Eierskapsmelding 2016 Rollag kommune Vedtatt i kommunestyret 15.09.2016, sak 62/16
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 Mål med eierskapsmeldingen...3 Oppbygging av eierskapsmeldingen...4 DEL 1 EIERSTYRING... 5 Kommunens forretningsdrift...5 Motivasjon for eierskapet...5 Politisk motivert eierskap...5 Finansielt motivert eierskap...6 Aktuelle selskapsformer i kommunal forvaltning...6 Vurderinger og valg av selskapsform konsekvenser for eierstyringen...6 Rammebetingelser for ulike selskapsformer...7 Kommunale foretak (KF)...7 Interkommunalt samarbeid (IS 27 selskap)...8 Vertskapskommunesamarbeid, kl 28 a 28 k...9 Interkommunale selskap (IKS)...10 Aksjeselskap (AS)...12 Stiftelser...14 Eierskapspolitikk... 16 Prinsipper for godt eierskap...16 Aktivt eierskap...16 Prinsipper og retningslinjer for eierstyring, ledelse og kontroll av selskaper i Rollag kommune...17 DEL 2 NÆRMERE INFORMASJON OM OG STRATEGI FOR DE VIKTIGSTE SELSKAPENE... 25 Innledning... 25 Eierstrategi... 25 Samlet oversikt over kommunes eierskap og samarbeid... 29 Aksjeselskaper...31 Veggli vann- og avløpsselskap AS (VEVAS)...31 Numedal produksjon AS (NUPRO)...32 Kommunekraft AS...33 Vardar AS...34 Interkommunale selskap...37 Numedalsutvikling IKS...37 Interkommunalt Arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg)...38 Vestviken 110 IKS...40 Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS...42 1
Buskerud kommunerevisjon IKS...44 Kommunalt foretak KF...46 Idrettsskolen Numedal folkehøgskole Rollag ressurssenter KF...46 Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27...48 Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (FØNK)...48 Kongsbergregionen...49 Kongsbergregionen IKT Drift...50 Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS...52 Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal...53 Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28...55 Felles pedagogisk-psykologisk tjeneste for Kongsberg kommune og kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal...55 Buskerudregionens incestsenter (BRiS)...56 Felles barneverntjeneste i Numedal...57 NAV Numedal...57 Felles Legevakt Kongsberg, Flesberg og Rollag (Kongsberg interkommunale legevakt)...59 Stiftelser...60 Rollag boligstiftelse...60 Stiftelsen Buskerud teater...61 Andre...63 Kommunal Landspensjonskasse KLP (Gjensidig eid selskap)...63 Biblioteksentralen SA (Samvirkeforetak)...64 Rollag elektrisitetsverk SA (Samvirkeforetak)...66 Kongsberg krisesenter (Ideell organisasjon)...67 DEL 3 OPPFØLGING AV KOMMUNALT EIERSKAP... 69 Kommunestyret...69 Formannskapet...70 2
Innledning Mål med eierskapsmeldingen Det er viktige verdier, interesser og samfunnsfunksjoner som blir forvaltet i kommunale selskaper og foretak. Målet med eierskapsmeldingen er å drøfte kommunen sine ulike motiver for å opprette eller å delta i selskap. Videre å få etablert viktige prinsipp og retningslinjer for kommunen si eierstyring, rammer for utøving av eierskap i ulike selskapsformer, samt regler og prosedyrer for politisk og administrativ oppfølging av selskapene. Kommunen har også et kontroll- og tilsynsansvar overfor eierinteressene i selskapene. I 2004 ble det tatt inn regler om selskapskontroll i kommuneloven som gir kontrollutvalget en sjølvstendig rolle i forhold til eierne og selskapsledelsen. Et vilkår for aktiv eierstyring er at det fra eier sin side er formulert forventninger, mål og strategier for selskapene. Eier sine forventninger og strategier blir utgangspunkt for selskapskontrollen og for behandling av selskapet sin drift og resultat. Det blir foreslått en ordning med behandling av eierskapsmeldingen i kommunestyret hvert 2. år/4. år. En slik ordning vil utvikle kommunen som eier og klargjøre rolledelingen mellom eier og selskap. Selskapene sine strategiske mål blir i stor grad utformet av selskapsstyrene. Derfor er det viktig at kommunestyret i Rollag overfor selskap med sterke kommunale eierinteresser aktivt definerer og revurderer motiv, mål og forventninger. Styret sin oppgave vert å videreutvikle strategien og å arbeide for å realisere selskapene sine mål. KS har utarbeidd 21 anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll, sist revidert i 2015. Anbefalingene omhandler følgende tema: 1. Obligatorisk opplæring av og informasjon av folkevalgte 2. Vurderinger og valg av selskapsform 3. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet 4. Utarbeidelse av eierskapsmeldinger 5. Utarbeidelse og revidering av styringsdokumenter 6. Eiermøter 7. Eierorganets sammensetning og funksjon 8. Gjennomføring av generalforsamlinger og representantskapsmøter 9. Sammensetning av styret 10. Valgkomite for styreutnevnelse 11. Kjønnsrepresentasjon i styrene 12. Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene 13. Styresammensetning i konsernmodell 14. Oppnevnelse av vararepresentanter 15. Habilitetsvurderinger 16. Godtgjøring av styreverv 3
17. Registrering av styreverv 18. Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter 19. Utarbeidelse av etiske retningslinjer 20. Særlig om administrasjonssjefens rolle i kommunale foretak 21. Utøvelse av tilsyn og kontroll Rollag kommune legger til grunn KS sine anbefalinger i sin eierstyring, selskapsledelse og kontroll. Oppbygging av eierskapsmeldingen Denne eierskapsmeldingen har 3 deler. Del 1 presenterer aktuelle selskapsformer for kommunen, felles prinsipper og strategier for en god eierstyring i de ulike selskapsformene, samt regler og prosedyrer for politisk og administrativ praktisering av eierstyringen. Del 2 omhandler selskaper og foretak som Rollag kommune eier eller deltar i. Del 3 omhandler oppfølging av det kommunale eierskapet i Rollag. 4
Del 1 Eierstyring Kommunens forretningsdrift Motivasjon for eierskapet Kommunene har ulike motiver for å opprette et selskap eller gå inn i en etablert selskapsordning. Det er også stor frihet til å organisere tjenestene slik en finner det formålstjenlig, enten som del av kommunen som juridisk person eller gjennom etablering av selvstendige rettssubjekt. Det kan være mange grunner for at kommunen selv eller sammen med andre etablerer foretak eller selskaper. Det er imidlertid viktig at kommunen har et bevisst forhold til hvilket formål eierskapet skal tjene. Formålet med eierskap innenfor privat sektor er å utvikle selskaper som skaper langsiktige verdier for sine eiere. Dette tradisjonelle resonnementet er ikke tilstrekkelig for å beskrive formålet bak offentlig eierskap. I noen offentlig eide selskaper må synet på verdiskapning utvides til ikke bare å gjelde finansiell avkastning til eierne, men også å omfatte den samfunnsmessige verdiskapning selskapene kan representere. De offentlig eide selskapene befinner seg i et grenseland mellom et bedriftsøkonomisk verdiskapningsbegrep og verdiskapning målt langs andre linjer. Dette innebærer forståelse av den doble verdiskapningens logikk det kommunale formålet hvilket på den ene siden betyr at virksomhetens inntekter skal overstige kostnadene (bedriftsøkonomisk perspektiv), og på den andre siden at virksomhetens nytte skal overstige kostnadene med å produsere denne nytten (samfunnsøkonomisk perspektiv). Det er en rekke fordeler ved å spesifisere formålet nærmere i en eierstrategi: Klare mål gjør det lettere å vurdere selskapenes økonomiske og samfunnsmessige resultater. Bedre kommuniserte mål gjennom en eierstrategi vil forenkle selskapenes strategiarbeid. Kommunens kapital i selskapene har en alternativ anvendelse. Presis målgivelse og etterfølgende kommunal vurdering av måloppnåelsen vil gi bedre informasjon om kostnader og gevinster med det kommunale eierskapet. En klargjøring av målene kan bidra positivt til et bedre kommunalt eierskap. En kan ha to hovedformål med eierskapet; politisk eller finansielt. En kan også ha en blanding av disse formålene. Politisk motivert eierskap Driften kan være lovpålagt eller utgjør kommunale kjerneoppgaver Motivet for selskapsdannelsen kan være o effektivisere tjenesteproduksjonen o ønske om bedre samfunnsøkonomiske resultater o binde regionen tettere sammen Er i begrenset grad underlagt ordinære avkastningskrav 5
Finansielt motivert eierskap Selskap som er markedseksponert Motivet er muligheter for økonomisk utbytte av innskutt kapital og begrenset økonomisk ansvar Selskapene som er finansielt motivert for kommunen er organisert som aksjeselskap Et slikt skille på motivasjon kan gi rammer for arbeidet med å utvikle eierstrategi for det enkelte selskap og vil kunne påvirke de hensyn som man tar ved sammensetning av styrene. Det er imidlertid ikke alltid like lett å foreta denne inndelingen, da de fleste selskaper har sammensatte mål og hvor motivasjonen delvis har vært finansielt motivert og delvis politisk. Aktuelle selskapsformer i kommunal forvaltning Vurderinger og valg av selskapsform konsekvenser for eierstyringen Bakgrunnen for å tenke gjennom og deretter velge å etablere et foretak eller selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre kan være svært ulike. For eksempel er det i forbindelse med etablering av kommunale foretak ofte hensyn til muligheter for mer forretningsmessig drift, konkurranseforholdene for virksomheten, og muligheter for økt konkurransekvalifisering som ligger til grunn. Når det gjelder valg av selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS, kommuneloven 27) er disse ofte begrunnet med mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ved å samarbeide, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, og regionalpolitisk hensyn. Aksjeselskap blir gjerne brukt i forhold til regional utvikling og i tilknytning til større prosjekter hvor tidshorisonten er langsiktig. Samferdsel, energi og næringsutvikling har vært de områdene det har vært vanligst å bruke selskapsformen. Kommunene står i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform, i de tilfellene der selskapsdannelse er aktuelt. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. Nedenstående figur illustrerer graden av kommunestyrets mulighet for styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer. Etat KF Vertskommune 27-samarbeid IKS AS Stiftelser Sterk politisk styring og kontroll Liten politisk innflytelse og kontroll 6
Rammebetingelser for ulike selskapsformer Nedenfor presenteres de mest brukte selskapsformene, samt stiftelse: Kommunale foretak (KF) Rettslig stilling og lovgivning: Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt og hjemlet i lov om kommunen og fylkeskommuner (kommuneloven). Kommunelovens kapittel 11 inneholder bestemmelser om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. I likhet med en kommunal bedrift etter kommunelovens 11, er foretaket en del av kommunen som rettssubjekt. Foretaket er ikke et eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er dermed underlagt kommunestyret som øverste myndighet. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter kommunestyret den virksomhet foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av kommunale foretak vedtas av kommunestyret. Selskapsformens egnethet: Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Det er imidlertid ikke begrensninger i selve loven med henhold til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Styrende organ: Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket ledes av et styre og daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Dersom ikke kommunestyret har delegert til annet organ å velge foretakets styre, er det kommunestyret selv som velger styremedlemmene, jf. kommunelovens 62, 2. ledd. Valg av styre skjer etter reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommunelovens 36 og 38, jf. 35 nr. 4. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunens vegne. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret for å være bindende for kommunen. Det er styret i foretaket som ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt kommunestyret. Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder har det overordnede ansvaret for de ansatte i kommunale foretak. Kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legger rammene også for kommunale foretak. Dette gjelder blant annet seniorpolitikk, likestilling, tariffområdet, kompetanseutvikling. Ved brudd i lønnsforhandlinger trer konserntankegangen inn, slik at ved et brudd oppstått i et foretak, får virkninger for hele det angjeldende området i kommunen. Foretaket kan være medlem av KS Bedrift. Kommunens økonomisk ansvar og risiko: Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett. Styring, tilsyn og kontroll: Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i selvstendige selskaper. Av forskrift til Kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. 7
Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene, før disse behandles av kommunestyret. Kommunelovens bestemmelser om behandling av regnskapsmessig overskudd eller underskudd legges til grunn en konserntankegang og omfatter således også foretakene. Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon regulert i kommunelovens 72. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av bystyret skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. Rådmannen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Rådmannen har således mulighet for å legge en slik sak fram for kommunestyret, og rådmannen skal sørge for at saken er forsvarlig utredet. Tabell 1. Rammer for utøvelse av eierskap i kommunale foretak KF EIERSTYRING Regulert KOMMENTAR Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Kapittel 11: Kommunalt og fylkeskommunalt foretak Kommunestyret Styret Rådmannen Kommunestyret er overordnet til styret Styret er underordnet kommunestyret. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett og i andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse kan legges frem for styret ved dets behandling av saken. Rådmannen kan instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Vedtekter Foretaket skal ha vedtekter som angir foretakets formål. I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitt saker må være godkjent av kommunestyret selv for å være bindende for kommunen. Interkommunalt samarbeid (IS 27 selskap) Rettslig stilling og lovgivning: Lov om kommuner og fylkeskommuner 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Gjennom vedtektene kan hjemles at et interkommunalt samarbeid gis ansvar og myndighet slik at det er et eget rettssubjekt. Styrende organ: Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Dette innebærer at styrets myndighet er begrenset i forhold til det som gjelder for styret i et interkommunalt samarbeid etter 27. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. 8
Tabell 2. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale samarbeid (IS 27) EIERSTYRING Regulert KOMMENTAR Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 27: Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid Kommunestyret Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av styre. Til styret kan kommunestyret gi myndighet til å treffe beslutninger som angår virksomhetens drift og organisering. Interkommunalt samarbeid etablert i medhold av 27 er ikke et eget rettssubjekt, med andre ord som selvstendig rettighetshaver med selvstendig ansvar for økonomiske og andre forpliktelser (inngår i deltakerkommunens økonomiplan og årsbudsjett). Men det er adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter 27 som eget rettssubjekt hvis deltakerkommunene har ansvaret for virksomhetens gjeld. Det interkommunale styre vil bare kunne handle på vegne av deltakerne i medhold av helt konkrete fullmakter som disse gav det, fullmakter som den enkelte deltaker kan trekke tilbake til en hver tid, om enn med mulig ansvar ovenfor andre deltakere hvis dette er i strid med inngåtte avtaler. Vedtekter Vedtektene inneholder bestemmelser om formål (område for styrets virksomhet), hvorvidt samarbeidsavtale deltakerkommunene skal gjøre innskudd, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel om at enkelte typer saker skal legges frem for deltakerkommunene før styret fatter vedtak i saken. Vertskapskommunesamarbeid, kl 28 a 28 k Et tillegg til kommuneloven som ble gjort gjeldende fra 1.1.2007, åpner for at kommunene skal kunne inngå et vertskommunesamarbeid ved at en eller flere kommuner (samarbeidskommuner) kan inngå avtale om at en annen kommune (vertskommune) overtar det daglige arbeidet på et nærmere oppgitt ansvarsområde. Slike avtaler må gjøres av kommunestyret selv jf 28 b nr. 3 og 28 c nr. 3. Avtalen om vertskommunesamarbeid skal være skriftlig. Loven setter visse minstekrav til innholdet i avtalen, jf. 28 e. Hver enkel deltaker kan si opp deltakerforholdet sitt med et års skriftlig varsel. Men er deltakerkommunene enige, kan samarbeidsforholdet oppløses raskere. Det er to typer vertskommuneordninger administrativt vertskommunesamarbeid ( 28 b) og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ( 28 c). Skillet har konsekvenser for hvor mye myndighet som kan overlates til vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet i seg selv er ikke et eget rettssubjekt. Felles for modellene er at administrasjonen i en vertskommune overtar det daglige arbeidet med de oppgavene som er lagt til vertskommunen. Modellen har som siktemål å tilby interkommunale løsninger for de lovpålagte ansvarsområdene til kommunene. Lovregulering av vertskommunemodellen skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområde med tilhørende forvaltningsmyndighet (offentlig myndighetsutøving) til en annen kommune. Det oppstår en del arbeidsrettslige spørsmål knyttet til vertskommunesamarbeid. Dessuten er forholdet til anskaffelsesregelverket fortsatt uavklart. 9
Interkommunale selskap (IKS) Rettslig stilling og lovgivning: Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Loven hjemler at interkommunale selskap er egne rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har følgelig sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Selskapsformens egnethet: I et interkommunalt selskap kan kun kommuner og fylkeskommuner være deltakere. Lovpålagte oppgaver, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene felles er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Tilsvarende gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg. Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil kreve overføring av myndighet dersom oppgavene legges til et interkommunalt selskap, og det kan være begrensninger i særlovgivning som gjør at kommunestyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Styrende organ: Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. Av loven følger at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene i utgangspunktet større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne utvidede innflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Det er imidlertid også slik at dette ikke er mer enn et utgangspunkt. Bakgrunnen for dette er at det også, vil være mulig å øke eiernes styring og kontroll ved for eksempel å regulere i en eieravtale at nærmere angitte saker må behandles av representantskapet (eierorganet). I en eieravtale vil deltakerinteressene i selskapet kunne tydeliggjøres og det kan pålegges representantskapet å utføre og å føre tilsyn med visse styringsoppgaver overfor styret. Eksempler på dette kan være krav om interne kontrollsystem, økonomistyringsregler, strategiutvikling og finansforvaltning. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av 10
selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og det har ansvar for de at verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet for selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig leder som øverste administrative leder. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet tilligger styret å påse, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskaper regulerer ansatte sin representasjon i styret. Kommunens økonomiske ansvar og risiko: Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Gjennom selskapsavtalen kan ansvaret begrenses. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. I Selskapsavtalen kan det hjemles muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser. Av Lov om interkommunale selskaper 29 følger det at etter forslag fra styret eller med styrets samtykke kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler. Det kan skje etter regnskapet for sist regnskapsåret er fastsatt. Styring, tilsyn og kontroll: Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. Av lov om interkommunale selskap 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jf. kommunelovens 45 nr. 4. Av dette følger det at representantskapet sitt budsjettvedtak ikke er endelig før deltakere har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. Tabell 3. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale selskaper IKS. EIERSTYRING Regulert KOMMENTAR Lov om interkommunale selskaper 11
Representantskap Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Representantskapsmedlemmene representerer sine respektive kommuner og fylkeskommuner i selskapsforholdet. Vedkommende kommune har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette innebærer at flertallet i kommunestyret eller det organ som har fått myndighet til det, kan gi sine representanter instruks om stemmegivning i representantskapet. Representantskapet har generell instruks- og omgjøringsmyndighet ovenfor styret. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når en av deltakerne krever det for behandling av en bestemt angitt sak. Vedtekter, Selskapsavtale Selskapsavtalene fastsetter selskapets formål, deltakers innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser ovenfor selskapet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene for eksempel kan det avtales en lengre first for innkalling til representantskapet, eller at visse typer saker skal legges frem for deltakerkommunene (eierkommunene) før styre fatter vedtak i saken Aksjeselskap (AS) Rettslig stilling og lovgivning: Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. Selskapet er eget rettssubjekt. Det viktigste trekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr. 30.000,-. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Selskapsformens egnethet: Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen kan derfor være tjenlig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden. Innretningen av selskapsformen (se lovverket) bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Selskapsformen egner seg der kommunen ønsker å ha et helt avklart begrenset ansvar til innskutt kapital. Styrende organ: Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapsaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsamlingens dens myndighet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. I generalforsamlingen møter kommunen normalt med èn representant. Dette kan være ordføreren, jf. kommunelovens 9. Dersom ordføreren selv ikke møter, kan kommunen være representert 12
med en fullmektig. Kommunestyret kan før generalforsamlingen avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. I selskaper hvor kommunen eier samtlige aksjer, kan kommunestyret beslutte at et samlet kommunestyre skal utgjøre generalforsamlingen. Det kan også besluttes at et annet utvalg skal utgjøre generalforsamlingen. Det vil allikevel være slik at det må stemmes samlet for selskapets aksjer når kommunestyret/formannskapet er generalforsamling. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål så som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Styring og kontroll: En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50% eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. 100 % (aksjer og stemmer) I en slik situasjon trenger ikke eieren å ta hensyn til rettigheter og regler som ellers gjelder for å verne de øvrige aksjonærene. Et heleid selskap kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet, og konsernbidrag kan gis mellom selskap i konsernforhold. 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 % (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtak og aksjonæravtaler kan regulere behov for bredere, men ikke snevrere tilslutning ved slike saker. 34 % (stemmer) Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer. Kommunens økonomiske interesser: Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskaper er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av 13
selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen(e) som eier selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Innenfor rammen av aksjeloven kan det gjennom aksjonæravtalen hjemles ytterligere handlingsregler for disponering av selskapets overskudd. Dette vil være bindende for styrets innstilling og generalforsamlingens vedtak. Tabell 4. Rammer for utøvelse av eierskap i aksjeselskaper AS EIERSTYRING Regulert Generalforsamling KOMMENTAR Lov om aksjeselskaper Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. I dette ligger det at generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapsaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Dernest ligger det i generalforsamlingens stilling som selskapets øverste myndighet at generalforsamlingen kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre love på særskilte områder fratar generalforsmalingens den myndighet. Generalforsamlingen godkjenner selskapet årsregnskap og årsberetningen samt eventuelle andre saker som vedtektene har lagt til den ordinære generalforsamlingen å avgjøre. Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet i selskapet. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når aksjeeiere som representereminst en tidel av aksjekapitalen, skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne. Vedtekter, aksjonæravtale Vedtektene inneholder en del bestemmelser som identifiserer og konkretiserer selskapsforholdet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel at andre saker enn de obligatoriske etter loven skal behandles på ordinær generalforsamling eller det kan fastsettes at visse saker skal forelegges generalforsamlingen, enten slik at de saker det gjelder, skal være godkjent av generalforsamlingen for at det skal foreligge et gyldig vedtak, eller slik at saken forelegges til informasjon før det treffes vedtak. Stiftelser Rettslig stilling og lovgivning: Stiftelser et regulert i stiftelsesloven av 15. juni 2001 (ikrafttredelse av 1. januar 2005). En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen først er opprettet har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. Stiftelser har dermed ikke noe eierorgan. Egnethet: En stiftelse vil kunne være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som man ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, kan en kommune ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan fremstå som en betydelig ulempe, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier under skiftende forhold. Lovverket for stiftelser er de siste årene blitt en del endret. Reglene for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stifterne må godkjenne avviklingen. I tillegg stilles det krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklingen kan finne sted. 14
Styrende organ: Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene i stiftelsen. Stiftelsen må ha et bestemt formål, og anses uegnet dersom kommunen ønsker noen form for styring, innflytelse eller kontroll. 15
Eierskapspolitikk Eierskapspolitikken er de overordnede premisser kommunen legger til grunn for forvaltning av sine selskaper og eierandeler. Litt spisst kan det sies at eierskapspolitikken er de krav kommunen stiller til seg selv som eier. Politiske temaer her kan være spørsmål om praktisering av mer-offentlighet, premisser for valg av styremedlemmer, premisser for valg av selskapsorganisering og premisser for hvordan eierstyring skal skje. Det er viktig at det er størst mulig tverrpolitisk enighet om eierskapspolitikken og at denne er drøftet på overordnet nivå før eierskapsstrategien (se del 2) for hvert enkelt selskap utformes. Eierskapspolitikk er å være seg bevisst at aksjonærer i et aksjeselskap har myndighet i en generalforsamling, og som deltaker i et Interkommunalt selskap har deltakerne myndighet i representantskapet. Kommunen som eier velger representanter til å utøve sin myndighet på generalforsamling eller i representantskapet. Prinsipper for godt eierskap Hensikten med utarbeidelsen av felles prinsipper for kommunenes eierskap er å bidra til god forvaltning og utvikling av selskap og samarbeid i regionen, ved å tydeliggjøre styringssignaler i samsvar med de målsetninger kommunene har for sitt eierskap. Prinsippene vil danne grunnlag for klarere retningslinjer til selskapene og forenkle samarbeidet med de andre eierne. Prinsippene bør gjøres gjeldende uavhengig av selskapsform og hvilken målsetning kommunen(e) har med selskapet eller samarbeidet, og bør følgelig legges til grunn for alt eierskap hvor kommunen har vesentlige eierinteresser. Aktivt eierskap Kommunen kan og bør være en aktiv eier selv om det er opprettet et selskap innen et område. Forutsetningen er at det gjøres et klart skille mellom politikk (kommunestyret) og utøvelse av aktivt eierskap i generalforsamling eller representantskap (utøvende eierorgan). Politiske diskusjoner skal tas i kommunestyret, der hele kommunenes tjenesteproduksjon settes i fokus. Kommunen skal gi instrukser/signaler til sine representanter i det operative eierorganet (generalforsamling/representantskap) disse representerer kommunestyrets flertall og skal stemme likt. Eierskapsrepresentantene skal ivareta kommunens interesser og har myndighet til å stemme på generalforsamlingen/representantskapsmøtene. Forslag til vedtektsendringer skal behandles i kommunestyret før det behandles i generalforsamling eller representantskap. Politiske føringer fra kommunestyret gjelder for kommunens representant(er) i eierorganet, men ikke for styremedlemmer. 16
Prinsipper og retningslinjer for eierstyring, ledelse og kontroll av selskaper i Rollag kommune Med utgangspunkt i KS sine 21 anbefalinger om eierskap så blir det i dette kapitlet gjennomgått de prinsipper som skal legges til grunn for Rollag kommune sin eierstyring. Prinsippene gjelder i hovedsak for interkommunale selskaper (IKS), aksjeselskaper (AS) og foretak etter kommunelovens kapittel 11 (KF). Nr. 1 Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte Rollag kommune skal som en del av sitt folkevalgtprogram gjennomgå kommunens eierskapsmelding, herunder prinsipper for god eierstyring, ledelse og kontroll av selskaper. Den første opplæringen bør gjennomføres i løpet av de første 6 månedene av valgperioden. Det nye kommunestyret skal tidlig i perioden får en oversikt over status for selskapene. Nr. 2 Vurderinger og valg av selskapsform Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset selskapets formål, eierstyringsbehov, samfunnsansvar, hensynet til innsyn, markedsforhold og det aktuelle lovverket. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et aksjeselskap. Skal selskapet yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomheter som krev eierstyring. Før det blir tatt endelig stilling til opprettelse av selskap og valg av selskapsform, så bør følgende forhold være vurdert i forhold til oppgaver, formål og funksjoner for selskapet: Behovet for direkte og reell politisk styring Økonomisk ansvar; forpliktelser som kommunen tar på seg i forhold til selskapet. Risikovurdering; gjelder bl.a. økonomi, marked, miljø, samfunnssikkerhet og forholdet til sluttbruker/innbyggere. Selskapet sin økonomiske frihet; forpliktelser i forhold til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringer av ressursbruk. Forholdet mellom kommunens rolle som eier og eventuell myndighetsutøver Muligheter og begrensninger mht. delegasjon av myndighet Forvaltningsloven/offentleglova Skatte- og avgiftsmessige forhold Anskaffelsesreglene Arbeidsgiverpolitikk Tilknytning til arbeidsgiverorganisasjon 17
Nr. 3 Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet Selskaper som opererer i marked i konkurranse med andre aktører i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille ut den markedsrettede delen av virksomheten for å unngå rolleblanding og kryssubsidiering. Nr. 4 Utarbeidelse av eierskapsmelding Rollag kommune skal foreta en gjennomgang av virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale samarbeider, ved å lage en eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen skal behandles i kommunestyret Eierskapsmelding bør som minimum ha disse hovedpunktene; 1. Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid 2. Politisk styringsgrunnlag gjennom kommunens prinsipper for eierstyring 3. Juridisk styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene 4. Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene, herunder styringsdokumentene. 5. Selskapenes samfunnsansvar knyttet til miljø. Likestilling, åpenhet, etikk osv. Eierskapsmeldingen som helhet rulleres hvert 4. år, mens delen som omhandler informasjon om og strategi for det enkelte selskap (del 2) rullers annet hvert år. Nr. 5 Utarbeiding og revidering av styringsdokumenter Kommunestyret skal utarbeide og bør jevnlig revidere styringsdokumentene og avtalene som regulerer styringen av selskapet. Når kommunestyret har valgt å legge en del av sin virksomhet inn i et selskap, medfører det også overføring av styringsrett til virksomheten. Oppgaven til selskapets styre og administrasjon er å trekke opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eieren/eierne. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, og innenfor den skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Selskapsstrategier er en felles betegnelse for strategiene som har sin forankring i selskapet. Vedtektene for aksjeselskaper og kommunale foretak, samt selskapsavtalen for IKS regulerer viktige sider ved selskapenes og det kommunale foretakets rettsforhold. Hovedintensjonen er å regulere forholdet mellom eierne og mellom eierne og selskapet, eller interne forhold i virksomheten. For å underbygge vedtektene/ selskapsavtalen og regulere styringen kan det være hensiktsmessig å utarbeide andre styringsdokumenter. Disse er ikke lovfestet, men er ment å sikre bevist eierstyring og å tilstrebe åpenhet og gjennomsiktighet i kommunal tjenesteproduksjon når den er organisert i selskaper. 18
Nr. 6 Eiermøter Det bør gjennomføres jevnlige eiermøter for å bidra til god kommunikasjon med selskapet. Et eiermøte er et møte mellom representanter fra kommunen som eier, styret og daglig leder for selskapet. Et eiermøte er ikke lovregulert og er bare en uformell arena der det ikke skal treffes vedtak. I tillegg bør det ikke legges føringer eller «gis signaler» i eiermøtene som kan anses å gripe inn i styrets myndighetsområde. Eiermøtene er uforpliktende for eierne og for selskapet. Nr. 7 Eierorganets sammensetning og funksjon Avhengig av selskapets formål, anbefales det som en hovedregel at kommunestyret oppnevner sentrale folkevalgte som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Eierstyring skal utøves innenfor rammen av kommunestyrets vedtak. Samhandlingen mellom kommunestyret og eierorgan er ikke regulert. Eierstyringen skal skje gjennom eierorganet for selskapene og gjennom kommunestyret for foretakene, ikke i styrene. For selskapsformene AS og IKS bør det for å sikre engasjement, debatt og reell politisk avklaring av eierorganets myndighet, etableres forutsigbare kommunikasjonsformer mellom kommunestyre og eierorgan som forankres i eierskapsmeldingen. Oppnevnelse av sentrale folkevalgte til eierorgan vil bidra til å forenkle samhandling og kommunikasjon mellom kommunestyrene og eierorganet. Aksjeloven sier ikke noe om hvem som skal møte som aksjonær. Ordfører eller andre kommunestyrerepresentanter må gis fullmakt og kan stemme på generalforsamling. Medlemmer av et representantskap (IKS) er valgt av kommunestyret etter kommunelovens regler, og i motsetning til aksjeloven, kan ikke andre møte etter fullmakt. Det bør derfor utnevnes varamedlemmer for representantskapsmedlemmene. Dersom formålet med selskapet er rene driftsoppgaver er det ingen ting i veien for at administrasjonen sitter i eierorganet. Nr. 8 Gjennomføring av generalforsamlinger og representantskapsmøter De formelle eiermøtene er generalforsamling eller representantskap. Det er styret som innkaller. Bestemmelser om innkallingsfrist kan tas inn i vedtektene, slik at det tas hensyn til kommunens behov for å ha tid til å behandle aktuelle saker. Styreleder og daglig leder har plikt til å delta på generalforsamlingen i aksjeselskap. Andre styremedlemmer har rett, men ikke plikt. Revisor har rett til å være tilstede og noen ganger plikt når de saker som skal behandles gjør dette nødvendig. For de interkommunale selskapene har styrets leder og daglig leder plikt til å være tilstede på representantskapsmøte. Dette gjelder ikke for revisor, men det anbefales å følge aksjelovens regler på dette punkt. I tillegg til generalforsamling/representantskap kan det arrangeres uformelle eiermøter før representantskapsmøte/generalforsamling. Det er opp til eierne selv å vurdere behovet for, og hvordan, slike eiermøter skal gjennomføres. Uavhengig av selskapsform kan ikke eier(ne) fatte vedtak som er bindende for styret, eller gi andre styringssignaler i slike møter. 19
Nr. 9 Sammensetningen av styret Det er eiers ansvar å sørge for at styrets kompetanse samlet sett er tilpasset det enkelte selskaps virksomhet. Det anbefales at kommunen sikrer opplæring av styremedlemmene. Styreansvaret er hjemlet i aksjeloven og lov om interkommunale selskaper. Styret skal gjenspeile og representere selskapets behov og bør ha forskjellig og supplerende kompetanse innen økonomi, organisasjon og om markedet som selskapet opererer i. Videre bør styret inneha faglig innsikt og ha en interesse for selskapets formål Styreverv i selskaper er et personlig verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar selskapets interesser og eierne kollektivt på best mulig måte, ut fra selskapets formål og innenfor lovens rammer. Når det er spørsmål om å velge folkevalgte eller ansatte i kommunen til styremedlemmer i selskaper kommunen har eierandeler i, bør kommunen vurderer hvor ofte vedkommende vil bli inhabil. Dersom inhabilitet vil inntre ofte, må det vurderes om dette vil gjøre det uhensiktsmessig å velge den aktuelle personen til styremedlem. Typisk gjelder dette der det er snakk om sentrale folkevalgte eller ansatte i lederstillinger. Om ulempene ved å velge slike personer til styremedlemmer overstiger behovet for å ha den aktuelle personen i styret er en vurdering som kommunestyret selv bør gjøre. Nr. 10 Valgkomite til styreutnevnelser Ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper bør det vedtektsfestes bruk av valgkomite. Formålet er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Representantskapet/generalforsamlingen velger leder av valgkomiteen. I selskap med flere eierkommuner bør valgkomiteen sammensettes slik at den reflekterer eierandel. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. Ordningen med valgkomite er ikke lovregulert, og den bør derfor vedtaksfestes, alternativt nedfelles i selskapsavtalen. Nr. 11 Kjønnsmessig balanse i styrene Det anbefales at eierorganet uavhengig av organisasjonsform tilstreber balansert kjønnsrepresentasjon. Styremedlemmene behøver ikke være bosatt i kommunen. I henhold til IKS-loven 10 er det krav om tilnærmet 40 % kjønnsrepresentasjon i styrene. Reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende for aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst to tredeler av aksjene i selskapet. Dette følger av kommuneloven 80a. 20
Nr. 12 Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene Eier har ansvar for å sikre at styret har den nødvendige kompetansen for å nå selskapets mål. Eier bør også anbefale styret selv jevnlig å vurdere egen kompetanse ut fra eiernes formål med selskapet. Det er derfor anbefalt flere rutiner for å sikre nødvendig kompetanse. For å sikre utvikling av nødvendig kompetanse i styret anbefales det at styret etablerer følgende rutiner: Fastsette styreinstruks og instruks og for daglig leder med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling. Foreta en egenevaluering hvert år både når det gjelder kompetanse og arbeid. Vurdere behovet for ekstern styreopplæring. Nye styremedlemmer skal gis opplæring om ansvar, oppgaver og rollefordeling. Gjennomføre egne styreseminarer hvor fokus går på roller, ansvar og oppgaver. Fastsette en årlig plan for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring. Gi en samlet redegjørelse for selskapets styring og ledelse i en årsrapport. Dersom dette ikke er gjort skal det begrunnes. Nr. 13 Styresammensetning i konsernmodell Styremedlemmer i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap. Konserndirektøren kan være representert i datterselskapenes styrer. Styret i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap fordi styret i morselskap utgjør generalforsamling i datterselskap. Bestemmelsen er viktig i forhold til å unngå rolleblanding i konsernforhold. Særlig må man være oppmerksom på problemstillinger knyttet til anbud og inhabilitet dersom ett av selskapene inngir anbud til et annet selskap i samme konsern. Nr. 14 Oppnevnelse av vararepresentanter Der det utpekes vara til styre bør ordningen med numerisk vara benyttes for å sikre kontinuitet og kompetanse i styret. Lovverket gir mulighet for å utpeke enten personlige eller numeriske vara. Anbefalingen om numerisk vara er gitt ut i fra behovet for kontinuitet og kompetanse. Det anbefales også at 1. varamedlem blir invitert til styremøtene for på den måten å sikre best mulig kompetanse og kontinuitet. 21
Nr. 15 Habilitetsvurderinger Det anbefales at styrene etablerer faste rutiner for å håndtere mulige habilitetskonflikter. Ordfører og rådmann bør ikke sitte i styrer i selskaper. For å unngå situasjoner der styret sine medlemmer ofte blir vurdert i forhold til forvaltningslovens sine regler om habilitet, så bør som hovedregel ledende politikere ikke sitte i selskapsstyrene. Spørsmålet skal vurderes med utgangspunkt i selskapet sitt formål, og valgkomiteen skal i sin innstilling særlig vurdere mulige rollekonflikter og habilitetsforhold etter forvaltningsloven. At en person er inhabil innebærer at vedkommende ikke kan tilrettelegge saksgrunnlaget eller treffe avgjørelser i en sak. Forvaltningsloven fastslår blant annet at en person er inhabil når han leder eller har en ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling, for et selskap som er part i saken, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem. Dette gjelder uansett om selskapet er privat eid eller helt eller delvis offentlig eid. Nr. 16 Godtgjørelse av styreverv Kommunen bør i forbindelse med utarbeidelse av eierskapsmelding ha en prinsipiell diskusjon om godtgjøring av styreverv. Denne bør danne grunnlag for eierorganets fastsetting av styrehonorar. Styremedlemmer bør ikke påta seg særskilte oppgaver for det aktuelle selskapet i tillegg til styrevervet. Det anbefales at styremedlemmer ikke omfattes av selskapets incentiv-/bonusordninger, da dette vil kunne påvirke deres uavhengighet. Godtgjørelsen bør reflektere styrets økonomiske og strafferettslige ansvar, i tillegg til kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Dette innebærer at honorar i selskaper som opererer i et marked og hvor det er betydelig risiko, bør reflektere dette ansvaret. Det anbefales at selskapene gjør en konkret vurdering av behovet for styreforsikring for styremedlemmene. Forsikringen gjelder det økonomiske ansvaret, ikke det strafferettslige. Aksjeloven gir generalforsamlingen ansvar for å fastsette godtgjøring til styremedlemmene. I et IKS er det representantskapet som fastsetter godtgjøringen til styremedlemmene, og det er kommunestyret selv som fastsetter godtgjøringen til styret i foretak (KF). Nr. 17 Registrering av styreverv Alle som påtar seg styreverv for kommunale selskaper bør registrere vervene på www. styrevervregisteret.no. Det anbefales at kommunen registrerer vervene for allment innsyn. Kommuner er som folkevalgte organer avhengig av allmennhetens tillit når det gjelder både forvaltning og styring. Åpenhet rundt hvilke andre roller lokalpolitikere har i samfunnslivet er viktig for å unngå mistanke om rolleblanding. 22
Nr. 18 Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter Ved utskilling av virksomhet i selvstendige rettssubjekter er det aktuelle selskapet ikke lenger tilknyttet kommunens lønns- og avtaleforhold gjennom det kommunale systemet. Det anbefales at selskapene ved utskilling av virksomhet til selvstendige rettssubjekter, søker medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. Nr. 19 Utarbeidelse av etiske retningslinjer Eier bør påse at selskapsstyrene utarbeider, og jevnlig reviderer, etiske retningslinjer for selskapsdriften. Kommunale selskaper forvalter fellesskapets ressurser. Forvaltningen skal skje på en måte som samsvarer med befolkningens oppfatninger om rett og galt. Kommunenes omdømme vil derfor i økende grad også avhenge av hvordan en forvalter sitt samfunnsansvar gjennom sine bedrifter. Det finnes ikke et fasitsvar på hva samfunnsansvarlig forretningsdrift er. Dette må defineres for det enkelte selskap. Etikk er en viktig del av de vurderinger som gjøres i forbindelse med det å drive et selskap samfunnsansvarlig, fordi de etiske holdningene legger grunnlaget for hvordan man faktisk handler. Etiske retningslinjer bør derfor utarbeides i det enkelte selskap. Retningslinjene bør diskuteres og eventuelt revideres årlig. Nr. 20 Særlig om administrasjonssjefens rolle i kommunale foretak Det anbefales at kommunestyrene ved opprettelse av kommunale foretak diskuterer administrasjonssjefens rolle og handlingsmuligheter overfor daglig leder. Kommunale foretak er ikke et selvstendig rettssubjekt, men en del av kommunen. Styret er direkte underordnet kommunestyret, men organisasjonsformen har en selvstendig stilling sammenliknet med kommunen for øvrig. Administrasjonssjefen har ingen styringsrett overfor foretakene, og daglig leder er underordnet styret i foretaket. Administrasjonssjefen kan like fullt instruere daglig leder om at iverksettelsen av en sak utsettes til kommunestyret har behandlet den aktuelle saken. Videre skal administrasjonssjefen i saker som behandles i kommunestyret, gis anledning til å uttale seg før styret i foretaket treffer vedtak. Administrasjonssjefen eller dennes stedfortreder kan ikke velges til styret i kommunale foretak. 23
Nr. 21 Utøvelse av tilsyn og kontroll Kommunestyret har både et tilsyns- og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollansvaret gjelder også når virksomheten er skilt ut i egne selskaper. Kontrollutvalget skal på kommunestyrets vegne påse at det føres kontroll med kommunens eierinteresser i selskaper. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll som skal vedtas av kommunestyret. Det anbefales at planen angir hvilke eierinteresser og selskaper som vil kunne være aktuelle for kontroll, og i hvilken grad det er aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Med utgangspunkt i planen skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret om gjennomførte kontroller samt resultatene av disse. Kontrollutvalgets oppgave i forbindelse med selskapskontroll er todelt; en obligatorisk del som benevnes eierskapskontroll og en frivillig del som kan omfatte forvaltningsrevisjon. Det er opp til kommunestyret å avgjøre om selskapskontrollen også skal omfatte forvaltningsrevisjon. Eierskapskontrollen har to hovedfokus: Eierskapskontroll o Vurdering av eierskapsutøvelsen og forhold knyttet til rapportering og informasjonsflyt fra et eierperspektiv Forvaltningsrevisjon o Systematisk vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut i fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger 24
DEL 2 Nærmere informasjon om og strategi for de viktigste selskapene Innledning I denne delen presenteres selskapene kommunen eier eller har eierandeler i. Følgende opplysninger er så langt som mulig knyttet til omtalen av det enkelte selskap: 1. Navn på selskap/samarbeidsorgan 2. Eiere og kommunens eierandel 3. Formål 4. Styre 5. Kommunens representasjon 6. Kommunens økonomiske engasjement 7. Økonomiske nøkkeltall 8. Eierskapsstrategi Eierstrategi Rollag kommune forvalter større verdier gjennom sine ulike selskaper. For å forvalte verdiene som kommunen rår over på en best mulig måte, må det etableres en overordnet strategi. Eier bør avklare sitt ståsted i forhold til de ulike selskaper og definere sine forventninger. Det mest sentrale dokumentet i denne sammenheng er vedtektene/selskapsavtalen. I tillegg bør det utarbeides en eierstrategi for det enkelte selskap. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for selskapenes disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsetninger for sitt eierskap vil virksomhetene ha tilsvarende diffuse målsetninger. Uavhengig av eiermålsetningenes innhold må disse være klart kommunisert. Ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene i et selskap er et spørsmål for eieren. Når kommunen har valgt å legge en del av sine verdier inn i et selskap medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Selskapets styre og administrasjon skal legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, innenfor denne skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Det mest fundamentale eierspørsmål er spørsmålet om kommunen fortsatt skal være eier. Det er et sett av ulike forhold som inngår i en totalvurdering for å kunne gi svar på et slikt spørsmål. Dersom kommunen bestemmer seg for fortsatt å eie, må strategien for eierskapet konkretiseres. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapet. For det første vil selskapets formålsparagraf tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Som det er pekt på kan formålet med kommunens eierskap spenne fra et finansielt eierskap, basert på avkastningsbetraktninger, til et politisk eierskap, med fokus på politisk måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål. 25
EIERSTRATEGI (eier) Skal kommunen eie virksomheten? VIRKSOMHETS- STRATEGI (styret) Hvordan skal vi organisere virksomheten? FORRETNINGS- STRATEGI (administrasjonen) Hvordan optimalisere driften av virksomheten? En eierstrategi er en politisk viljeserklæring, og bør evalueres med jevne mellomrom. Det politiske flertallets tanker og vurderinger kan endres på samme måte som eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien. En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en klar og presis eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier. Det er en del generelle føringer som er retningsgivende ved etableringen av en eierstrategi. Prosessene omkring etableringen av en slik helhetlig eierstrategi kan illustreres ved hjelp av figuren på neste side. 26
Prinsippskisse for etablering av helhetlig eierstrategi Maksimalt utbytte, kapitalnedsettelse (1) Finansielt 1. Høste 2. Utvikle Tilføre kompetanse (1 og 2) Tilbakeholde overskudd, kapitalinnskudd (2) Fortsatt eie Mål for eierskapet Politisk Optimalisere den samfunnsmessige nytten Eierstrategi Avhende Mål for avhendelse Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av den historiske bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidige eierskap. Noen eksempler på slike kriterier ved vurderingen av eierskapet er følgende: Kapitalbindingssynspunkt stor kapitalbinding kan anses å ikke være ønskelig for kommunen. Oppfølgings- og investeringsbehov stort behov for aktiv oppfølging med fokus på blant annet ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte anses å ikke være ønskelig for kommunen. Virksomhetsområdets utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt. Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. Lønnsomhet i dag og i fremtiden god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. Evaluering av det kommunale eierskapet Er kommunen den rette eier? Kommunen bør foreta løpende evalueringer av sitt eierskap. En slik evaluering bør foretas uavhengig av de politiske forhold i kommunen. 27
Behovet for slike løpende evalueringer kan illustreres ved følgende figur: Kontinuerlig endring av verdiene Selskapene utgjør betydelige verdier for kommunen Behovet for alternativ anvendelse endres over tid Evaluering skaper bevisstgjøring på verdier Bakgrunn for å evaluere kommunens eierskap i de ulike selskap Selskapenes rammebetingelser er i kontinuerlig forandring Kommersielle og andre vilkår i stadig endring Endring i skatte- og avgiftsnivå Marginer, lønnsomhet og andre krav i kontinuerlig endring Kommunens oppgaver og rammebetingelser Lovendringer og statlige pålegg Egne endringer i prioriteringer Vesentlige endringer i forhold som påvirker verdiene, illustrert i figuren ovenfor, kan resultere i at kommunen må endre sin eierstrategi. Dersom markedet bidrar til å utsette kommunens virksomheter for vesentlig økonomisk risiko, og dersom andre aktører kan produsere de aktuelle varer eller tjenester på en bedre måte enn hva kommunens selskap kan, bør kommunen stille spørsmål ved om selskapet skal avhendes. Kommunen bør ikke bare vurdere eierskapet i relasjon til egne behov, men også i forhold til de behov selskapene vil ha i konkurranse med andre markedsaktører. Relevante spørsmål å stille vil her være om kommunen kan bidra med nødvendig handlingsrom, kompetanse og kapital slik at selskapene får de samme rammevilkår og muligheter til å utvikle seg som andre markedsaktører. 28
Samlet oversikt over kommunes eierskap og samarbeid Her presenteres en samlet oversikt over selskaper og samarbeid som kommunen har vesentlig eierinteresser i. Aksjeselskap Eierandel i % Vevas AS 51 % Numedal produksjon AS 33,3 % Kommunekraft AS Vardar AS 1 aksje/320 0,63 % (B-aksjer) Interkommunale selskap Eierandel i % Numedalsutvikling IKS 33,3 % IKA Kongsberg IKS 0,94 % Vestviken 110 IKS 0,3 % Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS 1 andel/259 Buskerud kommunerevisjon IKS 1 % Kommunalt foretak Eierandel i % Idrettsskolen Numedal folkehøgskole Rollag ressurssenter 100 % Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (FØNK) Eierandel i % - Kongsbergregionen - Kongsbergregionen IKT Drift - Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS - 29
Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal - Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28 Felles pedagogisk og psykologisk tjeneste for Kongsberg kommune og kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal Eierandel i % - Buskerudregionens incestsenter (Bris) - Felles barneverntjeneste i Numedal - NAV Numedal - Felles legevakt Kongsberg, Flesberg og Rollag (Kongsberg interkommunale legevakt) - Stiftelser Eierandel i % Rollag boligstiftelse - Stiftelsen Buskerud teater - Andre Eierandel i % Kommunal Landspensjonskasse KLP (Gjensidig eid selskap) Biblioteksentralen SA (Samvirkeforetak) Rollag elektrisitetsverk SA Kongsberg krisesenter (Ideell organisasjon) Kunde = eier 1 andel 1 andel - 30
Aksjeselskaper Veggli vann- og avløpsselskap AS (VEVAS) 1. Eiere og kommunens eierandel Eiere: Eierandel: Rollag kommune 51 % Vegglifjell Utvikling AS 37 % Ragnvald Mykstu 6 % Nils Steinar Tveiten 6 % Selskapet ble stiftet i 2003. 2. Formål Selskapets formål er å bygge ut, eie og drive infrastrukturanlegg for hytteområdene i Rollag kommune når det gjelder vann, avløp og annen tilhørende infrastruktur. 3. Styret Selskapets styre består av 4 7 medlemmer med personlige varamenn og velges av generalforsamlingen for 3 år av gangen. Generalforsamlingen velger også styrets leder. Leder og 2 styremedlemmer velges for 2 år første gang, deretter for 3 år. Styret: Ragnvald Mykstu Olav Haugen Representanter valgt av kommunen: Gro Aasberg Hellumbråten Ole Terje Berglien Randi Nørstebø Vararepresentanter: Nils Steinar Tveiten Katriona Guri Seime Nummererte vararepresentanter kommunen: 1. Per Inge Myran 2. Gunn Hege Laugen 3. Rune Frogner 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen har ikke noe direkte engasjement i selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for sine disposisjoner. 6. Økonomiske nøkkeltall 31
Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap Numedal produksjon AS (NUPRO) 1. Eiere og kommunens eierandel Eiere: Eierandel: Nore og Uvdal kommune 33 % Rollag kommune 33 % Flesberg kommune 33 % Selskapet ble stiftet i 1992. 2. Formål Selskapet er en Vekstbedrift, som gjennom produksjon og annen næringsvirksomhet skal ivareta eierkommunenes behov for videreutvikling og arbeidstreningstilbud for personer med vansker i skole og arbeidsliv. Selskapet er i hovedsak en bedrift med varig tilrettelagte arbeidsplasser. Selskapet selger produkter og tjenester som private, NAV, kommunene og andre offentlige instanser etterspør. 3. Styret Selskapets styre består av 5 medlemmer. Representantene velges for 2 år av gangen. De ansatte skal ha en representant i styret, NAV skal innkalles til alle styremøter som observatør. Ellers følges aksjeloven med hensyn til sammensetningen av styret. Daglig leder er sekretær for styret. Lars Egedahl, leder (næringsliv) Morten Dalermoen, nestleder (Flesberg) Kirsten Gjestemoen Hovda (Nore og Uvdal) Viel Jaren Heitmann (Rollag) Bjarne Bergstøl (ansatt valgt) 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen kjøper varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) for innbyggerne som har behov for dette. 32
Ytterligere tjenester kjøpes etter behov (eks. lærekandidat, møteservering kommunehuset). NUPRO leier lokaler av kommunen i næringsparken i Veggli. Selskapet er selv ansvarlig for sine disposisjoner. 7. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kommunekraft AS 1. Eiere og kommunens eierandel Kommunekraft er eid av 129 kommuner, 9 fylkeskommuner og LVK. Alle kommunene og fylkeskommunene har en aksje hver, LVK har 182 til sammen 320 aksjer. Rollag kommune har èn aksje. Selskapet ble stiftet i 1993. 2. Formål Selskapets formål er å formidle aksjeeiernes disponible kraft, herunder konsesjonskraft, og drive annen virksomhet tilknyttet slik formidling. 3. Styre Styret i selskapet skal bestå av i alt 5 medlemmer. 2 styremedlemmer med personlig vararepresentant velges blant representantene i LVKs landsstyre og 2 styremedlemmer med personlig vararepresentant blant selskapets aksjeeiere, hvorav minst en med vararepresentant fra primærkommune. Som styrets leder skal velges en person som ikke representerer aksjeeierne eller LVK. Nestleder skal være en av LVKs representanter. LVKs sekretariat deltar i styrets møter med forslags- og uttalerett. Styrets leder Arvid Bjarne Lillehauge Styremedlem Jon Rolf Næss Styremedlem Benthe Bondhus Styremedlem Solveig Sundbø Abrahamsen 33
Styremedlem Kjell-Idar Juvik 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen kjøper tjenester/bistand av selskapet vedrørende formidling av egen konsesjonskraft i markedet. Kommunekraft AS er ikke selv part i avtalene, men bistår kommunen med blant annet å innhente tilbud fra interessenter. Kommunen har ikke noe økonomisk engasjement i selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for fine disposisjoner. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Finansielt motivert eierskap. Vardar AS 1. Eiere og kommunens eierandel Selskapets aksjekapital er fordelt to aksjeklasser, A og B Buskerud Fylkeskommune eier 100 % av A-aksjene i selskapet (antall 496 aksjer). 34
Ulikheten mellom aksjeklassene består i at aksjeklasse B ikke skal ha stemmerett eller rett til utbytte. For øvrig er aksjene likestilt. Selskapet ble stiftet i 1996. 2. Formål Selskapets formål er: å investere i virksomheter innen kraftbransjen og i beslektede og utfyllende virksomheter. å investere i andre selskaper for å bidra til utvikling og kompetanseoppbygging innen alternativ energi. produksjon av elektrisk energi 3. Styret Styret består av inntil 5 medlemmer etter generalforsamlingens nærmere beslutning. Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder for 2 år om gangen. Valgene gjelder for fire år om gangen og følger den fylkeskommunale valgperioden. Ved behov foretas suppleringsvalg for den gjenværende del av funksjonsperioden. Styrets leder Roar Flåthen Styremedlem Jon A. Steen Styremedlem Ingvild Myhre Styremedlem Kristin Ourom Styremedlem Kristian Thowsen 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement 35
Kommunen har ikke noe direkte engasjement i selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for sine disposisjoner. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. 36
Interkommunale selskap Numedalsutvikling IKS 1. Eiere og kommunens eierandel Numedalsutvikling IKS eies av de tre numedalskommunene. Eiere: Eierandel: Nore og Uvdal kommune 1/3 Rollag kommune 1/3 Flesberg kommune 1/3 Selskapet ble etablert i 1997. 2. Formål Numedalsutvikling IKS har som formål å bidra til næringsutvikling og samfunnsutvikling i regionen. Selskapet følger den til enhver tid gjeldende virksomhetsplan. Selskapets virksomhet skal ikke erstatte deltagerkommunenes bedriftsrettede arbeid (etablererveiledning m.m.). Dette er et ansvar som fortsatt påhviler den enkelte kommune. 3. Styret Styret i selskapet består av et styremedlem fra hver kommune, totalt 3 styremedlemmer, med personlige varamedlemmer. Valg på styremedlemmer gjelder for 2 år av gangen. Representantskapet velger styreleder og nestleder. Styrets leder Eli Hovd Prestegården Nestleder Hans Henrik Thune Styremedlem Jon Gjæver Pedersen 4. Kommunens representasjon Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Deltakerne velger sine representanter med personlig vararepresentant. Den enkelte deltaker kan være representert i representantskapets møter gjennom andre ved bruk av fullmakt. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Oppnevning av representantskap følger kommunevalgperioden og representantskapsmedlemmene velges for 4 år. Den enkelte deltaker kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av valgperioden. Representantskapet består av totalt 6 medlemmer hvor hver av medlemmene har en forholdsmessig stemmerett etter deltakerens eierskap. Rollag kommunes representasjon: Medlemmer: Even A. Røed Haldis Prestmoen Varamedlem Frøydis Hansen Aasen Dag Christian Nygaard 37
5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunene bidrar med et likt årlig driftstilskudd. For 2015 var dette kr. 322.000 pr. kommune. 6. Økonomiske nøkkeltall 2015 2014 2013 Sum driftsinntekter 2 409 4 397 3 530 Sum driftsutgifter 3 517 3 293 3 307 Driftsresultat -1 108 1 104 223 Regnskapsmessig resultat 307 224 321 Sum eiendeler 4 847 5 792 4 256 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Interkommunalt Arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) 1. Eiere og kommunens eierandel Selskapet har følgende 45 eiere (fra 1.7.2016): Selskapet ble stiftet i 2002. 2. Formål Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og 38
effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eierne samt selge kompetanse og arkivtjenester til andre. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner, og skal kunne motta privatarkiv. Selskapet skal følge Lov om arkiv og forskrifter om offentlige arkiv. 3. Styret Styret skal ha 6 medlemmer, hvorav 5 velges av representantskapet etter valgkomiteens innstilling. De ansatte velger ett styremedlem. De valgte medlemmer skal ha 3 nummererte varamedlemmer. Styrets medlemmer og varamedlemmer velges for 2 år. Leder Hege Glenna, Telemark fylkeskommune Nestleder Bjørg Tveito Lundefaret, Nome kommune Styremedlem Steffen Stordalen, Siljan kommune Styremedlem Kurt Orre Styremedlem Grete Vallumrød, Tønsberg kommune Styremedlem June Wahl - ansattvalgt 4. Kommunens representasjon Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige eiere er representert med èn representant hver. Kommunestyret velger representant samt vara for denne. Representantskapets medlemmer velges for fire år og følger kommunevalgperioden. Representant: Janne Borge Vararepresentant: Janne Svensplass 5. Kommunens økonomiske engasjement Eierne betaler årlig inn tilskudd til drift av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Eierskapet er beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på folketallet og et grunnbeløp vedtatt av representantskapet. For 2015 utgjør kommunens tilskudd kr. 225.675,-. Rollag kommune sin andel av garantiansvar for låneopptak i IKA er på kr. 967 197 6. Økonomiske nøkkeltall 2015 2014 2013 Sum driftsinntekter 22 749 20 793 18 449 Sum driftsutgifter 20 365 21 898 11 644 Netto driftsresultat 1 250-976 7 113 Regnskapsmessig resultat 1 250 162 1 220 Sum eiendeler 121 255 122 640 16 160 39
7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Vestviken 110 IKS 1. Eiere og kommunens eierandel Selskapet har 32 eiere: Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS 20.4 % Drammen kommune 12.5 % Sandefjord kommune 8.7 % Larvik kommune 8.6 % Ringerike kommune 5.9 % Kongsberg kommune 5 % Lier kommune 4.7% Nedre Eiker kommune 4.6 % Røyken kommune 3.8 % Øvre Eiker kommune 3.3 % Modum kommune 2.6 % Stokke kommune 2.2 % Hurum kommune 1.8 % Re kommune 1.7 % Sande kommune 1.7 % Svelvik kommune 1.3 % Jevnaker kommune 1.3 % Hole kommune 1.2 % Andebu kommune 1.1 % Ål kommune 1 % Hol kommune 0.9 % Gol kommune 0.9 % Sigdal kommune 0.7 % Nes kommune 0.7 % Hof kommune 0.6 % Flesberg kommune 0.5 % Lardal kommune 0.5 % Nore og Uvdal kommune 0.5 % Krødsherad kommune 0.4 % Hemsedal kommune 0.4 % Rollag kommune 0.3 % Flå kommune 0.2 % Selskapet ble etablert i 2004. 2. Formål Vestviken 110 IKS skal ivareta samfunnets behov for profesjonell, samordnet og kostnadseffektiv nødalarmering ved brann og ulykker, akutt forurensning og andre kriser gjennom et regionalt samarbeid i brannvesenet og andre nødetater. 110 sentralens geografiske virkeområde vil primært være Buskerud og Vestfold fylker. Selskapet vil være åpen for utvidelse av dekningsområdet inn i andre regioner dersom det er ønskelig, og forenlig med gjeldene retningslinjer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen" 4-5, 4-6, 4-7 og 6-3. Dette omfatter: Lovpålagte nødalarmtjenester (110) Automatiske brannalarmer tilknyttet 110 sentral etter Brannloven med forskrifter, Plan- og bygningsloven med forskrifter og etter vedtak fattet av lokale politiske utvalg/nemnder 40
Utalarmering og kommunisering med stedlig brannvesen Avtaler knyttet til nødalarmsrelaterte tjenester Dokumentasjon av innsatser 3. Styret Styret velges av representantskapet utenom de ansattes representanter. Styret skal ha 7 medlemmer, hvorav et medlem med varamedlem valgt av og blant de fast ansatte. Styrets leder Halfdan Aass Nestleder Per Olav Pettersen Styremedlem Grete Jorunn Kirkeberg Mørk Styremedlem Elisabeth Bjøre Styremedlem Karianne Ludvigsen Husemoen Styremedlem Jon Myroldhaug Styremedlem Terje Gundersen 4. Kommunens representasjon Det øverste organ for virksomheten er representantskapet. Representantskapet sammensettes med en representant fra hver deltaker, i alt 32 representanter med personlige vararepresentanter. Representantene har stemmerett i representantskapet i forhold til sin eierandel. Deltakerkommunene ved sitt respektive kommune/bystyre oppnevner sine representanter for kommunevalgperioden på 4 år, første gang for den gjenstående del av kommunevalgperioden. Representant: Gjermund Otterholt Vararepresentant Jan Toverud 5. Kommunens økonomiske engasjement Driftsutgifter i selskapet skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med kommunenes innbyggertall basert på folketallene pr 1. januar året før gjeldende regnskapsår. Rollag kommunes eiertilskudd for 2015 var kr. 36.963. Kommunen kjøper i tillegg tjenester fra selskapet. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 41
7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS 1. Eiere og kommunens eierandel Kommunenes opplæringskontor er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper. Eierne i selskapet er: Innb. Eierandel Innb. Eierandel Buskerud * Fylkeskommune 265164 67 Lier kommune 24177 24 Drammen kommune 64597 65 Modum kommune 13116 13 Flesberg kommune 2638 3 Nedre Eiker kommune 23262 23 Flå kommune 1031 1 Nes kommune 3452 3 Gol kommune 4581 5 Nore og Uvdal 2540 3 Hemsedal 2228 2 Rollag kommune 1383 1 Hol kommune 4457 4 Sigdal kommune 3535 4 Hurum kommune 9185 9 Ål 4741 5 Kongsberg kommune 25479 25 Sum 259 Krødsherad kommune 2186 2 Eierandelene er beregnet ut fra en andel pr 1000 innbyggere pr. 31.12.2011. Buskerud fylkeskommune (BFK) står i en særstilling, da den ved en rendyrket modell vil få over 50 % eierandel * Eierandelen er for Buskerud Fylkeskommune er fastsatt til 35% av kommunenes andel. Selskapet ble stiftet i 1996. 2. Formål Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS skal være et samarbeids- og serviceorgan for eierne og ha ansvar for planlegging og koordinering av fagopplæringen for disse, i tråd med gjeldene lover og forskrifter. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS skal være organisert som en ideell, ikke økonomisk organisasjon. 42
3. Styret Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS skal ledes av et styre på 6 representanter med personlige vararepresentanter. 2 av disse 6 representantene med personlig vararepresentant oppnevnes av elevorganisasjonen i Buskerud. Styrets leder skal velges for to år om gangen. Nestleder og to av styrets medlemmer med personlige varamedlemmer velges også for to år om gangen. Styrets leder og et av styremedlemmene er på valg samtidig og skal ikke være på valg samtidig med øvrige valgte representanter. Lærlingerepresentantene skal velges for enten ett eller to år. Styrets leder Thore Sveum Nestleder Toril Marlene Staxrud Styremedlem Kari Larsen Foss-Pedersen Styremedlem Halvor Lilleslett (kun 4 styremedlemmer iht. Proff.no og selskapets egen nettside) 4. Kommunens representasjon Det øverste organ for Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS er representantskapet, som består av ett medlem pr. eier. Eierne velger representantskapsmedlem for 4 år av gangen, og følger kommunenes valgperiode. Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Eierne har stemmerett i representantskapet tilsvarende antall eierandeler i Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS jf. 5. Representant Even A. Røed Vararepresentant Dag Lislien 7. Kommunens økonomiske engasjement Kommunens andel er knyttet opp mot antall lærlinger kommunen har det enkelte år. Av kommunens statstilskudd til lærlinger går 40 % til drift av opplæringskontoret. Har kommunen ikke lærlinger, betales det ikke noe. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 43
7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Buskerud kommunerevisjon IKS 1. Eiere og kommunens eierandel Selskapet eies av: Buskerud Fylkeskommune 27 % Drammen Kommune 20 % Ringerike Kommune 13 % Kongsberg Kommune 11 % Nedre Eiker Kommune 8 % Øvre Eiker Kommune 5 % Modum Kommune 4 % Sande Kommune 3 % Hole Kommune 2 % Svelvik Kommune 2 % Flesberg Kommune 1 % Nore og Uvdal Kommune 1 % Sigdal Kommune 1 % Rollag Kommune 1 % Krødsherad Kommune 1 % Selskapet ble stiftet i 2003 2. Formål Selskapet skal dekke deltakernes felles behov for en revisjonsløsning. Dette gjelder: 1. Regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon 2. Andre tjenester, herunder undersøkelse og selskapskontroll, så langt dette er forenlig med selskapets oppgaver som revisor. 3. Rådgivningstjenester Selskapet kan også påta seg oppdrag for andre enn selskapets deltakere så fremt dette ikke er i strid med gjeldende bestemmelser om revisjon og annen lovgivning. Selskapet har ikke erverv til formål. 3. Styret Selskapets styre består av fem medlemmer og ett varamedlem. Ett av medlemmene og varamedlemmet velges av og blant de ansatte i selskapet. Utelukket fra valg er de som er utelukket fra valg til kontrollutvalg hos noen av selskapets eiere. Funksjonstiden er to år. Hvert år velges halvparten av medlemmene. Styrets leder Marit Elisabeth Bolstad Nestleder Knut Martin Glesne Styremedlem Hans Eid Grøholt Styremedlem Carina Shobhada Tangen Styremedlem Ann Margrethe Olsen 44
4. Kommunens representasjon Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av 15 representanter med to personlige vararepresentanter, èn representant med to vararepresentanter for hver deltaker. Deltakere har stemmerett i forhold til sin eierandel. Ved første gangs valg til representantskapet velges representantene for den gjenstående delen av kommunevalgperioden. Representant: Dag Lislien Vararepresentant: Haldis Prestmoen 5. Kommunens økonomiske engasjement Ved etableringen ble det innbetalt et deltakerinnskudd. Deltakerinnskudd gjenspeiler kommunens eierandel på 1 %, kr. 16.000,-. Kommunen kjøper i tillegg tjenester fra selskapet. I 2015 utgjorde dette kr. 649.000,-. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. 45
Kommunalt foretak KF Idrettsskolen Numedal folkehøgskole Rollag ressurssenter KF 1. Eiere og kommunens eierandel Foretaket er eid 100 % av Rollag kommune. Dette er et kommunalt foretak som er opprettet iht. vedtak i kommunestyre i sak 3/12 og med hjemmel i kommuneloven (KL) kapittel 11. 2. Formål Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF skal fremme allmenndanning og folkeopplysning. Foretaket skal ivareta kommunens eierinteresser i folkehøgskolen, og sørge for at skolen styres i samsvar med de lover og regler som til enhver tid gjelder for folkehøgskoler. Foretaket skal også ha ansvar for å utnytte sine samlede ressurser (anlegg, utstyr, kompetanse og omgivelser) og være et ressurssenter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Foretaket skal være bevisst sin rolle som samfunnsutvikler. Foretakets økonomiske formål er å bidra aktivt til en sunn økonomi i virksomheten, herunder forvalte foretakets eiendomsmasse på forsvarlig måte. Foretaket gir ikke ut økonomisk utbytte ( non-profit ). 3. Styret Foretaket ledes av et styre. Sammensetningen er gjengitt nedenfor. Kommunestyret velger styret med unntak av ansattes og elevenes representanter, herunder leder og nestleder. Styret består av 4 medlemmer med tillegg av 2 representanter med varamedlemmer valgt av og blant de ansatte, hvorav minimum 1 ansatt skal være fra personalet ved folkehøgskolen. I tillegg skal styre utvides med 1 representant fra elevene ved folkehøgskolen med varamedlem valgt av og blant elevene. Styret har en funksjonstid på 4 år som samsvarer med den kommunale valgperiode med unntak av representanter for de ansatte og elevrepresentanter. Ansattes representanter velges for 4 år om gangen, mens elevrepresentanter velges for ett skoleår. Valg av ansattes representanter skjer samtidig med de øvrige styremedlemmene som velges av kommunestyret, mens elevrepresentanter velges så snart som mulig etter oppstart av hvert skoleår. Ved utløpet av valgperioden fungerer det sittende styret til nytt styre er valgt. 46
Valgt av kommunestyret: Valgt av de ansatte: Valgt av elevene: Ellen Tråen, leder Jarle Weseth, nestleder Even A. Røed Ann Sofi Bogstrand Svein K. Storemoen Asbjørn Teksle Velges for ett og ett skoleår 4. Kommunens representasjon Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er dermed underlagt kommunestyret som øverste myndighet. 5. Kommunens økonomiske engasjement Foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett. 6. Økonomiske nøkkeltall 2015 2014 2013 Sum driftsinntekter 21 984 22 716 27 596 Sum driftsutgifter 21 718 22 242 24 736 Netto driftsresultat 968 1 208 3 067 Regnskapsmessig resultat 2 184 2 018 297 Sum eiendeler 43 638 40 947 38 041 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap 47
Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (FØNK) 1. Eiere og kommunens eierandel Samarbeidet er hjemlet i Kommunelovens 27. Samarbeidet organiseres som en fellesfunksjon for numedalskommunene, men organiseres ikke som et eget rettssubjekt. Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Flesberg kommune FØNK ble etablert i 2005. Arbeidsgiverkommune: Nore og Uvdal kommune. Alle ansettelsesforhold for økonomifunksjonen ivaretas av Nore og Uvdal kommune. Arbeidsgiveransvarlig: Kommunestyret i Nore og Uvdal. 2. Formål Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. 3. Styret Styret for FØNK er samarbeidets øverste utøvende organ. 1) Styrets sammensetning: Rådmannen, i hver av de deltakende kommuner, med mindre det respektive kommunestyret velger annen styrerepresentant. Vara for rådmann er rådmannens stedfortreder i kommunen. 2) Fordeling av funksjoner i styret: Styrets lederfunksjon og øvrige funksjoner fordeles av styret selv. 3) Alle vedtak som går ut over inngåtte avtaler, vedtatte rammer, eller bestemmelser i denne avtale må godkjennes av de deltakende kommuners kommunestyrer. Medlemmer Rune Antonsen, leder Jon Gj. Pedersen Hans Henrik Thune 48
4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement De respektive kommunestyrene er ansvarlig for budsjettering og dekning av kostnader til fellesfunksjonen og fordelingsnøkkelen. Fordelingen mellom kommunene skjer etter en fordelingsnøkkel basert på et likt basisbeløp per kommune pluss dekning av resterende kostnad ut fra aktivitet (antall bilag postert i regnskap/fakturering/lønn). Basisbeløpet er kr. 400.000 pr. deltakerkommune, resten fordeles etter aktivitet. For regnskapsåret 2015 utgjorde Rollag kommunes overføring til FØNK kr. 1 980 924 24 % av FØNK sine totale utgifter. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap Kongsbergregionen 1. Eiere og kommunens eierandel Kongsbergregionen er stiftet 8. februar 2005 som et interkommunalt samarbeidsorgan iht. kommunelovens 27. Kongsbergregionen er et samarbeids- og interesseorgan for 7 samarbeidende kommuner. Kongsbergregionen består av kommunene Rollag, Nore og Uvdal, Kongsberg, Flesberg, Hjartdal, Notodden og Tinn. Kongsberg kommune er kontorkommune/arbeidsgiverkommune. 2. Formål Kongsbergregionen skal: Være et samarbeids- og interesseorgan for de deltakende kommunene Arbeide for utvikling av regionen gjennom større grad av forpliktende samarbeid Ivareta interessene til regionen overfor fylket, stat og andre organer på regions-, fylkes- og riksplan Profilere regionen som et attraktivt boområde, arbeidsmarked og opplevelsesregion Arbeide for samordning og effektivisering av den kommunale tjenesteproduksjonen i regionen Utarbeide forslag til strategier for utvikling av regionen der regionen skaper verdier i samspillet teknologi natur kultur. 49
3. Styret og representasjon Representantskapet er det øverste organet bestående av alle formannskapene. Representantskapet konstituerer seg selv ved starten av hver kommunestyreperiode. Ordførerne utgjør regionrådet med varaordfører eller den kommunen velger som vararepresentant. Ledelsen av rådet går på rundgang mellom ordførerne med en valgperiode på 2 år. På regionrådets første møte etter valget, i år med kommune- eller stortingsvalg, skal det velges leder og nestleder. Rådmennene har møte-, tale- og forslagsrett. Regionrådet arbeider innenfor de fullmakter kommunene har gitt til ordførerne. Regionrådet må løpende vurdere hvilke saker som må legges frem for kommunene til endelig behandling. Rådmannsutvalget består av rådmennene, eller deres stedfortreder, i de samarbeidende kommuner. Rådmannsutvalget behandler saker som skal opp i Regionrådet før regionrådsmøtene. 5. Kommunens økonomiske engasjement Medlemskommunene betaler en årlig kontingent som skal dekke de årlige utgifter til drift av sekretariatet, samt utgifter til regionrådets og representantskapets møtevirksomhet. Halvparten av utgiftene fordeles likt, mens halvparten fordeles etter folketall. Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes primært dekket finansiert eksternt. Forslag til budsjett for det kommende år skal oversendes de deltakende kommuner for godkjenning innen 1.september måned året før, slik at det kan innarbeides i de enkelte kommunenes budsjetter. Kommunens andel av utgiftene til drift av Kongsbergregion-samarbeidet er i budsjettet for 2016 beregnet til kr. 310.000. I tillegg kommer overføringer av kommunes andel på kr. 644.000 til de mange felles utviklingsprosjekter som gjennomføres i regi av Kongsbergregionsamarbeidet. Kongsbergregionen totalbudsjett for 2016 er på kr. 21,750 millioner kroner. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kongsbergregionen IKT Drift 1. Eiere og kommunens eierandel Deltakere i samarbeidet er kommunene i Kongsbergregionen. Dette omfatter kommunene Flesberg, Hjartdal, Kongsberg, Nore og Uvdal, Notodden, Rollag og Tinn. 50
Samarbeidet er opprettet med hjemmel i kommuneloven 27. Virksomheten skal være registrert i Enhetsregisteret. Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt. Kongsbergregionen IKT Drift ble etablert pr. 1. juni 2015. Samarbeidets hovedkontor er i Notodden kommune. Hovedkontorkommunen skal være arbeidsgiver for alle ansatte i driftsenheten. 2. Formål Samarbeidet skal levere IKT driftstjenester til deltakerkommunene i henhold til den til enhver tid gjeldende tjenestekatalog og tjenestenivåavtale. Dette vil omfatte oppgaver knyttet til drift, service, forvaltning og utvikling av eierkommunenes informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), samt inngåelse og oppfølgning av avtaler om kjøp av tjenester og varer fra eksterne leverandører innenfor dette området. Virksomheten skal være konkurransedyktig på pris og kvalitet. Virksomheten skal håndtere oppdrag etter bestilling fra kommunene og innenfor rammen av Kongsbergregionen og deltakerkommunenes til enhver tid gjeldende IKT-strategier. Virksomheten kan også levere tjenester til virksomheter eller selskaper som fullt ut er eiet av deltakerkommunene, eller i selskaper hvor deltakerkommunene har bestemmende innflytelse. Definisjonen av formål og ansvarsområde er uttømmende. 3. Styret Styret består av rådmennene i medlemskommunene samt inntil to representanter for virksomhetens ansatte. Antall ansattrepresentanter avklares ved drøftinger. De ansatte velger selv sine representanter. Styret konstituerer seg selv og velger styreleder og nestleder. Styreleder: Svein Ånestad, Notodden kommune Nestleder: Wenche Grinderud, Kongsberg kommune 4. Kommunens representasjon Hans Henrik Thune 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunens andel av driftsutgiftene til Kongsbergregion IKT Drift er i budsjettet for 2016 beregnet til kr. 2,544 millioner kroner. I tillegg kommer overføringer av kommunes andel på kr. 326.000 til nødvendige investeringer. 6. Økonomiske nøkkeltall - 51
7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS 1. Eiere og kommunens eierandel Sekretariatet er organisert som interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven. Kontrollutvalgssekretariatet er ikke eget rettssubjekt. Arbeidsgiverkommune er Buskerud fylkeskommune. Samarbeidet har følgende deltakere: Buskerud fylkeskommune Drammenkommune Flesberg kommune Hole kommune Hurum kommune Krødsherad kommune Modum kommune Nore og Uvdal kommune Røyken kommune Kongsberg kommune Lier kommune Nedre Eiker kommune Ringerike kommune Rollag kommune Sigdal kommune Svelvik kommune Øvre Eiker kommune 2. Formål 3. Styret Formålet med samarbeidet er å gi de samarbeidende kommuner og fylkeskommunen en tilfredsstillende sekretariatløsning for kontrollutvalgene og ivareta kontrollutvalgenes behov sekretærbistand. Det er fastsatt vedtekter som regulerer valg og styring av virksomheten. I flg. vedtektene skal styret ha 5 medlemmer. Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune har hver sitt styremedlem, mens de resterende 3 velges av de øvrige deltakerkommunene (av og blant kontrollutvalgsledere og nestledere). Styret konstituerer seg selv. Eivind Knudsen, Drammen kommune Jorunn Olafsen, Kongsberg kommune Marit Lesteberg, Krødsherad kommune Morten Eriksrød, Buskerud fylkeskommune Unni Lærum, Lier kommune 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Rollag kommunes andel av samlede utgifter til kontrollutvalgssekretariatet var for 2015 var kr. 59.500,- 52
6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal 1. Eiere og kommunens eierandel Felles skatteoppkreverfunksjon er organisert som interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven. Etablert i 2007. Deltakende kommuner: Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Flesberg kommune Kongsberg kommune Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt, men en del av den juridiske enheten Kongsberg kommune. 2. Formål Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal skal som skatteoppkrever for de fire kommunene sørge for gjennomføring av de oppgaver som er pålagt i lov av 21. november 1952 nr.2 om betaling og innkreving av skatt, Skattebetalingsloven, lov av 28. februar 1997 nr. 19, Folketrygdloven, og instruks for skatteoppkrevere. Skatteoppkreveren skal i tillegg forestå innfordring av alle kommunale krav i Kongsberg. I de øvrige samarbeidskommunene begrenses innfordringen til krav med lovbestemt pant. 3. Styret Styret skal ha fire medlemmer. Det er rådmannen i de fire kommunene eller den som rådmannen bemyndiger som utgjør styret. Styret er beslutningsdyktige når tre medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er styreleders stemme avgjørende. Vertskommunen ivaretar styrelederfunksjonen. Kristian Mehus, styreleder, Kongsberg kommune Jon Gj. Pedersen, styremedlem, Flesberg kommune Hans Henrik Thune, styremedlem, Rollag kommune Anne Rudi, styremedlem, Nore og Uvdal kommune 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Kostnadene fordeles mellom de samarbeidende kommunene med et fast årlig beløp, samt andel 53
beregnet etter innbyggertall. Rollag kommunes andel av kostnadene for 2015 var kr. 450.000. 6. Økonomiske nøkkeltall 2015 2014 2013 Sum driftsutgifter 7 864 7 653 7 108 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap 54
Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28 Felles pedagogisk-psykologisk tjeneste for Kongsberg kommune og kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal 1. Eiere og kommunens eierandel Felles pedagogisk-psykologisk tjeneste for Kongsberg kommune og kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal er et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28a hvor Kongsberg kommune er vertskommune og arbeidsgiverkommune. Samarbeidet er forankret i egen samarbeidsavtale. Samarbeidet etter 28 ble etablert fra 1.1. 2016. Dette samarbeidet erstattet det tidligere 27-samarbeidet. 2. Formål Formålet med denne avtalen er å regulere samarbeidet mellom kommunene Flesberg, Rollag og Nore- og Uvdal og Kongsberg kommune, slik at innbyggere i disse kommunene får pedagogiske og psykologiske tjenester fra Kongsberg kommune i tråd med opplæringsloven. 3. Styret Det er opprettet et eget fag- og samarbeidsråd (regulert gjennom egen avtale). Medlemmene av fagog samarbeidsrådet utpekes av rådmennene i de enkelte kommuner. Medlemmene skal fortrinnsvis være øverste administrative leder på opplæringsområdet. Formålet med fag- og samarbeidsrådet er å sikre informasjonsutveksling, dialog og drøfting av spørsmål av faglig, strategisk, og økonomisk karakter knyttet til oppdragsavtalen, tjenesteleveransen, og til samarbeidet mellom partene. Fag- og samarbeidsrådet skal forhandle om innhold og kvalitet på tjenesten, kompetanseprofil, budsjett, regnskap og årsmelding. Det legges til grunn at innhold og kvalitet på tjenesten ikke blir dårligere for noen av partene enn i tidligere samarbeid. 4. Kommunens representasjon Ragnhild Vihovde Kaldestad representerer Rollag kommune i fag- og samarbeidsrådet. 5. Kommunens økonomiske engasjement De samarbeidende kommuner dekker utgiftene til PP-tjenester etter antall elever i grunnskolen. Økonomifordelingen justeres årlig og elevtallet pr. 01. oktober legges til grunn. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap 55
Buskerudregionens incestsenter (BRiS) 1. Eiere og kommunens eierandel BRiS er et interkommunalt samarbeid mellom alle kommunene i Buskerud samt Sande og Svelvik kommune fra Vestfold og Jevnaker kommune fra Oppland. Drammen fungerer som vertskommune. Samarbeidet er forankret i egen samarbeidsavtale med Drammen kommune. 2. Formål BRiS er et lavterskeltilbud for de som er utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende. I tillegg gir BRiS tilbud om undervisning til skoler pluss kompetanseheving til hjelpeapparatet og samarbeidspartnere. Samtidig er senteret opptatt av god samhandling og tverrfaglig samarbeid med andre instanser som jobber med barn og unge i hele regionen. BRiS skal være et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for innbyggerne. BRiS skal styrke brukerens evne og muligheter til å delta aktivt i egen endringsprosess. BRiS skal synliggjøre, informere og være en pådriver i forebyggende arbeid mot incest og seksuelle overgrep. BRiS skal bidra til kompetanseheving for regionen innenfor satsningsområdet seksuelle overgrep. BRiS skal følge anerkjente faglig-, etiske - og juridiske føringer for sin virksomhet og i møte med den enkelte bruker. 3. Styret Styret består av inntil 6 personer. Styreleder oppnevnes av rådmann i vertskommunen og minimum èn person skal være oppnevnt blant samarbeidskommunene (fra samarbeidsavtalen). Styret har i 2015 bestått av følgende medlemmer: Kari Høyer styreleder (kommunaldirektør Drammen kommune) Laila Johannessen (vestre Viken helseforetak) Nanna S. Nordhagen (ledergruppa i Modum kommune) Pål Tore Larsen (Søndre Buskerud politidistrikt) 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Det er etablert en ordning med statlig tilskudd til incestsentre. Tilskudd fra kommuner og eventuelt fylkeskommune og helseforetak skal dekke til sammen 20 % av driftsutgiftene. Dette utløser et statlig tilskudd på 80 %. Rollag kommunes driftstilskudd til BRiS i 2015 var kr. 3.661,-. 6. Økonomiske nøkkeltall - 56
7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Felles barneverntjeneste i Numedal 1. Eiere og kommunens eierandel Samarbeid etter kommunelovens 28b mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. Nore og Uvdal kommune er verts- og arbeidsgiverkommune og Flesberg og Rollag kommuner er samarbeidskommuner. Det er vedtatt egen samarbeidsavtale. 2. Formål 3. Styret Ivareta samarbeidskommunenes oppgaver og plikter i henhold til Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17.7.1992 Samarbeidet skal bidra til kvalitativt bedre tjenester gjennom et styrket og større fagmiljø, økt kompetanse og spesialisering, samt godt samarbeid og koordinering i forhold til andre tjenesteområder, hjelpeinstanser og aktører. Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b innebærer at samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen den myndighet og oppgaver som fremgår i samarbeidsavtalen. Rådmennene i samarbeidet gjennomfører faste status- og oppfølgingsmøter. 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Administrative kostnader fordeles etter en fordelingsnøkkel, mens de øvrige tiltak og kostnader i forbindelse med dette dekkes etter faktiske kostnader pr. kommune. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. NAV Numedal 57
1. Eiere og kommunens eierandel Samarbeid etter kommunelovens 28b mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. Rollag kommune er verts- og arbeidsgiverkommune og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Det er vedtatt egen samarbeidsavtale. 2. Formål Ivareta samarbeidskommunenes oppgaver og plikter i henhold til Lov om sosial tjenester i NAV og arbeidsområdet økonomisk veiledning/gjeldsrådgivning. Flesberg og Rollag kommune regulerer i tillegg samarbeid innenfor området introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og husbankens støtteordninger. Samarbeidet skal bidra til kvalitativt bedre tjenester gjennom et styrket og større fagmiljø, økt kompetanse og spesialisering, samt godt samarbeid og koordinering i forhold til andre tjenesteområder, hjelpeinstanser og aktører. 3. Styret Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b innebærer at samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen den myndighet og oppgaver som fremgår i samarbeidsavtalen. Rådmennene i samarbeidet gjennomfører faste status- og oppfølgingsmøter. Disse møtene koordineres og gjennomføres sammen med NAV-direktøren i NAV Buskerud (partnerskapsmøter med NAV). 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Administrative kostnader fordeles etter en fordelingsnøkkel, mens de øvrige tiltak og kostnader i forbindelse med dette dekkes etter faktiske kostnader pr. kommune. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap 58
Felles Legevakt Kongsberg, Flesberg og Rollag (Kongsberg interkommunale legevakt) 1. Eiere og kommunens eierandel Samarbeid etter kommunelovens 28b mellom Kongsberg, Rollag og Flesberg kommuner. Kongsberg kommune er verts- og arbeidsgiverkommune og Flesberg og Rollag kommuner er samarbeidskommuner. Det er vedtatt egen samarbeidsavtale. Samarbeidet ble etablert gjeldende fra 1. juni 2014. 2. Formål Vertskommunen skal ivareta samarbeidskommunenes ansvar for legevakt, øyeblikkelig hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 3 bokstavene a til c. 3. Styret Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b innebærer at samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen den myndighet og oppgaver som fremgår i samarbeidsavtalen. 4. Kommunens representasjon Fagråd; Fra hver av deltagerkommunene oppnevnes et helsefaglig medlem og fra en av deltakerkommunene en brukerrepresentant. Oppnevningen skjer for to år av gangen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Vertskommunen har ansvaret for å organisere et årlig samarbeidsmøte for deltakerkommunene hvor faglige og administrative forhold, inklusiv økonomi og budsjett drøftes med budsjettansvarlige i kommunene. Rollag kommunes utgifter til Kongsberg interkommunale legevakt i 2015 var kr. 513.000,-. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. 59
Stiftelser Rollag boligstiftelse 1. Eiere og kommunens eierandel 2. Formål 3. Styret Selveiende institusjon, dannet av Rollag kommune i 1990 Formålet er å forestå oppføring av utleieboliger og å leie ut til ungdom i etableringsfasen, flyktninger, funksjonshemmede og vanskeligstilte bosatt i Rollag kommune. Stiftelsen ledes av et styre på 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Av disse velger kommunestyret 4 medlemmer, samt leder og nestleder. Det siste medlemmet velges av leieboerne. Lederen velges direkte for et år av gangen. De øvrige styremedlemmene tjenestegjør i 2 år, hvorav halvparten er på valg hvert år. Et styremedlem blir stående inntil nytt er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt. Medlemmer Gjermund Otterholt (leder) Åsmund Pålerud (styremedlem) Ricardo Fuentes (styremedlem) Else Berit Grette (styremedlem) Edel Irene Jensen (styremedlem) Personlig varamedlemmer Kåre Syvertsen Lars Erik Emrud Frøydis Hansen Aasen Jorunn Traaen Bodil Sagvorden 4. Kommunens representasjon Kommunestyret velger fire styremedlemmer. Ett medlem velges av leieboerne. 5. Kommunens økonomiske engasjement - 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 60
7. Eierskapsstrategi Politisk motivert da det er med å legge til rette for boligtilbud for grupper som ellers vil kunne ha vansker med å leie bolig. Stiftelsen Buskerud teater 1. Eiere og kommunens eierandel Alle kommunene i Buskerud er blant stifterne. Stiftelsen Buskerud Teater er et eget rettssubjekt opprettet som en stiftelse i 1995. Stiftelsene Hallingdal Teaterverkstad, Nedre Buskerud Teaterverksted, Midtfylket Teaterverksted og Lågen Teaterverksted inngår i stiftelsen Buskerud Teater fra 2013. 2. Formål Buskerud Teater skal jobbe for å utvikle og styrke amatørteatervirksomheten i alle kommuner i Buskerud Fylke. Gjennom de regionale avdelingene Hallingdal, Midtfylket, Nedre Buskerud og Lågen skal det driftes etter en desentralisert modell. Buskerud Teater skal være et senter for teaterkultur, kunnskap og kreativitet. 3. Styret Styret består av syv representanter som velges for to år av gangen. o 1 representant og vara fra hver av de fire regionene Hallingdal, Midtfylket, Nedre Buskerud og Lågen. o 1 representant og vara fra de ansatte i stiftelsen o 1 representant og vara fra Buskerud Fylkeskommune o 1 representant og vara fra Fylkesrådet Buskerud Fylkeskommune, Fylkesrådet og de ansatte velger hver sin representant med vara til styret. De øvrige fire styremedlemmene velges av sittende styre etter at eierkommunene er orientert om valgkomiteens forslag og eventuelle uttalelser fra disse er mottatt. Styrets leder: Jo Vestly Styremedlem Hilde Bjørnsvik Styremedlem: Einar Feldmann Styremedlem Kristin Hammerhaug Styremedlem Helge Skjeggerud Styremedlem Helge Svarstad Styremedlem Tone Sørensen 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Buskerud Teater blir finansiert ved tilskudd fra kommunene i Buskerud, Buskerud fylkeskommune og 61
Staten ved Norsk kulturråd og ved egeninntekt. Rollag kommunes andel er kr. 6.000,- i årlig tilskudd 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert samfunnsmessig nytte (styrking og heving av amatørteatervirksomheten i fylket) 62
Andre Kommunal Landspensjonskasse KLP (Gjensidig eid selskap) 1. Eiere og kommunens eierandel KLP er et gjensidig selskap som innebærer at eiere og kundene er identiske og har sammenfallende interesser. Selskapet ble stiftet som et interkommunalt selskap (1949) 2. Formål Selskapets formål er å ivareta medlemmenes behov for tjenestepensjonsordninger. Selskapet kan også enten selv eller gjennom deltakelse i andre selskaper tilby andre pensjons- og forsikringsprodukter, og kan delta i eller drive enhver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet og enhver annen virksomhet som er tillatt for livsforsikringsselskaper, herunder administrasjon og forvaltning av pensjonskasser. 3. Styret 1) Styret består av åtte medlemmer med inntil like mange varamedlemmer. I tillegg oppnevnes to observatører. 2) Fem medlemmer med inntil like mange varamedlemmer velges av de medlemmene i Representantskapet som er valgt av generalforsamlingen. Disse medlemmer av styret skal settes sammen slik at det samlede styre kan ivareta medlemmenes og selskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. 3) Ett medlem med personlig varamedlem oppnevnes av den arbeidstakerorganisasjon eller forhandlingssammenslutning som har flest medlemmer med pensjonsrettigheter i KLP. 4) To medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte i KLP. 5)Styremedlemmer og varamedlemmer velges for 2 år om gangen, og slik at halvparten er på valg hvert år. 6) Det samlede representantskap velger styrets leder og nestleder. 7) Når ikke annet er bestemt, avgjør de som foretar valget om varamedlemmer skal være personlige eller i rekkefølge. 8) De arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene som er nr 2 og 3 med hensyn til antall medlemmer med pensjonsforsikring i KLP oppnevner hver sin observatør til styret, eventuelt med varaobservatør. Observatørene har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Liv Kari Eskeland (leder) Egil Johansen, (nestleder) Marit Torgersen (medlem) Ingjerd Blekeli Spiten (medlem) Lars Vorland (medlem) Jan Helge Gulbrandsen (medlem) 63
Freddy Larsen (medlem) Susanne Torp-Hansen (medlem) 4. Kommunens representasjon Selskapets øverste myndighet er generalforsamlingen som består av valgte representanter for selskapets eiere. Generalforsamlingen for 2016-2018 består av 171 utsendinger. Disse velges fra 23 valgkretser. Alle kommunene i et fylke utgjør sammen med fylkeskommunen bl.a. hver sin valgkrets. Rollag kommune har ingen representert i valgkretsen fra Buskerud. 5. Kommunens økonomiske engasjement Alt overskudd i KLP tilbakeføres i prinsippet til kundene/eierne. Det skjer i form av styrking av bl.a. KLPs soliditet, og gjennom direkte tilbakeføring av overskudd til kundenes premiefond. For 2015 ble 5,1 milliarder kroner tilbakeført kundenes premiefond. Rollag kommune fikk tilbakeført kr. 1 063.041,-. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Eierskapet er politisk motivert Biblioteksentralen SA (Samvirkeforetak) 1. Eiere og kommunens eierandel BS er et samvirkeforetak med de fleste av landets kommuner, fylkeskommuner, KS og Norsk Bibliotekforening som medlemmer og andelseiere. Ved utgangen av 2015 eide 424 kommuner i alt 3298 andeler, 14 fylkeskommuner eide 420 andeler, KS eide 83 andeler og Norsk Bibliotekforening eide 10 andeler. Den totale andelskapitalen ved utgangen av 2015 var 1 143 300 kroner. Ved inngangen til 2016 har ytterligere en fylkeskommune blitt medlem. Den totale andelskapitalen var 1 142 400 kroner. Rollag kommune eier èn andel. 64