Opplæringsplan for lokomotivførerutdanningen EMNE: INFRASTRUKTUR, KJØRETØY OG PRAKSIS

for lokomotivførerutdanningen EMNE: INFRASTRUKTUR, KJØRETØY OG PRAKSIS Lokomotivførerutdanningen REVISJON 1.0 20.11.2017

1 Innholdsfortegnelse Opplæringsplan Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 1 2. Innledning... 2 3. Lover og forskrifter... 2 4. Utdanningens oppbygning... 2 5 Læringsutbytte... 3 6 Opplæringsplan Del 1 (Førerbevis)... 4 6.1 Infrastruktur Del 1... 5 6.2 Kjøretøy Del 1... 17 6.3 Praksis Del 1 / Praksis i tog... 21 7 Opplæringsplan Del 2... 24 7.1 Infrastruktur Del 2... 25 7.2 Kjøretøy Del 2... 41 7.3 Praksis Del 2... 51 8 Opplæringsplan del 3... 60 8.1 Infrastruktur Del 3... 61 8.2 Kjøretøy Del 3... 74 8.3 Praksis Del 3... 80 8.4 Praktisk skifting Del 3... 88 9 Opplæringsplan del 4... 95 9.1 Infrastruktur Del 4... 96 9.2 Kjøretøy Del 4... 103 9.3 Praksis Del 4... 108 9.4 Eksamen infrastruktur og kjøretøy... 117 10 Revisjonsoversikt... 119 1

2. Innledning Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole gir opplæring for å bli lokomotivfører. Etter fullført opplæring ved skolen kan lokomotivførerkandidaten søke om å bli sertifisert i et jernbaneforetak. Del 1 av studiet er emnet Førerbevis. Når studenten har bestått dette emnet kan studenten søke om Førerbevis hos Statens jernbanetilsyn. Skolen gir Førerbevis som en del av lokomotivførerutdanningen. Førerbeviset dokumenterer at innehaveren oppfyller minstekravene til fysisk og psykisk helse, grunnutdanning og generell yrkesmessig kompetanse. Et førerbevis er gyldig i EØS. Førere med førerbevis fra annen EØS-stat trenger ikke nytt førerbevis i Norge. Når emnet Førerbevis er bestått, vil kandidaten få videre opplæring ved lokomotivførerutdanningen. Opplæringen på skolen foregår vekselvis ved skolen, i simulator og ute i praktisk arbeid under veiledning av kjørelærer og instruktør. En student som fullfører utdanning ved Lokomotivførerutdanningen har rett til å få utstedt et vitnemål som bevitner at kandidaten er lokomotivførerkandidat. Vitnemålet kan brukes som dokumentasjon for å kunne bli sertifisert som fører av trekkraftkjøretøy i et jernbaneforetak. 3. Lover og forskrifter Lokomotivførerutdanningen bygger på følgende lover og forskrifter: LOV-2003-06-20 nr 56: Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven) FOR-2013-08-01-942 Forskrift om fagskoleutdanning FOR-2010-02-01-96 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning LOV 1993-06-11 nr 100: Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven). FOR 2009-11-27 nr 1414: Forskrift om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften). Fagskolen henviser i tillegg til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Statens jernbanetilsyn (SJT) for bedre presisering av forskrifter og veiledninger som gjelder for Lokomotivførerutdanningen ved Norsk jernbaneskole. 4. Utdanningens oppbygning Lokomotivførerutdanningens opplæring legger stor vekt på vekselspillet mellom teori og praksis. Lokomotivførerutdanningen er en yrkesrettet utdanning der praktiske kvaliteter, egenskaper og praktisk fortolkning av teori settes i fokus for å kunne uteksaminere kvalifiserte lokomotivførerkandidater til et jernbaneforetak. Lokomotivførerutdanningen er normert til 43 uker inkludert undervisningsdager, egenarbeid og eksamensavvikling. En undervisningsdag regnes som 8 timer. Emnene er Førerbevis, Kjøretøy, Infrastruktur og Praksis. 2

Opplæringsplanen beskriver føreropplæringen fra førerbevis til avsluttende eksamen. Planen beskriver progresjonen som forventes av studenten trinn for trinn i fagene kjøretøy, infrastruktur og praksis. Hvert nivå ender med en praksisperiode, i form av øvelseskjøring eller skifting. Etter gjennomføring av skifting og øvelseskjøring 3 vil instruktør eller kjørelærer gi en praksisvurdering som gir studenten tilbakemelding om nivået av kunnskap, ferdigheter og kompetanse er godt nok til å avholde eksamen i emnene kjøretøy og infrastruktur. Opplæringen er delt inn i fire deler: Del 1 (Førerbevis) skal gi studenten kjennskap til hvordan jernbanedriften fungerer i Norge. Innsikt i dokumenter og kjøretøy som benyttes til framføring av tog og skift. Samt førerens ansvarsforhold ved utførelse av yrket. Del 2 skal gi studenten innsikt i infrastrukturens bestemmelser, kjøretøyenes oppbygging og funksjon for å kunne betjene kjøretøy under veiledning i et foretak ved normale forhold. Del 3 skal gi studenten grunnleggende kunnskap om kjøretøyenes komponenter og virkemåte. Kunne bruke bestemmelser og regelverk som gjelder for klargjøring av kjøretøy, skifting og uregelmessigheter og feil på kjøretøy og infrastruktur. Del 4 skal gi studenten kompetanse til å kunne betjene kjøretøy, fremføre tog, utføre skifting, identifisere og treffe tiltak ved feil og uregelmessigheter på kjøretøy eller infrastruktur som ikke er beskrevet som særlige prosedyrer i foretaket. Studieløp for Lokomotivførerutdanningen. 5 Læringsutbytte Læringsutbytte for hvert emne i hvert trinn skal beskrive studentens kunnskap, ferdighet og kompetanse etter gjennomført undervisning. Det er disse målene som skal benyttes for å vurdere om studenten følger progresjonen i studiet. Læringsutbytte for del 4 i opplæringsplanen skal tilsvare læringsutbytte i studieplan for lokomotivførerstudiet 60 fagskolepoeng. Delmålene i opplæringsplanen er kun kriterier for å oppnå målene i læringsutbyttebeskrivelsen. 3

6 Opplæringsplan Del 1 (Førerbevis) Del 1 (Førerbevis) 25 dager Vurdering: 2t elektronisk eksamen Det er satt av 2 dager inkl. studiedag til eksamen Del 1 er første og grunnleggende del som bygger på førerforskriftens vedlegg IV (førerbevis) Taksonomier som beskriver det grunnleggende nivået for kunnskap, ferdighet og kompetanse skal forstås slik at det gjenspeiler studentens kompetanse etter endt opplæring av del 1 i studiet. De fleste studentene har liten eller ingen kunnskap om jernbanedriften eller lokomotivføreryrket når de begynner på lokomotivføreropplæringen. Taksonomier som kjenne til, beskrive, gjenkjenne, gjenta, innblikk i, beskriver det nederste eller laveste nivået for kunnskap, ferdighet og kompetanse for førerbevisopplæringen. Alle nivåer bygger suksessivt på hverandre gjennom hele utdanningen og flere læremål skal måles med høyere taksonomi videre utover i opplæringsløpet. Følgende nivå på kompetanse som er brukt i listen nedenfor angir formen for kompetanse føreren forventes å tilegne seg under førerbevisopplæringen. Betydningen er beskrevet i følgende tabell: Del 1 (FB) Taksonomi Beskrivelse Kunnskap Ferdighet Kjennskap til, innsikt i, beskrive Gjenkjenne, skille mellom Tilegnelse av kunnskap (data, fakta) som er nødvendig for å få kjennskap til forhold og sammenhenger på jernbanen. Kjenne til kjøretøy og gjeldene regelverk og forskrifter som benyttes for å løse problemer av trafikksikkerhetsmessig art. Gjenkjenning og memorering av enkelte signaler på jernbanen, utførelse av oppgaver og problemløsing for togframføring. Være klar over lokførers ansvar og oppgaver på jernbanen. Skille mellom de farer som generelt kan forekomme i jernbanedrift Kompetanse Innblikk i, tilegne seg Ha innblikk i referanse- og bruksdokumenter som benyttes i togframføring og om trafikkregler på jernbanen. Være klar over de forskjellige roller og ansvarsfordelingen på jernbanen, og spesielt førers særlige ansvar ved utførelse av yrket. 4

Kunnskap Ferdigheter Kompetanse 6.1 Infrastruktur Del 1 EMNE: OMFANG: Opplæringsplan Infrastruktur 10 dager inkl. introduksjon og egenarbeid Læringsutbyttebeskrivelser 1.2 Kandidaten har kunnskap om framgangsmåter som vedrører jernbanesektorens teknologi, sikkerhetsprinsipper 2.2 Kandidaten har kjennskap til dokumenter som vedrører jernbanesektorens teknologi og sikkerhetsprinsipper og utviklingen av trafikkregler for jernbanens nett 3.6 Kandidaten har kjennskap til ulike funksjoners roller tilknyttet jernbanedriften 3.3 Kandidaten har kjennskap til grunnleggende oppbygning av infrastruktur på det nasjonale nettet og kjøretøy som benyttes i framføring av tog og skift 3.4 Kandidaten forstår førers rolle i forhold til samfunnet når det gjelder transport og miljø 4.2 Kandidaten har innsikt i hvilke referanse- og bruksdokumenter som benyttes til framføring av tog og skift 5.2 Kandidaten har kjennskap til hvordan jernbanedriften fungerer i Norge og jernbanens betydning for transport og miljø 7.5 Kandidaten kan beskrive utvalgte signaler og skilt langs linjen og på stasjon 8.2. Kandidaten kan gjenkjenne referanse- og bruksdokumenter som benyttes for å løse problemer av trafikksikkerhetsmessig art 9.2 Kandidaten kan skille mellom de farer som generelt kan forekomme i jernbanedrift 10.2 Kandidaten har innblikk i jernbanens høye prioritering av trafikksikkerheten, og lokomotivførerfagets særlige ansvar 14.2 Kandidaten kan tilegne seg kunnskap og framgangsmåter om yrket som lokomotivfører 5

1. Dokumenter og prosedyrer Opplæringsplan Infrastruktur Del 1 Leksjon Delmål Merknader: Tema 1: Dokumentasjon, kommunikasjon og togradio Gjenkjenne kunngjøringer og dokumenter som gjelder for førere og studenter, samt hvem som utgir disse. TJN TEØ SJN FR Tekniske håndbøker ATC-håndbok Sirkulærer Driftsoperative kunngjøringer Beskrive hva som menes med kunngjøringer. Tillatelse Underretning Informasjon Sikkerhetskritisk informasjon Sikthastighet Beskrive hvordan distribusjon av kunngjøringer og tillatelser til fører foregår. FIDO Togradio Formular Sirkulærer Erkjennelse Kvittering 2. Trafikkregler Forklare hva som er virkeområdet og formålet med trafikkreglene. Ansvar, nøyaktighet og orden Sikre verdier og liv Kjenne til bakgrunnen og hensikten med rapportering av uønskede hendelser. Endringer i bestemmelser Hindre nye hendelser Forklare grunnprinsippene for jernbanens sikkerhetsmessige utvikling. Utvikling av barrierer (Togmelding, Linjeblokk, ATC, kommunikasjonsstandard, ERTMS) Beskrive trafikkreglenes oppbygging og hvem som kan gjøre endringer på disse. 6

Infrastruktur Del 1 Leksjon Delmål Merknader: Gi eksempler på hvem som har driftsoperativt ansvar for trafikksikkerhet hos ulike jernbaneforetak. Forklare betydningen av god kommunikasjon mellom funksjonene som en barriere mot ulykker ved jernbanen. 3. Jernbaneintroduksjon Beskrive hovedtrekk i jernbanens historie og dens samfunnsmessige betydning. Forklare hva som forstås med infrastruktur, infrastrukturforvalter og det nasjonale jernbanenettet. Beskrive aktører og organisasjoner med ansvar for jernbanedrift i Norge, og ansvarsfordelingen mellom dem. Samferdselsdepartementet Jernbanetilsynet, Havarikommisjonen Jernbanedirektoratet Bane NOR Jernbaneforetak Være kjent med lovgivning og regelverk som anvendes for drift av jernbane og stiller krav til fører av trekkraftkjøretøy. Statens jernbanetilsyn har ansvar for å utvikle regelverk: Jernbaneloven Jernbaneundersøkelsesloven ERTMS-Togframføringsforskrift Fråhaldpliktforskrifta Førerforskriften Jernbaneforskriften Jernbaneinfrastrukturforskriften Kjøretøyforskriften Lisensforskriften Sikkerhetsstyringsforskriften Togframføringsforskriften Jernbaneundersøkelsesforskriften Opplæringsforskriften Varsling og rapporteringsforskriften Transport av farlig gods - ADR/RID 4. Yrkets egenart Være kjent med betydningen av arbeidstidsbestemmelsene som fører må forholde seg til i forbindelse med turnusarbeidet Være kjent med jernbaneforetakenes turnusoppsett. 7

Infrastruktur Del 1 Leksjon Delmål Merknader: Være kjent førers arbeidsoppgaver og forholdet menneske-maskin og transportpsykologi. Arbeidsmiljø Stressmestring Ekstreme situasjoner Simultankapasitet Døgnkontinuerlig skiftarbeid Enmannsbetjente tog Tema 2: Grunnleggende Infrastruktur 1. Banens inndeling Beskrive prinsippet for jernbanens infrastruktur. Banestrekning Linjen Hovedspor Blokkstrekning Stasjon Holdeplass Sidespor Enkeltsporet strekning Dobbeltsporet strekning Blokkpost Signalanlegg Driftsform Tog Skift 2. KL-anlegget Beskrive i grove trekk hvordan kontaktledningsanlegget er bygd opp. Omformerstasjoner Master og åk Bæreline Hengetråd Kontakttråd Isolator Utligger Returstrøm Strømmens vei gjennom kjøretøyet til skinne og returledning Beskrive hvordan strøm, frekvens og spenning endres frem til KL-anlegget. Fra kraftverk via omformerstasjoner, transformatorer til kontakttråd 8

Leksjon Infrastruktur Del 1 Delmål Merknader: 3. Sporkrefter Beskrive samspillet mellom spor, kjøretøy og KL-anlegg. Beskrive begreper som benyttes om spor og sporkrefter. Banelegeme Spor Sporkrefter Kjøretøyets løp i sporet Underbygning Underbyggingens funksjon 4. Linjen Beskrive begreper som benyttes om infrastrukturen. Enkeltspor Hovedspor og sidespor Dobbeltspor Høyre og venstre hovedspor Holdeplass Blokkstrekning Blokkpost 5. Stasjon Beskrive begreper som benyttes om stasjon. Innkjørsignalsted Stasjonsgrense Stasjonsområdet Fjernstyrt stasjon Betjent stasjon Ubetjent stasjon Grensestasjon Togspor Hovedtogspor Stasjon med sikringsanlegg Stasjon med enkelt innkjørsignal Stasjon med enkelt sikringsanlegg 6. Sporveksel Beskrive begreper som benyttes om sporveksel. Sporvekselens normalstilling Sikret sporveksel Usikret sporveksel 9

Leksjon Infrastruktur Del 1 Delmål Merknader: 7. Signalanlegg Beskrive begreper som benyttes om signalanlegg. 1. Signalbestemmelser Strekning uten fjernstyring Togmeldinger Strekning med fjernstyring Fjernstyringssentral Linjeblokk Sporfelt Akseltellere Strekning med ERTMS Tema 3: Signaler Beskrive de generelle bestemmelser om bruk og plassering av signaler. Bruk av signaler Signalfargens grunnbetydning Nødsignaler Plassering av signaler 2. Hovedsignaler Beskrive betydning av hovedsignaler langs linjen og på stasjoner. Avstandsskilt Hovedsignaler Forsignal for hovedsignaler Identifikasjonsskilt 3. Enkelt innkjørsignal Beskrive betydning av signaler på stasjoner med enkelt innkjørsignal. Avstandsskilt Enkelt innkjørsignal Identifikasjonsskilt 4. Stasjon Beskrive betydning av signaler og skilt på stasjoner. Høyt skiftesignal Dvergsignaler Identifikasjonsskilt Linjesignaler Togsporsignaler Middelkontrollampe Togvei slutt 10

Leksjon Infrastruktur Del 1 Delmål Merknader: 5. Håndsignaler Beskrive betydning av håndsignaler. Signal «Stopp» på stasjon Signal «Passér» Signal «Kjøretillatelse» Signal «Kjøretillatelse mottatt» Signal «Klart for avgang» Signal «Oppfattet» Signal «Avgang» 6. Planoverganger Beskrive betydning av signaler og skilt ved veisikringsanlegg. Planovergangsskilt Planovergangssignal Identifikasjonsskilt Forsignal for planoverganger Orienteringssignaler 7. Skilt Beskrive betydning av utvalgte skilt langs linjen og på stasjoner. KM-skilt Hastighetssignaler FATC, DATC, ATC slutter FJS begynner/slutter Tema 4: togframføring 1. Jernbanekjøretøy Beskrive hva som forstås med kjøretøy. Trekkraftkjøretøy Lokomotiv Motorvognsett Personvogn Godsvogn 2. Tog og skift Beskrive hva som forstås med tog og skift. Kjøring av tog Skifting 3. Funksjoner og personell Gjenkjenne involverte jernbanepersonell. Fører Ombordansvarlig Togekspeditør Hovedsikkerhetsvakt Lokal sikkerhetsvakt Leder for elsikkerhet 11

Infrastruktur Del 1 Leksjon Delmål Merknader: Beskrive funksjonen til involverte jernbanepersonell. Togleder Togekspeditør Ombordansvarlig Skifteleder Signalgiver Skiftekoordinator Skiftebetjening Stillverksvakt Planovergangsvakt Driftsoperatør Hovedsikkerhetsvakt Lokalsikkerhetsvakt Leder for elsikkerhet Leder for kobling 4. Togframføring og trafikkstyring Beskrive hvordan trafikkstyring og togframføring fungerer i Norge og hva som sikrer togframføringen på de forskjellige driftsformer. Beskrive bestemmelsene for når et tog kan kjøre inn på og ut fra en stasjon. 5. Førers plikter Være kjent med hva en fører skal ha med seg i tjenesten. Rute for tog Førers regelbok Verneutstyr Strekningsbok Sertifikat for fører Førerbevis Kunngjøringer Annet nødvendig utstyr Beskrive førers ansvar og arbeidsoppgaver ved framføring av tog og skift. Klargjøring av kjøretøy Framføring av persontog Framføring av godstog Regelverk, sikkerhetsertifisering, helsegodkjenning 12

Infrastruktur Del 1 Leksjon Delmål Merknader: Være kjent med førers plikter og oppgaver før tog kan kjøre fra det stedet det er klargjort. Kunngjøringer Kjøretøyets tilstand Bremseprøve Togsammensetting SIFA ATC Togradio Konferanseplikt Være kjent med fører og ombordansvarlig sine varslingsplikter ved feil og uregelmessigheter på kjøretøy og infrastruktur. Være kjent med hvilke aktsomhetsrutiner som skal følges ved avgangsprosedyre og under togframføringen. 1. Personlig sikkerhet og ansvar Tema 5: Personlig sikkerhet Gjøre rede for hvem regler for personlig sikkerhet gjelder for. Ferdsel i og ved spor Jernbanepersonale Annet personale som er innleid Gjøre rede for helsemessige krav og pliktmessig avhold i yrket som fører. Ruspåvirkning, alkohol Godkjent helseattest Bruk av medisiner Krav til årvåkenhet Forklare de farer man kan utsettes for i yrket som fører. Påkjørsel Klemskader Fallskader Strømskader 13

Infrastruktur Del 1 Leksjon Delmål Merknader: Gjøre rede for hvordan opphold, ferdsel og befaring ved spor utføres. Egen sikkerhet Tillatelse fra togleder eller TXP Ferdsel utenfor beskyttelsesavstand Disponering av spor (arbeid) Anleggsområde-jernbane Gjøre rede for farer ved på- og avstigning av et kjøretøy som står stille eller kjøretøy som er i fart (skifting). Klemskader Fallskader Gjenstander som står i veien Store avstander mellom vogn og plattform Hastighets bedømming Gjøre rede for hva beskyttelsesavstand til spor er, og hva dette innebærer. 2.5m til nærmeste skinnestreng, trafikkert spor Ferdsel og befaring av spor Opphold ved spor Disponering av spor Av- og påstigning av kjøretøy Verneklær, vernesko Risikovurdering Kryssing av spor Kjøretøy i bevegelse 2. KL-anlegg og 1000V togvarme Gjøre rede for hvilken fare det ligger i å komme nær spenningssatte deler i KL-anlegget eller på et kjøretøy. Fare for overslag KL-anlegg falt ned Skinnebrudd Avsporing Kobling av 1000V togvarme Arbeid i og ved spor og på kjøretøy 14

Infrastruktur Del 1 Leksjon Delmål Merknader: Beskrive betydningen av jording og frakobling av strømførende deler i KL-anlegget ved arbeid og uregelmessigheter. Arbeid i og ved spor Arbeid på kjøretøy, tak, lasting og lossing Kontaktledning falt ned Skinnebrudd Avsporing Skifting oghensetting Kobling av togvarme Oppgi grensene for sikkerhetsavstand og risikoavstand for høyspenningsanlegg. 3. Ulykker, uhell og tilløp til uhell Forklare hvordan du som student skal forholde deg ved uønskede hendelser. Brann Driftsuhell Ulykker i tog Ulykker på og ved linjen Tilløp til ulykke og hendelse Presse og sosiale medier Gjøre rede for hvordan det varsles når en ulykke eller hendelse har oppstått. Togleder og TXP Nødetater Togradio, nødanrop Mobil Foretak Rappor og synergi Skolen, kontaktlærer Beskrive hvordan du i en nødsituasjon kan stoppe et tog. Nødanrop Håndsignaler Lyssignaler Frakopling av KL-spenning Bremseinretninger 15

Infrastruktur Del 1 Leksjon Delmål Merknader: 4. Traumatiske hendelser Forklare hvilke traumatiske forhold som kan oppstå i yrket som fører, og reaksjoner i forhold til dette. Selvmordsituasjoner Påkjørsler Avsporing Ulykker med strøm, klem eller fall skader Kollegastøtte BHT Skolen Beskrive de vanligste reaksjoner blant personer som har vært utsatt for traumatiske opplevelser. Beskrive hvordan du som kollega kan være en støtte for andre medarbeidere. Tema 6: Førstehjelp og brannslukking 1. Førstehjelp Forklare de viktigste prinsippene for hva førstehjelp er. Varsling Pasient undersøkelse Bevisstløshet Fremmedlegeme i luftveier Frie luftveier Hjerte lungeredning Elektriske skader Ulykker i forbindelse med jernbanen Demonstrere sideleie, munn-til-munnmetoden og hjertekompresjon. 2. Brannslukking Forstå de grunnleggende forhold om hvordan brann utvikles. Tidsaspekt Farer som oppstår ved røyk og gassutvikling spesielt i tunnel. Rømningsveier Forklare hvordan brann slukkes i ulike situasjoner. Eksempler på muligheter for å begrense en brann. Forskjellige type brannslukningsapparater Forsiktighetsregler Demonstrere slukning av brann med brannslukningsapparat. 16

Kunnskap Ferdigheter Kompetanse 6.2 Kjøretøy Del 1 EMNE: OMFANG: Kjøretøy 9 dager inkl. egenarbeid Opplæringsplan Læringsutbyttebeskrivelser 1.3 Kandidaten har kjennskap til kjøretøyenes virkemåte og konstruksjon 3.3 Kandidaten har kjennskap til kjøretøy som benyttes til framføring av tog og skift 3.4 Kandidaten har kjennskap til førers rolle i forhold til betjening av et kjøretøy 4.2 Kandidaten har kjennskap til hvilke referanse- og bruksdokumenter som stiller krav til kjøretøyene som benyttes 5.2 Kandidaten har kjennskap til kjøretøyenes pneumatiske, mekaniske og elektriske prinsipper. 7.6 Kandidaten kan gjenkjenne førers betjeningsanordninger og noen av kjøretøyets generelle trykkluft og mekaniske komponenter 8.2. Kandidaten kan gjenkjenne referanse- og bruksdokumenter som benyttes for å løse problemer av teknisk art 9.2 Kandidaten kan anvende faglig kunnskap for å unngå å sette seg selv og andre i fare ved opphold i og ved kjøretøy 10.2 Kandidaten får innblikk i førers særlige ansvar i forhold til bruk og behandling av kjøretøy 14.2 Kandidaten kan tilegne seg kunnskap om kjøretøy som benyttes på jernbanen 17

1. Referanser og Håndbøker Opplæringsplan Kjøretøy Del 1 Leksjon Delmål Merknader: Tema 1: Dokumentasjon Kjenne til kjøretøyenes håndbøker og regelverk Kjenne til hvordan kjøretøyene litreres 2. Barrieretenking Gjøre rede for regler for personlig sikkerhet 1. Grunnleggende prinsipper Tema 2: Bremser og Trykkluft Beskrive grunnleggende prinsipper for trykkluft og bremsers virkemåte. Beskrive grunnprinsippene i bremsenes oppbygging og deres funksjon i systemet. Kompressor Hovedluftbeholder Førerbremseventil type D eller -anlegg Hovedledning Styreventil (FE115F og KE0) Hjelpeluft- eller R-beholder Bremsesylinder Mekaniske deler 2. Fysiske prinsipper Beskrive adhesjon- friksjon- og bremsekraft mellom kloss, hjul og skinne. 3. Oppbygging og virkemåte Beskrive forskjellen på en utmattbar brems og en ikke utmattbar brems. Forskjellen på KE0 gradvis løsbare bremser FE115F ikke gradvis løsbare bremser Beskrive forskjellen mellom automatiskvirkende og direktevirkende brems. Kjenne til hvordan bremsene betjenes ved: Bremsing og løsing Beskrive de mekaniske deler av bremsesystemet. Bremsesylinder Balanse Trekkstang Håndbremsetrekkstang Bremseklosshenger Bremseetterstiller Bremsebom Bremsekloss 18

Kjøretøy Del 1 Leksjon Delmål Merknader: 1. Prinsipper og kraftoverføringer Beskrive prinsipper og virkemåte for håndbrems. Hvor i stangsystemet håndbremsen er koblet inn Forskjeller og likheter når bremsene tilsettes med håndbrems i forhold til med trykkluftbrems Tema 3: Mekanisk oppbygging og funksjon Gjenkjenne mekaniske hoveddeler på kjøretøy. Hjul Bremseklosser Boggier Buffere Drakrok Skrukopling Sentralkoppel Beskrive hovedprinsippene for horisontale og vertikale krefter i utvalgte typer trekkraftkjøretøy. BR 185 Type 74/75 2. Fysiske prinsipper Kjenne til prinsippene ved kraftoverføring på trekkraftkjøretøy. Dieselelektrisk Elektrisk 1. Komponenter og oppbygging Tema 4: Elektrisk oppbygging og funksjon Beskriv den elektriske oppbygging for et trekkraftkjøretøy. strømavtaker skillekniver høyspenningsbryter transformator 1000V togvarme motorstrømbryter strømretter, omformer motorstrømkrets jordingsbørster Beskrive forskjell på manøverstrøm, hjelpestrøm, motorstrøm og høyspenning. 19

Kjøretøy Del 1 Leksjon Delmål Merknader: 2. Elektroteknikk Forklare sammenhengen mellom strøm, spenning, effekt og motstand fra omformerstasjon via KLanlegget til trekkraftkjøretøyet. Gjøre rede for forskjellen på likespenning og vekselspenning. Forklare hva som menes med batterikapasitet Batteriforbruk på kjøretøy Manøver- eller styrestrøm Tema 5: Regelverk og prosedyrer 1 Krav Kjenne til hvilke opplysninger vedrørende kjøretøy som kreves for å kunne kjøre tog. Godstog og persontog (type tog) Foretak Lengde Bremseprosent Hastighet Type gods (farlig gods) Gjenkjenne referanser og bruksdokumenter som omhandler tekniske krav for kjøretøy. Førers regelbok Håndbøker / A-feillister Interne sirkulærer Beskrive hvordan bremseprosent regnes ut i forhold til bruttovekt og bremset vekt Tema 6: Førerromsopplæring / Befaring 1 Kjøretøy Gjenkjenne kjøretøy som går i norsk trafikk. Lokomotiver Skiftelokomotiver Motorvognsett Personvogner Godsvogner 2 Betjeningsutstyr Gjenkjenne betjeningsutstyr på kjøretøy som benyttes til å bremse og gi trekkraft. 20

Kunnskap Ferdigheter Kompetanse 6.3 Praksis Del 1 Praksis i tog EMNE: OMFANG: Opplæringsplan Praksis i tog 4 arbeidsdager (Følge turnus til en fører) Læringsutbyttebeskrivelser 3.3 Kandidaten kjenner til oppbygning av infrastruktur på det nasjonale nettet og kjøretøy som benyttes i framføring av tog og skift 3.4 Kandidaten har innsikt i førers arbeidsoppgaver 4.2 Kandidaten har kunnskap om hvilke referanse- og bruksdokumenter som benyttes til framføring av tog og skift 5.2 Kandidaten kjenner til hvordan jernbanedriften fungerer i Norge 7.5 Kandidaten kan beskrive utvalgte signaler og skilt langs linjen og på stasjon 7.6 Kandidaten kan gjenkjenne førers betjeningsanordninger for bremser og kjøretøyets generelle trykkluft- og mekaniske komponenter 8.2. Kandidaten kan gjenkjenne referanse- og bruksdokumenter som benyttes for å løse problemer av teknisk eller trafikksikkerhetsmessig art 9.2 Kandidaten kan skille mellom de farer som generelt kan forekomme i jernbanedrift 10.2 Kandidaten får innblikk i jernbanens høye prioritering av trafikksikkerheten, og lokomotivførerfagets særlige ansvar 14.2 Kandidaten kan tilegne seg kunnskap og framgangsmåter om yrket som lokomotivfører 21

Leksjon Praksis Del 1 Praksis i tog Delmål Merknader: Tema 1: Kunngjøringer og kommunikasjon Benytte jernbaneforetakets rutiner for praksis i tog. Delta i bruk av dokumentasjon som fører benytter. Førerens regelbok Ruter for tog Strekningsbeskrivelsen Kjøretøyets håndbok Tema 2: Klargjøring av tog Vise ansvar for personlig sikkerhet ved klargjøring av tog og kjøretøy. Gjenkjenne begrepene bremseprøve, uttak og innsett av kjøretøy. Tema 3: Infrastruktur og signaler Beskrive togradiosystemets sikkerhetsmessige betydning for fremføring av tog og skift. Funksjonelt nummer Faste nummer Nødanrop Gruppeanrop Loggføring Beskrive ATC-systemets sikkerhetsmessige betydning for fremføring av tog. Ved kjøring mot signal som viser stopp eller kjør med redusert hastighet Ved kjøring på DATC eller FATC-strekning Ved skifting Ved kjøring på strekning uten ATC Gjenkjenne driftsformene. Strekning med fjernstyring Strekning uten fjernstyring Gjenkjenne aktuelle signaler langs linjen og på stasjonen. 22

Praksis Del 1 Praksis i tog Leksjon Delmål Merknader: Gjenkjenne de viktigste delene av underbygningen og overbyggingen. Spor Sviller Sporveksler KL-anlegg Tuneller Skjæringer Bruer Snøoverbygg Stikkrenner Vise ansvar for personlig sikkerhet ved ferdsel ved spor. Tema 4: Togframføring Holde ut gjeldende turnus med kjørelærer. Bli klar over kjørelærers kjøreteknikk. Beskrive lokomotivføreryrkets utførelse og innhold. Førers arbeidsoppgaver Turnusarbeid som arbeidsform. Ta initiativ til faglig utvikling i henhold til fagets egenart. Beskrive betydningen for aktuelle signaler ved fremføring av tog og skift Gjengi hva bremseprosent og bremsetabeller betyr for togframføringen. Vise ansvar for personlig sikkerhet ved opphold på kjøretøy Tema 5: Kjøretøy Gjenkjenne forskjeller på kjøretøy. Motorvogner, lokomotiv og vogner Tog og skift Persontog og godstog. Vise ansvar for personlig sikkerhet når kjøretøy forlates. 23

7 Opplæringsplan Del 2 Vurdering: Opplæringsplan Del 2 42 dager Det skal gis en tilbakemelding fra instruktør/kjørelærer til studenten i fagene infrastruktur, kjøretøy og praksis i form av tester og vurderinger for læring Del 2 Del 2 bygger på førerforskriftens vedlegg V (sertifisering) og skal gi en grunnkompetanse for sertifisering i et foretak. Taksonomier som beskriver nivå 2 for kunnskap, ferdighet og kompetanse skal forstås slik at det gjenspeiler studentens kompetanse etter endt opplæring på del 2 i studiet. Studentene er fortsatt ganske nye, og de aller fleste har mindre eller liten kunnskap om jernbanedriften eller lokomotivføreryrket. Taksonomier som innsikt i, forklare, vise (til), benytte, følge, forståelse for speiler nivå 2 i taksonomitrappa. Flere læremål vil være gjenstand for fordypning og økt forståelse senere i opplæringsløpet. Følgende nivå på kompetanse som er brukt i listen nedenfor angir formen for kompetanse føreren forventes å tilegne seg under opplæringen. Betydningen er beskrevet i følgende tabell: Del 1 (FB) Taksonomi Beskrivelse Kunnskap Ferdighet Kompetanse Innsikt i, Kjennskap til, beskrive/forklare Anvende under veiledning, kan finne Kjennskap til, forståelse for, betjene Tilegnelse av kunnskap (data, fakta) som er nødvendig for å forstå forhold og sammenhenger på jernbanen. Kunne referere til gjeldene regelverk og se sammenhenger med sikkerheten på jernbanen. Kunne beskrive førers oppgaver og ansvar ved klargjøring og togframføring ved normale forhold. Kan under veiledning anvende sin faglige kunnskap og teknisk innsikt for å betjene systemer som trekkraft og bremser på kjøretøy, og treffe tiltak for å sikre kjøretøy, kan vise til teknisk dokumentasjon som benyttes for å kunne løse problemer på kjøretøy Har kjennskap til førers særlige ansvar ved framføring av tog og skift. Har forståelse for sin sikkerhetsmessige funksjon knyttet til framføring og betjening av kjøretøy 24

Kunnskap Ferdigheter Kompetanse 7.1 Infrastruktur Del 2 EMNE: OMFANG: Infrastruktur Opplæringsplan 11 dager inkl. egenarbeid Læringsutbyttebeskrivelser 1.4 Kandidaten har innsikt i infrastrukturens oppbygning og virkemåte 2.4 Kandidaten har kunnskap om dokumenter og prosedyrer som gjelder for framføring av tog 3.6 Kandidaten har kunnskap om ulike funksjoners roller og ansvar tilknyttet jernbanedriften 4.4 Kandidaten har kjennskap til hvordan oppdatere egen faglig kunnskap innen infrastruktur og regelverk 7.9 Kandidaten kan under veiledning anvende sin faglige kunnskap til å fremføre tog og skift 8.4 Kandidaten kan finne regelverk innen trafikksikkerhet for å fremføre tog ved normale forhold 10.4 Kandidaten har kjennskap til viktigheten av å etterleve lover og regler under øvelseskjøring 11.3 Kandidaten har kjennskap til regelverk og infrastrukturens oppbygning for å hindre uønskede hendelser 12.2 Kandidaten har forståelse for hvordan fremføring av tog og skift foregår under normale forhold 13.2 Kandidaten har kjennskap til hvordan det kommuniseres og samhandles med annet jernbanepersonell 25

1. Infrastruktur Del 2 Leksjon Delmål Merknader: Dokumenter og prosedyrer Tema 1: Dokumentasjon / kommunikasjon / togradio Forklare hvilke dokumenter, og prosedyrer som gjelder for førere og -studenter, samt hvem som utgir disse. TJN TEØ SJN FR Tekniske håndbøker ATC-håndbok Kjenne til formularer og Kunngjøringer som benyttes ved togframføring. Kunngjøringer for toget Interne kunngjøringer i foretak Faste formular Forklare førers ansvar for kunngjøringer og tillatelser ved framføring av tog og skift. Fordelingssted Elektronisk Interne dokumenter i foretak FIDO Muntlig Togradio Formularer Sirkulærer Les og forstå Erkjennelse Kvittering Oppdatering og endringer Kjenne til hvilke dokumenter som gjelder for ERTMS strekninger. TEØ og FR for ERTMS 2. Kunngjøring Forklare innholdet i en rute for et tog. Strekning med fjernstyring Strekning uten fjernstyring Tegn i ruten for tog Spor og sporendringer Godstog Persontog Tomtog 26

Leksjon Infrastruktur Del 2 Delmål Merknader: Forklare hva det forstås med sikthastighet, største tillatte hastighet og bestemmende hastighet. Forklare sammenhengen mellom FIDO og funksjonelt nummer i togradio. 3. Strekningsbeskrivelsen (SJN) Kvittere for kunngjøringer i ruten Kvittere toget klart for avgang Melde inn funksjonelt nummer i togradio Varsel om kvittering til togleder Forklare strekningsbeskrivelsens oppbygning og innehold. Jernbaneforetakenes egen strekningsbok. Generell del Strekningsbeskrivelse Særbestemmelser områder Tunneler 4. Togradio og kommunikasjon Beskrive grunnleggende oppbygging og funksjon for togradiosystemet GSM-R. Forklare de generelle bestemmelsene om krav til togradio og hvordan det kommuniseres i togradio. Funksjonelt nummer Logging av samtaler Presentasjon Kvittering i FIDO Forklare hvilke tilfeller togleder eller txp skal kontaktes over togradio. Ved signaler Ved feil på kjøretøy eller infrastruktur Ved underretninger, tillatelser og kunngjøringer Forklare hva som menes med standard for kommunikasjon ved framføring av tog og skift. Fonetisk alfabet Tall for tall Tilbakelesing Prinsipper for muntlig kommunikasjon 27

Leksjon Infrastruktur Del 2 Delmål Merknader: 5. Barrieretenking Forklare hvordan du kan være en barriere mot at ulykker eller uønskede hendelser kan oppstå under øvelseskjøring. Riktig fagterminologi Riktig fokus Være bevist på forholdet menneske-maskin og transportpsykologi Benytte standard for kommunikasjon Være bevist på personlig sikkerhet 1. Infrastruktur Tema 2: Infrastruktur Forklare infrastrukturens oppbygging og funksjon for å framføre tog og skift. Banestrekning Linjen. Stasjon Trafikkstyring Togframføring Togradio Trafikkstyringssentral Fjernstyringsanlegg Signalanlegg Automatisk hastighetsovervåkning Veisikringsanlegg Rasvarslingsanlegg Kontaktledningsanlegg 2. KL-anlegget Forklare kontaktledningens oppbygging og seksjonering. Kraftverk Omformerstasjon KL-anlegg Seksjonsdeler Jordet seksjon Dødseksjon 28

Infrastruktur Del 2 Leksjon Delmål Merknader: 3. Linjen Forklare linjens oppdeling. Enkeltspor Hovedspor og sidespor Dobbeltspor Høyre og venstre hovedspor Holdeplass Blokkstrekning Blokkpost Sidespor 4. Stasjon Forklare oppbygging og virkemåte til en stasjon. Herunder de begrepene som hører inn under stasjon, som: Betjent stasjon Ubetjent stasjon Fjernstyrt stasjon Grensestasjon Stasjonsgrense Innkjørsignalsted Stasjonsområde Togspor Togvei Hovedtogspor Skiftevei Skifting Middel Forklare betydningen av stasjonens signalanlegg. Sikringsanlegg Stillerapparat Enkelt innkjørsignal Enkelt sikringsanlegg 29

Infrastruktur Del 2 Leksjon Delmål Merknader: 5. Sporveksel Forklare oppbygging og virkemåte til en sporveksel. Bevegelig sporkryss Sikret sporveksel Avledende sporveksel Lokalomstiller. Vekselsperring Sentralstilt sporveksel Håndstilt sporveksel Tungesikret sporveksel Kontrollåst sporveksel Låst sporveksel Bevoktet sporveksel Sporsperre Sentralstilt sporsperre Håndstilt sporsperre Gjøre rede for hva som er avgjørende for hastighet over sporveksler. 6. Signalanlegg og sikringsanlegg 1. Signalbestemmelser Forklare signalanleggets oppbygging og funksjon. Strekning med fjernstyring Strekning uten fjernstyring Togmelding Signaltelegraf Linjeblokk Rasvarslingsanlegg Hastigheter (sikthastighet) Kryssing med tog Forbikjøring av tog Passering av stasjon Fast stopp på stasjon Endring av rekkefølge av to tog. Tema 3: Signaler Forklare bestemmelser for bruk av signaler. Bruk av dag- og nattsignaler og muntlige signaler Plassering av signaler Pilskilt Signaler som ikke er i bruk Ugyldighetsskilt Blinkende eller faste lys Lysreflekterende skilt og orienteringsstolper Omstilling av kjørsignal. 30

Leksjon Infrastruktur Del 2 Delmål Merknader: 2. Hovedsignaler Forklare betydning av hovedsignaler i sammenheng med framføring av tog og skift. Avstandsskilt Hovedsignaler Forsignal for hovedsignaler Identifikasjonsskilt Orienteringsstolper 3. Signaler for tog Forklare betydning av signaler for kjøring av tog. Repetersignaler Togsporsignaler Dvergsignaler Bevegelig sporkryss Avstandsskilt Enkelt innkjørsignal Identifikasjonsskilt Midlertidig innkjørsignal / utkjørsignal Signal forsiktig kjøring Linjesignaler Middelkontrollampe Togvei slutt skilt Toglengdeskilt Signal kjøretillatelse Signal fortsett innkjøring Signal kryssende tog er kommet Håndsignal: stopp på stasjon passèr stopp på Linjen Forklare de signaler som gis til og fra tog ved kjøring inn på og ut fra stasjon. Fjernstyring (fjernstyrt stasjon) Sikringsanlegg (Betjent / ubetjent) Enkelt innkjørsignal (Betjent / ubetjent) Enkelt sikringsanlegg (Betjent / ubetjent) 31

Infrastruktur Del 2 Leksjon Delmål Merknader: 4. Signaler for skifting Forklare betydningen av signaler og skilt som gjelder for skift. Høyt skiftesignal Identifikasjonsskilt Dvergsignaler Sporvekselsignaler Sporsperresignal Faste lyssignalanlegg for skifting. Orienteringsstolper Sidesporskilt Gjenkjenne håndsignaler til skift. Signal stopp for skift Signal sakte for skift Signal kjør fram for skift Signal bakk for skift. Signal tilsett brems" Signal løs brems" Forklare de signaler som gis til og fra skift ved skifting. På strekning med fjernstyring (på fjernstyrt stasjon) På stasjon med sikringsanlegg På stasjon med enkelt innkjørsignal På stasjon med enkelt sikringsanlegg På sidespor På hensettingsspor 5. Holdeplasser og usikrede planoverganger Forklare betydningen av signaler som blir gitt til tog ved holdeplasser og usikrede planoverganger. Orienteringssignaler Orienteringsstolper Toglengdeskilt 32

Infrastruktur Del 2 Leksjon Delmål Merknader: 6. Veisikrings-anlegg, bru og frostporter Forklare betydningen av signaler som blir gitt til tog og skift ved veisikringsanlegg. Planovergangsskilt Planovergangssignal Forsignal for planoverganger Identifikasjonsskilt Orienteringsstolper Orienteringssignaler Håndsignal: klar linje Stopp Bru- og frostportsignal 7. Rasvarslingsanlegg Forklare betydningen av signaler i forbindelse med rasvarslingsanlegg. Rasvarslingssignal Rasvarslingsskilt Rasvarslingsskilt på hovedsignal/forsignal Identifikasjonsskilt Orienteringsstolper 8. Kontakt-ledningsanlegget 9. Hastigheter, fall og stigning Forklare betydningen av kontaktlednings-signaler. Seksjonsdele Identifikasjonsskilt Orienteringsstolper Brytere Forklare betydningen av signaler som bestemmer endring av kjørehastighet. Kjør med redusert hastighet (Hovedsignal/enkelt innkjør) Varsom kjøring tillatt (Dvergsignal) Avvikende hastighet Hastighetssignaler Fall- og stigningsviser Sikthastighet 33

Infrastruktur Del 2 Leksjon Delmål Merknader: 10. Infrastruktur og sporet Forklare betydningen av skilt og stolper som varsler om driftsmessige endringer. Skilt for automatisk hastighetsovervåkning Strekning med fjernstyring begynner Strekning med fjernstyring slutter Signal for heving og senking av sporrenser Orienteringsstolper 11. Togsignaler Forklare betydningen av signaler som gis fra kjøretøyet. Frontlys / Fjernlys / Øvrige lys Baklys og sluttsignaler Signal kjøretillatelse mottatt Håndsignal stopp fra tog Korte og lange støt i togfløyten Signal gi akt og oppfattet Signal tog kommer Signal alarm, faresignal. Tema 4: Togframføring 1. Jernbanekjøretøy Forklare hva som forstås med kjøretøy. Hjelpelokomotiv Løslokomotiv Forspannslokomotiv Ekstra forspannslokomotiv Skiftelokomotiv Hensetting Igjensetting Parkering Bremseprosent Bremsetabell 2. Tog og skift Forklarer begrepene som benyttes om tog og skift. Kjøring av forskjellige tog typer, godstog, persontog, arbeidstog, hjelpetog, kipptog, tomtog etc. Hastighet for tog Skifting med Lok og vogn, motorvogn, Skifting på stasjon, sidespor, driftsbanegård Hastighet under skifting 34

Infrastruktur Del 2 Leksjon Delmål Merknader: 3. Funksjoner og personell Forklare ansvarsfordelingen mellom fører og ombordansvarlig i persontog. Forklare oppgaver og ansvarsområde til jernbanepersonell. Togleder Togekspeditør Fører Ombordansvarlig Ombordpersonell Skifteleder Signalgiver Skiftekoordinator Skiftebetjening Stillverksvakt Planovergangsvakt Driftsoperatør Hovedsikkerhetsvakt Lokalsikkerhetsvakt Identifisere jernbanepersonell. Fører Ombordansvarlig Togekspeditør Hovedsikkerhetsvakt Lokal sikkerhetsvakt Leder for elsikkerhet 4. Driftsformer og trafikkstyring Skjelne mellom ATC og driftsform. Gjøre rede for hvem som har adgang til å fravike fra bestemmelsene i TJN. Forklare hvordan trafikkstyring og togframføring fungerer på alle driftsformer. Strekning m/fjernstyring Strekning u/fjernstyring Dobbeltspor Enkeltspor Stasjoner 35

Leksjon Infrastruktur Del 2 Delmål Merknader: Forklare begrepene som benyttes om kryssing. kryssing forbikjøring endring av rekkefølge Kryssingsforandring Plikt til å forvisse seg om at kryssende tog er kommet Være kjent med togleders arbeidsoppgaver og ansvarsområde. På strekning med fjernstyring På strekning uten fjernstyring Være kjent med togekspeditørens arbeidsoppgaver og ansvarsområde. Betjente stasjoner Grense stasjoner 5. Bemanning og ansvar Forklare kravene angående bemanning i tog. Persontog Godstog Lok og vogner Motorvognsett Forklare hvem som kan ta plass i førerrom og retningslinjer for dette. Forklare førers plikter og oppgaver før tog kan kjøre fra det stedet det er klargjort. Kunngjøringer Kjøretøyets tilstand Bremseprøve Togsammensetting SIFA ATC Togradio Konferanseplikt 36

Leksjon Infrastruktur Del 2 Delmål Merknader: Forklare hva fører skal gjøre når signaler viser stopp eller restriktivt signal for tog eller skift. Forsignaler Hovedsignaler Dvergsignaler Planovergangssignaler / Bru / Frostportsignaler Rasvarslingssignaler Enkelt innkjørsignal / Midlertidig signaler 6. Avgangsprosedyre Forklare bestemmelsene om kjøring av tog før rutetid. Persontog Godstog Forklarer hvordan avgangsprosedyre for persontog skal utføres. På betjent stasjon På fjernstyrt stasjon På holdeplass Forklare når det skal utføres avgangsprosedyre mellom fører og ombordpersonalet i persontog. Av og påstigning Sentral dør sperring / Ikke dør sperring Plattform Vise til signaler som benyttes før tog kan kjøre fra en stasjon. Kryssende tog er kommet Kjøretillatelse "Lyssignaler" i togveien Kjøretillatelse mottatt oppfattet Klart for avgang Avgang 7. Sikring av kjøretøy Forklarer førers ansvarsoppgaver før kjøretøyet kan forlates. Forklare førers plikt til å sikre kjøretøy mot å komme i bevegelse. 37

Leksjon Infrastruktur Del 2 Delmål Merknader: Beskrive begreper som benyttes når kjøretøy forlates. Igjensetting Hensetting Parkering 8. Togveiens lengde Forklare hvilke regler som gjelder for togveiens lengde. Strekning m/fjernstyring Strekning u/fjernstyring Forklare når et tog kan kjøre inn på en stasjon og hva som kan begrense innkjørtogveiens lengde. Fjernstyrt stasjon Betjent stasjon Forklare når et tog kan kjøre videre fra en stasjon / holdeplass, og hva som kan begrense togveiens lengde på linjen. Strekning m/fjernstyring Strekning u/fjernstyring Forklare hvordan det signaleres til tog som etter ruten ikke har fast stopp på stasjonen. Forklare førers plikter hvis togekspeditøren ikke er tilstede / nærvær på plattform eller ved togveien når toget passerer. 1. ATC systemets oppbygging og historie Strekning med fjernstyring Strekning uten fjernstyring Tema 5: ATC Forklare hvorfor ATC ble innført som en barriere i Norge og hva hovedoppgaven til ATC er. ATC i Europa vs. Norge Tidsperspektiv Ulykker / tog mot tog (Tretten-ulykken i Gudbrandsdalen) Hastighetsovervåking Signal overvåking Hindre tog å kjøre forbi hovedsignal som viser stopp DATC / FATC / ERTMS 38

Leksjon Infrastruktur Del 2 Delmål Merknader: Benytte dokumentasjon for å finne informasjon om ATC-systemets oppbygging og virkemåte. ATC-håndboken Skjematisk framstilling Betjeningspanel Navn på deler / Begreper For og hovedindikator Informasjon i panel Beskrive hovedprinsippet for ATC-systemets oppbygging, virkemåte og betjening. Baliser Antenne Datamaskin Panel Trykkvoktere Nødbremseventil Driftsbremseventil Hastighetsgiver Benytte dokumentasjon for å finne informasjon om strekninger som har ATC i Norge. SJN DATC FATC ERTMS Forklare forskjellen på DATC og FATC. 2. ATC-systemets virkemåte Forklare hvilken funksjon ATC har ved framføring av tog og skift. Hastighetsovervåking Hovedsignal Dvergsignal Sporveksler Baliser Forklare hvorfor ATC-systemet må gjøre en oppstarttest. Datasystem (Siemens / ABB) Kontroll av systemet Driftsbremseventil Nødbremseventil Lyd og lys 39

Leksjon Infrastruktur Del 2 Delmål Merknader: Forklare ATC-innstillingenes betydning. 3. ATC-systemets varsler og indikeringer Tog sammensetting / Bremser / Toglengde Hastighet Tilsettingstid Retardasjon Tilleggshastighet Beskrive hvilke indikasjoner ATC-panelet kan gi som informasjon til fører under normal togframføring. Kjøring mot hovedsignal med signalbilde kjør Kjøring mot hovedsignal med signalbilde stopp Kjøring mot hovedsignal med signalbilde kjør med redusert hastighet Kjøring på DATC / FATC strekning Ved skifting Kjøring på strekning uten ATC Gjenkjenne plassering og funksjon til ATC-skilt. ATC forsignal ATC repeter målpunkt ATC nødbrems ATC repeter hastighet ATC varsel F-ATC D-ATC ATC begynner / slutter Beskrive noen tilfeller hvor ATC ikke er en fullstendig teknisk barriere mot en uønsket hendelse. Hastighet på DATC Skifting Signaler i stopp Tilsetting og løsetid 40

Kunnskap Ferdigheter Kompetanse 7.2 Kjøretøy Del 2 Opplæringsplan EMNE: Kjøretøy Del 2 OMFANG: 13 dager inkl. egenarbeid Læringsutbyttebeskrivelser 1.3 Kandidaten har innsikt i kjøretøyenes virkemåte og konstruksjon, både mekanisk, elektrisk og bremseteknisk 2.3 Kandidaten har kjennskap til begreper og prosedyrer som omhandler kontroll og klargjøring av kjøretøy 3.5 Kandidaten har kjennskap til førers sikkerhetsmessige funksjon relatert til kjøretøy 4.3 Kandidaten har kjennskap til hvordan fører oppdaterer sin kjøretøykunnskap 7.7 Kandidaten kan anvende sin faglige kunnskap om kjøretøys konstruksjon og virkemåte til å utføre øvelseskjøring 7.8 Kandidaten kan anvende faglig kunnskap og teknisk innsikt for å betjene systemer som trekkraft og bremser på kjøretøy, og kunne treffe tiltak for å sikre kjøretøy 8.3 Kandidaten kan vise til teknisk dokumentasjon som benyttes for å kunne løse problemer på kjøretøy 10.3 Kandidaten har en grunnleggende forståelse for yrkets særlige ansvar og prinsipper knyttet til kontroll av kjøretøy 11.2 Kandidaten har forståelse for sin sikkerhetsmessige funksjon knyttet til betjening av kjøretøy 14.3 Kandidaten har forståelse for å utvikle kjøreteknikk og arbeidsmetoder knyttet til bruk og behandling av kjøretøy 14.4 Kandidaten kan i samråd med kjørelærer / instruktør betjene systemer som trekkraft og bremser på kjøretøy, og kunne treffe tiltak for å sikre kjøretøy 41

1. Referanser / Håndbøker Opplæringsplan Kjøretøy Del 2 Leksjon Delmål Merknader: Tema 1: Dokumentasjon Forklar hvilken dokumentasjon som forteller om kjøretøyets tilstand ved klargjøring. Overleveringserklæring Forklare prinsipper for kjøretøyets revisjonsbestemmelser. Planer for vedlikehold Bruke dokumentasjon som benyttes til klargjøring og feilretting på kjøretøy. Håndbok, IKS, UKS Type 69 Type 74/75 Type BR 185 Forklare hvordan trekkraftkjøretøy og vogner litreres. Motorvognsett Type 74/75 Lokomotiv type BR 185 Personvogn type B5 Godsvogn type Sdggmrs 2. Barrieretenking Være kjent med hvordan dokumentasjon om kjøretøy endres oppdateres og førers ansvar i forhold til dette. 1. Grunnleggende pneumatikk Prinsipper / virkemåte / Komponenter Personlig sikkerhet Tema 2: Bremser og trykkluft Gjøre rede for grunnleggende oppbygging av trykkluftbremser. Gjennomgående bremser Ikke gjennomgående bremser Automatisk virkende bremser 42

Leksjon Kjøretøy Del 2 Delmål Merknader: Forklare de vanligste bremsesystemene som benyttes. Hjulbremser Skinnebremser Elektrisk brems Håndbremser Fjærkraftbrems 2. Fysiske prinsipper Gjøre rede for adhesjon, friksjon og bremsekraft mellom kloss, hjul og skinne. Gjøre rede for betydningen av hovedledningens gjennomslagshastighet og gjennomslagstid. 3. Oppbygging og virkemåte Forklare komponentenes oppbygging, funksjon og plassering i bremsesystemet. Kompressor D-ventil (Inngående) Zb 11 (Inngående) DMV (Inngående) Sifa nødbremseventil ATC nødbremseventil KE0 (Inngående) Bremsesylinder Automatisk bremseetterstillere Håndbrems Forklare betydningen av tilsettingstider og løsetider for de forskjellige bremsegrupper. G, P, R og R + Mg Gjøre rede for hva som forstås med overlading. Styreventil A-kammer Hovedledningstrykk 43

Leksjon Kjøretøy Del 2 Delmål Merknader: Gjør rede for de mekaniske deler av bremsesystemet. Bremsesylinder Balanse trekkstang Håndbremsetrekkstang Bremseklosshenger Bremseetterstillere Bremsebom Bremsekloss. Forklare sammenhengen mellom direktevirkende brems og automatiskvirkende brems. Forklare virkemåte for håndbrems, parkeringsbrems, skrubrems og fjærkraftbrems. Forklare funksjon og virkemåte til pneumatiske komponenter i ATC systemet som driftsbremseventil, nødbremseventil og HL-trykkgiver. 1. Prinsipper og konstruksjon Tema 3: Mekanisk oppbygging og funksjon Beskrive mekaniske hoveddeler på trekkraftkjøretøyer og vogner. Hjul / Hjulslag Hjulsatser Bremseklosser / Bremseskiver Boggier Lok kasse (ramme med overbygning) Buffere Drakrok Skrukopling Sentralkoppel Beskrive prinsipper for primær og sekundær avfjæring på kjøretøy. Bladfjærer Skruefjærer Gummielementer Luftavfjæring Beskrive prinsippene for hvordan de horisontale kreftene virker fra hjul til drakrok på trekkraftkjøretøy og motorvognsett. Type 74 / 75 Type BR 185 44

Leksjon Kjøretøy Del 2 Delmål Merknader: Beskrive prinsippene for hvordan de vertikale kreftene virker fra lok-kasse til hjul på et trekkraftkjøretøy og et motorvognsett. Type 74 / 75 Type BR 185 Beskrive virkemåte og oppbygging av akselkasseføringene. Plane Sylindriske Klaringsløse 2. Komponenter Vise hovedkomponentene i trykkluftutstyret på aktuelt trekkraftkjøretøy. Kompressor (Trykklufttørke) Hovedluftbeholder Førerbremseventil Hovedledning Styreventil R-beholder Bremsesylinder 3. Klargjøring Forklare risikoen med å gå imellom to kjøretøy som skal kobles sammen. Påvise viktige sjekkpunkter ved visitasjon trekkraftkjøretøy for å avdekke feil og mangler. (UKS / IKS) Type 74 / 75 Type BR 185 Påvise viktige visitasjonspunkter ved klargjøring av personvogner og godsvogner for å avdekke feil og mangler 45

Leksjon Kjøretøy Del 2 Delmål Merknader: Forklare konsekvenser av å benytte kjøretøy med skader. Kan føre til: Skade på infrastruktur Avsporing Innstilling av tog Personskader Kjenne til hva som kan gi begrensninger for et tog (kjøretøy). Togsammensetting Togvekt Toglengde Hastighet Aksellast Vise plassering av brannslokkings- og verneutstyr på aktuelt kjøretøy. (Type 69) Type 74 / 75 Type BR 185 4. Samspill Beskrive samspillet mellom kjøretøy og infrastruktur. Kontakttråd Strømavtaker Kjøretøy Spor 1. Komponenter og oppbygging Tema 4: Elektrisk oppbygging og funksjon Forklare strømmens vei fra kontakttråd og gjennom trekkraftkjøretøyet ned til skinne. Strømavtaker Høyspenningsbryter Hovedtransformator Strømrettere Traksjonsmotor Transformator (Interne trafoer) Jordingsbørster Skinne / Returforbindelser Forklare hva en omformer/strømretter benyttes til i en elektrisk krets. 46