Energivurdering av tekniske anlegg Drift Grønn Byggallianse Oslo 14.12.2010

Like dokumenter
Drift novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Forskriften kap III -energivurdering av tekniske anlegg. Mai 010

Grønn Byggallianse Energivurdering tekniske anlegg Erfaringer og veien videre

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Erfaringer og videreutvikling energimerke-ordningen. Isolasjonsprodusentenes landsmøte William Rode, NVE

Drift novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerkeordningen Energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger Driftskonferansen 2010 Color Fantasy Oslo

Energimerking av bygninger energivurdering av tekniske anlegg. FBA Faggruppe Bygg og Anlegg Energimerking og Energiledelse - Yrkesbygg Oslo

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg William Rode

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. EKSBO konferanse William Rode

Energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger. Trondheim

Energimerking 13. April 2011

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften)

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Prisstigningsrapport nr

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Mai Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Energimerking av bygninger

Norges vassdragsog energidirektorat

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager

Olav Isachsen, NVE. Status for energimerking av bygninger m.m.

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier

Energimerking for fremtiden

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen VKE v/ Mats Eriksson

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften).

Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger.

Energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

28 medlemmer 23 mill m²

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg

Status Energimerkeordningen. Energimerking og fjernvarme

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner

ENERGVURDERING AV KJØLEANLEGG

Kjøpsveileder Energirådgivning. Hjelp til deg som trenger energirådgivning.

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

EU-Direktiv for Energibruk i bygg

Per F Jørgensen, KanEnergi AS

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket Thor Arne Hallesen

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

Vedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger. energieffektivitetsforskriften

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

ARKOVERSIKT. Oppsummering og anbefalinger. Sjekkliste 1 - Tekniske data. Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon

Monika Zandecka Ulimoen /5

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Tiltak for bedre energieffektivitet

Frydenhaug skole. Fra passivhus til nesten Frudenullenergi

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

ARKOVERSIKT. Oppsummering og anbefalinger. Sjekkliste 1 - Tekniske data. Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

ENERGILEDELSE St.Olavs Hospital HF. - Energiledelse v/st.o - Enøk i «ny» bygningsmasse - Case: Laboratoriesenteret - Enøk-resultat samlet

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Forslag til endringer i forskrift av nr.1665

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Status Energimerkeordningen forslag til endringer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Hindrer fjernvarme passivhus?

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

SIMIEN Resultater årssimulering

Energimerking av privatbolig. Det du trenger å vite

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Stemmemyren idrettshall Øyjordsveien 2

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Energiledelse og EOS systemer

Høringssvar, utkast til endring av energiloven (Energitilstand i bygninger)

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. FANATORGET Aurdalslia

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

VVS ISOLERING AV RØR I HENHOLD TIL TEK10.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

TEK 15 - innspill fra Norconsult

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

B O L I G P R O D U S E N T E N E

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

2.2.1 Energimerking av bygninger - energiattest

Transkript:

Energivurdering av tekniske anlegg Drift Grønn Byggallianse Oslo 14.12.2010 William Rode, NVE

Energibruken i Norge skal ned Bygninger står for nesten 38 prosent av all energibruk i Norge Over 50% av stasjonær energibruk (ca 80 TWh av 147 TWh) Energimerking og energivurdering er et konkret tiltak og katalysator for å redusere og legge om energibruken Bedre ressursutnyttelse Minde/bedre bruk av hver enkelt energivare ( Tørrår eks. vinteren 2003/2004, vinteren 2006/2007) Mindre nettbelastninger (eks. vinteren 2009/2010) Mer bruk av lokale energikilder (eks Midt Norge) Lavere globale og lokale utslipp (eks. Bergen vinteren 2010) Årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader tekniske anlegg sort hull for mange God økonomi for eiere av boliger og bygg

Gode pumper er god økonomi i vannbårne anlegg Med moderne frekvensstyrte pumper er det mulig med strømbesparelse på 30-50 % Kilde teknisk fagsjef VVS foreningen KO Knudsen Cirka 80% av levetidsomkostningene til en pumpe er energikostnader

God økonomi i isolering Besparelse ved å isolere 18mm rør fra varmtvannsbereder Ved å isolere 10 m rør fra varmtvannsbereder kan du over en 20 års periode spare ca 44.000 kroner ved å isolere rørene med 30mm isolasjon Kilde teknisk fagsjef VVS foreningen KO Knudsen Isolasjonstykkelse Energitap Totalkostnad Uisolert 2823 kwh/år 2823 kr/år Glava (TapeLock Rørskål 30mm) 630 kwh/år 630 kr/år Økonomisk isolasjon Rørtype Rørdiameter Inndataverdier Rørledning 18 mm Medietemp. (rør/bereder) 72 C Romtemperatur 20 C Driftstid Energipris 8760 timer/år 100 øre/kwh

God økonomi i isolering vannbårne anlegg Besparelse ved å isolere en 35 mm ventil 1 ventil = 3 meter rør. Medietemp: 70 C Omgivelsestemp: 20 C Driftstid: 8 måneder Energipris: 100 øre/kwh Kostand pr. ventil uisolert 1038 kr/år Kostand pr. ventil isolert 166 kr/år Besparelse 872 kr/år Kilde teknisk fagsjef VVS foreningen KO Knudsen

God økonomi i gode ventilasjonsanlegg God design og installasjon samt innregulering forutsetning Lave SFP tall Høy varmegjenvinning Effektive el.motorer i vifter Behovsstyrt ventilasjon VAV Variable Air Volume Dårlig installasjon med en livslengde på 20 år kan ha en slik kostnadsfordeling Energi 90% Vedlikehold 5% Investering 5%

Krav til ventilasjonsanlegg SFP (spesifikk vifte effekt) kw/(m 3 /s) Varmegjenvinning Årsmiddel Gamle TEK 1997 TEK 07 TEK 2010 Ingen krav (normal standard) ca 3,0 2,0 2,0 Ingen krav 70% 80%*

Energimerkeforskriften vedtatt Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Trådte i kraft 01.01.2010 Plikt til å merke ved nybygg, salg og utleie fra 01.07.2010 Energiattester fra 01.01.2010 er gyldige Endringer i forskrift etter høring til 11.06.2010, ny forskrift 01.07.2010

Energivurdering tekniske anlegg vs TEK 07 / TEK 10 Ventilasjon og Kjøl BYGNING INSTALLASJON U T - SFP (effektivitet av viften) U V n U vi - η (virkningsgrad varmegjennvinner) - Q C,nd (energi til kjøling) U G Figur fra J-V Thunes, Sweco

Energivurdering av tekniske anlegg Egne ordninger i tillegg til energimerking Regelmessig vurdering, dvs. ikke i forbindelse med salg/utleie Alle bygninger, yrkesbygg (og boligbygg) Kjelanlegg over 20 kw og klimaanlegg > 12 kw BRA over 400 kvm, BRA over 500 kvm Mål: stimulere til god og energieffektiv drift ettersyn og vedlikehold, og riktig dimensjonering Lite politisk debatt og oppmerksomhet Ikrafttredelse 01.01.2010 (ingen overgangsordning) av denne forskrift (5 år for anlegg installert etter 01.01.2009)

Gjennomføring energivurdering Fysisk befaring med målinger Rapporten skal gjengi sentrale data og forslag til tiltak Rapport skal finnes både hos anleggseier og i NVEs database Rapport lastes opp til Energimerkesystemet EMS Krav til kompetanse hos den som gjør vurderingen Informasjonen fra energimerking av bygning gjøres tilgjengelig ved energivurdering av tekniske anlegg, og vice versa NVE har lagt ut anbefalte elektroniske skjema, mal Oppdateres mai 2010 basert på tilbakemeldinger Fokus på at bygningseier får informasjon om, og tar eierskap til, anbefalinger og forbedringspunkter

Energivurdering av kjeleanlegg Anlegg for fossilt brensel over en viss størrelse [400 kvm], både yrkesbygg og boligbygg Fokus på energiaspektet Regelmessig vurdering hvert 4.år for gasskjel og oljeanlegg > 400 kvm hvert 2.år for oljeanlegg > 2000 kvm Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av forskrift) Utgangspunkt i etablerte ordninger for ettersyn og service Effektiv Oljefyring: EO ordningen Kompetansekrav: > 400 kvm: fyringsteknisk kompetanse og minst to års erfaring fra ettersyn og drift, > 2000 kvm: ditto og minst 5 års erfaring

Engangsvurdering av varmeanlegg Anlegg med kjel fossilt brensel > 400 kvm og >15 år, yrkesbygg og boligbygg Engangsvurdering Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av denne forskrift Omfatter varmeanlegget som helhet, dvs. inkludert dimensjonering i f.t. behov Hovedmål: Erstatte gamle og dårlig tilpassede anlegg Kompetansekrav: Byggteknisk-/energifaglig kompetanse på ingeniørnivå eller 2 årig yrkesfaglig i relevant fagretning, begge med to års yrkeserfaring fra energiberegninger i bygg Kjel skal vurderes av folk med fyringsteknisk kompetanse

Kompetansekrav energivurdering kjel Type anlegg Type kompetanse Krav til nivå/type utdannelse Type erfaring Kjelanlegg for areal Fyringsteknisk Ingen Ettersyn/drift av over 400 m 2 kjelanlegg Kjelanlegg for areal Fyringsteknisk Ingen Ettersyn/drift av over 2000 m 2 store kjelanlegg Engangsvurdering av varmeanlegg med kjel, for areal over 400 m 2 To alternativer 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Fyringsteknisk Bachelor Energiberegnin g for bygninger. Ettersyn/drift av kjelanlegg. Lengde yrkeserfaring 2 år 5 år 2 år 2 / 5 år 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. Fyringsteknisk 2-årig godkjent yrkesfaglig. Energiberegnin g for bygninger. Ettersyn/drift av kjelanlegg. 2 år 2 / 5 år

Energivurdering av ventilasjons- og kjøleanlegg Anlegg > 500 kvm alle yrkesbygg og boligbygg Kjøleanlegg og ventilasjonsanlegg, både kjøleaggregat og distribusjon skal inkluderes Rene ventilasjonsanlegg skal vurderes, inklusive de med balansert ventilasjon Fokus på energiaspektet Regelmessig vurdering hvert 4. år Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av denne forskrift Utgangspunkt med etablert ettersyn og service: Norsk Teknologi s godkjenningsordning kulde og varmepumpe entreprenører (TELFO/KELF ordningen) Kompetanse: 2 årig yrkesfaglig kompetanse i relevant fagretning (NOKUT godkjent) med to års yrkeserfaring fra energiberegninger i bygninger eller byggteknisk-/energifaglig på ingeniørnivå med min to års yrkeserfaring installasjon eller vurdering av slike anlegg

Kompetansekrav energivurdering klima Ventilasjonsanlegg for areal over 500 m 2 To alternativer 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Bachelor Installasjon eller vurdering av ventilasjonsanleg g 2 år 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. 2-årig godkjent yrkesfaglig. Energiberegning for bygninger. 2 år Kjøleanlegg for areal over 500 m 2 To alternativer 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Bachelor Installasjon eller vurdering av kjøleanlegg 2 år 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. 2-årig godkjent yrkesfaglig. Energiberegning for bygninger. 2 år

Ordning Skjemaer energi- og engangsvurdering Skjema

Energivurdering skjema Hvorfor enkelt skjema? Teknologi skal ikke være barriere Varierende miljø i tekniske rom Usikker på utbredelse og grad av automasjon i Sentrale Driftskontroll anlegg (SD) og Energi Oppfølgings System (EOS) Muligheten til å ta ut rapporter Usikker på IT kompetanse på de som i dag drifter anlegg Skjema lagt ved som vedlegg til høringsnotat forskrift Mal kan lastes ned fra www.energimerking.no Energivurdering av tekniske anlegg - Maler tilgjengelig i Excel

Spesielle tema energivurdering tekn.anl. kompetansekrav energivurdering klimaanlegg minimum godkjent toårig teknisk fagskole i relevante fag arealgrense i stedet for effektgrense for energivurdering kjel fossilt brensel, over 400 kvm over 2000 kvm (20 og 100 kw) kjøle, ventilasjonsanlegg eller kombinasjon 500 kvm (12 kw) måling, adekvat måleutstyr for å måle virkningsgrad, mobilt eller fast Nye kjeler: fast måleutsyr; eksisterende kjeler der det er mulig, eller ved modulerende kjeler. Mobilt måleutstyr og tilnærmete metoder ved f.eks. vanskelig etter-installasjon, Ventilasjon, mobilt utstyr for eksempel ved vanskelig etterinstallasjon Endringer mai 2010: bør i stedet for skal til fast målerutstyr på eksisterende anlegg: sannsynliggjøre at det ikke er lønnsomt med fast utstyr, ikke bare kostnader til installasjon, men ta med forventet innsparing ved bedre måling, innstilling, regulering og drift.

13 Plikt til energivurdering tekniske anlegg (1) Eier plikter å gjennomføre en energivurdering av tekniske anlegg når det i bygningen er: a) en kjel for fossilt brensel og det oppvarmede bruksareal er over 400 m2, eller b) et klimaanlegg og det oppvarmede bruksareal er over 500 m2. Energivurderingen etter første ledd skal gjennomføres hvert fjerde år. For kjeler med kapasitet til å dekke over 2000 m2 oppvarmet bruksareal, og som fyres med olje skal energivurderingen gjennomføres hvert andre år.

13 Plikt til energivurdering tekniske anlegg (2) Eier av kjeler med kapasitet til å dekke over 400 m2 oppvarmet bruksareal må ha installert brenselsmengdemåler på anlegget. Eier av kjelanlegg og klimaanlegg bør ha installert energimåler på anlegget der mobilt måleutstyr ikke er tilstrekkelig for å måle medgått energi. Både nødvendig energi til å drive anlegget samt produsert varmeenergi eventuelt kjøleenergi i anlegget bør måles. Eier av nye anlegg skal ha installert energimåler på anlegget for å måle medgått energi. Unntakene i 9 første ledd f til h og andre ledd, gjelder tilsvarende etter denne bestemmelsen.

Energivurdering kjel & engangsvurdering varme Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Anleggsinformasjon Systeminformasjon Oppsummering kjelanlegget Data Sjekkliste Teknisk kjel Dokument kjel Fullstendighet kjel Engangsvurdering varmeanlegg Anbefalinger kjel Anbefalinger varmeanlegg

Tekniske data energivurdering kjel Hva blir kjelen brukt til oppvarming direkte ventilasjon tappevann Identifikasjon Effekt Kjeltemperatur Røykgasstemperatur O2 CO2 CO Sottall Virkningsgrader Gangtid etc

Dokumentasjon energivurdering kjel Spesifisert liste tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll Energistatistikk Oversikt Energimålere, plassering, verdier, beregnete & historiske verdier Tegninger Områdedekning Oversikt driftstider Temperaturregulering Vedlikeholdsprotokoll

Fullstendighetskontroll energivurdering kjel Kjelidentifikasjon brenner på tekn data Styring, regulering Visuell kontroll

Energivurdering teknisk anlegg Er utført når fysisk kontroll er gjort Rapport(er), en pr. system, er lagret hos bygningseier Rapport(er), en pr. system, er lastet opp i EnergiMerkeSystemet EMS på www.energimerking.no

Energivurdering Forberedelsesfase Energivurdering på stedet Etterarbeide Kommunikasjon forbedringspunkter til bygningseier Pålogging og opplasting av energivurdering (formell kvittering)

Hvor skal jeg begynne? Eier/selger Avgjør om du skal energivurdere selv eller bruke andre Vurder tiltaksforslagene Kjøper/leietaker Etterspør energiattest, energivurdering Sjekk at nøkkelinformasjon er riktig Megler Minn selger om plikten til energimerking Gi råd om hvordan Ekspert Forvisse seg om at kompetansen er tilstrekkelig på alle fagfelt, hvis ikke samarbeide eller kvalitetssikre hos tredjepart

Pålogging EMS 1) www.energimerking.no 2) Autentisering a. Person: MinID b. Virksomhet: AltInn 3) Delegering a. Personlig eier : Gi tilgang i Energimerkesystemet b. Virksomhet som eier : Delegasjon i AltInn eller i Energimerkesystemet 4) Ekspert? 5) Velg eiendom osv. i EMS

Enkel registrering er enkelt

Detaljert registrering tar lengre tid, men vil ofte gi bedre karakter

Registrering for eksperter Dynamisk metode Vises kun for bygningseksperter Kun aktuell for boliger Månedsbasert metode

Dokumentasjon Biblioteker og annen dokumentasjon om EMS legges ut på www.energimerking.no I tillegg ligger rapporter som er utarbeidet tatt frem som vurderingsgrunnlag for ordningene lagt ut

Direktivet - konsekvenser for mange Bygninger/Tekniske anlegg - merking/energivurdering i parentes: ~ 2 mill. boliger (60-70 000 pr år) ~ 150 000 yrkesbygg (10 000 pr år) ~ 50 100 000 fritidsboliger (2 5 000 pr år) ~ 10 20 000 kjelanlegg > 100 kw ~ 80 100 000: 20 kw < nominell effekt <100kW ~ 100 000 kjøle- og ventilasjonsanlegg Mellom 20 60 000 kjøleanlegg av de 100 000 Energirådgivere: Behov for kompetanse til yrkesbygg og tekniske anlegg Bygge- og eiendomsmarkedet: Bygningseiere, utbyggere, rådgivere, meglere, takstmenn, leverandører

Takk for meg William Rode wro@nve.no Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes/NTNU Info og Raymond Nilsson/SINTEF Kommunikasjon, Gemini NTNU 09.12.2009