hos hjelperne er kompetanse; bevissthet i forhold til makt og rollebevissthet. En må også ha bevissthet i forhold til at hjelpen ikke bare er en lært teknikk. Forutsetning hos brukerne er en evne og vilje til å ta kontroll over faktorer som påvirker egen helse, engasjement og kontroll. Har de evne til å se problemer som utfordringer og ansvarsfølelse for egen helse? Motforestillinger: Hvem passer ikke denne tenkningen for? Hvilke begrensninger finnes? Hvilke etiske problemstillinger innebærer tenkning? Hva med frihet til å ta usunne valg? Skyldfølelse hvis en ikke medvirker selv? Pausevrimmel. Kongressdeltaker Toril Sønsteby Sykehuset Østfold Moss, Hjertepoliklinikken Har du vært på NSF-LKS kongress før? Ja, én gang. Hva syns du om årets kongress? Bra siste dag. Syns ellers det har vært noe diffust og lite matnyttig. Savner evalueringsskjema. Neste år møtes vi i Drammen 4. 6. mai for faglig påfyll og sosialt og faglig samvær med kolleger! Nina Fålun ESC Council on Cardivascular Nursing and Allied Professions (CCNAP) valgte å legge sin jubileumskonferanse til Geneve 12.-13. mars, i samarbeid med den nasjonale kardiologiske landsgruppen i Sveits. Det ble et på alle måter vellykket arrangement, med stor europeisk og internasjonal oppslutning av både deltakere og forelesere. Hensikten med konferansen er å skape en arena der sykepleiere kommer sammen for å diskutere ny kunnskap innenfor sykepleie og utdanning, får kunnskap om nye forskningsresultater innenfor sykepleie og hvilke utfordringer dette gir praksis. Konferansens hovedtema denne gangen var: Cardiac catheter lab nursing new roles Out of hospital care in heart failure Pre-hospital emergency care Psychosocial issues in rehabilitation Women and heart dissease Det ble også arrangert egne praktiske sesjoner («How to»-sessions) der tema denne gangen var «Advanced airway management» og «Writing skills». Jeg deltok på sistnevnte sesjon og fikk mye nyttig informasjon om hvordan vi kan skrive gode abstract og artikkelmanus. Det var spennende å møte ekspertene med denne praktiske tilnærmingen til skriveprosessen! Vi var ikke så mange norske deltakere på denne konferansen, men på forelesersiden markerte vi oss desto sterkere: Rapport fra 10th Annual Spring Meeting i Geneve Våre flotte norske forelesere på kongressen! Fra venstre: Tone M. Norekvål, Marianne S. Holm, Kjersti Oterhals og Britt Fredriksen Britt Fredriksen fra Rikshospitalet deltok med åpningsforedraget Helping children with CHD in Northern Russia: a collaboration effort Tone M. Norekvål (Haukeland Universitetssjukehus (HUS) og past chair i CCNAP) bidro med to inviterte foredrag: News for nurses on CVD prevention; The European Heart Health Charter og ICDs and patient driving: What are the regulations? Kjersti Oterhals (HUS) holdt abstractforedraget Nutritional risk among hospitalized patients with heart failure to what extent is malnutrition exposed and treated? Marianne S. Holm fra HUS deltok med «moderated poster», det vil si at hun hadde en kort muntlig presentasjon av posterens hovedinnhold: Partners experiences of sudden cardiac arrest: Initiating CPR and being present during intensive hypothermia treatment. Interessant nok hadde også S. Trudvang fra Ullevål fått akseptert en poster med tilsvarende tema: Intensive care nursing: therapeutic hypothermia after cardiac arrest. Også Tone M. Norekvål hadde muntlig presentasjon av sin poster Living alone predicts long-term mortality in older women after myocardial infarction. Neste års konferanse arrangeres i Brussel i Belgia. Da bør vi alle kjenne vår besøkelsestid, vi som er opptatt av formidling av best tilgjengelige kunnskap om kardiologisk sykepleie. La oss vise at også vi fra Norge bidrar inn i og prioriterer deltakelse på denne arenaen! 28 29

E2008-0896 VELLYKKET RØYKESLUTT REDUSERER RISIKO FOR KARDIOVASKULÆR SYKDOM 1 CHAMPIX - en dokumentert effektiv røykesluttbehandling også for pasienter med stabil kardiovaskulær sykdom. 2 Hjertesviktforum arrangeres i Oslo 4.-5. november 2010 Sett av datoen allerede nå. Programmet er ennå ikke helt klart, men vi kan love mange varierte, interessante og lærerike foredrag på årets seminar. Så her er det bare å glede seg. Nærmere informasjon om sted og program kommer. Programmet vil også etter hvert legges ut på nettsidene våre: www.hjertesviktforum.no Vi minner om innbetaling av medlemskontingent på kr. 200,- som settes inn på konto nr.: 5082.07.04697 (v/ Marit Aarønes, Rikshospitalet) Det er billigere kongress/seminaravgift for medlemmene. 30 For ytterligere informasjon, besøk vår nettside www.pfizer.no/champix Referanser: 1. Bullen C. Impact of tobacco smoking and smoking cessation on cardiovascular risk and disease. Expert Rev Cardiovasc Ther 2008; 6:883-895. 2. Rigotti NA et al. Efficacy and safety of varenicline for smoking cessation in patients with cardiovascular disease: A randomized trial. Poster presented at 58th ACC annual meeting, 29th- 31st March, 2009, Orlando, Florida. http://acc09.acc.org/pages/default.aspx. Pfizer AS - Postboks 3, 1324 Lysaker - telefon 67 52 61 00 - faks 67 52 61 92 - www.pfizer.no STYRKE TIL Å SLUTTE På vegne av styret Merete G Nordstad Champix Pfizer Røykeavvenningspreparat. ATC-nr.: N07B A03 TABLETTER filmdrasjerte 0,5 mg og 1 mg: Hver tablett inneh.: Vareniklin 0,5 mg, resp. 1 mg. Fargestoff: 0,5 mg: Titandioksid (E 171). 1 mg: Indigokarmin aluminiumlake (E 132), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Røykeavvenning hos voksne. Dosering: Dag 1-3: 0,5 mg 1 gang daglig. Dag 4-7: 0,5 mg 2 ganger daglig. Fra dag 8 til behandlingsslutt: 1 mg 2 ganger daglig. Pasienten bør fastsette en dato for røykeslutt. Dosering bør igangsettes 1-2 uker før denne dato. Pasienter som ikke tolererer bivirkningene kan midlertidig eller permanent få redusert dosen til 0,5 mg 2 ganger daglig. Bør svelges hele med vann. Tas med eller uten mat. 12 ukers behandling anbefales. For pasienter som har klart å slutte å røyke etter 12 uker, kan tilleggsbehandling på ytterligere 12 uker med 1 mg 2 ganger daglig vurderes. Ved høy risiko for tilbakefall kan gradvis dosereduksjon vurderes. Mild til moderat nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon kan dosen reduseres til 1 mg 1 gang daglig, dersom bivirkninger ikke tolereres. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon: 0,5 mg 1 gang daglig de første 3 dager, deretter 1 mg 1 gang daglig. Anbefales ikke ved nyresykdom i siste stadium. Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Bør ikke brukes til barn eller ungdom <18 år. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for vareniklin eller noen av hjelpestoffene. Forsiktighetsregler: Fysiologiske endringer som resultat av røykeavvenning, uavhengig av vareniklinbehandling, kan endre farmakokinetikken/-dynamikken til enkelte legemidler. Dosejustering kan være nødvendig (gjelder f.eks. teofyllin, warfarin og insulin). Røykeavvenning kan resultere i økt plasmanivå av CYP 1A2-substrat. Røykeavvenning med eller uten farmakoterapi, er assosiert med forverring av underliggende psykiatrisk sykdom (f.eks. depresjon). Sikkerhet og effekt av preparatet er ikke fastslått ved alvorlig psykiatrisk sykdom, som f.eks. schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Varsomhet bør utvises ved psykiatrisk sykdom i anamnesen. Nedstemthet, sjeldent med selvmordstanker og selvmordsforsøk, kan oppstå som følge av avbrutt nikotininntak. Behandlende lege bør være oppmerksom på ev. utvikling av alvorlige depressive symptomer og pasienten bør rettledes deretter. Preparatet bør seponeres omgående ved selvmordstanker/-atferd eller agitasjon, nedstemthet eller atferdsendring som skaper bekymring hos lege, pasient eller familie. Ingen klinisk erfaring med epileptikere. Seponering ved behandlingsslutt har vist økt irritabilitet, røykesug, depresjon og/eller søvnløshet. Vareniklin kan forårsake svimmelhet og døsighet. Dette kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Forsiktighet må utvises. Interaksjoner: Ingen kjente av klinisk betydning. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør samtidig bruk av cimetidin unngås. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Bør ikke brukes under graviditet. Overgang i morsmelk: Ved amming må fordeler avveies mot potensiell risiko for barnet. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré, abdominal distensjon, ubehag i magen, dyspepsi, flatulens, munntørrhet. Metabolske: Økt appetitt. Nevrologiske: Hodepine, søvnighet, svimmelhet, nedsatt smakssans. Psykiske: Unormale drømmer, søvnløshet. Øvrige: Tretthet. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Blodig oppkast, blodig avføring, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, abdominalsmerter, endret tarmfunksjon, unormal avføring, luftoppstøt, aftøs stomatitt, tannkjøttsmerter, belegg på tungen. Hud: Generelle utslett, erytem, kløe, akne, hyperhidrose, nattesvette. Hørsel: Tinnitus. Luftveier: Dyspné, hoste, heshet, hals- og strupesmerter, halsirritasjon, tett luftrør, tette bihuler, dryppende nese, snue, snorking, bronkitt, nasofaryngitt, sinusitt. Metabolske: Anoreksi, nedsatt appetitt, sterk tørste. Muskel-skjelettsystemet: Leddstivhet, muskelkramper, smerter i brystveggen, costokondritt. Nevrologiske: Tremor, unormal koordinasjon, dysartri, hypertoni, rastløshet, dysfori, hypoestesi, nedsatt smaksopplevelse, letargi, forhøyet libido, nedsatt libido. Psykiske: Panikkreaksjon, bradyfreni, unormalt tankemønster, humørsvingninger. Sirkulatoriske: Atrieflimmer, palpitasjoner, forhøyet blodtrykk, ST-segmentdepresjon og redusert T-bølgeamplitude ved EKG, forhøyet hjerterytme. Syn: Skotom, skleral misfarging, øyesmerter, mydriasis, fotofobi, myopi, forhøyet tåreproduksjon. Urogenitale: Glukosuri, nokturi, polyuri, menoragi, vaginal utflod, seksuell dysfunksjon, unormal sæd. Øvrige: Ubehag i brystet, brystsmerter, feber, kuldefølelse, asteni, døgnrytmeforstyrrelser, generell sykdomsfølelse, cyste, soppinfeksjon, virusinfeksjon, vektøkning. Etter markedsføring er det rapportert tilfeller av myokardinfarkt, depresjon og selvmordstanker og hypersensitivitetsreaksjoner slik som angioødem og hevelse i ansiktet. Laboratorieverdier: Unormale leverfunksjonstester, reduksjon i blodplatetall, forhøyet CRP, nedsatt blodkalsium. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Ingen rapporterte overdosetilfeller før markedsføring. Behandling: Støttende. Ved nyresykdom i siste stadium kan vareniklin fjernes ved dialyse. Ingen erfaring med dialyse etter overdose. Se Giftinformasjonens anbefalinger N07B A03. Egenskaper: Klassifisering: Middel ved nikotinavhengighet. Virkningsmekanisme: Partiell agonist til nevrale nikotin acetylkolinreseptorer. Bindes med høy affinitet og selektivitet. Nikotin konkurrerer om samme bindingssetet. Vareniklin har høyere reseptoraffinitet enn nikotin, og kan derfor effektivt redusere nikotinets evne til å aktivere reseptorer og det mesolimbiske dopaminsystemet. Dette reduserer belønnings- og forsterkningseffektene ved røyking (antagonistaktivitet), samtidig som vareniklin gir tilstrekkelig stimulering til å lindre røyketrang og avvenningsproblemer (agonistaktivitet). Absorpsjon: Så å si fullstendig. Maks. plasmakonsentrasjon etter 3-4 timer. Høy systemisk biotilgjengelighet. Proteinbinding: Lav ( 20%), uavhengig av alder og nyrefunksjon. Fordeling: Tilsynelatende distribusjonsvolum: 415 liter. Halveringstid: Ca. 24 timer. Ved gjentatt dosering nås «steady state» etter 4 dager. Eliminering i nyrene skjer hovedsakelig gjennom glomerulusfiltrasjon og aktiv tubulær sekresjon. Metabolisme: Minimal. Utskillelse: 92% utskilles uforandret i urin, <10% som metabolitter. Pakninger og priser: 0,5 mg/1 mg: Startpakning: 11 tabl. 0,5 mg + 42 tabl. 1 mg kr 791,80. 0,5 mg: 56 stk. kr 783,80. 1 mg: Enpac: 56 stk. kr 783,80. 112 stk. kr 1532,60. Sist endret: 21.04.2009 31

Skandinavisk Forening for Thoraxkirurgiske Sykepleiere SATNU Lokalgruppene NSF-LKS Rogaland: Faglig kurshelg Sola Strand Hotel I 2005 var 11 sykepleiere fra Hjerteovervåkingen på Haugesund sjukehus i Kristiansand på NSF-LKS`s årlige fagkongress. Vi ble så inspirert at vi der og da dannet en arbeidsgruppe med tanke på å starte et kardiologisk fagforum i Haugesund. SATNU, Scandinavian Association of Thoracic Nurses (SATNU) ble etablert i 2008. I styret er det en representant fra hvert av de skandinaviske landene; Danmark, Sverige, Island, Finland og Norge. SATNU er en organisasjon på tvers av landegrenser, men også på tvers av spesialområder innenfor hjertekirurgi. SATNU er for sykepleiere som har med hjertekirurgiske pasienter å gjøre; på operasjonsavdelingen, intensivavdelinger, sengeposter, poliklinikker, rehabilitering etc. SATNU deltar i arrangementet av Skandinavisk Thoraxkirurgisk kongress. Dette er en tverrfaglig kongress med thoraxkirurger (SATS), perfusjonister (ScanSect), sykepleiere (SATNU) og interessegrupper for thoraxanestesileger og fysioterapeuter. SATNU var med på å planlegge og arrangere First Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery i Stockholm, august 2009. Dette var en svært vellykket kongress med 600 deltagerne, hvorav 300 var sykepleiere. SATNU arbeider nå med å planlegge den neste kongressen Second Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery, som arrangeres i Oslo 26. 28. august 2010. SATNU har en egen vitenskapelig komité. Her sitter en sykepleierrepresentant fra Finland, Sverige, Danmark og Norge. Det er komitéens oppgave å bedømme innsendte abstrakter til kongressen. Arbeidet som gjøres av komitéer og styremedlemmer i SATNU er ulønnet og basert på fritidsengasjement. Visjonen for SATNU er at sykepleierne fortsatt skal være en naturlig del av den tverrfaglige kongressen «Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery». SATNU har også som mål å få utvikle hjemmesiden, www.satnu.org, blant annet med å legge ut relevante artikler. Medlemskap i SATNU Det er et stigende antall medlemmer i SATNU. For å bli en bærekraftig, innflytelsesrik organisasjon trenger vi flere medlemmer. Innmelding kan skje via SATNU sin hjemmeside: www.satnu.org Medlemskontingenten er 15 euro (ca 100 kr) i året. På vegne av organisasjonskomitéen ønsker vi dere velkommen til Second Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery, 26. 28. august 2010 i Oslo. Program og påmelding til årets kongress: www.sats2010.org Gro Sørensen (gro.sorensen@oslo-universitetssykehus.no) Unni Kleppe Haukeland (unni.kleppe.haukeland@helse-bergen.no) Ved Torhild Solli Med en omfattende omorganisering og begrenset tid og økonomi for fagutvikling i sykehuset vårt, tok vi «skeia» i egne hender og startet opp gruppa på fritiden vår. Flere både hyggelige og faglige treff, førte til at vi nedsatte et interimstyre som utarbeidet en handlingsplan. Målet vårt var å opprette en møteplass der det var tid til fag og mulighet for å opprettholde, fornye og videreutvikle fagmiljøet. Oppstartsvansker Med god hjelp fra NSF-LKS sentralt og litt trøblete korrespondanse med Brønnøysundregisteret for å opprette en liten bankkonto for gruppa, startet vi opp i 2007. Vi inviterte til fagkveld og årsmøte og ble da til NSF-LKS Rogaland. Fire styremedlemmer fra Haugesund og fire styremedlemmer fra Stavanger. Styret har jobbet for å finne "vår" arbeidsform, tross geografisk lang avstand. Etterhvert har dette fungert veldig bra. Styret består av en effektiv og innspirerende gjeng, som har det hyggelig sammen og driver gruppa framover. Faglig samarbeid over Boknafjorden Kardiologisk avdeling ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) har i mange år arrangert undervisning en helg i året på Sola Strand Hotel. Ansatte på hjerteavdelingen ved sykehuset i Flekkefjord har vært med flere ganger, men nytt i år var at sykepleiere fra Haugesund også ble invitert. Opprettelsen av NSF-LKS lokalgruppe i Rogaland har resultert i at vi nå har et faglig samarbeid på begge sider av Boknafjorden. Dette opplever vi som spesielt viktig siden vi «deler på» mange av hjertepasientene. Disse pasientene og samarbeidet mellom sykehusene, var et viktig tema for flere av foreleserne. Solamøtet Overlege Svein Arne Hapnes fortalte om sin jobb i prehospital tjeneste med fokus på luftambulansen. Luftambulansen har base ved SUS. Rogaland fylke består av mye fjord og fjell. Transport av pasienter med bil og båt kan derfor ta lang tid. Pasienter som trenger å komme raskt til behandling ved sykehus, blir derfor ofte hentet med nytt, flott helikopter. I 2009 ble 298 hjertepasienter transportert med helikopter. 91 av disse pasientene kom fra nordfylket. Flytiden for helikopteret fra Stavanger til Haugesund er på 17 minutter. Når pasienter skal hentes på sykehuset i Haugesund, kan helikopteret lande på taket. Det er et meget godt samarbeid mellom PCI-laboratoriet ved SUS og luftambulansen. Dette medfører et godt resultat for pasienter med STEMI-infarkt som skal til primær-pci. Logistikken med tanke på å få STEMIinfarkt pasienter enda raskere til behandling ble tatt opp til diskusjon. For eksempel: Kan noe intravenøs medikamentell behandling seponeres før transport? Den største begrensningen for helikopteret er lavt skydekke. Viktigste avløser da er Sea-King helikopteret. I svært få tilfeller må STEMI-infarkt pasienter transporteres med ambulansebil over lengre distanser, metalysebehandling må da vurderes. Behandling ved hjertestans Overlege ved kardiologisk seksjon, Alf Inge Larsen, tok opp problemstillingen om tiden har kommet for å endre strategi ved hjertestans. Gjeldene guidelines i dag er at en person med hjertestans skal behandles inntil ROSC (return of spontan circulation) eller død før transport til sykehus. I samarbeid med luftambulansen er det startet et prosjekt som går ut på å transportere pasienten under pågående recusitering med LUCAS (mekanisk brystkompresjon) til PCI-behandling. Personene som kan bli inkludert må være tidligere friske og mellom 30-75 år. Det må være en bevitnet hjertestans og BHLR må være startet innen 5 minutter. Initialrytmen må være ventrikkelflimmer (VF) eller ventrikkeltachykardi (VT). Dersom det ikke er ROSC etter 10 minutter med tre sjokk, skal personen fraktes til PCIbehandling. Ekstern kjøling skal startes etter vanlig protokoll. Det er forventet maksimum 10 pasienter i løpet av cirka 2 år. Prognosen hos pasienter med refraktær VF er svært dårlig. Teorien i tilknytning til dette prosjektet er at mekanismen for refraktær VF nesten alltid er kardialt betinget. Gjentatte sjokk vil redusere hands-on tid og dermed medføre dårligere sirkulasjon i myocard. Til slutt vil pasienten få Stone-heart, et hjerte i ischemisk 32 33

kontraksjon, som ikke vil gi sirkulasjon. For å oppheve denne tilstanden må ischemien oppheves fortest mulig via akutt PCI under pågående LUCAS-behandling. En har allerede ett case fra SUS som har vist at tid før reperfusjon har betydning for overlevelse. Både Svein Arne Hapnes og Alf Inge Larsen hadde triste opplevelser med unge hjertestanspasienter som har gjort dem veldig motiverte til å prøve nye behandlingsmetoder. Kompis-studien Overlege Stein Ørn foreleste i sitt store prosjekt om sårtilheling etter hjerteinfarkt, Kompis-studiet. Vi har ikke hatt god nok kunnskap via tidligere undersøkelsesmetoder om hvordan det går med hjertet etter et hjerteinfarkt. Dersom såret ikke blir tilhelet blir hjertet dilatert, som igjen medfører hjertesvikt. Via MR (magnet resonans) får en direkte visualisering av hjertet som gjør at en kan vurdere både funksjonen og blodsirkulasjonen. Kontrasten vil henge igjen i et skadet område i hjerte på grunn av dårlig blodsirkulasjon. I Kompis-studiet ble det tatt MR-undersøkelser av hjerteinfarktpasienter med jevne mellomrom. Pasienter som hadde god gjennomblødning i muskulaturen i hjertet en uke etter hjerteinfarktet hadde god sårtilheling etter to måneder og enda bedre etter ett år. De pasientene som ikke hadde god blodsirkulasjon i hjertet etter en uke, hadde ikke god sårtilheling etter ett år til tross for god medisinsk behandling. Dette støtter at det er viktig med rask revaskularisering ved hjerteinfarkt for å få minst mulig størrelse på hjerteinfarktet. Når en tilstoppet arterie i hjertet blir åpnet ved PCI, kan mange partikler bli sendt ut i periferien hvor de kan skade myocard. For å hindre at blodkoagler tilstopper kapillærene er det nå vanligere å bruke trombesug. Burde det bli gitt mer blodfortynnende intracoronart? Skjer det en kjemisk reaksjon når coronaråren åpnes som er skadelig for myocard, evt. reaksjon på kontrasten? Det er fremdeles mange spørsmål og svar vi ikke kan enda. Pacemakerkontroller ved SUS Det er helt nylig startet med sykepleiebasert pacemakerkontroller ved SUS. Sykepleier Kurt Tjelta har tatt en egen utdannelse ved Lund Universitet i Sverige for å forberede seg til denne oppgaven. Han fortalte at målet for disse kontrollene var å få til den beste funksjonen for pasienten og samtidig strømsparing for batteriet. Ved Haugesund sykehus blir det operert inn permanente pacemakere, men de sender pasientene til SUS/ HUS for innleggelse av hjertesviktpacemakere/hjertestartere. Både ved Haugesund sykehus og ved SUS er det blitt startet med fjernmonitorering av pacemakere via telefonnettet. Det ble nevnt at elektromagnetiske forstyrrelser er et stort hinder for noen pasienter. Generelt har mange pasienter spørsmål rundt dette temaet. Magnet er viktig for å bryte en elektrisk storm (mange sjokk, ofte på rask supraventrikulær rytme) fra en hjertestarter. Ved SUS er det en egen prosedyre for bruk av magnet før hjertestarteren kan bli omprogrammert. Noen svært få pasienter har skaffet seg magnet hjemme. Det ble henvist til en internettside som har informasjon både til profesjonelle og amatører. http://www.pacemaker-info.se/ Fysisk aktivitet i behandlingen De siste foreleserne skiftet tema til trening og rehabilitering etter påvist hjertesykdom. Overlege Peter Scott Munk har undersøkt om trening kan redusere tap av lumen over tid, i stenten implantert i en coronaråre. Stenten vokser inn i endothelet, men det vil skapes en forsnevring. Han inkluderte pasienter med angina som hadde fått utført PCI. De ble delt opp i en gruppe med opplagt treningsprogram (med høyintensitetsintervaller) og en kontrollgruppe. Prosjektet varte i seks måneder og personene ble undersøkt blant annet med angiografi. Det ble påvist en liten bedring m.t.p.diameter i stentlumen og mindre sjanse for restenoser i treningsgruppen. Det ble også påvist bedre oksygenopptak og anaerob terskel (akkumulering av melkesyre fra muskulaturen). Andre effekter som ble målt i treningsgruppen var vekttap, reduksjon i CRP og at flere sluttet å røyke enn i kontrollgruppen. Treningseffekten kommer raskt og den viktigste effekten ser en på endothelet allerede etter 8-10 uker. Men obs at effekten forsvinner raskt når en slutter å trene. Krokeidesenteret Rehabilitering på Jæren er i regi av Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL). Senteret har avtale med Helse Vest om 30 rehabiliteringsplasser for hjerte-, lunge- og kreftsyke. Målgruppen er folk i yrkesaktiv alder som ønsker å forbli eller å komme tilbake i arbeid. Personene må kunne delta i fysisk aktivitet. Hjerteinfarktpasienter kan tidligst delta seks uker etter infarktet, hjerteopererte tidligst etter åtte uker. Lederen Eva Fagerheim fortalte at det er nytt med institusjonsarbeid på dette nivået i Rogaland. Mye arbeid har gått til å markedsføre tilbudet, og de opplever fremdeles stor lekkasje ut av fylket til andre institusjoner. Bak fra venstre: Trude Fjeld, Marianne Jørgensen, Ingunn Dalland, Christense Eileraas Ek, Torhild Solli, Unni Edland og Ellen Kristin Hokolt (foran). Ikke tilstede: Nina Hagerupsen Saltveth. Hjertekurset Sykepleier Christense Ek informerte om hjertekurset over to dager som blir arrangert av Lærings- og Mestringssenteret tilknyttet Haugesund sykehus. Denne kursvirksomheten startet i 2002. Det blir nå holdt åtte kurs per år med 12-20 deltakere per kurs. Pårørende til hjertepasienten kan også delta, fordi hele familien blir påvirket når et familiemedlem er hjertesyk. Gruppedynamikk og erfaringsutveksling er viktige elementer på kurset. Ellers er det et variert program som omhandler blant annet hvordan hjertet virker, hjertemedisiner, kosthold, røykeavvenning, trening og følelsesmessige reaksjoner. Et nytt konsept er trening i HLR. Filmen «Veien videre» som er laget på Haukeland universitetssykehus blir også vist. Det har blitt gjennomført undersøkelser som har påvist at slike korte kurs har positiv effekt på livsstil/ mestring. Det er viktig at hjertepasientene som tilhører nordfylket og er innlagt på SUS får informasjon om dette hjertekurset. Årsmøte for NSF-LKS Rogaland ble også gjennomført på slutten av Solamøtet. Leder Ellen Kristin Hokholt informerte om årsberetningen, regnskap og satsningsområder. Valg av nytt styre resulterte i to nye styremedlemmer og ny leder, Trude Fjeld. Spring Meeting til Stavanger i 2013 eller 2014? NSF-LKS har fattet vedtak i november 2009 om å søke om å få arrangere Spring Meeting i Stavanger 2013. Dersom vi ikke får arrangere i 2013 vil vi holde mulighetene åpne for å søke igjen i 2014. Spring Meeting on Cardiovascular Nursing er den årlige europeiske fagkonferansen for sykepleiere innen kardiologiske virkefelt og skulle være kjent for Hjertepostens lesere. Den arrangeres av European Society of Cardiology Council of Cardiovascular Nursing and Allied Profession (CCNAP). Fagkonferansen har tidligere vært holdt i Bergen i 2006 i et samarbeid med den nasjonale LKS kongressen. Initiativet til å få konferansen til Stavanger kom fra Region Stavanger, et interkommunalt selskap hvor alle tjenester er kostnadsfrie. Stavanger ønsker å være en konferanseby og jobber derfor for å motivere fagmiljøer lokalt til å søke om å få konferanser til Stavangerregionen. Ved kardiologisk seksjon ved Stavanger Universitetssykehus har det blitt utført sykepleieforskning og fagutviklingsprosjekter med fokus på bedring av praksis. Dette har resultert i presentasjoner ved nasjonale og internasjonale kongresser, og publiserte artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Det er denne kompetansen som via flere ledd har resultert i at NSF-LKS har blitt kontaktet av Region Stavanger ved Heidi Jeanette Nygård. Tone M. Norekvål, som er Norges representant i det internasjonale styret i CCNAP og tidligere leder i organisasjonen, vil jobbe fremover med å fronte Stavangers kandidatur. Det blir en stor jobb også for NSF-LKS lokalgruppe om vi får arrangementet, men vi føler det trygt med Region Stavanger og erfaringen til NKS-LKS i ryggen. Fagkonferansen i seg selv vil også være viktig for fagmiljøet lokalt. 34 35

Lokalgruppene Lokalgruppene Med hjertet i fokus mestring av nye utfordringer Referat fra lokalgruppen i Nord-Trøndelag Med hjertet i fokus på Elverum Tirsdag 16.februar 2010 inviterte Hedmark og Opplands lokallag av NSF-LKS til temadag «Med hjertet i fokus». Det var 50 påmeldte deltakere som kom fra både spesialist- og primærhelstetjenesten i våre to fylker. Vi hadde invitert både sykepleiere, spesialsykepleiere og hjelpepleiere/omsorgsarbeidere. Styret hadde en stor jobb med å finne tema og foredragsholdere som ville gi en god kursdag for alle fremmøtte. Det ble en spennende kursdag som omhandlet et vidt spenn av temaer. Det var et foredrag om blodtrykk «Er et BT kun et BT?», videre hadde vi tema som kunnskapsbasert praksis, etiske betraktninger rundt AHLR samt AHLR-algoritmen. Vi hadde også tema om pacemakerbehandling og Temadag «Med hjertet i fokus» på Elverum erfaring med Mobilt Akutt Team (MAT-prosjekt) på SIHF, Gjøvik. Vi tok i bruk lokale foredragsholdere, sykepleiere fra Sykehuset Innlandet og Feiringklinikken, og dette var svært vellykket. Tilbakemeldingene fra deltakerne var positive, det var engasjement i salen og både deltakere og arrangører koste seg. Med vennlig hilsen styret i Hedmark og Opplands lokallag av NSF-LKS Ved Berit Duvsete Den 21. januar, og for fjerde gang, arrangerte lokalgruppen i Nord-Trøndelag fagdag. Lokallagsstyret hadde lagt ned mye arbeid i forkant, og fagdagen holdt et høyt faglig nivå og hadde mange engasjerte og dyktige foredragsholdere. Høgskolen i Nord-Trøndelag i Levanger tok imot 170 deltakere fra hele Trøndelag. Begge sykehusene i fylkene var godt representert og helsearbeidere fra kommunene, sykeheimer, hjemmesykepleien, legesenter og rehabiliteringssenter var også til stede. Det er tydelig at temaet engasjerer og interesserer mange. Utstilling I pausene mellom foredragsholderne kunne deltagerne besøke utstillere i hallen. Det var flere legemiddelfirma som presenterte sine produkter. Hjerte- og lungeforeningen hadde stand, og lokalgruppen for kardiologiske sykepleiere hadde egen stand som sørget for flere nye medlemskap denne dagen. Etter flott musikalsk oppvisning fra musikklinja ved Høgskolen ønsket leder i lokalgruppen, Bente Moksnes, oss velkommen. Hun gledet seg over stort oppmøte, og kunne fortelle at lokalgruppen hadde 85 medlemmer. Fagdagen ble også i år ledet på en profesjonell måte av Jo Inge Norum som fikk æren av å gi bort både gaver og klemmer. Fysisk aktivitet er bra Første foredragsholder var postdoktor Øivind Rognmo, som er med i flere prosjekter innen trening av koronarpasienter. Rognmo er forsker ved Det medisinske fakultet, NTNU. Tittelen for hans foredrag var «Fysisk aktivitet hjerte, kar og helse». Han presenterte studier som prøver å identifisere cellulære og molekylære mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjertet, blodårer og skjelettmuskler. Han refererte også studier som viser at målt aerob kapasitet er funnet å være den sterkeste uavhengige prediktor på mortalitet. Han viste videre hvilken fysisk aktivitet som gir best effekt: oppvarming i 10 minutter, intervalltrening, 4 min trening, pause i 3 min, x 4. Rognmo viste til HUNT-undersøkelsen og fortalte at to treningsøkter i uka gir effekt, dette bidrar til å minske både sykelighet og dødelighet. Trening er også fordelaktig for hjertesviktpasienter fordi trening øker det maksimale surstoffopptaket. Pårørendes opplevelse ved hjertestans Neste foredragsholder hadde tatt turen fra Bergen, Marianne Sætrang Holm, intensivsykepleier ved medisinsk intensiv og hjerteovervåking, Haukeland Universitetssykehus. Tittelen på hennes foredrag var «Pårørendes erfaringer under hypotermibehandling av hjertestanspasienter». Sætrang Holm presenterte tidligere forskning på å være pårørende og å være nær pasienten. Hun fortalte at hovedmålet med forskningsoppgaven var å studere pårørendes opplevelser ved hypotermi. Hun hadde intervjuet partnere til pasienter som har opplevd hjertestans uten alvorlig hjerneskade. Vi fikk innblikk i hvilken metode hun har brukt og hvilke funn hun hadde gjort i undersøkelsen. Er et blodtrykk bare et blodtrykk? Anne Birgitte Dahlum, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, var neste foredragsholder. Hun arbeider til daglig ved kardiologisk overvåkningsenhet, Feiring-klinikken. Hun har spurt seg om et blodtrykk bare er et BT? Dahlum fortalte at riktig blodtrykksmåling avhenger av flere faktorer. Elementer som spiller inn, er blant annet RAAS, basoreseptorer og det autonome nervesystemet. Andre faktorer som spiller inn er hvilken målemetode og hvilket apparat som benyttes. Her er mange feilkilder som kan gi konsekvenser for pasienten. Hun 36 37

kvalitetsskår enn menn både før og etter hjertekirurgi. Smerter forekom hyppigst hos yngre pasienter, og at det er et betydelig problem for de det gjelder. Studien viste også at en selektert gruppe eldre kan gjennomgå hjertekirurgi med god helserelatert livskvalitet. På noen få områder bruker de eldste pasientene lengre tid på å komme seg. Anne Birgitte Dahlum foreleste om blodtrykksmåling. Pasienterfaringer Siste foredragsholder var Ann Kristin Wilhelmsen. Hun fortalte om egne opplevelser som hjertetransplantert. Hun presenterte en gripende historie om livet sitt, fra hun som femåring ble syk, og alt hun har vært igjennom siden da. Hun er hjertetransplantert to ganger. Fagdagen ble avsluttet med musikalske perler ved Stephen Brandt-Hansen. Han trollbandt publikum med sanger fra kjente musikaler og presenterte også egne sanger. En storstilt avslutning på en flott fagdag. Neste år kan lokalgruppen feire 5-års jubileum, og vi gleder oss allerede! viste at 97 prosent av feilmålinger skyldes bruk av feil mansjett. For liten mansjett gir for høyt trykk, og for stor mansjett gir for lavt blodtrykk. Dahlum oppsummerte foredraget sitt med at internasjonale retningslinjer bør være styrende. Det er viktig med opplæring i riktig blodtrykksmåling, og til slutt: stol ikke på enkeltmålinger. «ldsjelene» fra Levanger: Bente Moksnes og Guri Gundersen Akutt aortasyndrom Torbjørn Graven, avdelingsoverlege ved Hjertemedisinsk seksjon ved Sykehuset Levanger var neste foredragsholder. Graven var med for fjerde år, og snakket denne gang om akutt aortasyndrom aortadisseksjon og aortahematom. Graven viste at aortadisseksjon klassifiseres forskjellig, type a og type b. Årlig forekomst 3-4 tilfeller pr 100 000. 20 prosent dør før de kommer til sykehus og 30 prosent dør på sykehuset. Graven fortalte om predisponerende faktorer, og hvordan aortadisseksjon diagnostikeres ved bruk av CT, TEE og MR. Han viste videre hvordan aortadisseksjon klassifiseres og hvilke komplikasjoner det aktuelle gir. Livskvalitet etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, sykepleier og forsker ved Klinikk for hjerte- og lungekirurgi, St. Olavs Hospital, holdt neste foredrag. Hun viste resultater fra sin doktorgrad, «Livskvalitet hos pasienter etter hjertekirurgi». Målet med studien var blant annet å kartlegge helserelatert livskvalitet hos pasienter tre år etter koronarkirurgi, og alders- kjønnsforskjeller. I tillegg ønsket hun å få kunnskap om hjerteopererte pasienters livssituasjon etter operasjonen. Hun ønsket også å undersøke forekomsten av kroniske smerter etter hjertekirurgi. Resultater fra studien viste blant annet at kvinner har lavere livs- Kari Hanne Gjeilo foreleste om livskvalitet etter hjertekirurgi. Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS: NSF-LKS Troms Leder: Marina Nilsen marina.nilsen@unn.no Universitetssykehuset i Nord-Norge HLA Hjerte-kar poliklinikk Postboks 102, 9038 Tromsø ATT: Marina L. Nilsen Tlf: 77 62 69 20 / 915 91 603 NSF-LKS Nordland Leder: Stina Pedersen stina.therese.pedersen@nlsh.no pedersenstina@hotmail.com Hellåsvn 7A, 8011 Bodø Tlf: 952 61 763 NSF-LKS Nord-Trøndelag Leder: Bente Moksnes Ben-moks@online.no Matbergveien 9, 7600 Levanger Tlf: 909 81 851 NSF-LKS Sør-Trøndelag Leder: Eli Grut Eli.Grut@stolav.no /eligrut@gmail.com Gaupeveien 33F, 7082 Kattem Tlf: 72 58 12 82/ 454 73 678 NSF-LKS Møre og Romsdal Leder: Berit Hustad Birkeland bhbirk@online.no Adj. Dørumsgt. 4, 6413 Molde Tlf: 975 19 863 NSF-LKS Hordaland Leder: Margaret Bjåen margbja@gmail.com 5912 Seim Tlf: 992 45 734 NSF-LKS Rogaland Leder: Trude Fjeld trude@fjeld.cc Brendamyrveien 7, 5534 Haugesund Tlf: 970 80 618 NSF-LKS Aust- og Vest-Agder Leder: Kai Rune Glomså kai.rune.glomsa@sshf.no Breimyrkollen 63, 4628 Kristiansand Tlf: 909 77 127 NSF-LKS Oslo/Akershus Leder: Rolf Arne Stein Rolf.arne.stein@ oslo-universitetssykehus.no rastein@broadpark.no Paal Bergsvei 8, 0692 Oslo Tlf: 450 23 699 NSF-LKS Hedmark og Oppland Leder: Berit Tryland Sørlie beritsorlie@hotmail.com 2260 Kirkenær Tlf: 481 35 945 NSF-LKS Buskerud Leder: Katrine Buun Lyngås Katrine.Buun.Lyngaas@vestreviken.no Sykehuset Buskerud HF, Medisin 1 v/katrine Buun Lyngås Dronninggata 28, 3004 Drammen Tlf. jobb: 32 80 41 06 / 926 53 982 Lokalgruppene Kontaktpersoner i fylker som ikke har lokalgruppe: Østfold Sissel Solberg Sykehuset Østfold HF, Peer Gynts vei 78 1535 Moss Tlf: 698 66 934/27 sissol@so-hf.no Vestfold Grethe Skar Sentralsykehuset i Vestfold Lindholmveien 6 3133 Duken Tlf: 992 34 385 grethe.skar@siv.no Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper ta kontakt med Irene Drotningsvik på e-post: irene.drotningsvik@helse-bergen.no Det er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etablering av nye lokalgrupper». 38 39