Kompetanse og kvalitet

Like dokumenter
NSFs modell for fremtidens videreutdanninger på mastergradsnivå. Kari E. Bugge Fagsjef

Gjennomgang og utvikling av videremasterutdanningene. sykepleie

Masterutdanning i avansert klinisk allmennsjukepleie. Helsedirektoratets arbeid. Høyringskonferanse 21. mai 2019

Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

Videreutdanning i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng, Heltid Mastergrad 1. studieår, 60 studiepoeng, Heltid

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Høringsbrev Vår ref.: 19/1516

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Respons på Høring RETHOS fase1

Studieplan 2015/2016

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret

Avdeling for helsefag. Søknadsfrist

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Fra: QuestBack Sendt: 19. juni Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret

Studieplan 2018/2019

Spesialistgodkjenning for bioingeniører

Psykisk helsearbeid - deltid

Studieplan 2009/2010

Bachelor i sykepleie

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Master i klinisk helsevitenskap

Er de kliniske mastergradene praksisnære nok? 31. oktober 2011 Anners Lerdal Seniorforsker Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo Universitetssykehus

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for ortopediingeniørutdanningen Innledning Formål

Høringssvar: VS: 18/643 Høring Forslag til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger

Fagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse. studiepoeng over 2 år. Gratis utdanning.

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE 2017H Studieplan godkjent av dekan februar Revidert

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Studieplan 2016/2017

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Utvikling av helsesøsterstillinger og helsesøsterutdanningen

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Anestesisykepleie - videreutdanning

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE

Merverdi av master i sykepleie

Utdanningskonferanse NSH

B60SPESMÅ - Spedbarns og småbarns psykiske helse. VPR - Pediatri. V15MAMMO - Mammografi

Studieplan for master i psykisk helse

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Studieplan. Videreutdanning i Akuttsykepleie. Kull 2012 Studieåret

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kirurgisk felt og kommunehelsetjeneste

Frokostmøte Kommunikasjon. Veiledning i flerkulturelt helsearbeid

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT

Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus og bydeler SU Ahus og kommuner

Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp?

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

MODULPLAN. Modul 9: Fagutvikling i sykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning. Kull 2006.

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

Systematisk klinisk undersøkelse av eldre

VEILEDER OM OPPFØLGING AV PERSONER MED STORE OG SAMMENSATTE BEHOV. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Norsk Sykepleierforbund

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Avdeling for folkehelsefag. Dekan Sven Inge Sunde

Bachelor i sykepleie Vurderingsskjema for praksisstudier

NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030

Hvorfor masterutdanning i klinisk allmennsykepleie?

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

Agenda. Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer Aarhus universitet. Internasjonalt perspektiv AGS på UiO

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Visjon: Utvikling gjennom kunnskap

Sykepleie - bachelorstudium

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Studieplan 2009/2010

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet

Helsefag og IKT to sider av samme sak! Kristin Bang, direktør helsefag

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse

Profesjonsretta pedagogikk master

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Helsevitenskap - Masterstudium

Transkript:

Kompetanse og kvalitet Kompetanse for bedriftssykepleiere. Er modulbaserte mastergrader en vei å gå? 8/9-17 Kari E. Bugge Fagsjef NSF

Forslag til modell videre-masterutdanninger i sykepleie

internasjonalt Tidligere utdanninger Forankret Dagens utdanninger Nåtidige og framtidige behov

Førende prinsipper for modellen Nødvendig og tilstrekkelig spesialistkompetanse til hele landet Utdanninger tilpasset tjenestenes behov (nå og i framtiden) Mulig å utdanne i hele landet (elæringsmoduler, teorimoduler) Gi klinisk kompetanse Standardisering og tydelighet Likhet i utdanningstilbudene, kliniske studier, forskning og faglitteratur, vurderingsformer og sluttkompetanse Tydelig innhold og kompetanse, pasienter og arbeidsgivere Lagt til rette for sammenheng mellom utdanningssystemet og spesialistgodkjenning (eks. Nasjonale eksamener og grunnlag for resertifisering) Sikre kompetanseutvikling, innovasjon og tjenesteutvikling Masternivå med mulighet til phd påbygning Nødvendig kunnskapsutvikling, innovasjon og nytenkning i sykepleie Utdanne egne undervisere og ledere

Kliniske helhetlige Kliniske modulbasert Strategisk kunnskapsutvikling MODELL FOR; VIDERE/MASTERUTDANNINGER I SYKEPLEIE ABIOK Primærhelse (AKS) Forebyggende helsearbeid (Helsesøster) Jordmor * Akuttsykepleie (inklusiv Legevakt) * Jordmor forblir egen tittel (har autorisasjon) Moduler innen; *Psykisk helse og rus * Kardiologi * Geriatri * Diabetes * Slag * Rehabilitering * Hygiene * Lunge * Palliasjon * Internasjonale moduler *+ andre moduler *Tverrfaglige utdanninger med 30 studiepoeng sykepleie Valg mellom 4 ulike områder; Forskning, innovasjon og tjenesteutvikling Utdanning, veiledning og helsepedagogikk Ledelse, kvalitetsforbedring og virksomhetsutvikling E-helse

Helhetlige mastergrader i klinisk sykepleie Felleskompetanse; (30 studiepoeng) 1. Sykepleiens idegrunnlag (elæring) 2. Forskningsmetode, statistikk og vitenskapsteori(elæring, eller samlinger) 3. Pasient og brukermedvirkning, samhandlings- og koordineringskompetanse i helsetjenesten (elæring eller praksisstudier) 4. Lovverk og politiske føringer (elæring) 5. Teamledelse (praktiske studier) 6. Fagutviklingsmetodikk (elæring) Spesialistkompetanse (60 studiepoeng) 1. Naturvitenskapelige emner tilpasset spesialistområdet (inklusiv farmakologi og sykdomslære) 2. Sykepleieintervensjoner og metoder (inklusiv vurderingskompetanse) tilpasset spesialistområdet 3. Veiledende sykepleieplaner (beslutningsstøtte) og dokumentasjon innen spesialistområdet 4. Etiske dilemmaer tilpasset spesialistområdet Kliniske studier (krav til perioder; studiepoeng/læringsutbytte) veiledede m/refleksjonsarbeid 1. Simuleringstrening 2. Sentrale sammensatte pasient, klient og pårørende situasjoner Masteroppgave med spesialistfordypning (30 studiepoeng)

Modulbaserte mastergrader i klinisk sykepleie Felleskompetanse; (30 studiepoeng) 1. Sykepleiens idegrunnlag (elæring) 2. Forskningsmetode, statistikk og vitenskapsteori(elæring eller samlinger) 3. Pasient og brukermedvirkning, samhandlings- og koordineringskompetanse i helsetjenesten (elæring eller kliniske studier) 4. Lovverk og politiske føringer (elæring) 5. Teamledelse (praktiske studier) 6. Fagutviklingsmetodikk (elæring) Fagspesifikke moduler 60 studiepoeng( 1 av 30 studiepoeng + flere mindre) eks; Geriatri, diabetes, kardiologi, hygiene mm 1. Naturvitenskapelige emner tilpasset modulene (inklusiv farmakologi og sykdomslære) 2. Sykepleieintervensjoner og metoder (inklusiv vurderingskompetanse) tilpasset modulene 3. Veiledende sykepleieplaner (beslutningsstøtte) og dokumentasjon innen modulene 4. Etiske dilemmaer tilpasset modulområdene Kliniske studier (krav til perioder; studiepoeng og læringsutbytte) veiledede m/refleksjonsarbeid 1. Simuleringstrening 2. Sentrale sammensatte pasient, klient og pårørende situasjoner innen modulområdene Masteroppgave med fordypning i største modulområdene (30 studiepoeng)

Mastergrader i strategisk kunnskapsutvikling Felleskompetanse; (30 studiepoeng) 1. Sykepleiens idegrunnlag (elæring) 2. Vitenskapsteori, forskningsmetode og statistikk (elæring eller samlinger) 3. Pasient og brukermedvirkning, samhandlings- og koordineringskompetanse i helsetjenesten (elæring) 4. Lovverk og politiske føringer (elæring) 5. Teamledelse (praktisk) 6. Fagutviklingsmetodikk (elæring) Faglig fordypning (30 studiepoeng, bestående av enten 1-2-3-4 1. Forskning, innovasjon og tjenesteutvikling 2. Utdanning, veiledning og helsepedagogikk 3. Ledelse, kvalitetsforbedring og virksomhetsutvikling 4. E-helse Inneholder prosjektarbeid/prosjektbeskrivelse, simulering, hospitering, samt veiledede praksisperioder m/refleksjonsarbeid innen veiledning, undervisning og ledelse. Internasjonalisering. Masteroppgave med fordypning i 1-2-3-4 (60 studiepoeng avhengig av fordypning)