LYSTERAPI INFORMASJON/MANUAL HVA ER LYSTERAPI: Lysmangelen om høsten og vinteren forårsaker tretthet hos 10 20 % av den voksne befolkningen, og over 3 % viser til og med symptomer på depresjon. Hos de fleste mennesker forårsaker den mørke årstiden en viss grad av nedstemthet og trøtthet, som ofte varer i hele den lange mørke høsten og vinteren igjennom. Forskerne kaller dette fenomenet, som påvirker menneskets humør og sunnhet, for mørketidsdepresjon. På engelsk kalles dette SAD: "Seasonal Affective Disorder". Hvis symptomene er av mindre alvorlig grad kalles dette for vintertretthet eller lysmangel, og oppstår på grunn av mangel på dagslys. Undersøkelser viser at over 90 % av spurte merket at høsten og vinteren var tyngre enn våren og sommeren. Vanlige symptomer på mørketidsdepresjon eller lysmangel er et økt behov for søvn, unormal tretthet, vanskelig å våkne om morgenen, stressproblemer, irritasjon, endringer i apetitten (f.eks. økt behov etter godteri) vektøkning, konsentrasjonsproblemer, nedstemthet og lavere arbeidseffektivitet. Mørketidsdepresjon eller sesongrelatert nedstemthet varer fra høsten til senvinteren. I Skandinavia er symptomene verst under den mørke tiden, og kanskje før snøen ligger på marken. I de tilfeller depresjonssymptomene er kraftige og det ikke finnes noen klar sammenheng med årstiden, bør man oppsøke lege. Symptomene kan skyldes andre årsaker en mangel på lys. F.eks. ved for lav blodsukkerverdi, kan merkes omtrent på samme måte som lysmangel. Visse medisiner kan også fremskynde overømfintlighet for lys, og da bør man vente med lysterapi til man er medisinfri.
KAN HJELPE MOT: benskjørhet/osteoporose allergier astma premensteruelle plager (PMS) revmatiske plager søvnforstyrrelser overvekt lavt energinivå/utbrenthet blodsirkulasjonen kroppens sukkerbalanse kolesterolnivået søvnproblemer økt prestasjonsnivå reguleringen av melatonin og serotonin sex-lysten mangel på overskudd/tretthet kraftige humørsvinginger konsentrasjonsproblemer skiftarbeidsyndrom jet-lag MULIG EFFEKT: BEDRE BLODSIRKULASJON BEDRE SØVNKVALITET ØKE PROD. D-VIT EFFEKT AV LYSTERAPI MINSKE ALLERGI- PROBLEMER MERE ENERGI BEDRE HUMØR
PASSER IKKE FOR FOLK SOM HAR: Lyset i seg selv er ikke skadelig. Har du imidlertid svært ømfintlige øyne kan det sterke lyset forårsake irritasjon eller røde øyne. Enkelte øyesykdommer som for eksempel grå stær og legemiddel som kan gjøre deg overfølsom for sterkt lys passer ikke sammen med lysterapi. BRUKSANVISNING: Lysterapi ved mørketidsdepresjon! Før denne informasjonen leses, må man være oppmerksom på at det er veldig individuelt hvor lenge man skal bruke en lysterapilampe. Noen klarer seg kanskje med 20 minutter, mens andre trenger inntil en time. Det trenger heller ikke å være negativt å benytte lyskilden over en lengre periode, da med lengre avstand fra ansiktet. Sanolux Helselampe avgir filtrert ultrafiolett lys fra det korte og mellombølgede UV området. Lyset har ingen bruningseffekt, ei heller skadelige stråler. MULIGE BIVIRKNINGER(IKKE LANGVARIG) Mulige bivirkninger Lyset i seg selv er ikke skadelig. Har du imidlertid svært ømfintlige øyne kan det sterke lyset forårsake irritasjon eller røde øyne. Enkelte øyesykdommer som for eksempel grå stær og legemiddel som kan gjøre deg overfølsom for sterkt lys passer ikke sammen med lysterapi. GENERELT OM LYSTERAPI RETNINGSLINJER: Lysterapi for økt energi i vinterhalvåret. Det blir stadig vanligere å anbefale lysterapi til mennesker som plages av den såkalte SAD-effekten (Seasonal Affectiv Disorder) som har sammenheng med dagslysets styrke gjennom de forskjellige årstidene. SAD-syndromet gir opphav til symptomer som nedstemthet, depresjon, mangel på energi, nedsatt aktivitet, morgentretthet, økt søvnbehov, sug etter søtsaker, sultfølelse og vektøkning, hodepine og irritasjon. Omkring 5 % av den voksne befolkningen i Norden lider av sterk mørkedepresjon og ca. 25 % har svakere symptomer. Undersøkelser viser at nesten 90 % av disse symptomene kan lindres og til og med forsvinne ved behandling med sterkt lys.
Lysstyrken bør være minst 2000-2500 lux mot øynene. Det kan høres mye ut, men lysstyrken ute på dagtid er 25 ganger høyere! Mer om vinterdepresjon Det viktigste i lysterapien er at lyset er tilstrekkelig sterkt og at det uhindret når øynene. Pinealkjertelen som ligger overfor midthjernen er en lysfølsom kjertel. I den mørke årstiden produserer pinealkjertelen kroppens eget sovemiddel hormonet melatonin. Når lysmengden øker utover dagen avtar melatoninproduksjonen i pinealkjertelen. Lysterapi har også en avgiftende og imunforsvarforhøyende effekt i kroppen og dermed øker også vitaliteten. Det har ingen betydning om lyset er ekte sollys eller kunstig elektrisk lys. Bare lysstyrken er avgjørende for pinealkjertelens funksjon. Til tross for at det fremdeles er bekmørkt ute reduserer en halv times lysterapi pinealkjertelens aktivitet. Effekten varer i ca. 8 timer, dvs. helt frem til kvelden. Omtrent i midten av september passer det å starte med lysterapi. Det er fordelaktig å fortsette til midten av mars, dvs. til det naturlige sollyset begynner å virke en større del av døgnet. Dersom du nettopp har begynt med lysterapi, vil det ta fra fire til åtte dager før du merker noen effekt. Det er grått og mørkt nesten hele tiden både høst og vinter. Det er ikke mulig å lagre lys i kroppen. Pinealkjertelen arbeider nesten uavbrutt i den mørke årstiden. Lysterapien bør derfor foregå så regelmessig som mulig for at du skal slippe å utvikle nye symptomer. Lux (lysintensitet) og brukstid Lysstyrken må/skal være mellom 2 500 lux og 10 000 lux, alt etter avstanden fra lyskilden til øynene. Det daglige behovet for behandling/bruk er meget individuelt fra individ til individ. Ettersom mange av brukerne "kun" ønsker å motvirke vintertretthet og ikke tilhører kategorien vinterdepressive (mørketidsdeprimert), vil de fleste klare seg med ca ½ 1 time daglig med 2 500 lux. Allerede med denne korte daglige behandlingen, vil mange "vintertrøtte" kunne føle en forbedring i deres velbefinnende. Det er ikke nødvendig å komprimere lysbruken, og det er naturlig å bruke riktig lys hele dagen. I alvorlige tilfeller av vinterdepresjon er behovet for lysbehandling større. I disse tilfellene vil det ofte bli anbefalt å bruke 10 000 lux, dette med hensynet til å redusere den daglige behandlingstiden til ca ½ time. Mange forsøkspersoner har da også gitt til kjenne at 2500 lux virker mer behagelig å bruke en den høye styrke på 10 000 lux. Dette vil si at den eneste forskjellen på bruk av 10 000 lux og 2500 lux ved lysterapi, er utelukkende lengden på den daglige behandlingstiden.
75 % av personene som lider av mørketidsdepresjon/lysmangel merker bedring med dagslyslamper. Lysbehandlingen skjer vanligvis om morgenen, eller så tidlig på dagen som mulig, i om lag en halv time. Det er populært å kjøpe sin egen lysterapilampe, da det gjør det enklere å arbeide i lyset i mer enn en halvtime. Forskningen viser at behandlingen med hvitt lys er mest effektivt når lyset treffer øynene. Man skal ikke se direkte på lyskilden, og man skal holde øynene oppe. Lyset påvirker via øynene Konglekjertelen som finnes i lillehjernen. Konglekjertelen produserer under døgnets mørke timer søvnhormonet melatonin, kroppens egen sovemedisin. Når lyset øker avtar produksjonen av søvnhormon. Personlig lysterapi Lysterapi tidlig om morgenen er mest effektivt for personer som har en normal døgnrytme. Man kjøper en egen lysterapilampe som man plasseres på bordet eller henges på veggen. Da kan man f.eks. spise frokost eller lese avisen mens ansiktet bader i lys. Mange kontorer har etter hvert byttet ut de vanlige skrivebordslampene mot en Solstråle E Skrivebordsmodell. Personalet kan da begynne dagen med å behandle seg selv med lysterapi i en halv til en time samtidig som de arbeider. Det blir også mer vanlig at det finnes en lysterapilampe i taket eller på veggen i pauserommet. Lysterapi gies under den tiden i året når det er mørkt, men man kan begynne tidligere i forebyggende henseende. Mange lysterapilamper fungerer som vanlig belysningsarmaturer året rundt, og gir samtidig preventiv behandling uten at man merker det. Lysterapi og skiftarbeid Det er også mulig å forskyve døgnrytmen fremover eller bakover, dvs. påvirke tilstanden av søvn og våken, med hjelp av lysterapilamper. Om f.eks. personer som arbeider skift behandles med lysterapi i en halv til en time på kvelden før skiftet starter, kan dette forskyve trettheten til morgentimene og slippe døsigheten de bruker å kjenne mot slutten av natten. Om lysbehandlingen skjer på morgenen, er man i stedet mindre trett om dagen. Dyno Nobel i Sverige har gode erfaringer med dette.