SAMLEDE DIKT. MED ETTERORD AV Janike Kampevold Larsen GYLDENDAL

Transkript

1 TOR ULVEN SAMLEDE DIKT

2 SAMLEDE DIKT

3 SAMLEDE DIKT MED ETTERORD AV Janike Kampevold Larsen GYLDENDAL

4

5 INNHOLD Forord 7 SKYGGEN AV URFUGLEN (1977) 11 ETTER OSS, TEGN (1980) 47 FORSVINNINGSPUNKT (1981) 87 DET TÅLMODIGE (1987) 131 SØPPELSOLEN (1989) 189 LØSE DIKT ( ) 227 Turdus-øyene 229 Ludvig Vargfot: Fem dikt 233 Andre dikt 239 Nye dikt 255 ETTERLATTE DIKT (1996) 267 Løse dikt ( ) 269 Dikt fra «Som fossile bølgeslag» (1984) 357 Dikt fra «Museets teater» ( ) 389 Dikt fra «Uutgrav de fløyter» ( ) 419 Dikt ( ) 453 Etterord 473 Diktregister med noter 493

6

7 FORORD BARE FEM DIKTS AM LINGER Utga Tor Ulven ( ) i sin levetid, men de fem bøkene har gitt ham en posisjon som en av de betydeligste skikkelsene i nyere norsk poesi. Ulvens diktutgivelser grupperer seg tidsmessig tydelig i to. Etter debuten med Skyggen av urfuglen i 1977 fulgte i løpet av ganske kort tid Etter oss, tegn i 1980 og Forsvinningspunkt i Så, etter et lengre opphold, kom Det tålmodige i 1987, fulgt av Søppelsolen i Den siste boken, som bærer genrebetegnelsen 'Memorabilia', står slik den sammenstiller strofiske dikt, kortprosa og fragmentariske tekster, som en overgangsbok mellom Ulvens 1980-tallspoesi og det prosaforfatterskapet han hadde innledet med Gravgaver i 1988 og utfoldet videre i 1990-årene. I det eneste intervjuet Tor Ulven ga, i tidsskriftet Vagant nummer 4,1993, opplyser han at han debuterte med et dikt i en skoleavis i Dette diktet har det ikke vært mulig å oppspore, og det eldste Ulven-diktet som gjengis mellom disse permene, er det surrealistiske «Turdus-øyene» som sto på trykk i undergrunnspublikasjonen Dikt & Daft senhøstes Surrealismen var en inspirasjon for den unge Tor Ulven; han gjendiktet Hans Arp for tidsskriftet Vinduet i 1972, og også hans debut med egne dikt innenfor den etablerte litterære institusjonen viser innflytelse fra surrealismen. Den debuten skjedde i tidsskriftet Basar nummer 2, 1977, der det ble publisert fem dikt av pseudonymet Ludvig 7

8 Vargfot, hvis biografi bærer umiskjennelige likhetstrekk med Tor Ulvens: født 1953 i Oslo, med bakgrunn bla. som kranfører og bluesmunnspiller, og med en ventet debutdiktsamling høsten samme år. Foruten Ulvens fem diktsamlinger og de nevnte diktene fra Dikt & Datt og Basar, inneholder foreliggende bok den sekvensen tidligere upubliserte dikt Ulven lot trykke i Den norske Lyrikklubbens utvalg Det verdiløse i 1993, samt femten dikt som ble trykt i Lyrikkmagasin nummer 1, I tillegg inkluderes samlingen Etterlatte dikt, som ble utgitt i Da Henning Hagerup og undertegnede i forbindelse med utgivelsen av Etterlatte diktgivk igjennom de rundt 400 diktene som lå igjen etter Tor Ulven, ble i det minste to ting åpenbart for oss. For det første at Ulvens såkalte «tause år» mellom Forsvinningspunkt og Det tålmodige langt fra var uproduktive år. I denne perioden ferdigstilte han manuskriptene til tre diktsamlinger: Som fossile bølgeslag (1984), Museets teater ( ) og Uutgravde fløyter ( ); samlinger han av ukjente grunner valgte å ikke publisere, enda de to første av dem til og med er forsynt med følgebrev til forlaget og kommentarer med hensyn til ønsket typografisk oppsett. I tillegg til disse tre samlingene stammer en stor mengde løse dikt fra denne tiden, særlig årene For det andre ble det klart at Ulven fortsatte å ha et aktivt forhold til de diktene han hadde skrevet, men ikke utgitt, også etter at han sluttet å utgi diktbøker. I det etterlatte materialet finnes diktbearbeidelser fra så sent som 1993, andre av diktene gjenfinnes i prosabearbeidet form i Fortæring og Stein og speil Dessuten hadde han en klar oppfatning av de upubliserte diktenes kvalitet. I form av blyantpåtegnelser hadde han gitt anvisninger angående hvilke dikt han anså for å være utgivelses verdige. Anvisningene var stort sett uproble- 8

9 matiske å følge; de diktene han selv ikke ønsket publisert, var for det aller meste uferdige utkast, og vel vitende om de strenge krav Ulven stilte til seg selv som dikter, fant vi ingen grunn til å overprøve ham i hans selvsensur. Med unntak av det ovenfor nevnte skoleavisdiktet fra 1969, samler foreliggende bok, så langt det har vært mulig å oppspore, alle de dikt Tor Ulven publiserte i sin levetid, samt de etterlatte diktene han ønsket å la bli offentlighetens eie. Det er foretatt rettelser av åpenbare trykkfeil og et par justeringer av språklige inkonsekvenser. Kildeopplysninger og kommentarer til diktene finnes i diktregisteret bak i boken. OSLO, I NOVEMBER 1999 Morten Moi

10