Bruk av nettmodeller Innlegg Fagsamling Førde 1.april 2009 Magne Kløve, Asplan Viak 1
Hvorfor nettmodell vann? For å øke forståelsen av vannforsyningsnettet! Kostnadseffektiv drift og utbygging av nettet Sikrere vannforsyning 2
Giardia-utbruddet i Bergen 2004 Rapport fra det eksterne evalueringsutvalget, mai 2006: Når uhellet først var ute, viste de vannfaglige miljøene i Bergen kommune god bruk av eksisterende data og modeller i arbeidet med å begrense konsekvensene og yte service overfor innbyggerne i form av å kontinuerlig redusere forsyningssonen fra Svartediket. Det var gode datakilder tilgjengelig i Bergen kommune i forkant av utbruddet. Dette gjelder både ledningsregister, meldingssystem, GIS-system og ferdig etablert hydraulisk nettmodell for vannforsyningsnettet. I tillegg var det gode data for grunnkart og befolkningsdata. 3
Bruksområder Hovedplansnivå Utbygging Kapasitet/flaskehalser ROS Detaljprosjektering Dimensjonering Styring Trykkstøt via for eksempel Hammer Drift Brannvannskart Verifisere målesoner Verifisere trykksoner Vannkvalitet/sporing Kobling mot Gemini VA 4
Programvare Epanet 2 Enkelt å bruke + Gratis Raskt Kjent format Kommersielle program (Mike Urban, Mikenet, Aquis,WaterCad, Stoner m.fl) Bedre redigeringsmuligheter Scenariohåndtering Presentasjon GIS-funksjoner - Åpen kildekode, Epanet toolkit Kartpresentasjon Mangler GIS Tregere Flere funksjoner gir høyere brukerterskel Kostnad
Historikk Darcy- Weisbach 1845 Bøyums metode 1974 Gradient Algorithm 1988 Hardy Cross 1936 VANNETT 1981 EPA starter vannkvalitetsprosjekt ca 1990 6
Historikk utvikling.. Bøyums metode 1974 Epanet 1.0 1993 Epanet 2.0 2000 Epanet 3.0 2009? VANNETT 1981 Gemini Epanet 1997 Norsk versjon av Epanet 1 Epanet- MSX 2007 Utvida kvalitetsberegning 7
8
Støtteverktøy Epanet GISverktøy ArcView 3-basert Tilleggsverktøy HydroGen DCWater GISRed Zonum OptiWater 9
Tilleggsverktøy - GISRed 10
Tilleggsverktøy DC Water / HydroGen 11
Tilleggsverktøy - Zonum 12
Tilleggsverktøy - OptiWater 13
Epanet i annen innpakning MikeNet og Mike Urban fra DHI. Ved beregning: Inngangsdata eksporteres til Epanet-format og Epanet sin beregningsmotor (epanet.dll) brukes for å kjøre beregning. WaterCad / WaterGems fra Bentley AquaNet Fordelen med kommersielle program er at de har GIS-verktøy integrert. 14
Epanet - inngangsdata Roaldseth, 2006 15
Epanet - resultat Roaldseth, 2006 16
Epanet 2 Kristiansand Bakgrunnskart Knekkpunkt på ledninger Profil av strekk Trendkurver Animasjon 17
Epanet toolkit Funksjonsbibliotek for Epanet Beregninger kan gjøres i andre programmer via mange forskjellige programmeringsspråk (VB, C osv) Gjør det blant annet mulig å kjøre mange beregninger med et tastetrykk. Eksempler: Finn brannvannskapasitet i alle punkt i nettet Lag trykktapskurve for et enkelt punkt (vannføring-trykk) Finn endeledninger 18
Eksempler Epanet Gemini VA Grimstad: Ledig kapasitet i nettet. 82 000 beregninger i Epanet sammenstilt. 19
Eksempler Epanet Gemini VA Kristiansand: Brannvannskapasitet. 20
Eksempler Epanet Gemini VA Ålesund: Koblet og vist i Gemini VA: Folkeregister Gebyrsystem Driftsovervåkning 21
Epanet Toolkit - Eksempel t [mvs] Totaltrykk i punkt 200.00 180.00 160.00 140.00 120.00 100.00 80.00 60.00 40.00 20.00 0.00 0.00 10.00 20.00 30.00 40.00 50.00 60.00 Uttak i punkt [l/s] t [mvs] Totaltrykk i punkt 200.00 180.00 160.00 140.00 120.00 100.00 80.00 60.00 40.00 20.00 0.00 0.00 10.00 20.00 30.00 40.00 50.00 60.00 Uttak i punkt [l/s] Figur 1 Ledningskarakteristikk inn til pumpestasjon med branntapping (midlere døgn til venstre og maks døgn til høyre) 22
Etablering av modell lite nett ( < 200 ledninger ) F Sank inn data for basseng, knutepunkt, ledninger, reduksjonsventiler, pumper, vannforbruk I Sett opp bakgrunnskart med riktige koordinater Legg inn nett N Nettmodell klar Kjør beregninger 23
Etablering av modell stort nett ( > 200 ledninger ) F I N Klarlegg hovedprinsipp i forsyningsnettet Sank inn data for basseng, knutepunkt, ledninger, reduksjonsventiler, pumper, vannforbruk Gå gjennom datagrunnlaget, suppler om nødvendig Tilbered datagrunnlag for Epanet-format (Eksport fra Gemini) Bruk GIS-verktøy for å beregne og legge inn manglende data (Eks høyder, uttak) Kontroller topologi Nettmodell klar Kjør beregninger 24
Etablering av modell praksis de siste årene 100 % Gemini VA GIS-verktøy Nettmodell 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gis-verktøy 25
Etablering av modell framover? 100 % Gemini VA GIS-verktøy Nettmodell 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gis-verktøy 26
Etablering av modell framover? Gemini VA er den sentrale datakilden for modell. GIS-verktøy brukes i stor grad for å supplere Gemini-data. Hvorfor skal dataene ligge flere steder? For enklere etablering av modell: Powel må forbedre ytterligere GIS-delen av Gemini VA slik at nettet henger riktig sammen. Eiere av ledningskartverk må bruke mer tid på å forbedre datagrunnlaget i Gemini. 27
Topologi-rettinger Topologi : Sammenheng mellom objekter GIS-verktøy kan finne kandidater til topologiske feil. Automatisk korrigering blir ikke nødvendigvis riktig. GIS gir kandidater Bruker avgjør retting for hvert enkelt punkt 28
Gemini VA og nettmodell Eksport fra Gemini til nettmodell (*.inp-filer) Ruhet er ikke med Indre diameter er ikke med Basseng ikke med Import av beregningsresultat til Gemini VA Kartlag basert på resultatfiler fra Epanet Tidsserier kan vises Småfeil med noen av parametrene Godt alternativ for resultatvisning i Gemini VA: Resultater i Access-tabeller, koblet mot Gemini
Materialkontroll GVA -> kvalitetssikring! 30
Oppsett materialkontroll Egne tilpasninger kan være aktuelle 31
Trykkøkningsstasjon 32
Tegning / flytskjema 33
Detaljmodus i Gemini VA 34
Eksporten 35
Nettmodell 36
Hvor riktige er modellene? Vannforsyningsmodeller er gode forutsatt riktig topologi. Avvik modell/virkelighet skyldes ofte stengte ventiler. I hovedplansammenheng er kalibrering ikke alltid nødvendig. Verifisering topologi / ventilstenging er viktigere enn måling + justering ruhet 37
Hva kreves for å få en god modell? Beregningsprogram Rutiner Kunnskap og kompetanse Dokumentasjon av funksjon Datagrunnlag for VA-anleggene Datagrunnlaget og dokumentasjon om funksjon er det viktigste 38