Solveig Dale, rådgiver universell utforming, byplankontoret Nettverksamling, KS_ universell utforming Oslo, 13.02.2017 Foto: Carl-Erik Eriksson
Mennesket i møte med omgivelsene Fremkommelighet
Fremkommelighet
Økende antall eldre med bruk av rullator både innendørs og utendørs
Orienterbarhet
Kompetansemodell Menneskets mestring Løsningsrettet Kunnskapsbasert Samarbeidsorientert Deltakelse inkludering Aktivitet Omgivelser Ill. hentet fra Norsk ergoterapeut forbund
Universell utforming Def: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming (Miljøverndepartementet, 2007))
Hovedløsningen som planlegges skal kunne brukes av alle i grunnutformingen. Det legges vekt på å utvikle gode generelle løsninger slik at enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller særløsninger. Dette omfatter samfunnsplanlegging, arealdisponering, arkitektur og produktutvikling.
Hvem har nytte av uu? Mangfold av behov Ill. Ådland, Trondheim kommune
Krav til brukergrupper -bedre for alle Nedsatt bevegelsesevne Nedsatt syn Nedsatt orienteringsevne Nedsatt hørsel Nedsatt toleranse for stoffer i miljøet (Astma, allergi)
Nødvendig for noen godt for alle!
Sentrale lover Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige anskaffelser Arbeidsmiljøloven Lover om universiteter og høgskoler, om fagskoleutdanning, om folkehøgskoler, om grunnskolen og den videregående opplæringa Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold Forskrifter om universell utforming på transportsektoren Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet
1 plan-og bygningsloven Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggverk. TEK 10, tekniske forskrifter til plan-og bygningsloven Kap. 12 Planlegging og bygningsdeler i byggverk Kap. 8 Uteareal og plassering av byggverk https://dibk.no/byggeregler/tek/
Diskriminering og tilgjengelighetsloven Dtl 9, 2.ledd, universell utforming, rettslig definisjon Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig
Tilretteleggingsplikt -For offentlig virksomhet og for privat virksomhet rettet mot allmennheten Personlig assistanse Spesialtilpasningindividuell tilrettelegging Dtl 12 Universell utforming Generell tilretteleggingsplikt Dtl 9
Lov om offentlige anskaffelser Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer må ta hensyn til universell utforming under planleggingen av anskaffelser av varer og tjenester. Still krav om universell utforming ved off. anskaffelser Kvalifikasjonskrav: still krav om firmakompetanse i universell utforming Tildelingskriterium: still krav om saks -behandler kompetanse i universell utforming Referanseprosjekt: still krav om referanseprosjekt som viser løsninger for universell utforming
De 7 prinsipp for universell utforming Ronald L.Mace (1985) Universal Design Institute, North Carolina State University, USA. Universell utforming vektlagt i Norge fra1997 1. Like muligheter for bruk Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
Like muligheter
Like muligheter Nedsatt hørsel Lydmiljø Lang etterklangstid skaper: usikkerhet forvirring stress nedsatt konsentrasjon
Like muligheter Nedsatt toleranse for stoffer i miljøet (astma og allergi)
2. Fleksibel i bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. Produkt utvikling
Fleksibel i bruk
3. Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå Velferdsteknologi og universell utforming IKT oppbygging av data og lesbarhet
4. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.
Kunstig ledelinje
Naturlig ledelinje Sone inndeling
Orienteringsskilder Lyd Lokalisering av lyd, bestemme retning mot en lydkilde Skjelne lyd Ekko- gjenklang i forbindelse med stokkbruk Lys Belysning som naturlig ledelinje i møbleringssone. Lyskilder langs gangsone trukket vekk fra gangareal, kan utgjøre naturlig ledelinje også i mørket. Lys som orienteringskilde. Unngå blendende lyskilder Varmt lys anbefales. Belysning langs vertikale flater
Sanselighet Som fremmer orienterbarhet Ulike lydkilder Taktilt underlag Ulike lukter Ryddighet Som fremmer orienterbarhet Gangsone Aktivitetssone Møbleringssone Enkelt og intuitivt, raskt å få et overblikk Forutsigbarhet
Orienteringsmulighet Normalt syn 1.Tar et overblikk over hovedtrekk i omgivelsene. Danne bilde av situasjonen Personer med nedsatt syn 1.Ser etter detaljene for å vite hvordan man kan ta seg frem. Å styre blikket for å ta ut en spesiell retning. 2.Ser etter detaljert informasjon 2.Danne seg et større bilde over situasjonen.
http://www.vegvesen.no/_attachment/759145/binary/1012502?fast_title= Arkitektoniske+virkemidler+for+orientering+og+veifinning.pdf Et kunstelement som blir et orienteringspunkt ved hovedatkomst til Pirterminalen i Trondheim.
Mal for skilting Trondheim kommune
Taktil merking_ forståelig bruk for alle
Ill. hentet fra nettet 5. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimaliserer utilsiktede handlinger
Overgangene er viktig for fremkommelighet Toleranse for feil
Toleranse for feil
6. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær
7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppstørrelse, kroppstillig eller mobilitet.
OVERORDNET NIVÅ Planstrategi som legger føringer for at universell utforming tas med i ulike planer. Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel Planprosessen universell utforming tidlig og underveis i planprosessen. Reguleringsplaner DETALJ NIVÅ Pbl De gode eksempler TEK10 Prosjekteringsverktøy Forankring Politisk Administrativt Pådriveransvar Organisatorisk Samarbeid Fylke Stat - kommune Forståelse kompetanseheving internt og eksternt Tilsyn Befaring Bruk av bilder Rådgiving konkrete prosjekter
Opplæring - kunnskap
Kunnskap og forståelse hos de utførende
Medvirkning Det kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Fylkeskommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Brukerorganisasjoner
https://www.bufdir.no/nn/bibliotek/dok umentside/?docid=buf00002618
Tilgjengelig boenhet bolig Universell utforming- publikumsbygg og uteområder Universell utforming - publikumsbygg Tilgjengelig boenhet- bolig
12-2. Krav om tilgjengelig boenhet (1)Boenhet i bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. Det er tilstrekkelig at minst 50 prosent av boenheter på inntil 50 m² BRA med ett eller to rom for varig opphold i bygning oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet samt utforming av bad og toalett i 12-9 første ledd. (2)Boenhet i bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan, skal være tilgjengelig på inngangsplanet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre det i 8-6 gis unntak fra krav til gangatkomst. (3) Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett
Trondheim kommunes arealplan 2012 2024 (behandles av bystyret mai 2013) Retningslinjer og bestemmelser, 28.1: I reguleringsplaner med småhus skal minimum 30 % av boenhetene ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet og universelt utformet uteareal. Med småhus menes eneboliger, to til firemannsboliger, rekkehus og kjedehus.
Krav om heis
Ikke krav om heis
Juridisk oppbygging av TEK10 Ny oppbygging: Systematisering av TEK 10 med utdrag fra tilhørende veiledning relatert til tilgjengelig boenhet og til universell utforming av publikumsbygg. Temablad med tilhørende sjekkpunkt og anbefalte tilleggsytelser med forklaring.
https://dibk.no/verktoy-og-veivisere/universell-utforming/ Verktoy/prosjekteringsverktoy-for-tilgjengelig-bolig/
Betjeningsareal
Betjening toalett/bad Dobbelt bruk av areal
Forflytning fra rullestol til seng. Ikke tilfeldig hvor snusirkel arealet plasseres. Selvstendig i egen bolig. HRH Design
Betjening kjøkken
Betjening heis
Bide brubakken I tillegg til å være en tilgjengelig bolig som fremmer egenmestring - vil boligen i fremtiden bli en stor kommunal arbeidsplass for helsearbeidere
https://dibk.no/verktoy-og-veivisere/universellutforming/verktoy/prosjekteringsverktoy-for-universellutforming-av-publikumsbygg/ 02: Bygningens planløsning Kommunikasjonsvei 02:02
Belysningsnivå i kommunikasjonsveier
Nedsatt orienteringsevne Enkelt og intuitivt å finne frem
Orientering- inngang, heis og resepsjon i umiddelbar nærhet av hverandre
Synlig resepsjon i umiddelbar nærhet av hovedinngang
03: Bygningsdeler Trapp 03:02
03: Bygningsdeler Vindu og andre glassfelt 03:06 Hvit skrift gir god kontrast som glass-markering
A B
Betydningen av å ha felles off. universelt utformet uteareal i nærhet av bolig_ folkehelse
Finalebanen i Trondheim
Aktivitetsmuligheter for alle- utfordring for alle!
Gåsaparken, i nærhet av boligområder sentralt i Trondheim
Gåsaparken i Trondheim
Museumsparken i Trondheim Valgmulighet mellom fortau og gangvei gjennom parken
Plangrep-hovedløsning Universell utforming var en av flere premisser for design av parken. Uu tidlig inn i planprosessen. Tema:Sirkus (på sirkustomta)
Du står her
Soneinndelt- naturlig ledelinje
Vannbærende element sansestimulering
Sansestimulering Lukt, smak, syn Valg av planter som er allergivennlige
Nærhet til park og grøntareal Folkehelse - aktivitet
Juveler lekehytter
Beplantning unngå allergifremkallende planter som bjørk, hassel, or, vier, selje og hannplanter av pil- (i en avstand av 100 m fra et opparbeidet universelt uteområde.)
Snarvei Gående dimensjonerende faktor langs snarveier Stigning slik snarveiene er Kompenserende tiltak: Sittemuligheter trukket vekk fra snarveien Horisontale parti der benk settes ut 1,5 m plant nivå foran benk 0,9m fri sideplass ved siden av benk (barnevogn, sykkel m.m.) Håndløper i de bratteste partier
Fast dekke Ulikt materiale til ulike typer gangveier Stigning Ulik stigning til ulike typer gangveier Dimensjonerende faktor Naturlig ledelinje Turveier: El-uterullestol Gangveier: Manuell rullestol, Kombi elinne-ute rullestol, rullator Snarveier: gående Ulikt materiale til ulike typer gangveier Turveier: gress, store stener Gangveier: smågatesten i møbleringssone Smågatesten i overgang til gress Snarveier: Gress, store stener, håndløper
Belysning plassert til side for gangvei Gangveier- gatebelysning Turveier kan være belyst Snarveier kan være belyst Sittemuligheter langs gangvei Behov for sittemuligheter langs alle typer gangveier. I bratt terreng- sittemulighet underveis i den bratte kneika og på toppen.
Parkering Skiltet HC-parkering med pictogram for rullestol Skiltet på underlag og på stolpe
Porter/grinder Passasjebredde 0,9 m Flere bommer, min. 1,40 m før neste bom Porter og bommer i tydelig Lyshetsgradforskjell til bakgrunnsfarge
Dekke/underlag Subbus som pakker seg når det er vått. Snarveier har knust asfalt som dekke i bratte partier
Sitteplasser: Benker inntrukket fra gangareal. Høyde på benk 0,5m Minimum 0,9m fri sideplass på minimum en side. Plass for snusirkel på 1,5m foran benk Sitteplasser anlegges på horisontalt plan
Offentlig toalett langs turveger og i parkanlegg Særskilt og tydelig merking Gode kontraster ute og inne Adkomst må være flat Bred utadslående dør med lukkehåndtak inne Minimum størrelse (2,2 x2,5) Nedfellbare armstøtter med toalettrull Riktig høyde og plass under servant Speil, såpe og tørkerull for stående og sittende
Drift og vedlikehold
Lukke brudd på ledelinjer for eksempel ved hjelp av vegmerking. Sørge for å opprettholde god kontrast der dette er brukt som et virkemiddel, blant annet på trappetrinn, ved ledelinjer osv. Sørge for god belysning ved å reparere lyskilden/skifte pærer raskt, fjerne vegetasjon som skygger for lyskilden osv. Fjerne allergifremkallende vegetasjon som burot før den blomstrer.
http://uukurs.dibk.no/
https://www.bufdir.no/uu/nytt/ Nyhetsnettside om universell utforming. Nettsiden styres av Deltasenteret på oppdrag fra barne-,likestilling- og inkluderings departementet Nye prosjekt innen universell utforming Pågående debatter om teamet Informasjon om kurs som er holdt og vil bli holdt m.m.
Strategisk arbeid med universell utforming Styrke sektoransvarsprinsippet: Universell utforming innarbeides i den ordinære virksomheten og ikke betraktes som et tillegg Helhetlig og tverrsektoriell samarbeid mellom alle forvaltningsledd og nivå Øke medvirkning og samarbeid med brukerorganisasjoner, råd og utvalg Bruke rettslige virkemidler: lovfesting, lokale planbestemmelser/retningslinjer
Metoder og virkemidler- erfaring Trondheim kommune Estetikk og Funksjonalitet Kreativitet Universell utforming
Solveig Dale Rådgiver universell utforming Trondheim kommune Byplankontoret Solveig.dale@trondheim.kommune.no Tlf. 917 600 42