OPPDRAG HUS - Drenering Jørgen Sandbergs hus OPPDRAGSNUMMER 13752006 OPPDRAGSLEDER Ragnhild Soldal Sjøholt OPPRETTET AV Ragnhild Soldal Sjøholt DATO KS Arne Urnes JØRGEN SANDBERGS HUS UTBEDRING AV DRENERING -14 S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Telefonnummer +47 55 275000 www.sweco.no S we c o No r g e A S Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo R a gn hi l d S ol d al S jøh ol t Ingeniør bygningsfysikk og rehabilitering Mobil +47 97165839 ragnhild.soldal.sjoholt@sweco.no 1 (17)
Innholdsfortegnelse Rigg og drift 3 Generelt 3 Forhold på byggeplass 3 Adresseliste 4 Fremdrift 4 Generelt om bygningen 5 Resultat fra prøvegraving 6 Arbeidsbeskrivelse 10 Sørsiden av bygningen 10 Gravearbeider 10 Plassering av drensledning 11 Utvendig isolering og fuktsikring 12 Tilbakefylling av masser og reetablering av området 13 Nordsiden av bygningen 14 Gravearbeider 14 Fuktsikring 15 Tilbakefylling av masser og reetablering av området 15 Utvendig mur over terreng 16 2 (17)
Rigg og drift Generelt Entreprenør skal stille sikkerhet for sine arbeider gjennom bankgaranti eller tilsvarende. Entreprenør skal også ha gyldig ansvarsforsikring som er dekkende for arbeider av denne type og omfang. Dokumentasjon på sikkerhet og forsikring oversendes byggherren før oppstart. Bygningen skal være i vanlig drift når arbeidene utføres og det er entreprenøren sitt ansvar at det er tilkomst for gående via inngang på vestfasaden og nordfasaden. Forhold på byggeplass Riggareal er begrenset, og entreprenør må spesifisere sitt behov i tilbudsdokumentasjonen. Ved arbeider både på nordsiden og sørsiden av bygningen må en påregne at veien må sperres i perioder. I tillegg kan det være behov for entreprenør å benytte parkeringsplassen på vestsiden av bygningen til riggplass, slik at denne også blir sperret. Dette må avklares med oppdragsgiver før oppstart av arbeidene. Det kan ikke påregnes tilgang til toaletter/garderobe/spiseplass inne i bygningen, så dette må ivaretas på riggarealet. Entreprenør er også selv ansvarlig for å anskaffe strøm og vann/avløp til riggplass og byggeplass, men eventuell tilgang til dette fra bygningen kan avklares med oppdragsgiver i tilbudsfasen. Maskiner, utstyr, kjemikalier og lignende må oppbevares sikkert, og utilgjengelig for uvedkommende. Byggeplass og riggplass skal også sikres forsvarlig mot adkomst for uvedkommende. Grøfter må tydelig sikres med fysisk sperre og det må tilrettelegges for kryssing av grøft via rampe eller lignede for gående. Utstyr og maskiner må prises under rigg og drift. Avfallshåndtering skal utføres med kildesortering i relevante fraksjoner. Avfall fjernes fortløpende fra bygge- og riggplass. Ved arbeidenes ferdigstillelse skal alle midlertidige konstruksjoner/anlegg fjernes helt, og alle berørte arealer settes tilbake i minst like god stand som før oppstart. Hull etter stillasfester skal pusses igjen og males over. 3 (17)
Adresseliste BYGGEPLASS Jørgen Sandbergs hus, Jonas Lies vei 73 5021 Bergen TILTAKSHAVER/OPPDRAGSGIVER Helse Bergen HF v/ Ståle Rødland Teknisk avdeling Postboks 1 Mail: stale.rodland@helse-bergen.no TLF: 55 97 48 05 RÅDGIVENDE INGENIØR, Byggeteknikk Sweco Norge AS v/ Ragnhild S. Sjøholt Storetveitvegen 98 5072 Bergen Mail: ragnhild.sjoholt@sweco.no TLF: 97 16 58 39 Fremdrift Oppstart for arbeidene er senest 01.12.15 og prosjektet skal være ferdig fakturert senest 16.12.15. Både oppstart og fremdrift må avklares med oppdragsgiver. 4 (17)
Generelt om bygningen Jørgen Sandbergs (JSH) hus er en del av Haukeland universitetssjukehus (HUS) og henger sammen med Hudbygget via et mellombygg. Bygningen ble i utgangspunktet oppført som sykehuskjøkken med kontorer for direktør og forvalter. Bygningens hovedstruktur er mer eller mindre uendret siden oppføring, med unntak av noen endringer av eksteriør og oppføring av tilbygg på nordvest fasade. Bygningen er i Landsverneplan for helsesektoren oppført i verneklasse 2, bevaring, eksteriør, som innebærer at fasader skal ivaretas, med arkitektonisk utrykk, detaljering, vinduer mm. Bygningen er oppført i mur i 1912 og den varierer mellom to og tre etasjer, i tillegg til underetasje og loft. Underetasjen er delvis under terrengnivå, med vegger mot nord som er helt tilfylt og vegger mot sør som er delvis tilfylt. Eldre bilder viser at terrengnivå mot nord har vært lavere da bygningen ble oppført. Det kan også se ut som det har vært vinduer i kjellervegg mot nord, da med lysgraver utenfor, se bilde 1. Bilde 1. Viser Jørgen Sandbergs hus ved oppføringen i 1911/1912. Bygningen het da Økonomibygningen. Kilde Bergen byarkiv; Byggejournal for Haukeland Sykehus (BBA A-0557 Byggeledelsen for Haukeland sykehus, volum Cb-L0001). Utbedring av drenering vil hovedsakelig omfatte graving og utskifting av masser, samt plassering av drensrør langs sørfasade. Vegger under terrengnivå, som blir gravet frem, isoleres og fuktsikres. I tillegg skal alle fuger tilhørende grunnmur på vestlig del, utbedres, både over og under terrengnivå. Graveområder fylles deretter igjen med drenerende masser og overflater reetableres. 5 (17)
Resultat fra prøvegraving Det ble utført prøvegraving den 25. august 2015. Hensikten med prøvegravingen var å avdekke mulige skjulte konstruksjoner under terrengnivå og under betongdekke på nordsiden av bygningen. Det ble laget tre prøvegroper, se figur 1 nedenfor for lokalisering av prøvegroper. Figur 1 viser punkt for prøvegraving Prøvegravingen, grop 1 og 2, ga oss ikke direkte svar på hva som befinner seg under betongdekke. Det vi kan si ganske sikkert er at det er en kulvert/betongkonstruksjon under dekke og at denne høyst sannsynlig ikke er i bruk per i dag. Vi gravde ca. 80 cm ned og nådde da store steiner som hindret oss i grave lenger. Betongkonstruksjonen (kulvert) fortsatte nok lenger ned. Vi har ikke funnet tilgang til denne kulverten fra innsiden av bygningen. Ved prøvegrop 3 avdekket vi en mur under terrengnivå som trolig har vært synlig en gang for lenge siden. Dette baseres på murens utseende og form. I tillegg var det tydelig for oss at drenerende masser i dette området er utskiftet de siste 10 årene, antakeligvis da kummen ble installert. Se bilder nedenfor som viser de tre prøvegravingene. 6 (17)
Bilde 2 Prøvegraving grop nr. 1. Bilde 3. Prøvegraving grop nr. 1. Viser betongkonstruksjon under betongdekke. 7 (17)
Bilde 4. Prøvegraving grop nr. 2. Bilde 5. Prøvegraving grop nr. 2. Viser konstruksjon under terrengnivå. 8 (17)
Bilde 6. Prøvegraving grop nr. 3. Bilde 7. Prøvegraving grop nr. 3. Viser mur under terrengnivå. 9 (17)
Arbeidsbeskrivelse I kapitlene nedenfor vil tiltak beskrives som grunnlag for utførelse. Tiltakene omfatter den vestlige fløyen av bygningen og baseres på funn gjort på befaring samt anbefalinger fra blant annet SINTEF byggforsk. Sørsiden av bygningen Område på sørsiden av bygningen består idag av asfalt i lett skrånet terreng, med høyeste punkt ved hjørnet mot nordfasaden, se bilde 8. Taknedløp mot øst. Grøft for drensledning starter her. Bilde 8. Høyeste punkt på sørfasaden er helt til venstre i bildet. Gravearbeider Fasaden mot sør frigraves ned til fundamentnivå. Samtidig graves det en grøft videre fra hjørnet mot vest og på tvers av vegen og videre ned gangveien. Figur 2 viser omtrentlig føringsvei for drensledning. Figur 2. Viser omtrentlig føring av drensledning. 10 (17)
På grunn av manglende tegningsunderlag er det usikkerhet knyttet til type fundament bygningen står på. Det skal derfor fortløpende under gravearbeidene vurderes hvor langt ned det kan graves, og om mulig, skal det graves helt ned til underkant fundament. Grøften langs ytterveggen må være så bred at det er mulig å montere isolasjon og knotteplast på yttervegg under terreng, samt legge ned drensledning og omfyllingsmasser. Plassering av drensledning Drensledning skal plasseres i grøft med fall minst 1:100 fra det laveste punktet langs fasaden som er ved taknedløpet lengst mot øst, se bilde 8. Hvis dette ikke er mulig på grunn av f. eks eksisterende fyllmasser eller skjulte konstruksjoner, kan den legges i samme dybde hele veien med minimum 100 mm komprimert pukk som underlag Uttrekket føres videre i lukket rør i grøften, som krysser vegen og forsetter ned gangvegen, og avsluttes i en infiltrasjonskum, eventuelt i drenerende masser med fall bort fra eksisterende bygninger. Trekkerøret fra drensledning til infiltrasjonskummen skal ha fall 1:100, uansett hvordan drensledningen legges. Ellers gjelder følgende: - På drensledningens høyeste punkt må vanninntaket til røret ligge minst 200 mm lavere enn overkanten av gulvkonstruksjonen. - Vanninntaket til drensledning på laveste punkt må ligge lavere enn fundamentets underkant. - Det skal benyttes rette rør Ø160mm. Figur 3. Viser prinsippskisse for plassering av drensrør med fall. Kilde Byggforsk 514.221. 11 (17)
Utvendig isolering og fuktsikring Før fuktsikring av yttervegger under terreng utføres, skal skader i muren/fuger repareres og utbedres. Det er vanskelig å si hvordan veggen ser ut under asfalten, men det antas at det kan være noe utettheter i forbindelse med fuger. Type mørtel som skal benyttes ved utbedring av fuger må velges i henhold til vernestauts for bygningen. Ta kontakt med den prosjekterende for mer informasjon om dette For å redusere varmetapet mot grunn og bedre inneklima skal det etterisoleres utvendig på yttervegger under terrengnivå. Det benyttes en isolerende grunnmursplate med tykkelse 100 mm. På grunn av vernestatus på fasader avsluttes platen ca. 50mm under terrengnivå. Platen dekkes til med knotteplast eller fiberduk som føres ned forbi platen. På toppen av platen må knotteplasten overlappes med toppbeslag som igjen trekkes opp forbi terrengnivå og til dekkes med en pyntelist. Figur 4 nedenfor viser prinsippskisse for utvendig fuktsikring og isolering. Figur 4. Prinsippskisse for utvendig etterisolering og fuktsikring, samt klemming av grunnmursplate øverst med f. eks plastlist. Kilde Byggforsk 727.121 og 514.221. 12 (17)
Tilbakefylling av masser og reetablering av området For å sikre god drenskapasitet skal det benyttes omfyllingsmasser av finpukk eller grus med kornstørrelse innenfor området 4-16 mm. Under rørene legges minimum 50 mm omfyllingsmasser som avrettes og eventuelt komprimeres lett (gjelder hvis drensledning legges med fall. Hvis den legges i samme dybde hele veien gjelder minimum 100 mm omfyllingsmasser, se punkt 3.1.2). Det skal være omfyllingsmasser minst 100 mm over og på sidene av drensledningen. Det skal i tillegg benyttes en fiberduk som beskytter omfyllingsmassene rundt dreneringen mot finpartikler fra grunnen og eventuelt fra tilfylte masser. Grøften tilfylles med nødvendige masser for å kunne reetablere overflaten med kjørbar asfalt. Overgang/skjøt mellom eksisterende og ny asfalt må være så flat som mulig. Den nyetablerte overflaten skal i tillegg ha fall bort fra eksisterende bygning. 13 (17)
Nordsiden av bygningen Det er avklart med Helse Bergen at det ikke skal etableres drensledninger på nordsiden av bygningen. Dette grunnet konstruksjoner under terreng som allerede fungerer som en slags fuktsikring. I tillegg er det flere hindringer som gjør det problematisk å føre uttrekket fra drensledningen bort fra bygningen. Både arkivrommet og et stort tre på vestsiden står i veien for en eventuell føringsvei til drenskum på sørsiden, og det er ikke aktuelt å etablere drenskum i bilvei på grunn av diverse installasjoner og kabler i grunn. Det er heller ikke funnet synlige tegn på nyere fuktskader på innsiden av tilhørende yttervegg, noe som tilsier at det ikke er problemer med fukt på samme måte som på sørsiden. Gravearbeider Yttervegg fra eksisterende kum og forbi nordvest hjørnet skal frigraves så langt ned det lar seg gjøre, om mulig til underkant fundament, se bilde 9. Eksisterende kum. Bilde 9. Viser graveområde på nordsiden av fasaden. Prøvegraving nr. 3 avdekket en mur som står 90 grader på hushjørnet, ca. 40-50 cm under terrengnivå. I tillegg var det mange store steiner på det nivået som kan hindre gravingen noe. Eldre fotografier av bygningen kan tyde på at dette området har hatt lavere terrengnivå og vinduer på kjellerplan med lysgraver utenfor, se bilde 1. Det antas at det er ca. 3 skift med natursteinsmur som er delvis skjult under terreng. Ved fjerning av masser skal det uansett tilstrebes å fjerne så mye som mulig slik at mest mulig av natursteinsmuren blir frigjort. 14 (17)
Fuktsikring Så lenge tilstøtende rom på andre siden av veggen kun skal brukes som lager er det ikke behov for utvendig etterisolering av yttervegg under terreng. I tillegg kan eksisterende mur og steiner i grunn føre til at det ikke er mulig å utvendig etterisolere veggen. Fuger i natursteinsmuren som er utette eller ødelagt under terrengnivå må repareres eller utbedres. Type mørtel som skal benyttes velges i henhold til vernestauts for bygningen. Ta kontakt med den prosjekterende for mer informasjon om dette. Deretter monteres knotteplast så langt ned det lar seg gjøre. Knotteplasten føres rett over terrengnivå og avsluttes med et beslag/list som klemmer plasten inntil veggen, se figur 4. Beslaget dekkes til med en pyntelist. Betongdekke som ligger langs bygningen skal vaskes, renskes og påføres en sementbasert membran for å unngå lekkasjer (f.eks. Mapelastic). Tilbakefylling av masser og reetablering av området Etter at fuktsikring er påført må området fylles med drenerende masser. Drenerende masser skal være ensgradert finpukk eller grus med sortering 8-11 mm eller 11-16 mm. Lag av drenerende masser inntil veggen skal være minst 0,5 m tykt. Før eventuelt jord fylles oppå drenerende masser skal det legges en fiberduk for å beskytte massene. Deretter etableres bedet tilbake til slik det var før gravearbeidene startet, med fall bort fra bygningen. Planting av blomster er ikke medtatt i funksjonsbeskrivelsen. 15 (17)
Utvendig mur over terreng Det er flere steder avdekket dårlige og utette fuger på natursteinsmur over terreng, se bilder nedenfor. På den vestlige delen av bygningen er det antatt ca. 3 skift med natursteinsmur på fasade mot nord (delvis under terrengnivå), 4 skift med natusteinsmur på fasade mot vest, og ca. 5 skift med natursteinsmur på fasade sør. Bilde 10. Oversiktsbilde natursteinsmur, fasade mot sør. Bilde 11. Viser utette fuger tilhørende natursteinsmur på fasade mot sør. 16 (17)
Bilde 12. Viser utette fuger tilhørende natursteinsmur på fasade mot sør. Bilde 13. Viser utetthet i overgang dekke og vegg ved pyntestein. Natursteinsmur skal vaskes før uttette fuger reparereres. Mørtel som skal benyttes som fugemasse skal være i henhold til vernestatus for bygningen. Ta kontakt med den prosjekterende for mer informasjon om dette. Omfanget av arbeid vedrørende reparasjon av fuger er usikkert. 17 (17)