Utgivelsesdato:

Transkript

1 Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes autorisasjon av førere herunder godkjenning for trekkraftkjøretøy og strekningskunnskap (veiledning om autorisasjon av førere) Utgivelsesdato:

2 1 Bakgrunn Hensikt Omfang Sentrale krav Autorisasjonsforskriften Opplæringsforskriften Togframføringsforskriften Førerforskriften Prinsipper for autorisering Erfaringer og tips, kunnskap om trekkraftkjøretøy Periodisk prøving Erfaringer og tips, strekningskunnskap Kriterier (utforming og detaljeringsnivå) Førere med erfaring Vektlegging av føreres egen vurdering Prøving Periodisk prøving Eksaminator Fornyelse av autorisasjon/ ny sertifisering Henvendelser...11 Statens jernbanetilsyn Veiledning om autorisasjon av førere Dato: Side 2 av 11

3 1 Bakgrunn Gjennom revisjoner har tilsynet avdekket vesentlige mangler vedrørende grunnlaget for virksomhetenes autorisering av førere. Dette gjelder særlig på områdene godkjenning for trekkraftkjøretøy og strekningskunnskap. Det har vist seg at autoriseringen ofte er basert på førerens egen oppfatning eller tidligere arbeidsgiveres vurderinger uten at virksomheten selv har tatt stilling til hva som er tilstrekkelig kunnskap for å kunne kjøre trekkraftkjøretøyene som virksomheten disponerer og/eller kjøre på de strekningene virksomheten trafikkerer. 2 Hensikt Hensikten med veiledningen er å øke forståelsen for jernbanelovgivningens krav til autorisasjon av førere og bidra til en konsistent og forutsigbar praksis i tilsyn og tillatelsesprosser med utgangspunkt i tilsynets erfaringer på området. Veiledningen er ikke uttømmende. Intensjonen er å oppdatere veiledningen på basis av nye erfaringer. 3 Omfang Denne veiledningen fokuserer på virksomhetens autorisering av førere og omfatter kun den kunnskap om trekkraftkjøretøy og strekninger som er nødvendig i denne sammenheng. For forhold knyttet til styring av kompetanse og opplæring generelt vises det til egen veiledning. Veiledningen gjelder for virksomheter på det nasjonale jernbanenettet. 4 Sentrale krav Kravene under er sentrale i denne veiledningen og omfatter kun det nasjonale jernbanenettet. Det er viktig å merke seg at forskrift om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften) vil overta for autorisasjonsforskriften på sikt jf. førerforskriften 32 overgangsbestemmelser. Statens jernbanetilsyn Veiledning om autorisasjon av førere Dato: Side 3 av 11

4 4.1 Autorisasjonsforskriften Forskrift om krav til kompetanse og autorisasjon for førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet. 5. Overordnede kompetansekrav Førere av trekkraftkjøretøy skal ha grunnleggende kunnskap om det nasjonale jernbanenettet og rollene til infrastrukturforvaltere, trafikkutøvere, trafikkstyrere og relevante myndigheter. 6. Krav til kompetanse om togframføring Førere av trekkraftkjøretøy skal kunne framføre tog på en sikker måte. Føreren skal kunne anvende bestemmelsene for togframføring. Førere skal kunne foreta nødvendig klargjøring av rullende materiell, herunder sikkerhetsmessig kontroll og innstilling av den automatiske hastighetsovervåkningen. Førere skal kunne fastslå hvilken bremseevne et enkelt tog har, og hvilke konsekvenser dette har for kjøringen av toget på den aktuelle strekningen. 8. Krav til teknisk kompetanse Førere av trekkraftkjøretøy skal ha kjennskap til det rullende materiellets oppbygging og konstruksjon, herunder mekanisk og elektrisk oppbygging, automatisk hastighetsovervåkning, kommunikasjonssystem og dørsystem, slik at vedkommende kan vurdere materiellets tilstand i forhold til kravet om sikker framføring. Førere skal ha forståelse for virkemåten til bremsesystemer på rullende materiell og beherske bruk og behandling av disse. 0 Endret ved forskrift 20 des 2006 nr Krav til kompetanse om infrastruktur Førere av trekkraftkjøretøy skal kunne anvende sikkerhetsbestemmelser i forhold til infrastrukturens kontaktledningsanlegg og rullende materiells høyspenningsutrustning. Førere skal ha gode kunnskaper om og forståelse for den grunnleggende virkemåten til signalanlegg. Førere skal videre ha kjennskap til hvordan spor- og kontaktledningsanlegg er bygget opp og ha kjennskap til radio- og telekommunikasjonsanlegg. 13. Krav til strekningskunnskap Førere av trekkraftkjøretøy skal være godt kjent på strekningen de kjører på. Dette gjelder særlig plassering av signaler, stasjoner, plattformer ved stasjoner og geografiske forhold av betydning for framføringen samt kunne anvende eventuelle særbestemmelser for den aktuelle strekningen. 14. Krav om autorisasjon Førere av trekkraftkjøretøy skal ha autorisasjon. Autorisasjon gis av den som driver Statens jernbanetilsyn Veiledning om autorisasjon av førere Dato: Side 4 av 11

5 jernbanevirksomhet. Autorisasjon kan bare gis til personell som gjennom teoretiske og praktiske prøver har vist at de tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i forskriften her, tilfredsstiller krav til fysisk og psykisk helse og for øvrig er skikket til å utføre arbeidsoppgaver som er tillagt førere av trekkraftkjøretøy på en sikker måte. Det skal utstedes et autorisasjonsbevis som minst skal inneholde: 1. Navn og adresse på jernbanevirksomheten som har gitt autorisasjonen. 2. Navn på føreren. 3. Utstedelsesdato og gyldighetstid. 4. Hvilke typer trekkraftkjøretøy føreren kan kjøre. 5. Hvilke strekninger føreren kan kjøre. 6. Eventuelle begrensninger i autorisasjonen. Autorisasjonen skal fornyes minst hvert 5. år. 4.2 Opplæringsforskriften Forskrift om opplæring av personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. 2. Krav om opplæring Den som driver jernbanevirksomhet skal sørge for at arbeidsoppgaver som nevnt i 1 kun utføres av personell som har gjennomgått den opplæring virksomheten krever. Gjennomført opplæring skal sikre at arbeidsoppgavene utføres på en slik måte at det ikke innebærer en fare for trafikksikkerheten. 3. Krav om plan for opplæring Den som driver jernbanevirksomhet skal utarbeide en plan for opplæring av personell med arbeidsoppgaver som nevnt i 1. Planen skal som et minimum inneholde: a) betegnelse på opplæringen, b) krav til forkunnskaper, c) innlæringsmål, samt innhold med pensumoversikt, d) varighet fordelt på teori og praksis, e) arbeidsform, f) maksimalt antall deltakere, g) kompetansekrav til opplæringspersonell, h) prinsipper for prøving, i) krav til eventuell praksis etter endt opplæring. 4. Prøving Den som driver jernbanevirksomhet skal foreta vurderinger av den som gjennomgår opplæring som viser at målet for opplæringen er nådd. Statens jernbanetilsyn Veiledning om autorisasjon av førere Dato: Side 5 av 11

6 Det skal avholdes skriftlig prøve for kunnskapsmål samt praktisk prøve for ferdighetsmål som må være gjennomført og bestått for at opplæringen skal anses godkjent. Prøver kan avholdes muntlig dersom lese- og skriveferdigheter ikke er avgjørende for de aktuelle arbeidsoppgavene. 5. Repetisjon av opplæring Den som driver jernbanevirksomhet skal fastsette omfang og frekvens for repetisjon av opplæring til de arbeidsoppgaver som nevnt i 1 for å sikre at opparbeidet kunnskap, opparbeidete ferdigheter og holdninger holdes ved like. 8. Dokumentasjon av opplæringen Den som driver jernbanevirksomhet skal kunne dokumentere hvordan opplæringen gjennomføres, herunder hvilken opplæring hver enkelt som utfører arbeidsoppgaver som nevnt i 1 har gjennomgått. 4.3 Togframføringsforskriften Forskrift om togframføring på det nasjonale jernbanenettet Strekningsbok Jernbaneforetaket skal på grunnlag av beskrivelsen av infrastrukturen sammenstille en strekningsbok. Jernbaneforetaket skal sørge for at personellet til enhver tid har oppdatert dokumentasjon om strekningen som er relevant for den enkelte. Strekningsboken skal minst omfatte: a) generelle forhold, herunder driftsform, signalanlegg, kjøremønster på dobbeltsporet strekning, nummerering av spor, spesielle opplysninger for infrastrukturen, spesielle forhold vedrørende strømtilførsel og hvilket togradiosystem som skal benyttes, b) angivelse av stigning og fall på strekningen og c) detaljert strekningsoversikt, herunder angivelse av stasjoner, blokkposter og holdeplasser, tunneler angitt med kilometer, lengde og beskrivelse av utstyr, nødutganger for evakuering m.m., spesielle hastighetsgrenser, bremsetabeller, toglederområder og beskrivelse av radiosystemer. 4.4 Førerforskriften Forskrift om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet. 6. Sertifikatets innhold og utforming Et sertifikat angir den infrastrukturen innehaveren er godkjent av jernbanevirksomheten for å føre trekkraftkjøretøy på og det rullende materiellet som innehaveren er godkjent av jernbanevirksomheten for å kjøre. Sertifikatet er bare gyldig på den infrastrukturen og for det rullende materiellet som er angitt. Når føreren har fått ytterligere godkjenninger knyttet til infrastruktur eller rullende materiell skal sertifikatet oppdateres for at disse godkjenningene skal være gyldige. Alle sertifikatene skal oppfylle kravene i vedlegg I. Sertifikatet godkjenner føring av trekkraftkjøretøy i en eller flere av følgende kategorier: Statens jernbanetilsyn Veiledning om autorisasjon av førere Dato: Side 6 av 11

7 a) Kategori A: Kjøring av skinnetraktor. b) Kategori B: Transport av passasjerer og/eller gods. 7. Utstedelse og gyldighet av sertifikat m.m. Føreren må inneha et gyldig førerbevis for å få utstedt sertifikat. Videre må føreren bestå periodiske prøver etter 19 for at sertifikatet fortsatt skal være gyldig. Sertifikat utstedes av jernbanevirksomheten som vedkommende fører er tilknyttet. Sertifikatet eies av jernbanevirksomheten som utsteder det. Føreren har rett til å få en bekreftet kopi av sertifikatet. Jernbanevirksomheten skal som en del av sitt sikkerhetsstyringssystem etablere egne, dokumenterte fremgangsmåter for utstedelse, oppdatering, suspendering og tilbakekalling av sertifikater, herunder intern klagebehandling av slike saker. Jernbanevirksomheten skal påse og kontrollere at førere tilknyttet virksomheten har gyldig førerbevis og sertifikat. Når en fører slutter å arbeide for en jernbanevirksomhet, skal jernbanevirksomheten straks underrette Statens jernbanetilsyn om dette. Et sertifikat blir ugyldig når innehaveren av dette ikke lenger er ansatt som fører. Innehaveren skal imidlertid få en bekreftet kopi av sertifikatet og av all dokumentasjon av førerens opplæring, kvalifikasjoner, erfaring og yrkeskompetanse. Når en jernbanevirksomhet utsteder et sertifikat til en fører, skal de ta hensyn til alle disse dokumentene. 18. Krav til opplæring for sertifikat Førere skal gjennomgå opplæring og bestå en prøve som viser deres spesifikke yrkeskompetanse. Opplæringen må minst omfatte målene for opplæring knyttet til rullende materiell i vedlegg V og infrastruktur i vedlegg VI. Førere av trekkraftkjøretøy på strekninger der infrastrukturforvalters arbeidsspråk er et annet enn førerens hjemspråk må oppfylle språkkravene i vedlegg VI. Videre skal førere få opplæring i de relevante deler av virksomhetens sikkerhetsstyringssystem. Jernbanevirksomheten skal fastsette nærmere krav til prøver for å kontrollere de nødvendige kvalifikasjonene for utstedelse av sertifikat etter kriteriene i vedlegg III. Opplæringsoppgaver og evaluering av kunnskap knyttet til infrastruktur, herunder strekningskunnskap og driftsregler, skal utføres av personer eller organer som er akkreditert eller godkjent av den EØSstaten der infrastrukturen befinner seg. 19. Periodisk prøving Førere skal gjennomføre periodisk opplæring og prøving knyttet til kravene i 17 og 18. Jernbanevirksomhetene skal i sitt sikkerhetsstyringssystem fastsette hyppigheten av de periodiske prøvene som skal avholdes etter første ledd. Dette skal omfatte alle førere som er tilknyttet virksomheten. Disse prøvene skal minst avholdes: a) For språkkunnskaper: Hvert tredje år eller etter mer enn ett års fravær. b) For kunnskaper om infrastrukturen: Hvert tredje år eller etter mer enn ett års fravær på Statens jernbanetilsyn Veiledning om autorisasjon av førere Dato: Side 7 av 11

8 strekningen. c) For kunnskaper om rullende materiell: Hvert tredje år. For hver av disse prøvene skal jernbanevirksomheten bekrefte ved en erklæring på sertifikatet og i sertifikatregisteret at føreren har bestått. 5 Prinsipper for autorisering Alle førere som virksomheten benytter skal være autorisert og det er virksomheten selv (jernbaneforetaket eller infrastrukturforvalteren) som gir autorisasjonen, jf. autorisasjonsforskriften 14. Det er virksomheten som har ansvar for at den enkelte fører som benyttes til enhver tid har den kompetanse som kreves i forhold til det å kjøre trekkraftkjøretøy og kjøre på de strekningene som virksomheten trafikkerer. Dette gjelder også førere hos eventuelle underleverandører. Dette innebærer at det er virksomheten som skal kunne dokumentere at personellet i henhold til autorisasjonsforskriften 14 gjennom praktiske og teoretiske prøver tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles. Førere som tjenestegjør i flere virksomheter må ha autorisasjon i hver enkelt virksomhet. Tilsynet har erfart at autorisasjonsbeviset ikke alltid er utstedt, eller at det ikke fullt ut samsvarer med kravene i autorisasjonsforskriften om hva det skal inneholde. Videre er tilsynets erfaring at oppfyllelsen av kompetansekravene ikke alltid er dokumentert. Som eksempler kan det nevnes: Virksomheter har etablert kompetansekrav, men det er ikke dokumentert at personellet tilfredsstiller de kompetansekrav som er stilt. Opplæringspersonell oppbevarer all dokumentasjon vedrørende opplæringen og at den derfor ikke er tilgjengelig for virksomheten for øvrig. Virksomheten autoriserer personell kun på grunnlag av at de har autorisering i en annen virksomhet og uten å ha innsyn i grunnlaget for autoriseringen. Autoriseringen inneholder materielltyper som virksomheten ikke har, eller benytter. Opplæringsforskriften 3 med kommentarer stiller krav til at virksomheten kan dokumentere at det er utarbeidet kompetansekrav, på hvilken måte kompetansen skal nås og hvordan den skal prøves. 4 i samme forskrift stiller krav til selve prøvingen for å sikre at opplæringsmålene er nådd. Virksomheten må derfor dokumentere at fører har tilegnet seg den kunnskap som virksomheten mener er nødvendig inkludert begrunnelse for hvorfor de valgte kriterier og tester er tilstrekkelige. Det er samtidig viktig at dette tilpasses den aktivitet og den enkelte streknings/terminals kompleksitet. Videre stiller Opplæringsforskriften 5, 6 og 7 og Førerforskriften 19 krav til ivaretakelse av repetisjon, endring av arbeidsoppgaver og arbeidsavbrudd. Jernbaneforetaket må ha tatt stilling til hvordan disse kravene skal ivaretas når det gjelder opplæringen og godkjenningen på trekkraftkjøretøy og på strekninger som trafikkeres. Se også tilsynets veiledning om kompetansestyring. Statens jernbanetilsyn Veiledning om autorisasjon av førere Dato: Side 8 av 11

9 Førerforskriften innfører i løpet av en overgangsperiode, jf. førerforskriften 32, et nytt regime vedrørende autorisering. Autorisering erstattes av sertifisering, og det er jernbanevirksomheten som skal sertifisere. Førerne som sertifiseres skal ha førerbevis utstedt av Statens jernbanetilsyn. 6 Erfaringer og tips, kunnskap om trekkraftkjøretøy Autorisasjonsforskriften 14 inneholder krav om at autorisasjonsbeviset skal inneholde opplysning om hvilke typer trekkraftkjøretøy føreren kan kjøre. Tilsynet har erfart at det ikke alltid er utarbeidet kompetansekrav i forhold til hvilke kunnskaper fører skal oppnå i forbindelse med typekurs, og ikke hvordan prøvingen skal foregå eller hvilket innhold prøven skal ha. Det er videre vår erfaring at det ikke alltid er beskrevet hvor lenge slik typegodkjenning er gyldig uten at det praktiseres, herunder hvor lange avbrudd som aksepteres før oppfriskning må gjennomføres. Videre viser vår erfaring at mange virksomheter autoriserer førere kun med bakgrunn i den enkeltes førers opplysninger om godkjenning på samme trekkraftkjøretøy fra en annen virksomhet. Det har også forekommet at førere har vært autorisert til å kjøre annet trekkraftkjøretøy enn det virksomheten selv disponerer. Førerforskriftens vedlegg V oppstiller krav om hva fører skal kunne vedrørende rullende materiell når fører blir omfattet av denne forskriften. 6.1 Periodisk prøving Ved periodisk prøving av kunnskap om trekkraftkjøretøy kan det være hensiktsmessig å legge opp dette forskjellig i forhold til om føreren har tjenestegjort mye eller lite på materiellet. Det er også et viktig element at førere som ofte tjenestegjør på en bestemt materielltype har mye erfaring å dele med andre førere. 7 Erfaringer og tips, strekningskunnskap Autorisasjonsforskriften 14 inneholder krav om at autorisasjonsbeviset skal inneholde opplysning om hvilke strekninger føreren kan kjøre. Autorisasjonsforskriften 13 Krav til strekningskunnskap inneholder krav om at fører skal være godt kjent på strekningen de kjører på. Jf. også førerforskriftens bestemmelser om kunnskap om infrastruktur i forskriftens vedlegg VI. Tilsynet har ofte erfart at det hos virksomheter kun er beskrevet at fører skal være godkjent, men ikke hva dette innebærer. Vår erfaring viser at virksomhetene ofte velger å gjennomføre prøveturer/kjentmannsturer som et ledd i oppbygging av kompetanse på strekningene, uten å ha definert hva slike turer skal inneholde. Ofte er det heller ikke definert hvilke krav som settes til vedkommende kjentmann. Videre erfarer vi at enkelte virksomheter ikke kontrollerer om fører er kjent på strekningen, men beskriver at den enkelte fører selv skal avgjøre dette. Det forekommer også at man beskriver krav til å være kjent på strekningen, men at man ikke dokumenterer om førerne i virksomheten tilfredsstiller kravene. For at virksomheten skal kunne ha kontroll på førerens strekningskunnskap er det viktig at virksomheten definerer kompetansekrav i nødvendig detaljeringsgrad. Jernbanevirksomheten må videre ta stilling til om kravene er oppfylt. Statens jernbanetilsyn Veiledning om autorisasjon av førere Dato: Side 9 av 11

10 7.1 Kriterier (utforming og detaljeringsnivå) Det er tilsynets erfaring at mange virksomheter tar utgangspunkt i innholdet i førers strekningsbok for å fastsette kompetansekravene til strekningskunnskap. Dette kan være et godt utgangspunkt, men i tillegg må virksomheten supplere disse opplysningene i nødvendig grad slik at førerne er godt kjent med de risikoforhold som egen virksomhet kan utsettes for. Dette kan for eksempel omfatte forhold/aktiviteter på terminaler, sidespor, hensettingsspor, plassering av signaler, stigning og fall, tuneller, nødutganger, prosedyrer m.m. som risikoanalyser og lignende viser at virksomheten må ha fokus på. 7.2 Førere med erfaring Førere som har erfaring fra andre virksomheter på den strekningen vedkommende skal kjøre (eller som har erfaring fra egen virksomhet før nye kompetansekrav ble innført) behøver nødvendigvis ikke gis ny opplæring. Men det kan for eksempel være prosedyrer eller risikoforhold som er annerledes fra en virksomhet til en annen. Selv om det på mange punkter kan være godt nok at man kun kontrollerer at fører oppfyller de kravene som virksomheten stiller til strekningskunnskap, vil det likevel i tillegg kunne være risikoforhold som krever praktisk opplæring. Det må dokumenteres at slik kontroll er gjennomført og om eventuell opplæring er foretatt. 7.3 Vektlegging av føreres egen vurdering Tilsynet har erfart at enkelte virksomheter tillegger førerens vurdering av egen strekningskompetanse stor vekt. Som i all annen opplæringssammenheng vil man alltid ha en subjektiv oppfatning av egne ferdigheter. Oppfatningen vil variere og vil være avhengig av for eksempel tidligere erfaring på strekningen, om man er nyutdannet eller om man er en fører med erfaring. Føreres vurdering av egen kompetanse er nyttig informasjon i kompetansevurderingen, men den kan ikke tillegges vekt alene. Det er virksomheten, og ikke den enkelte fører som har ansvaret for å vurdere og ta stiling til om førers kompetanse, herunder om strekningskunnskapen, er tilfredsstillende. Dette er likevel ikke til hinder for at en fører som føler behov for opplæring/ oppfriskning blir tatt hensyn til. 7.4 Prøving Virksomheten skal ha utarbeidet innlæringsmål for kunnskaper, ferdigheter og holdninger, jf. opplæringsforskriften 3. Dette danner grunnlaget for prøvingen. Videre viser vår erfaring at det kan benyttes flere virkemidler for å undersøke om føreren har tilegnet seg kunnskapen. Dette kan være sjekklister hvor det kvitteres ut hva som er gjennomgått, som for eksempel punkter i strekningsboken, bestemte sirkulærer som gjelder for strekningen mv. Videre velger ofte virksomhetene å avholde skriftlige tester, muntlig eksaminasjon eller samtale som bekrefter at målene for opplæringen er nådd. Mange velger også å foreta vurderinger under kjøring med kjentmann, men her gjelder også som nevnt ovenfor at det skal dokumenteres hva som er vurdert. Tilsynet har erfart at virksomheter beskriver hvilke krav som gjelder for strekningskunnskap, men at det ikke dokumenteres at alle førere tilfredsstiller kravene. Igjen presiseres det at dokumentasjon må foreligge for alle førere virksomheten benytter enten disse er nyutdannet eller har lang fartstid i egen virksomhet eller hos tidligere arbeidsgivere. Statens jernbanetilsyn Veiledning om autorisasjon av førere Dato: Side 10 av 11

11 7.5 Periodisk prøving Ved periodisk prøving er det viktig å vektlegge endring i strekningsbok og andre forhold (fra risikoanalsyer/beredskapsplan) som har betydning. En erfaren fører har antagelig fått mye praksis på strekningen, men det kan ha kommet nye bestemmelser i strekningsboken, eller det kan være områder som sidespor/terminaler og lignende som føreren trenger å oppdateres på. 8 Eksaminator Tilsvarende som for all annen opplæring jf opplæringsforskriften 3 bokstav g, skal det settes kompetansekrav til opplæringspersonell. Det er virksomheten som må vurdere hvilke krav til kompetanse som er nødvendig for instruktører og eksaminatorer, samt sensorer. Sensor bør være objektiv og upartisk. d (Offentlig godkjenningsordning for sensorer vil etter hvert bli innført i forbindelse med implementering av førerforskriften) 9 Fornyelse av autorisasjon/ ny sertifisering Som ved utstedelse av autorisasjon/ny sertifisering er det de samme forholdene som gjør seg gjeldende ved re-autorisering/sertifisering. Virksomheten må kontrollere og dokumentere at fører har de kunnskapene virksomheten krever. 10 Henvendelser Tilsynet ønsker å sikre at aktørene er kjent med gjeldene regelverk. Tilsynet har derfor fokus på veiledning. De som ønsker utdypende informasjon bes kontakte oss. Vi oppfordrer dessuten til å komme med tips om andre emner som dere mener bør være tema for veiledningen. Henvendelser rettes til: Statens jernbanetilsyn, Postboks 7113 St. Olavs plass, 0130 Oslo eller til: post@sjt.no Statens jernbanetilsyn Veiledning om autorisasjon av førere Dato: Side 11 av 11