UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14. dag av nyu regneanegg i 1979. Side: IN NHOLD: 679 Oversikt over f iskeriundervisningen i Norge. 651 Lover og forskrifter. 682 Medinger fra Fiskeridirektøren. 691 Mengde og verdiutbytte av det norske fisket i j ui, jan.ju i 1977 og 76., inn for å nå disse må. O. A.D. feuer innen fiskerisektoren. Mer effektive fangstteknikker har bevirket at ressursgrunnaget er kommet under press. Dette fiske innen norsk økonomisk sone. En har i disse dager ~att behanding vunnet ganske bred innpass i Fiskeridirektoratet. ans!c;affe!sen. Mået var først og fremst å rasjonaisere utarbeide!sen av den egentige fis<eristatistikken. de årene e~ edd i den øpende kontro. På viktige ekspor~markeder etaberes en siadig strengere produktkontro. Det som her er nevnt er bare no~m få e!<semper på områder der utvikingen raskt har ført ti betydeige behov for bakgrunnsdata En sik utviking stier atid store <rav ti en organisasjon. Ekstra vanskeig kan det bi når en eers har rammebetingeser som tisier en streng økonomisering med ressursene, og oen økte arbeidsmessige beastning kommer samtidig med Fiskeridirektoratet fikk sitt første EDBanegg i 1972. Det å den gang et omfattende utredningsarbeide ti grunn for har medført omfattende regueringer av fisket. Innføringen e.v 200 mis økonomisce soner har ført ti et omfattende behov for statistikk, først i forhandingsfasen, og senere som de siste årene har det skjedd en rask utviking på mange 678 E ektroni sk databehanding i Fiskeridirektoratet. som er gåu siden denne anskaffesen, har ee!<tronisk datan datasystem som inngår som edd i kontro av utenandsk ii! med paneggingsarbeide~ i forbindese med ans<affese Bant annet har en utviket et meget effektivt og het moderne ELEKTRONISK DATABEHANDLING FISKERI D REKTORATET ii de siste år vi fortsette med stor styrke også i overskueig fremtid. Eektronisk databehanding vi kunne bi et av de enketes arbeidssituasjon. Dette er et forhod som må vies stor oppmerksomhet under paneggingsarbeidet. Det er også En kan tenke seg eektronisk databehanding brukt i forbinde!se med mange arbeidsoppgaver. Men en omegging ti et annet forhod en ikke må gemme. Eektronisk databehanding er ikke noe må i seg sev, men må vurderes i 1orhod ti de resutater som oppnås. Det er av avgjørende betydning at en på de enkete områder!~ar kart for seg hvi<e begrensede personeressurser, vi en sfetes være avhengig av en gjennomtenkt prioriteringspan. Det er bedre!mnne nå resutater av nytte ior insmusjonen. med ett fuført prosjekt enn to prosjekter havferdig. Gjennomførew en EDBprosjektene med dette for øye, vi en raskt aer viktigste verktøy i den pågående rasjonaiseringsprosessen. Med de muigheter som moderne teknikk gir, vi omeggingen i denne retning få betydeig innvirkning på den ~yde!!g investering i anayse og programmeringsarbeide. Med må en søker å nå, og hvike ressurser en er viig ti å sette hensiktsmessig og økonomisk gunstig, ofte medføre en be EDBbaserte rutiner vi, sev om omeggingen eers er både Det synes rimeig å tro at den utviking en har vært vitne

Undervisningskonsuent Bjørn Mykebust i Fiskeridirektoratet har agd en oversikt over de tibud som i dag eksisterer innen fiskeriundervisningen her i andet. Oversikten viser hvike kurs, skoer og høgskoer som er aktuee. av Bjørn Mykebust, Fiskeridirektoratet C. Fiskebåtstuertinje med to kurs: 1) Fiskebåtstuertkurs som varer 5 måneder og 2) kokkkurs som varer 10 måneder og drives etter samme fagpan som ved de offentige kokkeskoene. 2. Skoe for undervisning i fisketivirkning og fiskeindustri C. Linjen i arbeidsedese og økonomi har også bare ett 1 O måneders kurs som utdanner arbeidsedere ti fisketivirkningsbedrifter. For å bi opptatt på dette kurs kreves gjennomgått kurs under A eer B og praksis fra fisketivirkningsbed rift. O. Systematisk praksisår. Eever F. G. nr. 24, 1. desember 1977 679 ngeniørskoen i Bergen har et det Maritime Senter i Trondheim finner vi også Statens Kjøemaskinistskoe som 10 måneders kurs i næringsmiddepå 10 måneders kurs utdanner kjøe og frysemaskinister b.a. ti fiskerisektoren. teknoogi med særig hovedvekt på 6. Utdannese i næringsmiddeteknoogi ved ingeniørskoe Det finnes skoe av denne art passert i Trondheim. Skoen gir genere praktisk og teoretisk utdannese for ae sektorer innen næringsmiddeindustrien inkusive fisk. Utdannesen ved skoen tar 4 år med føgende terminer: 1) Ett år teori ved skoen. 2) Ett år teori ved skoen. 3) Ett år praktikanttjeneste ved bedrifter. 4) Ett år teori ved skoen. Søkere med examen artium eer med 2årig kombinert grunnkurs og med matematikk som vagfag kan sippe første :undervisningstermin. Eever med god praksis kan sippe tredje termin. 1 Fiskarfagskoer Det finnes 5 sike skoer spredt angs kysten meom Bergen og Honningsvåg. Etter nyttår 1978 vi samtige være i spesiet reiste bygninger. Skoene har 3 injer: Fiskeriinje, maskininje og fiskebåtstuertinje. A. Fiskeri injen har to kurs: 1) Ettårig grunneggende kurs i fiskerifag for eever direkte fra 9årig grunnskoe. 2) Fiskeskipperkurs som varer ett år og fører fram ti Fiskeski ppereksamen. B. Maskininjen har to kurs: 1) Maskinpasserkurs som varer i 5 måneder og 2) maskinistkurs som varer i 1 1/2 år. Foreøpig finnes det en skoe av denne art i Vardø med fu fagutdanning. En ny skoe som ska passeres i Aesund er under prosjektering. En videregående skoe i Mebu har et grunnkurs i fisketivirkning og fiskeindustri. Skoen i Vardø har tre injer: Fisketivirkning og fiskeindustri; marine ojer, sideme og fiskeme; og arbeidsedese og økonomi. A. Linjen i fisketivirkning og fiskeindustri har to kurs: 1) 10 måneders grunnkurs i fisketivirkning og fiskeindustri for eever direkte fra 9årig grunnskoe. 2) 1 O måneders grunnkurs i fisketivirkning og fiskeindustri for eever med praksis. B. Linjen i marine ojer, sideme og fiskeme har bare ett kurs: 1 O måneders grunnkurs i praktisk produksjon, teknoogi og driftskontro. fra kurs A.1 får tibud om et år med systematisk praksis ved fisketivirknif(gsbdrift under overvåking av skoen. 3. Kjøemaskinistskoe En skoe av denne art er passert i Trondheim. Ved et 10 måneders kurs utdanner skoen kjøe og frysemaskinister for fiskerisektoren, andbrukssektoren, handesfåten m.v. Kjøemontører har også ofte utdannese fra denne skoe som bakgrunn. 4. Hermetikkfagskoe En skoe av denne art er passert i Stavanger. Skoen utdanner fagarbeidere ti hermetikkindustrien ved et 10 måneders kurs. 5. Næringsmiddeteknisk skoe Overs i <t over fis<eri undervisningen Norge

Kursprogrammet omfatter fø gende kurs: kurs). 6. Sonarkurs (1 ukes kurs). 7. Radar (35 timer). 8. Tråkurs (redskapskurs, 100 timer). uker). næringsbioogi, fiskeriteknoogi, fiskeriøkonomi. 1. Fiskeribioogi og ernæringsbioogi. 1. Studium ti fiskerikandidat er henagt ti Universitetet i Tromsø. Studiet som tar 4 1/2 år er tverrfagig og omfatter bioogi, teknoogi og samfunnsfag (økonomi og sosioogi). dr.ing.studium for kandidater med avgangsksamen fra høyskoen. Spesiaiseringen gis innen fagområdene fiskerikjemi, industrie fiskebearbeiding og konstruksjon av fiskefartøyer. 3. Fiskeriøkonomi. Fiskeriøkonomi inngår som foreesninger i det obigatoriske grunnkurs i næringsøkonomi for siviøkonomistudenter ved Norges Handeshøyskoe i Bergen. Det hodes dessuten regemessige seminarer i fiskeriøkonomi, og det gis veiedning for videregående studenter når det gjeder fiskeriøkonomi. Det er hensikten å etabere adgang ti en sterkere fiskeriøkonomisk spesiaisering. A. Norges fiskerihøgskoe er et organ for utbygging og samordning av høyere fiskeriundervisning i Norge. Undervisningen skjer ved 4 fisk. Det tas opp eever som har ingeniøreksamen i kjemi. Kurset er for øyebikket ikke igang. 8. Høyere fiskeriundervisning 7. Forskeige kurs fo r f iskere 10. Fisketivirkningskurs (26 forskjeige akademiske æresteder og omfatter fiskeribioogi og er 680 F. G. nr. 24, 1. desember 1977 9. Livredningskurs (12 dager). 1. Navigasjon (kystskippereksamen av 2. k. Varighet 3 mnd.) 2. Radioteefoni (2 ukers kurs). 3. Bokføring (4060 timer). 5. Ekkoodd (1 ukes kurs). 4. Eektrisk utstyr om bord (1 ukes Studiet er henagt ti Norges Tekniske Høgskoe, Trondheim. Det er des agt opp innenfor rammen av 2. Fiskeriteknoogi. 2. Hovedfagstudium i fiskeribioogi er henagt ti Universitetet i Bergen som samarbeider med Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt. Studiet tar 22 1/2 år. 3. Hovedfagstudium i ernæringsbioogi er også henagt ti Universitetet i Bergen som igjen samarbeider med Fiskeridirektoratets vitamininstitutt. Studiet tar 22 1/2 år. ved høyskoen og des som et eget det ordinære siviingeniørstudiet studium i fiskeressursbioogi, 3) 1/2årig studium i fiskerifag for ærere. B. Distriktshøyskoene. Nordand distriktshøyskoe føgende studier som direkte tar sikte på fiskeri sektoren: 1) 2 1 /2årig fiskeriøkonomisk studium, 2) 1årig Bant distriktshøyskoene har

FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING. medhod av kapitte 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 1'7. november 1977 bestemt: EGERSUND Tråverksted A 1 s 4371 EGERSUND TAUWIRENOT OG TRAL Teefon: Verkstedet (044) 91 695 (044) 91520 Kontor: (044) 91 219 1. Det er forbudt å fiske brising i Høen i Høgsfjord innenfor en rett inje trukket fra Pikepaen over Aadnøy ti Ved homen. 2. Forbudet gjeder fra fredag 18. november 1977 k. 0000 og innti videre. 11. Disse forskrifter trer i kraft straks. Fabrikkskip, satfisktråere og ferskfisktråere uansett størrese som måtte ha behov for tieggskvoter kan sende skriftig søknad herom ti Fiskeridirektøren. Det vart også tatt engdemåsprøver av brisingen, prøver med sikte på adersanayser og prøver for gransking av fiskesjukdom. Brisingen var hest stor, omkring 914,5 cm, med tyngdepunktet på 12,5 cm. Det var heer dårege værtihøve under tøktet i Nordsjøen. REGULERING AV LODDEFISKET 1977. medhod av 2 i Fiskeridepartementets forskrifter av 26. jui 1977 har Fiskeridirektøren den 11. november 1977 bestemt: 1. Fisket etter odde i det nordøstige Atanterhav øst for 0 og i Barentshavet er forbudt fra 14. november 1977 k. 2400. 2. Denne forskrift trer i kraft straks. Seinotøyve ti «Henko» og «Toftøysund» M/s «Henko» v/terje Brochmann, Havøysund, kan rekne med å få øyve ti å drive fiske etter sei med snurpenot, har Fiskeridepartementet bestemt. Samstundes har «Toftøysund» v/edvin Bakkevik, Musandsvåg, fått eit tisvarande øyve. Trå konsesjoner Karsten Henriksen m.f., Skjervøy kan påregne tiatese ti å drive fiske med trå etter reker med nybygg på 89 fot. Fiskeridepartementet finner også at søkeren kan påregne tiatese ti å drive tråfiske etter odde, poartorsk og komue vest av Omeridianen og øst av Omeridianen i området nord for 64 o med fartøyet. Det er et vikår for tiatesene at torsketråtiatesen og tisagnet om reketråtiatese for m/s «Meiandstind» T8S trekkes tibake. FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62 N.BR. 1977. medhod av 4 i Fiskeridepartementets forskrifter av 4. januar 1977 om reguering av fiske etter torsk nord for 62 n.br. i 1977 har Fiskeridirektøren den 15. november 1977 bestemt:. Ferskfisktråere over 250 BRT kan i tiegg ti den tidigere fastsatte kvote fiske i at 260 tonn torsk rund vekt. dette tieggskvantumet er også medtatt det tieggskvantum tråerne fikk i henhod ti Fiskeridirektørens forskrifter av 21. oktober d.å. Tieggsbevigning ti Redningsseskapet Redningsseskapet får beviga 4,5 miioner kroner ekstra på budsjettet for 1977. Redningsseskapet får statsstøtte ti 50 prosent av sitt budsjett, og har tidigere fått beviga 17,9 miioner kroner. 7 500 brising er merka i Nordsjøen «Havdrøn» var på tokt i Nordsjøen i oktober/november, og havforskarane om bord merka i at 7 500 brising på toktet som gjekk føre seg i britisk farvatn. Reketråøyve ti Trøndeag Fiskeridepartementet har gitt Johan Thevik, Heandsjøen, øyve ti å drive tråfiske etter reker med fartøyet «Breivik». Tråtiatese ti «Kar Aas» Fiskeridepartementet har gitt tiatese ti. at Toreif Mathisen, Havøysund, kan drive tråfiske etter odde, torsk m.v. med «Kar Aas». Tiatesen gjeder ikke industritråing i Nordsjøen. Det er et vikår for tiatesen at trådriften kombineres med garn og/eer inedrift, og fartøyet vi få fastsatt kvoter i samsvar med dette. F. G. nr. 24, 1. desember 1977 681

REGULERING AV FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62 N.BR. REGISTRERING FOR DELTAGELSE FISKE. så for 1978 vi bi nødvendig å foreta en reguering av tråfiske etter norskarktisk torsk. Søknader som er postagt etter ovennevnte dato kan ikke påregnes att ti føge. 1. januar 1978. REGULERING AV FISKET DEf NORDVESTLIGE ATLANTERHAV (ICNAFOMRÅDET) 1978. detatt i fiske i området kan nektes 6001 Aesund. Søknadsfristen er fastsatt ti 20. desember d.å. Fiskearter: Underområder/ Torsk: 2GH 2J og 3f<L 3M Lodde: 3NO Båkveite: 800 tonn ( 800) 630 tonn (1 594) 1 330 tonn ( 800) 10 000 tonn (10 000) 45910tonn, hvorav 4 920 tonn overført fra 3L (56 500). for «andre and». forbindese med at et stort anta norske fartøyer i det siste har søkt havn i Storbritannia, gjør den norske konsuen i Newcaste oppmerksom på føgende bestemmeser: Fartøyer som anøper havn i Storbritannia ska avgi mannskapsister med konsuater i Storbritannia. Overtredese av de britiske immigrasjonsbestemmeser er straffbart. Abert Edward Dock, NORTH SHIELDS NE 29 &EA Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøeager T'gr. Norewis Teex 53112 Te. North Shieds 71416 REGULERING AV FISKET DET NORDVESTLIGE ATLANTERHAV (ICNAFOMRÅDET). MASKEVIDDE REKETRÅL UNDEROMRÅDE 1 (VED VESTGRØNLAND). om registrering for detagese i utfyt stand. Fiskeridirektøren vi understreke at Myndighetene regner med at det og Søknadsskjema fås ved henvendese ti fiskerisjefene, Fiskebåtredernes Forbund, Norske Tråerrederiers Forening, Sogn og Fjordane Fiskesasag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag, Norges Råfiskag og Fiskeridirektøren. som vi deta i torskefisket nord for 62 i 1978. om et eventuet fiske først vi ta ti i sutten av året. Etter vedtak på møte den 9.12. f.å. i Kommisjonen for fisket i det nordvestige Atanterhav er minste maskevidde i reketrå i ICNAFunderområde 1 (farvannene ved VestGrønand) fastsatt ti registreringsordningen omfatter ae fartøy som forventes å deta i tråfiske snart som muig, senest innen 28. november d.å. innsender søknadsskjema kvoter er det nødvendig å ha en fustendig oversikt over hvike fartøyer etter torsk nord for 62 i 1978 uansett forbindese med utarbeiding av forskrifter og eventue fastsettese av 40 mm. Vedtaket trer i kraft fra og med 682 F. G. nr. 24, 1. desember 1977 En ber derfor om at rederiene så Fangstkvotene for 1978 av fiskesag som er viktigst for Norge i ICNAFområdet er i enkete av fetene føgende (kvotene for 1977 i parantes) neppe gi muigheter for noen stor fartøydetakese fra norsk side i området. forbindese med at Canada fra 1.1. 1977 utvidet sin fiskerigrense ti 200 n.mi kreves det kanadisk isens for fartøyer som ska drive fiske i det kanadiske farvann. Når en har fått rede på hvike fartøyer som bir aktuee for fisket i den kanadiske sone, vi det for disse fartøyer måtte utfyes et eget enn å ikke fastsatt. Nærmere redegjørese om kvotene vi bi gitt senere. deområder: Kvoter i tonn (rund vekt): På grunnag av vedtak i Den internasjonae kommisjon for fisket i det nordvestige Atanterhav, be det ved kg. resousjon av 24. november 1972 bestemt at det på forhånd ska foretas registrering hos Fiskeridirektøren for å drive fiske i det nordvestige Atanterhav (ICNAF området), jfr. vedagte kartskisse. Fartøyer som tidigere ikke har 2 og 3KL Eventuet norsk fiske må skje innenfor en feeskvote på 2 21 O tonn (2 800) registrering. Registreringen gjeder for ett år. Det ska nå foretas registrering for detakese i 1978. Søknadsskjema for registrering fås ved henvendese ti Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen, teefon 23 03 00, eer ti Fiskebåtredernes Forbund, postboks 122, Kvotene av b.a. torsk og reker i underområde 1 (ved VestGrønand) er 2 og 3K De norske fiskekvoter for 1978 vi immigrasjonsmyndighetene i vedkommende havn. Norske fartøyer som anøper britisk havn bør ha sike ister kar for snarig avevering ti de britiske myndigheter. Nærmere oppysninger kan fartøyene eventuet få ved henvendese ti norske oppysninger om navn, fødsesår og dato og stiing om bord ti de britiske WISNESS & CO. LTD. søknadsskjema som ska sendes de kanadiske myndigheter minst 1 måned før fisket ska ta ti. Det vi bi etabert oppgavepikt og fisket vi bi stoppet når de respektive kvoter antas nådd. BESTEMMELSER VED ANLØP AV HAVNER STORBRITANNIA.

Etter det «Fiskets Gang» kjenner ti ska russiske tråarar ha tatt gode fangstar poartorsk i Barentshavet i jui F. G. nr. 24, 1.. desember 1977 683 Fiskeridirektøren mener at spørsmået om nordisk radio og TVsamarbeid via sateitt bør sties i bero. stedet foresår Fiskeridirektøren å utrede spørsmået om å benytte sateittteknikken ti å sende et konkurrende/ supperende riksprogram i norsk fjernsyn. Dette er konkusjonen i den uttaesen Fiskeridirektøren har gitt i spørsmået om utvidet nordisk radioog TVsamarbeid via sateitt. Det heter videre at produksjonsapparatet for et eventuet TV2 må, dersom dette ska gi det tisiktede korrektiv ti det eksisterende fjernsynsprogram, passeres geografisk utenom Oso. TV2 som et samarbeidsprosjekt meom de eksisterende distriktskontorene, med et av disse som koordinator/organisasjonssenter, kan tenkes å være en øsning, heter det i Fiskeridirektørens uttaese. Radiokommunikasjoner. Fiskeridirektøren understreker for øvrig at arbeidet med å bedre radiokommunikasjonsforhodene for fiske og handesfåten, samt mottaksforhodene for kortbøgesendingene bør prioriteres foran radio og TVutbygging innenands. «Sentrumsverdiene» for mye i fokus. bakgrunnen for uttaesen fra Fiskeridirektøren bir det pekt på at det er ettere å «Se» saker og samfunnsprobemer i ens kuturee og geografiske nærhet, og disse vi ett oppfattes som viktigere i programsammenheng enn det som rører seg utover den nære horisont. Det er forståeig, men ikke nødvendigvis ønskeig at norsk radio og fjernsyn er sterkt dominert av «sentrumsbegivenheter» og «sentrumsverdier». Strukturprobem. Det er Fiskeridirektørens inntrykk at NRK har møtt denne kritikken med positiv vije ti endringer. Men dette er et strukturprobem, og ikke i første rekke et spørsmå om fagig dyktighet og vije eer ikke vije t i geografisk og kuturet baansert programproduksjon. Så enge NRK behoder sin nåværende organisasjonsoppbygging med den vesentige deen av programproduksjonen geografisk passert i Oso, vi programmene i større og mindre grad ha «settfraoso»preget, heter det. Distriktsinteressene. Fiskeridirektøren som er satt ti å ivareta fiskerinæringens, fiskeribefokningens og dermed kysten og kystbefokningens interesser, registrerer med tifredshet Stortingets ønske om å bygge ut okaradio og å styrke NRKs distriktskontorer. Fiskeridirektøren ser det som viktig å bedre kystbefokningens og andre utkantgruppers muigheter ti å nå ut nasjonat med sine emner, saker og probemoppfatninger. Det er disse gruppenes muigheter ti å sende informasjon, b.a. i retning sentrum, som må styrkes, ikke først og fremst informasjonstibudet fra sentrum og utover. Etter Fiskeridirektørens mening vi det skisserte forsaget ti nordisk radio og TVsamarbeid ikke styrke muighetene for distriktspasserte næringer ti å nå ut med informasjon. De tekniske muigheter som programspredning via sateitt gir, bør etter Fiskeridirektørens mening i første rekke nyttes ti å sende et riksprogam 2 i norsk fjernsyn. Bedre rad iokommunikasjoner og kort bøgemot aking bør prioriteres foran radio og TVutbygging innenand s Heer distri<tspassert TV2 enn nord is < TV samarbe id, mener Fis<erid i re <tøren og august i år. Poartorsken vart tatt med botntrå 2025 n.mi av Bjørnøya. Fetet ska ha strekt seg nordover mot Hopen og nordvestover mot VestSpitsbergen. Ein reknar med at det beste fisket på desse feta skjer i november/ desember. Om vinteren ska det beste fisket foregå i det austege Barentshavet mot Novaja Semja, heiter det i eit brev som Feitsidfiskernes Sagsag har sendt ti Fiskeridirektoratet. Sagsaget ber innstendig om at det vert sett i gang eiteteneste etter poartorsk i områda VestSpitsbergen, Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen frå jui neste år. Det bør bør nyttast to veutstyrte eitefartøy for å kartegge desse ressu rsane, heiter det i brevet frå Sags Jaget. Poartorsken kan bi ein meir interessant ressurs nå når oddefisket ser ut ti å måtte reguerast. Tidegare har Fiskeridirektoratet stått bak feire eiteforsøk etter poartorsk, men utan at fiskarane har prøvd seg på sikt fiske t.d. som aternativ ti oddefisket. Gode russis<e po artors<fangstar i Barensthavet Au<a nors< interesse?

Suksess for Ranabåt trykk av og ti. der det ska stå : Mindre nå enn i fjor. av «M. Nisen» og fartøyet får konsesjon på samme Utvidese av fiskeoppdretts an egg. De beste registreringene. King heikopter som gikk tapt ved totahavari i sutten av apri i år. Det havarerte redningsheikopteret var stasjonert på Soa. Det nye heikopteret vi koste ca. 23 miioner kroner, og ska everes i august 1978. Begrensa tråtiatese «Biåsthom». De dispensasjoner som er gitt ved Kg. res. av 25. juni 1971 om fiske med trå i områdene meom 4 og 12 n.mi, gjeder ikke for ovennevnte fartøy ved fiske etter torsk, sei, hyse og uer i områdene nord for 67 n.br. Tråtiatese for et 64 fots nybygg 73årskassen dominerte. Lokae kontakter. Vi kan oppyse at Informasjonskontoret i Fiskeridirektoratet prøver å bygge opp et fotoarkiv over norske fiskefartøy, så skippere, eiere og andre, vi trenger foto av det fartøyet du eier eer står om bord på. Skriv navnet og registreringsnummeret på fartøyet bak på fotoet og putt det i en konvoutt Kar Normann Meøysund fra Grønøy i Meøy har fiska for 1,5 miioner kroner med m/s «Sørbøen» som han overtok fra Rana Båtfabrikk på Hemnesberget for et år sida. Det er vesentig seinotfiske Meøysund og mannskapet hans på seks, har drevet med, og fra januar ti oktober har mannskapsotten passert kr. 100 000. Det skydes å gjøres oppmerksom på at Meøysund og karene hans tok seg ferie fra midten av apri ti sutten av jui, penger er ikke at her i i vet! Hvis nå bare Rana Båtfabrikk hadde sendt oss et skikkeig foto av «Sørbøen», så skue vi også ha vært fornøyde. En båt som fisker StadGrense Jakobsev i tida 17. oktober ti 11. november. Toktrapporten konkuderer med at den kjønnsmodne bestanden av atantoskandisk sid vi få ubetydeige tiskudd ti kommende gytesesong. Sida be registrert stort sett på de samme stedene som i fjor ti samme tid, og sammensetningen av sida fordet på årskasser er omtrent den samme. Dersom en sammenikner resutatene distriktsvis, er det bare på Gjerdevika ved Aure at en hadde ike god registrering som i fjor. På ae de andre stedene er forekomstene mindre. distrikter som Gomfjord og Vesteråen, der det i fjor var bra med Fiskeridirektoratet, Informasjonskontoret, Postboks 185, 5001 Bergen. TAKK SKAL DU HA! «Børvåg» har vært på sidetokt angs norskekysten, og har dekka strekningen så godt, vi vi gjerne vise fram på 684 F. G. nr. 24, 1. desember 1977 <<Børvåg>> fant mindre sid enn fjord Astor Canning, Hestvika, har fått konsesjon for utvidese av sitt oppdrettsanegg ved Hestvika i Hitra ti et samet oppdrettsvoum på kvantum. Fartøyets ubegrensete tråtiatese bir inndratt, og det er gitt begrenset tiatese ti å fiske odde, poartorsk og komue med trå aust og vest av Omeridianen i områda nord for 64. Dersom fartøyet bir over 11 O fot etter ombyggingen, vi seinottiatesen bi inndratt. Sea King Mk 43A. Heikopteret er bestit som erstatning for et Sea De beste og mest markerte forekomstene var i Grytafjord ved Aesund, Gjerdevika ved Aure, Søasundet ved Vega, Austnesfjorden i Lofoten, Trondenesvika ved Harstad, Veggfjord og Dåfjord på Ringvassøy, Kvenvika i Ata, Store Torskefjord i Laksefjord og Jarfjord i Varanger. Enkete stimer eer mindre forekomster av sid be registrert på Vartdasfjord, Usteinfjord, Longvafjord, Tresfjord, Hestskjæret fyr, på Fifjorden, ved Buhområsa, ved Kvaøy, Vikna, ved Torghatten, på Vefsn, i Gomfjord, ved Sørvågen og Svovær i Lofoten, ved Gibostad, på Sunnstøbotn, i Tromsøsundet og i Lie Lærrisfjord i Ata. Det er inngått kontrakt med Westand Heikopters Ltd. om evering sid, registrerte en i år ite og ingenting. Tiatese ti ombygging 8000 m 3. av et redningsheikopter av typen Bjarne Nisen, Hammerfest, har fått øyve av Fiskeridepartementet ti å bygge om «M. Nisen» sik at fartøyets asteevne økes ti 2 500 h, Nytt redningsheikopter poartorsk og komue vest av O meridianen og øst av Omeridianen nord for 64 n.br. med et 64 fots nybygg. Prøver som be tatt viste at registreringene i Trøndeagsfykene var umoden sid fra 1975 og 76 årskassene. Eers be det registert overveiende kjønnsmoden sid som var dominert av 1973årskassen, men med gode innsag av 1969 og 1974årskassen, heter det i rapporten fra toktederen Gunneiv Sangot. Feitsidfiskernes Sagsags distriktskontor, og fikk hee tiden god informasjon om hvor sidefisket foregikk og hvor det var rykter om sid. Disse stedene be viet særig oppmerksomhet. Fiskeridepartementet har gitt tråtiatese ti Magne Isaksen, Skjervøy, ti å fiske med trå etter odde, Fiskeridepartementet har i medhod av 1 første edd i ov av 20. apri 1951 om fiske med trå, og Kg. resousjon av 25. juni 1971, gitt Inge Håseth, Bud, begrensa tiatese ti å fiske med trå med M64F På toktet stod en i kontakt med

oktober a to tyske skip ut på den andre store kriekspedisjonen ti Antarktis. Det er forskningsskipet «Water Herwig» og fabrikkskipet «Juius Fock» som er med på ekspedisjonen som ska! vare het fram ti 1. mai 1978, forteer det tyske fiskeribadet «AFZ». britannia, Austraia og Kanada, foruten tyske. Om bord på «Juius Fock» finnes det b.a. en maskin som ska <<skree rå kri. På denne turen vi en forsøke å framstie et konsumprodukt av kri som er hodbart uten kjøing. På tysk hod bir det stit meget store Japanske ekkoodd med farge på fisken Japansk eektronikk har utmerket seg Peru: forbod mot anchovetafiske i f ei re år? Statistikken frå det isandske havforskingsinstituttet syner at det vart fiska 290 000 tonn torsk i isandske 1arvatn dei ni første månadane i år. Utanandske fartøy tok 8 000 tonn av dette. Havforskarane reknar med at det var fiska minst 300 000 tonn torsk ved utgangen av oktober, og at totafangsten av torsk ikkje bir mindre enn 330 000 tonn i år. Dette er i tifee 20 prosent meir enn det havforskarane tirådde som maksimafangst. Den isandske fiskeriministeren, Matthfas Bjarnason, sa før i år om tirådingane frå havforskarane, at han «ikkje vie a eit eer anna forskingsinstitutt ute i by'n forteja meg kva eg ska gjera. Nå seier statsråden situasjonen er god for torskestammen, og at det er meir torsk i isandske farvatn enn havforskarane er viige ti å vedgå. Fiskeriministeren hevdar at den gode fangsten tyder på at stammen er større enn det ein rekna med. Dette går havforskarane imot. Store fangstar treng ikkje bety at torskestammen er stor, hevdar dei. 1976 tok isandske fiskarar 280 000 tonn torsk i isandske farvatn. Då fiska britane ca. 55 000 tonn torsk ved Isand. sendingane har atså vare snare ti å auka sitt fiske etter at dei pressa britar og andre ut m.a. ressursbevaring som argument. Førebes er det ingen ting som tyder på at isendingane vi skjera ned torskefisket i 1978. Isands torskefangst minst 330000 tonn? Tasmenn for britiske fiskerimyndigheter og fiskebåtredere er ikke nådig i sine kommentarer etter at franskmenn og tyskere har tatt dem ved nesen under torskefisket i den norske sonen i Barentshavet. Da Norge stoppet fisket etter at 'totakvoten for EF var nådd, viste det seg at britene hadde mye igjen av den nasjonae kvoten som de hadde fått tidet av den totae EFkvoten. Med andre ord, noen andre har tatt for mye, og det kan ikke være andre enn franskmenn og tyskere, sier en representant for British Fishing Federation 'ti «Fishing News». Britene hadde igjen ca. 2 600 tonn i føge den avtaen om fordeing som EF var bitt enig om internt. Britiske tråerredere ser nå heer mørkt på situasjonen fram ti ju. Britene tatt ved nesen av tyskere og franskmenn Barentshavet Ekspedisjonen er utstyrt med det aer mest moderne og beste utstyr som er å finne. Ekspedisjonen vi ha Buenos Aires som utgangspunkt og 20 vitenskapsmenn vi skifte om å deta. Det detar b.a. forskere fra Argentina, Stor forventninger ti resutatene fra ekspedisjonen, og at tyskerne satser er det ingen tvi om ; 10 mi. tyske mark er investert fra myndighetenes side i dette prosjektet. Ny omfattende kriekspedisjon i tysk regi F. G. nr. 24, 1. desember 1977 685 Partråarparet «Margrethe Bojen og «Francis Bojen» har evert den største partråarfangsten ti nå i Grimsby. Båtane kom heim med 1 519 kits (ca. 96,5 tonn) etter ei tur på 1:? dagar i Nordsjøen. Rekord i kroner og øre, vart det ikeve ikkje, då ve 400 kits var sei og noko av fisken i tiegg var småfaen. Men fangsten vart betat med f 44 985. mai i år everte desse partråarane ein fangst som dei fekk betat f 47 749 for. Fangsten denne gangen fordete seg med 808 kits på «Margrethe Bojen» og 711 kits på «Francis Bojen», oppyser «Fishing News. Britiske partråarar med storfangst Direktøren for havforskningsinstituttet i Peru, admira ndacochea, har sagt at det vi bi gjennomført forbod mot å fiska anchoveta i fire år eer meir, dersom det trengst. Havforskningsinstituttet har drive kartegging av anchovetastammen i haust, og admiraen har oppyst at ein har sett «nokre» anchovetastimar under gyting. Det vart innført forbod mot å fiska anchoveta i mai i år, og de i feste reknar med at forbodet minst vi vara ut året, skriv «The Andean Report. FAO har gått sterkt inn for fiskeforbod i to år for å gi anchovetastammen betre høve ti å bygga seg opp att. Dei feste reknar med at anchovetastammen nå er på meom to og tre miionar tonn, mot 20 miionar tonn som var det vanege for nokre år sidan. For å hada hjua i gang i den økonomisk viktige fiskemjø og fiskeojeindustrien, har det i haust bitt fiska sardin og matfisk som t.d. ysing, ti oppmaing. Det siste har ført ti sterke protestar frå hermetikkindustrien, som vi ha «sin fisk i fred. nok en gang. Nå har japanerne framstit et ekkoodd som kan vise de forskjeige fiskeartene i farger. På bideskjermen er sjøen bå, havbunnen rød og panktonet hvitt. Fiskestimene viser seg i forskjeige farger fra rødt ti bått. Med itt trening kan en ett bestemme hva sags fisk som er på skjermen.

føgje teegrambyrået TASS har fiskeriminister Aexander shkov oppyst at Sovjetunionen i 1976 fiska nær 13 mi. tonn. Dette er ein auke på 30 prosent samanikna med året før. Eit så stort kvantum tyder at Japan ikkje enger er den nasjonen som tar størst fangst. Irand eksporterer makre ti Afrika Eit firma i Irand, Kerry Fish Ltd., gjekk nyeg sigrande ut av kampen om Britane skeptiske ti oppdrettsaks? Fishing News». Under denne overskrifta, skriv «Fishing News» at medingane om at Noreg berre vi gi isens ti 150 EFfartøy for fiske i Nordsjøen, har kome som eit sjokk på fiskarar i Grimsby. Avisa har snakka med sjefen for eit stort agenturfirma, og denne hevdar at: Det er attereg få isensar for heie fiskefåtane ti Danmark, Begia, Nederand, Skotand og Engand, og vi vera eit avoreg trugsmå mot partråarane». Han seier vidare : Eit auseg oversag skue tyda på at Grimsby berre vi få meom fem og ti isensar, og det vie verkeeg føra ti katastrofe». På eit møte i Grimsby Seiner Owers' <<Norway shock!>> Fishing News». kri. Ein britisk vitskapsmann frå Humberside Laboratory for Fish Technoogy ska vera med på turen, oppyser Sovjet og Japan har drive forskning på og fiske etter kri i snart ti år, og russarane har meom anna funne ut at kripostei er eit førstekasses midde mot magesår. Forskarar reknar med at Formannen i «Irish Aquacuture Association, Frank Leonard, har sagt at britane førebes ser ut ti å vie ha aks som er oppvaksen i «Vi» t istand, dei er skeptiske ti oppdrettsaksen. Men Leonard finn trøyst i at det same skjedde da ein starta oppdrett av kyingar, men nå et ae kyingar utan å tenke på at dei adri har sett anna enn kunstig ys. Hamburg er på veg ti Antarktis for å driva produksjonsprøver med kri. Ekspedisjonen ska meom anna prøva å få evert eit større parti makre ti afrikanske interessentar. første omgang er det snakk om ei evering på 1 000 tonn ti ein verdi av 200 000 pund, forte! «The Irish Skipper, men det Sovjetfiske på 13 mi tonn i 1976 686 F. G. nr. 24, 1. desember 1971 ei amerikansk maskin for piing av Det vesttyske forskningsfartøyet Water Herwig og eit fabrikkskip frå Vesttysk kriekspedisjon er von om meir eksport ti Afrika. Berre to isandske ringnotsnurparar var på sommeroddefiske ved Newfoundand sist sommar, skriv det isandske badet «Ægir». «Harpa» og Grindvikingur» for frå Isand 22. og det kan fiskast opp ti 100 miionar tonn kri for året. Dei to fartøya ska vera i sydisen ti mai neste år. Det er den tredje ekspedisjonen vesttyskarane sender ti Antarktis for å utforska dei ovande kriressursane, skriv det svenske badet Yrkesfiskaren». Når bir det sendt ein eigen norsk kriekspedisjon? Berre to isandske båtar på sommeroddefiske ved Newfoundand seiners», snurrevadbåtar som igg oppankra når dei haar snurrevaden, må bi hadne utanfor isenssystemet. Etter møtet sa ein tasmann ti Fishing News» at: Anchorseining er eit passivt fiske. Det bir ikkje gjort nokon skade på feta. Vi brukar nå 4 1/2 tommars not som er svært ressursveneg ettersom den umodne fisken går igjennom. Vi forstår at det må innførast Association (snurrevadbåteigarforeninga), vart det vedtatt å prøva å pressa Noreg ti å gi ovnad om at «anchor miionar isandske kroner. Grindvikingur» everte 1 874 tonn odde og 116 tonn rogn ti i at 22,2 miionar kroner. Prisane på odde varierte meom $ 59,50 og $ 34,00. Den minste prisen vart betat for odde med berre 3 prosent feitt. Gjennomsittsprisen på rogna var $ 430,00 pr. tonn. Dei to båtane kom heim att ti Isand 10. jui. 1976 var det fire isandske ringnotsnurparar som fiska ved Newfoundand, oppyser badet. Dei fiska i at 8 839 tonn ti eit verde på 36,1 ~iionar isandske kroner. 27. mai. Dei everte fangstane i St. Johns på Newfoundand. Første fangsten vart evert 29. mai, og den siste fiska på enger. «Harpa» fiska i at 1 520 tonn odde og 99 tonn rogn ti eit verde på 17,7 som base, og dermed skue det vera kart at dei norske restriksjonane vi ha store verknader, skriv det britiske fiskeri badet. Det vi ikkje så så hardt ut for dei båtane som driv snurrevadhaing for anker» (anchorseining), sjøv om mange 25. juni. Då var odda utgytt og uråd å restriksjonar på partråfiske og vaneg snurrevadfiske. Men vi håpar at nordmennene vi forstå at snurrevadfiske med oppankra båt er noko anna. Vi vi venda oss direkte ti Noreg og be om at spørsmået bir vurdert på nytt, og samstundes ta spørsmået opp formet med regjeringa.» «Fishing News» skriv at det heit sikkert vi koma feire kager, spesiet frå Skotand, på taet på isensar. Lisensieringa som ska ta ti å gjeda frå januar 1978, vi verka spesiet øydeeggande for partråarane, og det er feire og feire båtar som går i gang med partråing i Grimsby. Mange av partråarane fiskar oppti 80 prosent av tida i norsk sektor i Nordsjøen, skriv 20 partråarpar som fiskar med Grimsby ein tredjede av tida. Nå er det ca. 100 snu rrevadbåtar og av desse båtane fiskar i norsk sektor

andbrakt fisk i Norges Råfiskags distrikt i tiden 1. januar13. nov. 1977 etter innkomne rikssammendrag. råfiskvekt. (Tivirket fisk er omregnet ti råfiskvekt. Biprodukter er ikke med i taene). 1 Prissone og 2 omfatter Finnmark, () Tana og Varanger og Vadsø sorenskriverier (2) Hammerfest og Ata sorenskriverier. 2 Prissone 3, hee Troms fyke. 3 Prissone 4, 5 og 6 omfatter Nordand (4) Vesteråen sorenskriveri unntatt den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, (5) den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten sorenskriverier, og Bodø byfogdembete, (6) Rana, Astahaug og Brønnøy sorenskriverier. 4 Prissone 7 og 8 (7) NordTrøndeag fyke, (8) SørTrøndeag fyke. 1 Prissone 9, Nordmøre I uken I uken I at Fiskesort 31{106{11 7{111311 pr. 1311 1977 1977 1977 Prissone, 2. Finnmark 1 Torsk.... 006 Sei....... 373 Brosme... 31 Hyse..... 260 Kveite.... 3 Rødspette. 2 Båkveite.. 47 Uer... 38 Steinbit... O Reke.... Annen fisk 2 I at...... 772 Prissone 3. Troms 2 Torsk.... 712 Sei....... 180 Brosme... 33 Hyse..... 76 Kveite.... Rødspette. Båkveite.. Uer..... Steinbit... Reke.... Annen fisk I at...... 29 30 3 50 5 119 Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Torsk.... 646 Sei....... 234 Brosme... 43 Hyse..... 65 Kveite.... Rødspette. 2 Båkveite.. 28 Uer...... 39 Steinbit... 5 Kvitange. 9 Reke... 6 Krabbe... Annen fisk 25 I at.... 103 Prissone 7, 8. Trøndeag' Tonk.... 21 Sei....... 15 Lange... Brosme... Hyse..... 2 Kveite... Uer... 3 Reke.... Krabbe... Hummer.. Annen fisk I at...... 44 Prissone 9. Nordmøre 1 Torsk.... 9 Sei....... 94 Lyr...... 2 Lange... 14 Båange... 3 Brosme... 38 Hyse..... 4 Kveite... Uer... 2 Reke.... Krabbe... Hummer.. Annen fisk 2 I at...... 168 Råfisk. i at 4 206 Råfiskaget i at pr. 14/1176.. X 976 97 710 241 22 749 40 314 305 13 829 2 46 207 22 778 23 842 8 527 2 890 9 1620 139901 681 150 99 143 4 12 71 8 95 9 273 44 578 18 015 049 3 410 33 42 972 262 221 9 536 257 79 375 607 87 598 177 15428 61 2 176 67 5 303 4 129 8 109 53 016 39 638 4 343 3 299 4 723 Fersk 763 85 4 121 42 104 176 212 23 Frysing Sating 57 542 27 569 1061511752 31 155 12 379 64 4 102. 601 623 7 504 2 889 9 Anvendt ti Hengt 10 141 271 124 85 3 530 85 290 39 558 10 621 263 141 4 591 33 40 16 559 4 15 278 24 206 5 037 10 773 9 406 2 439 90 2 956 700 217 9 536 3 3 818 2 064 630 284 206 18 2 652 34 175 35 684 6 814 3 762 122 92 410 125 97 328 855 36 26 163 7 727 O 3 485 4 12 688 767 307 31 851 25 030 4 433 780 356 718 7 174 275 24 212 511 112 42 70 45 081 127 119 607 46 181 072 115 955 8 208 39 793 38 545 27 7=7=2=:4=2o=~217 26 3 461 15 8 607 529 279 6 218 81 8 212 5 373 308 3 266 64 15 335 16 746 68 10 910 3 132 34 086 19 209 78 903 353 36 3 197 307 354 431 9 16 199 47 101 86 160 168 2672 468 438 128 48 105 198 6 183 O 976 4 397 19 34 9 287 12 5 734 104 5 291 4 126 30 14 16 559 319 275 185 2 98 78 20 224 16 978 663 5 589 9 116 278 4 253 367 544 18 725 170 581 125 307 48 831 2 64 2 404 159 4 919 032 209 768 29 553 2 448 245 78 22 3 346 15 227 X 352782 19464154361 80575 91986 6 30 Herm. 676 O 177 863 6 6 792 330 227 19 12 148 179 297 297 3 765 5 913 For Oppm. 17 2 5 11 3 26 13 13 31 13 31 36 35 35 39 296 34 449 F. G. nr. 24, 1. desember 1977 687

F eitsiqfis kernes sagsag (Nord for Stad) Feit og småsid Nordsjøsid... K ystbrising.. Havbrising... Makre.... Vinterodde.. Sommerodde. Øyepå.... Tobis........ Komue.... Hestmakre.. Poartorsk.... I at... J Noregs sidesasag (Sør for Stad) Vintersid... Feit og småsid Nordsjøsid... K ystbrising.. Havbrising... Vinterodde.. Sommerodde. Øye p å o o o Tobis... Komue... I at... I uken 14 20/11 1977 Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 27/11 1977. 1 2201 7~1 33 = 0341 256! 421 = 3981 I uken I at i' Kvanta 1977 brukt ti: 2 \~JP Pr. 28/111 Pr. 27 ~i Fersk Frysing Sating Herme Dyre og 1976 1977 1 Eksport j Innen!. Konsum Agn tikk fiskefor 70 423 3 2631 4 609 140/ 158 5 5451 5 376[ 6801 43 747 1 34 703 1, 1 1 104420,1 187 771 735 893 t 665 821 1981 19 2741 14 1791 2U31 595 1 133101 7512 = 1~1 ~, 19 ~ 5571 6 897 426:1 930 25811 919377 1 75471 358 2S 139 26 485 ' 3 589 68 3 305 620 87 793 47 2461 526 125 839 223 823 79 956 3 369 169818/ 118 9061 43 7331 76 653 1 12 549 31 241 5 0571 469 773 1 547 4381 147 o 697 8441 28 81 13 122! 590 31 5 462 326 8 409 1 204 1 131 3 225 3 4431 279 96 43~1 ~ 4 689 / _, 223 12 73 87 3951 93 42 365 319 8191 5 4 342 4 347 1 Me og oje 874 13 36 23 551 4 575 174 974 665 821 209 13 970 595 7 512 18 5 693 1886 454 34 992 8 3 6 235 660 7 19 4 508 223 823 79 956 3 036 115 87 76 653 31 24 7 227 1 3 723 1 532 105 Norges Makreag StL (Sør for Stad) Makre... 166 040 141 382 733 26 516 935 18 118 109 517 Hestmakre.. 2 756 2 2~1 2~1 r~. _... 1 i 168795! 1413821 733 1 2 284! 26 516J 9351 181 2611 1181 09 517 Samede kvanta : Vintersid... 358 28 204 93 34 Feit og småsid 220 70 6d 4 402 19 228 603 279 265 997 8 3 N ords j øs id... 31 093 3 7291 3 256 96 377 Kystbrising.. 037 226 8 850 12 622 / 74 14 392 10 577 534 30 Havbrising... 1620 89473 4 5261 19 4 508 Makre.... 1 209 786 176 0841 290 2 980 31 978 6 2is 104 2h 1 153 133 068 Vinterodde.. i 23() 258: 411 594 6 897 326 4 575 398 797 Sommerodde. 735 893 : 745 776, 745 776 Øyepå.... 175 3 567 189 092 J 133 0861 3 245 129 841 Tobis...... 43 9361 77 2481 77 248 Komue.... 25 859. 38 7531 =i 38 75'6 Hestmakre.. 18. 3 Poartorsk... 9~1 18 = I at... 2 4321 5 483 2 568 825:2 608 1981 8 2801 3 2491 38 3681 66231 22321 118351 9 53312 528 076 Av fjordsid be det i uken brakt i and 23 tonn, og pr. 27/11 1977, 1830 tonn. Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg h fersk sid... 93 hecto1itre fresh herring h fersk IC'dde o. o 97 hectoitre fresh capein h fersk poartorsk... 97 hectoitre fresh poar cod... hectoitre fresh h fersk øyepå 100 Norway pout... Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg 93 h fersk to bis... 100 hectoitre fresh sandee1 100 97 h havbrising (oppmaing) o o. o o 95 hectoitre sprat for mea 97 skjeppe brising skjeppe sprat for 95 (konsum) o. o. o o o o 17 human consumption 17 100 688 F. G. nr. 24, 1. desember 1977

20. november 1977 1977 1977 1977 i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre og Romsda fiskes asag Torsk o o o o 600 34 730 970 19 600 12 910 250 Sei... 000 100 13 975 2 370 600 9 555 350 100 Lange.... 300 25 8 905 3 680 100 5 075 50 Båange... 100 250 250 Brosme. o. o 300 Hyse o o 160 Pigghå o o 6 Steinbit..... 65 6 155 150 5 465 540 755 484 996 275 6 Kveite... 30 507 101 406 Fyndre..... 2 2 Uer... 187 37 150 Lyr o o. o o 20 20 Reke... 230 60 6 075 25 6 050 Krabbe.... 140 140 F. G. nr. 241 1. desember 1977 689 Rogaand fiskesagsag SJL Torsk o o 3 2 357 297 4 56 Sei... 9 34 3 502 327 910 265 Lyr o 3 189 189 Lange... 181 114 67 Brosme o 89 86 3 Hyse o o 150 150 Fyndre... 4 4 Pigghå o o. I 42 453 453 Skate... 19 19 Å o o o o 48 48 R eke... 2 555 555 Skagerakfisk S/L og Hummer..... 13 13 Sogn og Fjordane Krabbe...... 121 382 382 Fiskesasag, pr. 13/ 11 Annen fisk... 2 7 136 495 641 I at..... 26 216 7 078 4 132 2 555 391 SfL Hordafisk Torsk o o. 55 55 Sei... 3 287 645 2 642 Lyr.. '..... 19 19 Lange... 158 158 Båange... 52 52 Brosme o o 68 59 9 Hyse 14 14 Uer... 3 3 Kveite... 35 5 30 Fyndre... 5 5 Skate... 6 6 Pigghå o 550 550 Reke.... 17 14 3 Krabbe..... 78 78 Hummer... 7 7 Makrestørje.. 267 80 187 A... 56 56 Annen fisk... 99 92 7 I at... 5 776 2 659 2 869 170 78 Sogn og Fjordane fiskes asag Torsk o. o 7 860 298 562 Sei... 20 6 532 110 2 545 3 437 440 Lyr o o o o 8 174 174 Lange...... O 3 063 820 2 093 150 Brosme o o 15 Hyse o. o o o 4 Pigghå o 400 Hummer..... Krabbe... 220 220 146 146 8 125 5 315 2 810 Makrestørje.. 170 170 Annen fisk... 10 387 248 90 49 I at....... 474 21 677 7 I 5 615 8 312 590 49 Annen fisk... O 138 78 60 I at....... 3 780 250 73 845 8 923 27 962 34 530 940 490 Fisk brakt i and i I uken I uken I at Anvendt ti tiden 1. januar Fiskesort 7 13/ 11 1420/ 11 pr. 20/ 11 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm.

Fiskesort Skagerakfisk S/L Torsk....... Sei o o o Lyr o o Lange....... H yse o Pigghå Etabering av fiskeoppdrettsa n egg Endret tråtiatese Fyndre... R eke.... Å o o. o Hummer..... I at........ I uken I uken I at 7 570 442 11 840 555 3 239 205 124 61 89 8 1 22 142 142 77 77 54 4 448 2 693 brt. for Bjarne Bendiksen, Gibostad. Det er en forutsetning at m/tr. «Rongos» T22LK går ut av fisket og tas ut av registeret over merkepiktige fiskefarkoster. Konsesjonssøknader stiet i bero Anvendt ti Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. 43 85 204 8 1 29 5 63 8 45 192 329 234 192 Ingof Møgster, Kobeinsvik Sigvad Hufthammer, Torangsvåg Sverre Torgersen, Haugandshea Idar Kvasvik, Leinøy Ersnes Fiskeoppdrett, Innsmøa og Lyngsnes Fiskeopdrett, Rørvik, har fått konsesjon for oppdrett av aks, ørret og regnbueørret i fytemærer, hver med et samet oppdrettsvoum på 5000 m 3, okaisert henhodsvis ved Løkkskjæret ved Ersnes og i Hamsviksvågen, Indre Vikten i Vikna. sitt tidigere tisagn om tråing med 690 F. G. nr. 24, 1. desember 1977 Fiskeridepartementet har endret Annen fisk... foreta en samet vurdering av søknadene en eer to ganger i året. Begrunnesen for dette er at kapasiteten i ringnotfåten er for stor i bør derfor bygges noe ned. Samtidig med dette er der en betydeig forhod ti ressursgrunnaget. Fåten å måtte same opp søknader om utskiftningstiateser for å kunne frysetråer (nybygg) på innti 499 Fiskeridepartementet har funnet 713/11 1420/11 pr. 20/ 11 Fersk 1977 1977 1977 en 152 fots hekktråer ti en 165 fots 4 615 378 12 12 7 740 740 nybygg har derfor fått underretning om deres søknader er stiet i bero, og søknadene først vi bi tatt opp ti behanding en gang i første havår 1978: Trygve Økand, Torangsvåg Njå Møgster, Kobeinsvik pågang etter tiatese ti bygging av nye ringnotfartøyer. Departementet gjør over for søkerne oppmerksom på at det arbeides med nye forskrifter for utstedese av ringnotti ateser. Føgende søkere om tiatese ti utskifting av ringnotsnurpere med Odd Magnus Stenevik, Bekkjarvik

ising og Av dette ti Of whichfor Fiskesorter og sagsag Januar jui 1977 Januar fersk her Species and saes organizations jui 1976 jui 1977 bruk frysing hen sating meti oppfresh freezing ging sating sering maing consump drying canning reduction tion Fiskesorter Species : OOOkr. OOOkr. OOOkr. Å Ee........... 91 265 63 950 124 920 124 S trømsid og vass id Siver smet 4 3 398 264 122 276 Lodde Gapein....... 1146102 340 758 1322697 446 907 7 985 1314640 Laks, sjøaure Samon, Sea trout.. 16 473 7 206 22 722 18 4 Kveite Haibut o. o o o o 462 5 177 164 2 378 600 7 982 242 344 o 14 o Båkveite Greenand haibut..... 983 2 637 133 416 855 2 463 220 635 o o Rødspette Paice.......... 168 541 17 54 130 447 110 20 Lo o Annen fyndre Otherfatfish... 82 271 7 25 70 236 67 o o 3 Brosme Torsk o 9 901 32 224 514 4 905 8 877 28 4 14 791 27 780 6 266 13 o Hyse Haddock.... o. 21 305 53 922 3 859 i 102 17 104 49 995 2 858 13 255 520 199 267 5 Torsk God o o o o. o 212 165 676 503 12 047 40 615 229 092 824 996 8 760 90 110 37 897 90 776 455 94 agn bait Øyepå Norway pout... 120 512 41 487 8 718 3 305 74 164 30 130 74 164 Poartorsk Poar cod........ Hvitting Whiting o 74 110 o 55 97 53 2 o o o o Lyr Poack o o o o 760 2 154 80 207 784 2 233 760 8 13 2 Komue Bue whiting........ 25 849 7 743 3 39 993 I 863 662 39 33 1 Sei Saithe................ 55 655 88 580 7 181 13 615 55 608 113 2 70 5 772 19 950 7 139 22 394 25 1 102 Lysing Hake............... 323 330 5 23 225 961 200 25 o o Båange Bue ing............ 669 2 192 94 304 708 2 340 102 106 499 Lange Ling.............. 11 640 5 1 029 2 184 9 689 I 024 48 211 2 940 12 345 6 719 8 o Torskeever God iver........ 7 505 3 954 165 109 12 488 8 641 12 488 Seiever Saithe iver...... 187 72 20 10 134 82 134 Torskerogn God roe...... 2 905 6 876 44 395 5 024 15 840 638 614 241 568 2 963 Vintersid Winter hening....... 244 1 374 5 15 327 47 Feitsid Fat herring o. o. o o. o o o 317 15 51 71 11 5 27 26 si Småsid Sma herring........ 68 92 69 68 112 106 105 6 Fjordsid Fjord herring...... 072 2 390 132 470 845 2 151 840 5 Nordsjøsid North Sea herring.... 29 776 40 065 365 629 3 203 6 921 33 1 2 270 602 Sardinea........... Brising fra: Sprat from : o o. o Nordsjøen The North Sea o 61 063 28 775...:.._ 430 227 37 393 Norske fjorder Norw. fjords... 3 408 6477 2 531 5 213 4 746 9 729 15 14 4 414 302 Makre Mackere......... 26 326 28 655 19 537 18 625 23 145 29 066 2 577 3 702 o 15 015 Hestmakre Horse mackere o Pir Young mackere............. 2 2 Makrestørje Tuna........ 110 720 110 720 30 80 Størjeever Tuna iver......... o o 4 6 4 Tobis Sandee.......... 42 913 15 042 2 974 153 67 289 26 636 67 289 U er R edfish.............. 2 176 4 778 207 52 1 3 078 6 499 195 804 J 32 o 46 Steinbit Gatfish........... 123 996 209 309 124 2 053 100 019 o o o 5 Horngje Garfish.......... o o o o o Breifabb Monk....... 594 654 31 89 599 760 507 9 1 o o Pigghå Picked dogfish o 5 095 12 716 289 731 3 749 10 186 2 590 084 75 o Håbrann Porbeage........... 73 427 12 82 18 112 o 18 Brunhai Brown Shark........... Sverdfisk Swordfish.......... Diverse haiarter Other shark.... Skate, rokke Skate, ray......... 265 342 59 76 405 443 92 214 98 Krabbe, Grab o o o 2 20 61 21 64 21 o Hummer Lobster..... 21 991 44 22 067 22 Sjøkreps Norway obster o o. 22 291 o 2 8 176 7 Reke Deep water prawn...... 12 937 84 853 3 070 15 755 14 820 90 042 062 12 027 712 o Akkar Squid Hoder Heads o o.. 134.. 725.. 3 434.. Tang og tare Seaweed, drieå................... Annen torskefisk Other cod species 507 448 31 32 373 246 78 o o 293 Annen fisk Uncassified........ 185 174 13 11 244 82 21 o o o 222 Annen ever Other iver o 619 243 47 23 676 274 676 Annen rogn Other roe.......... 623 2 833 113, 619 858 3 875 420 325 84 6 23 I at Tota.................. 1806541 11554921 1 66 1441135 32211906501 11794521 1 33 6291156 7371 48 79j128 0601 8 803 1 15285261 Sagsag Saes organizations : Fjordfisk SjL o. o. o o o 932 8 411 182 168 627 7 073 327 _ 206 94 Skagerakfisk SjL o o o o 3 499 17 778 236 607 3 267 18 862 886 54 172 091 64 Rogaand Fiskesagsag S/L..... 5 166 13 562 394 770 5 115 14 877 2 557 2 071 420 51 16 S/L Hordafisk o o o o. 2 815 5 211 489 785 3 180 8 661 2 257 749 174 Sogn og Fjordane Fiskesasag.. 16 233 46 779 2 504 8 651 17 254 55 614 3 314 3 495 673 8 655 o 117 Sunnm. og Romsda Fiskesasag 5 1 488 184 913 4 139 17 937 48 300 209 575 6 046 15 090 2 205 24 426 444 89 Norges Råfiskag......... 268918 767 383 23 975 72277 291 757 917 939 13 231 120 854 44 913 93 571 2 491 16 678 Norges Makreag S /L o o o 21 669 24 652 12 966 12 908 16 386 23 020 2 538 2 130 o 10 630 Håbrandfiskernes Sasag... 71 4 16 12 80 18 106 18 Noregs Sidesasag o. o o o. 377914 154 437 13 013 8 767 394 619 158 734 374 2 597 508 2 344 388 795 Feitsidfiskernes Sagsag... 1056654 33 1 229 8 234 8 372 1123742 379 512 40 9 679 134 2 176 1110866 Omsatt utenom sagsagene o o 182 150 236 548 59 177 I at Tota.............. 1806541 1554921 1 66 1441135 32211906501117945211 33 6291156 7371 48 791 1128 0601 8 803 j 1 1528526 1 Av dette 9 630 tonn tz dyrifm. Of whzch 9 630 tons used as anzma f eedzngstuffs. Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i jui 1977 og januarjui 1976 og 1977 Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in Jui 1977 and January Jui 1976 and 1977. 85 1 19 955 19 088 847 955 72 12

Fisket i perioden 14.27. november : Uka 14.20. november. Svakt og ujevnt havbrisingfiske. Ferskfisktråerne everte små fangster også denne uka. Meget godt brisingfiske i Trondheimsfjorden. Bra også sør for Stad. Svak uke for industritråerne. Meget godt inefiske i Finnmark. Jevnt over meget godt fiske både på ine og garn i Troms. Torskefangstene sterkt oppbanda med skrei. De feste seinotfiskerne i Råfiskagets distrikt har tatt «jueferie» etter et godt år. Fisket devis værhindra i Vesteråen og Lofoten. Eers brukbart fiske både på ine og garn. Godt vær, men få fangster rapportert fra Hegeand. Stie i Trøndeag. Fra Vestandet bir det medt at fere bankinebåter har sutta av fisket 'for i år. Man regner med at det er årets siste tur for de feste som fortsatt er på fetet, og at fiskerne vi ta ferie etter hvert som båtene kommer i havn. Svakt pigghåfiske i Nordsjøen. Fortsatt bra fiske på kysten, spesiet i Rogaand. Bra seinotfiske sør for Stad, spesiet i Hordaand. Meget godt fiske i Fjordfisks distrikt denne uka. Langt igjen før havbrisingkvoten er tatt Havbrisingfisket er svært ujevnt, og tatt i betraktning at det er reativt mange ringnotsnurpere med, må fisket generet betegnes som svakt. Noregs Sidesasag oppyser at aget Jkk inn 36 870 h havbris ing denne uka. Men dårig vær i Nordsjøen gjorde fisket vanskeig de feste dagene. Ved utgangen av uka var det medt inn ca. 125 850 h havbrising siden fisket tok ti. Den norske kvoten er på ve 1 miion hektoiter (1 05 000 tonn) og fisket er turkvotereguert sik at ingen båt kan evere mer enn 3 800 h pr. tur. Med itt ruskevær i tiegg, kan vi godt komme i den situasjonen at Norge ikke greier å ta kvoten for 1977. Igjen ei svak uke for industritråerne ndustritråerne kom ut denne uka, men været i Nordsjøen var ikke det beste. Dette førte ti små andinger av industrifisk. Noregs Sidesasag meder at aget tok imot 11 417 h «øyepå og annet». Feitsidfiskernes Sasag fikk inn kun 331 h øyepå. Storfiske etter brising i Trondheimsfjorden Trondheimsfjorden har brisingfisket sått ti for fut. Det bei tatt ca. 45 000 skjepper denne uka, oppyser Feitsidfiskernes Sasag. Det er rein og fin brising av førstekasses kvaitet, og best av at, det er for øyebikket ingen probemer med avtaket! To frysebåter tar unna 692 F. G. nr. 24, 1. desember 1977 Dårig vær og svakt havbrisingfiske i Nordsjøen Meget godt inefiske i Troms og Finnmark Bra fangst for bankinebåten «Seir» som everte 65 tonn rundfisk, 7 tonn frossenfisk og 2 tonn satfisk etter tur ti Færøyane.

inefangster fra 3 0004 000 kg (100120 kg pr. stamp). Fangstene i VestFinnmark: Nordvågen: 20 inebåter med fangster på ca. 100 kg pr. stamp. Kamøyvær: 4 seigarnbåter med oppti 3 000 kg sei. Skarsvåg: Linefangster fra 80 11 O kg pr. stamp, juksa gjennomsnitt 200 kg pr. snøre. Honningsvåg: 3 tråfangster på 38, 43 og 49 tonn, inefangster fra F. G. nr. 24, 1. desember 1977 693 Sik var fisket i AustFinnmark : Bugøynes: «Bugøyfisk» 43 tonn. Vadsø: «Vadsøtrå» 26 tonn, ine: smått. Vardø : «Kerak» 53 tonn, inefangster fra 100150 kg pr. stamp. Båtsfjord: «Makkaur» 35 tonn, «Røeggen» 47 tonn, «Persfjord» 55 tonn, «Arne Johan» 8 tonn, «Isak Manes» 4 tonn, inefangster oppti Bankinebåten «Øyner», den første som er spesiabygd for Mustad Autoine egne 9 000 kg (100130 kg pr. stamp), maskin, fisker meget godt på Tromsøfaket. Tromsøtråeren «Hagbart Kræmer» som har drevet prøvefiske nordøst av Bjørnøya, har bare fått stor fin fisk, for det meste skrei. konsumbrisingen og to føringsbåter tar imot brising ti fiskefor. Det er ca. 20 brisingbruk i fiske på Trondheimsfjorden nå, bir det oppyst ti Fiskets Gang. Brisingfisket sør for Stad er også bra. Noregs Sidesasag oppyser at aget omsatte 15 065 skjepper denne uka. Meget godt inefiske i Finnmark Ferskfisktråerne everte reativt svake fangster denne uka også. Men ti gjengjed var det meget godt fiske på ine både i Aust og VestFinnmark. Fra Forsø bir det medt om 150200 kg stor, fin fisk pr. stamp. Gjesvær meder om 120140 kg pr. stamp, også der storfisk. Fangstene i Forsø var tatt på akkaregna ine. Vardø meder om inefangster fra 100150 kg, Båtsfjord 100130 kg og Berevåg 100120 kg pr. stamp. Bare i Vadsøområdet so inefisket fei. Fisket bir betegna som «smått». føytinefangster fra 80100 kg hyse pr. stamp. Det bir oppyst at for småtråerne «Arne Johan» og «Isak Manes» var dette siste turen i år. Berevåg: Li nefangster fra 100 120 kg pr. stamp, snurrevadfangster oppti 1 000 kg. Mehamn : «Mehamntrå» 50,5 tonn, «Nordkyntrå» 43,5 tonn, inefangster fra 100120 kg pr. stamp, juksafangster fra 100300 kg pr. båt. Kjøefjord: «Kjøefjord» 47 tonn, 70100 kg pr. stamp. Gjesvær: 120140 kg stor, fin fisk pr. stamp på ine. Havøysund : 15 inebåter fangster fra 80120 kg pr. stamp. ca. 50 tonn, seigarnfangster fra Sørvær: 2 tråfangster begge på fin fisk pr. stamp på akkaregna ine. Forsø: 150200 kg kun stor og med 10005000 kg, gjennomsnitt 3 000 kg sei, inefangster på ca. 100 kg pr. stamp i gjennomsnitt. Hammerfest: 11 tråfangster fra 1240 tonn, gjennomsnittig 30 tonn. Kvafjord: Kveitegarnfangster fra 100300 kg kveite. Torskefangstane i Troms mye oppbanda med skrei Skreien er på innsig, bir det medt fra Troms. De feste torskefangstene som bei evert i fyket denne uka, var mye oppbanda med

dårig vær. Sik var fangstene : 11 000 gjennomsnittig 6 000 kg sei, 3 000 og 4 000 kg torsk og brosme. På innersida av Lofoten bei det 3 000 kg brosme og ange. Sti e i Trøndeag nattstått bruk. skrei. Ferskfisktråeren «Hagbart Kræmer» som har drevet prøvefiske med trå i området nordøst av Bjørnøya, har fått stor, fin fisk, oppyst. Bankinebåtene tok fine fangster på Tromsøfaket. Det er bant andre «Øyiner», «Heskjær», «Lyshaug» og «Langsund» som drifter der. «Øyiner» er utstyrt med Mustad Autoine egnemaskin, og denne er mannskapet meget fornøyd med, det meste av fangsten. Godt fiske i Troms denne uka også. Men drifta var noe hindra av To andre bankinebåter, «Sua» og «Maber», som drev prøvefiske med svakt resutat, fisker nå meget godt, Tråeren «Kjøefjord» everte 47 tonn i Kjøefjord. (Foto Per Asaker). tonn vesentig torsk, tatt på feta utafor Finnmark. Arnøyhavet: Linefangster fra kg bandingsfisk i gjennomsnitt på ine. Tromsøfaket: Linefangster fra for det meste skrei, bir det også bankinebåter everte 25, 27 og 34 tonn vesentig torsk. Fugøyhavet og Torsvåghavet: etter det Fiskets Gang får oppyst. bir det medt. Disse båtene sater 2070 tonn, gjennomsnittig 50 1 000 2 500, gjennomsnittig 1 500 600 kg i gjennomsnitt, juksafangster rundt 150 kg torsk pr. båt. kg bandingsfisk, garnfangster på Lyngen : Garnfangster gjennomsnitt 500 kg sei, torsk og uer, 600 5 000 9 000 kg vesentig torsk, 3 694 F. G. nr. 24,. desem ber 1977 Atte tråere everte fangster fra kg sei og uer. Maangsgrunnen : Linefangster fra 3 0004 000 kg torsk og hyse, snurrevadfangster fra 1 0003 000 kg torsk og fyndre. Muegga: Seigarnfangster 2 000 Mefjordhavet og Øyfjordhavet: Linefangster på 800 kg torsk og hyse i gjennomsnitt, 2 snurrevadfangster på ti sammen 1 000 kg for det meste torsk. Sommarøyhavet: 2 rekefangster på 100 og 120 kg reker, små i nefangster på 250 kg torsk i gjennomsnitt. torsk og hyse, seigarnfangster fra Svovær: Seinotfåten har tatt ju! Nå har seinotfiskerne tatt ju, bir det oppyst i Svovær. Det er sutt på seien, og dessuten har de feste seifiskerne tjent godt, og kan unne seg en ang jueferie. Det er fortsatt tråerne s.om skaffer råstoff ti Lofoten og Vesteråen. Men noe anna fiske er det; og det bei tatt brukbare fangster på garn 1 5007 000, gjennomsnittig 4 000 1 500 2 800, gjennomsnittig 2 000 gjennomsnittig 500 kg for det Linefangster fra 1 000 13 000 kg meste torsk. Mjøvikhavet : 2 inefangster på uer og torsk. Stordjupta: Seigarnfangster fra kg sei, uer og torsk. Grøtøyhavet : Småinefangster på Det er sti Ie på fiskerifronten i Trøndeag. Det virker som om fiskerne har gått på and etter at krabbesesongen og ikke minst «sidesaget» er over. Fere bankinebåter har gitt seg for i år. Andre er ute på siste tur. og ine denne uka, på t ross av at fisket var devis værhindra. Disse fangstene bei evert : Vesteråen kom 7 tråere inn med fangster fra 30 57 tonn. «Øksnesfisk» everte den største fangsten, inefangster fra 1 8002 500 kg brosme, føytinefangster på 1 000 kg hyse i gjennomsnitt, garnfangster på oppti 2 400 kg sei og torsk. Fem tråere everte i Lofoten. Fangstene varierte fra 36 60 tonn. Her everte «Vestvågøy» den største fangsten. Fra Kristiansund og Måøy bir det medt at fere bankinebåter har sutta av fisket for i år, og det med en god sesong bak seg. En rekke andre inebåter igger ved Shetand og Færøyane på siste turen for i år. Fere av disse prøver etter kveite, og sater det de får av bankfisk. Aesund venter inn noen av disse båtene neste uke. Denne uka tatt oppti 700 kg hyse på føytine, og fra yttersida av Lofoten bir det medt om inefangster fra 2 000 Aesund hadde den sti i este uka på enge. Sunnmøre og Romsda Fiskesasag omsatte bare 325 t onn, og det meste av dette, 140 tonn, var skaesei. Den eneste inebåten som everte i agets distrikt denne uka, var «Seir» som kom fra Fær skjedde det uvanige at fere bankinebåter everte i Kristiansund enn i Aesund. Kristiansund fikk inn fire båter fra Haten og fet enger nord, med fangster fra 5 30 tonn, i at vær. Men det bir medt om få fangster. Ved Træna bei det tatt garnfangster på oppti 3 000 kg sei på nattstått bruk, og inesjarker hadde oppti 700 kg pr. trekk. Brønnøysund meder om garnfangster opp i 300 kg torsk og storsei på 90 tonn bankfisk. På Hegeandskysten var det godt

Sutta for årets sommeroddefiske Feitsidfiskernes Sasag har nå regna ut det endeige resutatet for sommeroddefisket 1977. Laget oppyser at det i at bei ført i and 7 225 566 h sommerodde. Dette er noe mindre enn fjorårets rekordfiske, da det bei evert 7 359 187 h. Men angt mer av odda bei evert sør for Stad i år, 840 571 h, mot 51 669 h i 1976. Mindre havbrising, men mer industrifisk fra Nordsjøen denne uka øyane med 65 tonn rundfisk, 7 tonn frossenfisk og 2 tonn satfisk. Eers er reketråerne «Koraen» og «Remøytrå» med på statistikken med henhodsvis 35 og 23 tonn reker. Disse båtene har fiska i kanadisk farvann i det siste, og har også evert hovedtyngden av fangstene der bir det oppyst i Aesund. Fortsatt svakt pigghåfiske Pigghåbåtene har hatt probemer med å finne håen de siste ukene. De tre inebåtene som everte i Måøy denne uka, hadde ikke fangster å skryte av. Men «Hordagut» som everte ti Hordafisk, hadde 100 tonn, med andre ord rundt det som har vært vanig for denne båten i høst. Hordafisk fikk også inn 10 tonn pigghå tatt på kysten, og Rogaand Fiskesasag tok imot 30 tonn hå fanga på kysten og i fjordene. De tre båtene som everte i Måøy var: «Sjømøy» 40 tonn, «Sjøvær» 30 tonn og «Hovik senior» 25 tonn. Bra seinotfiske på Vestandet Seinotfisket er sutt i de nordige fykene. Men på Vestandet bir det fortsatt tatt en de fangster. Spesiet i Hordaand var det bra fiske denne uka. Det bei tatt fangster opp i 33 tonn, og Hordafisk omsatte i at 197 tonn. Rogaand bei det omsatt 25 tonn notsei og i Sogn og Fjordane 50 tonn. På Nordmøre bei det åssatt to fangster, begge på 1 O tonn. God uke for fjordfisk Fjordfisk hadde den beste uka på enge. Laget omsatte 17 tonn kokte reker, 12 tonn rå reker, 14 tonn fisk, 9 tonn forfisk, 2 tonn stor å, 1,8 tonn iten å, 16,3 tonn sid og 116,3 kg hummer. Det er ikke bare disse taene som viser at Osofjordfiskerne er aktive. Fiskets Gang får oppyst at omsetningen i Fjordfisk igger angt over fjoråret, som også var et godt år. Det er ikke den samme farten i fisket på Sørandskysten. Skagerakfisk fikk evert 7 tonn kokte reker, 14 tonn rå reker, 1 tonn sid og 70 tonn diverse fisk. Uka 21.27. november: Havbrisingfisket enda dårigere enn uka før. Fortsatt små fangster for ferskfisktråerne. Landingene av industrifisk gikk opp trass i dårig vær i Nordsjøen. Mindre fjordbrising evert denne uka. Meget godt inefiske i Troms og Finnmark. Gode fangster også på garn. Brukbart garn og inefiske i Lofoten og Vesteråen. Men iten detakese. Stie i MidtNorge. Bankinebåter everte bra fangster på Møre. Brukbart seinotfiske i Hordaand. Fisket på det jevne på Skagerrakkysten. Dette er ringnotsnurperen «Fiskebas», som snart har gjort ti turer i Nordsiøen siden havbrisingfisket begynte. «Fiskebas» er 142,7 fot og 390 bruttotonn. Båten eies av Harad Madsen PIR Rognadsvåg. <<Fiskebas» aster 5 400 h, 2 900 h kan føres i RSWtanker. (Foto: Per Asaker). F. G. nr. 24, 1. desember 1977 695 Storfisket på ine fortsatte i Aust Finnmark. Men fisket so ikke ti ike godt på ae fet denne uka. Bugøynes meder sågar om svart hav for inefiskerne. Men ti gjengjed meder Mehamn om inefangster opp i Få båter med trass i bra vær og storfiske i AustFinnmark Brisingfisket i Trondheimsfjorden dabba av i sutten av uka, og de feste brising bruka sørfra har nå gått heim. Men det er fortsatt 78 bruk med i fisket, og fiskerne hevder at de ser mer brising nå (29. nov.), enn de gjorde før hega. Feitsidfiskernes Sasag omsatte ve 9 000 skjepper brising i uka som gikk. Det meste, 8216 skjepper gikk ti hermetikk. Det er ingen vansker med mottaket, og sasaget så derfor gjerne at fiskerne hadde hodt på ei stund ti. Brisingfisket sør for Stad gav også svakere resutat denne uka. Sidesasaget fikk inn ca. 4 000 skjepper, bir det oppyst ti Fiskets Gang. Mindre fjordbrising denne uka Havbrisingfisket har gått dårigere for hver uke siden fisket starta i høst. Siste uke bei det bare evert 17 052 h, så det er fortsatt angt igjen ti kvoten er tatt. Kvoten er på ve en miion hektoiter, og det er fiska ca. 145 000 h hitti år. Været var ikke det beste i Nordsjøen denne uka heer, og det gjør nok sitt. Rogaand Fiskesasag oppyser at mesteparten av industritråerfåten å i havn. Men ikeve bei det evert 33 686 h «øyepå og annet» sør for Stad, og 1 983 h nord for Stad.

ter. 80 kg pr. stamp. 1 5003 000 kg. 120 kg pr. stamp. 100150 kg kveite. rett bide av fisket i fyket, så vi tar derfor som vanig med en oversikt over fangstene fra de uike fet. Arnøyhavet : Linefangster fra 8002 500, gjennomsnittig 1 500 kg bandingsfisk, garnfangstene å på og uer. Fugøyhavet : Linefangster fra 1 0003 000 kg torsk og sei. sei. Sik var andingene: Bugøynes: «Bugøyfisk» 50 tonn, ine: svart. Vadsø: «Vadsøtrå» 15 tonn, inefangster på 70 kg pr. stamp i gjennomsnitt. Vardø: «Vårberget» 46,5 tonn, inefangster fra 100150 kg pr. stamp. Båtsfjord: «Makkaur» 30 tonn, «Båtsfjord» 60 tonn, inefangster fra 100150 kg pr. stamp. Berevåg: Snurrevadfangster fra «Andenesfisk I» everte hee 95 tonn i Vesteråen. Men havparten av fangsten var rundfrossen. Tråeren hadde da også vært engre vekke enn det normae for ferskfisktråere. Mehamn: «Nordkyntrå» 25 tonn, inefangster fra 100170 kg pr. stamp. Kjøefjord : Linefangster fra 50 2 5005 000 kg og inefangster på 100 kg pr. stamp i gjennomsnitt. Også i VestFinnmark var det meget godt inefiske, og i ti gg Skarsvåg: Linefangster på 120 kg pr. stamp i gjennomsnitt, juksa en «tanke» bedre enn det som har fisker fortsatt svakt, men ikeve vært vanig de siste ukene. fra 100200 kg pr. snøre. 170 kg pr. stamp. Ferskfisktråerne 70 kg pr. stamp og juksafangster VestFinnmark Meget godt fiske også i bir det medt om bra seigarnfangs Sik var andingene : Nordvågen: Linefangster fra 60 696 F. G. nr. 24, 1. desembp.r 1977 Forsø: Linefangster fra 130 140 kg pr. stamp. Snurrevad: Smått. Hammerfest: 6 tråere everte fangster fra 1744 tonn. Sørvær: 2 tråere everte 27 og 50 tonn, seigarnbåter hadde fangster fra 1 0005 000 kg, inefangster på Honningsvåg: 1 tråer everte 32 tonn, inefangster fra 100120 kg pr. stamp. Havøysund: Linefangster fra 70 Fisket har vært godt i Troms mesteparten av høsten. Men nå begynner det virkeig å bi fart i sakene. Både på Fugøyhavet, Torsvåghavet, Tromsøfaket og Mjøvikhavet bei det tatt inefangster over 100 kg pr. stamp i gjennomsnitt og 1 snurrevadfangst på 600 kg. fortsatt meget godt. Denne uka everte «Vaanes» 75 tonn vesentig torsk, tatt på Tromsøfaket. Men dette gir sjøsagt ikke et gjør det også meget skarpt. Fra Muegga og Stordjupta bir det rapportert fangster opp i 15 000 kg. fangster på rundt 200 kg pr. snøre. Kamøyvær: Seigarnfangster fra Storfiske på garn og ine i Troms 10 000 kg denne uka. Største fangst 15 000 kg. Men enkete garnfiskere bei tatt på Torsvåghavet med hee Øksfjord: Kveitegarnfangster fra De store bankinebåtene fisker snurrevadfangster fra 4001 400 kg vesentig fyndre. Muegga og Stordjupta: Garnfangster fra 3 00015 000, gjennomsnitt 6 500 kg torsk, sei og uer. Egga: 1 inefangst 6 000 kg torsk og brosme. Grimsbakk: Garnfangster fra 1 O 000, 12 000 og 13 000 kg vesentig torsk. Tromsøbåten «Vaanes» everte 75 tonn vesentig torsk tatt på ine på dette fetet. Maangsgrunnen: Linefangster fra 1 4004 700, gjennomsnittig torsk og hyse. Sommarøyhavet: Småinefangster på 200 kg vesentig torsk i gjennomsnitt, juksafangster gjennomsnittig 200 kg torsk og sei og smågarnfangster på 400 kg vesentig torsk i gjennomsnitt. Mefjordhavet og Gryefjordfetet: Linefangster på 1 000 kg torsk og hyse i gjennomsnitt, juksafangster rundt 400 kg torsk og sei og 2 snurrevadfangster på 500 kg vesentig torsk, ti sammen. Fangstene var jevnt over sterkt oppbanda med skrei. Fra Finnmark kom 10 tråere med fangster fra 2565, gjenomsnittig 2 50015 000, gjennomsnittig 8 000 800 kg torsk og sei i gjennomsnitt, og. juksafangstene rund 200 kg torsk og sei. Lyngen: Linefangster på 600 kg bandingsfisk i gjennomsnitt, garnfangster på rundt 600 kg sei, torsk 5002 600, gjennomsnittig 1 000 kg 2 000 kg torsk, hyse og brosme, 1 00013 000 kg, gjenomsnittig 6 000 kg torsk, hyse og brosme, garnfangster fra 8001 500 kg sei og uer. Torsvåghavet : Linefangster fra kg torsk, hyse og brosme. 4 00010 000, gjennomsnittig 6 000 kg vesentig torsk, garnfangster på rundt 800 kg vesentig torsk. Auværhavet: Småinefangster fra 45 tonn torsk. Tråeren «Øyanes» en fangst på 80 tonn, for det meste kom også fra Finnmark, men med Tromsøfaket: 3 inefangster på Mjøvikhavet: Linefangster fra

kommer inn for evering. (Foto: Ludvig Karsen). Det er tråerne som fører i and de store kvanta Vesteråen og Lofoten og sik har det vært mesteparten av høsten. Vesteråen everte 7 tråere fangster fra 4095 tonn. Den siste fangsten besto av havparten rundfrossen og den andre havparten fersk fisk. Det var «Andenesfisk I» som everte denne fangsten etter to ukers fiske. Eers bir det medt om inefangster fra 1 4002 500 kg for det meste brosme. På yttersida av Lofoten bei det tatt inefangster opp i 4 300 kg brosme og ange, og på innersida inefangster på 800 kg bandingsfisk i gjennomsnitt. Det var iten detakese i dette fisket, som også var devis hindra av været. «Lofottrå» everte den største fangsten i Lofoten. at everte 4 tråere fangster fra 3950 tonn. Stie på kysten av MidtNorge På kysten av Hegeand og Trøndeag var det ite og ingen fiskeaktivitet. Det bir medt om garnfangster på oppti 2 000 kg storsei tatt i Trænaområdet, og i det samme distriktet tok inesjarker fangster på oppti 400 kg. Brønnøysund everte to inebåter 3 000 og 18 000 kg bandingsfisk, og juksafiskerne gjorde det godt med fangster på oppti 700 kg storsei pr. snøre. Fra Mausundvær bir det medt at en inebåt hadde tatt 2 500 kg ange og brosme på ett trekk. Også engst sør i Råfiskagets distrikt var det stie. Kristiansund kan bare mede om en seinotfangst. Den var på 5 tonn. Men en inebåt med 60 tonn bankfisk fra feta ved Færøyane, retta pent opp på statistikken. Fere bankinebåter heim for evering denne uka Vi oppyste i forrige oversikt at fere bankinebåter var venta inn for evering i uke 47. Det bei 5, oppyser Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. De fem bankinebåtene som everte var: «Strand senior» med 43 tonn rundfisk, 3 tonn frossen hyse og 5 tonn satfisk, «Nystrøm» med 52 tonn rundfisk, 1 tonn frossen kveite og 5 tonn satfisk, «Suafisk» hadde 70 tonn rundfisk, 1 tonn kveite, 1 tonn frossen hyse og 4 tonn satfisk, «Øybard» everte 47 tonn rundfisk, 0,5 tonn kveite, 1,5 tonn frossen hyse, 1 tonn frossen skate og 2,5 tonn sata torsk, og «Nystein» kom heim med 15 tonn rundfisk og 1 tonn skate. De 67 båtene som tråer «Skaesei», gjør det også brukbart. Sasaget fikk inn 217 tonn av denne seien denne uka, og enketfangstene varierte meom 212 tonn i tråen, bir det oppyst ti Fiskets Gang. Noen har prøvd seg med seigarn, og har tatt fangster fra 1 0002 000 kg. Bra seinotfiske i H ordaand Hordafisk fikk inn 150 tonn notsei denne uka, og det får man si er bra, ti denne tid å være. Laget 'fikk eers inn 15 tonn pigghå tatt på kysten og 5 tonn diverse død fisk. Hordafisk omsatte også 7,6 tonn evende torsk som bei tiført fra Smøa. Stort sett andigge for industritråerne førte ti en roig uke for Rogaand Fiskesasag. Men itt notsei bei omsatt også her; 30 tonn i at. Eers fikk aget evert ca. 40 tonn diverse død fisk. Roig vær og bedre fiske på Sørandskysten Roig vær på Sørandskysten førte ti større omsetning for Skagerakfisk. Fjordfisk derimot fikk en nedgang i forhod ti forrige uke. Skagerakfisk omsatte 12 tonn kokte reker, 20 tonn rå reker, 2 tonn sid, 7 tonn å (kvase ti Danmark) og 85 tonn diverse fisk. Fjordfisk omsatte 6 tonn kokte reker, 4,5 tonn rå reker, 11 tonn diverse fisk (deribant 4 tonn pigghå), 21,5 tonn sid og 500 kg hummer. Hummeren bei eksportert ti Sverige der hummerprisene har gått opp som føge av mange på hummer. «Strand senior» ex «Kingshom» var en av fere bankinebåter som everte på Møre denne uka. Bankinebåtene sutter nå av fisket for i år etterhvert som de F. G. nr. 24, 1. desember 1977 697

o. ~ co :n 0..., :: 1\) _..".. L 0.. CD en CD 3 O'"..., CD L e.o..1..1 01 Oso Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar 30. oktober 1977.. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk ' yr Fersk Fersk frossen Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette. hyse torsk og sei ange makre makre pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid Fersk Fersk Fersk, Fersk Annen eers i at størje TOLLSTEDER 1101 1102 1103 11 1201 1202 1203 11204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1213 1214 12 1301 o. o o 30 Kristiansand o. o Stat.~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.jstat. nr. S<a<. nt'"' n<. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 030. 030. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 311 312 313319 311319 110 411 412 422 423 424425 427 516 201 513 514 515 134 110.138 601 = 62 3 4 17 88 34 34 56 24 682 3 111 8 16 136 040 40 Stavanger........ 14 14 46 74 3 21 42 257 445 42 Haugesund....... 32 32 43 Egersund o o. o. 35 35 15 12 27 44 Kopervik o 48 Bergen o o o o o. o. o o 11 282 293 451 28 176 127 49 O 540 752 12 O 60 285 2 499 52 Forø... 53 Måøy... 194 194 5 25 1271 6 34 342 56 Trondheim... 398 12 12 253 6 20 47 749 58 Åesund o o o 31 31 14 5 6 69 200 11655 4 2 14 969 60 Mode........... 43 43 3 4 62 Kristiansund... 20 20 2 6 O 18 70 Bodø.... 2 9 13 75 Svovær....... 2 2 21 76 Mebu... 6 8 14 82 Tromsø..... 1 33 33 3 3 4 11 84 Hammerfest...... 57 33 171 171 86 Vadsø, V ard ø... 79 79 99 Andre.... 435 435 22 2 165 31 123 215 955 2 534 I_a_t_. ~ 1 929 11133 11 o74 1 24 87 714 213 496 1655 780! 561! 2 335 23 56 338 : 2 770 1111271 21 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke attid stemmer med taene for ti a1tt. Av samme grunn vi summen av utførseen av ae spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tosteder. 261 411519 IF Frmsen Frossen / Rund Rund Rund Rund~ Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen rossen sid sid frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet vårsid eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers brising fisk hyse eers TOLLSTEDER 1302 1303 13 1401 1402 1403 1405 1406 1407 14 15x1 15x2 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. n~. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S<a<. U<.... ~r"' n<. Stat. nr. Stat. nr~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. \ 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 171 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 030. 030. 0301. 0301. 602 603609 601609 160 711 816 813 814 199, 712812, 160199 921 910 922939 951 952 953 962 963 961 941949 01 Oso 124 124 30 20 o o o. o 30 Kristiansand 567 567 43 12 623 61 815,817 819 711819 95CJ, 969 38 88 = 3 42 2 2 26741 75 417 51 40 Stavanger... 134 134 7 20 6 33 52 42 Haugesund... 50 50 118 118 12 3 140 91 4 43 Egersund...... 917 917 250 15 266 104 55 831 11 44 Kopervik o o o. 141 141 44 441 92 11 48 Bergen........ 2 440 2440 52 Forø... L 168 O 53 Måøy... 985 985 9185 2 179 193 ' 11 558 24 92 12 041 993 12 4 258 54 56 Trondheim... 392 3 25 2 239 660 12 1166 6 205 5 076 354 15 704 58 Åesund 60 Mode... 187 26 214 24 513 3 400 20 3 62 Kristiansund 4 300 304 47 384 938 3 4 20 70 Bodø... 49 29 79 4 6 171 65 o 1891 1226 1226 9 65 3 53 207 2 246 699 3 338 4 407 341 91 383 O 32 328 827 29 122 7 322 124 41 20 3 37 75 Svovær... 21 2 5 8 446 2 428 130 21 9 3 76 Mebu.... 89 89 561 5 001 373 74 18 39 82 Tromsø....... 8 8 94 235 329 16 958 5 705 1176 63 103 24 84 Hammerfest... 2 1641165 87 49 367 3 461 125 24 86 Vadsø, Vardø = 3 690 3 690 19 71 3 285 10 6801 586 53 57 43 99 Andre... 89 89 29 1212 101 343 50 224 368 7 312 803 19 22 30 I at. 6 681 6 702 850 72 [13 983, 2427 35 6 823 24 1891 184 475 IS 023 51 255113 222! 315 595 I 991 11104

8 TOLLSTEDER 01 Oso....... 30 Kristiansand 40 Stavanger.... 42 Haugesund.... 43 Egersund........ 44 Kopervik.... 48 Bergen.... 52 Forø.... 53 Måøy...... 56 Trondheim.... 58 Åesund.... 60 Mode.... 62 Kristiansund...... 70 Bodø....... 75 Svovær.... 76 Mebu.... 82 Tromsø.... 84 Hammerfest.... 86 Vadsø, Vardø.... 99 Andre.... Frossen Satet Satet Satet Satet Satet Spesia Satet Annen Kipp Kipp Kipp Satete : fiet torske storsid bank isands sid be sid satet T ørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk R øykt fieter av Hum Reker!Medisini at fisk i at og sid sid eers handet i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid sid og mer tran vårsid sid 1 at fisk 16 17x1 1801 1802 1803 1804 1805 18 19x 19x2 19x3 19x4 19x5 19x6 19x7 19x8 19x9 20x1 1 20x2 1 2103. 1 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1 Stat. nr. Stat. nr.. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0301. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 1604. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0302. 0303. 0303.307 1504. 941969 311 319 201202 204205 206 203208 401 409 201208 5515591403406 407408 401402, 503 505 1501502, 602 590 100 130:.605 1 601 46., 9 468 39 52 3 240 897 103 844 40 178 4 4551 524 13 520; 206 8 269 2 889 427 1 1 2 3961 869 244 107 3 037 11 147 6 065 87 8 029' 2109 3 9771 708 14 704 8 5551 14 181 4 20 53 163 70 84 401 34 40 6 18 54 82 2 15 101 2 73 166 130 508 19 6 i 17 2 161 335 200 84 963 1361 12 40 15 20 118 2 z 409 ' 50!,509, 211,219! 765 886 294 201 424 : 376 63 564 366 119 1 93 143 9 65 106 12 368 203 67 163 24 9 67 9 16 11 234 i 13 318 11 25 ~ 1: = t 26 1 1 = 1: 1 2 841 22 31 246 40 810 1 102! 42411 16 591 19 35717 060 15 406! 415 503 3 1931 741 2 293: 14 314, 9 18. 79 1 1589 3611 8 107/ = 2 630 141 13 550 _ i _ 1 1 87 8 879 14 145 105 23 17 113 4978 _ J 6 19 3 587 412 09; I at. 176 505 7 749 43 846 6 273 921 2 088 4 i 5 063 699. 3 256 24 266 7 940 18 290, 662 6 016 49 i 12 038 009 33 371 606 ~ 0 ::... r0 ~ _... o. CD en CD 3 O" CD... <O.J.J 0.....0...0 TOLLSTEDER I Veteri Industri Sid Herme~ Herme Annen, "" E Annen Fiske Andre Sukker Skadvr Side Tang ~og~ nær tran, bi. Annen Tran og fiske hsk tisk Kippers sid Meke ~~ ~ c:: fiske herme fiske satet og herm~ og og ~~Jenhg Rå setran og av. tran i at oje brising småsid herme a E ::': ~ herme tikk produk annen tikk fiskeme tareme. 11 m;n skinn tran, oje tikk :!2 ::;.'4 tikk i at ter sat rogn 1 nes ('! _ 2_10_4 2_10~ _21_0_6 2_1_,!_2x_1_1 23~ _ 2302 2_3_0_4 23_05 :_306 _ ~z=3 ~ 7 _ 23_0_8 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1 2_3 24_x_1 2_5_x_2 25_x_3 2_5_x4 2_5_x_7_ ~~~~ 25x9 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. tstat. nr. Stat. nr.istat. nr.. Stat nr. Stat. n~. 1504. 1504. 1504. 1504. 1504. 1 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 1604. 16.04 16.04 11604.909 0302.700,1605. 23.01 1405. 0515. 4301. 602 603604 609 601609 700 111113 1114119 201 150 701 602, 702 1320390 501,509,1 1604 110199 400 004 005 601 609 ; ; ; 205209 603, 709 802, 809, 606609 o1 os~o...... 616 94o 4o '1628 [ 38 66 2 11 211 51 178 371 5 611150 18 30 Knst1ansand...... 8 300 40 Stavanger......... 5 1 5 55 ' 995 6 540 144 53 71 722 9 524 12 402 42 Haugesund....... 28 110 1 138 5 3411 1 8 23 043 43 Egersund......... ' 6134: i 11199!~ ~e:~~i~.::::::::: 11463 3 359 6 5 198 2 72~ ~ 839 3 388 198 46 33 22 ~~ ; 4 532 9 335 25 2~ ~i~ 52 Forø............., 350 1 9 on 53 Måøy......... ~ 86 211 ) 297 [ 36 8 68 5 117 20 760 56 Trondheim... ~~ 5 252 82 26 366 7 992 7 39 16 969 387 ~~ tf~~d~~.:: :::: : : :: 455! 2 010 738 4 809 2 6041 : 57 : = ' 140 : : 208 277 76 16 i~ ~~~ i = 62 Kristiansund... 1411 13 5371 4 948 602' 2 2 176 I 61 72 27 868 4 643 70 Bodø........... 134 19 897i 500 75 Svovær........... 25 262 8 720 76 :t\rbu............ 143 12 8001 82 Tromsø........... 273 195 318 515071 84 Hammerfest....... ~ 4 572 11 231 86 Vadsø, Vardø..... 99 Andre............. 275 122 397 68 888 3 27 66 95, 109 299 2 227 622 8 64 4b 1 1 453 34 54~. ~. ~ ~ ~. 921r5227 15 970 963 178 397882 6 563 53 I at. 5 334... 10 295 784 17 422 90.':>L:4 L: :i:il: U jb:i j4.j 1 bb :i 3114 1 ~ 45 6

Ansvarig utgiver: F S KE R D RE KTØ REN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef Redaksjon: KNUT ANDREAS SKOGSTAD SIGBJØRN LOMELDE Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rekt o ra tet Postboks 185, 5001 Bergen Tef.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg,,.................d :IA't.._.,.. :4 ~ ~...... '.. ~ ( ~. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/1 kr. 800 1/4 kr. 1/2 kr. 400 1/6 kr. 1/3 kr. 300 1/8 kr. Omsagets 4. side (1 /3 s.) kr. 225 150 125 400 Abonnementsprisen på Fiskets Gang f.o.m. 1977 er kr. 90.00 pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr. 110.00 pr. år. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 5285, på konto nr. 0616.05.7189 Norges Bank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassa kontor.