RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN

LUNNER KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 2005-2008

Innhold 1 Sammendrag 4 1.1 Tiltak 4 1.1.1 Tiltak, rettet spesielt mot voksne 4 1.1.2 Tiltak, rettet spesielt mot barn og unge 4 1.1.3 Overbyggingstiltak 5 1.1.4 SLT tiltak i Lunner kommune 5 1.1.5 Vedlegg med tiltak 5 2 Innledning 6 2.1 Oppnevning og mandat 6 2.1.1 Mandat 6 2.1.2 Arbeidsmåte 6 2.2 Definisjon og avgrensning 7 2.2.1 Løsemidler 7 2.2.2 Dopingmidler 7 2.3 Bruk eller misbruk 8 3 Om fagfeltet 8 3.1 Generelt 8 3.1.1 Avvik som opprør mot autoriteter 9 3.1.2 Røykernes dalende status 9 3.1.3 En svak endring i drikkemønsteret i Norge 10 3.1.4 Konsekvenser av alkoholbruk 10 3.1.5 Økning i bruk av illegale narkotiske stoffer 10 3.1.6 Konsekvenser av bruk av illegale narkotiske stoffer 11 3.1.7 Medikamenter 11 3.1.8 Tidlig start gir alvorlige følger 11 3.1.9 Kriminalitet 12 3.1.10 Ikke bare tilfeldigheter 12 3.2 Bør vi gjøre noe 12 3.3 Kan vi gjøre noe 13 4 Rusreform I og II 14 4.1 Bakgrunn for reformen 14 4.2 Omfang av rusmiddelbruk basert på Norge 15 5 Mer om Hadeland 16 5.1 Tilgang til alkohol 16 5.1.1 Ungdom skaffer seg alkohol på flere måter 16 5.2 Antall steder for salg og skjenking på Hadeland 17 5.3 Omsetning i vareliter alkoholholdig drikkevarer på skjenkesteder og dagligvareforretning i Lunner kommune 17 5.4 Kontroll av skjenke- og salgssteder 17 6 Innspill fra Lunner Ungdomsråd 18 7 Situasjon i Lunner kommune 19 7.1 Kommunale planer for oppvekst og kultur 19 7.1.1 Musikkskole / Kulturskole 19 7.1.2 Ungdomsklubb 20 7.1.3 Grunnskole 20 7.2 Helsesøstertjenesten 20 7.3 Sosialtjenesten 21 7.4 Barneverntjenesten 21 7.5 Kontor for psykisk helse 21

7.6 Politiet 22 7.6.1 Problemorientert politiarbeid 22 7.6.2 Forbrytelser / forseelser registrert total på region Hadeland 22 7.6.3 Når skjer forholdene 23 7.7 Kommunikasjoner 23 7.8 Frivillige organisasjoner 24 7.9 Sosiale møteplasser 24 7.9.1 Grendesentrene 24 7.9.2 Kommunesenter 24 7.9.3 Regionsentrene 24 8 Utviklingsmuligheter 25 8.1 Helhetlig tilnærming til rusforebygging 25 8.2 Å være støttende foreldre / foresatte 26 8.2.1 Foreldre / foresatte på banen 26 8.2.2 Aktive møteplasser for foreldre 27 8.3 SLT 27 8.4 MOT 28 9 Tiltak 28 9.1 Tiltak spesielt rettet mot voksne 28 9.2 Tiltak spesielt rettet mot barn og unge 30 9.3 Overbyggende tiltak 31 9.4 SLT - tiltak i Lunner kommune 32 10 Økonomi / ressurser 34 10.1 SLT koordinator for Hadeland 34 10.2 Ungdommens hus 34 10.3 Midler til frivillig arbeid 34 10.4 Opprettholde og utvikle eksisterende tilbud og tjenester 34 10.5 Sikre tilstrekkelige midler til rusbehandling 34 10.6 Ettervernboliger 34 10.7 Nettverksarbeid 35 10.8 Møteplass for foreldre 35 10.9 Felles aktivitet for foreldre, barn og ungdom 35 10.10 Temamøter / konferanser og kurs med rusfaglig innhold 35 11 Organisasjonsutvikling 35 11.1 Handlingsplaner 36 11.2 Tverrfaglig samarbeid 36 11.3 Kompetanseutviklingsplaner 36 11.4 Stillingsbeskrivelser 36 Vedlegg 1: Retningslinjer for alkoholbevillingspolitikk 2004-2008 37 Vedlegg 2: Tiltak initiert av Politiet 42

1 SAMMENDRAG Bakgrunnen for handlingsplanen er et økt forbruk av rusmidler, særlig alkohol, blant ungdom. Tilgangen på alkohol og illegale rusmidler har økt. Vold og skader opptrer oftere enn tidligere. En rekke frivillige organisasjoner, kommunale tjenester, helsevesenet og politiet arbeider for å redusere rusmiddelbruken blant de unge. Langt på vei har de ulike arbeidsområder, men samarbeid er viktig. Planen har i kapittel 9 en rekke forslag om tiltak. De fleste har som mål å forebygge rusmiddelmisbruk. Forslagene gjengis noe forkortet her. 1.1 Tiltak 1.1.1 Tiltak spesielt rettet mot voksne 1/1 Temamøter, konferanser, kurs med rusfaglig innhold arrangeres årlig av kommunen. 1/2 Helsestasjon skal gjennom svangerskapsomsorgen og småbarnskonsultasjoner formidle kunnskap om rusmidlenes funksjon og skadevirkningene 1/3 Kommunen skal videreføre Foreldre mot rus FOMOR 1/4 Arrangere samlivskurs 1/5 Kommunen skal iverksette tiltak med sikte på rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. 1/6 Rusmiddelmisbrukerens familie skal sikres oppfølging, råd og veiledning 1.1.2 Tiltak spesielt rettet mot barn / unge 2/1 Det skal arrangeres temadager / kvelder på ungdomsskolene med rusproblematikk i fokus 2/2 Sosialtjenesten skal hvert 3. år foreta en spørreundersøkelse blant ungdom 2/3 Kommunen skal ved tildeling av kulturmidler legge vekt på at lag og foreninger har rusfrie tiltak for barn og ungdom 2/4 Unge rusmiddelmisbrukere skal prioriteres i forhold til oppfølging og samtaler med ruskonsulent og sosialtjenesten. 2/5 SLT- ordning 2/6 Lunner kommune er en MOT kommune

2/7 En representant fra Lunner lensmannskontor er i samarbeid med kommunen til stede i ungdomsskolene 1 dg pr. uke 2/8 Lion quest program gjennomføres i grunnskolen 1.1.3 Overbyggingstiltak 3/1 Kommunen utarbeider klare retningslinjer for salg- og skjenkebevilling og kontrollvirksomhet av disse 3/2 Godkjente dørvakter 3/3 Samarbeid mellom kommune og politiet ved opprettelse av nye aktivitetstilbud 3/4 Tverrfaglig samarbeid rundt bekymringssamtaler med barn / unge 1.1.4 SLT tiltak ilunner kommune Se side 32 1.1.5 Vedlegg med tiltak 4/1 Tiltak initiert av politiet (vedlegg 2)

2 INNLEDNING 2.1 Oppnevning og mandat Alkoholpolitisk handlingsplan og retningslinjer for alkoholbevillinger 2004 2007 har vært til behandling i kommunestyret 15. april 04 sak nr. 0026/04. Det ble vedtatt å utsette behandling av alkoholpolitisk handlingsplan til høsten 04 for å lage en rusmiddelplan som omfatter også alkoholpolitisk handlingsplan. Myndighet for å oppnevne deltakere til ad-hoc utvalget og utarbeidelse til mandat ble delegert til Formannskapet. 24. august 2004 vedtok Formannskapet opprettelsen av ad-hoc utvalget bestående av 5 deltaker: Elin Håkonsløkken leder Eigil Morvik Eva Berg Torill Jensvold Halvor Bratlie Angelika Westby sekretær fra administrasjon 2.1.1 Mandat Lage rusmiddelplan 2004 2007 som inkluderer alkoholpolitisk handlingsplan med vekt på Beskrive utfordringer og muligheter Forebygging spesielt med tanke på barn / unge Ressurser Konkrete tiltak i Lunner kommune eller i samarbeid med andre Tidsfrist inkludert høring: 15. februar 2005 2.1.2 Arbeidsmåte Utvalget har hatt 8 møter. Kontakten med noen fagmiljøer har skjedd gjennom disse møtene. Her bør følgende nevnes: Nann Inger, Rusmiddelkonsulent fra Vestoppland politidistrikt Arild Sandvik Rektor ved Harestua ungdomsskole og Hilde Erstad - Rektor ved Lunner ungdomsskole Anny Melaas fra helsesøstertjenesten og Laila Hovland fra barneverntjenesten. Elin Lien fra Gran lensmannskontor og Morten Lafton - fra Lunner lensmannskontor Rune Larsen og Kjetil Paulsen MOT informanter i Lunner kommune I arbeidet har en forsøkt å sette seg inn i ulike typer av forebyggingsstrategier og har valgt forskningen til Willy Pedersen og Unni Wilhelmsen som bakteppe for det forebyggende arbeidet. Kontor for rusforebyggende arbeid i Oppland har også støttet disse tankene og har vært en god bidragsyter i det rusforebyggende arbeidet mot rusmiddelmisbruk. Ruspolitisk handlingsplan 2005 2008 vil på forebyggingssiden i hovedsak dreie seg om opplæring av foreldre med barn i grunnskolen. Dette for at foreldre / foresatte lettere skal kunne vite hvilke holdninger og signaler de bør gi til barna, for å kunne redusere muligheten for seinere rusmiddelmisbruk.

2.2 Definisjon og avgrensning Med rusmidler menes alle stoffer som gir rus på grunn av sin virkning på hjernen. Disse omfatter: Alkohol Illegale stoffer ( cannabis, amfetamin, heroin, osv.) Løsemidler (sniffing) Visse legale legemidler ( sovemidler, beroligende midler) Felles for alle er at rusen vil være kjennetegnet av oppstemthet, konsentrasjonssvekkelse, hudkommelses- og innlæringssvikt, kritikkløshet og endret stemningsleie. Hvert rusmiddel har også typiske egenvirkninger. I tillegg er det en rekke andre stoffer og / eller atferdsavvik som er beslektet med rusmiddelproblematikken. Vi tenker her særlig på bruk av: Tobakk Dopingmidler Tvangmessige tilstander (for eksempel spilleavhengighet) Forebygging og behandling av disse problemene vil i enkelte tilfeller være overlappende, og i andre tilfeller kreve sin egen metodikk og kompetanse. Det er bl.a. påvist en sammenheng mellom bruk av tobakk, alkohol og narkotika. Regjeringen har høye ambisjoner ift. tobakkforebyggende arbeidet og forventer dermed også positive effekter for det rusmiddelforebyggende arbeidet. Begrepet narkotika kommer av ordet narkose og var tidligere knyttet til sovemidler. I dag er bruk av ordet narkotika definert juridisk i Forskrift om narkotika m.v. (Narkotikalisten). Alle stoffer som er nevnt på denne listen, er å anse som narkotiske stoffer. Gruppen narkotika er således satt sammen av en rekke stoffer med ulike egenskaper og skadepotensial. Narkotiske stoffer kan således være illegale, som for eksempel heroin, ecstasy og cannabis. I tillegg er det en rekke legemidler som påvirker sentralnervesystemet på en slik måte at de klassifiseres som narkotika. Disse vil enten kunne bli brukt legalt, når forskrevet av lege, eller illegalt. 2.2.1 Løsemidler Løsemidler står ikke på narkotikalisten, og er ikke illegale. Disse er som stoffer mer beslektet med alkohol. Bruk av løsemidler som rusmidler vil i planen likevel komme inn under betegnelse narkotikamisbruk. 2.2.2 Dopingmidler Når det gjelder omsetting og bruk av dopingmidler utenfor idretten har det vært en bekymringsfull utvikling de senere årene. Regjeringen vil vurdere om doping som samfunnsproblem skal knyttes nærmere til arbeidet mot rusmiddelproblemer. Tradisjonelt har doping vært sett på som et isolert idrettsproblem. Utviklingen de siste årene forteller at misbruk av doping på stadig flere områder tangerer misbruk av tradisjonelle rusmidler. Med dopingmidler menes i denne sammenheng Testosteronpreperater Anabole androgene steroider.

Dopingmidler inngår i dag langt oftere i sosiale sammenhenger hvor de brukes sammen med tradisjonelle rusmidler i et omfattende rusregime. Spesielt ser det ut til at misbruk av sentralstimulerende midler, i enkelte miljøer, knyttes sammen med dopingmidler. Dopingmidler knyttes også oftere opp mot voldskriminalitet. Det er tegn som tyder på at bruk av anabole steroider over tid kan gi varige og dyptgripende atferdsendringer, men her trengs det mer forskning. Spesielt er det bekymringsfullt at enkelte hormonpreparater stadig oftere dukker opp i sammenheng med seksualisert vold og annen voldskriminalitet. Et siste samfunnsområde hvor dopingmidler opptrer med økende omfang, er innenfor utviklingen av tvangsmessige psykiske tilstander. Innenfor denne kategorien ser misbruk av dopingmidler ut til å samvirke med andre faktorer i utviklingen av et forstyrret kroppsbilde som anoreksi, bulimi og megareksi ( sykelig kroppsbygging). Dette må sees i sammenheng med en ekstrem kroppsfiksering både i enkelte miljøer og i samfunnet generelt. 2.3 Bruk eller misbruk Det er ikke en klar grense mellom bruk og misbruk av rusmidler. Begrepsbruken vil variere i forhold til type stoff, mengde, kultur, tid, sted og konsekvens. Særlig for alkohol er det vanskelig å definere en tydelig grense mellom bruk og misbruk. Men en må kunne betegne all bruk av tobakk og alkohol av personer under 18 år som ulovlig og dermed som misbruk. Når det gjelder illegal narkotika, er all bruk per definisjon misbruk. Det samme gjelder for bruk av illegalt anskaffede legemidler, herunder også det at legemidler gis videre til tredjepart, for eksempel i familien. Legal bruk av legemidler kan også være misbruk, for eksempel ved at en ikke følger legens anvisning eller at forskrivningen ikke er i tråd med god legepraksis. 3 OM FAGFELTET 3.1 Generelt Rusmidler fører til problemer, i det minste i en del situasjoner og for en del mennesker. Men rusmidler har også positive virkninger, både på enkeltpersoner og sosiale situasjoner. Dette er en av grunnene til at så mange forsøker rusmidler og fortsetter å bruke dem. Rusmidler knyttes dessuten til innarbeidede tradisjoner, særlig ved store anledninger i familien eller samfunnet. De økonomiske interessene ved produksjon og salg er også viktige. Både lovlige og ulovlige midler har effektive markedsførere. Tidligere var alkoholen nesten enerådende som rusmiddel i Norge. Hvis vi ser bort fra tobakk, er alkohol fortsatt dominerende når det gjelder omsetning og bruk. Ikke alle mener det er riktig å betegne tobakk som et rusmiddel, men likevel er det naturlig å ta med tobakksbruken i denne forbindelsen. Det skyldes flere forhold. Ett av disse er at bruk av tobakk skaper avhengighet som mange har store vansker med å bryte. Tobakk gir dessuten store helseskader og øker dødeligheten. Dette har tobakken felles med alkohol og andre rusmidler. Like viktig i denne sammenheng er at det for den enkelte bruker er en vanlig rekkefølge når det gjelder bruken av rusmidler. Her spiller sigaretter en betydelig rolle:

Alkohol Sigaretter Hasj Amfetamin Ecstasy Heroin Bruk av ett middel tilsier erfaringsmessig økt bruk av andre midler. Det er selvsagt ikke slik at alle følger hele utviklingsprosessen fordi om de starter med alkohol og sigaretter. Men det har vært slik at bruk av alkohol og sigaretter i Norge nærmest har vært en forutsetning for å starte med de andre rusmidlene som hasj, amfetamin osv. Denne statistiske sammenhengen er ikke noe bevis på at det må være slik også i framtida. Etter hvert som samfunnet forandrer seg, kan det oppstå nye forhold som påvirker bruken av rusmidler. 3.1.1 Avvik som opprør mot autoriteter Sigarettene har sammen med alkoholen en spesiell status. Begge deler omsettes lovlig i Norge. Men de er forbeholdt voksne. Det er en aldersgrense på 18 år for å kjøpe. Er det nysgjerrighet som får barn og ungdom til å prøve tobakk og alkohol? Trolig gjør en del barn sine første erfaringer for å prøve ut det de voksne setter slik pris på. For andre kan det å utfordre forbudet være hovedsaken, når de røyker og drikker alkohol. Dermed demonstrerer de uavhengighet av de voksnes autoritet. Det sies at hver debut knyttet til sigaretter, alkohol, andre rusmidler og samleie gjør noe med selvbildet. Man trår over en terskel og oppfatter seg selv som annerledes enn før. Denne annerledesheten kan gi innpass i et fellesskap. Dette er gruppefellesskap med delvis egne normer som ligger ved siden av eller i konflikt med samfunnets mer omfattende normfellesskap. Det er en del av oppveksten og sosialiseringen å stille spørsmål ved de normene som gjelder i samfunnet. Mange gjør dette ved å teste ut ulike typer avvik. Det kan synes som om det i ungdomsårene for noen er viktig å vise at man tør dette og er med i de alternative fellesskapene som dannes av røykere, alkoholbrukere osv. Kanskje er nettopp det en av grunnene til at den såkalte majoritetsmisforståelsen er svært utbredt: Ungdom danner seg feil bilder av hvor vanlig det er at andre ungdommer avviker fra samfunnets normer. Man tror det er langt vanligere å røyke, drikke osv. enn det i virkeligheten er. Trolig fører dette igjen til å senke terskelen til at man selv forsøker. 3.1.2 Røykernes dalende status I de senere årene kan den vanlige rekkefølgen i bruk av rusmidler ha blitt mindre framtredende. Tobakken kan muligens spille en noe mindre viktig rolle enn før. Delvis kan dette skyldes at oppfatningen av røykerne har endret seg. Mens sigaretter tidligere var knyttet opp mot høy sosial status, synes det motsatte nå å være tilfelle. Nå forbindes tobakksbruk med grupper som har lav status i samfunnet. Røyking er nå vanligst i den delen av befolkningen som har liten utdannelse. Blant ungdom er det særlig mange røykere som har dårlige karakterer eller slutter i videregående skole. Sammenhengen mellom tobakk og dårlig helse er blitt allment anerkjent. Dette hindrer likevel ikke at omtrent en tredel av befolkningen røyker. I rusundersøkelsen på Hadeland fra 2003 svarer noe over halvparten av de spurte elevene i ungdomsskolen at de aldri har røykt. En av fire har røykt, men røyker ikke nå. En av fem røyker. Svarene tyder på at det er færre ungdommer som røyker i 2003 enn seks år tidligere.

3.1.3 En svak endring i drikkemønsteret i Norge I Norge brukes det mellom 4 og 5 liter alkohol årlig i gjennomsnitt per innbygger. De siste 10 årene har det vært en svak stigning. Vårt forbruk ligger på nivå med Sveriges, som riktignok har en synkende tendens. Bortsett fra Island, har de fleste andre europeiske landene dobbelt så stort forbruk som Norge. Statistikken viser en gjennomsnittlig årlig forbruk i ren alkohol for norske ungdom i alder 15 20 år ligger i 2003 på 5,55 liter. I ren alkohol utgjør ølet omtrent halvparten av all alkohol som omsettes i Norge. Dernest kommer vin og brennevin. Økningen i omsetning de siste årene knytter seg først og fremst til vin, mens omsetningen av øl og brennevin har vært forholdsvis stabil. I løpet av de siste 25 årene har omsetningen av vin blitt fordoblet og salget av brennevin omtrent blitt halvert. Ser vi bort fra skjenkestedene, har vinmonopolet enerett på salg av vin og brennevin til forbrukerne. De siste 25 årene har tallet på vinmonopolutsalg blitt fordoblet til 176 (2002). Samtidig har utsalgssteder for øl økt med 50 % til 4 320. Tallet på skjenkesteder har også økt med nesten en tredobling til 6 840 i 2002. Økningen har vært særlig stor for skjenkesteder som også kan servere brennevin. I 1980 hadde hvert fjerde skjenkested bevilling for brennevin. I 2002 hadde neste tre av fire skjenkesteder slik bevilling. Tilgangen på alkohol på Hadeland er som i landet for øvrig. Tallene for Lunner er gjengitt i et senere kapittel. 3.1.4 Konsekvenser av alkoholbruk Tallet på dødsfall som skyldes alkohol, ligger på ca 400 årlig. Ca tre av fire er menn, og de fleste er over 40 år. Årlig er det rundt 4 000 reaksjoner på kjøring i påvirket tilstand. Dette er nesten en halvering i løpet av de siste 25 årene. En stadig større del testes for andre rusmidler enn alkohol. I 2002 utgjorde denne delen omtrent halvparten. Økt alkoholbruk blant ungdom resulterer i mer vold og skader. Økningen i vold gjenspeiles i statistikken fra politiet (se kapittel 7.6.2) og erfaringene fra legevakten i de tre kommunene. 3.1.5 Økning i bruk av illegale narkotiske stoffer Omsetningen av illegale narkotiske stoffer er vanskelig å anslå. Beslagene kan gi et bilde. De siste årene har det vært økende, kanskje særlig når det gjelder cannabis og amfetamin. Andelen narkotikabeslag på Vestoppland Politidistrikt fordelt på stofftype : Cannabis: 85 Amfetamin: 31 Kokain: 4 Heroin: 33 LSD: 0 Ectasy: 4 Antall anmeldte lovbrudd (straffeloven og legemiddelloven) har blitt tredoblet siden 1994 til over 45 000 årlig. Fire av fem siktede er menn, de fleste i alderen 18 til 39 år.

3.1.6 Konsekvenser av bruk av illegale narkotiske stoffer Amfetamin kan føre til aggressivitet med vold, kriminalitet og skader. Tallet på dødsfall som skyldes illegale narkotiske stoffer var i 2001 på 405 i Norge. Tallet har hatt en årlig meget stor stigning, som synes å ha blitt brutt i 2002. Dette kan muligens ha sammenheng med økt bruk av metadonbehandling. Ca fire av fem som rammes av narkotikadødsfall, er menn, og de fleste er fra 25 til 44 år. 3.1.7 Medikamenter Oppland har ligget på 5. plass i landet, når det gjelder bruk av vanedannende medikamenter. Gjennom fastlegeordningen er det blitt bedre kontroll med utskriving fra lege, ved at det som hovedregel bare er fastlegen som skal skrive ut såkalte B-preparater. Ved at resepten går direkte til apoteket hindrer man også forfalskninger. Dermed har man fått bedre kontroll med medisinsk bruk av disse medisinene. Det skal likevel være et betydelig misbruk ved omsetning av ulovlig innført Valium og Rohypnol. 3.1.8 Tidlig start gir alvorlige følger Både for alkohol og tobakk fører tidlig debut gjerne til større senere bruk enn om man starter senere. Tidlig start med alkohol og sigaretter gir større risiko for å ta i bruk andre rusmidler som hasj, amfetamin, ecstasy og heroin. Helseproblemene øker, og det blir vanskeligere å slutte. Gjennomsnittlig debutalder for alkohol (øl) er 14,5 år. Slik har det vært i mer enn 10 år. Vin og brennevin kommer ca et halvt år senere. Av ungdom i alderen 15 16 år oppgir to tredeler at de noen gang har drukket alkohol. Tallene er forholdsvis like for gutter og jenter. Alkoholmengden har imidlertid tiltatt. Økningen har vært på mer enn 50 % de siste 10 årene. Guttene drikker mer enn jentene. Foruten alkohol er cannabis (hasj) det mest brukte rusmidlet blant ungdom i Norge. En av seks ungdommer i alderen 15 20 år oppgir noen gang å ha brukt cannabis. Det er en fordobling de siste 10 årene. Tallet på sniffere går ned. Derimot går tallet som har brukt amfetamin, kokain, og ecstasy opp. Likevel er det ikke noe år rapportert om at så mye som en av tyve i den aktuelle aldersgruppen har brukt disse stoffene. Tallet på heroinmisbrukere synes å ligge godt under 1 %. Tallene kan tyde på at selv om ikke flere ungdommer prøver alkohol nå enn tidligere, er forbruket større blant brukerne. Kanskje ligger noe av forklaringen på økt bruk av cannabis her? Også for de neste skrittene i den enkeltes utvikling. I forbindelse med amfetamin og ecstasy registreres det økninger. Forklaringen på at det ikke er registrert flere heroinmisbrukere i denne aldersgruppen, kan være at utviklingen tar tid. Muligens kommer utslaget for eldre ungdommer over 20 år. I Oppland synes det til nå å ha vært liten overgang fra hasj til heroin, selv om hasjbruken synes å ha tiltatt betydelig. Hovedinntrykket er at heroinbrukerne i våre kommuner har flyttet inn med problemet. På den annen side har en blanding av rusproblematikk og psykiske lidelser blant ungdom tiltatt sterkt de seneste årene. Bruken av hasj og amfetamin synes å framskynde utviklingen av alvorlige psykiske sykdommer. Det medfører at personer som står i fare for å utvikle slik sykdom, får den i ung alder, før videregående skole eller studier er avsluttet og man har etablert gode nettverk som voksne. Dermed blir konsekvensene av sykdommen mer alvorlig.

3.1.9 Kriminalitet Det kan synes som rusbruk og kriminalitet gjensidig styrker hverandre. Når det gjelder ulovlige stoffer, er dette ganske klart. Produksjon, distribusjon og salg er kriminelt. Veien på Hadeland går gjerne gjennom miljøer som har forgreninger i flere land. Det omsettes for store beløp, og voldskriminalitet kan være en del av bildet. I de siste leddene vil storbrukerne ha behov for inntekter for å kunne finansiere eget forbruk. Dette kan skje gjennom å delta i salg til andre, tyverier/helerier og prostitusjon. I noen grad kan dette mønsteret også beskrive forholdene knyttet til alkohol og tobakk. Tyveri er mest utbredt blant menn, prostitusjon mest blant kvinner. Salg av stoff finnes i stor utstrekning blant begge kjønn. Narkotikagjeld fører til at det er vanskeligere å komme ut av rusmiljøet. Det psykiske presset er stort og bruk av torpedoer er utbredt. 3.1.10 Ikke bare tilfeldigheter Sammenhenger mellom sosiale problem og bruk av rusmidler kan observeres allerede hos barn mens de går i grunnskolen. Trolig har vi her en gjensidig påvirkning. Sosiale problem gir tilbøyelighet til tidlig bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler gir sosiale problem. Hvem er det som i så ung alder blir brukere av tobakk, alkohol og andre rusmidler? Statistisk synes brukerne å skille seg noe fra dem som ikke bruker, når det gjelder oppvekstforhold. Erfaringer fra egen familie kan være viktige. Men også tilfeldigheter knyttet til vennekrets og normer i det litt bredere sosiale miljøet synes å ha betydning. Svekket voksenkontroll og mindre respekt for autoritetsfigurer åpner for rusbruk. Bruk av rusmidler knytter seg til deler av ungdomsmiljøene, og ulike miljøer har ulike bruksmønstre. Langt fra alle blir avhengige. Mange ungdommer får kontroll med alkoholbruken og kutter helt forbruket av andre rusmidler. Flere forhold påvirker den enkeltes muligheter til dette. Det å lykkes i skolen eller å få seg en fast jobb er positivt. Negativt er det om ungdommene har opplevd overgrep eller på annen måte har hatt vanskelige oppvekstforhold. Med fare for å bli for generell kan vi si at adferdsproblem i ung alder (true andre, slåss, gjøre hærverk, stjele, gjøre innbrudd, skulke skolen eller være hjemmefra om natten uten lov) gir større sjanse for å bli avhengig av rusmidler og å få en kriminell løpebane. Foreldre som tar del i ungenes liv, for eksempel kjenner barnas venner og deres foreldre, stiller opp i forbindelse med skolen / fritidsaktiviteter og er interessert i deres hverdag gjør faren for at ungene starter med rusmidler i tidlig alder minsker. 3.2 Bør vi gjøre noe? Bruk av rusmidler har lang tradisjon i vårt land. For mange er alkoholbruk knyttet til sosiale aktiviteter som gode måltider med venner, familiefester (bryllup, jubileer, julefeiring) firmafester (julebord) og offentlige fester. Alkohol oppleves som en positiv faktor både som nytelsesmiddel (god mat og drikke) og som stimuli som hjelper en til å løse litt på snippen. Bruk av alkohol i slike sammenhenger er derfor akseptert selv om en vet at der kan også skaper problemer, og da særlig knyttet til vold. De senere år har en også merket en betydelig økning av alkoholbruk blant ungdom. Også denne kan være knyttet til offentlige fester som dans eller arrangementer natt til 1 og 17. mai. En del voksne synes å akseptere at ungdom nytter alkohol i slike sammenhenger. Problemet er at det en kan kalle offentlige arrangementer i stor grad erstattes av private fester. Dessuten har ungdom hyppigere slike fester. Der er ikke uvanlig at ungdom helt ned i ungdomsskolealder er på fest nesten hver helg. Aksept av ungdommens alkoholbruk på dans

kan altså medføre at ungdommen også opplever aksept for alkoholbruk på private fester og da svært ofte. En vet at alkohol (og bruk av andre rusmidler) har en del negative konsekvenser. Berusede personer kan miste dømmekraft og evne til kroppsbeherskelse og dermed gjøre ting som ellers ikke er naturlig for vedkommende. Mange kan dessverre fortelle om ting gjort i fylla som en i etterkant angrer på. Dette kan skape store problemer for enkeltmennesker, ikke minst ungdom som kan få forandret livsløpet pga drikking på en fest (for eksempel vold, sex, trafikkulykker og lignende.). En vet også at bruk av alkohol og andre rusmidler kan skape problemer av mer langvarig karakter: - Tobakk, alkohol og andre rusmidler er vanedannende, slik at utstrakt bruk skaper behov for fortsatt bruk. - Langvarig og stort forbruk fører til betydelige medisinske skader for den enkelte. - Misbruk skaper sosiale ulemper for omgivelsene, særlig familien. Dette gjør at selv om bruk av rusmidler har en viss tradisjon i vårt land og at mange forbinder noe positivt med dette, så må en ta inn over seg at alkohol og rusmidler også skaper store problemer, ikke minst for ungdom og deres familier. Det er en nasjonal målsetting å holde det samlede forbruket av rusmidler på et lavt nivå og å utsette debutalderen blant ungdom. Dette bør også være mål i Lunner kommune. 3.3 Kan vi gjøre noe? Omsetting og bruk av alkohol av personer over 18 år er lovelig. Det må være utgangspunkt. Samtidig vet en at bruk av alkohol kan medføre problemer og skader både for brukeren og dennes omgivelser. Det er derfor ikke alltid like lett å skille mellom bruk og misbruk når det gjelder voksne. Utfordringen er å gjennomføre tiltak som begrenser alkoholbruken i denne gruppen slik at en unngår eventuelle skadevirkninger. I planen foreslås flere slike tiltak. Også forslaget til alkoholpolitiske retningslinjer må sees i denne sammenheng. Det er særdeles viktig å huske på at voksne fungerer som rollemodeller for barn og unge. Voksnes bruk av alkohol skaper en modell for hvordan barn og unge ser på og bruker alkohol. Alkoholbruken er ulovlig for personer under 18 år. Det er derfor vår plikt å igangsette tiltak som begrenser slik bruk mest mulig. Det samme gjelder bruk av narkotiske stoffer. All slik bruk bør bekjempes. Det mest effektive virkemiddelet er antakelig det forebyggende arbeidet det som hindrer / utsetter unge menneskers bruk av rusmidler. Planen vil derfor særlig legge vekt på forebyggende arbeid i forhold til barn og unge. Et felles mål for disse tiltakene er å øke debutalderen samt å redusere det årlige alkoholforbruket for ungdom. Dette fordi høyere debutalder på alkohol fører til mindre bruk av alle typer rusmidler seinere i livet.

4 RUSREFORM I OG II STATEN OVERTAR ANSVAR FOR BEHANDLINGSTILTAK FOR RUSMIDDELMISBRUKERE 4.1 Bakgrunn for reformen Behovet for å bedre tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere framkommer i en rekke dokumenter fra Regjering og Storting. Problemområdet er også behandlet i ulike utredninger utarbeidet på oppdrag av ansvarlig departement. Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden 2003 2005 framholder at der er..av stor betydning for Regjeringen at rusmiddelmisbrukere som har behov for helsetjenester, behandles med den samme respekt og omsorg som pasienten for øvrig. Regjeringen vil derfor satse på å gjøre helsetjenestene på alle nivåer bedre i stand til å ta i mot rusmiddelmisbrukere som pasienter på linje med andre pasienter. Med bakgrunn i det økende antall personer med tungt rusmiddelbruk og omfattende hjelpebehov over lang tid, ser Regjeringen det som avgjørende å styrke omfang, innhold og organisering av behandlings-, omsorgs- og skadereduksjonstilbudene for denne gruppen. Handlingsplan påpeker videre at Lovfestet rett til individuell plan for pasienter som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, er også et vesentlig element i denne reformen. Rusreformen har vært behandlet av Stortinget med utgangspunkt i to odelstingsproposisjoner: Ot.prp. nr 3 (2002-2003), der Regjeringen foreslo overføring av sektoransvar for behandlingstiltak for rusmiddelmisbrukere som kan sies å yte spesialiserte helsetjenester fra fylkeskommunen til staten (Rusreform I). Ot.prp. nr 54 (2002-2003), der Regjeringen foreslo at fylkeskommunens ansvar for behandlingstiltak som kan sies å tilby spesialiserte sosiale tjenester og omsorg for rusmiddelmisbrukere, overføres til kommunene (Rusreform II). Stortinget ga våren 2003 sin tilslutning til Rusreform I (jf. Innst. O. Nr 51 (2002-2003),men varslet behovet for å vurdere en helhetlig løsning ved behandlingen av Rusreform II. Stortinget gikk (jf. Innst. O. Nr 4 (2003-2004) til Ot.prp. 54) i mot Regjeringens forslag, og overtok å overføre hele det fylkeskommunale ansvaret for behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere til staten ved de regionale helseforetakene. Som en følge av ansvarsoverføringen ble samtlige institusjoner og polikliniske behandlingstiltak på de fylkeskommunale rusplanene overført til staten ved de regionale helseforetakene fra 1. januar 2004. På oppdrag fra det tidligere Sosial- og helsedepartementet ble det i 1999 avgitt tre rapporter om hjelpe- og behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere. Rapportene drøftet og ga anbefalinger om behov, differensiering av faglig innhold / tilnærmingsmåter, tiltak med hensyn til kvalitetssikring, behov for endringer i ansvarsplassering og finansiering, samarbeidsforholdene mellom behandlingstiltakene og den kommunale sosialtjenesten (de såkalte Nesvågrapportene ). De fleste anbefalingene fra arbeidsgruppa er omtalt og tatt til følge, bl.a. i odelstingsproposisjonene om rusreformen. En forskerkommisjon avga i februar 2003 en oppsummering av kunnskap om effekt av tiltak på rusmiddelfeltet (NOU 2003:4). Det ble blant annet gitt en skjematisk oppsummering av hvilke behandlingsintervensjoner som ut fra forskningsmessig kunnskapsoppsummering, kan påvises å ha effekt. De regionale helseforetakene bør være orientert om dette i den videre utviklingen av behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere.

På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet laget SINTEF unimed i 2003 to rapporter om henholdsvis helsetilstand og helsetjenester for tunge rusmiddelmisbrukere. Rapportene konkluderer med at personer med tungt rusmiddelmisbruk preges av generelt dårlig helsetilstand, somatisk og psykisk. De ordinære helsetjenestene så ikke ut til å yte denne gruppen den nødvendige helsehjelp. Omfanget av døgnbehandling anbefales opprettholdt og kapasiteten innen legemiddelassistert rehabilitering anbefales økt, samt at det påpekes behov for økt kapasitet og nye tilbud innen psykisk helsevern for pasienter med alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. I Styringsdokumentet for 2004 fra Helsedepartementet til de regionale helseforetakene, heter det at de regionale helseforetakene skal sørge for et godt og helhetlig behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere reguleres av spesialisthelsetjenesteloven og er dermed en del av de regionale helseforetakenes sørge for -ansvar. Foretakene skal særlig fokusere på dobbeldiagnosepasienter, unge rusmiddelmisbrukere og rusmiddelmisbrukere med et langvarig misbruk. Det pekes på følgende utfordringer: Bedre spesialisthelsetjenestens tilbud for rusmiddelmisbrukere med helserelaterte lidelser / tilstander. Styrke kvaliteten på tverrfaglige spesialiserte behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Kompetansehevende og holdningsskapende arbeid vedrørende rusmiddelproblematikk og rusmiddelbehandling i tjenesteapparatet. Styrking av samhandling med den kommunale helse- og sosialtjenesten for å sikre den enkelte et helhetlig behandlingsopplegg, jf. Individuell plan. Ivareta de private tiltakene ryddig og forutsigbart. Det pekes videre på at for legemiddelassistert rehabilitering av narkotikamisbrukere (LAR), er finansierings- og oppgaveansvaret fra og med 1. januar 2004 overført til de regionale helseforetakene og gjeldende rundskriv i den forbindelse (I-35/2000, I-33/2001 og I-5/2003). I Styringsdokumentet sies det videre at de regionale helseforetakene fra 1. januar 2004 skal praktisere en ordning der rusmiddelbrukere som skal motta tverrfaglig spesialisert behandling, gis rett til fritt valg av behandlingssted tilsvarende retten etter pasientrettighetsloven 2-4 (fritt valg av sykehus). 4.2 Omfang av rusmiddelmisbruk basert på Norge Informasjon om forbruk av rusmidler i befolkningen skriver seg fra flere kilder. Eksempler på slike kilder er statistiske opplysninger om salg og skjenking av alkohol, beslag av illegal narkotika og alkohol fra politi og tollvesen, antall siktede for brudd på narkotikalovgivningen og surveyundersøkelser. Det hefter imidlertid flere svakheter ved de forskjellige datakilder. Dette henger blant annet sammen med at deler av alkoholforbruket stammer fra illegale kilder (smugling, hjemmebrent) og legale utenlandske kilder (turistimport). Den ikke-medisinske bruken av narkotika kommer også i hovedsak fra illegale kilder. Videre er data fra politi og rettsvesen i stor grad uttrykk for politiets aktivitet og håndheving av lovverket og derfor ikke nødvendigvis en gjenspeiling av de faktiske forhold. Også data fra spørreskjemaundersøkelser er forbundet med store svakheter som bevisst eller ubevisst feilrapportering, og at ikke alle som blir spurt, ønsker å delta i slike undersøkelser. De opplysninger vi har, enten det er forbruk av alkohol eller narkotika, gir derfor ikke et pålitelig bilde av forbruk på et bestemt tidspunkt.

Hvis vi antar at feilkildene er mer eller mindre de samme fra år til år, gir imidlertid de tilgjengelige data informasjon om utvikling og trender. Omsetting av alkohol har variert mye over tid. Mens det fra 1980-tallet til første halvdel av 1990-tallet var en nedgang, har omsetningen steget i de seinere år. Videre viser spørreskjemaundersøkelser i aldersgruppen 15-20 år, at alkoholforbruket blant ungdom har økt relativt mye fra slutten av 1990-tallet. Ser vi på bruken av narkotika, viser informasjon fra politi og rettsvesen at det har vært en markant økning i beslag av narkotiske stoffer og antall narkotikaforbrytelser. Likeledes viser spørreskjemaundersøkelser at andelen unge i aldersgruppen 15-20 år som oppgir å ha brukt ulike narkotiske stoffer, har økt fra første del av 1990-tallet til de seinere år. Det har også vært en klar økning i andelen unge voksne som oppgir å ha brukt narkotiske stoffer. Selv om vi har relativt god informasjon om brukstrender i befolkningen, er det likevel ikke mulig å gi et presist anslag på hvor mange rusmiddelmisbrukere det finnes i Norge eller hvor mange av disse som har behov for eller ønske om, ulike former for behandling og / eller andre hjelpetiltak. Det foreligger eksempelvis ingen enhetlige kriterier for hva som er misbruk av et rusmiddel enten det nå er alkohol eller narkotika. Det foregår heller ingen lokal eller sentral registrering av antall alkohol- og / eller narkotikamisbrukere. På bakgrunn av kunnskap om sammenheng mellom gjennomsnittsforbruk av alkohol og antall som drikker over en viss gjennomsnittlig mengde per dag, kan vi imidlertid beregne antall stordrikkere. Ved å definere en person som i gjennomsnitt drikker en alkoholmengde tilsvarende 10 cl rein alkohol per dag som stordrikker, kan der anslås at omkring 60 000 personer drikker så mye i Norge. Når det gjelder omfanget av misbruk av illegale rusmidler, er antall aktive sprøytebrukere anslått til å ligge mellom 11 000 og 15 000. Der foreligger ikke noen tilsvarende anslag når det gjelder brukere / misbrukere av andre narkotiske stoffer. Ut fra det som er nevnt om en økning i bruk av alkohol og narkotika i befolkningen generelt, kan det imidlertid være grunn til å tro at det har vært en økende antall rusmiddelmisbrukere i Norge i de senere år, og at det derfor er flere enn tidligere som vil ha behov for behandling for sitt misbruk. 5 MER OM HADELAND 5.1 Tilgang til alkohol 5.1.1 Ungdom skaffer seg alkohol på flere måter. Lunner og Gran kommune har gjennomført en rusundersøkelse blant ungdomsskoleelever i 8. og 10 klasse. Resultatet av undersøkelse viste at ungdommen i begge kommuner synes det er greit å drikke alkohol uansett alder. Et betydelig andel av utvalget i 8. klasse oppgir å ha drukket alkohol.

Gran kommune Lunner kommune 64% gutter 39% gutter 43% jenter 43% jenter En svakhet i undersøkelsen er at den ikke skiller det å ha smakt alkohol ( som tar en slurk av fars øl) og smake alkohol ( ved å drikke en større mengde for å prøve det ut). Undersøkelsen viser at alle gutter som deltok i undersøkelsen har debutert før 12 års alderen og jentene innen de har fylt 12 år. Det oppgis også at det er foreldre som har gitt ungdommer alkohol for første gang. Noen få har fått alkohol første gang av venner. Mens jenter i Gran har fått den via eldre venner. Det finnes ingen undersøkelse på hvilken måte ungdom skaffer seg alkohol, men under samtaler med ungdom i faresone oppgis det at de får tilgang på alkohol ved at de: kjøper eller får av andre ungdommer tar uten lov hjemme får av far eller mor drikker på utested kjøper av eller via andre voksne kjøper selv i butikken 5.2 Antall steder for salg og skjenking på Hadeland Kommune Salgssteder Skjenkesteder Lunner kommune 6 10 Gran kommune 13* 23 Jevnaker kommune 3 12 *Det er vinmonopolutsalg i Gran kommune. Det er skjenkesteder for øl, vin og brennevin i alle tre kommuner. 5.3 Omsetning i vareliter alkoholholdige drikkevarer på skjenkesteder og dagligvareforretninger i Lunner kommune År Skjenkesteder Salgsteder Øl Vin Brennevin Øl Rusbrus 2000 45 314,30 6 247,97 1 258,90 85 776,00 2001 46 944,47 1 789,70 951,40 195 733,00 2002 28 414,32 899,60 729,05 192 023,76 2003 41 224,40 867,52 1 314,26 201 156,62 11 957,95 5.4 Kontroll av skjenke- og salgssteder Kommunen står ansvarlig for gjennomføring av kontroller blant salgs- og skjenkesteder i Lunner kommune iht alkoholloven. Kontroll av salgs- og skjenkestedene skal foretas minst 3 ganger per år. Fra 1. juni 2004 har kommunen også fått ansvaret for å kontrollere at røykeloven overholdes.

Salg- og skjenkesteder skal ha egen bevilling for å selge alkoholholdig drikke som skal fornyes hvert 4. år. Det er utarbeidet egne retningslinjer for tildeling av salg- og skjenkebevilgninger i kommunen. (Se vedlegg 1) Formannskapet er delegert myndighet til å være kontrollutvalg. Det skal foretas jevnlig kontroll av salg- og skjenkesteder. Kontrollrapporten sendes kommunen og legges frem for kontrollutvalget som egen sak, dersom det er noen uregelmessigheter, og ellers en gang årlig. Andre rapporter legges frem som referatsak for kontrollutvalget. Dersom det skjer overtredelse i hht. Loven, skal kontrollutvalget, etter uttalelse fra politi og sosialtjenesten, bestemme en passende sanksjon i form av: Skriftlig advarsel Midlertidig inndragning av bevillingen Inndragning av bevillingen for resten av perioden 6 INNSPILL FRA LUNNER UNGDOMSRÅD Lunner ungdomsråd ble bedt i november 2004 å komme med innspill til ruspolitisk handlingsplan. Prosessen ble gjennomført i plenum. I følge Lunner ungdomsråd finnes rusmidler som alkohol, narkotika, tobakk, lim, lightergass, tabletter på Hadeland. Men det er enighet om at alkohol er det største problemet. Rusen gir avhengighet, fysiske og psykiske skader. Avhengighet kan utløse kriminalitet, pluss at de som ikke betaler for det de bruker kan bankes opp for å inndrive manglende betaling. På spørsmål hvorfor de unge begynner å ruse seg svarte Lunner ungdomsråd at andre unge som har prøvd maser om at en selv skal prøve. Andre gjør det for å tøffe seg eller noen får en oppfattelse av at alle gjør det. Gruppepresset kan gjøre at du prøver uten at du blir misbruker. Enkelte gjør det for å få oppmerksomhet. Å skaffe seg rusmidler er ingen problem i dag, det er offentlig kjent hvem som selger. Ofte er det eldre som skaffer rusmidler til yngre, så å si alle kjenner noen som er villig til å kjøpe for seg. I følge Lunner ungdomsråd tar det ikke mer en et par telefoner får å få et navn, ellers kan du spørre de som er påvirket. Noen bestiller via SMS og andre får alkohol servert hjemme. Det er ikke vanlig lenger å levere stoff på skolens områder. Lunner ungdomsråd har lagt merke til et ulikt drikkemønster i nord og sør. I nord foregår drikking innenfor husets fire vegger, mens det drikkes mer offentlig i sør. En mener at dette kan gi et feil bilde fordi de i nord ikke merkes så godt som de i sør. Hver helg forgår det hjemme alene fester et eller annet sted. Disse oppsøkes ofte av noen som er ut etter å lage bråk. Flertall av ungdom ønsker ikke å ha bråk. Flere har begynt å reise til Oslo. Det å komme i kontakt med rusmidler kan variere stort. Alt fra hjemme til ute blant kjente. Det påvirkes veldig av foreldrenes drikkemønster. Ungdom kan fortelle at skulkere, mobbe offere de som er utenfor det sosiale nettverket og som sterkt ønsker tilhørighet er de som blir rusmisbrukere. Foreldre har en viktig rolle her i forbindelse av å gi et trygt og godt hjem til barn / unge. De som kommer fra dårlige hjem

har lett for å falle utenfor. Et dårlig hjem kan både være et rikt hjem med travle foreldre som ikke bry seg og et hjem hvor foreldre ruser seg. Ungdommen kjenner til at der er et miljø på Grua og Brandbu på ca 40 stk i hvert miljø. Det er mindretall som misbruker men de tar stor plass i media og kan gi et feil inntrykk av ungdom på Hadeland generelt. For å forebygge at unge velger rus trenger barn / unge tydelige voksne voksne som følger opp, spesielt lærere som ser. En opplever at mange ser uten å gjøre noe. Det er viktig at hjemme kontaktes når en oppdager noe. Holdningsskapende arbeid som for eksempel MOT bidra til at de unge blir sterke nok til å si NEI. Politiet har også en viktig rolle, her skal det meldes til. Ungdommen påpeker viktigheten av et sted å være for de som ikke deltar i det organiserte tilbudet. 7 SITUASJON I LUNNER KOMMUNE 7.1 Kommunale planer for oppvekst og kultur Hovedmålet i planene for barnehage og grunnskole er at barn og unges oppvekst skal være stimulerende og rik på opplevelser og aktiviteter for å sikre gode vilkår for personlig utvikling og vekst i et trygt miljø. Enkeltmennesker, lag og foreninger og kommunen skal sammen utvikle et mangfoldig aktivitetstilbud i nærmiljøet. Med dette utgangspunktet har planene sterk vektlegging av et forebyggende perspektiv, og det samme perspektivet må være utgangspunkt for den ruspolitiske planen. Kommunal virksomhet skal stimulere til utvikling av gode og trygge nærmiljø og bomiljø ved aktivt å stimulere arbeidet til alle aktørene i kommunen. Hjemmene og nærmiljøene er de viktigste oppvekstarenaene for barn og unge. Foreldrerollen må styrkes gjennom økt kontakt og samarbeid foreldre imellom, og mellom foreldre og skole / barnehage. I det holdningsskapende arbeidet må det blant annet fokuseres på verdiene av rusfrie sosiale møteplasser, og at rusfri sone rundt alle barn må være målet. Planene fokuserer spesielt på det potensiale et godt fungerende nærmiljø og offentlige tilbud der barn og unge opplever mestring og inkludering, representerer i et forebyggende perspektiv. Særlig viktig er dette i forhold til såkalte utsatte grupper. Det er nødvendig å respektere barn og unges integritet. De må bli verdsatt, få ansvar og det må bli stilt krav og forventninger til dem som kan gi grunnlag for vekst. 7.1.1 Musikkskole / kulturskole Hadelandskommuner har i mange år fått tilbud av musikkskolen som ligger i Gran kommune. Hovedsakelig har korps og enkeltelever, som fikk musikkopplæring, benyttet seg av tilbudet. November 2004 skiftet skolen navn til kulturskole fordi det også tilbys ulike tilbud knyttet til bildekunst, dans, teater og lignende. Arbeidsformene kan være like viktige som innholdet.

Kulturskolen er i dag et tilbud til alle elever fra barneskole til videregående skole. Tradisjonelt har kulturskolens undervisningsform vært basert på en til en eller små grupper. Med de nye fagene har også nye undervisningsformer kommet til i kulturskolen. Fremdeles er det den ukentlige undervisningen som er dominerende, men mulighetene for å jobbe med korte intensive prosjekter, for eksempel som helgeseminar, er til stede. Slik det er nå kan kulturskolen fungere som et kreativitetssenter hvor spisskompentanse er samlet, men et slik kreativitetssenter trenger samarbeidspartnere til å komme i kontakt med de gruppene som tradisjonelt ikke bruker kulturskolen. Stram kommuneøkonomi har ført til økning i foreldrebetaling, med fare for at tilbudet kun når en smalere del av aldersgruppen. For å hindre at elever faller fra, eller ikke søker, skal en arbeide for å etablere samarbeidsrutiner mellom kulturskole, barneverntjenesten og sosialtjenesten. 7.1.2 Ungdomsklubb Lunner kommune har i dag ungdomsklubb på Solvang. Besøkstallene viser at tilbudet ikke er attraktivt for dagens ungdom. Med bakgrunn i uttalelser fra ungdommen og arbeidsgruppen som var nedsatt for å jobbe med kommunedelplan nedsettes det en ny arbeidsgruppe som skal i 2005 utrede mulighet for å etablere et ungdommens hus i kommunen. Dette kan være et viktig rusfri tiltak som gir barn og unge mulighet til en valg om positiv livstil. 7.1.3 Grunnskolen Grunnskolen gjennomfører ulike undervisningsopplegg i tråd med L- 97. Den enkelte skole utarbeider egne planer for hvordan de ulike delene av L-97 skal gjennomføres. Hvordan den enkelte skole velger å løse tema om rusmidler vil derfor variere fra skole til skole og er nedfelt i egne virksomhetsplaner. Tema er en del av både Samfunns- og Natur og miljø fag. I samfunnsfaget, under området "Mennesker i møte med samfunnet ", skal elevene samle kunnskap om rusmidler og få hjelp til å avklare sine egne holdninger til de. Dette gjelder både 5.-7. og 8.-10. I natur og miljøfag under området "Kropp og helse" skal elever i 5-7 klasse få kunnskap om virkningen av tobakk og rusgifter og utvikle bevisste holdninger til bruk av rusmidler. Elevene i 9. klasse skal bli kjent med hvordan tobakk og rusmidler virker på kropp og helse. De skal også drøfte bruk og misbruk av ulike medikamenter. Skolene skal i sine regler ha bestemmelser om at røyking er forbudt og rutiner for hvordan man håndterer brudd på reglene. Forbudet mot bruk av tobakk og rusmidler på skolens områder gjelder også voksne. 7.2 Helsesøstertjenesten Helsestasjon i Lunner kommune har kontakt med familier helt fra graviditet / fødsel. Familiene følges opp gjennom helsestasjonsprogrammet og videre opp til videregående skole gjennom skolehelsetjenesten. Både helsestasjonen og skolehelsetjenesten er sentrale i forebyggende og holdningsskapende arbeid. Det gjelder helse generelt, psykisk helse og holdninger til rus. Ut av et forebyggende perspektiv har helsesøster, og de andre tilknyttet helsestasjonsvirksomheten, en unik mulighet til på et tidlig tidspunkt å fange opp barn og unge som er i risikosoner. Det registreres en holdningsforandring hos foreldre. Foreldre gir

uttrykk for, at de ønsker å videreføre sin livsstil også når barnet er født. Det er tydelig at foreldre drikker mer åpenlyst med barn til stede og barn bekymre seg for det. Helsestasjon gjennomfører en rekke forebyggende tiltak som er rettet mot det vordende foreldreparet og seinere til både foreldre og barn. Elever ved alle skoler bruker helsesøster mye for å formidle hvordan de har det både på skolen og hjemme, - også den bekymringen de har for foreldres alkoholbruk. 7.3 Sosialtjenesten Sosialtjenesteloven gir kommunen hovedansvaret for arbeidet med dem som er rusmisbrukere og deres familier. Dette gjelder både forebygging og rehabilitering av personer som har et problematisk forhold til rusmidler. Det er en stor belastning å være rusmisbruker, og det har store konsekvenser for omgivelsene. Det er derfor viktig å prioritere forebyggende arbeid for å hindre at mennesker utvikler rusproblemer. Sosialtjenesten og andre som er i kontakt med ulike grupper misbrukere er viktige referanser for å få et inntrykk av rusmisbruket i kommunen. Ifølge misbrukere som sosialkontoret har kontakt med, er omfanget av rusmisbruk økende, og særlig økende i de yngre aldersgruppene. Sosialtjenesten har pr. dags dato oppfølging av ca. 30 personer som misbruker ett eller flere rusmidler. Derav er ca 12 14 personer under 25 år, 3 som er over 50 år og 6 personer som er under legemiddelrelatert rehabilitering. Men sosialtjenesten har også kjennskap til ytterlige 10 personer under 23 år som ikke har etablert kontakt med tjenesten. Rusmisbruk blant ungdom under 18 år er et økende problem. Lunner kommune har per i dag 1 ruskonsulent tilsatt i 100% stilling. 7.4 Barneverntjenesten Barneverntjenesten primære oppgaveer å sikre at barn og unge får rett hjelp til rett tid, dersom de lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Særlige tiltak kan iverksettes ovenfor det enkelte barn og dets familie. - hjelpetiltak mot barn og familier, - omsorgstiltak utenfor hjemmet og - tvangsplassering og tilbakeholdelse i institusjon. Barneverntjenesten har, i likhet med andre tjenester for barn og unge, et ansvar for å følge nøye med i deres oppvekstmiljø og sette i verk tiltak som kan forebygge problemer. Loven vektlegger samarbeid med andre sektorer, forvaltningsnivåer og frivillige organisasjoner. Tiltak som barneverntjenesten kan sette i verk for å avdekke eller forebygge problemer, kan være ulike informasjonstiltak om hvordan barn og foreldre kan få hjelp I følge barneverntjenesten er meldinger om rusmisbruk i familier med barn flere enn tidligere. 7.5 Kontor for psykisk helse Kontor for psykisk helse er en viktig samarbeidspartner i forhold til alle som jobber med barn og unge men også til voksne med rusproblemer. En ser klare sammenheng mellom rusproblematikk og psykiske lidelser blant ungdom. Kontor for psykisk helse har også rapportert en markant økning ift. depresjoner, selvskading og spiseforstyrrelser i ungdomsmiljøet. Bruken av hasj og amfetamin synes å framskynde utviklingen av alvorlige psykiske sykdommer. Det medfører at personer som står i fare for å utvikle slik sykdom, får den i ung