Sirkulær økonomi Rudolf Meissner 7. desember2017
Sirkulær økonomi: Forsåvidt ikke noe nytt, men... EU-kommisjonen la i desember 2015 fram sin "Circular Economy Package". - Meget sterkt fokus i EU! Flere DG'er involvert. Bygger på EU's "Europa 2020"-satsing for en smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Begrunnelsen for sirkulærøkonomisatsingen er - økonomisk vekst og sysselsetting - innovasjon og økt konkurransekraft - forsyningssikkerhet - klima- og miljøbeskyttelse
Mål med sirkulær økonomi Minst mulig materialforbruk. Minst mulig avfall ("Zero Waste"). Fra en lineær økonomi (take - make - waste) til lukkede sirkler. Smart ressursutnyttelse. 11,4 tonn 3,1 tonn Røde tall: tonn / innbygger i EU 2015 0,3 tonn 2,2 tonn
EU's oppfølging av Circular economy Package (1) Pågående revisjon av rammedirektivet for avfall, samt EU-direktivet for emballasjeavfall: 65% av alt kommunalt avfall skal materialgjenvinnes innen 2030 (60% innen 2025). Materialgjenvinningsgraden for emballasjeavfall skal økes til 75% innen 2030: papp/papir: 85% plast: 55% treemballasje: 75% jern-metaller: 85% aluminium: 85% glass: 85%,... med eksplisitte underveis-milepæler for 2025.
(fortsett. om EU og avfall) Måling av graden av materialgjenvinning skal skje ved siste ledd i gjenvinningsprosessen og være fratrukket innholdsstoffer som ikke gjenvinnes. Deponiforbud innen 2025 for avfall som kan materialgjenvinnes. Tiltak med formål om å redusere «produksjon» av matavfall med 30% innen 2025. Medlemslandene skal identifisere og innrette tiltak mot produkter som inneholder kritiske råvarer.
EU's 20 "Critical Raw Materials" (2014)
EU's oppfølging av Circular economy Package (2) Revisjon av økodesigndirektivet: Fra (dagens) krav til energieffektivitet til (utvidede) krav om lengre levetid, bedre reparasjonsmuligheter, mulighet for oppgradering, resirkulerbarhet. Utvidede reklamasjonsfrister for varer i fjernsalg. Promotering av grønne offentlige anskaffelser, herunder satsing på sirkulær økonomi. Inkludering av sirkulærøkonomi-aspekter i BREFs ( = Best Available Techniques Reference Documents) som ligger til grunn for utslippstillatelser gitt til industrielle anlegg.
EU's oppfølging av Circular economy Package (3) Utvikling av kvalitetsstandarder for sekundære råvarer. Samordning av grensesnittene mellom avfalls-, kjemikalieog produktregelverket. Utarbeidelse av en egen strategi for plast i den sirkulære økonomien. I verdens største forskningsprogram, Horizon 2020, er 600 mill. Euro avsatt til prosjekter innen sirkulær økonomi. Pengene skal fremme innovasjon og nye forretningsmodeller.
Sirkulær økonomi er mer enn avfall! Krav til avfallshåndtering vil være en stor drivkaft i utvikling av en sirkulær økonomi. Men sirkulær økonomi favner mye bredere med sitt fokus på ressurseffektivitet. Produkter med lang levetid, salg av tjenester framfor ting, ny organisering av forbruk, bedriftssamarbeid om utnyttelse av biprodukter, fokus på resirkuler-barhet, reparasjon og oppgradering vil åpne for nye forretningsmuligheter.
Full fres på sirkulærøkonomi i NL!
IVAR og klimatiltak (1) Biogassanlegget på Grødaland (Hå kommune), fra 2017 Utråtning av kloakkslam, matavfall fra husholdninger samt bioavfall fra næringslivet. Sammen med biogassanlegget på SNJ (Mekjarvik) vil anleggene kunne levere ca. 40 GWh i renset biogass i 2020. Gassmengden kan brukes til å drive ca. 100 busser året rundt. Biogass anvendt som drivstoff impliserer en 90% reduksjon av klimagassutslipp, sammenlignet med fossil drivstoff. Ved bruk av utskilt CO 2 fra biogassen i veksthusnæringen kan klimagassregnskapet bli negativ!
IVAR og klimatiltak (2) Avfallssorteringsanlegget på Forus/Stokka (Sandnes kommune), fra 2018/19 Anlegget skal sortere ut flere typer plast, papir/papp/kartong og diverse metaller fra restavfallet. Store deler av plasten kommer til å bli vasket og pelletert på stedet, og bli til en industriell råvare. Inntaksområde: Ryfylke, Jæren, Dalane, Flekkefjord og Lista. Mer materialgjenvinning istedenfor forbrenning gir betydelige klimagevinster: Sorteringsanlegget vil bidra til en klimagassreduksjon tilsvarende utslipp fra 20.000 personbiler (33.000 tonn CO 2 -ekvivalenter årlig).
IVAR og klimatiltak (3) IVAR s deltakelse i «Klimasats»-prosjekter Biokull-anlegg i Sandnes (og Stavanger). Håndtering av diffuse utslipp fra nedlagte deponi. Sentralt mottaksanlegg for overskuddsmasser. På idéstadiet: «Fossilfri gjenvinningsstasjon» «Torvfri kommune»