Arven etter Ibsen å sette problemer under debatt Arven etter Ibsen å setje problem under debatt Navn:
Informasjon tentamen i norsk, desember 2017 Informasjonen gjelder tentamen i norsk på 10. trinn, desember 2017. Elever som er fritatt for vurdering i norsk sidemål, har samme tentamen og skriver på hovedmål på begge dagene. Tentamensinformasjon Forberedelse: Tentamen: Tildelt tid: Tema: Noen dager før tentamensdagene Mandag 4. desember 2017, hovedmål Fredag 8. desember 2017, sidemål 5 klokketimer begge dagene Arven etter Ibsen - å sette problemer under debatt Forberedelse I forberedelsestiden kan du på de neste sidene lese tekster knyttet til temaet Arven etter Ibsen å sette problemer under debatt. På ulike måter har Ibsen satt spor etter seg. I forberedelsesmateriellet kan du bli kjent med noen av tekstene hans og temaer som han var opptatt av. Tekstene i forberedelsesmateriellet skal være til inspirasjon og kunne brukes som kilder på tentamensdagene. For å forberede deg til tentamensdagene kan du også finne stoff andre steder. Tentamensdagene Tentamen har to deler, del A og del B. Du skal svare på både del A og del B. I del A er det tekstvedlegg som du må lese for å kunne svare på oppgaven(e). I del B er det flere oppgaver, og du skal svare på én av dem. Hjelpemidler I forberedelsestiden er alle hjelpemidler tillatt. Du kan bruke Internett og samarbeide med andre. På tentamensdagene er alle hjelpemidler tillatt med unntak av oversettelsesprogrammer og nettbaserte hjelpemidler som åpner for kommunikasjon med andre (dvs. samskriving, nettprat eller annen utveksling av informasjon). Bruk av kilder Når du velger å bruke stoff fra en eller flere kilder i tekstene, skal du oppgi hvilke kilder du har brukt. Du må oppgi kildene slik at leseren kan finne frem til dem. Praktiske opplysninger Topptekst: Bunntekst: Font, skriftstørrelse og linjeavstand: Oppgavenummer: Husk å lagre ofte! Målform og navn sidetall og totalt antall sider Standard for brødtekster er skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. (Arial, Calibri og Times New Roman er lett leselige.) skrives inn i oppgaven, f.eks. A1 og B3 Vurdering Besvarelsen du skriver blir vurdert etter kjennetegn på måloppnåelse, som du ser på neste side. 2
3
Fire om Ibsen Litteraturforsker Tore Rem: I Englands skoler står Ibsens "A Doll's House" på pensum for engelsk litteratur. Det er umulig å tenke seg britisk litteratur fra denne fasen uten å ta med Ibsens påvirkning. Han spilles oftere på engelsk enn på norsk. Er han ikke da en del av engelsk litteraturhistorie på samme måte som Shakespeare kan sies å være en del av den norske? Kilde: Skre, Arnhild (19. oktober 2011). Ibsen er engelsk. Aftenposten. Hentet fra http://www.aftenposten.no/kultur/litteratur/--ibsen-er-engelsk-6416026.html, lastet ned 11. desember 2015 Skuespiller og regissør Juni Dahr: Ibsens kvinner er veldig ærlige i sin søken etter livet og kjærligheten. Når de sviktes, blir konsekvensene store. Ibsens kvinner er stolte, men framfor alt sårbare. De er oftest ikke heltinner i vanlig forstand, de er sammensatte og komplekse. Ta Nora: Om vi gjør henne til heltinne, så vil stykket tippe over. Nei, felles for Ibsens kvinner er at de har en form for skjult fortid eller en hemmelighet som avdekkes under stykkenes gang. Kilde: Jakobsen, Ottar (6. mars 2006). Ibsen til folket. Dagbladet. Hentet fra http://www.dagbladet.no/kultur/2006/03/06/459826.html, lastet ned 11. desember 2015 Tidligere språkdirektør Sylfest Lomheim: Henrik Ibsen hadde mykje å seie for språkutviklinga, og han er den desidert største leverandøren av faste uttrykk til det norske språket, nest etter Bibelen. Uttrykka "bøygen", "i støypeskeia" og "snakke om laust og fast" er alle frå Peer Gynt. Ingen annan mann har bidrege med så mange uttrykk til kvardagstalen vår som Henrik Ibsen. Kjelde: Lomheim, Sylfest (2003): Språkreisa, Norsk gjennom to tusen år, Oslo: N.W. Damm & Søn Litteraturprofessor Erik Østerud: Selv har jeg opplevd hvor brennaktuell Ibsen kan være i asiatiske land. I Bangladesh så jeg for noen år siden Gengangere, der instruktøren hadde lagt inn en replikk fra koranen om at en kvinnes plass er under mannens fot. Dermed ble stykket farlig, og noen steder ble det forbudt å spille det. I Kina hørte jeg en litteraturforsker si: "Uten Et dukkehjem, ingen kvinnebevegelse i Kina. Uten Ibsen, intet moderne teater hos oss, og heller ingen modernisme." Det er sterke ord. Kilde: Olstad, Lisa (27. april 2006). Fri oss fra Ibsen. Forskning.no. Hentet fra http://forskning.no/kunst-og-litteratur/2008/02/fri-oss-fra-ibsen, lastet ned 11. desember 2015 Tekstene er bearbeidet av Utdanningsdirektoratet. 4
Brand I Brand møter vi den unge presten Brand, som har ein sterk kallstanke. Han krev anten ingenting eller alt av seg sjølv og dei som står han nærast. Stykket dreier seg mellom anna om det å vere viljesterk og om det å stå fast ved prinsippa sine. Kjelde: Utdanningsdirektoratet «Det som du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt.» Jeg er Zlatan Av Zlatan Ibrahimovic og David Lagerkrantz utdrag Presten Brand i Brand Jeg forsøkte å vri meg unna og likevel være kul. Det gikk ikke så bra. Det var ingen stor greie. Men det var noe nytt, og jeg kom inn i en usikker periode. Ikke sånn at jeg ville være som alle de andre. Jo, kanskje litt! Jeg ville lære meg greiene deres, etikette og sånt. Men for det meste kjørte jeg mitt eget løp. Det var mitt våpen, kan man si. Jeg så drabantbygutter som meg prøve å spille overklasse. Det ble alltid feil, uansett hvor mye de anstrengte seg, og jeg tenkte, jeg gjør tvert imot, jeg kjører bare på enda hardere med mine greier. I stedet for å si: "Jeg har bare tjue kroner", sa jeg: "Jeg har ingenting, ikke et øre." Det var kulere. Mer sprøtt. Jeg var en tøffing fra Rosengård. Jeg var annerledes. Det ble identiteten min, og jeg trivdes stadig bedre med det og brydde meg aldri om at jeg ikke hadde peiling på idolene til de svenske gutta. [---] Hele min generasjon i Malmö FF holdt på med brassefotball og triks. Vi trigga hverandre med det. Det var litt som ved blokka til muttern igjen, og da vi fikk tilgang til datamaskiner, begynte vi å laste ned forskjellige finter, greier som Ronaldo og Romario holdt på med, og så øvde vi helt til triksene satt. Det var masse spoling fram og tilbake. Hva er det egentlig de gjør? Hvordan får de til den lille detaljen der? Vi var jo alle sammen vant til å touche ballen. Men brassene skjøv den liksom med foten, og vi trente om igjen og om igjen til vi fikk det til å sitte, og til slutt prøvde vi det i kampene. Vi var mange som holdt på sånn. Men jeg tok det et steg lenger. Jeg gikk dypere inn i det. Jeg var nøyere med detaljene. Jeg ble oppriktig talt helt besatt. Disse triksene hadde jo alltid vært min måte å synes på, og jeg fortsatte å drible, uansett hvor mye fedrene og trenerne gnålte. Nei, jeg tilpassa meg ikke. [---] Resten ga jeg mer eller mindre blaffen i. Jeg gjorde stadig mindre lekser, til slutt hoppa jeg helt av gymnaset. På rommet mitt hengte jeg opp bilder av Ronaldo. Ronaldo var mannen. Ikke bare på grunn av overstegsfintene og målene i VM. Ronaldo var lysende på alle nivåer. Han var en sånn som jeg ville bli. En fyr som gjorde en forskjell. De svenske landslagsspillerne, hva var det for noe? Det fantes ingen superstjerner der, ingen man snakka om rundt i verden. Kilde: Ibrahimovic, Zlatan (2011): Jeg er Zlatan. Zlatan Ibrahimovic fortalt til David Lagercrantz, Font Forlag. Teksten er bearbeidet av Utdanningsdirektoratet. 5
Ildsjeler? Martin Luther King jr. holder tale om menneskerettigheter i Washington D.C. i 1963. Foto: TT Nyhetsbyrån Hovedfiguren Katniss Everdeen i Dødslekene, fra filmplakaten til "Opp i flammer". Foto: Liongate 6
Astrid Lindgren med to av sine litterære figurer, Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget, på et førstedagsbrev utgitt til 100-årsdagen hennes. Kilde: Sjööblom, Lars (m.fl.) (2007). Astrid Lindgren 100 år [førstedagsbrev]. Stockholm: Posten AB. 7
En folkefiende I En folkefiende møter vi legen Thomas Stockman, som vil stengje eit kurbad i ein liten norsk by fordi vatnet er forureina. Kurbadet er ein viktig arbeidsplass og turistattraksjon i byen. Stykket dreier seg mellom anna om ytringsfridom, varsling og det å stå aleine. Kjelde: Utdanningsdirektoratet Helt eller skurk? «Den sterkeste mann i verden det er han som står mest alene.» Av Alf Kjetil Walgermo, Vårt Land (16. april 2015) Dokumentarfilmen om Edward Snowden er ein thriller frå verkelegheita. Legen Thomas Stockmann i En folkefiende Edward Snowden verdas mest kjente varslar? Foto: Arno Burgi (DPA) Namnet Edward J. Snowden er nok kjent for dei fleste etter dei store avsløringane sommaren 2013. Då publiserte avisene The Guardian og The Washington Post sakene som gav ålmenta innsyn i USAs topphemmelege overvakingsprogram PRISM, styrt av National Security Agency (NSA). Det var Snowden, ein 30-årig dataekspert, som var varslaren. Somme har kalla det for den viktigaste lekkasjen i USAs historie. Andre, ikkje berre amerikanske styremakter, ser på Snowden som ein landssvikar. Han er sikta for spionasje og kjempar framleis for å kunne vende attende til USA frå eksilet sitt i Moskva. 8
Dekknamn Dokumentarfilmen Citizenfour fortel historia om Snowdens spektakulære lekkasje. "Citizenfour" var dekknamnet han brukte då han først tok kontakt med dokumentarfilmskaparen Laura Poitras og journalisten Glenn Greenwald. I filmen konsentrerer Poitras seg om det veke-lange møtet med Snowden i Hong Kong juni 2013. Vi møter ein sympatisk 30-åring som har reflektert grundig over sine eigne val, og forstår konsekvensane av varslinga han er i gang med. Filmen har skapt debatt allereie før han har fått ordinær premiere. Oslo Journalistklubb hadde tysdag eit arrangement med tittelen "Helt eller skurk?" og stilte spørsmålet om avlyttingane som Snowden avslørte, er ein trussel mot privatlivet og demokratiet eller ei nødvendigheit for å avsløre terror. «Burde Snowden få kjeft, eller fortener han fredsprisen?» var eitt av spørs-måla. Engasjerer Biletet er ikkje nødvendigvis svart-kvitt, slik ein representant for norsk etterretning har tatt til orde for at Snowden er 70 prosent skurk og 30 prosent helt. Eg vil likevel tru at prosentsatsen tippar nokså solid over på den andre sida hos dei fleste nordmenn som ser dokumentarfilmen Citizenfour. FAKTABOKS: Citizenfour -Tysk-amerikansk dokumentar -Regi ved Laura Poitras -1 t 54 min -Tillaten for alle. Eigna for ungdom/vaksne Uavhengig av kva ein måtte meine om Snowdens måte å varsle på, er det ingen tvil om at historia om han engasjerer. "Eg er ikkje historia", sa Snowden då han kom med lekkasjen for snart to år sidan. På sett og vis har han rett i det, men i Poitras dokumentar er han likevel det vesentlege omdreiingspunktet. Og filmen er spennande, som ein thriller frå verkelegheita. Både formgrep og relevans bidrog nok til at filmen vart løna med Oscar for beste dokumentar-film i februar. Relevant Når viktige avgjerder om overvaking blir gjort i det skjulte, mister vi høvet til å gå slike avgjerder etter i saumane. I Oscar-talen sin sa Poitras rett ut at slik overvaking er ein trugsel både mot privatlivet og demokratiet. Denne problematikken blir svært tydeleg i Citizenfour. Og det er ikkje ein problematikk som blir utdatert med det første. Filmen er høgst relevant. Kjelde: Walgermo, Alf Kjetil (16. april 2015). Helt eller skurk? Vårt Land. Henta frå http://www.vl.no/2.610/helt-eller-skurk-1.351358, lasta ned 11. desember 2015 9
«Den triste skjebnen til varslarar» av Chappatte Bildebeskrivelse. Kilde: Chappatte, Patrick (23. august 2013). Manning-Assange-Snowden. Hentet fra http://www.cagle.com/2013/08/manning-assange-snowden/, lastet ned 11. desember 2016 «Sladrehanken» av Margrethe Munthe «Sladrehank, skal selv ha bank, for han har en lei skavank: synes selv han er så bra, men om andre ondt han sa. Hvis du vil med sladder gå, skal du få en pose på. Pass deg selv og pass din rygg, du kan aldri være trygg.» Kilde: Munthe, Margrethe (1934): Kom skal vi synge, Oslo: Cappelen 10
Et dukkehjem I Et dukkehjem møter vi Nora, som finn ut at ho ikkje er lykkeleg i ekteskapet med mannen Helmer. Ho trassar mannen og truar med å forlate mann og barn for å dra ut i verda og "oppdra seg sjølv". Teaterstykket dreier seg mellom anna om kvinnekamp og frigjering frå kjønnsroller. Kjelde: Utdanningsdirektoratet «Helmer: Du er først og fremst hustru og mor. Nora: Det tror jeg ikke lenger på. Jeg tror at jeg først og fremst er et menneske.» Et dukkehjem Pondus Kilde: Øverli, Frode (16. september 2015). Pondus. Dagbladet, s. 36 11
Feminismen er den viktigaste rørsla i vår tid Av Henrik Aspeflaten, NRK P3, 19. mai 2015 Ei ti år lang karriere som artist har forandra Taylor Swift sitt syn på korleis kvinner blir behandla. Fiendtlegheit mot kvinner blir etablert i oss frå vi blir fødde, seier ho i eit intervju til Maxim. Taylor Swift hevdar at likestillinga enno ikkje gjeld på alle område. Fotograf: C. Flanigan/FilmMagic Endra standpunkt Som ein av dei mest populære artistane i verda har ho tidlegare teke avstand frå feminismen. Swift seier ho mangla ein tydeleg definisjon på kva feminisme var før ho blei eldre. Tidleg i karrieren blei eg sett på som eit barn. Eg var ikkje truande. Då eg blei eldre, merka eg derimot korleis ein blir halden nede som kvinne. Det er dobbeltmoral i overskrifter, i korleis historier blir fortalt, og i korleis ting blir oppfatta. Viss ein mann skriv om kjensler og sårbarheit, blir han sett på som modig, men viss ei kvinne gjer det same, blir ho sett på som sutrande. Ho peiker på likestilling som tankesett, og meiner det må prioriterast allereie i ung alder. Før skjønte eg ikkje kor avgjerande feminisme er for å vekse opp i dag. Eg meiner det er den viktigaste rørsla å stille seg bak, fordi det eigentleg berre er eit synonym for likskap. Kjelde: Aspeflaten, Henrik (19. mai 2015). Feminismen er den viktigste bevegelsen i vår tid. NRK P3. Henta fra http://p3.no/musikk/feminismen-er-den-viktigste-bevegelsen-i-var-tid/, lastet ned 10. desember 2015 12
Køn og stereotyper i computerspil Af Runa Brandt Kønsfordelingen i computerspil er problematisk. Der er næsten tre gange så mange mandlige hovedroller i computerspil som kvindelige. De få kvinder, der er, fremtræder ofte urealis-tisk tynde, med unaturligt store hoveder, og/eller bliver brugt som baggrundsdekorationer uden nogen reel funktion andet end som eye candy. Tit vises kvinder som hjælpeløse, svage, mindre aggressive og mere seksuelle end deres mandlige modparter, og har mere nedringet tøj på. Mandlige karakterer er tit portrætteret med kæmpe muskler og er generelt større end en gennemsnitlig mand. Altså er begge køn designet med fokus på sexistiske stereotyper, men mens mænd bliver vist med mere styrke og magt, bliver kvinder vist som skønjomfruer i nød. Forsøgspersoner af begge køn melder om lavere tilfredshed med deres egne kroppe efter at have spillet spil med stereotypiske kropsbygninger, hvilket viser at det ekstremt maskuline eller feminine udseende har en reel indflydelse på spillerne. Stereotyperne optræder ikke kun i forbindelse med udseende. Kvindelige figurer bruger mere tid på at shoppe, ændre deres udseende og at møde andre mennesker i f.eks. onlinespillet Second Life, hvorimod mandlige spillere går mere op i at bygge ting og eje og istandsætte ejendomme. Allerede i 2003 blev der foretaget en undersøgelse, der viser at kvinder oplever øget chikane i computerspil i forhold til mænd, så det er langt fra et nyt fænomen at kvinder og mænd behandles forskelligt i cyberspace. Mænd gives handlekraft og motivation, mens kvinder i højere grad er rekvisitter, der bruges af mænd til at opfylde spillets mål. Teksten er bearbeidet av Utdanningsdirektoratet. Kilde: Brandt, Runa (1. juni 2015). Køn, Kunst og Computerspil. Friktion, hentet fra http://friktionmagasin.dk/index.php/2015/06/01/kon-kunst-og-computerspil/, lastet ned 11. desember 2015 Jeg vil spille som en jente av Jenny Jordahl 13
Kilde:Jordahl, Jenny (10. november 2014). Jeg vil spille som en jente. Hyperion. Hentet fra http://n4f.no/2014/11/10/spiller-du-som-en-jente/, lastet ned 11. desember 2015 Et duckehjem av Ola Hegdal 14
Kilde: Hegdal, Ole (12. mai 2006). Et duckehjem. Hentet fra http://ibsen.nb.no/id/11128050.0, lastet ned 11. desember 2015 Gjengangere I Gjengangere møter vi familien Alving som ber på mange hemmelegheiter. Når hemmelegheitene kjem til overflata, skaper det mykje drama og mange problem. Stykket dreier seg mellom anna om korleis vi blir påverka av det miljøet vi veks opp i, og korleis vi arvar haldningar og verdiar. Kjelde: Utdanningsdirektoratet «Jeg tror nesten vi er gjengangere alle sammen, pastor Manders. Det er ikke bare det vi har arvet fra far og mor som går igjen i oss. Det er alle slags avdøde meninger og alskens gammel avdød tro og slikt noe.» Innsirkling Av Carl Ove Tiller utdrag Fru Alving i Gjengangere Mødrene våre var mentalt til stades i det meste vi sa, tenkte og gjorde. Vi gjorde naturlegvis ikkje som dei ville alltid, men det dei ville, var aldri likegyldig for oss, og vi var like svoltne på å høyre dei rose oss, som vi var urolege for å bli avviste. Vi kunne nok bli pinleg berørt over kor skamlaust ivrige dei var etter å fortelje andre om kor flinke vi var på skolen og om kor langt vi kunne drive det i livet, men vi gjorde aldri meir for å hindre dei, enn å sjå litt oppgitte ut mens dei stod der og skrytte av oss. "Det er i alle fall ikkje evnene det står på", pla alltid mor di å seie om deg, for så å legge til: "Men så veldig god praktisk sans, det har han ikkje, altså." Som om ho trudde ei slik spøkefull justering ville gjere ytringa meir truverdig og få tilhøyraren til å gløyme at det var ei mor som snakka om sin eigen son. Den evige redsla for at dei skulle finne ut at vi var meir enn berre kompisar, var eit anna eksempel på at dei alltid var med oss. Mamma roa seg litt etter at eg sa at vi ikkje var homsar, men ho var fortsatt på vakt og vi var endå meir forsiktige no enn vi hadde vore tidlegare. Det vart slutt på å låse døra til rommet mitt, skru opp musikken og satse på at ho ikkje skjønte kva som gjekk føre seg, og det vart slutt på at du sov over hos meg fordi det var seint og du ikkje "orka gå heim", som vi pla unnskylde oss med. Kjelde: Tiller, Carl-Frode (2007): Innsirkling, Oslo: H. Aschehoug & Co 15
Frafall på videregående og foreldrenes utdanning Kilde: Statistisk Sentralbyrå (16. september 2015). Gjennomstrømning i videregående opplæring. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/vgogjen/aar/_image/229934.png?_encoded=2f66666666 666678302f35382f29303136286874646977656c616373&_ts=14db8eadbc8, lastet ned 18. oktober 2015 16
Peer Gynt I Peer Gynt møter vi Peer som vil bli noko stort, men som fortaper seg i skryt og dagdraumar. Han reiser verda rundt og går inn i ei rad yrke og draumar. Når han kjem heim igjen, føler han seg mislykka fordi han aldri har greidd å vere seg sjølv. Stykket dreier seg mellom anna om egoisme og det å ta ansvar eller ikkje ta ansvar for eigne handlingar. Kjelde: Utdanningsdirektoratet «Ja, tenkje det, ønske det, ville det med, men gjere det! Nei, det skjønar eg ikkje.» Peer Gynt Av Henrik Ibsen, omsett av Jon Fosse utdrag FEMTE HANDLING Peer i Peer Gynt [Utanfor den norske kysten. Solnedgang. Stormfullt vêr.] Under land mellom skjer og brenningar. Skipet går under. I skodda skimtar ein jolla med to menn. Ein brotsjø fyller den, den kvelvar, eit skrik høyrest, deretter alt stilt ei stund. Like etter kjem kvelven til syne. Peer Gynt dukkar opp nær ved kvelven. PEER GYNT: Hjelp! Båt frå land! Hjelp! Eg forgår! Frels, herre Gud, som skrive står! Klamrar seg fast til båtkjølen. KOKKEN: dukkar opp på den andre sida. Å, herre Gud, for mine små, ver nådig! La meg landet nå! Held seg i kjølen. PEER GYNT: Slepp! KOKKEN: Slepp! PEER GYNT: Eg slår! KOKKEN: Eg slår igjen! PEER GYNT: Eg knuser deg med spark og spenn! Slepp taket! På kvelven er ikkje plass for to! KOKKEN: Det veit eg. Vik! PEER GYNT: Vik sjølv! KOKKEN: Jo jo! Dei kjempar, kokken lamslår den eine handa, han klynger seg fast med den andre. 17
PEER GYNT: Den neven vekk! KOKKEN: Å snille spar! Hugs på dei små eg heime har! PEER GYNT: Eg treng til livet meir enn deg, for eg har ingen ungar, eg. KOKKEN: Slepp! De har levt, eg er ung! PEER GYNT: Fort, rapp deg, søkk, du blir så tung! KOKKEN: Ver nådig! Vik for Herrens ord! For Dykk kjenner ingen sorg så stor Eg druknar PEER GYNT: grip i han. I ditt nakkehår eg held, les ditt Fadervår! KOKKEN: Eg minnest ikkje, alt blir svart PEER GYNT: Det vesentlege i ein fart KOKKEN: Gi oss i dag PEER GYNT: Hopp over, kokk, det du treng til nå det får du nok. KOKKEN: Gi oss i dag PEER GYNT: Den same song! Det merkast du var kokk ein gong Taket glipp. Peer Gynt, 1876. Foto: Digitaltmuseum.no KOKKEN: søkkande. Gi oss i dag vårt Går under. PEER GYNT: Amen, gut, sant og visst! Du var og blei deg sjølv til sist. Svingar seg opp på kvelven. Der det er liv, der er det håp Kjelde: Ibsen, Henrik: Peer Gynt, Det Norske Teatret, 2005 18
Kampanjefilm fra SOS-barnebyer SOS-barnebyers kampanjefilm med en ung gutt som fryser på en bussholdeplass, og hvem som brydde seg, spredde seg raskt på sosiale medier i Norge i 2014. Kilde: INMA Interactive Marketing (2014). Gutten som fryser. Hentet fra http://solvtaggen.no/uploads/contributions/2634/p18ka7en5p2951pg21vleibfajj8.png, lastet ned 30. september 2015. 19
Vildanden I Vildanden møter vi ein liten familie som skjuler ein stor hemmelegheit. Dei gøymer sanninga bak fasaden. Når hemmelegheita blir avslørt, fører det til stor ulykke både for mor, far og barn. Stykket dreier seg mellom anna om det å leite etter sanninga, det å takle henne og om det nokre gonger kanskje er best ikkje å vite sanninga. Kjelde: Utdanningsdirektoratet «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra ham med det samme.» Genanse og verdighet Av Dag Solstad utdrag Doktor Relling i Vildanden Han kom inn i klasserommet, lukket døra bak seg, og satte seg bak lærerens skrivebord oppe på forhøyningen ved tavla som dekket den ene langveggen. Tavle og kritt. Svamp. 25 år i skolens tjeneste. Idet han steg inn i klasserommet, skyndte elevene seg å sette seg ved sine pulter. Foran ham 29 unge mennesker i 18-årsalderen som så på ham og hilste idet han hilste. De tok øreproppene ut av ørene og la dem i lommene sine. Han ba dem ta fram skoleutgaven av Vildanden. Det slo ham atter en gang hvor fiendtlig inn-stilt de var til ham. Men det fikk bare være, han hadde en oppgave å fullføre og den skulle han gjennomføre. Det var fra dem som gruppe han fornemmet den massive mot-viljen som strømmet ut fra kroppene deres. Hver for seg kunne de være riktig så hygge-lige, men sammen, plassert slik som nå, utgjorde de en strukturell fiendskap, rettet mot han, og alt det han sto for. Selv om de gjorde som han sa. De tok fram skoleutgaven av Vildanden av Henrik Ibsen uten å mukke, og la den framfor seg på pulten. Selv satt han med et tilsvarende eksemplar foran seg. Vildanden av Henrik Ibsen. Dette merkverdige drama Henrik Ibsen skrev da han var 56 år gammel, i 1884. I over en måned hadde klas-sen holdt på med det, og ennå var de bare midt i fjerde akt, ( ) Kilde: Solstad, Dag (1994): Genanse og verdighet, Oslo: Oktober forlag 20
Miljøforkjemperen Stordalen kom på fest i privatjet: Ingen bør ha dårlig samvittighet for å fly Av Morten Rydland Høyning og Andreas B. Høyer, Nordlys 5. mai 2014 Petter Stordalen forlot torsdag morgen Tromsø i sitt Cessna-fly. Foto: Stian Saur Petter Stordalen (51) forteller om 24 fantastiske timer i Tromsø, der han i går åpnet byens nye storhotell The Edge. Jeg mener tiden der man kritiserer folk for å reise for mye med fly, eller ha over gjennomsnittlig stort hus, er forbi. Jeg har 172 173 hoteller rundt om i verden. Jeg må fly for å rekke rundt. Jeg har svært god samvittighet Stordalen skisserer neste ukes reiserute: Oslo Stockholm Visby på Gottland Östersund. Med forbehold om at han husker riktig, vel å merke. Men er det nødvendig å reise med privatfly? Med den reisinga jeg legger opp til, er det nødvendig. Dette er ikke en luksusgreie. Flyet er et arbeidsredskap. Stordalen presiserer også at han kjøper CO2-kvoter for å kompensere for utslippene reisingen hans medfører. Ifølge Aftenposten forårsaker bruk av privatfly dobbelt så store utslipp av klimagassen CO2 som vanlige rutefly. En stor bløff Det hjelper lite, mener politisk nestleder i Norges miljøvernforbund Ørjan Holm. Det er bare én måte å redde verden på, det er å redusere forbruket. Ferdig med det. Holm utfordrer Stordalen til å bygge det første "powerhouse"-hotellet i landet. Det vil si et hotell som lager mer energi enn det bruker. Imens drømmer Stordalen om en framtid der også hans flybruk skal være miljøvennlig. Vi vet det er mulig. Teknologien er der, vi må bare lære oss å ta den i bruk. Kilde: Høyning, Morten Rydland (m.fl.) (5. mai 2014). Miljøforkjemperen Stordalen kom på fest i privatfly. Nordlys. Hentet fra http://www.nordlys.no/nyheter/miljoforkjemperen-stordalen-kom-pa-fest-i-privatjet-ingen-borha-darlig-samvittighet-for-a-fly/s/1-79-7359287, lastet ned 14. september 2015 21
«Grønn glasur!» av Vladimir Druzhanin Kilde: Druzhinin, Vladimir (februar 2010). Eco Glazing. Hentet fra http://asusta2.com.ar/wp-content/uploads/2010/02/runner-up-cartoonist.jpg, lastet ned 17. september 2015 22
Plass til egne notater 23
24