Analyse av marin ingrediensindustri

Like dokumenter
Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

Rapport. Marin ingrediensindustri Økonomi og struktur. Forfatter(e) Roger Richardsen Trude Olafsen

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Norsk marin ingrediensindustri. Pulver av silderogn med høyt innhold av marine fosfolipider. Foto: Erik Løvaas, MBE AS

Rapport. Norsk marin ingrediensindustri. Struktur, økonomi og utviklingstrekk Forfatter Roger Richardsen

Nye RUBIN-prosjekter

RUBIN-konferansen 2007

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Torskenettverksmøte februar Markedstiltak og utviklingsprosjekter

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Fagdag Gardermoen 24. november Dagens RUBIN agenda

Analyse marint restråstoff, Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Fagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen september 2017

SIDE FLOWS IN FISHERIES AND AQUACULTURE SECTORS IN NORWAY

Rapport. Norsk marin ingrediensindustri. Struktur og lønnsomhet Forfatter Roger Richardsen

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Markedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer

Analyse marint restråstoff, Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Analyse marint restråstoff, Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Råstoffbehandling og kvalitet for marin ingrediensindustri: Forprosjekt

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

1 million tonn laks, - og hva så?

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Analyse marint restråstoff, Tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge

Marine næringer i Nord-Norge

Et nytt haveventyr i Norge

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Analyse marint restråstoff, Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge

Tjue-seksten Kor blir det av veksten?

13. Desember Dyrking av havet. Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Dyrking av tare i IMTA

"Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? "

Foredragsholdere RUBIN konferansen 2010

Hvor vil norsk oppdrettsnæring være om 20 år?

Verdiskaping fra produktive hav mot 2050.

Marin næring Innovasjon Norge

Havet som matfat i globalt perspektiv

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

side10 Påstands forordning, godkjente påstander side 11 Ny Mat forordning 258/97 side 12 Codex Alimentaris for fiskeoljer side 13

VRI Møre og Romsdal. Kompetansemeglermøte Wenche Emblem Larssen. VRI Møre og Romsdal. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Forholdet mellom plan og lokalitet

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

Statistikk åpen gruppe i fisket etter torsk nord for 62 N i perioden 2001 til 2017

Hva kan tang og tare brukes til?

Bioøkonomi i Norge Nofimas arbeid innen bioøkonomi

Rapport. Havbruksnæringen i Møre og Romsdal. En verdiskapingsanalyse

Matproduksjon og verdiskapning

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Fiskeri og havbruk 2003

MABITs hovedmål. Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri.

Taredyrking som klimatiltak

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale????

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Vedlegg 4: MOTTAKERLISTE BN INVITASJON

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Om tabellene. Januar 2018

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

Supplerende tildelingsbrev

Det begynte med en vitenskapelig publikasjon

MARKED OG LØNNSOMHET FOR UMODEN SILDEROGN. BJØRN TORE NYSTRAND & PAUL JACOB HELGESEN Gardermoen

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING

Dagens Maring Agenda. Fagsjef i Maring Forum Jon Aulie. 24. november 2011

Bergensregionen Insert company logo here

ET HAV AV MULIGHETER

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Markedsmuligheter for «umoden» rogn fra Nordsjøsild og NVG-sild

NM i søknadsbehandling, tidsbruk og samordning

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk

Transkript:

MARING Fagdag, Gardermoen 27.november 2014 Analyse av marin ingrediensindustri Roger Richardsen SINTEF Fiskeri og havbruk Arr.: Fiskeri og havbruksnæringens landsforening Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1

Marint restråstoff gir stor verdiskaping Presentasjon av to rapporter Norsk marin ingrediensindustri struktur, økonomi og utviklingstrekk Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Analyse marint restråstoff, 2013 Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge Trude Olafsen, Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Gunn Strandheim, Jan Petter Kosmo, Kontali Analyse AS Finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2

Tonn Råstoffgrunnlag og tilgjengelig restråstoff - Fordelt på sektor, 2013 1 400 000 1 200 000 Råstoffgrunnlag (levende vekt) Tilgjengelig Restråstoff 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 Hvitfisk Pelagisk fisk Havbruk Skalldyr SINTEF Fiskeri og havbruk AS 3

Tonn 200 000 150 000 Totalt tilgjengelig restråstoff Fordelt på sektor og fylke, 2013 Havbruk Pelagisk fisk Hvitfisk 100 000 50 000 - Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre & Romsdal Sogn & Fjordane Hordaland Rogaland / Agder SINTEF Fiskeri og havbruk AS 4

Mengde restråstoff som utnyttes fordelt på sektor 2013 5 100 t 1 % 2012 289 500 48 % 124 000 t 21 % 178 000 t 30 % Hvitfisk Pelagisk fisk Oppdrett Skalldyr SINTEF Fiskeri og havbruk AS 5

Restråstoff anvendt inn i ulike produksjoner, % og tonn i 2013 3 300 t 0, 01 % 45 900 t 8 % 21 600 t 4 % 137 800 t 23 % Fiskemel- og fiskeoljeproduksjon, tradisjonell Foredling av ensilasje Pelsdyrfôrproduksjon, frossent 116 000 t 19 % Olje- og proteinproduksjon basert på ferskt råstoff (havbruk) Konsum: Sjømatprodukter Konsum: Tran, ekstrakter 35 200 t 6 % Diverse 240 000 t 40 % SINTEF Fiskeri og havbruk AS 6

Napro Pharma AS Brattvåg Berg Lipidtech AS Eidsnes -Aalesund Firmenich Bjørge Biomarin - Ellingsøy Pharma Marin Polargodt AS Algea AS G.C. Rieber Oils AS Hydral AS Fortuna Oils AS Vital Seafood AS Hofseth Biocare AS EPAX AS Denomega Nutr. Oils, Fjordlaks Aqua AS Akva-Ren AS ArcticZymes AS Barentzymes AS Calanus AS CLAR AS OliVita AS Ayanda ASA Eximo AS ConTra AS Cognis Scandinavia Marealis AS Nordic Pharma AS Scanbio Nutrimar Maritex Sigmarine AS Nordlaks; Algea AS Denomega Aquarius AS Hordafôr AS Seagarden ASA Biomega AS Rieber & Søn ASA Aqua Bio Technology AS FMC Biopolymer Primex BioChemicals M Harvest Ingredients Source: R.Richardsen, SINTEF Fisheries and Aquaculture Pronova Biopharma Norge AS Aker Biomarine ASA Regenics AS Omegatri AS Teknologi for et bedre samfunn Marine Bioenergy

NOK; Millions Total omsetning 2007-2013 9 000 000 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 Macro Algea Products Krill Products Marine Biochemicals- /Enzymes Fish Oil - Fish Meal Marine Bioenergy Silage based processing Miscellaneous Marine Oils Fresh Produced Salmon Oil/Protein Omega 3 oilrefining (Import) - 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Teknologi for et bedre samfunn 8

Sektorvis andel av omsetning 2013 14 % Omega 3 oilrefining (Import) Fresh Produced Salmon Oil/Protein 12 % 38 % Miscellaneous Marine Oils Silage based processing Marine Bioenergy 2 % Fish Oil - Fish Meal Marine Biochemicals- /Enzymes 15 % 0 % 10 % 2 % 7 % Krill Products Macro Algea Products Teknologi for et bedre samfunn 9

Omsetningverdi etter råstoffopprinnelse 2011 1 070 mill 14 % 1 205 mill. 17 % 2 886 mill. 37 % 2 546mill; 33 % Omega 3 - importert råstoff Marint restråstoff - Norsk Krillolje - fangst og foredling Macroalger - alginat/taremel Teknologi for et bedre samfunn 10

EBIT per undergruppe av marin ingrediensindustri Omega 3 oilrefining (Import) Fresh Produced Salmon Oil/Protein Miscellaneous Marine Oils Silage based processing Marine Bioenergy Fish Oil - Fish Meal Marine Biochemicals- /Enzymes Krill Products Macroalgea Products EBIT (Mill. NOK) EBIT margin EBIT margin 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2007-2011 2009-2013 722 662 361 367 655 612 412 15 % 16 % 10 19 58 45 9 22 11 15 % 7 % -4-28 -37-36 -28 5-17 -35 % -29 % -33 66 93 120 54 38 56 11 % 6 % 3 3-3 0 0 - - -31 % 5 % 60 47 57 219 130 113 35 9 % 8 % -37-12 -28-12 -17-54 -26-15 % -11 % 170 100-148 - 133-300 -193-151 -63 % -11 % 71 57 136 52-92 -26-7 1 % 4 % 962 915 489 622 411 517 313 Teknologi for et bedre samfunn 11

Betydelig verdiskaping fra sektoren! Nto. verdiskaping 2013 (1000 NOK) Omega 3 -helsekost Krillprodukter Algeprodukter Fiskeolje-/fiskemelfabrikker Ferskprosessert lakseolje/protein Ensilasjebasert foredling SUM verdiskaping = 2,1 Mrd. NOK Andre marine lipider Marine biokjemikalier-/enzymer Marin bioenergi 0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 Teknologi for et bedre samfunn 12

NFR's innovasjonspris 2014 Restråstoff får innovasjonspris! FPC danner basis + attraktanter = formulert sportfiskeagn SINTEF Fiskeri og havbruk AS 13

Flere tenker restråstoffutnyttelse Hydrolyserte marine proteiner eksempel fra Brasil Til petfood Startfôr fiskeyngel Broilerfôr SINTEF Fiskeri og havbruk AS 14

SINTEF Fiskeri og havbruk AS

SINTEF Fiskeri og havbruk AS