Milada Blekastad som oversetter av tsjekkisk litteratur

Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Bc. Adéla Mertlová Milada Blekastad som oversetter av tsjekkisk litteratur Magisterská diplomová práce Vedoucí práce: doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc. 2017

Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracoval/a samostatně s využitím uvedených pramenů a literatury... Podpis autora práce

Først og fremst vil jeg gjerne takke min veileder doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc. for hennes veiledning og mange verdifulle råd. Jeg setter stor pris på hennes støtte under hele skriveprosessen. Videre vil jeg gjerne takke Mgr. Karolína Stehlíková, Ph.D. for rådgiving og støtte. Jeg takker også PhDr. Vladimír Urbánek, Ph.D. for rådgiving i Milada Blekastads privatarkiv i Det tsjekkiske vitenskapsakademi i Praha. Jeg takker Eva Spira for hennes råd angående Milada Blekastads privatarkiv i Nasjonabiblioteket i Oslo. Jeg vil gjerne takke Tsjekkias ambassadør til Norge JUDr. Jaroslav Knot, Ph.D. for å muliggjøre forskningen og skrivingen for meg i Oslo under praktikantopphold ved Den tsjekkiske ambassaden.

Innholdet Innledning 7 1. Teoretisk bakgrunn 9 Milada Blekastads oversettelsestrategier 9 2. Før krigen 11 2.1 Milada Blekastad og livet før krigen 11 2.2 Hallvard Blekastad 13 2.3 Språk 14 2.4 Kontakt med Josef Knap 16 3. Krigen og etterkrigstiden 20 Tsjekkiske folkeeventyr, 1939 20 Jan Karafiát: Billefolket, 1946 21 Tsjekkiske og slovakiske eventyr, 1955 22 Jan Amos Komenský: Verdsens labyrint og hjartans paradis, 1955 23 3.1 Kontakt med Jan Patočka 23 Milada Blekastad: Millom aust og vest, 1958 27 Karel Čapek: Tsjekkiske eventyr, Meteor, Atomkraft på ville veger, 1959 27 4. Perioden 1965 1989 29 4.1 Fra 1965 30 Josef Bor: Rekviem i Terezin, 1965 32 Ivan Klíma: En times taushet, 1968 33 4.2 Året 1968 og kontakt med Ludvík Vaculík 34 Ludvík Vaculík: Marsvin, 1971 37 Milan Kundera: Livet er et annet sted, 1975 40 Milan Kundera: Avskjedsvalsen, 1978 40 Ivan Klíma: Karpene, 1980 41 Milan Kundera: Tamina, 1980 41 Pavel Kohout: Maria slåss med englene, 1981 og 1982 42 Alexandr Kliment: I dødvanne, 1982 42 5. Milada Blekastad som Václav Havels norske stemme 44 Václav Havel: Protest, 1982 46 Václav Havel: Largo desolato, 1985 46 5.1 Artikler og taler som uttrykk av opposisjon 46

Samtiden 49 Syn og Segn 49 Václav Havel: Politikk og samvittighet, 1985 49 Václav Havel: Brev til Olga, 1987 50 Václav Havel: Fjernforhør, 1989 54 Václav Havel: Vaněk-Trilogien og Forsøk på å leve i sannhet, 1990 55 6. Novellesamling med arbeidstittel Tsjekkiske dager og netter, ikke utgitt 56 7. De siste 10 år 58 Daniela Hodrová: Dobbeltliv, 1994 58 Karel Čapek: En reise til Norden, 1995 59 8. Hundreårsjubileum i 2017 60 9. Liste over Milada Blekastads oversettelser fra tsjekkisk til norsk 61 Avslutning 64 Bibliografi 66 Litteratur 66 Tidsskrift 66 Avisartikler 67 Brevveksling 68 Ulike materialer fra Milada Blekastads privatarkiv 70 Internett kilder 70 Resumé 72 Kalendárium 74

Innledning I min masteravhandling fokuserer jeg på Milada Blekastad, en betydelig skikkelse i norsk-tsjekkisk dialog og en fremstående formidler av tsjekkisk litteratur og kultur i Norge. Som problemstillingen har jeg valgt hennes arbeid som oversetter av tsjekkisk litteratur. Selv om hun drev med mange forskjellige felt gjennom hele sitt liv, er det i hennes arbeid som oversetter og formidler av fremmed kultur hennes største betydning ligger. Hennes oversettelser er en viktig del av formidling av tsjekkisk skjønnlitteratur i Norge. Hennes arbeid er knyttet til store moderne tsjekkiske forfattere som Ludvík Vaculík, Ivan Klíma, Milan Kundera, Karel Čapek og Václav Havel. Hun ble til og med Václav Havels norske stemme under Tsjekkoslovakisk kommunistregime. Ved hjelp av Milada Blekastads private brevveksling, oversettelser, artikler, notater og andre ulike materialer har avhandlingen som sitt mål å skape et helhetlig bilde av den viktige innsatsen hennes. Jeg bestemte meg å beholde kronologisk rekkefølge slik at det er mulig å kommentere også politisk, kultur- og samfunnssituasjon, og å plassere verkene i kontekst. Som vedlegg finnes det calendarium av Blekastads liv. Avhandlingen danner fem hovedkapitler som er begrenset med årstall. Jeg åpner avhandlingen med innledning. Deretter følger en liten teoridel. Som tredje kapittel kommer «Før krigen» som handler om Milada Blekastads livet før den andre verdenskrig. Der drøfter jeg hennes begynnelse som oversetter og det som førte henne til livet i Norge. Der dokumneterer jeg også hennes kontakt med Josef Knap. En del gir jeg til språket. Fjerde kapittel handler om Blekastads liv under krigen og tiden etter. Denne delen inneholder en del som dokumenterer hennes kontakt med tsjekkisk filosof Jan Patočka. Perioden er preget av hennes Comenius-forskning. Det femte kapittelet heter «Perioden 1968 1989», og er preget av Blekastads støtte til forfattere under sensur i daværende Tsjekkoslovakia. Sjette kapittelet drøfter den meget viktige støtten til Václav Havel. Milada Blekastad oversatte ikke bare Havels bøker, men tolket Havels holdninger, protest og anstrengelser til norsk publikum, og det var derfor hun ble kalt Havels norske stemme. Videre drøfter kapitellet også Blekastads oversettelse av artikler og taler som støtte til folk under kommunistregimet. Under forskning i Blekastads privatarkiv i Oslo oppdaget jeg hennes arbeider med en ikke utgitt novellesamling med arbeidstittelen Tjekkiske dager og netter. Kommende kapittel bearbeider akkurat dette 7

emnet. Videre følger de aller siste oversettelsene av tsjekkisk litteratur og en side som drøfter hennes hundreårsjubileum i 2017. I hver av kapittlene drøfter jeg alle Blekastads oversettelser fra tsjekkisk til norsk i rekkefølge. Dette gjør jeg ved hjelp av selve utgivelsene, forord og etterord, anmeldelser, avisartikler og Blekastads brevveksling med forfattere og forlag. Det er ikke skrevet nok om Milada Blekastad. Min største kilde er derfor materialene fra hennes privatarkiv. Alt Milada Blekastad etterlot er nå delt mellom Praha og Oslo. Delen av Milada Blekastads dødsbo i Praha forvaltes nå av Det tsjekkiske vitenskapsakademi i Praha. Den andre, større delen av arkivmaterialet, oppbevares ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. Den største delen av Blekastads dødsbo danner en omfattende brevveksling. Resten består av ulike notater, artikler, anmeldelser, intervjuer, vitenskapelige materialer og manuskripter. Alt er enten på norsk, tsjekkisk, tysk eller engelsk. Arkivmaterialene er ubehandlet og alt er ikke ordentlig sortert ennå. Jeg har besøkt begge arkivene, men er bevisst på at jeg aldri kunne ha gått gjennom alt. Dødsboets innhold er virkelig omfattende. Jeg har prøvd å fokusere hovedsakelig på brevveksling med forfattere hun har oversatt, på anmeldelser, avisartikler og kommunikasjon med forlag. Allikevel finnes det to bøker og ett tidsskrift som inneholder informasjon om Milada Blekastad. Disse kunne jeg benytte i skriveprosessen. Disse er: VIMR, Ondřej. Historie překladatele: cesty skandinávských literatur do češtiny (1890-1950). Příbram: Pistorius & Olšanská, 2014. Scholares. ISBN 978-80-87855-14-0., PATOČKA, Jan. Korespondence s komeniology I. Praha: OIKOYMENH, 2011, s. 181-182. ISBN 978-80-7298-439-8., og tidsskrift Prostor (2010, 87-88). Juni og juli 2017 tilbrakte jeg i Oslo på praktikantopphold ved Den tsjekkiske ambassaden. Dette ga meg muligheten til å skrive og forske i Norge og slik utnytte de viktige norske kildene. Jeg har skrevet en artikkel om Milada Blekastad på ambasadens nettsider, og fikk muligheten å være til stede på åpningen av utstillingen om Milada Blekastad «Den usynlige broen Milada Blekastad 1917-2003» i Aulestad. 8

1. Teoretisk bakgrunn Målet med denne avhandligen er å bygge et strukturert bilde på Milada Blekastads livsverk som oversetter fra tsjekkisk til norsk. Midt i avhandlingen står det derfor oversettelse og oversettelsesprosess, selv om jeg ikke går inn i og vurderer selve oversettelsene og måtene Milada Blekastad oversatte på. Milada Blekastad begynte sin karriere som oversetter uten formell kompetanse. Hennes første oversettelse ble til da hun var bare nitten år gammel. Bare tre år senere i 1939 oversatte hun sin første bok fra tsjekkisk til norsk, et språk hun begynte å lære etter at hun kom til Norge i 1933. Hennes språklige evner og interesse for litteratur arvet hun etter sin mor, Milada Topičová, som selv var forfatter og oversetter. Det som skiller Milada Blekastad fra vanlig praksis er at for det meste var hennes målspråk, språket hun oversatte til, ikke hennes morsmål. Selve oversettelse anses å være en aktivitet som handler om løsningene til komplekse problemsituasjoner. 1 Slik defineres oversettelse i en bok Překlad jako kreativní proces av Zbyněk Fišer (Brno: Host, 2009). Fišer kommenterer videre kompetanser som oversettelser skal ha. Som grunnkompetanser angir han språkkompetansen i et både kildespråk og målspråk, analytisk- og tolkningskompetanse og tekstdannende kompetanse. Videre snakker Fišer om spesielle ferdigheter. Mellom disse regner han sosial kompetanse, undersøkelse kompetanse, strategisk kompetanse og kulturell eller interkulturell kompetanse. Disse ferdighetene får man og utvikler gjennom mange år av utdanning, selvutdanning og oversettelsespraksis. Milada Blekastads oversettelsestrategier Milada Blekastad var særlig oversetter av skjønlitteratur, men oversatte også ikkelitterære tekster som artikler, taler og liknende. Dette var særlig vesentlig som støtte av tsjekkoslovakiske samfunnsengasjement. Hun oversatte flere av Havels artikler og taler som ble utgitt i norsk tidskrift og aviser. Dette gjelder ikke bare Havel, men også andre 1 FIŠER, Zbyněk. Překlad jako kreativní proces. Brno: Host, 2009. ISBN 978-80-7294-343-2. 9

tsjekkoslovakiske skikkelser som sto imot regimet, som for eksempel Petr Pithart og Ivan Klíma. Mesteparten av disse artiklene utkom i Samtiden og Syn og Segn. Nå kommer jeg til å drøfte noen av de grunnlegende aspekter ved Milada Blekastads oversettelsestrategier. Når det gjelder skriving av forordet og/eller etterordet, pleier Milada Blekastad for det meste å skrive dem, særlig forord. Disse gir Blekastad som vanlig til forklaring og klargjøring av utgivelsen. Hun drøfter selve historien, bakgrunn, forfattere, landets historie og samfunnsstilling. Videre kommenterer hun også betydning, plass og stilling boka opptar i samfunnet, hvordan påvirket den mennesker og hvordan den bidro til landets- og samfunnets utvikling. Blekastad pleier å klargjøre mulig språkproblematikk og oppklarer hennes ordvalg for oversettelse. Derfor er også disse en viktig kilde for min skriving. Et annen viktig aspekt er oversettelse av navn. Noen oversettere velger å la navn være i kildespråk, en annnen gang pleier oversetter å velge tilsvarende navn i målspråk. I en av hennes første oversettelser fra tsjekkisk til norsk, Karafiáts Billefolket, oversatte hun navnet til hovedpersonen «Brouček», som betyr på tsjekkisk nemlig «liten bille», til norsk navn «Bjarte». Her vises det anstrengelse for å gi det mest mulig tilsvarende inntrykk. «Beruška», som på tsjekkisk betyr «lita marihøne», kalles Blekastad for «Gulla». I andre bøker lar hun de mer tradisjonelle navnene på tsjekkisk stå, som for eksempel «František» i Josef Bors Rekviem i Terezín, «Pavel» i Ivan Klímas En times taushet, eller «Mirek» og «Zdena» i Kunderas Tamina. Noen ganger lar hun navnene på tsjekkisk være og bare utelater de tsjekkiske diakritiske tegnene. I flere bøker finnes det en anvisning til tsjekkisk uttale, flere steder kommeneter hun dette også i forordet. I hennes mest berømte oversettelse, Vaculíks Øksa, gir hun det siste avsnittet i etterordet nøyaktig til tjsekkisk språk. 10

2. Før krigen I første kapittelet, «Før krigen», kommer jeg til å drøfte Milada Blekastads liv og virksomhet i tiden før andre verdenskrig til dens begynnelse. I denne perioden flyttet Milada Blekastad til Norge og begynte å holde på sin senere orientering som oversetter. Her skriver jeg også om hennes familie og familiens forlagsvirksomhet. I perioden før andre verdenskrig oversatte Milada Blekastad to bøker fra norsk til tsjekkisk, utga en samling av tsjekkiske eventyr på norsk, og fødte to av hennes sju barn. Før jeg kommer til å drøfte hennes kontakt med Josef Knap, forfatter og en viktig litterær skikkelse på 1900-tallet, gir jeg også flere ord til Milada Blekastads ektemann, maler Hallvard Blekastad og en del også til språket, som den viktige delen hos oversettelser. Helt på slutten av kapittelet dokumenterer jeg kontakt med Josef Knap gjennom brevveksling, avisartikler og ikke minst notater, som alt oppbevares i hennes privatarkiv. Delen av dødsbo som inneholder alt knyttet til Josef Knap og Milada Blekastad er nå forvaltet av Det tsjekkiske vitenskapsakademi i Praha. 2.1 Milada Blekastad og livet før krigen Milada Blekastad-Topičová ble født 1. juli 1917 i Praha. Milada var barnebarnet til en av Tsjekkias vesentlige utgivere František Topič (1858 1941). Miladas far, Jaroslav Topič (1885 1936), var hans sønn. František eide forlaget basert i «Huset til Topič» (på tsjekkisk «Topičův dům», «Topičův salon» eller «dům U Topičů») på Národní gata i Praha. Over tid ble Topičův dům med Galleriet Topičův salon og en bokhandel til en av hovedsenterne av tsjekkisk kultur. Jaroslav var enebarn, og sammen med kona si Milada (1888 1961), moren til Milada Blekastad, fortsatte de i forlagsvirksomheten. Milada Topičová jobbet i og senere også eide forlaget «Topičova edice». Hun selv var forfatter av kokebøker og en velkjent oversetter. 2 Hun oversatte fra russisk, engelsk og tysk. Milada tok Den høyere pikeskole i Praha mellom årene 1928 og 1933, men fikk ikke avslutte sine studier. Hun selv var veldig interessert i skandinavisk litteratur. Denne interessen har flere grunner, dels på grunn av morens arbeid i forlaget. Ifølge Josef Knap hadde Milada Topičová avansert forståelse for nordiske forfattere som hennes datter arvet allerede siden 2 GAMMELGAARD, Karen. Milada Blekastad in memoriam. Scando-Slavica. 2004, 50(1), 187-188. 11

barndommen. 3 Og dels er det for farens kontakter. Jaroslav Topič selv besøkte Norge. Følgende utdrag hvor dette er nevnt kommer fra boka Historie překladatele: cesty skandinávských literatur do češtiny (1890-1950) av Ondřej Vimr. Her nevnes også navnet Josef Knap, som var en viktig tsjekkoslovakisk litterær skikkelse i løpet av 1900-tallet. Jeg kommer til å drøfte ham og deres kontakt med Milada Blekastad senere i dette kapitellet. «Nadšení Josefa Knapa bylo ohromné, a jak vyplývá z dopisu, který mu poslal Jaroslav Topič z výletu do Norska, snad i vrozené: [ ] vyjel jsem si na prohlídku fjordů a stále na Vás vzpomínám, potkávám tu Vaše dvojníky, a teď si tedy vysvětluji tu Vaši lásku ke všemu norskému.» 4 Kontakten og samarbeidet mellom Miladas far Jaroslav og Josef Knap var særlig viktig. Etter at Milada kom til Norge vekslet de brev og var i kontakt helt fra året 1933 til 1968. Denne delen av brevvekslingen finnes nå i dødsbo forvaltet av Det tsjekkiske vitenskapsakademi i Praha. Derfor drøfter jeg kontakten senere i avhandlingen. Videre er det kontakter med slavist Olav Rytter (1903 1992) og forfatter Inge Krokann (1893 1962). Alle sammen samarbeidet de i Topič-forlaget. Olav Rytter er mest kjent som journalist og medarbeider ved den norske avdelingen av BBC 5. Rytter var utdannet filolog med slavisk språk som spesielle og var lektor i norsk i Praha i 1930-årene. Når det gjelder samarbeidet med Topič-forlaget, har Rytter hjulpet med forståelse av norske tekster. 6 Inge Krokann, en kjent norsk forfatter, står bak Miladas første reise til Norge. Krokanns besøk i Praha førte til Miladas første norgesbesøk og vel til hennes senere orientering og livet i Norge. Dette er dokumentert i boka Historie překladatele: cesty skandinávských literatur do češtiny (1890-1950) som følgende: Krokann je oba [Topič og Rytter] v Praze navštívil a seznámil se i s rodinou Topičových, takže když jejich dcera Milada (1917 2003), která též našla zálibu v norské literatuře, projevila ve svých šestnácti letech zájem se do Norska podívat, jela za Korkannovými do lidmi zapomenutého Gausdalu. 7 3 Zvlášť paní Topičová, žena neobyčejné kultury a vzácných lidských vlastností měla vyspělé porozumění pro severské autory to po ní od mládí zdědila i její dcera. KNAP, Josef. Co jsem to měl s norskou literaturou. Utdatert. Milada Blekastads privatarkiv i Det tsjekkiske vitenskapsakademi, Praha. 4 VIMR, Ondřej. Historie překladatele: cesty skandinávských literatur do češtiny (1890-1950). Příbram: Pistorius & Olšanská, 2014. Scholares. ISBN 978-80-87855-14-0. 5 Olav Rytter. In: Wikipedia: the free encyclopedia [online]. San Francisco (CA): Wikimedia Foundation, 2001- [cit. 2017-10-03]. Dostupné z: https://no.wikipedia.org/wiki/olav_rytter 6 VIMR, Ondřej. Historie překladatele: cesty skandinávských literatur do češtiny (1890-1950). Příbram: Pistorius & Olšanská, 2014. Scholares. ISBN 978-80-87855-14-0. 7 Ibid. 12

I artikkelen «Milada Blekastads liv slik Madla og Ludvik Vaculík minnes det» (Revue Prostor, 87-88, 2010) skriver Madla Vaculíková 8 at da Milada som sekstenåring kom til Norge, underviste hun barna til eieren av en gård hun bodde på. Inspirert av den nordiske litteraturen reiste Milada til Norge, bare 16 år gammel. Der underviste hun barna til bonden på en avsidesliggende gård. Hun forelsket seg i sin venn, maleren Hallvard Blekastad, og på tross av den store aldersforskjellen giftet de seg i april 1934 i Praha rådhus. 9 Milada kom til Norge i 1933 og giftet seg med Hallvard Blekastad året etter. Milada var 17 og Hallvard 51. De bosatte seg i Gausdalen. 10 I 1936 ble deres første sønn født, Ivar Brygg. 2.2 Hallvard Blekastad Hallvard Blekastad var en norsk maler. Han ble født i 1883 i Gausdal. Bortsett fra årene han tilbrakte i utlandet, bodde han i Gausdal hele sitt liv. Hallvard var sønn av læreren Ivar Blekastad og den eldste av ni barn. Hans mor, Tora Ofigsbø, kom fra Lom. Hallvard studerte ved forskjellige folkehøyskoler. Malerkunst begynte han å studere i 1910 ved Den kongelige Tegneskole. 11 Før han ble maler, underviste han ved folkehøgskolen på Eidsvoll fra 1909 til 1913. Hallvard foretok flere utenlandsreiser. I 1914 reiste han til Paris, i 1920 til 1922 var han som gjest hos Rudolf Steiner i Sveits. Der ble han kjent med «antroposofi». 12 Følgende avsnitt fra boka Hallvard Blekastad: glimt frå eit kunstnarliv beviser for en stor påvirkning på Hallvard og hans liv besøket hadde: «Det personlige møtet med Steiner og hans antroposofi fikk stor betydning for Blekastad. Antroposofien ble for ham en naturlig utvidelse av det livssyn han var vokst opp med.» 13 Han besøkte også Tyskland, Italia og Frankrike. I 8 Madla Vaculíková (1925), kona til tsjekkisk forfatter Ludvík Vaculík (1926 2015), er også forfatter. 9 Prostor: nezávislý časopis: kulturně-politická revue Revue Prostor. [online]. 2010, 87-88 [cit. 2016-12-20]. ISSN 0862-7045 0862-7045. Dostupné z: http://www.revueprostor.cz/index.php?menu=archiv&vid=69 10 Ibid. 11 Hallvard Blekastad. In: STORE NORSKE LEKSIKON [online]. [cit. 2017-01-02]. Dostupné z: https://snl.no/hallvard_blekastad 12 En esoterisk filosofi grunnlagt av Rudolf Steiner. 13 BLEKASTAD, Milada. Hallvard Blekastad: glimt frå eit kunsnarliv. Oslo: Universitetsforlaget, 1983. ISBN 8200067971. 13

Paris studerte han hos maleren André Lhote. Etterpå bosatte han seg varig i Gausdal, Norge igjen i 1937. Milada skildret mannen sin i boka Hallvard Blekastad: glimt frå eit kunstnarliv. Boka ble utgitt i 1983. I forordet skriver Tone Skedsmo: Hans [Hallvard Blekastads] kunstneriske virksomhet var en del av hans hverdag og nøye integrert i hans arbeid forøvrig. Hallvard Blekastad var maler, språkmann, pedagog, lærer, jordbruker og familiefar, og tilsammen utgjorde denne virksomheten et harmonisk hele. 14 Tor Blekastads minner om sin far er følgende, hentet fra artikkelen Barndom i Åndsreppa i Gausdal: Far var ikkje berre kunstmålar, Han var og målmann, antroposof og økologisk hagebrukar. Han var eldre enn småbarnsfedre flest faktisk eldre enn min morfar! [ ] han elska å prate med folk, helst på tomannshand, med oss ungane òg. Da fortalde han frå barndomen sin på Loshaugen, frp folkehøgskulen på Askov under Paul La Cour, frå lærerskulen folkehøgskulen på Eidsvold, om samvær med Rudolf Steiner i Dornach og frå tida som ung målar i Frankrike. 15 Hallvard var også svært opptatt av norsk språk. På nattbordet hans lå Ivar Aasens Norsk grammatikk. 2.3 Språk Språk er oversetterens hovedverktøy og står i midten av oversetterens arbeid. Derfor drøfter jeg i dette avsnittet akkurat Blekastads språkkunnskap. Milada Blekastads morsmål var tsjekkisk. Således måtte hun først etter at hun kom til Norge lære seg språket. Hun kom til Gausdal, et nynorsk område, og mestret både bokmål og nynorsk. Sønnen Tor skriver i sin 14 BLEKASTAD, Milada. Hallvard Blekastad: glimt frå eit kunsnarliv. Oslo: Universitetsforlaget, 1983. ISBN 8200067971. 15 BLEKASTAD, Tor: Barndom i Åndsreppa i Gausdal. In: Årbok for Gudbrandsdalen 2007, nr 75, s. 121-134, ISBN 978-82-92629-13-0. 14

artikkel Barndom i Åndsreppa i Gausdal (Årbok for Gudbrandsdalen 2007, nr. 75) om morens språkferdigheter: «Ho [Milada Blekastad] hadde eit godt hovud og ikkje minst øyre for framande mål. Først lærde ho lomsdialekta medan ho budde på Sulheim året før ho gifta seg, og deretter gausdøl utan aksent - etter at dei slo seg ned i Gausdal.» 16 Det er flere bøker for hvilke bestemte hun seg, som oversetter, å benytte nynorsk. Det gjelder for eksempel Ludvík Vaculíks romanene Marsvin og Øksa. I et brev til Vaculík begrunner hun sin beslutning med at nynorsk passer bedre passer hans skrivestil. Det vises stor sans for språket hos Blekastad. Jeg drøfter også dette senere i avhandlingen, i delen «Kontakt med Ludvík Vaculík». Andre oversettelser til nynorsk gjelder for eksempel tsjekkiske og slovakiske eventyr, Karafiáts Billefolket og en bok av Karel Čapek. Som forfatter og skribent valgte hun for det meste å skrive på nynorsk. Dette gjelder både artikler og bøker. Hennes to bind av forelesninger i tsjekkisk litteraturhistorie er utgitt på nynorsk. Slik bidro hun også til nynorsk tradisjon som påpeker Karen Gammelgaard i Milada Blekastads nekrolog Milada Blekastad in memoriam [Scando-Slavica. 2004, 50(1)]: «Both her monographs on Czech literary history were written in nynorsk. She chose the same language for many others works as well. This linguistic preference connotes that her works are of importance not only to Czech studies but also to the written culture of nynorsk.» 17 Milada Blekastad begynte med sine oversettelser fra norsk til tsjekkisk. Disse første bøkene utkom i Topič-forlaget. Til sammen er det fire bøker og ett teaterstykke av Erik Krag. Hun oversatte bare to bøker fra norsk til tsjekkisk før hun begynte oversette tsjekkisk skjønnlitteratur til norsk. Aller første bok Milada Blekastad oversatte var en roman av Inge Krokann, I Dovre-sno. Boka ble utgitt av hennes mor Milada i 1936 under tittelen «Vichr z hor» i Topič forlaget. 18 Slik begynte hun å følge familiens tradisjon. Hun fortsatte med Tarjei Vesaas sin bok Dei svarte hestane i 1939 og igjen med Inge Krokann sin bok Gjennom fonna i 1942. Karen Gammelgaard skriver i sin artikkel Milada Blekastad in memoriam: «With this, Dr. Blekastad had started as the interlocutor par excellence between the Czech and the Norwegian literary world.» 19 «Hennes gode språklege evner og kunstneriske årer førte henne tidleg inn i arbeidet som omsetjar til og frå tsjekkisk. Det var starten på eit arbeid som etter 16 BLEKASTAD, Tor. Barndom i Åndsreppa i Gausdal. Årbok for Gudbrandsdalen. 2007, nr 75, s. 121-134. ISBN 978-82-92629-13-0. 17 GAMMELGAARD, Karen. Milada Blekastad in memoriam. Scando-Slavica. 2004, 50(1), 187-188. 18 První překlady: I. Krokann, T. Vesaas. In: Milada Blekastad Topičová [online]. 2013 [cit. 2017-01-03]. Dostupné z: http://milada.webnode.cz/hallvard-blekastad-a-gausdal/prvni-preklady-i-krokann-t-vesaas/ 19 GAMMELGAARD, Karen. Milada Blekastad in memoriam. Scando-Slavica. 2004, 50(1), 187-188. 15

kvart voks til eit vetskapleg livsverk.» 20 minner sønnen Tor. Tiden før og i løpet av krigen er derfor hovedsakelig preget av oversettelser fra norsk til tsjekkisk. 2.4 Kontakt med Josef Knap Født i 1900, forfatter og litterær kritikk Josef Knap, var en av hovedfigurene i formidling av norsk litteratur i Tsjekkoslovakia i løpet av 1900-tallet. Derfor er også han særlig relevant for min avhandling. Jeg kommer til å diskutere hans betydning for norsk litteratur i Tsjekkia sammen med kontakten mellom ham og Milada Blekastad. Josef Knap arbeidet som konsulent i et av de største tsjekkoslovakiske forlagene 21 på den tida, nemlig Topič-forlaget; forlaget til Milada Blekastads farfar. I perioden fra 1932 til 1949 innførte Knap som eksperten på Skandinavia på den gang ukjente norske forfattere som Tarjei Vesaas, Olav Duun og Nordahl Grieg. Han selv som representant for ruralismen med sin aktivitet klarte å skape interesse for ny norsk litteratur og plassere norsk litteratur «i tsjekkernes bevissthet som en røst fra den store naturen, som motvekt mot det umenneskelige i tiden» 22, som selv Milada Blekastad beskrev i Aftenpostens artikkel Josef Knap i den store stillhet fra 7. 1. 1974. Dette beviser med liknende ord også Ondřej Vimr i sin bok Historie překladatele: cesty skandinávských literatur do češtiny (1890-1950): [ ] prakticky svými osobními preferencemi a výběrem podstatně zúžil českou recepci skandinávského meziválečného modernismu a významnou měrou se podílel na upevnění zdejší představy o skandinávské literatuře jako o literatuře v jádru realistické a založené na velkých vyprávěních. [ ] Nešlo přitom jen o přímý vliv na plány podniků, s nimiž spolupracoval [ ], nýbrž i o vliv nepřímý, neboť svým konzistentním výběrem do jisté míry udával směr, jímž se česká recepce skandinávské literatury ubírala. 23 20 BLEKASTAD, Tor. Barndom i Åndsreppa i Gausdal. Årbok for Gudbrandsdalen. 2007, nr 75, s. 121-134. ISBN 978-82-92629-13-0. 21 BLEKASTAD, Milada. Josef Knap i den store stillhet. Aftenposten. Oslo: Schibsted, 7. 1. 1974. 22 Ibid. 23 VIMR, Ondřej. Historie překladatele: cesty skandinávských literatur do češtiny (1890-1950). Příbram: Pistorius & Olšanská, 2014. Scholares. ISBN 978-80-87855-14-0. 16

Både hans iver og kunnskaper sikret ham autoritet blant oversettere og utgivere. Hans samarbeid med Topič-forlaget var særlig vesentlig. Fra 1929 av 24 utkom akkurat i Topičforlaget over halvparten av all skandinavisk skjønnlitteratur oversatt til tsjekkisk, som skriver Ondřej Vimr i Historie překladatele: Nejhlubší stopu zanechal [Knap] během působení u Topiče, kde se díla skandinávských autorů vydávala v prestižní edici s charakteristickými bílými obálkami, a to i díky značnému vlivu manželky Jaroslava Topiče Milady. Vyšla zde více než polovina skandinávské prózy, která byla ve třicátých letech do češtiny přeložena. 25 Josef Knaps egne minner på den tida er følgende, hentet fra hans artikkel Co jsem to měl s norskou literaturou som finnes i Milada Blekastads dødsbo: Byl jsem v té době poradcem velkého pražského nakladatelství Topičova, jeho majiteli byli rodiče Milady Blekastadové. Zvlášť paní Topičová, žena neobyčejné kultury a vzácných lidských vlastností měla vyspělé porozumění pro severské autory to po ní od mládí zdědila i její dcera. Tak se stalo, že na začátku třicátých let vydala Topičova firma ve své elitní edici Bílé knihy, které jsem redigoval, celou serii norských autorů, velkou většinou v Čechách poprvé. 26 Han nevner også viktige ord om Milada Blekastad og hennes aktivitet og innsats: «Některé z jmenovaných autorů už objevila a přeložila Milada Blekastadová, s níž přátelím od jejích dívčích let a která i svým tvůrčím dílem, i praktickou kulturně konsulentskou činností ztělesňuje nejvyšší představu norsko-české kulturní vzájemnosti.» 27 På samme måten skriver Milada Blekastad om Josef Knaps arv i Morgenpostens kronikk 10. mars 1966 at 24 KNAP, Josef. Frå tsjekkisk norsk litterært samliv. En artikkel for Syn og Segn, utdatert. Milada Blekastads privatarkiv i Det tsjekkiske vitenskapsakademi, Praha. 25 VIMR, Ondřej. Historie překladatele: cesty skandinávských literatur do češtiny (1890-1950). Příbram: Pistorius & Olšanská, 2014. Scholares. ISBN 978-80-87855-14-0. 26 KNAP, Josef. Co jsem to měl s norskou literaturou. Utdatert. Milada Blekastads privatarkiv i Det tsjekkiske vitenskapsakademi, Praha. 27 Ibid. 17

«kanskje ingen gjorde den gongen so mykje for å gjera den nyaste norske litteraturen kjend i Tsjekkoslovakia, som han.» 28 I 1969 fikk Josef Knap St. Olavs-medaljen for den innsats han hadde gjort for norsk litteratur i sitt hjemland 29, Tsjekkoslovakia. Han selv skrev romaner, ofte under stor påvirkning av skandinavisk litteratur. Som nevnt kan vi plassere ham som ruralist. Skribent og forfatter Knut Ødegård skrev i sin anmeldelse av Knaps roman Heimanfyjola (Fanna Forlag, 1969, oversatt til norsk av Olav Rytter) følgende: [ ] den [romanen] avsannar iallfall ikkje påstanden om at Knap som forfattar har fått avgjerande impulsar frå norsk og skandinavisk litteratur eller. I tema og menneskesyn assosierer eg direkte til Inge Krokann og Olav Duun: Dei store, utbrytelege slektssamanhengane der dei døde lever tett opp til dei levande og forfedrene grip inn i slekter som lever no, og dei igjen i slekter som skal kome. 30 Josef Knap debuterte med romanen Ztracené jaro i 1922 som 22-åring. Til sammen skrev han elleve romaner. Han utga flere novellesamlinger, to lyrikksamlinger og utallig fagtekster. Han publiserte i forskjellige tidsskrifter (Cesty, Orfeus, Host, Pramen, Brázdy, Prúdy 31 ). I tillegg til skandinavisk litteratur og litteraturkritikk drev han med teatervitenskap. Han var teaterhistoriker. Sin egen sympati for alt nordisk prøvde han å forklare som medfødt: «Byly to asi vrozené povahové disposice, vnitřně připravené citové ladění na podobnou strunu, takže když jsem se poprvé seznámil s díly Björnsonovými a Hamsunovými, bylo to pro mne poznání vnitřní spřízněnosti.» 32 Takket være kontakten mellom Jaroslav Topič og Josef Knap og Knaps samarbeid med Topič-forlaget, hadde Milada Blekastad nær forhold til Skandinavia, særlig Norge. Samtidig var det Milada Topičová, Milada Blekastads mor, som sette alt inn på å utgi akkurat skandinavisk litteratur. Hovedkilden for kontakten mellom Knap og Blekastad er nå en del av Milada Blekastads dødsbo forvaltet av Det tsjekkiske vitenskapsakademi i Praha. Innen finnes det rik brevveksling fra årene 1933 til 1968. Til tross for mange problemer i løpet av årene, 28 BLEKASTAD, Milada. Ryggraden i vårt århundre. Morgenposten. Oslo, 10. 3. 1966. 29 ØDEGÅRD, Knut. Solsida og skuggesida. Aftenposten. Oslo: Schibsted, 24. 1. 1970. 30 Ibid. 31 SMETANA, Jaroslav. Josef Knap Čas kopřiv. Praha: Československý spisovatel, únor 1970. Milada Blekastads privatarkiv i Det tsjekkiske vitenskapsakademi, Praha. 32 KNAP, Josef. Co jsem to měl s norskou literaturou. Utdatert. Milada Blekastads privatarkiv i Det tsjekkiske vitenskapsakademi, Praha. 18

hovedsakelig på grunn av historiens utvikling, er det viktig å innse betydningen av Milada Blekastad- og Josef Knaps kontakt. Deres årelange dialog og samarbeid i feltet av norsktsjekkiske litterære relasjoner er en av de viktigste innflytelsene noensinne. Artikkelen for Syn og Segn Frå tsjekkisk norsk litterært samliv skrevet av Knap fungerer som en viktig studie av norsk-tsjekkiske litterære relasjons grunner. Manuskriptet finnes i Milada Blekastads privatarkiv i Det tsjekkiske vitenskapsakademi i Praha. I artikkelen tolker dens hele historie fra begynnelsen av 1800-tallet, med forfattere, oversettere, emner og liknende interesser, gjennom kriger, og revolusjonen, da «vart livande literære band millom tsjekkisk og norsk literatur nesten heilt døyvde [...]» 33 og «literaturen var plan-dirigert» 34 fram til 1960-årene. 33 KNAP, Josef. Frå tsjekkisk norsk litterært samliv. En artikkel for Syn og Segn, utdatert. Milada Blekastads privatarkiv i Det tsjekkiske vitenskapsakademi, Praha. 34 Ibid. 19

3. Krigen og etterkrigstiden I kommende kapittel fokuserer jeg på krigsperioden og tiden etter krig. Under krigen ble Milada Blekastad aktivt engasjert etter at kontakten med oppløste Tsjekkoslovakia var blitt vanskeligere. Hun hjalp forfulgte tsjekkiske intellektuelle og kunstnere. Forsøk på å redde Milena Jesenská lyktes dessverre ikke. 35 Etter krigen samarbeidet hun med Norsk- Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening (Norsko-československý pomocný spolek) til flyktninger fra Tsjekkoslovakia. Året 1948 var i Tsjekkoslovakia preget av februar 1948 kommunist Praha kupp, hendelsen da den tsjekkoslovakiske kommunistpartiet tok over makten i Tsjekkoslovakia. Jernteppet lukket Tsjekkoslovakia i mange tiår framover og umuliggjorde all utvikling og kontakt med vesten. I kommende kapitler får vi vitne Milada Blekastads innsats som formidler av litterære og personlige kontakter mellom demokratiske Norge og lukket sosialistiske Tsjekkoslovakia. Tsjekkiske folkeeventyr, 1939 Som jeg allerede nevnte i forrige kapittel, utkom i året 1939 i Tsjekkia Vesaas sin bok Dei svarte hestane i Milada Blekastads oversettelse. Samme år debuterte hun som oversetter fra tsjekkisk til norsk med oversettelse av en tsjekkiske eventyr samling (Tsjekkiske folkeeventyr, Oslo: Samlaget). I forordet til boka skriver hun at hun håper både barn og voksne vil «lese boka med interesse for det folket som syner grunnmentaliteten sin gjennom desse eventyra.» 36 Hennes utvalg skulle formidle rikt bilde av tsjekkisk folkelynne. Milada måtte passe på valget for det ikke kunne ha vært for stort og det var først og fremst barnebok. Hun forklarer at hun valgte eventyr som minst likner på de norske og tyske for å unngå at barn allerede kjenner dem. Tanken på å utgi også slovakiske eventyr eksisterte allerede. Dette lyktes i 1955 da kom ut boka Tsjekkiske og slovakiske eventyr (Oslo: Samlaget). Eventyrene fra Tsjekkiske folkeeventyr kommer fra tre tsjekkiske eventyrsamlinger: Pohádky české av Karel Jaromír Erben, Národní báchorky a pověsti av Božena Němcová og Moravské národní pohádky a pověsti av B. M. Kulda. Utgivelsen er en av Blekastads oversettelser til nynorsk. Angående språket skriver Blekastad: 35 GAMMELGAARD, Karen. Milada Blekastad in memoriam. Scando-Slavica. 2004, 50(1), 187-188. 36 Tsjekkiske folkeeventyr. Oslo: Samlaget, 1939. 20

Det er fyrst og fremst Gudbrandsdals-mål som ligg til grunn for mi nynorske form, og det kjennest som om mange ting i eventyra hadde komi betre til sin rett om eg hadde kunna nytta ei eldre rettskriving. Den forma eg her har, er vald av omsyn til den nye skule-normalen for born. 37 Det gjelder nemlig den store samnorskreformen, rettskrivingsreformen av 1938. Til slutt uttrykker hun et håp for at boka får styrke samfølelse hos norske lesere for mennesker fra eventyrene. Slik kan vi se at hovedmålet ved boken med sikkerhet var det å formidle tsjekkisk kultur, historie og folkelynne til nordmenn. I 1942 utkom i Topič forlaget oversettelse av Inge Krokann sin bok Gjennom fonna. Den het Závěje på tsjekkisk og ble Milada Blekastads tredje oversettelse fra norsk til tsjekkisk. Med denne boka ble det slutt med oversettelser av norsk litteratur for lang tid. Senere oversatte hun bare Henrik Wergelands Jan van Huysums Blomsterstykke (Obraz s květinami Jana van Huystuma, Supraphon, Praha 1983) og Erik Krags teaterstykke Den barnløse (Dilia, 1972). Jan Karafiát: Billefolket, 1946 Kort etter krigen og sju år etter den første oversettelsen av en tsjekkisk bok til norsk, oversatte Milada Blekastad en av grunnleggende verkene i tsjekkisk litteratur. Den ble Jan Karafiát sin bok Broučci pro malé a velké děti (Billefolket, Oslo: Dreyer) sytti år etter tsjekkisk utgivelse. Oversettelsen ble til nynorsk. I forordet nevner hun den store betydningen boka fikk for tsjekkere. Det var egentlig Charlotte Garrigue Masaryk, Tsjekkoslovakias førstedame og kona til Tomáš Garrigue Masaryk, som oppdaget boka etter den utkom og slik sikret dens popularitet. Milada Blekastad uttrykker takknemlighet for at boka endelig også fikk norsk oversettelse og at den fikk utkom til tross for den vanskelige tiden hele verden var under. For longe sidan har ho funne veg ut over heimlandsgrensa til dei fleste land i Europa og Vesten. Når ho no kjem ut på norsk er det Dreyers Forlag si fortenest. Det har synt einestående interesse, forståing og tålmod i sitt arbeid med denne utgåva i so 37 Tsjekkiske folkeeventyr. Oslo: Samlaget, 1939. 21

vanskelege tider gong på gong vart alt øydelagt, men forlaget gav ikkje upp. Det gav meg òg høve til å bruke ei slik målform at umsetjingi kann fylgje originalen å kalle ordrett og gje boki sin rette dåm. Vi ynskjer dei tsjekkiske billone må finne fram til norske hjarto hjå store og små og breide sitt stille jonsokbilleljos over alle norske heimar. 38 I etterkrigsårene skrev Milada Blekastad mye for aviser. I denne perioden handlet hennes artikler mest om pedagogisk spørsmål, barnproblematikk og barnebøker. Grunnen til interessen i denne problematikken var at alle av hennes sju barn ble født mellom 1936 og 1951. Hun drev mye med utdanning og ulike oppdragelsesmetoder. Tsjekkiske og slovakiske eventyr, 1955 «Frå land som ligg langt inne i hjarta av Europa, kransa med blå åsar og høge fjell - frå det gamle Böhmen, Mähren og Slovakia kjem her 19 for fyrste gong på norsk.» 39 Med disse ordene ønsker Milada Blekastad velkommen norske lesere av den andre eventyrsamlingen hun oversatte. Den heter Tsjekkiske og slovakiske eventyr og utkom i 1955 i Samlaget forlag. I 1939 utkom Tsjekkiske folkeeventyr derfor er i denne samlingen slovakiske eventyr større i mengden. I forordet drøfter Milada Blekastad hvor vanskelig var det å finne ei språkform som besvarer originalen og «likevel ikkje fell for framand for norske born.» 40 Utgivelsen er en av bøker oversatt til nynorsk. Hun beskriver Slovakia som eventyrland og minner norsk-slovakisk forbindelse gjennom Bjørnstjerne Bjørnson. Den norske dikteren hjalp slovakerne å få lov til å bruke sitt mål og støttet dem i deres anstrengelse for selvstendighet. Milada Blekastad skriver: «Sidan [ ] har venskapen mellom auka mellom slovakane, tsjekkarane og det norske folket. Det er mnage ting som bind oss saman.» 41 Etterpå påpeker hun likheter i eventyr til tross for at de kommer fra forskjellige land. 38 KARAFIÁT, Jan. Billefolket. Oslo: Dreyer, 1946. 39 Tsjekkiske og slovakiske folkeeventyr. Oslo: Samlaget, 1955. 40 Ibid. 41 Ibid. 22

Jan Amos Komenský: Verdsens labyrint og hjartans paradis, 1955 Samme år som Tsjekkiske og slovakiske eventyr utkom oversettelse av Jan Amos Komenský sin bok Labyrint světa a ráj srdce (Verdsens labyrint og hjartans paradis, Oslo: Dreyer). Jan Amos Komenský, i verden kjent som Comenius, var en tsjekkisk pedagog som levde på 1600-tallet. Comenius er mest kjent for sitt pedagogiske reformarbeidet og som grunnleggeren av den moderne pedagogikk. 42 Han skrev den første illustrerte læreboka i verden, 43 Verden i bilder i 1638. Grunnen for Milada Blekastads forskningsarbeid ligger akkurat i oversettelsen. Hun drev med Comenius-forskning hele sitt liv. I et brev til Det Norske Frimurerordens gavestipend datert 5. 12. 1974 nevner hun at hun driver med Comenius i 21 år; det betyr fra 1953. Dette kommer jeg til å drøfte i kommende delen «Kontakt med Jan Patočka». Bokas forord er skrevet denne gangen av Erik Krag, norsk litteraturhistoriker og professor. Oversettelsen kom ut med støtte av Norges Almenvitenskaplige Forsknigsråd. 3.1 Kontakt med Jan Patočka I denne delen av min avhandling fokuserer jeg på kontakten Milada Blekastad beholdt med den tsjekkiske filosofen Jan Patočka. De ble kjent med hverandre på grunn av Milada Blekastads Comenius-forskning. Hun var i stor grad opptatt av den tsjekkiske humanisten og filosofen Jan Amos Komenský allerede fra 1953, da hun begynte å jobbe på oversettelsen av Comenius sin Verdsens labyrint og hjartans paradis (Oslo: Dreyer, 1955). Jan Patočkas rolle var som oponenten til Milada Blekastads disputas om Comenius. Interessen oppsto i andre halvdel av femtiårene da hun oversatte Comenius sin Verdens labyrint og hjartans paradis (Oslo: Dreyer, 1955). Oversettelsen har fått interesse fra professor Olaf Broch og dosent Arne Gallis ved Universitetet i Oslo og Milada Blekastad fikk stipend for sin forskning. I artikkelen «Milada Blekastadová vyslankyně české vědy a kultury na evropském severu» skriver den tsjekkiske komeniologen Vladimír Urbánek: 42 KOMENSKÝ, Jan Amos. Verdsens labyrint og hjartans paradis. Oslo: Dreyer, 1955. 43 Johann Amos Comenius. In: Wikipedia: the free encyclopedia [online]. San Francisco (CA): Wikimedia Foundation, 2001- [cit. 2017-07-03]. Dostupné z: https://no.wikipedia.org/wiki/johann_amos_comenius 23

Komenským se začala zabývat v polovině padesátých let, kdy vyšel její překlad Labyrintu s předmluvou, jež zaujala profesory z univerzity v Oslu. Milada Blekastádová obdržela stipendium a podnikla rozsáhlý výzkum, který vyústil v doktorskou disertaci a posléze v její monografii o Komenském. 44 Forskningen førte til doktorgrad i Oslo med en avhandling om Commenius levert i 1969, Comenius: Versuch eines Umrisses von Leben, Werk und Schicksal des Jan Amos Komensky. Korrespondanse mellom Blekastad og Patočka kom ut i boka Korespondence s komeniology I (Praha: OIKOYMENH, 2011). Den kan være egnet som en rik kilde til deres årelang sammarbeid og vennskap. Brevene dokumenterer både den lange skriveprosessen av disputas og utfordringene ved forskningen så vel som mye mer av deres hverdagsliv og arbeid. Boka Korespondence s komeniology inneholder først og fremst rik brevveksling mellom Milada Blekastad og Jan Patočka, og er herved egnet som hovedkilden for kontakten mellom dem. Det gjelder 82 brev mellom årene 1957 til Patočkas dødsfall i 1977. Hovedvekten av deres kommunikasjon var fokusert på Comenius og Milada Blekastads forskning til hennes disputas om Comenius. Den var levert og utgitt i 1969. Ved denne anledningen reiste Jan Patočka til Norge og ga en forelesning ved Universitetet i Oslo til emnet «Die Philosophie in Böhmen in Geschichte und Gegenwart». 45 Professor Jan Patočka (1907 1977) var en av de mest berømte tsjekkiske filosofene på 1900-tallet. Han drev først og fremst med fenomenologi, historiens filosofi, filosofisk arbeid av Comenius, T. G. Masaryk og Edmund Husserl, i tillegg til tsjekkisk litteratur, kunst og kultur. 46 Han var en av lederne for menneskerettighetsbevegelsen Charta 77. Milada Blekastad skriver om hans betydning for bevegelsen i en artikkel «Jan Patočka et åttiårsminne» (Aftenposten, 16. juni 1987) følgende: I dag, ti år etter [hans død], kan dens fremste representant, Václav Havel, med rette hevde at uten Patočka hadde Charta 77 aldri blitt hva den ble. Han ga den den 44 Acta comeniana et historica. Praha: FILOSOFIA, 1997, č. 57-58. ISSN 0323-2220. 45 PATOČKA, Jan. Korespondence s komeniology I. Praha: OIKOYMENH, 2011. ISBN 978-80-7298-439-8. 46 Jan Patočka. In: Wikipedia: the free encyclopedia [online]. San Francisco (CA): Wikimedia Foundation, 2001- [cit. 2017-03-03]. Dostupné z: https://cs.wikipedia.org/wiki/jan_pato%c4%8dka 24

moralske ryggrad, overordnet alle individuelle forskjeller blant deltagerne. [ ] Hele den frie kulturen gjennomsyres innenfra av impulser som kan føres tilbake til ham. 47 I Norge utkom en samling av hans siste filosofiske essays, 48 Kjetterske studier i historiens filosofi med et tillegg Jan Patočka og Charta 77 (Oslo: Tanum-Norli, 1979). Milada Blekastad hjalp med å utforme denne boken. Sammen med universitetsstipendiat Tore Frost oversatte hun den filosofiske hoveddelen, «Kjetterske studier i historiens filosofi» 49. Tore Frost gjennomgikk hele oversettelsen med hensyn til fagterminologi og tilpasset teksten til norsk publikum som er interessert, men uten filosofisk utdanning. 50 Kjetterske essays kom ut opprinnelig i «Edice Petlice» 51 i Praha i 1975. Utgivelsen av Patočkas Kjetterske studier er særlig viktig for den inneholder i tillegg også delen «Jan Patočka og Charta 77». Denne delen inneholder norsk oversettelse av den første offentlige erklæringen til myndighederne av Charta 77 med delen «Norsk støtte til Charta 77», 52 og en del av artikler distribuert i Tsjekkoslovakia i maskinskrift og innlevert til utenlandske presseagenturer og ambassader 53 med tilleggs- redaksjonen anmerkninger. Jan Patočka jobbet ved universitetet i Praha, men hans virksomhet ble avbrudt tre ganger. I 50-årene jobbet han ved Comenius-instituttet og ved Vitenskapsakademiets filosofiske institutt. I 60-årene, i tiden av tøværet, kunne han reise til utlandet igjen og publisere i internasjonale tidsskrifter. Til tross kom i 70-årene en tid av normalisering, og alle forsøk på demokratisering måtte stoppes. Patočka kunne ikke undervise og som står det i Korespondence s komeniology «først i forbindelse med Charta 77, nærmere bestemt den 12. Januar 1977, ble Patočka offentlig erklært som partifiende.» 54 I bokas forord skriver Egil A. Wyller: 47 Blekastad, Milada. Jan Patočka et åttiårsminne. Aftenposten. Oslo: Schibsted, 16. 6. 1987. 48 Ibid. 49 Ibid. 50 PATOČKA, Jan. Korespondence s komeniology I. Praha: OIKOYMENH, 2011. ISBN 978-80-7298-439-8. 51 Edice Petlice var en samizdat-edisjon grunnlagt av forfatteren Ludvík Vaculík. 52 Det var Egil A. Wyller som skrev Norsk støtte til Charta 77. Den ble kringkastet den 23. mars 1977 i norsk radio. Den fikk 250 underskrivere. Milada Blekastad takker Egil Wylland for støtte i brevet datert 6. 4. 1977 i Oslo, kort etter at de etablerte kontakt og samarbeid på norsk utgivelsen av Kjetterske studier. (Korespondence s komeniology, s. 549, Praha: OIKOYMENH, 2011) 53 PATOČKA, Jan. Korespondence s komeniology I. Praha: OIKOYMENH, 2011. ISBN 978-80-7298-439-8. 54 Ibid. 25

Jeg lærte i Jan Patočka å kjenne en stille og tilbaketrukket åndens arbeidsmann, opptatt av de lærde, humanistiske studier, kunst og den fjerne filosofiske tanke, fredsæl, vennesæl og selvforglemmende saksrettet, uten offentlige ambisjoner av noen art og fremmed for all politisk fraksjonsdannelse og interessestrid mer den kloke og sindige rådgiver enn den myndige strateg. Hans vei overfor kommunistsstatens makthavere var den avbøyende så lenge det ennu gikk i anstendighetens navn. [ ] Hans siste handling ble å nekte under det elleve timer lange politiavhør å forlate sitt land [ ]. 55 Forordet til boka finnes i tsjekkisk oversettelse i boka Korespondence s komeniology (Praha: OIKOYMENH, 2011). Den inneholder også delen «Brevveksling til norsk utgivelse av Kjetterske studier» (Příloha V, Korespondence k norskému vydání Kacířských esejů). Det gjelder Milada Blekastads kontakt med Egil A. Wyller, Johan Vogt, Asbjørn Aarnes og Tore Frost mellom årene 1977 og 1979. Milada Blekastad tilbød emnet til utgivelsen for bokserien «Idé og tanke» utgitt av Asbjørn Aarnes og Egil A. Wyller hos forlaget Tanum etter at Jan Patočka døde. Arbeidet begynte våren 1977. Brevvekslingen inneholder debatt om forløpet av oversettelsesprosessen og anmerkninger til utgivelsen. Den beviser hvor stor betydning formidlerne av fremmede kultur i andre land har for å forhindre alle misforståelser som kunne ha oppstod under prosessen. Avslutningsvis passer det å belyse kontakten med deres egne ord. I et brev datert 20. 10. 1969 skriver Jan Patočka til Milada Blekastad: Jak Vám mám poděkovat za celý krásný pobyt v zemi, kterou máte ráda a která i mně učarovala? Jak se odvděčit za všecko, co jsem díky Vám poznal, zažil a užil? To jsou věci nespočitatelné a mně nezbývá poprosit pěkně, abyste mi prominula průtahy, nervy, obtíže, které byly spojeny s mou cestou a které ze své trpělivosti jste dovedla však odklidit z cesty. 56 Det først rent profesjonelle forholdet ble i løpet av årene til verdifullt vennskap. Milada Blekastad minner i sin artikkel Jan Patočka et åttiårsminne (Aftenposten, 16. juni 1987): «[ ] det som kanskje virket sterkest gjennom hele hans livsverk, var den selvforglemmende, 55 PATOČKA, Jan. Korespondence s komeniology I. Praha: OIKOYMENH, 2011. ISBN 978-80-7298-439-8. 56 Ibid. 26

men modige moralske holdningen, hans klare front mot all urett, som hans livstid var så rik på, og den praktiske hjelpsomhet så langt det sto i hans makt å hjelpe.» 57 Milada Blekastad: Millom aust og vest, 1958 Ved reisen til Norge avbrøt Milada Blekastad skolegangen i Tsjekkia. Hun fortsatte å studere på egenhånd, og uten formell kompetanse underviste hun i tsjekkisk litteratur ved Universitetet i Oslo fra 1957 58 og igjen i 1970 1987. Forelesningene ble utgitt i to bind, Millom aust og vest (Oslo, 1958) og Millom bork og ved (Oslo, 1978). Dette minner også Madla Vaculíková, kona til den tsjekkiske forfatteren Ludvík Vaculík, i en tekst i tsjekkisk tidskrift Prostor (2010, 87-88): Fra 1957 til 1987 foreleste Milada i tsjekkisk litteratur på universitetet i Oslo, hvor hun i 1969 også mottok sin doktorgrad. Hun hadde da forlengst flyttet fra Gausdalen til Oslo sammen med sine eldste barn, som da studerte ved universitetet. Mannen ble imidlertid igjen i Gausdalen med de minste barna. 59 Slik formidlet Milada Blekastad da tsjekkisk litteratur, ikke bare gjennom oversettelser og tekster, men også gjennom undervisning og bøker av hennes forelesninger. Karel Čapek: Tsjekkiske eventyr, Meteor, Atomkraft på ville veger, 1959 Milada Blekastad oversatte tre eventyr av Karel Čapek: «Postmannens eventyr», «Røvareventyret» og «Politieeventyret» («Pohádka pošťácká», «Druhá loupežnická pohádka», «Velká policejní pohádka»). Boka Tsjekkiske eventyr utkom hos Fonna forlag. Alle eventyrene er oversatt til nynorsk. De samme eventyrene utkom også på bokmål i oversettelse av Helena Krag. Samme år og hos samme forlag utkom også to andre av Čapeks bøker i 57 Blekastad, Milada. Jan Patočka et åttiårsminne. Aftenposten. Oslo: Schibsted, 16. 6. 1987. 58 Milada Blekastad. In: Allkunne: levande leksikon [online]. 2009 [cit. 2017-01-04]. Dostupné z: http://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/milada-blekastad/85/1060/ 59 Prostor: nezávislý časopis: kulturně-politická revue Revue Prostor. [online]. 2010, 87-88 [cit. 2016-12-20]. ISSN 0862-7045 0862-7045. Dostupné z: http://www.revueprostor.cz/index.php?menu=archiv&vid=69 27