Contents Berøringsskjerm - og hva så?... 2 Navigasjon på en berøringsskjerm... 3 Hva bør jeg velge - mobiltelefon eller nettbrett?... 4 Android eller ios - hva fungerer best uten syn?... 4
(Dette innholdet ble sist oppdatert 15. november 2016) Her finner du grunnlagsinformasjon som vil være nyttig, uansett om du er interessert i iosprodukter eller Android-produkter. Les gjerne denne informasjonen før du gir deg i kast med andre deler av nettressursen. Innhold i dette kapittelet 1 Berøringsskjerm - og hva så? 1.1 Skjermleser - hva er det? 1.2 Noen fellestrekk ved skjermlesere for enheter med berøringsskjerm 2 Navigasjon på en berøringsskjerm 2.1 Liten berøringsflate på telefon og stor berøringsflate på nettbrett 3 Hva bør jeg velge - mobiltelefon eller nettbrett? 4 Android eller ios - hva fungerer best uten syn? Berøringsskjerm - og hva så? Vi sier det like godt som det er: Berøringsskjerm egner seg i utgangspunktet ikke for personer som ikke ser. Enheter med berøringsskjerm har oftest ingen eller veldig få fysiske holdepunkter. Kommer du borti skjermen, skjer det ting du ikke har kontroll over. Slik var det før, og slik er det fortsatt - hvis enheten ikke har en skjermleser som er aktivert. Skjermleser - hva er det? Skjermleser er her et vesentlig stikkord. Vi forsøker oss på en definisjon. For at en blind person skal få tak i skjerminnholdet i grafiske operativsystemer som Windows, Android og ios, trengs det en skjermleser. Skjermleseren er et program som formidler det grafiske skjermbildet som tekst. Denne teksten formidles som standard med kunstig tale gjennom en innebygd talesyntese, men teksten kan også vises som punktskrift på leselist. Skjermleserprogrammet jobber hele tiden i bakgrunnen for å kunne fange opp og formidle endringer i skjermbildet, og for å sørge for at brukeren har fokus. Det er umulig for en skjermleser å vise grafikk og bilder. Skjermleseren kan imidlertid programmeres til å forstå grafiske symboler og ikoner. Dette gjøres ved at datakoden for ikonene blir gjenkjent og omgjort til tekst som skjermleseren kan formidle. De fleste ikoner og knapper i mange programmer og apper er definert, men dersom en tar i bruk en app som er dårlig programmert, kan det hende at skjermleseren vil presentere lite av skjermbildet. Apple var først ut med å utvikle en skjermleser for sine mobile enheter. Fra og med iphone 3GS har skjermleseren VoiceOver vært integrert i operativsystemet ios. Det vil si at skjermleseren er en del av produktet når du kjøper det; det er bare å få VoiceOver aktivert, så kan du bruke produktet uansett hvor lite du ser. Også Google kom i gang med å utvikle tilgjengelighetsløsninger for sitt operativsystem Android. Disse løsningene var til å begynne med tilleggsløsninger som en selv måtte få installert, men etter hvert ble de integrert i operativsystemet. Fra og med Android 4.0 har skjermleseren TalkBack vært innebygd. For Android finnes også andre tilgjengelighetsløsninger som ikke er utviklet av Google.
Noen fellestrekk ved skjermlesere for enheter med berøringsskjerm Selv om Android og ios er to ulike operativsystemer med ulike måter å løse ting på, er det mange grunnleggende likheter mellom skjermleserteknologiene som nyttes. Først og fremst har skjermleserne samme formål: De skal gjøre skjerminnholdet på en enhet med berøringsskjerm tilgjengelig for en som ikke ser skjermen. For å få oversikt, må det være mulig for den synshemmede personen å ta på skjermen uten å aktivere noe. Dette løser skjermleserne ved å endre virkemåten til den mobile enheten når skjermleseren er aktiv. Eksempel: Setter du en finger på et objekt, vil du normalt aktivere det. Med en aktiv skjermleser får du i stedet en beskrivelse av objektet. Vil du aktivere objektet, dobbelttrykker du et sted på skjermen når du har satt fokus på objektet. I motsetning til andre skjermlesere, som i en del tilfeller presenterer en tilpasset versjon av grensesnittet for den synshemmede personen, endrer ikke skjermleserne for enheter med berøringskjerm grensesnittet. Grensesnittet vises slik det er, med objektene plassert på samme sted som de er plassert visuelt. Når du for eksempel er på nett og berører hjørnet øverst til venstre på skjermen, forteller skjermleseren hva som finnes i hjørnet øverst til venstre på nettsiden. Og når du drar fingeren rundt på skjermen, finner du ut hva som ligger i nærheten. Det gir deg en god forståelse av sammenheng og kontekst. Navigasjon på en berøringsskjerm At enheten har få eller ingen fysiske knapper, kan være en utfordring. Spesielt i begynnelsen vil mange som har erfaring med enheter med fysiske knapper fra før, oppleve grensesnittet som utfordrende. Vi våger påstanden at romforståelse og orienteringsferdigheter har mye å si for hvor godt en venner seg til å bruke en enhet med berøringsskjerm. Videre har det betydning at brukeren er vant til å orientere seg ut fra lyd, og ikke bare fysiske holdepunkter. Liten berøringsflate på telefon og stor berøringsflate på nettbrett Orienteringsmessig betyr størrelsen på skjermen en del. Som eksempel har en iphone 5 en berøringsflate på 5x9 cm. På en ipad er den 14,5x19,5 cm. Flaten på ipad er altså over 6 ganger større enn på iphone 5. Dette betyr en forskjell i hvor mye informasjon som vises på skjermen og hvor langt man må flytte fingrene for å betjene enheten. Når man bruker en telefon er det for de aller fleste naturlig å holde den med ikke dominant hånd, mens man betjener den med dominant hånd. Man kan også bruke fingrer fra begge hender, for eksempel ved splittskriving som er beskrevet senere. En telefon er ikke større enn at den ligger i håndflaten. Man har god kontakt med referansepunkter, som er telefonens sider, mens man betjener den. Andre referansepunkter er de taktile knappene og øvrig utforming. Dette kan være mer utfordrende på et stort nettbrett da fingerforflyttingen er større. I så måte er telefon å foretrekke framfor nettbrett. Mange opplever at det er enklere å gjøre detaljerte bevegelser i et lite rom med god kontakt til referansepunkt enn i et større rom som nettbrettet representerer. Vi tar utgangspunkt i at man har telefonen med "hjem"-knappen mot seg (nærmest kroppen). Holder du da telefonen flatt "som en tallerken" vil den delen av skjermen som er lengst fra deg være opp på skjermen. Begreper som øverst, nederst, høyre, venstre, midten er naturlige begreper for å beskrive hvor på skjermen ting er. Dette kalles gjerne stående retning, mens liggende retning er når du holder en av telefonens/nettbrettets langsider mot deg. For at telefonen/nettbrettet skal gjøre dette
skiftet må den øverste delen av telefonen peke i retning taket. Skjermleseren gir beskjed når skjermen endrer retning. Med telefon/nettbrett liggende (med baksiden av enheten mot bordet) skjer ikke dette nødvendigvis. Man kan også låse retningen på skjermen hvis man ikke ønsker dette skiftet. I navigeringen er det en del håndmotoriske bevegelser som må beherskes. Hva bør jeg velge - mobiltelefon eller nettbrett? Det finnes ingen fasit for hva som bør velges, og det finnes heller ingen enten - eller. Noen blinde vil trives svært godt med et nettbrett, mens andre sverger til mobiltelefon som det eneste fornuftige valget. Nettbrett og mobiltelefoner kan stort sett brukes til å løse de samme oppgavene, så her blir det i stor grad et spørsmål om personlige behov, smak og preferanser. Større skjerm kan helt klart være en fordel for en svaksynt person, men behøver slett ikke være det for en som ikke ser skjermen. Tvert imot innebærer større skjerm at enheten blir mindre portabel. Større skjerm kan også gi økte orienteringsmessige utfordringer fordi skjermen inneholder flere elementer en skal skaffe seg oversikt over. Les gjerne [Navigasjon på en berøringsskjerm->], der vi skriver litt om berøringsskjerm ut fra et mobilitetsperspektiv. Vi anser at mobiltelefoner har noen fordeler framfor nettbrett. At en kan ringe med dem er i seg selv et fortrinn. Dessuten er de mindre og dermed mer mobile. Dermed er sjansen større for at en har produktet med seg og lærer å bruke det effektivt. Android eller ios - hva fungerer best uten syn? Vi fastslår som et faktum at både ios og Android kan brukes av blinde personer, grunnet skjermleserteknologiene som finnes integrert i begge operativsystemer. Vi skal være forsiktige med å framsette altfor bastante påstander om hva som fungerer best, men noe kan vi si. Ut fra både egne og andres erfaringer, mener vi at tilgjengeligheten i Android er dårligere enn i ios på noen vesentlige områder, men begge har sine utfordringer en skal være oppmerksom på. Mens et Apple-produkt vil kunne tas i bruk og fungere slik det er, ser vi at det å ta i bruk et Android-produkt krever noe mer innsats. Det må som oftest installeres programvare for at skjermleseren TalkBack skal snakke norsk. Skal en ha støtte for punktskrift, må en installere en ekstra app. En kan oppleve at en del standard-apper som leveres med enheten ikke fungerer godt med skjermleseren, blant annet fordi enkelte knapper og kontroller mangler forståelige navn som sier hva de skal brukes til. Dermed må det gjøres en innsats for å finne fram til og installere apper som løser de oppgavene en ønsker, og som samtidig fungerer godt med skjermleseren. Samtidig som Apple sine tilgjengelighetsverktøy fungerer godt i de fleste sammenhenger, etterlyser en del brukere mer valgfrihet i ios. En kan for eksempel ikke velge en annen norsk stemme hvis en ikke er tilfreds med den som Apple har installert. Produktutvalget er også svært begrenset. Telefonen (iphone) finnes hittil bare i én fysisk størrelse. Vi mener at ios-produktene fra Apple er et godt valg for mange. Likevel er Android også interessant, særlig for brukere som ønsker et produkt til lavere pris ønsker mer valgfrihet enn Apple tilbyr ønsker produkter som tåler litt røffere behandling (vann- og støvtette telefoner) ønsker et produkt der en selv kan bytte batteri ved behov (på noen Android-produkter er dette
mulig) er villige til å legge noe ekstra innsats i å få produktet til å fungere slik de ønsker aksepterer at mye er på utviklingsstadiet og ikke alltid fungerer optimalt har Gmail-konto og vil ha fordelene ved å benytte et produkt som er knyttet til Googles økosystem