Svømme og bade anlegg

Sivilarkitekt Frode Nysæter frode.nysater@asplanviak.no - Tlf 99241823 Svømme og bade anlegg v/sivilarkitekt Frode Nysæter

Sivilarkitekt Frode Nysæter frode.nysater@asplanviak.no - Tlf 99241823 Sivilarkitekt Frode Nysæter frode.nysater@asplanviak.no - Tlf 99241823 Sivilarkitekt 16 års yrkespraksis Ekspertise på badeanlegg Rjukanbadet, Sørlandsbadet ++ Utredninger, besøksanalyser, bad i alle faser. Høgskolelektor Plusshus Bygningsfysikk Prosjektledelse Etikk Asplan Viak Skien Tverrfaglig bade miljø Arkitektur, Bygg, Utredning, Vannbehandling mm.

Sivilarkitekt Frode Nysæter frode.nysater@asplanviak.no - Tlf 99241823 «Hvordan komme i en positiv Vinn-Vinn situasjon for svømme og badetilbudet i Sogn og Fjordane.» Og medvirke til oppfyllelse av «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2017» Sogn og Fjordane fylkeskommune.

Hvorfor svømme og badeanlegg i Sogn og Fjordane?

Folkehelse Hvorfor badeanlegg? 1.Folkehelse. Fantastiske muligheter i Sogn og Fjordane. Førdsnipa. Malinmyd instagram

Folkehelse Andel 11-13 åringer i Sogn og Fjordane med min. 1 times fysisk aktivitet per dag. Fra Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-17, Sogn og Fjordane

Folkehelse Hvor mange i Sogn og Fjordane oppnår tilrådd minimum aktivitetsnivå? Fra Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-17, Sogn og Fjordane

Folkehelse Hovedutfordringene folkehelse/aktivitet Klare sosiale skilnader i aktivitetsnivå. Mange av dei over 70 år fell frå. Mange er ikkje tilstrekkelig aktive. Mange fell frå i tenåra. Samfunnsutviklinga skaper inaktivitet. Fra Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-17, Sogn og Fjordane

Folkehelse Hvem bruker svømme og badeanleggene?

Folkehelse Ulike aktiviteter treffer ulike mennesker! Folkebadet aktiviserer alle aldre og sosiale lag. Folkehelse i praksis http://campusrec.studentlife.wfu.edu/ http://mariwedum.com/ http://www.swim-teach.com/

Folkehelse Hvem bruker de nye badeanleggene? 2013_2013_Kvalitetsskring av badeanlegg på Templarheimen

Folkehelse Moldebadet ved Eva Kristin Ødegård uttaler at de har lagt stor vekt på å treffe alle aldersgrupper. «Det har vært en suksessfaktor. Vi har jobbet mye med visjonen vår som er å øke livskvaliteten til de som besøker oss, om de er 3 eller 80 år.» (Undersøkinga synte og at) 70 % av innbyggarane i Høyanger meiner at bruken av Høyangerbadet gir dei ein høgare livskvalitet Og 80% av innbyggerene er brukere av badet Bacheloroppgave: Luster Bad Ei bedriftsøkonomisk vurdering

Hvorfor svømme og badeanlegg? 2.Idrett. Fantastisk aktivitet, passer for alle. Internasjonale topper. Breddeidrett (med potensiale) Ca 600 aktive svømmere i Sogn og Fjordane (5 promille av innb.)

Hvorfor svømme og badeanlegg? 2.Idrett -anlegg Organisert brukergruppe med gode innspill. Premissleverandør til utformingen av eksisterende anlegg. Kan utvide rekrutteringsgrunnlaget med attraktive anlegg. Gode finansieringsordninger ved tippemidler. Stort potensiale for sambruk.

Hvorfor badeanlegg? 3. Livsviktig svømmeopplæring Kystfylke

Svømmeopplæring Hvorfor badeanlegg? 3. Livsviktig svømmeopplæring Nye kompetansemål: «vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, symje 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land» Fra ny læreplan i kroppsøving, 4 klassemål. http://www.osloby.no/nyheter/42-av-43-elever-larte-ikke-a-svomme-6978193.html

Hvorfor badeanlegg? 4. Barn, lek og moro. Barn + vann = aktivitet Lek egenverdi Vanntilvenning Badeglede

Fritidstilbud - unge Hvorfor badeanlegg? 5. Fritidstilbud. Disco Pizza Bursdag det regner i dag

Hvorfor badeanlegg? 6. Stedsutvikling.

Arbeidsplasser Hvorfor badeanlegg? 7. Arbeidsplasser. Verdiskapning i og med Østfoldbadet 39 ansatte i 23 årsverk totalt 18 ansatte i 12 årsverk i Østfoldbadet 16 ansatte i 7 årsverk i kafeteriaen 5 ansatte i 4 årsverk på treningssenteret Totalomsetning 29,4 millioner kroner 23,5 mill. kr i bad & trening 5,9 mill. kr i kafeteriaen Tall fra David Koht Nordby, Østfoldbadet

Hvorfor badeanlegg? 8. Kommunale inntekter. Verdiskapning i og med Østfoldbadet 2.282.000 kr i forskuddsskatt fra de ansatte 1.376.500 kr i arbeidsgiveravgift 726.400 kr i kommunale avgifter til Askim kommune 1.031.300 kr i merverdiavgift til staten Kjøper av varer og tjenester for ca. 2,0 mill. kr i lokalsamfunnet 2014-regnskapet 141.000 kr i skatt Sparte utgifter til behandling. Tall fra David Koht Nordby, Østfoldbadet

Hvorfor badeanlegg? 9. Turisme. Transport Økonomisk Institutt har utført en ringvirkningsanalyse for Sørlandsbadet (2015). Den samlede direkte virkningen for Lyngdal og regionen i form av turisters forbruk knyttet til Sørlandsbadet var på cirka 79 millioner kroner i 2013. Reiselivsforskere har talt. For hver krone turister legger igjen i Sørlandsbadet får regionen igjen tre kroner.

Kvalitet Hvorfor badeanlegg? Høy kvalitet Kompromiss aldri med dette.

Rehabilitering av svømmehaller Hva gjør en kommune med et basseng med rehabiliterings behov? Bassenget er i dårlig stand. Negative meldinger fra brukere. Teknisk rehabiliteringsbehov flagges fra driftspersonale. Behov er meldt i Regional plan. - En teknisk konsulent engasjeres tilstandsrapport NS3424. Kontakt Kulturdepartementet tippemidler, tabell side 36. Kontakt Svømmeforbundet. Hjelp til program. Evt. hjelp til tegninger.

Rehabilitering av svømmehaller Hvilke positive kvaliteter ved et svømme og badeanlegg kan en gå glipp av ved en slik fremgangsmåte? Bredt folkehelse perspektiv 1+1=3 for idretten. (f.eks treningssenter og gard. Kapasitet) Tilpasset svømmeopplæring med ulike basseng. Barneperspektivet, lek og moro. Vanntilvenning. Økte inntekter. Aktivt, positivt fritidstilbud attraktivt også for ungdom. Positiv stedsutvikling. Motvirkning av sentralisering. Arbeidsplasser. Direkte og indirekte. Kommunale inntekter. Turisme. (90/10) Inntekter og attraktivitet/omdømme.

Rehabilitering av svømmehaller Dette har kulturdepartementet forstått. Se utover side 36. 2.4 Tilskudd til rehabilitering av anlegg 2.4.2 Definisjon Rehabilitering av et idrettsanlegg er en istandsetting av anlegget som skal gi vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. Rehabiliteringen vil som regel bety inngrep i anleggets struktur eller utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder. Det er viktig at slike rehabiliteringer blir sett i en planmessig sammenheng i kommunal plan som omfatter anlegg til idrett og fysisk aktivitet.

Rehabilitering av svømmehaller Dette har kulturdepartementet forstått. Se utover side 36. 2.4 Tilskudd til rehabilitering av anlegg 2.4.1 Generelt Det kan ytes tilskudd til omfattende rehabiliteringer av anlegg når dette primært vil gi større og bedre forhold for aktivitet blant barn og ungdom. Omfattende rehabilitering kan ofte være like kostbart som nybygg og må sees i sammenheng med dette alternativet. Nybygg vil ofte kunne være mer fremtidsrettet og fleksibelt med hensyn til de aktiviteter som ønskes/kan foregå i anlegget.

Rehabilitering av svømmehaller «Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning skal gjennomføres for å sikre behovsriktige og gode idrettsfunksjonelle løsninger, og for å sikre at de estetiske og miljømessige forhold ivaretas på en god måte.» Søknaden om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må være helhetlig og med fullstendig tegningsgrunnlag. Det vises spesielt til plan- og bygningslovens krav til universell utforming, samt estetikk- og miljøhensyn, ved utarbeidelsen av planer for idrettsanlegg.

Rehabilitering av svømmehaller Estetikk Bærekraft Miljøhensyn Universell utforming.

Rehabilitering av svømmehaller Hva sies egentlig? Se langt fram og se vidt Se helhet Se nye krav Se nye behov Se nye muligheter Se alle brukergrupper

«Hvordan komme i en positiv Vinn-Vinn situasjon for svømme og badetilbudet i Sogn og Fjordane.» Og medvirke til oppfyllelse av «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2017» Sogn og Fjordane fylkeskommune.

Ikke ta forhastede valg. Forslag til fremgangsmåte: 1. Grundig analyse av overordnede mål. 2. Grundige analyse av tilstand. 3. Finne beste vei til måloppnåelse.

1.Mål: 1. Folkehelse. 2. Konkurranseidrett. 3. Lovpålagt og livsviktig svømmeopplæring. 4. Barn, lek og moro. 5. Fritidstilbud. 6. Stedsutvikling. 7. Arbeidsplasser. 8. Kommunale inntekter. 9. Turisme. Dokumenter: Regional plan, Tilskudd spillemidler Se muligheter!

Analyse: (Del 1) 1. Teknisk tilstand 2. Nye krav. Vannbehandling Ventilasjon Universell utforming Konstruksjonsstyrke Energi (tetthet, isolering) 3. Behov og kostnader ved ren teknisk rehabilitering Rehabilitering av et idrettsanlegg er en istandsetting av anlegget som skal gi vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. (Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014)

Analyse: (Del 2) 1. Program rehabilitering med påkrevd funksjonsheving og bruksendring. 2. Tilsvarende Program nytt anlegg. 3. Alternativt program med måloppnåelse på alle 9 punkter. 4. Sammenligning av alternativ i bredest mulig økonomisk modell.

Analyse: (Del 3) Velge beste vei til måloppnåelse. Nøkkel 1: Samarbeid Samarbeid mellom brukergrupper Interkommunalt samarbeid (+30%) Nøkkel 2: Flerbruksanlegg Se alle brukere Tenk økonomi på alle plan Tippemidlene kommer idretten til gode og gir merverdi for idretten selv og andre brukere

Tippemidler. 1. Ingen konkurransesituasjon internt i anlegget. Tilskuddene er øremerket idrettsdelen av anlegget i svært spesifikk grad. Andre funksjoner i folkebadet med viktig funksjon i f.eks svømmeopplæring vil ikke «ta midler» fra idrettsdelen av badet, eller andre anlegg. 2. Bad med utvidet tilbud finansierer i stor grad sin egen utvidelse. Det er konkurransedelen det er dårligst økonomi i. Naturlig med støtte av tippemidler, men det er en problemstilling knyttet til «manglende» støtte til folkehelse. Fokuser positivt! Konklusjon: Ingen konflikter, vinn-vinn om riktig programmert. Viktig å ikke konstruere en konflikt.

Hva med «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014 2017»? Kan leses på følgende måte: Liste over bad der bestemmelse om rehabilitering allerede er tatt. (Hva menes?) Pass på! Ingen større anlegg skal bygges pga tippemiddelfordeling. (Vises til eksempelanlegg med variert tilbud som Høyanger og Luster). Dette henger ikke helt sammen med overordnede målsettinger i samme plan og realitet knyttet til tippemidler.

FORSLAG: Kall aldri et prosjekt for rehabilitering i utgangspunktet. Definer mål Finn tilstand Finn beste vei til måloppnåelse Programmet i badet definerer omfang av tippemiddeluttak. Når nivået er satt for ønsket maks uttak i regional plan kan programmet lages. Der er nesten utelukkende idrettsbasseng og evt. stup og oppvarmingsbasseng som gir uttak av tippemidler. Stor frihet til vurdering av badetilbud utover dette som vil være viktig for store brukergrupper. og som kan bæres selvstendig økonomisk.

Eksempel fra utredning: 25 meters basseng kontra moderne folkebad Som tilbud til innbyggerne viser undersøkelser at ferre enn 10 % av befolkningen er brukere av slikt anlegg (25m) (over 90 % av besøket besørges av ferre enn 10% av innbyggerne). Som tilbud til reiselivet er dette relativt uinteressant. Netto kostnad vil bli mellom 4 og 6 mill kr årlig for tradisjonell svømmehall med 25- meters basseng. Alternativt badeanlegg er moderne folkebad med flere bassenger, varierte vanntemperaturer og dybder. Erfaringer viser at innbyggerne bruker slike anlegg i langt større grad, og at reiselivet er storbrukere. Moderne folkebad har naturligvis høyere driftskostnader, men de har også mye større inntekter slik at netto kostnad ikke nødvendigvis blir særlig høyere (sannsynligvis mellom 5 og 8 mill kr årlig inklusiv kapitalkostnad). (Fra Asplan Viak rapport om Rauma Bad) (Årlige kommunale tilskudd Rjukanbadet er 3 mill. Tinn kommune har 5900 innb. Mange mulige størrelser på svømmeanlegg)

Gjør alltid en grunnleggende, grundig utredning ved erkjennelse av behovet for en oppgradering av badetilbudet. Tenk helhet, og ta hensyn til alle brukergrupper. og også ekstra spinoff, turisme omsetning, omdømme, arbeidsplasser. Hent ut vinn-vinn effekten av samarbeid mellom alle brukergrupper. Gjør gjerne utredningen interkommunal, og kjør en prosess der kommunene og rådgiverene sitter i førersetet fra start til mål. Engasjer nødvendig kompetanse med erfaring. Velg en entreprisemodell som gir kommunen kontroll. Begynn ikke med å flikke i et hjørne eller kopier et konkurransebasseng fra et annet prosjekt. Du kan risikere å bruke masse penger uten å komme i nærheten av de målene du burde ha satt deg for badetilbudet i kommunen.

Neste foredrag: Kongsten badeanlegg -Rehabilitering av ute og innebad Problemstillinger: Grunnlag Gjennomføringsmodell Utvidet analyse Utførte og planlagte arbeider