Tips og råd om enkeltpersonforetak Temaer i dette heftet: - Avklaring av næringsbegrepet Valg av organisasjonsform Ansvar og risiko Registrering Foretaksnavn Regnskaps- og bokføringsplikter Skatt Dine personlige rettigheter Aktuelle avtaler og dokumenter Skal du være arbeidsgiver? Merverdiavgift Huskeliste ved oppstart Andre brosjyrer i samme serie
2
Tips og råd om enkeltpersonforetak Når du skal starte din egen virksomhet har du flere alternative selskapsformer å velge mellom. Enkeltpersonforetak er den mest vanlige av disse og denne brosjyren er laget for deg som vurderer denne selskapsformen. Brosjyren inneholder informasjon om rettigheter, plikter og muligheter og gir deg også noen råd og tips på veien. Bakerst i brosjyren finner du kontaktinformasjon til de offentlige etatene du kan henvende deg til med spørsmål. Brosjyren er utviklet av Næringsetaten, Servicekontoret for næringslivet i samarbeid med Innovasjon Norge og Akershus fylkeskommune. Innholdet kvalitetssikres jevnlig, og du vil alltid finne seneste versjon for nedlastning på nettsidene til Servicekontoret for næringslivet: www.naringsetaten.oslo.kommune.no/servicekontoret_for_naringslivet_etablering/vare_brosjyrer/. Denne versjonen av brosjyren ble sist oppdatert 1. desember 2008. Innholdsfortegnelse Avklaring av næringsbegrepet...4 Valg av organisasjonsform... 5 Ansvar og risiko...6 Registrering... 7 Foretaksnavn...9 Regnskaps- og bokføringsplikter...10 Skatt... 12 Dine personlige rettigheter... 14 Aktuelle avtaler og dokumenter... 16 Skal du være arbeidsgiver?...16 Merverdiavgift... 17 Huskeliste ved oppstart...19 Andre brosjyrer i samme serie...19 Kontaktinformasjon... 3
Avklaring av næringsbegrepet Før du begynner å lese om organisasjonsformen enkeltpersonforetak, er det viktig å vurdere om det du skal drive med er næring. Alternativene er gjerne at det betegnes som hobby, en passiv investering eller at det er et arbeidsforhold. Retts- og ligningspraksis har lagt til grunn at næring er en vedvarende aktivitet som drives for egen regning og som er egnet til å gå med overskudd. For at en virksomhet skal regnes som næring, må virksomheten: Drives for utøverens egen regning og risiko Ha en viss varighet og omfang Være egnet til å gi økonomisk overskudd Innebære aktivitet; det er ikke noe krav at eieren av virksomheten selv deltar aktivt i driften for at den skal anses som næringsvirksomhet Det å være næringsdrivende innebærer en rekke rettigheter og plikter. Definisjonen av næringsvirksomhet er laget for å skille næring fra virksomhet som ikke omfattes av disse rettighetene og pliktene. Det er særlig tre viktige skiller som bør avklares. Det ene dreier seg om hvorvidt det du skal drive anses som næringsvirksomhet eller om du av ligningsmyndighetene anses som arbeidstaker. Er du i et kontraktsforhold der risikoen fremdeles ligger hos oppdragsgiver kan du ikke være næringsdrivende, men du er en ansatt. En kan alternativt være ikke-ansatt arbeidstaker som utfører arbeid uten å være i et ansettelsesforhold, ofte kalt frilanser. Du kan ikke selv definere deg inn eller ut av disse kategoriene. For mer informasjon om avgrensningene, anbefaler vi at du leser brosjyren Arbeidstaker eller næringsdrivende? utgitt av Skatteetaten. Du har flere rettigheter i trygdesystemet som arbeidstaker enn du har som selvstendig næringsdrivende, og både arbeidsgiver og arbeidstaker er ansvarlige for at reglene følges. Foto: Torunn Hjorthol Det andre skillet dreier seg om forholdet mellom hobbyvirksomhet og næringsvirksomhet. Ikke alle økonomiske transaksjoner innebærer næringsvirksomhet. Er det begrenset aktivitet, som å selge t-skjorter på Valle Hovin når det er konsert, og det er den eneste aktiviteten, så er det ikke næring. Det er hobby og inntektene defineres som annen inntekt i din personlige selvangivelse. 4
Det tredje skillet dreier seg om spørsmålet om hvorvidt det er næring eller en passiv investering. Driver du med utleie av leiligheter, sier loven at du må ha minst 5 leiligheter før det er nok aktivitet til å kalles næring ellers er det investering som føres på din personlige selvangivelse. Er du i tvil om det du skal drive med kvalifiserer som næring, er det lurt å avklare dette med skatteetaten på forhånd. Konkluderer du nå med at du skal drive næringsvirksomhet, anbefaler vi deg å rendyrke forretningsidéen din og utarbeide en forretningsplan før du går videre. Mer om dette kan du lese i brosjyrene "Tips og råd for deg som skal skrive forretningsplan" og "Tips og råd om markedsføring av egen bedrift". Valg av organisasjonsform Næringsvirksomhet innebærer juridisk ansvar på en rekke områder. Det er mulig du skal investere kapital, ta opp lån, inngå avtaler, engasjere ansatte og betale skatt og avgifter. De ulike organisasjonsformene påvirker hvordan dette skal skje, og du bør ha satt deg inn i reglene på forhånd slik at du ikke løper overdreven risiko, eller blir besværet med unødvendige forpliktelser. På den ene siden er organisasjonsformen et redskap og et virkemiddel for å nå et bestemt forretningsmessig formål. På den andre siden begrenser eller utelukker organisasjonsformen visse forretningsmessige alternativer. Valg av organisasjonsform har betydning for: Ansvar og risiko Registrering Dine personlige rettigheter Skatt Regnskaps- og bokføringsplikter Aktuelle avtaler og dokumenter Organisering av foretaket Foretaksnavn Dersom du skal starte bedrift alene, kan du velge mellom organisasjonsformene Aksjeselskap og Enkeltpersonforetak. Denne brosjyren er laget for deg som vurderer organisasjonsformen Enkeltpersonforetak. Et enkeltpersonforetak er et foretak eid av en fysisk person. Eier kalles innehaver og defineres som selvstendig næringsdrivende. Overskuddet av virksomheten betegnes som næringsinntekt. Det finnes ingen egen lov for enkeltpersonforetak, men dette betyr ikke at næringsvirksomheten ikke er regulert. Reglene for enkeltpersonforetak følger av bestemmelsene om hvordan enkeltpersoner stifter forpliktelser og rettigheter. Du må forholde deg til lovgivning på en rekke felter, for eksempel når det gjelder foretaksnavn, skatt, bokføring og eventuell bransjespesifikke bestemmelser. Av alle organisasjonsformene er et enkeltpersonforetak den enkleste å etablere. Det er for eksempel ingen krav til innskudd eller minste oppstartskapital. Du kan drive foretaket ved siden av en fast stilling, men du bør avklare opprettelsen av foretaket med arbeidsgiver på forhånd ettersom du kan være forhindret gjennom en klausul i arbeidskontrakten. Hvis du planlegger å starte et enkeltpersonforetak, er det lurt å være oppmerksom på slike forhold dersom du skal signere en ny 5
arbeidskontrakt. Foto: Anne-Stine Husevåg Ansvar og risiko Ethvert økonomisk prosjekt medfører risiko. Enkeltpersonforetaket varsler offentligheten om at din personlige økonomi er utvidet til å innebære næringsvirksomhet, men det innebærer ikke noe juridisk skille mellom foretakets økonomi og privat økonomi. Foretaket drives for gründerens regning og risiko. Du er ubegrenset og personlig ansvarlig for all gjeld, og kan i verste fall gå personlig konkurs. Organisasjonsformen egner seg derfor best når foretaket ikke krever store investeringer eller mange ansatte. Vil du begrense den personlige risikoen, er (enpersons-) aksjeselskap et aktuelt alternativ. Personlig konkurs For å gå konkurs må du være insolvent. Insolvens innebærer at du ikke har penger til å betale forpliktelser i tide, og over en viss tid. Insolvens gjelder ikke dersom eiendelene dine til sammen har større verdi enn gjelden. Det er kreditor eller i noen tilfeller skyldneren selv som ber om konkurs, ved å sende konkursbegjæring til den lokale domstolen. Det er ikke straffbart å gå konkurs, men konkursen kan avdekke andre straffbare handlinger. Konkursen innebærer at eiendelene dine blir beslaglagt til fordel for kreditorene, og du mister råderetten over eiendelene. Disposisjonsretten overføres da til konkursboet ved bobestyreren. Med eiendeler menes all formue i form av for eksempel kontanter, bankkonto, eiendom, utestående fordringer, bil og så videre. Det som tilhører din ektefelle eller husstandmedlemmer kan ikke beslaglegges. Videre kan du beholde noen av eiendelene som du og din familie trenger, slik som klær, vanlig innbo og lignende. Du vil vanligvis beholde vanlig lønns- eller pensjonsinntekt som familien trenger til livets opphold, men det finnes unntak. Det er straffbart å unndra midler fra konkursboet, og etter bobehandlingen vil du fortsatt være ansvarlig for den delen av gjelden som ikke er dekket. Du kan da søke om gjeldsordning. Konkurs er vanligvis ikke til hinder for at skyldneren driver ny næringsvirksomhet uavhengig av boet, men du kan ikke drive handelsvirksomhet mens du er under konkursbehandling. Du kan dessuten ilegges konkurskarantene dersom det er mistanke om straffbare handlinger i forbindelse med konkursen eller virksomheten. Dette innebærer at du ikke kan starte et aksjeselskap eller påta deg verv 6
som medlem eller styremedlem av styret, eller som administrerende direktør, i et aksjeselskap. Varigheten er som regel to år. Oslo har en fast domstol for skiftesaker - Oslo tingrett. Vi anbefaler at du leser Konkursrådets informasjonsskriv Innføring i konkurs, samt skrivet om personlig konkurs. Registrering Krav til registrering av enkeltpersonforetak: Innehaveren må være en fysisk person. Innehaveren må være myndig. Foretaket må ha norsk virksomhetsadresse. Dersom du som innehaver ikke er bosatt i Norge, må du ha en som driver firmaet for deg. Begrepet fysisk person er det vi i dagligtale omtaler som en person. Begrepet juridisk person er et rettssubjekt som uten å være fysisk person kan ha rettigheter og plikter og inngå rettslige avtaler. Eksempler på slike enheter er aksjeselskap, selskap med delt ansvar, ansvarlige selskap og forening/lag/innretning. Registrering gjøres hos Brønnøysundregistrene på fastsatt blankett, eller elektronisk på altinn.no. Benytt skjemaet "Forenklet registermelding Del 1 - Blankett for enkeltpersonforetak". Ved registrering får du et organisasjonsnummer som er nyttig overfor oppdragsgivere, eventuelle leverandører og andre interesserte parter. Foto: Torunn Hjorthol Det kan ikke registreres mer enn én innehaver av et enkeltpersonforetak. Selv om ektefeller skal drive 7
foretaket sammen, kan bare den ene stå registrert som innehaver og være ansvarlig utad. En kan imidlertid jobbe i sin ektefelles enkeltpersonforetak uten at dette regnes som en arbeidstakerrelasjon. Driver en virksomhet på flere forskjellige geografiske steder eller i forskjellige bransjer, kan de ulike virksomhetene registreres som flere enkeltpersonforetak. I andre tilfeller kan det ikke registreres flere enkeltpersonforetak på samme person. Registreringsretter og plikter Foretaket har registreringsrett i både Foretaksregistret og i Enhetsregistret. Plikt til å registrere deg i Enhetsregistret har du dersom du driver merverdiavgiftspliktig virksomhet og når en omsetning på 50 000,- i løpet av en 12 måneders periode. Du må da melde deg inn i Merverdiavgiftsmanntallet. Dersom du skal drive handel med ikke-egenproduserte varer eller ha flere enn fem ansatte, må du registrere deg i Foretaksregistret. Gjennom registrering i Foretaksregistret får du dessuten firmaattest dersom du har behov for det. I andre tilfeller er registrering frivillig og de samme reglene gjelder om ditt foretak er registrert eller ikke. Et registrert foretak oppfattes imidlertid gjerne som mer profesjonelt, og vi anbefaler at du registrerer foretaket i Enhetsregisteret med en gang. Registreringen er gratis, foretaket får et organisasjonsnummer og det følger ingen flere plikter med registreringen. Saksbehandlingstid og kostnader Saksbehandlingstiden i Brønnøysund varierer med saksinngang. Du kan sjekke oppdaterte saksbehandlingstider på nettsidene til Brønnøysundregistrene. Per desember 2008 koster det 2500,- å registrere et Enkeltpersonforetak i Foretaksregistret dersom du søker på papir, og 2000,- dersom du søker elektronisk. Saksbehandlingstiden er kortere hvis du søker elektronisk. Du kan starte virksomheten før du registrerer deg i Brønnøysund men husk kravet til bilag for å dokumentere utgiftene dine. Utgifter til oppstart kan trekkes fra på skatten. Ta kontakt med Brønnøysundregistrene på telefon 75 00 75 00 eller www.brreg.no for detaljer. Foto: Fabio 8
Foretaksnavn Et navn representerer din identitet i markedet og er svært viktig for markedsføring. Et enkeltpersonforetak kan ha to navn. Et offisielt foretaksnavn og organisasjonsnummer som skal brukes på alle offisielle papirer som fakturaer, kvitteringer, avtaler og lignende. Og et markedsføringsnavn som kan brukes i forbindelse med skilt, logo og så videre. Foto: Chris Metcalf Foretaksnavn blir godkjent/ikke godkjent av Foretaksregisteret, men det finnes uansett krav til hvordan foretaksnavnet til et enkeltpersonforetak skal utformes. Det er ikke lurt å bruke ressurser på et navn som på et senere tidspunkt i virksomhetens historie blir underkjent. Til foretaksnavnet stilles det visse krav som kan oppleves begrensende, og som for enkelte gjør det aktuelt med et alternativt markedsføringsnavn. Alle foretaksnavn må angi organisasjonsform. For enkeltpersonforetak innebærer dette at en må ha med etternavnet til innehaver i firmanavnet. En kan ikke ha med andre slektsnavn. I tillegg stilles det krav til at navnet: Ikke skal være villedende Skal inneholde minst tre bokstaver fra det norske alfabetet Ikke alene kan bestå av navn på et land, fylke eller en kommune Ikke kan være nøyaktig likt med et allerede registrert navn Du kan ikke ta patent på firmanavnet, ettersom patent kun gjelder tekniske løsninger. Varemerkebeskyttelse er derimot mulig og kan søkes hos Patentstyret. Navnet må i så fall være særpreget og ikke kunne forveksles med andre registrerte navn eller foretaksnavn. Du må betale søknadsavgift og beskyttelsen varer i 10 år. Andre virksomheter kan klage til Patentstyret dersom du har valgt et navn som kan forveksles med deres foretaksnavn eller varemerke, selv om du har fått navnet godkjent i Foretaksregisteret. Før du bruker tid og ressurser på et navn, kan du med fordel undersøke om navnet og eventuelt domenenavnet er ledig. 9
Regnskaps- og bokføringsplikter I følge regnskaps- og bokføringsloven har enhver som plikter å levere næringsoppgave etter ligningsloven, eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven bokføringsplikt for den virksomhet som drives. Alle som driver næringsvirksomhet er dermed regnskaps- og bokføringspliktige. Bokføring innebærer registrering av transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som direkte påvirker eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter eller kostnader i regnskapssystemet. Regnskap og bilag skal oppbevares i 10 år, og kunne fremvises ved bokettersyn. Dersom bilagene skannes inn, må papirbilaget oppbevares i minimum 3 år. Alle opplysninger om transaksjoner og andre disposisjoner som har betydning for størrelsen og sammensetningen av eiendeler, gjeld eller kostnader skal registreres. Den som forsettelig eller uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelsene, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel i inntil seks år i dømmes. Medvirkning straffes på samme måte. Foto: Anssi Koskinen Begrenset eller full regnskapsplikt Innehaveren av et enkeltpersonforetak har i utgangspunktet begrenset regnskapsplikt. Begrenset regnskapsplikt innebærer plikt til regnskapsføring og bokføring, men en må ikke utarbeide årsregnskap, årsberetning og så videre. Dersom omsetningen overstiger 5 millioner utvides regnskapsplikten til revisorplikt. Dersom eiendelenes samlede verdi overstiger 20 millioner eller dersom det er 20 ansatte eller flere, har en full regnskapsplikt. Dette innebærer at årsregnskap, årsberetning og revisjonsmelding skal utarbeides og sendes til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. En må ha revisor. En regnskapsfører som tar på seg å føre regnskap for andre skal være autorisert av Kredittilsynet. Uavhengig av hvilken organisasjonsform du velger er det ikke lovpålagt å benytte regnskapsfører. Regnskaps- og bokføringsplikten innebærer imidlertid svært detaljerte regler og som innehaver av enkeltpersonforetaket er du personlig ansvarlig for å sørge for at disse reglene blir fulgt. Brudd på bokføringsloven kan straffes med bøter eller fengsel. Det er veldig tidkrevende å sette seg inn i alle reglene og sørge for at alt blir riktig dersom du ikke har faglig bakgrunn og interesse for dette. Vi 10
anbefaler derfor ofte at du setter bort regnskapet. Velger du å sette bort regnskapet er det likevel nyttig å ha kjennskap til grunnleggende regnskapsføring. Dette gjør deg bedre i stand til å følge med på den økonomiske situasjonen i foretaket, og for å kunne ta forretningsmessig gode valg. Du må organisere et skille mellom virksomhetens økonomi og din private økonomi, dokumentere salg og endringer, ha oversikt over bilag og eventuelt fakturere. For å sette deg inn i regnskapsføring og kontorarbeid anbefaler vi at du leser brosjyrene Kontorarbeid og regnskapsføring tips og råd utgitt av Skatteetaten og "Tips og råd for god økonomistyring" utgitt av Næringsetaten. Kontantsalg må registeres på et kasseapparat eller et likeverdig system. Dette er påkrevd så fremt du ikke driver ambulerende eller sporadisk salg som ikke overstiger tre ganger folketrygdens grunnbeløp. Disse kan i stedet dokumentere kontantsalget fortløpende i innbundet bok der sidene er forhåndsnummererte, eller ved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag. Bokføringsloven krever at du har orden på bilagene dine. Alle bilag må oppbevares i minst 10 år og kan når som helst kreves fremlagt for kontroll. Hvis du scanner bilagene dine må du likevel ta vare på papirorginalene i minimum tre år. Du er selv ansvarlig for sikker oppbevaring av bilagene. Krav til bilag: Dato for utsendelse. Partene (selger og kjøper). Ytelsens art og mengde (produkt/tjeneste). Tidspunkt og sted for levering. Betalingsform og forfallsdato. Transaksjonskostnader (mva., toll etc.). Organisasjonsnummer. Foto: Anne-Stine Husevåg 11
Skatt Organisasjonsformene beskattes etter ulike skattemodeller. Enkeltpersonforetak beskattes etter Foretaksmodellen. Skattemodellene er ment å skulle slå noenlunde likt ut uavhengig av hvilken organisasjonsform du velger, men noe utslag vil det gi. I et enkeltpersonforetak kan du ikke velge å la penger stå i foretaket fra en periode til en annen. Det vil si at hele overskuddet hvert år danner grunnlaget for næringsinntekten og må beskattes. Overskuddet beregnes på samme måte i alle foretak, basert på regnskapsloven. Et regnskapsmessig overskudd er svært sjeldent det samme som inntekter utgifter og det er viktig å kunne litt om regnskap før man begir seg ut på å beregne dette. Foto: Jakob Richter Foretaksmodellen I foretaksmodellen beskattes det regnskapsmessige overskudd med 28 %. Overskuddet (næringsinntekten) minus eventuelle skjermings- og lønnsfradag danner grunnlaget for den beregnede personinntekten. Den beregnede personinntekten skattelegges med trygdeavgift på 11 % og eventuell toppskatt på 9 %. Skjermingsgrunnlaget er i utgangspunktet eiendeler som har virket i virksomheten. Skjermingsfradrag (Risikofri avkastning fra virksomheten) beregnes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med en skjermingsrente. Skjermingsrenten settes til 3 måneders statskasseveksler. Skjermingsrente for inntektsåret 2007 er 4,6 %. Lønnsfradraget er på 15 % av totale lønnsutgifter, inkludert arbeidsgiveravgift. 12
Et eksempel Terje Translatør har to ansatte og driver et translatørbyrå som er registrert som et enkeltpersonsforetak. Han har investert i utstyr for kr. 100 000. I 2006 fakturerer han klienter for kr. 1 235 000, og har driftskostnader på totalt kr. 635 000 som inkluderer lønn og arbeidsgiveravgift på kr. 420 400 til to ansatte. Dette gir ham en næringsinntekt på kr. 600 000, som beskattes med 28 % skatt, i tillegg til at han må betale 11% (2008) trygdeavgift og 9 % toppskatt av beregnet personinntekt over kr. 420 000. Dette gir følgende skatteutregning: Beregning av personinntekt + + = Overskudd (næringsinntekt) Skjermingsfradrag (kr. 100 000 x 4,6 %) Lønnsfradrag (kr. 420 400 x 15 %) Beregnet personinntekt 600 000 4 600 63 060 532 340 Beregning av skatt og trygdeavgift + + = Skatt på næringsinntekt (600 000 x 28 %) Trygdeavgift (532 340 x 11 %) Toppskatt ((532 340 420 000) x 9 %) Total skatt 168 000 58 557 10 111 236 668 Total skatt i dette eksempelet blir ca 39,5 % av næringsinntekten. Beregningen gjøres slik: (Total skatt / Overskudd) x 100 % = (Kr. 236 668 / Kr. 600 000) x 100 % = 39,5 %. Beregning og innbetaling Når du starter foretaket skal du samtidig fylle ut skjemaet RF-1102 og sende dette til ligningsmyndighetene. Her gir du myndighetene en prognose over hva du kommer til å tjene. Prognosen kommer du fram til gjennom å trekke forventede utgifter fra forventede inntekter, og på bakgrunn av budsjett. På bakgrunn av denne prognosen sender kemneren ut innbetalingsblanketter for betaling av forskuddsskatten med betalingsfrist (15. mars, 15. mai, 15. september og 15.november). Innen den 8. i betalingsmåneden skal utfylt "Terminoppgave for forskuddstrekk" sendes kemneren/kommunekassereren. Næringsdrivende i enkeltpersonsforetak skattelegges på denne måten parallelt med foretakets inntjening. Vær realistisk Det er viktig å være realistisk. Dersom du oppgir et for høyt beløp kan du få problemer med å betale den fortløpende skatten din, mens et veldig lavt beløp kan føre til at du setter av for lite penger og får problemer i ettertid. Det beløpet du oppgir kan dessuten få betydning for en eventuell skjønnsmessig beregning av sykepenger. Du kan imidlertid sende inn RF-1102 og justere prognosen så mange ganger du vil. En nyttig tommelfingerregel er å sette av 40-50% av overskuddet til skatt. 13
Dine personlige rettigheter Selvstendig næringsdrivende har andre og generelt dårligere rettigheter i trygdesystemet enn arbeidstakere. Det er imidlertid mulig for selvstendig næringsdrivende å tegne tilleggsforsikringer i Folketrygden eller i private forsikringsselskap. Selv om du kan ha ansatte, er det ikke mulig å ansette seg selv og ta ut lønnsinntekt i et enkeltpersonforetak. Sykepenger Mens lønnstakere får 100 prosent sykepenger fra første sykedag, har du som næringsdrivende kun rett på 65 prosent av beregnet personinntekt fra 17. dag. Du regnes som syk tidligst fra det tidspunktet du har gitt melding til Arbeids- og velferdsetaten, eller du har oppsøkt lege. Unntak kan imidlertid gjøres på visse vilkår. Tiden fram til du får sykepenger betegnes som ventetid. Dersom du blir syk innen 16 dager etter at du har fått sykepenger fra Folketrygden regnes ikke ny ventetid. Sykepengene beregnes vanligvis ut fra gjennomsnittet av pensjonspoengtallene for de siste tre årene og er begrenset oppad til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). En skjønnsmessig vurdering kan imidlertid legges til grunn dersom din situasjon er varig endret, og den nye situasjonen avviker mer enn 25 prosent fra den inntekten en kommer fram til ved vanlig beregning. Dersom du har inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, blir sykepengene beregnet på grunnlag av den samlede årlige inntekten etter egne regler. Som næringsdrivende kan du tegne sykeforsikring hos NAV. Forsikringen beregnes i prosent av sykepengegrunnlaget, og du kan velge mellom: 65 prosent sykepenger fra første sykedag (1,7 prosent av grunnlaget). 100 prosent sykepenger fra 17. sykedag (2,9 prosent av grunnlaget). 100 prosent sykepenger fra første sykedag. (10,8 prosent av grunnlaget). Dagpenger Næringsvirksomhet gir ikke rett til dagpenger i ettertid. Du kan imidlertid få dagpenger under etablering av virksomheten dersom du på forhånd kvalifiserer til å få dagpenger. Du er da avhengig av en næringsfaglig vurdering hos en privat institusjon som samarbeider med NAV. Ta kontakt med NAV for mer informasjon. Yrkesskade Som selvstendig næringsdrivende faller du utenfor Folketrygdens bestemmelse om særfordeler ved yrkesskade. Du bør derfor tegne frivillig yrkesskadetrygd i Folketrygden. Den årlige premien er 0,4 prosent av antatt arbeidsinntekt. I tillegg bør du kjøpe privat yrkesskadeforsikring. Premien beregnes ut fra hva slags yrke det gjelder. 14
Foto: Dean Johnson Svangerskap, fødsel og omsorg for barn Svangerskapspenger utbetales dersom arbeidet kan være til skade for fosteret. Næringsdrivende har begrenset rett til svangerskapspenger. Reglene er som for sykepenger. Foreldrepenger er det vi før kalte fødselspenger, og skal sikre inntekt i forbindelse med fødsel. Næringsdrivende har fra 01.07.08 samme rettigheter som lønnstagere. Foreldrepenger kan gis til både mor og far. Foreldrene kan få foreldrepenger hvis de har vært yrkesaktive, med pensjonsgivende inntekt, i minst seks av de ti siste månedene før deres stønadsperiode tar til. Den av foreldrene som skal ha utbetalt foreldrepengene må ha omsorgen for barnet og ikke være i arbeid. Inntekten på årsbasis må være minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). En kan få foreldrepenger i til sammen 44 uker med full utbetaling eller 54 uker med 80 prosent av full utbetaling. Valget av dekningsgrad gjelder for hele perioden og foreldrene må velge samme dekningsgrad. Omsorgspenger gjelder ved barn eller barnepassers sykdom. Næringsdrivende har ikke krav på omsorgspenger. Private forsikringer Du bør vurdere din situasjon og bestemme om du trenger å tegne private forsikringer knyttet til personlige rettigheter i forbindelse med uførhet, pensjon og ulykke. Andre forsikringer kan være forsikring mot brann, innbrudd, vannskade, "nøkkelpersonforsikring", forsikring mot driftsavbrudd eller ansvarsforsikringer knyttet til bedriften eller produkter. Kontakt forsikringsselskaper for mer informasjon. Medlemskap i forbund eller bransjeforeninger kan gi billigere forsikringer. 15
Aktuelle avtaler og dokumenter Det finnes ingen lovpålagte avtaler og dokumenter en må sende inn for å starte et enkeltpersonforetak. I driften kan du likevel bli nødt til å inngå avtaler om leie av næringslokaler, ansettelser, leveranser og lignende. Vi anbefaler at du setter deg godt inn i de juridiske sidene ved enhver avtale. Les gjerne vår brosjyrer Tips og råd for leie av næringslokaler. Skal du være arbeidsgiver? Det å være arbeidsgiver innebærer et stort ansvar og en rekke plikter. De samme reglene gjelder uansett organisasjonsform, men vi minner om at du ikke kan ansette deg selv i et enkeltpersonforetak Registrering Du må registrere både virksomheten og den ansatte i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registret). Registret forvaltes av NAV, men brukes av mange offentlige etater slik at arbeidsgiver slipper å bli kontaktet direkte av hver enkelt etat. Registrering som arbeidsgiver kan skje i forbindelse med registrering av foretaket i Brønnøysundregistrene, ved å krysse av i rubrikken Ja under punkt 3.3 i skjemaet Forenklet registermelding Del 1 Blankett for enkeltpersonforetak. Eller du kan melde forholdet, både arbeidsgiver og -taker, direkte til NAV Aa-registret ved hjelp av Aa-melding via altinn.no. Du får da et bedriftsnummer i tillegg til organisasjonsnummeret. Foto: Torunn Hjorthol Hver ansatt må registreres i arbeidstakerregistret dersom arbeidsforholdet vil vare mer enn sju dager og innebære mer enn fire timers gjennomsnittlig arbeidstid per uke. Plikter og pålegg Alle arbeidsgivere plikter videre å tegne yrkesskadeerstatning i et privat forsikringsselskap. Forsikringen skal dekke yrkesskade og yrkessykdom, og gi full erstatning uavhengig av skyld. Premien vil variere avhengig av om hvordan forsikringsselskapet vurderer risikoen. Du må betale arbeidsgiveravgift for alle ansatte. Satsen for Østlandet er nå på 14,1 %. De fleste arbeidsgivere må dessuten ha tjenestepensjonsordning (OTP) for sine ansatte. 16
I privat sektor kan du i utgangspunktet ansette hvem du vil. Du må imidlertid overholde Arbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til diskriminering. Hovedregelen er at arbeidstakere skal ansettes i faste stillinger, men alle du ansetter har krav på en skriftlig ansettelsesavtale. På Arbeidstilsynets nettsider kan du laste ned en mal for arbeidsavtale og denne må utarbeides senest en måned etter ansettelse. Arbeidsmiljøloven inneholder videre bestemmelser om lønn og arbeidstid, mens Ferieloven regulerer arbeidstakernes rett til ferie. Som arbeidsgiver har du dessuten ansvar for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. I samarbeid med de ansatte må du lage en skriftlig HMS-plan for hvordan organisasjonen vil fremme dette arbeidet. Siden 2006 har arbeidsmiljøloven dessuten pålagt arbeidsgivere HMS-opplæring. Bransjeforeninger og forbund tilbyr gjerne rimelige kurs. Som eneste ansatt i eget AS er du imidlertid unntatt kravet om kurs. Mer om dette og andre forhold knyttet til arbeidsgiveransvar, kan du lese om i brosjyren Tips og råd for deg som blir arbeidsgiver, og i Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter 1-3. Foto: Torunn Hjorthol Merverdiavgift Merverdiavgift (mva) er en statlig avgift på omsetning av varer og tjenester. Den som omsetter, tar ut eller importerer, avgiftspliktige varer og tjenester, må legge avgift på verdien av varen eller tjenesten. Det er først når omsetningen når 50 000,- i løpet av en 12 måneders periode at avgiftsplikten utløses og du må melde virksomheten din inn i Merverdiavgiftsmanntallet. Benytt Samordnet registermelding del 2. Kundene dine må altså betale mva fra første omsatte vare eller tjeneste som gjør at din omsetning overskrider grensen på 50 000,-. 17
Registrerte næringsdrivende kan trekke inngående mva fra den utgående i avgiftsoppgjøret med staten. Utgående mva er den avgiften som skal beregnes og kreves opp når du selger varer og tjenester. Inngående mva er den mva som påløper når du kjøper en vare eller tjeneste. Det beløpet som skal betales inn til myndighetene er differansen mellom utgående og inngående mva. Det er dette som er merverdien. Mva betales via den såkalte omsetningsoppgaven, og i seks terminer. Registrerte næringsdrivende med omsetning under 1 million, avgift ikke medregnet, kan imidlertid søke skatteetaten om å få levere årsterminoppgave (omfatter kalenderåret). Omsetning forstås som levering av varer og tjenester mot vederlag. Ser omsetningen din ut til å overstige grensen, må du straks melde i fra. Omsetningsoppgaven kan leveres elektronisk. Du får brukernavn og passord ved å fylle ut «Samordnet registermelding del 2b». I utgangspunktet er alle varer og tjenester avgiftspliktige, men det finnes unntak. Videre finnes det ulike satser for forskjellige grupper av varer og tjenester. En og samme virksomhet kan omsette varer og tjenester innen ulike satser, samt varer og tjenester som er unntatt og fritatt. Normalsats er i dag på 25 %. Mer om mva leser du i Skatteetatens veiledningshefte for næringsdrivende angående merverdiavgift, eller på Skatteetatens nettsider. Foto: Anne-Stine Husevåg 18
Huskeliste ved oppstart Vi har samlet noen punkter for hva du må og hva du bør gjøre i forbindelse med oppstart av et enkeltpersonforetak. Listen er ikke uttømmende, men kan være en grei start for alle som ikke har drevet enkeltpersonforetak før. Etableringen Informere ditt lokale skattekontor om at du har startet næringsvirksomhet ved å sende inn skjemaet RF-1102. Oppgi forventet overskudd (evnt. underskudd) for virskomheten og forventet personinntekt fra næringen. Du vil da få tilsendt innbetalingsblanketter for innbetaling av forskuddsskatt. Kontakte Skatt Øst for å få kartlagt om virksomheten er merverdiavgiftspliktig og hvilke plikter dette medfører. Sjekke at foretaksnavnet du ønsker å registrere er lovlig og tilgjengelig og registrere foretaket i Brønnøysund. Dersom du skal ha ansatte Registrere ansatte i Arbeidstakerregisteret. Registrere foretaket i Arbeidsgiverregisteret. Registrere foretaket hos Arbeidstilsynet. Tegne yrkesskadeforsikring for de ansatte i et privat forsikringsselskap. Lage ansettelsesavtaler. Opprette egen konto for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Gå på HMS-kurs (helse, miljø og sikkerhet) og lage HMS-plan for bedriften. Andre nyttige tips Formulere forretningsidé (1-3 setninger) og lage en forretningsplan og markedsplan. Vurdere om foretaket skal ha egen regnskapsfører eller ikke. Tegne forsikringer for foretaket. Kontakte Patentstyrets infosenter for mer informasjon om hvordan du best kan beskytte dine immatrielle verdier. Avtale samarbeidsform med regnskapsfører, bank, speditør og andre viktige partnere. Vurdere leieavtale for lokaler med tanke på varighet, mulighet for fornyelse, endringer, oppsigelse, begrensninger, mulighet for fremleie, renhold, andel av felleskostnader m.m. Bestille telefon, bredbånd, telefaks etc. Registrere foretaket som ny abonnent på elektrisk kraft. Husk måleravlesning. Vurdére oppføring i telefonkatalogen, bransjekataloger på Internett etc. Bestille nødvendige trykksaker; brevark, visittkort m.m. Andre brosjyrer i samme serie Tips og råd for Markedsføring av egen bedrift Tips og råd for leie av næringslokaler Tips og råd til deg som blir arbeidsgiver Tips og råd for god økonomistyring Tips og råd til praktisk styrearbeid Tips og råd for etablering av ANS/DA Tips og råd for etablering av AS Tips og råd for deg som skal importere varer til Norge Disse brosjyrene finner du på www.naringsetaten.oslo.kommune.no/servicekontoret_for_naringslivet_etablering/vare_brosjyrer/. 19
Kontaktinformasjon Næringsetaten, Servicekontoret for næringslivet Postadresse: Tollbugt. 27, 0157 Oslo Telefonnummer: 23 46 01 11 (Servicelinje) Telefonnummer: 02 180 (Oslo kommunes felles sentralbord) Hjemmeside: www.naringsetaten.oslo.kommune.no E-postadresse: servicekontoret@nae.oslo.kommune.no Andre nyttige kontaktpunkter og internettressurser Brønnøysundregistrene Hjemmeside: www.brreg.no Skatteetaten Hjemmeside: www.skatteetaten.no Oslo kemnerkontor Hjemmeside: www.kemnerkontoret.oslo.kommune.no Arbeidstilsynet Hjemmeside: www.arbeidstilsynet.no NAV Hjemmeside: www.nav.no Aa-registret Hjemmeside: www.nav.no 20