PORTISPOSTEN MEDLEMSBLAD RASEKLUBBEN FOR PORTUGISISK VANNHUND GOD SOMMER!

PORTISPOSTEN MEDLEMSBLAD RASEKLUBBEN FOR PORTUGISISK VANNHUND GOD SOMMER! NR. 2-2010

PORTISPOSTEN Utgis av Raseklubben for Portugisisk Vannhund www.portugisisk-vannhund.no Underlagt Norsk Kennelklubb www.nkk.no Redaksjon: Tove S- Nordlie Anne E. Nordheim Even Storskogen redaktor@portugisisk-vannhund.no Post adresser: Raseklubben for Portugisisk Vannhund Marsvegen 8 1513 Moss Org.nr. NO 986 339 698 e-post: post@portugisisk-vannhund.no Hjemmeside: www.portugisisk-vannhund.no TRYKK & REPRO KIAS Org nr: 917 401 691 Postboks 469, 1502 Moss Tlf: 69 20 58 50 www.kias.as Portisposten kommer ut 3 ganger i året. Alt arbeid med Portisposten er basert på frivillig arbeid i redaksjonen og fra medlemmene. Signerte innlegg i Portisposten står for innsenders/forfatters egen regning, og behøver ikke å være i samsvar med hovedstyrets eller redaksjonens syn. Annonsepriser: 1 hel side: 100,-kr medlemmer/ oppdrettere 200,-kr andre/ikke medlemmer 250,- kr for hjelp til annonse Annonsen betales før manusfrist på klubbens konto: 0539 36 117776 (husk navn+hva det gjelder) Annonsen sendes pr e-post til redaktor@portugisisk-vannhund.no Foto i format jpg, ferdige annonser i høyoppløselig pdf. Eller annonse sendes pr post til klubbens adresse. Innlegg er gratis og sendes på samme måte som annonser. Tekst mottas gjerne som word-dokument/mail. Manusfrist: Nr. 1 1 Mars Nr. 2 1 Juni Nr. 3 15 oktober Utgivelsesdato ca 1 mnd etter manusfrist/julenummer ca 1 des. Andre tjenester: Avls råd, besøkshjem, klippeliste, oppdretterliste og aktivitetskontakter. For lister, priser og betingelser se våre hjemmesider www.portugisisk-vannhuns.no 2

INNHOLD 2 Klubbens adresser/info 3 Innholdsfortegnelse 4 Fra redaksjonen 5 Presentasjon av styret 2010-2011 6 Lederns markering 8 Referat fra årsmøte 10 Selmas spalte 13 Stafettpinnen 16 INNLEGG: Mentaltesting av Portis 29 Nye retningslinjer for hundehold fra NKK: informasjon 30 HELSE: Tips fra veterinær om drektighet og valping 32 TEMA: Innan du avlar på din hund 35 HELSE: De vanligste testen på rasen 37 Resultater 39 Info: vårt samarbeid med Norges Veterinærhøgskole 40 Info: brev/avtaledokiment ti oppdrettere 42 Info fra styret I dette nummeret: I dette nummeret har vi fått mange fantastiske bidrag! Det er et stort og innholdsrikt nummer. Pga de mange og innholdsrike bidragene har noen av de planlagte artiklene ang valping og oppdrett blitt delt i to deler og fortsetter i neste Portisposten. FOTOKONKURRANSEN FORTSETTER TIL NESTE NUMMER SÅ SEND INN: Portis i lek Utstillings- og helseresultater kommer med en opdatering først i neste nummer. Øvrige utstillingsresultater, import, fødte valpekull etc se www.dogweb.no 3

Fra redaksjonen: En søndag i slutten av mai, lyset fra en fantastisk solnedgang etter et regnfall lyser inn i stuen, et åpent vindu slipper inn luften av ren natur og blomstrende syriner, hundene ligger slitne og fornøyde etter årets første bad Er det ikke flott at dette bare er begynnelsen på sommeren! Vi har, både to og firbente, en deilig og spennende tid i møte. For våre vannhunder kan jeg tenke sommeren er en god tid, de får da mulighet til å boltre seg i sitt rette element, nemlig vann. Disse fantastiske hundene våre har en spennende historie, de er bygget og avlet frem for å tjene fiskemennene på båtene og i havet utenfor Portugals kyst. Så når vinterkalde vann i Norge sakte men sikkert varmes opp, slipp vannhunden løs, så kanskje den viser deg litt av sin historie. Bladets tema er denne gangen om å ha valper. Jer er så heldig å ha vært bestefar til et valpekull. Min hannhund Santo ble paret med den nydelige Tricia en kald kveld i januar. Ca. 2 måneder etter kom det 9 nydelige valper til verden. En fantastisk opplevelse å se de søte små ta sine første åndedrag. Men og få valpekull er ikke bare en dans på roser, det er masse og tenke på og søvn er det dårlig med. Opplevelsen får dere lese mer om i artikkelen til Ann Kristin, som er eieren til Tricia. Vi har også flere og spennende artikler med dette temaet. Resultater og referat fra en flott rasespesial finner dere i neste blad. Dette var et fantastisk flott arrangement i år også, og jeg vil benytte anledningen å takke alle som gjorde dette til en så flott helg! Ett tips til alle lesere: Ta med hunder og portisposten, finn et vann, la hunden bade mens du koser deg med sommerens blad. GOD SOMMER!! Even Storskogen 4

Presentasjon av styret 2010-2011 Anne E. Nordheim, formann:43 år. Bor med mann og 3 barn+ 2 portugisiske vannhunder hunder (Arti og Miro). Arkitekt som primæryrke men jobbet med mye annet som for eks undervisning, coaching,ledelse,kunst osv... Hundeeier siden jeg var 4 år, og har hatt flere forskjellige raser. Styreerfaring fra annen raseklubb(da jeg hadde terrier),bedrifter,foreninger og organisasjoner med lokal og nasjonal forankring. Eirin Christensen, nestformann: Jeg heter Eirin Christensen(41), er gift og har 4 barn i alderen 9-15 år Jeg jobber som barne og barselsykepleier ved fødeavd i Tønsberg Vi har to fantastiske portiser, Deesa på 19 mnd og Barco på 11 uker Gro Linevik: sekretær 50 neste år: Har to hanner, Leon og Niko fra Kennel Isostar s. Har vært med i klubben siden den ble startet og sittet som sekretær i flere omganger. Synes det er veldig interessant og lærerikt å sitte styret Torstein Bjelland: jeg er 63 år gammel, ble førtidspensjonist for et år siden og har lenge sagt at jeg skulle få meg hund når jeg gikk av med pensjon. Slik har det blitt - og etter litt søken hos hundefolk og på nettet falt valget på portugisisk vannhund. Aktiv, lærenem, sosial, barnevennlig var viktige egenskaper for vårt valg. Dette er vår første hund hvis jeg ser bort fra gårdshunden vi hadde da jeg var guttunge på 1950-tallet. Hva har jeg så å gjøre i styret for raseklubben? Theo er 4 måneder så jeg kan ikke mye om hund og jeg regner med at jeg får en relativ bratt læringskurve. Jeg kan imidlertid noe om ledelse - også av organisasjoner og jeg håper at noe av min erfaring på dette området kan være til nytte for klubben. Hanna Björk: bor med man, barn och hundar, har haft rasen i 21 år och är lika förälskad i rasen idag som den första dagen när jag fick min första valp. Jag ser fram mot ett spännande år med många spännande nya projekt för vår ras och för klubben.. Vara: Karianne Dahl Lied: 37 år, samboer med Kjetil, lykkelige eiere av portisen Barco, 3 1/2 år og løwchen Bobby, 2 1/2 år. Til daglig jobber jeg som it-konsulent i Sykehuspartner IKT. Dette er første gang jeg er medlem av et styre, så det er kjempespennende og utrolig lærerikt å få være med. Vara: Even Storskogen: jeg har 3 fantastiske portiser. To gutter, Santo og Diaz, og ei frøken som heter Sofia. De er først og fremst mine tur, kose og beste venner. Men vi er ofte å se på utstillinger, og på kurs i agility og andre aktiviteter. Jeg er utrolig glad i denne fantastiske og allsidige rasen. 5

Ledern s lille MARKERING Det er sommer! Noen ganger så glemmer vi nesten at vi er midt i sommeren. Vi går og venter på godt vær, ferie, regn når det er for tørt, at det skal blåse mindre osv osv og så glemmer vi her og nå! Der har vi virkelig mye å lære av hundene våre. Tenk den som kunne leve i øyeblikket og nyte livet akkurat nå. For den finnes ingen bekymringer som tynger en hverdag. Vi har gått inn i et nytt styre år og i den anledning vil jeg så veldig gjerne si TUSEN TAKK!! Vet dere, det legges ned så uhorvelig mange timer, tanker, vurderinger og rene arbeidstimer som alt er frivillig og gratis levert til beste for deg som medlem og rasen vår i helhet. Alt gjøres ved å gi av sin tid og sin kunnskap. Vi har noen helt fantastisk kunnskapsrike mennesker som engasjert jobber målrettet for at vår rase skal holde seg frisk og sunn: TUSEN TAKK! Og vi har de som bidrar med sin positivitet og iderikdom: TUSEN TAKK og de som bidrar gjennom å gjøre alle de praktiske tingen som faktisk skal til for å drive en organisasjon som raseklubben er: TUSEN TUSEN TUSEN TAKK TIL DERE ALLE! Raseklubben for Portugisisk Vannhund hadde ikke eksistert uten dere! Sommer betyr at vi er mye mer ute både hjemme og på tur, og for oss med hund så blir vi mye mer synlige og på en måte så vokser ansvaret med den synligheten. Som her i vårt nabolag kryr det nå av hunder, katter og barn. Og når den varme sommerettermiddagen smyger seg inn bland lave hus, busker og epletrær kommer også en summing av barnelatter, prat og bjeffende hunder. Og det er rart; for når duften av grillmat trenger seg gjennom hekken fra naboen og en av nabolagets katter mykt legger seg i utesofaen i håp om litt kos da føler vi at sommerkvelden har landet og alt er så fredlig! Så brytes idyllen av bjeffende hunder! Ja, for det er jo slik at det ser vi på som en ulyd! Ja visst..jeg er like ille jeg selv om jeg har hunder selv! Ja det er klart at ungene faktisk hyler og skriker ganske høyt, og kattene holder oss våkne hele natta med sitt jamrende frieri eller rivaliseringer. Jeg må jo innrømme at jeg sverter og forbanner alle kattene som legger fra seg avføring i blomsterbedene eller tisser ned møblene i utestua og for ikke å snakke om hvordan det av og til lukter av kattetiss i carporten! Det er ikke få bilputer(til barna) som har blitt lagt der midlertidig og som hentes ut 6

igjen fulle av kattehår og markering. Men vi forstår oss på katter og lekende barn.da er det verre med gneldrende hunder. Men det er egentlig ikke annerledes med de enn det er med katter og barn. Og vi hysjer på de! Jeg må innrømme at jeg til og med irriterer meg over de når de bjeffer selv om jeg kjenner årsaken og ser at det er helt naturlig. For vi ønsker jo ikke at de skal være til bry for andre. Men det er ikke enkelt: for eksempel så bjeffer de på skjærene som erter de, de bjeffer på hunder som går fobi og katter som ikke vil leke men heller stikker. Og siden noen av nabobarna har kastet stein og frukt på de, bjeffer de også når det rører seg i naboens busker. Åh, ja og så svarer alle nabolagets hunder hverandre når først en begynner å varsle. Ja, vi hundeeiere har et stort ansvar som er svært synlig på sommerstid når det er mange å ta hensyn til. Men vi har også mange gleder! For når jeg legger ut et pledd under det gamle morelltreet, ligger der på ryggen og ser opp i den fantastiske grønne himlingen, og begge hundene iler til for å ligge tett inntil meg og for å dele dette øyeblikket..lyder av glade naboer som drikker vin på terrassen, barn som leker boksen går, isbilen i nabogata, to naboer som slår av en prat over gjerdet, bestikk som klinger mot en tallerken, en marihøne som bruker sandalene som høyeste punkt for å bre ut vingene, sentralstøvsugeren i nabohuset som durer litt, svalebarn som øver opp sin akrobatikk i luften, sommerfugler og summingen av en humle som henger tungt og ubegripelig i luften da er godt å være hundeeier! OG da er det sommer! Ønsker deg en deilig sommer! Anne Elizabeth Nordheim 7

8

9

Selmas spalte Eier, hund og treningsideologi... Her i Oslo øst er det mange artige par å se. Både tobente par, og tobent sammen med hund. Tilhørighet, kjærlig og identitet lyser av oss alle, det er sikkert og visst. Jeg tror jeg fortalte dere om den slitne narkomane mannen med sin glade følgesvenn «Hurra» i siste portispost. Idag skal dere få høre om en annen variant. I fjor vinter ble det her i området litt lattermildt spurt om vi hadde møtt «han nye med dobermann». For all del, vi har flere dobermann her. Både -eiere og -hunder. De litt deffensive som har fått mer hund å jobbe med enn de hadde planlagt, de myke, ivrige treningsmenneskene med trygge, glade hunder, de «er det så fryktelig farlig da» eierne med hunder så glade og utagerende at det nærmer seg det skumle, og flere til. Men denne nye mannen hadde et lidenskapelig forhold til hundetrening. Og med MASSE erfaring fra Forsvarets Hundeskole. Han ville gjerne diskutere hundeoppdragelse med alle hundeeierne. Hovedinteressen hans var dette med kontroll. Det fallt litt forskjellig ut forsto jeg. Noen ble fullstendig overrumplet av ham, andre ble provosert. Jeg tror folks generelle reaksjon ble etter hvert : Si ja og ha og kom deg unna fortest mulig. Jeg møtte ham ikke direkte, men det ante meg hvem han var. En mann som aldri lot hunden sin gå bort til andre, og som aldri ga oppmerksomhet til noe annet enn hunden sin. (Ikke engang de deilige tingene så som trekkfugler, vårblomster e a.) Han trente 100% av tiden. Det er mange hunder i området jeg bor i. De er til stor glede for sine eiere, og noen ganger selvfølgelig også til frustrasjon de er jo skapelser med energi, humør og oppfinnsomhet, og det kan jo være dager en sliten hundeeier ikke er helt på høyden med sin firbente venn... Det har blitt mer og mer populært å drive aktiv trening med hund her. De mest populære kursene er de som bruker myke metoder og har fart og humør. -Det er altså både aktive, humørfyllte og treningsglade hunder og hundeiere, 10

og et nokså uproblematisk miljø. Hundene er alle raser, størrelser og fasonger og det er vi eiere også. Men så var det denne nye dobermanneieren... Hunden hans hadde vært omplassert flere ganger, var en hanhund i slyngelalderen og stor og sterk. Eieren var nokså lik. Han jobbet for å få full kontroll, noe som er idealet for mange i hundmiljø. Han har idag full kontroll og en hund som gjør som den får beskjed om. Alltid. Men blir det bra da? Tja... I vinter var jeg tur rundt Sognsvann med en venninne og våre hunder, Urban, Reidar og hennes vakre tispe. Det var i den kaldeste perioden, en tid som var tøff for min Urban, 11 år gammel, med gikt og skjelettskader. Han gikk derfor litt for seg selv og luntet avgårde i sin egen verden. Vi var ikke mer enn halvannen meter unna, så han var absolutt under oppsikt. Motsatt vei kom plutselig dobermanneieren og hans dobermann. Da skjedde noe som jeg ble både paff og opprørt over. Ekvipasjen som kom gikk rett og slett rett på og tråkket ned Urban! Da han kom til hektene tverrsnudde Urban, som så ble kylt rett inn i snøfonnen ved siden av veien. Jeg skal ærlig innrømme at jeg mistet munn og mæle over denne oppførselen, men venninnen min var våken, hun er dessuten terapeut og kan kunsten å ta opp ting på en klar og kontrollert måte.( Hadde jeg åpnet munnen da ville jeg vel ha skreket: Hvordan F... er det du oppfører deg!!!) «Du gikk rett på ham» sa venninnen min. At dette var en provokasjon for mannen var helt åpenbart. Han tverrsnudde og skrek:»jeg er så lei disse jævla lausbikkjene!» «Din er også løs» påpekte venninnen min. «Men jeg har kontroll»ropte han før han i full fart gikk videre. Og det er nettopp dette som opptar meg så kolossalt. Han har helt rett. Han HAR FULL KONTROLL og klarer dermed å få hunden til å oppføre seg som en drittsekk. Ingen normal hund ville tråkket ned en gammel giktisk hund. Men det var det som skjedde. Hvor mye hundekunnskap har en mann som blir provosert av en gammel, giktisk hund selv om han går halvannen meter unna eieren? Nå må jeg bare si: det gikk fint med Urban. Vi fikk ham med oss bort til bilen, fikk løftet ham inn. Med litt ekstra smertestillende og noen ekstra ulltepper ble rekonvalesenten ble selv igjen ikke mange dagene etterpå. Men nå jeg sitter her med en ny, og ekkel, erfaring. Full kontroll? 11

Det er KUN ønskelig om man har bedre psyke enn bikkja man skal kontrollere har. Hvorfor er aldri dette belyst? «Mentaltest av hund» er anerkjent - på tide å vurdere en «mentaltest av hundeeier» kanskje? Hvis jeg noen gang skulle skrive en avhandling tror jeg dette ville blitt temaet: «Hvilke mennesker tiltrekkes av hvilke hunderaser, og hvilken hundetreningsideologi velger de. «Det er jo et hav å velge i, både av raser og treningsmetoder. Vet ikke helt hvordan den skulle bygges opp denne avhandlingen, men den er heller ikke planlagt enda. Vet i hvert fall at portisene og deres hundeiere neppe inngår i «full kontroll»- gjengen. Med et godt gemytt, lyst humør og vennlighet er det heller ikke påkrevet, i følge min nye erfaring. Portisen er helt OK i utgangspunket og kan heller elskes enn tuktes til å lære det som er ønskelig. Er det ikke deilig å ha en hund man kan ha det morsomt sammen med? Som er samarbeidsvillig og kontaktsøkende? Jeg går heller for «FULL KONTAKT»ønske. Det er nok for portiser og de fleste andre hunder. Ha en deilig sommer! Lek og vær glade med deres firbente venner! Ikke glem bading og iskrem! Hilsen Selma med Urban og Reidar. 12

Tekst og foto: Jan Erik Aastvedt. Stafettpinnen: Etter 16 år som fornøyde og stolte dedikerte katteeiere nærmet tiden seg overmoden for å anskaffe hund i familien. Barna var voksne kun 1 hjemmeboende. Prosessen med å skaffe hund hadde gått over år og vi levde i den tro at vi skulle ha storpuddel fordi den ikke røytet. Men det var før vår svigerinne erklærte at hun hadde funnet hunden til oss Portugisisk Vannhund! Dette var vel egentlig mest på spøk, men. Hva var dette for noe? Vi leste fasinerte på nettet om gamle bruksområder, og ble stadig mer interessert ettersom vi fant mye flotte bilder av portiser. Etter å ha hilst på en flott portisflokk her i Bergen var vi overbevist og klar for å hente vår egen. Vi fikk kontakt med Sonja Jensen (Abadessan kennel) og hun kunne levere en valp til oss, så vi dro til Sverige og fikk med oss Oscar hjem. Da begynte en ny tid: Far fikk sin første hund. Mor var oppvokst med hunder og andre dyr, og var oppmerksom på arbeidet dette innebar. Silje, vår yngste datter, fikk valp å kose med. Og gamle pusen, Misty, fikk en liten plageånd å dele hjem med. Alt dette gikk helt fint. 13

Oscar fulgte far på jobben og Silje på skolen. Han fikk sitt eget busskort og sammen dro de til Stend Videregående med hunde-linje. Mor fikk en spenstig turkamerat som krevde sitt og måtte prioriteres i forhold til andre oppgaver i hjemmet. Vi fikk flott oppfølging av oppdretter og hun svarte utrettelig på lange mail fra oss. Valpetid og pelsstell gikk fint og far var nysgjerrig på hundeutstillingslivet. Dette var noe Oscar likte kjempegodt. Han sang av fryd når vi nærmet oss utstillingsarenaen og likte kjempegodt å vise seg fram. Han ble champion i vikingskipet 3 måneder etter oppnådd minstealder på 2 år denne gang under Barbro Pedersen`s kyndige handling. Utstillingslivet var helt nytt for oss og veldig fascinerende. Vi har reist litt rundt omkring og fått bekjentskaper vi ellers ikke hadde fått. Vi visste ikke at dette var så stort med salgsboder, hundefotografering og en uendelighet av xtrautstyr som kan anskaffes til en hund. Av dette fulgte at barbro på Voss har gjort Oscar til far. Han har 2 kull med i alt 16 valper- med 2 tisper fra kennel Portinbo. Selv om vi stort sett har feriert i lag med Oscar har han hatt diverse opphold på forskjellige kenneler. Dette er steder vi knapt visste fantes. Avskjermede områder langt fra alfarvei, men likevel bynært. 14

Nå er Oscar blitt 4,5 år og en bestemt kar. Han vet hvordan han vil ha maten servert, han vil helst ikke være alene og han har blitt en (litt for) energisk vokter. Første dag på kontoret med far brøt han seg ut av buret sitt, skillenettet i mors stasjonsvogn tygget han i stykker på rekordtid og båtpresenningen spjæret han en kveld han skulle passe båten. Gulvene er aldri fri for sand hos oss. Livet med hund gir oss mye og det er utrolig mye selskap i Oscar. Nå ligger han å knurrer i søvne ved føttene våre. Kanskje han planlegger morgendagens langtur? Regn og vind er ingen hindring. Og ettersom vi bor i Bergen krever dette klimaet mye pelsstell. Men den 3 måneder lange vinteren var fantastisk. Oscar elsker snø og kulde eller kanskje tenker han på sommeren som kommer? Han har så langt ikke vært noen villig bader, men når han først er uti vannet viser han hvilken effektiv svømmer han er. Et flott syn. Vi håper vi får en lang og god fremtid med Oscar, og vi er glad for alt han har tatt oss med på. Vi sender stafettpinnen videre til Anette Schjerven fordi vi også har hundeeiere utenfor utstillingsringen som har latt seg sjarmere av de energiske portisene. Hun kan også fortelle oss alle litt om den spesielle gleden det er ha hund selv om man i utgangspunktet var usikker på om dette gikk pga allergi. Takk for oss Del dine bilder med oss! Send på mail til redaktor@portugisisk-vannhund.no. Skriv gjerne noen ord om hunden din, og vi blir veldig glad om vi kan få lov til å samle bildet ditt i vår bildearkiv til bruk en annen gang. 15

INNLEGG FRA MEDLEMMENE: MENTALTESTING AV HUND Tekst og Foto: Solveig Haveland Nilsen Mentaltesting av hund i Norge har ofte vært forbundet med brukshunder som Schæfer, Rottweiler og andre raser som blir brukt som for eksempel tjenestehunder. De siste årene har det også blitt mer vanlig å teste familiehunden. Men hva er egentlig mentaltesting og hvorfor skal vi mentalteste hunden vår? I denne artikkelen kan dere lese om litt om mine tanker rundt mentaltester og viktigheten av å mentalteste våre hunder, uansett rase. Som valpekjøper og forhåpentligvis framtidig oppdretter har jeg et funnet et mål som jeg ønsker at min oppdretter har, og som jeg skal følge som oppdretter når den tid kommer. Det er som følger: Målet til oppdrettere er funksjonelt friske hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og lykkelig liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet; det skal være sunt å være vakker! Slik samfunnet er i dag stilles det strenge krav til våre hunders mentalitet, funksjonsdyktighet og fysiske sunnhet. Det hviler et stort ansvar på oppdrettere om å bruke friske hunder i avl, så vel fysisk som psykisk. Vi må ikke glemme at eierens rolle også er viktig i valpens utvikling til voksen hund. En hund med de aller beste forutsetninger for å bli en trivelig arbeidskamerat og familiemedlem kan ødelegges av feilaktig oppdragelse eller dårlige oppvekst og miljøforhold. Hvorfor mentalteste hunden? En av grunnene til at jeg er opptatt av mentalitet er at jeg i tillegg til Portisen Sushi (15 mnd) har en Hovawart tispe på 7 år. Det er et krav for denne rasen at avlsdyrene skal være mentaltestet. Jeg har sittet i styret i raseklubben der i mange år og har sett en del tester, og hunder som ikke har det så greit (ikke bare Hovawarter). Her er det både arv og miljø som har påvirket hunden. Dette gjelder også min Hovawart. Min hovawart har vært gjennom 3 mentaltester. MH, Svensk mentaltest og Funksjonsanalyse. Hun gjennomførte MH og har bestått Funksjonsanalyse, men den svenske mentaltesten besto hun ikke. Det var interessant å se hvordan hun reagerte på alle 3 tester. Hun viste det samme reaksjonsmønsteret på alle tester (med en viss modning pga. alder) Dere lurer kanskje på hva som er galt med min hoffe. Det er så enkelt at hun i de fleste situasjoner er redd for mennesker. Heldigvis har testene (hvor hun handlet irrasjonelt i og mellom en del av momentene) vist at hun ikke ønsker å måtte forsvare seg. Hun trekker seg unna og bruker ikke tennene for å løse situasjoner. 16

Det jeg har fått vite på tester har jeg kunnet bruke for å gjøre hennes hverdag best mulig. Hun er for eksempel aldri med på byturer lenger. En annen grunn til at mentalitet er noe som engasjerer er at etterspørsel gjør at enkelte velger å avle på individer som kanskje ikke burde brukes i avl pga. mentale brister (noen finner det også fristende å avle på dyr med fysiske brister). Mentale og fysiske brister kan selvfølgelig forekomme på hunder som er etter fysisk og psykisk friske foreldredyr, men det er jo ingen tvil; om vi avler på dyr med fysiske og psykiske brister vil rasen(e) til slutt bli ødelagt da fler og fler individer i kull vil være/bli syke. Det er også derfor det settes krav fra raseklubbenes side til fysisk og psykisk helse ved avl. Ennå er det ikke så vanlig i Norge å sette krav til at den mentale helsen skal være dokumentert for at en hund skal kunne brukes i avl. En mentaltest er ikke bare et verktøy for videre avl, men også for oss som eiere. Vi får vite om vi har en hund som løser oppgaver/konflikter på egenhånd eller om den trenger støtte fra oss. I begge tilfeller er det viktig av vi som eiere vet hvordan vi skal håndtere en hund som for eksempel trenger vår støtte i situasjoner den ikke føler seg trygg. Med støtte fra oss vil de føle at de mestrer situasjonen, og neste gang vil den sannsynligvis løse dette selv. Har man en hund som løser ALLE oppgaver selv må vi jobbe med å dempe den. En hund som ikke frykter noe kan i mange tilfeller komme opp i situasjoner/konflikter som kan føre til skade og i verste fall død. Vi ønsker oss vel alle en hund som har en sunn sjel i en sunn kropp? Mentaltester Det eksisterer i dag flere forskjellige mentaltester/prøver som brukes for blant annet arbeidet med avl. De mest kjente er nok Karaktertest, Funksjonsanalyse og Mentalbeskrivelse Hund. Disse testene arrangeres av Norsk Kennel Klub (NKK), medlemsklubber eller sammenslutninger av disse. Formålet med disse testene er som følger: Karaktertest: Å se om hunden er i besittelse av de nødvendige atferdstrekk for å kunne fungere i det daglige med de påvirkninger hunden blir utsatt for. Funksjonsanalyse: Funksjonsanalysens tilsiktede mål er å beskrive/måle i hvor sterk grad hunden er i besittelse av visse egenskaper og atferdstrekk som har stor betydning i avl og innlæring. 17

Mentalbeskrivelse Hund: Beskrive hundens mentalitet innenfor regelverkets momenter, slik at man oppnår et best mulig beslutningsgrunnlag med tanke på avl og oppdrett. I denne artikkelen vil jeg ta for meg Mentalbeskrivelse Hund (MH) da dette vel er den testen som er mest relevant for Portisen. Jeg har satt opp hensikten med hvert moment da denne enkelt beskriver hva det dreier seg om. Dere kan lese hele regelverket på sidene til NKK under Aktiviteter -> Jakt- og Brukshundprøver. MENTALBESKRIVELS HUND (MH) Hunder som skal delta må være fylt 10 måneder (dette skal visst endres til 12 måneder). Det anbefales å ta mentalbeskrivelse før hunden er fylt 2 år, dette for å få fram mest mulig naturlige reaksjoner som ikke er preget av miljø. For å gjennomføre MH skal det være 2 dommere, 1 testleder og flere figuranter. Alle skal ha gjennomgått opplæring og være godkjent av NKK. Det er 10 momenter i en mentalbeskrivelse. Hvert moment starter med en påvirkning som skal vekke hundens interesse. Hvert moment omfatter 3 faser: 1. Vekking Dette for å se hundens interesse i en påvirknings situasjon. 2. Handlingsprogram Hvor mye påvirkning utløser handling hos hunden. 3. Avslutning Hvor mye nysgjerrighet og gjenværende redsel viser hunden Moment 1: Kontaktvillighet Hensikt: Å beskrive hundens evne til å ta kontakt og besvare kontakt fra ukjente mennesker. 18

Moment 2: Lek Hensikt: Å beskrive hundens reaksjoner i forbindelse med lek med gjenstand. Å beskrive om hunden vil ha drakamp med testlederen. Moment 3: Forfølge og gripe (jakt) Hensikt: Å beskrive hundens lyst til å forfølge en bevegelig gjenstand (bytte) og gripe dette. Her en hund som ikke forfølger bytte, og som derfor vises bytte før den skal gjennom momentet en gang til. 19

Moment 4: Aktivitetsnivå Hensikt: Å beskrive hundens reaksjoner i en situasjon hvor forventet aktivitet uteblir. Moment 5: Avstandslek Hensikt: Å beskrive hundens evne til aktivitet/samarbeid med fremmed person på avstand fra fører. 20

Moment 6: Overraskelse Hensikt: Å teste hundens evne til å handle i en overraskende situasjon der den ikke er engasjert i en annen handling. Moment 7: Lydfølsomhet Hensikt: Å beskrive hundens reaksjoner i forbindelse med overraskende lyd. 21

Moment 8: Spøkelser Hensikt: Å beskrive hundens reaksjon overfor truende bevegelige objekter som langsomt nærmer seg. Moment 9: Lek 2 Hensikt: Hensikten er å beskrive om hundens reaksjoner når den inviteres til lek med ny gjenstand har endret seg siden moment lek 1. 22

Moment 10: Skudd Hensikt: Hensikten er å beskrive hundens reaksjon i forbindelse med skuddløsing. Hunden prøves i så vel aktivitet (lek) som i passivitet. Føreren leker med hunden. PS! Hunder som er skuddredde eller skuddberørte fører ofte denne redselen videre til sine avkom. For bruk i avl og utdanning er det viktig at hundene ikke er skuddredde. Dette er de 10 momenter hunden skal gjennom. Ved gjennomført MH får hunden kjent mentalstatus ved at eier får med kopi av protokoll signert av dommerne samt stemplet og signert stamtavle. På de neste sidene kan dere se protokollen for MH for hvert moment. Her har jeg satt inn gjennomsnittsverdien for 167 Portiser testet i Sverige tom 02.04.2009, og min Portistispe Sushi som ble testet 25. april i år (13,5 mnd gammel). Gjennomsnitt er i fet skrift og Sushi sitt i kursiv. (Fet og Kursiv vil si at Sushi ligger på gjennomsnittet.) 23

1a Kontakt Hilsing Avviser kontakt. Knurring og/eller biteforsøk Unnviker kontakt. Rygger og drar seg unna Aksepterer kontakt, helt uengasjert, men drar seg ikke unna. Tar kontakt selv eller når fører tar kontakt. Balansert Intensiv kontaktadfer d mot testleder. Kan hoppe og bjeffe 1b Kontakt Samarbeide Følger ikke med tross gjentatte lokkeforsøk Følger med motvillig. Strever mot fører eller trekker i annen retning Følger med hele veien. Nøytral Følger med villig. Engasjerer seg Følger med villig. Viser intensiv interesse mot testleder, hopper og bjeffer 1c Kontakt Håndtering Avviser, knurrer og/eller bite forsøk Unnviker, drar seg unna tar evt. Kontakt med fører Aksepterer, nøytral Aksepterer, svarer med kontaktadferd Aksepterer. Intensiv kontaktadfer d mot testleder 2a Lek Lekelyst Leker ikke Leker ikke, men viser interesse Leker, starter langsomt, men blir aktiv Leker aktivt, starter raskt Leker veldig aktivt starter veldig raskt 2b Lek Griping Griper ikke Griper ikke, men snuser på gjenstanden Griper forsiktig eller nyper i gjenstanden Griper direkte med hele munnen Griper direkte. Hugger i gjenstanden 2c Lek Dra kamp Biter ikke Biter forsiktig, slipper, holder, men drar ikke i mot Biter drar i mot slipper tar nytt tak Griper direkte med hele munnen, drar i mot til testleder slipper Griper direkte med hele munnen, rykker, drar i mot til testleder slipper 3a Jakt Forfølgelse Gjennomføre s 2 ganger Starter ikke Starter men avbryter Starter eller løper langsomt. Kan øke farten, avslutter Starter med høy fart målrettet Bremser ned ved byttet. Starter direkte, stor fart. Løper forbi byttet. Kan snu 3b Jakt Griping Gjennomføre s 2 ganger Overser byttet/springe r ikke frem Griper ikke, men snuser på gjenstanden Griper noe tvilende, eller med tidsforsinkelse Griper direkte. Slipper Griper direkte. Beholder byttet i 3 sekunder 4 Aktivitet Er uoppmerksom / uinteressert / inaktiv 24 Er oppmerksom og rolig står, sitter eller ligger Er oppmerksom og i hovedsak rolig. Enkelte aktivitetsøkn inger Er oppmerksom, men noe urolig. Vandrer rundt og snuser Er urolig. Veksler hurtig mellom aktiviteter

lek Interesse ikke av figurant. Uinteressert kan forekomme Følger figurant uten avbrudd starte. Enkelte startforsøk interessert. Gjentatte startforsøk 5b Avstands lek Truer/aggres jon Ingen bjeff eller knurring Enkelte bjeff og/eller knurring under momentets første del Enkelte bjeff og/eller knurring under momentets første og andre del Viser trusseladferd. Bjeffer og knurrer under momentets første del Viser trusseladfer d. Bjeffer og knurrer under momentets første og andre del 5c Avstands lek Nysgjerrihet Går ikke frem til figurant. Uinteressert Går fram når figurant snakker eller leker med gjenstanden Går frem når figurant gir seg til kjenne Går fram til figurant med lav kroppsholdnin g og/eller tidsforsinkelser Går fram direkte til figurant uten hjelp 5d Avstands lek Lekelyst Viser ingen interesse Leker ikke, men viser interesse Leker, griper forsiktig. Slipper, drar ikke i mot Griper direkte. Kan slippe og ta igjen. Drar i mot Griper direkte med hele munnen. Drar i mot. Slipper ikke 5e Avstands lek Samarbeide Viser ingen interesse Blir aktiv, men avbryter Er aktiv med figurant når denne er aktiv Er aktiv med figurant. Interesse også mot passiv figurant Oppfordrer passiv figurant til fortsatt lek 6a Overraskelse Redsel Stanser, kort stopp Huker seg og stanser Gjør unnamanøve r uten å vende seg bort Flykter høyst 5 meter Flykter mer enn 5 meter 6b Overraskelse Trussel/aggr esjon Viser ingen trusseladferd Viser noe trusseladferd Viser trusseladferd over lengre tid Viser trusseladferd og noen angrep Viser trusseladfer d og angrep. Kan avslutte med bitt 6c Overraskelse Nysgjerrighe t Går frem når fører legger ned kjeledressen/g år ikke frem Går frem når fører setter seg på huk og prater med kjeledressen/rop er på hunden Går fram til kjeledressen når føreren står ved siden av Går fram til kjeledressen når føreren har gått halve distansen Går fram til kjeledressen uten hjelp 6d Overraskelse Gjenstående redsel Ingen tempoforandri ng eller unnamanøver Liten bue/liten tempoforandrin g/ser bort ved noen av passeringene Bue eller tempoforandri ng ved 1. passering. Mindre utslag ved 2. passering Bue eller tempoforandri ng av samme styrke ved minst to passeringer Viser stor redsel eller øket redsel ved samtlige passeringer 25

interesse avtar passeringer 7a Lydfølsomhet Redsel Stanser, kort stopp Huker seg og stanser Gjør unnamanøve r uten å vende seg bort Flykter høyst 5 meter Flykter mer enn 5 meter 7b Lydfølsomhet Nysgjerrighe t Går ikke fram Går fram når fører sitter på huk og prater med skrammelet, roper på hunden Går fram til skrammelet når føreren står ved siden av Går fram til skrammelet når føreren har gått halve distansen Går fram til skrammelet uten hjelp 7c Lydfølsomhet Vedvarende redsel Ingen tempoforand ring eller unna manøver Liten bue/liten tempoforandring, ser bort ved noen av passeringene Bue eller tempoforandri ng ved 1. passering. Mindre utslag ved 2. passering Bue eller tempoforandri ng av samme styrke ved minst to passeringer Viser stor redsel eller øket redsel ved samtlige passeringer 7d Lydfølsomhet Vedvarende interesse Ingen interesse for lydkilden Stanser/lukter ser på lydkilden minst 1 gang Stanser/lukter ser på lydkilden minst 2 ganger Biter i/leker med lydkilden. Interessen avtar Biter i/leker med lydkilden ved 2 eller flere passeringer 8a Spøkelser Trussel/aggr esjon Viser ingen trusseladferd Viser noe trusseladferd Viser trusseladferd over lengre tid Viser stor trusseladferd og noen angrep Viser trusseladfer d og flere angrep 8b Spøkelser Kontroll Viser noe kontroll, deretter ingen interesse/resig nerer Ser mot spøkelsene nå og da Kontrollerer/vi ser reaksjon mot spøkelsene. Lange avbrudd Kontrollerer/ viser reaksjon mot begge spøkelsene. Korte avbrudd Kontrollerer/ viser reaksjon mot spøkelsene under hele momentet 8c Spøkelser Redsel 26 Oppholder seg hovedsakelig foran eller ved siden av fører Oppholder seg hovedsakelig foran eller ved siden av fører, avstandsreguleri ng Oppholder seg hovedsakelig foran eller ved siden av fører, pendler mellom flukt/start og kontroll Oppholder seg i hovedsak bak fører. Pendler mellom fluktstart og kontroll Flykter lenger enn båndets lengde. Kan søke støtte hos tilskuerne eller forlate stedet

8d Spøkelser Nysgjerrighe t Går fram når fører har tatt av figurantene drakta Går fram når fører snakker med figurantene/roper på hunden Går fram til spøkelset når fører står ved siden av Går fram til spøkelset når fører har gått halve avstanden Går fram til spøkelset uten hjelp 8e Spøkelser Kontakt Avviser eller unngår kontakt forsøk Aksepterer kontakt helt uengasjert, men drar seg ikke unna Besvarer kontaktforsø k Tar selv kontakt balansert Intensiv kontaktadfer d mot figuranten, kan hoppe og bjeffe 9a Lek 2 Lekelyst Leker ikke Leker ikke, men kan vise interesse Leker starter langsomt, men blir aktiv Leker aktivt, starter raskt Leker veldig aktivt starter veldig raskt 9b Lek 2 Griping Griper ikke Griper ikke direkte, snuser først på gjenstanden Griper forsiktig, eller nyper i gjenstanden Griper direkte med hele munnen Griper direkte. Hugger i gjenstanden 10 Skudd Viser ingen berørthet, rask kontroll og siden helt uberørt Kontroll som forsvinner etter første skudd. Bryter, men opptar tidligere aktivitet Avtagende reaksjon/retter interessen mot skytter/går tilbake til aktivitet/passi v Avbryter aktivitet. Fokuserer på skytter. Kan ikke gjenoppta tidligere aktivitet Vedvarende uro etter flere skudd. Avbryter eller tydelige flukttendens er. Avstår skudd Det er viktig at hundene avreagerer, så dette er et eget felt. Alle 167 hunder i Sverige og Sushi avreagerer. Noe vi også må huske på er at de fleste raser er avlet fram med tanke på spesielle egenskaper. Det er derfor viktig å kartlegge rasens mentale status for å kunne opprettholde rasens egenskaper. Flere raseklubber i Norge har i dag krav om at hunder skal være testet for å kunne brukes i avl. Pr. dags dato har jeg til gode å se en tydelig usikker eller aggressiv portis. Så jeg tror ikke det er noen store mentale problemer pr i dag. Men om etterspørselen øker, kan det vel være fare for at det i fremtiden kan bli en utfordring. Raseklubben for Portugisisk Vannhund i Sverige oppfordrer eiere til å mentalbeskrive sine hunder, helst før 2 års alder. 27

Er dette noe vi bør anbefale i Norge også? Jeg mener at det er viktig og håper at mange flere blir bevisste på sin hunds mentalitet. Jeg håper dere har hatt glede og nytte av å lese denne artikkelen om mentaltesting og mine tanker rundt dette temaet. Håper vi ses i skogen under en MH eller mentaltest! HAR DU MENTALTESTET DIN PORTIS? Send oss resultatet! 28

NYE RETNINGSLINJER FOR HUNDEHOLD FRA NORSK KENNEL KLUBB Som hundeeier er det mye man bør vite om hvordan man best kan ta vare på sin firbeinte venn. De aller fleste hunder i Norge lever gode liv, men det kan likevel være godt for hundeeierne å få oversikt over hva de bør tenke på for å gjøre hundens hverdag så god som mulig. NKK tar dyrevelferd svært alvorlig, og har derfor utarbeidet landets første etiske retningslinjer for hundehold. Retningslinjene er ment som et verktøy for alle landets hundeeiere, og går blant annet inn på hvordan hunder bør stelles, hvilke regler oppdrettere skal forholde seg til og hvilke lover man som hundeeier bør være kjent med. NKKs retningslinjer vil også være med på å belyse viktigheten av å drive et etisk riktig hundehold. Arbeidet bak retningslinjene NKKs veterinær, Kristin Wear Prestrud, har utarbeidet retningslinjene. Etter å ha vært på høring i medlemsklubbene, ble saken vedtatt av Hovedstyret den 10. mars i år. Retningslinjene er nå klare for å bli tatt i bruk av alle hundeeiere i landet. DU FINNER DE PÅ www.nkk.no foto: Anne Harefjord 29

HELSE: Tips fra veterinæren ved drektighet og valping Tekst: Tove Nordlie etter samtale med veterinær Halldor Matre Skålnes, Jeløy dyreklinikk. En tispe kan fint få sitt første kull fra de er 1 ½ til 2 år gamle, men de bør ikke være eldre enn 5 år når de får sitt første kull. Årsakene kommer vi nærmere inn på. Drektighetstida I drektighetstida er det viktig å holde hunden i god form, mosjonere som vanlig. Svært viktig å unngå at hunden blir tykk. Tykke tisper i dårlig form får svake veer og med det komplikasjoner under fødsel. Dette gjelder også eldre tisper. Du kan bruke det samme fôret som tidligere, og det er svært viktig å unngå fôrbytte rett rundt fødselen, da det kan gi diare. Diare hos en tispe med små valper vil være svært uheldig både med tanke på bakterier valpene utsettes for, og ikke minst at tispa kan miste melk som følge av for lavt næringsopptak. Hunden bør vaksineres mot parvovirus før parring. Dersom hunden er grunnvaksinert holder det med en gang. Antistoffer mot parvovirus overføres til valper i mors liv og via morsmelk. Det er vanlig å ta ultralyd på dag 28 for å avklare størrelsen på kullet, men dette er ikke nødvendig. Hvis du skulle oppdage utflod hos tispa i drektighetsperioden bør det tas ultralyd. Fødselen De fleste fødsler er ukomplisert, men det er viktig å følge godt med på tispa for å avdekke dersom det er noe unormalt. Temperaturen faller ca et døgn før fødsel, men for å fange opp det må du kjenne middeltemperaturen. Mål morgen og kveld for å finne den. Åpningsveene starter ca 12 timer før fødselen. Tispene graver og er ofte urolige. Når fostervannet har grønn farge indikerer det at hun har full åpning, og det bør skje noe i løpet av 2-3 timer. Press-veer får hun kun når det ligger valper i livmorhalsen. Valpene ligger i hver sin morkake, og det er viktig å telle at alle har kommet ut med valpene. Rester av morkake i livmoren vil gi infeksjoner dersom de ikke kommer ut, så kontakt veterinær dersom du er i tvil. Den første tiden med valpene 30

Det viktigste for å sikre livskraftige valper er at de får morsmelk det første døgnet. For å få i gang melkeproduksjonen er det viktig at tispa er rolig, så her er det viktig å legge forholdene til rette. Dersom valpene er aktive og suger ofte vil det stimulere melkeproduksjonen og sørge for nok melk til hele kullet. Det er livsviktige antistoffer i melken, og enkelte antistoffer kan valpens tarm ta opp kun de første 24 timene. Derfor må du se til at alle valper får suge. Det er normalt at valpenes vekt går den de første to døgnene. Følg med på valpenes vekt for å forsikre deg om at de legger på seg i tiden etter det. Rolige valper er tegn på nok melk. Jurbetennelse Tegn på jurbetennelse er høy feber og ømt og hardt jur. Da er det svært viktig å få tømt kjertlene ofte. Ikke vente med å kontakte veterinær. Ofte må man behandle med antibiotika. Noen betennelser kan forårsake forråtnelse av vevet, og de betente kjertlene kan sprekke. Dette skjer dersom vi har giftproduserende bakterier, og da må det angrepne vevet skjæres bort. Det er mange ting å passe på ved drektighet og valping. Det er viktig å være observant og følge råd fra veterinær og fagfolk for å lykkes med ditt oppdrett. Lykke til! 31

TEMA:: Innan du avlar på din hund Tekst: Hanna Bjørk, avlsrådet. När din vattenhund börjar bli vuxen kanske du börjar fundera på att använda din hund i avel. Den Portugisiska Vattenhunden är ju en relativt liten ras och kanske skulle just din hund göra nytta som avelsdjur. Det faktum att vår ras är relativt liten gör att det inte är helt enkelt att avla på ett seriöst och målmedvetet sätt. Innan du tar beslutet att avla behöver du lära dig mer. Du måste söka kunskap, förbereda dig och vara uppdaterad om rasens situation i det egna landet såväl som internationellt. Ingen annan kan ge dig all denna kunskap utan du måste samla och bearbeta den information som finns tillgänglig och göra dina val utifrån den. När man lär sig mer gäller det också att vara beredd att ta tillvara den nya kunskapen på gott och ont. Skulle den leda till att du förstår att just din hund inte håller måttet som avelsdjur bör du avstå från avel hur tråkigt det än känns. Det är i rasens intresse att hundra med god fysisk och mental funktion går i avel, de ska dessutom vara friska och se bra ut. Man får inte heller glömma att tänka på den genetiska variationen och inte använda vissa avelsdjur extremt mycket eller göra parningar med för hög inavelsgrad. Det är inte nödvändigtvis av intresse för rasen att samtliga syskon i en kull går i avel. Genom att istället välja de absolut bästa individerna arbetar man för att höja kvalitén inom rasen. Tikägaren och hanhundsägaren har lika stort ansvar för en kull valpar som sätts till världen, båda avelsdjuren kommer att påverka rasens utveckling i lika stor grad. Det är därför lika viktigt att hanhundsägaren är insatt och har kunskap att bedöma kvalitén på sin hund, eller söker hjälp av andra för att ta ett väl underbyggt beslut. Det är inte så att en hund behöver få valpar för att leva ett helt liv utan sällskapshundar lever ett alldeles utmärkt liv även om de aldrig får fortplanta sig. Det är av intresse för rasen att de absolut bästa individerna går vidare i avel men då måste vi vara hårda i vår bedömning av den enskilde hundens kvalitéer. Detta gäller både hane och tik. Ställ ut hunden några gånger, sök kunskap från specialister på rasen. Prata med den uppfödare du köpte hunden av, det är den person som vet absolut mest om eventuella problem i din hund 32

familj du bör vara insatt i innan avel. Det är lätt att tänka att man ju bara ska ta en kull eller två för att man tycker det känns roligt och att det därför inte är så noga att hunden förutom hälsokraven även uppfyller kraven mentalt och exteriört och att man då på något vis inte har lika stort ansvar som de riktiga uppfödarna. Den dagen du sätter en kull valpar till världen har du dock precis lika stort ansvar som uppfödare som arbetat i 20-30 år med rasen och det finns inga ursäkter för att ta dåligt underbyggda beslut. Valparna som din hund producerar, vare sig du har en tik eller en hane, är ditt ansvar. Den påverkan de har på rasens population är ditt ansvar. Därför måste du se till att du har all kunskap som behövs för att ta kloka beslut. Du behöver söka kunskap, fråga sakkunniga, vända ut och in på din hund och granska den ur alla olika vinklar. Var objektiv och kritisk när du ser på din egen hund. Du har ansvar gentemot valpköpare, rasen och din egen hund. Ta detta ansvar på största allvar och gör ditt bästa för att lämna riktiga upplysningar FOTO: Laila Erlandsen 33

om din hund. Rasklubben har information gällande viktiga frågor för rasen gällande avel. På Norsk Kennelklub finns NKK s etiske grunnregler for av log opdrett, Nkk s avlsstrategi, FCI s breeding rules, FCI s standing order s och information om Opdretterskolen tillsammans med flera artiklar om avel och uppfödning. Detta är något du bör läsa och vara väl insatt i innan eventuell avel. Om något går fel Det är lätt att vara en bra uppfödare när allt går bra, valpköparna är nöjda med sina hundar och hundarna är friska. Det är dock viktigt att komma ihåg att det inte är ovanligt att saker går fel och hundar drabbas av olika problem eller att det händer tråkiga saker. Genom att ha en handlingsplan för detta innan något faktiskt händer är du bättre förberedd att hantera alla eventuella situationer. Ingen av oss kan garantera att en valp får ett långt och hälsosamt liv men valpköparna har rätt att kräva att vi gör vårt absolut bästa för att det ska bli så. Vad ska du göra om en valp får problem och blir sjuk eller om familjen inte vill eller kan ha kvar sin hund? Har du en ekonomisk buffert för eventuella oförutsedda kostnader under valptiden? Är du försäkrad om något är fel på de hundar du sålt? Kan du rent praktiskt ta tillbaka valpar om det finns ett behov av det? Se till att ställ alla dessa frågor till dig själv så att du har klara svar redan innan du gör en parning. Dina valpköpare kommer att känna sig tryggare och även du själv blir trygg om du har en klar plan och en tydlig strategi kring alla aspekter av din uppfödning. Det kan vara en helt underbar upplevelse att föda upp en kull valpar eller låna ut sin hane i avel men precis lika ofta kan det sluta med stora problem. Se till att du har alla verktyg du behöver för att göra just din upplevelse till något positivt, för dig och för dina valpköpare och för den Portugisiska Vattenhundens utveckling. 34

HELSE: Disse er de vanligste testene på rasen Når du røngter eller tester din hund legges alle resultater i en database. Slik kan vi se hvor frisk rasen vår er, eller om det er fare for at enkelte sykdommer oppstår oftere. På den måten vet vi i hvilken retning utbiklingen går, og hva vi må gøre for å beholde rasen så frisk som mulig i fremtiden. HD- RØNGTEN OPTIGENTEST/ DNA TEST FOR PRCD_PRA JDCM: JUVENIL DILATERAD KARDIOMYPATI Ønsker du hjelp, eller leter etter retningslinjer for hvordan å få utført disse testene? Send oss en mail til klubben eller avelsrådet! Vi hjelper deg gjerne! 35

36 foto: Hanna Bjørk

Resultater: Den 25.04.2010 gjennomførte Solvannets Sushi MH (Mentalbeskrivelse Hund) på Hauerseter, i regi av Norsk Hovawart Klubb.Dommere: Anneth Winger og Ola Valan Hun gjorde en god test og er ikke skuddberørt. Ny norsk champion 22.05.2010 Rasespesialen, Kongsberg Dommer: Vidar Grundetjern KBHV 09 JWW 09 N UCH Isostar s St. Snoopdogg Ønsker du din nye champion avbildet? Send mail! 37

38 OMPLASSERE HUNDEN DIN? Av og til skjer det at man må omplassere hunden sin, eller trenger et midlertidig hjem for den. Ta føst kontakt med din oppdretter, om det ikke er mulig la oss hjelpe deg! Sammen kan vi kanskje finne en løsning som passer deg og din hund! post@portugisisk-vannhund.no

Vårt samarbeid med Norges Veterinærhøgskole: Den Portugisiska Vattenhunden växer i Norge och vi ser ett ökat intresse bland valpköpare för rasen. RPVH har ansvar för rasens utveckling i landet, god hälsa och livskvalitet är viktiga mål och som en del av arbetet med detta har klubben påbörjat ett samarbete med Norges veterinærhøgskole (NVH). Samarbetet handlar om att starta en webbaserad hälsoundersökning av PVH. Målet är att bidra till en optimal hälsa, ett rastypiskt beteende som fungerar väl i vårt samhälle och att hundarna får så bra liv som möjligt. Fördelen med denna typ av forskning är att forskare vid NVH sammanställer informationen som kommer in och presenterar den för rasklubben. På så sätt får vi tillgång till en kunskap som vi annars inte haft inom klubben. Identiteten på hundarna som deltar i undersökningen är inte tillgänglig för klubben och undersökningen är konfidentiell. NVH kommer att ansvara för insamling och bearbetning av data och se till att informationen om varje hund / ägare kommer att behandlas konfidentiellt på NVH. Detta gör att ingen behöver känna sig rädd för att informationen om den egna hunden hanteras oseriöst eller sprids. Mer information finns på http://www.hundoghelse.no - och så snart vi kommer igång kommer informationen finnas på klubbens hemsida och i Portis Posten For styret: Hanna Bjørk 39

kopi av dokument: 40

Fullstendig brev med regler og skjemaer fås ved henvendelse til klubben. Alle skjemaer vil kunnes lastes ned fra våre hjemmesider etter hvert. 41

Vi trenger deg! Vi forsøker hele tiden å holde klubben vår levende for våre medlemmer. Det er ikke alltid like enkelt når vi ikke er så mange, og noen ganger kan det virke som om det er de samme som er aktive hele tiden (frivillig eller ikke kanskje) Akkurat nå utarbeider vi nye nettsider og nye produkter. For eks får vi en egen spalte som omtaler: Veterinæren svarer: På våre nettsider vil vi ha et fora hvor man kan stille spørsmål til veterinær og få svar. Så send inn spørsmål!!! Send gjerne inn spørsmål som du allerede har fått svar på også for det kan tenkes at noen andre der ute ikke har kommet på å stille seg nettopp dette spørsmålet og dermed fått svar man veldig gjerne skulle hatt. Ofte stilte spørsmål: FAQ: Vi forsøker også å lage en oversikt over spørsmål som ofte blir stilt i forbindelse med hunden; Send oss dine spørsmål til redaktor@portugisisk-vannhund, eller til klubbadressen med valig post. Merk mail/konvolutt med FAQ Besøkshjem: Vi får ofte telefoner fra folk som ønsker å se og å oppleve rasen vår før de bestemmer seg for å kjøpe. En valp er alltid søt, men det kunne kanskje vært veldig fint å kunne oppleve voksne hunder og også hunder som bor i vanlige hjem og ikke hos oppdretter. Kanskje vil de også teste ut allergien sin på hundene. Altså trenger vi noen som kan stå på en slik kontaktliste slik at vi kan dekke hele landet med beøkshjem. Ta kontakt om du kan tenke deg dette du vil gjøre klubben, fremtidige valpekjøpere OG hunden en tjeneste. Klippeliste: Vi er ikke mange som klipper portugisisk vannhund. Og stadig er det noen som trenger en real klipp.. ja både hverdagsklippen og utstillings/raseklippen. Klipper du hund og vil ha forespørsler? Vi etablerer nå en klippeliste på nettsiden vår/via klubben. Det vil koste 200,- kr pr år å stå på denne listen. Vi vil også videreformidle deg til alle som tar kontakt direkte med klubben. 42