ÅRSRAPPORT 2015 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2016

ÅRSRAPPORT 2015 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2016

INNLEDNING Årsrapporten beskriver omfanget av HMS-avvik og uønskede hendelser i politiog lensmannsetaten i 2015. Rapporten beskriver også personskader, og gir en oversikt som viser utviklingen i antallet anmeldte forhold når det gjelder vold mot polititjenestemenn og trusler mot offentlige tjenestemenn. Forebyggende og systematisk HMS-arbeid HMS-håndbok for politi- og lensmannsetaten, del 1, instruks 3.0, pålegger politidistrikt og særorgan å registrere alle HMS-avvik og uønskede hendelser og personskader, herunder vold og trusler mot egne ansatte, ved bruk av HMSmodulen i TTA 1. For særorgan, som ikke er tilknyttet TTA, gjøres registreringen manuelt, og tallmaterialet oversendes Politidirektoratet. Formålet med en ensartet registrering er å sikre at HMS-avvik og uønskede hendelser rapporteres og behandles på en enhetlig måte i politi- og lensmannsetaten, at risikofaktorer og farefulle forhold forebygges eller avdekkes, og at relevante tiltak kan settes inn både fra Politidirektoratet og på lokalt nivå. 1 Politiets datasystem for registrering av tjeneste, turnus og arbeidstid 2

HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER HMS-avvik og uønskede hendelser er handlinger som foretas eller planlegges foretatt i strid med gjeldende lover, forskrifter, instrukser, regler eller interne prosedyrer, samt uhell (med eller uten personskade) og nestenulykker. Også hendelser som anmeldes til politiet 2, for eksempel vold og trusler mot ansatt, skal rapporteres som HMS-avvik og en uønsket hendelse. Tabell 1 HMS-avvik og uønskede hendelser årene 2010-2015 Politidistrikt/Særorgan 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Agder 125 132 116 117 120 182 Asker og Bærum 155 92 95 75 77 63 Follo 127 93 122 118 108 112 Gudbrandsdal 41 28 49 19 29 13 Haugaland og Sunnhordland 112 101 131 246 94 148 Hedmark 118 125 149 127 52 101 Helgeland 52 56 97 161 199 222 Hordaland 136 198 134 211 256 484 Midtre Hålogaland 164 145 102 64 91 93 Nordmøre og Romsdal 50 41 71 110 69 91 Nordre Buskerud 34 38 58 20 62 45 Nord-Trøndelag 117 75 113 121 90 115 Oslo 1009 781 791 1127 860 773 Rogaland 217 204 194 184 221 197 Romerike 235 215 250 328 330 244 Salten 50 58 74 79 86 107 Sogn og Fjordane 38 42 31 42 86 62 Sunnmøre 41 21 24 44 51 53 Søndre Buskerud 148 159 95 97 145 190 Sør-Trøndelag 142 212 323 589 517 302 Telemark 206 196 205 286 267 322 Troms 83 128 245 194 118 278 Vestfinnmark 116 119 219 256 271 303 Vestfold 112 149 190 175 186 239 Vestoppland 80 57 46 90 40 41 Østfinnmark 58 26 121 60 77 84 Østfold 172 129 246 214 212 222 Utrykningspolitiet 91 36 57 48 41 68 Politiets utlendingsenhet 67 69 111 247 282 301 Kripos 3 6 1-2 0 Politiets Fellestjen/IKT-drift - - 5-2 1 Politihøgskolen 3 17 18 - - 2 Økokrim - - 1 5 8 6 Namsfogden i Oslo 10 5 5 8 8 11 SUM SAMLET 4112 3753 4489 5462 5057 5473 Kilde: HMS-modulen i TTA 2 Statistikk hentes fra STRASAK, jus 065 (fast rapport) 3

PERSONSKADER Politidistrikt og særorgan skal registrere alle personskader på egne ansatte som oppstår som følge av arbeidsulykker/-uhell. Slik skade skal også rapporteres som uønsket hendelse. Arbeidsulykke som har medført død eller alvorlig personskade, skal umiddelbart varsles til Arbeidstilsynet. I tillegg skal varslingen skje så snart som praktisk mulig til Politidirektoratets beredskapstelefon, 23 36 42 00. Skadestatistikk For 2015 er det rapportert om 450 personskader. Dette er en reduksjon i antallet personskader med 61 sammenlignet med 2014 hvor det ble registrert 511 personskader. Oslo er i en særstilling med 102 personskader. Østfinnmark politidistrikt har unngått personskader i 2015. Tabell 2 RUH og personskader År RUH Personskadefrekvens * Skade- 2010 4112 542 40,4 2011 3753 491 36,4 2012 4489 364 26,2 2013 5462 438 30,6 2014 5057 511 34,0 2015 5473 450 28,9 * Skadefrekvens per 1000 årsverk Tabellen viser at skadefrekvensen for 2015 er 28,9 og nær 5 prosentpoeng lavere sammenlignet med 2014 (34,0). Gjennomsnittlig skadefrekvens for perioden 2010-2015 er 32,7 (se også tabell 4). Politi- og lensmannsetaten har unngått dødsulykker i 2015. Alvorlige personskader er fulgt opp i forhold til gjeldene rutiner, 0g meldt til Arbeidstilsynet. Personskader gjøremål Personskader fordelt på gjøremål i 2015, sammenlignet med tidligere år, framkommer i tabell 3. Tabell 3 Personskader fordelt på gjøremål ÅR Annet Framstilling /indretj Trafikk Transport ning pågripelse Trening tjeneste Kontor Utryk- Ransak/ Masse- Vakthold Verksted 2010 50 21 4 20 24 22 18 21 216 139 7 2011 75 4 1 11 25 16 33 18 176 126 6 2012 42 6 2 24 25 15 19 13 123 94 1 2013 40 27 3 13 14 24 29 20 151 125 0 2014 56 24 2 19 28 19 21 31 148 152 0 2015 47 14 2 16 22 11 29 22 144 143 0 Kilde HMS-modulen i TTA 4

Statistikken for 2015 med fordeling på gjøremål viser antallet skader fordelt på kategorier. Den største andelen av personskader; skadekategoriene Ransaking og pågripelse og Trening, som utgjør både individuell og kollektiv trening/pålagt instruksjon, står for hoveddelen av skadene. For øvrige skader fordeler disse seg tilnærmet likt på de ulike skadekategoriene. Skadetallene er sammenlignbare med tidligere år. Fordelt etter hvordan skade er skjedd, utgjorde fall, slag og spark de største spesifiserte kategoriene. Muskel-, sene- og skjelettskader, klemskader, sårskader og forstuing er de vanligste skadeartstypene. Skadefrekvens Skadefrekvensen per 1000 årsverk for 2015 er 28,9 mot 34,0 i 2014, slik det framgår av tabell 4. Tabell 4 Personskader og skadefrekvens per 1000 årsverk Politidirektoratet mener at hovedårsaken til lavere skadefrekvens for 2015 kan skyldes økt bevissthet hos ledere og ansatte om betydningen av å rapportere personskader med tanke på dokumentasjon som grunnlag for skadereduserende tiltak og forebyggelse. Like ens en bedret rapporteringskultur for "nestenulykkene". År Person- Antall Skadefrekvens skader årsverk* 2010 542 13417 40,4 2011 491 13504 36,4 2012 364 13907 26,2 2013 438 14322 30,6 2014 2015 511 450 15017 15561 34,0 28,9 *Kilde: Politidirektoratet Ut fra statistikken kan en ikke lese hvor mange av personskadene som vil bli klassifisert som yrkesskade 3. Dette avklares av NAV/SPK, og ved underretning til den enkelte ansatte. Alvorlige personskader/ulykker meldes i tillegg til Arbeidstilsynet, og Politidirektoratet varsles. 3 Folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven setter som vilkår at skaden/sykdommen har oppstått i en arbeidsrelatert situasjon. Skaden eller sykdommen må ha oppstått på arbeidsstedet, i arbeidstiden og mens man var i arbeid. Skader som oppstår i fritiden dekkes ikke. Kilde: NOU 2004:3 Arbeidsskadeforsikring. 5

ANMELDELSER FOR VOLD OG TRUSLER Vold mot polititjenestemenn er en egen statistikkgruppe i STRASAK. Statistikken viser at det gjennom perioden har blitt stadig flere tilfeller av anmeldte forhold, både når det gjelder vold mot polititjenestemenn og trusler mot offentlig ansatt. Tabell 5 og 6 viser utviklingen i perioden 2010 2015: Tabell 5 Vold mot polititjenestemenn År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall anmeldelser 909 1027 1156 1159 1186 1278 Kilde: JUS 065, ujusterte tall (gammel og ny straffelov) Tabell 6 Påvirkning av offentlige tjenestemann ved trusler År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall anmeldelser 723 700 773 981 905 1062 Kilde: JUS 065, ujusterte tall (gammel og ny straffelov) 6

DATAKILDER OG DATAKVALITET Rapporten omhandler statistikk hentet fra HMS-modulen i TTA (PAL) og fra politiets straffesaksregister (STRASAK). Tallene for personskader og uønskede hendelser er kontrollerte, det vil si at det enkelte politidistrikt og særorgan er tilskrevet for kvalitetssikring av tallene hentet fra PAL i TTA. En slik kvalitetssikring av tallmaterialet er også gjort i forbindelse med utarbeidelse av tidligere årsrapporter. STRASAK derimot er et levende register, hvor sakene endrer karakter når nye opplysninger foreligger. Politidirektoratets oppfatning er at praksis og kultur for egenrapportering i HMSmodulen er blitt mer lik i politidistrikt og særorgan. Dette medfører at statistikken gir et mer sant bilde, og har gjort det lettere å sammenligne HMStall over år. Det er allikevel viktig å være oppmerksom på at det ofte er snakk om små tall for de enkelte kategoriene i denne statistikken, og at eventuelle tilfeldige og/eller feilregistrerte skader kan slå sterkt ut relativt sett. Oppsummert Tilbakemeldingene fra politidistrikt og særorgan viser at HMS-avvik og uønskede hendelser blir behandlet i de lokale arbeidsmiljøutvalgene, og nødvendige HMStiltak iverksettes for å forebygge og redusere årsaker. Personskadene blir fulgt opp i forhold til NAV og Statens pensjonskasse (SPK), og ansatte opplever å bli ivaretatt på en god måte. Dette viser at ledere tar personalansvaret på alvor. I et HMS-perspektiv innebærer god kvalitet at sannsynligheten for feil og uønskede hendelser er redusert til et minimum. Registrering og systematisering av data om uønskede hendelser og ulykker gir kunnskap til å fjerne eller redusere faren for gjentakelse, men også bedring av kommunikasjon om og forståelse av forhold som kan føre til ulykker. Det er det derfor ønskelig med høye verdier for rapportering av uønskede hendelser, da dette vil kunne gi færre nestenulykker og personskader. Politidistrikt og særorgan bør derfor - gjennom å skape og belønne en sunn og god rapporteringskultur - bestrebe seg på å øke antallet rapporterte uønskede hendelser, systematisere disse og identifisere de underliggende årsakene, og utnytte denne kunnskapen til å fjerne eller redusere faren for gjentakelse på en slik måte at læring skjer. 7